E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep
0033 OSLO
Vår dato: 24.03.2022
Vår ref.: 201908956-732 Oppgis ved henvendelse Deres ref.:
Oversendelse av klager på ny 420 kV kraftledning Hamang–Bærum- Smestad
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt 360 klager på
konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonstillatelsen til ny 420 kV kraftledning mellom Hamang, Bærum og Smestad transformatorstasjoner i Bærum og Oslo kommuner.
NVE har mottatt noen fellesklager der flere boenheter/klagere stiller bak en klage, slik at antall klagere er høyere enn antall innsendte klager.
NVE kan ikke se at det er kommet frem vesentlige forhold i klagene som gjør at vi vil omgjøre eller oppheve vedtakene. Saken sendes herved til Olje- og
energidepartementet (OED) for endelig behandling, jf. forvaltningsloven § 33.
1. Bakgrunn
NVE ga den 30.08.2021 Statnett tillatelse til å bygge en ny 420 kV kraftledning mellom Hamang, Bærum og Smestad transformatorstasjoner i Bærum og Oslo kommuner. Vi ga konsesjon til at ledningen skal bygges som luftledning som skal erstatte dagens 300 kV luftledning, i samme trasé. Vi vil i dette brevet kort gjengi hovedtrekk fra søknaden og NVEs vurderinger, men viser til notatet «Bakgrunn for vedtak» med vedlegg B
(Sammenfatning av høringsuttalelser) av 30.08.2021, NVE-ref. 201908956-287, for mer informasjon om tiltaket, beskrivelse av saksbehandlingsprosessen og NVEs totalvurdering av saken.
Søknaden
Statnett sendte i august 2019 søknad om oppgradering av den eksisterende 300 kV- kraftledningen Hamang–Bærum–Smestad. Dagens luftledning, som er fra 1952, nærmer seg sin tekniske levetid. I tillegg øker strømforbruket i Stor-Oslo, og for å sikre
forsyningssikkerheten til Bærum og Oslo er det nødvendig å øke kapasiteten i nettet og bygge en ny kraftledning. En ny ledning mellom Hamang og Bærum bør være på plass innen 2025 for at Bærum ikke skal risikere å miste strømmen hvis det inntreffer en feil i nettet i en periode med høyt forbruk.
2
Statnett søkte om to alternativer:
1) En ny 420 kV luftledning i samme trasé som dagens luftledning.
2) En 420 kV kabel i grøft fra Hamang til Hagabråten, og kabel i tunnel fra Hagabråten til Smestad.
Statnett skrev i søknaden at både luftledning og kabel dekker behovet for kapasitet slik at forsyningssikkerheten opprettholdes, og de er begge teknisk mulig å bygge. Statnett prioriterte luftledning før kabel, og begrunnet dette med kostnader og Stortingets
retningslinjer som sier at kraftledninger med dette spenningsnivået i hovedsak skal bygges som luftledning. Kostnadsforskjellen er av Statnett estimert til å være 900 millioner kroner, der luftledning er anslått å koste 240–320 millioner kroner og kabel 1000–1250 millioner kroner. I tillegg vil det ved valg av kabel på hele strekningen bli behov for å fremskynde investeringer i Bærum transformatorstasjon.
Statnett skrev i søknaden at de valgte å søke konsesjon på begge alternativene for å gjøre det mulig for interessenter å bidra til å finansiere kabling på hele eller deler av strekningen innenfor de rammer som følger av Stortingets retningslinjer i Nettmeldingen. De viste til at retningslinjene for bruk av kabel i transmisjonsnettet tilsier at det må dokumenteres betydelig betalingsvillighet og nytte for å forsvare kabling, og de la til grunn at videre konsesjonsbehandling og dialog med interessenter og myndigheter vil avdekke om det er grunnlag for å kable hele eller deler av strekningen. Det var ingen som uttrykte
betalingsvillighet for kabelalternativet gjennom konsesjonsbehandlingen.
NVEs vurderinger
NVEs konklusjon i vårt vedtak var at en ny luftledning som erstatter den eksisterende 300 kV luftledningen i samme trasé har akseptable konsekvenser. Ettersom luftledningen bygges i en allerede opparbeidet trasé, vil ikke tiltaket gi noen endrede arealinngrep sammenliknet med i dag, og vi har vurdert at tiltaket har akseptable konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, vannmiljø og jordbruk. NVE har gitt tillatelse til nye master som er i snitt 38 meter høye. Eksisterende master i snitt er 21 meter høye. NVE har vurdert at dette vil gjøre ledningen mer synlig enn dagens ledning, spesielt på avstand. I tillegg vil en ny ledning med høyere spenning gi marginalt høyere støynivå. Mange boliger vil få
magnetfeltnivåer over utredningsnivået på 0,4 µT, men endret mastetype vil føre til at det blir færre enn med dagens ledning.
NVE vurderte også kabelalternativet i vårt vedtak. Kabel vil ha positive effekter for
nærmiljøet, men er beregnet til å koste 1180 MNOK, som er fire ganger mer enn kostnaden på 280 MNOK for luftledning. Kabelalternativet innebærer også et mer omfattende
anleggsarbeid.
Utbygging av Statnetts ledninger betales i fellesskap av alle strømkunder i hele landet. I denne saken vurderte NVE at kabel i bakken ikke er samfunnsmessig rasjonelt, ettersom luftledningsalternativet har svært mye lavere kostnader og akseptable virkninger
sammenliknet med dagens ledning. NVE la også vekt på Stortingets retningslinjer for behandling av kraftledninger i Norge. NVEs ansvar er å gi konsesjon til løsninger som er samfunnsmessig rasjonelle, gitt disse retningslinjene. NVEs vurdering var at det omsøkte
3
kabelalternativet ikke var innenfor disse retningslinjene eller forvaltningspraksis for når en kraftledning kan bygges som kabel i bakken.
2. Klager
NVE har mottatt 360 klager på vedtaket. Flere av klagene er fra sameier, borettslag e.l. som representerer flere, og mange av klagene er underskrevet av flere personer. Den største fellesklagen er sendt inn fra Eirik Andreassen. Klagen er utarbeidet av medlemmer av velforeninger og sameier i Oslo og Bærum, og den er underskrevet av 25 velforeninger og 379 personer.
NVE mener det fremstår som at alle klagerne har en geografisk eller tematisk tilknytning til vedtakene, og mange av klagene har like eller tilsvarende klagegrunner. NVE har derfor tatt alle klagene til klagebehandling uten en nærmere og inngående vurdering av rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28. NVE har forberedt klagene i tråd med
forvaltningsloven § 33.
Vi har heller ikke gjort en vurdering av om klagerne er grunneiere, og dermed berørt av ekspropriasjonsvedtaket, men lagt til grunn at alle berørte grunneiere/rettighetshavere som har klaget på anleggskonsesjonen også har klaget på ekspropriasjonsvedtaket.
Sammenfatning av klager
Alle klagene fra privatpersoner, sameier, bedrifter mm. er sammenfattet i et eget dokument, vedlagt dette brevet. Klagene fra Oslo kommune (inkl. bydelene), Bærum kommune og fellesklagen fra Eirik Andreassen er vedlagt dette brevet i sin helhet.
Svært mange av klagene har sammenfallende klagegrunner. Vi vil derfor vurdere klagegrunnene tematisk i kapittel 4 under.
3. Statnetts kommentarer til innkomne klager
Klagene er i henhold til forvaltningsloven § 33 sendt Statnett til uttalelse. Statnett kommenterte klagene i brev av 21.12.2021, NVE-ref. 201908956-728. Kommentarene sammenfattes ikke her, men gjengis i vurderingene under der det er relevant.
Kommentarene er også er tilgjengelige på sakens nettside http://www.nve.no/5158/A.
4. NVEs vurdering av innkomne klager
NVEs myndighet i klagesaken følger av forvaltningslovens § 33. NVE kan oppheve eller endre vedtaket dersom NVE finner klagene begrunnet, alternativt oversende klagene til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Etter forvaltningsloven § 33 andre ledd skal NVE avvise en klage dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger.
NVE har mottatt 360 klager på vedtaket, og har tatt alle klagene inn til klagebehandling.
NVE har følgelig forberedt disse klagene i tråd med forvaltningsloven § 33.
NVE konstaterer at alle klagerne er uenige med vår skjønnsutøvelse, og de mener at
fremlagte vurderingene tilsier at det burde vært gitt konsesjon til kabel. Klagerne er uenige i vår konklusjon om at luftledning har akseptable konsekvenser, og mener NVE
4
utelukkende har lagt vekt på økonomi i vårt vedtak. Mange mener at NVE ikke har tatt hensyn til innspillene i høringsrunden.
Mange av klagene tar opp nye argumenter innenfor de samme temaene som er vurdert av NVE i konsesjonsbehandlingen, og de mener at NVE har vurdert temaene feil. Flere mener at utredningene av tiltaket ikke er gode nok, eller at NVE ikke i tilstrekkelig grad har vurdert ulike forhold.
Enkelte mener at NVEs vedtak bærer preg av ulike former for saksbehandlingsfeil, og som må føre til en omgjøring av vedtaket i favør kabel.
Vi vil i dette brevet kun kommenterer forhold som klagerne anfører som ikke tidligere er vurdert, eller forhold som vi mener det er hensiktsmessig å utdype. Det betyr at mange av klagegrunnene ikke vil bli kommentert her, da vi mener at dette allerede er vurdert i notatet «Bakgrunn for vedtak» http://www.nve.no/5158/A.
Alternative traseer/løsninger
Mange har i klagene kommentert at NVE i konsesjonsbehandlingen i større grad burde sett på alternative traseer eller andre tekniske løsninger. Vi vil ikke gjengi alle her, men trekker frem noen av alternativene som er påpekt i flere av klagene. Det er blant annet foreslått kabel lagt i grøft langs Griniveien og tunnel fra Kinnarps (ved Lysakerelven) til Oslo, eller luftledning langs Griniveien til Grinidammen og kabel derifra. Andre foreslår delvis kabling, inkludert i Vallerveien og Kitty Killelands vei. Flere tar opp at kabel kan legges grunt i bakken med en liten tunnelboremaskin, og at det de siste årene har vært en teknologisk og kostnadsmessig utvikling som gjør dette alternativet mer aktuelt. Det foreslås også
alternative systemløsninger, som for eksempel en 132 kV-løsning.
Husebyåsen Vel foreslår i sin klage at den siste delen av ledningen kan legges i tunnel oppe på platået i utkanten av Husebyskogen på sørsiden av ventilasjonstårnet VAV bygger i forbindelse med det nye vannforsyningsanlegget. De foreslår også at muffehuset på Montebello kan plasseres øverst i skrenten på østsiden av Mærradalen, der hvor den eksisterende 132 kV-ledningen Ultvedt-Smestad (som skal rives) og ledningen Hamang- Bærum-Smetstad møtes. Dette innebærer i så fall at kabelen ut fra Smestad forlenges frem til Mærradalen. Statnett skriver i sine kommentarer til klagene at de ikke har gjort noen konkrete vurderinger av disse alternativene, men viser generelt til omtalen gitt i
konsesjonssøknaden for alternativer som ble vurdert.
NVE har vurdert flere kabelalternativer, og kommentert alternative teknologier i notatet
«Bakgrunn for vedtak». Vår konklusjon var at ingen av de foreslåtte alternativene fremstod som et bedre alternativ enn det omsøkte kabelalternativet, og vi så derfor ikke behov for å utrede disse nærmere. Vi konstaterer at flere av klagerne er uenige i dette. Forslagene fra Husebyåsen Vel om tunnel i utkanten av Husebyskogen eller en eventuell flytting av muffehuset til Mærradalen er ikke vurdert i vårt vedtak. NVE legger likevel til grunn at dersom det ikke foreligger ekstern betalingsvillighet for denne løsningen, så fremstår det ikke som et totalt sett mer fornuftig alternativ enn luftledning eller kabel på hele
strekningen.
5
NVE mener det ikke har kommet frem nye alternativer i klagene som fremstår som bedre teknisk- økonomisk eller miljømessig enn de omsøkte alternativene, med tanke på at det allerede er opparbeidet en kraftledningstrasé på strekningen i dag.
Helsevirkninger
Mange av klagerne mener helsevirkninger ikke er godt nok utredet, eller ikke tilstrekkelig vektlagt i NVEs vedtak. Flere klagere kommenterer magnetfelt, og helsevirkninger knyttet til dette. I tillegg mener flere at utredningene av forventet magnetfelt må gjøres særlig samvittighetsfullt og detaljert på grunn av den høye befolkningstettheten langs traseen.
Videre tilsier antall eksponerte barn at «føre-var»- prinsippet må komme til anvendelse. I fellesklagen fra Andreassen påpekes det at det må foretas detaljert utredning av
magnetfelt og oppdatert telling av boliger med over 0,4 μT ved ulik strømføring. Enkelte klagere mener Statnett feilaktig ikke har lagt økt strømføring til grunn for
magnetfeltberegningene. NVE har vurdert virkninger av magnetfelt i vårt «Bakgrunn for vedtak». Statnett har i søknad og tilleggsnotater lagt til grunn økt strømføring som vil tilsvare utfallsrommet for Statnetts forbruksprognose for maksimalt effektforbruk i 2070.
NVE mener Statnetts utredninger i konsesjonsprosessen har vært gode, og i tråd med DSAs gjeldende krav som stilles til netteiere. Det er også bekreftet i et brev fra DSA sendt Voll Vel og Husebyåsen Vel 26. november 2020.
Enkelte tar også opp at kraftledning kan påvirke psykisk helse, og livs- og bokvalitet. Flere mener at utredningene på dette feltet ikke er tilstrekkelig, og at folkehelsehensyn må gå først. Helsedirektoratet er ansvarlig myndighet for helsekonsekvensutredning.
Helsekonsekvensutredninger er et verktøy som kan synliggjøre hvordan beslutninger og tiltak i ulike sektorer kan påvirke befolkningens helse. Helsekonsekvenser skal utredes når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket vil ha vesentlige konsekvenser for befolkingens helse eller helsens fordeling i befolkningen. NVE har behandlet denne konsesjonssaken på tilsvarende måte som andre kraftledningssaker. Vi så ikke i konsesjonsbehandlingen at det var behov for ytterligere utredninger, og det er ikke kommet nye opplysninger som tilsier at vi skal be om det nå.
Visuelle virkninger
Mange skriver at NVE feiltolker og bagatelliserer virkningen av hvordan masten oppleves i dag, og hvordan den nye masten vil oppleves. De mener en dobling i mastehøyde og flere liner vil gi større visuelle virkninger enn hva NVE har lagt til grunn i notatet bakgrunn for vedtak. Flere klagere skriver også at NVE ikke godt nok har vurdert konsekvensene av den økte mastehøyden for de som bor et stykke unna ledningen.
Oslo kommune mener at beskrivelsen av visuelle virkninger er mangelfull, og at det burde vært gjort ytterligere utredninger. De mener spesielt at virkningene av muffehuset på Montebello er dårlig beskrevet. De viser også til at utredningene er feil, fordi det der er beskrevet en situasjon med 132 kV–ledningen Ultvedt–Smestad. Denne går i dag parallelt inn mot Smestad stasjon, men denne er gitt tillatelse til å rives. Statnett kommenterer at det er riktig at de har søkt om, og fått tillatelse til, å rive 132 kV Ultvedt–Smestad etter at konsekvensutredningen ble utredet. De er enige i at det vil endre vurderingen av
6
landskapsbildet på denne strekningen, men påpeker at dette ikke var informasjon som var kjent på tidspunktet for utredningene.
Vi er enig i at det i kabelalternativet vil være en større positiv landskapseffekt i området mellom Mærradalen og Smestad enn det var lagt til grunn i konsesjonssøknaden, fordi begge ledningene fjernes. Når vi fattet konsesjonsvedtaket for ny 420 kV kraftledning var imidlertid vedtaket om at 132 kV-ledningen skulle rives endelig. Dette la vi derfor til grunn i våre vurderinger. Virkningene av luftledningen vil da være tilsvarende som på resten av strekningen mellom Hamang og Mærradalen. Det endrer ikke vår konklusjon om
konsesjon til luftledning.
NVE konstaterer at mange av klagerne er uenige i vår skjønnsvurdering og konklusjoner innenfor fagtemaet visuelle virkninger. Vi kan ikke se at det har kommet frem nye forhold i klagene som gjør at vi vil endre vårt vedtak. Det er i bakgrunnsnotatets kapittel 5.3 vurdert synlighet av endret mastetype, både for nærmeste bebyggelse, og fjernvirkninger for bebyggelse. Det kommer frem i notatet at en ny mastetype vil øke synligheten fra ledningen, men vi har også påpekt at det går en luftledning der i dag. Hvordan den nye, eller dagens mast, vil oppleves er i stor grad subjektivt.
Friluftsliv
Eirik Andreassen skriver i sin klage at han finner det søkt at NVE mener at det å bevare luftstrekket vil ha positive effekt på friluftslivet. Vi viser til våre vurderinger av friluftsliv i kapitel 5.4 der vi har vurdert at luftledning ikke vil endre bruken eller opplevelsesverdien for friluftsinteresser vesentlig sammenliknet med i dag. Vi mener at ingen av alternativene utmerker seg som vesentlig bedre eller dårligere av hensyn til friluftsliv, og virkninger for friluftsliv fikk derfor ikke avgjørende betydning for valg av løsning. Vi kan ikke se at det i klagen har kommet momenter som endrer dette.
Naturmangfold
Bærum kommune skriver at det er nylig kartlagte funn av utvalgt naturtype kalklindeskog på Hagabråtan, og dette fordrer omprosjektering/tilpasning av detaljutforming av både luftledning og kabelalternativet. Kommunen skriver at anleggsarbeid knyttet til riving av eksisterende mastefundamenter og oppføring av nye fundamenter vil skade
kalklindeskogen dersom det gjøres innenfor arealet. NVE har i konsesjonen satt vilkår om at Statnett i miljø-, transport- og anleggsplanen skal beskrive hvordan anleggsarbeidene skal gjennomføres uten å komme i konflikt med kalklindskogsområder.
Flere tar opp i klagene at ledningen vil utgjøre en kollisjonsrisiko for fugl, og påvirke fugletrekk. Enkelte viser til NINA-rapporten «Kraftledninger og fugl», som sier at det i langt større grad bør benyttes jordkabler. NVE har vurdert konsekvenser for fugl i vårt vedtak.
Når det gjelder rapporten «Kraftledninger og fugl», så tar den for seg kraftledninger i distribusjonsnettet, det vil si på 22 kV og lavere. For dette spenningsnivået er det helt andre forutsetninger, og blant annet større risiko for elektrokusjon. Konklusjonene fra denne rapporten vil derfor ikke være overførbare til denne saken.
7
Samfunnsøkonomi Utredningsinstruksen
Enkelte av klagerne mener at vedtaket innebærer et brudd på forvaltningslovens krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. De skriver også at NVEs vedtak er i strid med regjeringens utredningsinstruks. Utredningsinstruksen formål er «å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak gjennom å
identifisere alternative tiltak
utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak
involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen
samordne berørte myndigheter
I henhold til utredningsinstruksens kapittel 2.1 skal en utredning besvare følgende spørsmål:
Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
Hvilke tiltak er relevante?
Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
I tillegg sier instruksens kapittel 2.2 at «Utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig. Denne vurderingen baseres på om tiltaket reiser viktige prinsipielle spørsmål, hvor vesentlige tiltakets virkninger forventes å bli og den tiden som står til rådighet.
Dersom tiltaket berører prinsipielle spørsmål, skal utredningen drøfte disse på en balansert, systematisk og helhetlig måte.
Når det skal utredes tiltak som man forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, herunder vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det gjennomføres en analyse i samsvar med gjeldende rundskriv for samfunnsøkonomiske analyser. I slike analyser skal det være et nullalternativ.»
NVE mener at utredningsinstruksen ikke kommer til anvendelse ved
konsesjonsbehandling etter energiloven § 3-1. Instruksens punkt 1-2 første ledd sier at:
«Instruksen gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer (vår utheving).» I utredningsinstruksens punkt 1-2 fjerde ledd er det angitt at «Instruksen gjelder ikke når det i lov eller forskrift, eller med hjemmel i lov eller forskrift, er fastsatt særskilte regler (vår understrekning). For konsesjonsbehandling etter energiloven § 3-1 stilles det betydelige krav til
beslutningsgrunnlaget for vedtaket. Selv om utredningsinstruksen ikke kommer direkte til anvendelse i konsesjonsbehandlingen, vil mange av de samme prinsippene gjelde for
8
saksbehandlingen i forbindelse med konsesjonssaker, som for saker hvor utredningsinstruksen direkte gjelder.
Uavhengig samfunnsøkonomisk analyse
Svært mange klagere, inkludert kommunene og fellesklagen fra Eirik Andreassen tar opp at de mener NVE feilaktig har vurdert den samfunnsøkonomiske nytten av
kabelalternativet, og at det burde vært gjort en helhetlig, uavhengig samfunnsøkonomisk analyse. Mange mener at en samfunnsøkonomisk analyse må gjøres av en uavhengig tredjepart. Oslo kommune ber om at den reelle markedsverdien av berørt areal kartlegges, og at disse verdiene legges til grunn for beslutningen. Kommunen mener verdien av
friarealer for natur, trivsel og folkehelse må tillegges større vekt.
Statnett skriver i kommentarene til høringsuttalelsene at deres analyse av
miljøvirkningene er et tillegg til den samfunnsøkonomiske analysen, med hensikt å belyse hvilken størrelsesorden de ikke-prissatte virkningene kan være. Verdiene må sees på som et anslag, og ikke absolutte verdier av å kable. Statnett skriver i kommentarene til klagene at de ikke utelukker at det kan være lønnsomt å kable, men påpeker at det er usikkerhet i både investeringskostnader og beregnede nytteverdier.
NVE har i vårt konsesjonsvedtak gjort en omfattende vurdering av både de prissatte og de ikke prissatte konsekvensene. Vi konstaterer at mange av klagerne ikke er enige i NVEs vurdering av hvordan man behandler de ikke-prissatte konsekvensene i konsesjonssaken og at det derfor bes om en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse. NVE har behandlet denne saken på samme måte som alle andre konsesjonssaker, og mener de
samfunnsøkonomiske vurderingene som er utført av Statnett og NVE, er i tråd med vanlig forvaltningspraksis i konsesjonssaker.
Prissetting av virkninger i konsesjonssaker
Mange av de virkningene NVE vurderer i konsesjonssaker er vanskelig prissette på en hensiktsmessig måte, for eksempel virkninger for natur og miljø, friluftsliv og
kulturminner. Som omtalt i Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser» kapittel 3:
«I en del sammenhenger vil det være vanskelig eller ikke ønskelig å verdsette nyttesiden i kroner, samtidig som ulike tiltak har ulike nyttevirkninger. En kan da beregne kostnadene ved tiltakene på vanlig måte, mens nyttevirkningene beskrives best mulig, men ikke i kroner eller på en felles skala. Dette kalles kostnadsvirkningsanalyser. Kostnadsvirkningsanalyser gir ikke grunnlag for å rangere tiltakene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men gir likevel verdifull informasjon for beslutningstakerne.»
En slik kostnadsvirkningsanalyse er normal praksis i konsesjonsbehandling, nettopp fordi det er vanskelig å prissette alle virkninger. Det har likevel i denne saken blitt gjort enkelte mer omfattende vurderinger enn hva som er vanlig i konsesjonsbehandling. Dette er spesielt knyttet til at det har blitt forsøkt å prissette virkninger for areal og nærmiljø, som ikke er normal praksis.
9
Enkelte klagere tar opp at det er arealknapphet i Oslo og Bærum, og at det burde bli gitt konsesjon til kabel for å frigjøre areal, og at verdien av det frigjorte arealet burde vært lagt til grunn. Statnett har i søknaden beregnet mulig verdi av frigjort areal i endepunktene, men ikke på hele strekningen. Flere mener at alt frigjort areal på strekningen må
verdsettes. NVE vurderte dette i vårt vedtak. Vi konkluderte med at selv om det trolig vil bli en del frigjort areal langs en ev. kabeltrasé så var vi var enige i Statnetts vurdering om å kun verdsette endepunktene. Her foreligger det også ekstern betalingsvillighet for det frigjorte arealet. Verdsetting på resten av strekningen er vanskelig, blant annet fordi det er usikkert hvor mye av det eventuelt frigjorte arealet i kabelalternativer som faktisk vil utnyttes til andre formål, i tillegg til at en eventuell utnyttelse vil redusere grøntareal og dermed verdien til eksisterende bebyggelse.
Enkelte klagere skriver at der traseen går over landbruksjord har den en stor
realopsjonsverdi som boligområder. Vi mener denne realopsjonen i så fall må inkludere en verdibetraktning knyttet til omgjøring av landbruksjord til boligområder. Vi registrerer for øvrig at det fortsatt er store områder i Bærum som ikke er omregulert fra landbruksjord til boligformål, uten at den aktuelle luftledningen hindrer det.
NVE konstaterer at ledningen går i en eksisterende trasé som er avsatt til kraftledningsformål, og at arealbruken ikke vil endres fra i dag.
Statnett har også forsøkt å prissette nærføringseffekter (visuelle virkninger, støy og magnetfelt) ved å estimere hvordan en luftledning påvirker boligprisene. På bakgrunn av to eksterne rapporter, har de valgt standardiserte boligpriser, og en flat prosentvis priseffekt på 3 prosent i inntil 120-meter fra ledningen.
Enkelte har spilt inn at Statnetts telling av boliger er feil, og klager har telt betydelig flere eiendommer som er berørt. NVE har ikke mulighet til å etterprøve dette innspillet, men vi legger til grunn at Statnett har tilgang på korrekte data og at boligtellingen er riktig.
Flere av klagerne mener både at den prosentvise effekten er for lav, og at det er lagt til grunn for lave boligpriser. NVE har gått gjennom dette i vårt vedtak. Vi var enige med høringspartene i at det for enkelte av delområdene langs traseen kan være lagt for lave boligpriser til grunn i Statnett sin analyse. Vi mente imidlertid også at det fremstår som en overestimering å legge til grunn en lik priseffekt på 3 prosent i et 120-metersbelte fra ledningen.
Enkelte tar også opp at prisstigningen som har vært på boliger fra søknad til
vedtakstidspunkt burde vært inkludert. Det er høyst trolig at det har vært en realprisvekst i boligverdiene siden utarbeidelse av konsesjonssøknad, men NVE bruker opplysninger fra konsesjonssøknader så langt vi mener det er hensiktsmessig, med mindre det foreligger svært gode grunner for å innhente nye opplysninger. Det er også en hovedregel at alle priser holdes reelt uendret i samfunnsøkonomiske analyser1. Hvis vi skulle gjort en
1 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf
10
realprisjustering av boligverdiene, burde vi samtidig gjort dette for kostnadene. For eksempel viser Statnett sin Nettutviklingsplan fra 2021 at kabel i tunnel mellom Sogn og Ulven i Oslo er forventet å koste mellom 2050 og 2520 MNOK. I konsesjonssøknaden var kostnaden estimert til mellom 1050 og 1250 MNOK. Dette illustrerer at en framskrivning av både kostnader og verdier er heftet med stor usikkerhet, og det blir ikke nødvendigvis riktig å fremskrive en vekst i boligprisene uten å gjøre det samme for kostnadene.
Bærum kommune legger i sin klage ved en rapport fra Civitas med en gjennomgang av den samfunnsøkonomiske vurderingen av vedtaket og konsesjonssøknaden. Rapporten mener det er riktig å ta hensyn til boligpriser i konsesjonssammenheng, fordi man i
transportanalyser skiller mellom arbeidsreiser og fritidsreiser. Vi er ikke enige i denne parallellen, ettersom transportanalyser skiller mellom formål og ikke inntektsnivået til de reisende. I analysen av den aktuelle kraftledningen er ikke skillet mellom boliger og fritidsboliger relevant, men resultatene blir avhengig av prisen på boligene.
Rapporten påpeker noen uenigheter knyttet til tolkning av Vista Analyse sin studie
angående priseffekt av luftledninger. Vi konstaterer at vi tolker studien noe ulikt, men vi vil igjen understreke at vi i konsesjonsvedtaket har lagt mer vekt på Eiendomsverdi sin studie, som har forsøkt å beregne priseffekten nettopp langs den eksisterende traséen.
NVE mener at verdsatte nærføringseffekter med utgangspunkt i boligpris eller verdsatt frigjort areal med utgangspunkt i tomteverdi ikke fremstår som en fornuftig tilnærming for å avgjøre konsesjonsbehandlingen, fordi det vil gi svært ulike resultater ut ifra de enkelte bolig/tomteprisene i et område. Vi mener prinsipielt at dersom man mener det bør bygges kabel fremfor luftledning i tettbebygde strøk selv om det finnes areal til luftledninger, så må det avgjøres av mer objektive kriterier som er allmenngyldige for alle områder.
I regionalnettet der kabling er noe mer vanlig, er det heller ingen praksis for å beregne den samfunnsøkonomiske nytten av å kable luftledninger basert på antall berørte boliger og boligpriser. Praksisen på også dette nettnivået er at berørte parter betaler merkostnaden for å legge en luftledning i kabel, med mindre retningslinjene fra Stortinget tilsier at det skal bygges kabel.
Det er også mange andre temaer i konsesjonsbehandlingen som ikke er fanget opp i verdsettingen av nærføringseffekter, som virkninger for natur og friluftsliv, og
konsekvenser av anleggsarbeidet. Vi mener det derfor er vanskelig å basere utfallet av konsesjonssaken på de prissatte vurderingene alene. Vi har derfor vurdert denne
konsesjonssaken på samme måte som andre saker, og gjort en kvalitativ vurdering av alle fagtemaer. Vi registrerer at svært mange av klagerne er uenig i dette, men ser ikke at det gir grunnlag for å endre vårt vedtak.
Sammenligning med dagens situasjon
Flere klagere mener det er uriktig av NVE å vurdere kabel og luftledningsalternativet opp mot dagens situasjon (en 300 kV ledning i traseen), og de mener alternativene burde vært vurdert opp hverandre. NVE er ikke enig i dette, og vi mener det er riktig å vurdere
konsekvenser av luftledning- og kabelalternativet opp mot dagens situasjon, som er at det går en ledning i en avsatt trasé.
11
Valg av analyseperiode
Noen klagere tar opp at de mener det er feilaktig å ha en analyseperiode på 40 år, når luftledningen kan stå i opp mot 80-90 år. Det burde derfor ha vært tatt med i beregningen at konsekvensene for nærmiljøet vil vare mye lenger enn 40 år. I Finansdepartementets rundskriv om prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser 2 står det at analyseperioden skal settes så lik levetiden som mulig, men at infrastrukturtiltak i samferdselssektoren skal settes til 40 år. Analyseperiode på 40 år er også vanlig i
vurderingen av nettanlegg. For luftledning- og kabelalternativet er det er fullt mulig å bruke en analyseperiode på for eksempel 80 år for de prissatte konsekvensene. Da ville luftledningsalternativet kommet noe bedre ut, fordi kabelen må reinvesteres etter omtrent 50 år. De diskonterte prissatte virkningene vil uansett være små.
Konsekvensene for natur og nærmiljø blir en skjønnsmessig vurdering. Mens luftledningen blir synlig lenger enn 40 år, må kabelen gjennom et omfattende anleggsarbeid når den skal reinvesteres. NVE er enig i at konsekvensene ved tiltaket vil vare lenger enn 40 år, og dette var også kjent under konsesjonsbehandlingen ettersom alle luftledninger står lenger enn 40 år. Konsekvensene av en luftledning vil være lik i hele levetiden. Det er slik vi ser det vanskelig å kvantifisere denne ulempen for hvert enkelt år, men vår skjønnsmessige vurdering tar inn over seg at ledningen skal stå lenge.
Klimagassutslipp
Enkelte av klagerne tar opp at de mener NVE burde krevd utredninger av klimagassutslipp for begge alternativene, og at NVE derfor ikke har vurdert alle fagtemaer. Det er riktig at NVE ikke har vurdert klimagassutslipp for de ulike alternativene.
Det er flere forhold som kan ha betydning for klimagassutslippene, som topografi og grunnforhold og andre arealinngrep, herunder type, bredde og lengde på inngrepene.
Materialvalg og fundamenteringsmåte påvirker mengde og type stål og betong. I tillegg påvirker resirkuleringsgraden ved demontering.
Selv om klimagassutslipp er et viktig tema, mener vi at det i denne saken ikke er et beslutningsrelevant tema, fordi utslippene uavhengig av alternativ vil være relativt små.
Det er heller ikke entydig hvilket alternativ som vil føre til mest utslipp, slik mange klagere hevder. Luftledningsalternativet innebærer mer stålproduksjon med tilhørende utslipp.
Samtidig som kabelalternativet har langt tykkere ledere med aluminium og kobber, og innebærer mye anleggsarbeid med høye utslipp.
Uenighet om retningslinjene for bygging av kabel
En svært stor andel av høringspartene er uenige i NVEs tolkning av kabelretningslinjene.
De mener at retningslinjene nettopp åpner for kabel i dette området, og viser til punktet om «vesentlig bedre totalløsning». Noen klagere mener NVE burde lagt større vekt på at det er arealknapphet i Oslo og Bærum, og at det derfor gir en vesentlig bedre totalløsning å bygge kabel. Flere mener at hvis ikke kabel er aktuelt i dette området, så vil det ikke være
2 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf
12
aktuelt noen steder i landet. De mener derfor at retningslinjene for kabel nettopp er laget for denne typen situasjoner.
Det er NVEs oppfatning at måten retningslinjene for kabel er brukt i behandlingen av 420 kV Hamang-Bærum-Smestad er likt som i andre konsesjonssaker. Retningslinjene sier at ledninger på dette spenningsnivået i all hovedsak skal bygges som luftledning, og i denne saken er det også allerede avsatt areal til kraftledningsformål.
Flere viser til at NVEs tolking og politikernes tolking av kabelpolicyen er motstridene. De skriver at NVE vektlegger investeringskostnader, mens politikerne anbefaler kabel basert på den samme kabelpolicy, med vekt på hensynet til lokalsamfunn, arealbruk mm. Vi konstaterer at lokalpolitikere i Oslo og Bærum ønsker jordkabel, men retningslinjene er besluttet av Stortinget.
Flere viser til at det i Danmark er retningslinjer som sier at transmisjonsnettledninger skal legges i bakken der det er teknisk mulig3, og at det samme burde gjelde i Norge. NVE konstaterer at det er andre retningslinjer for bruk av kabel i Danmark, men vi mener ikke at dette kan legges til grunn for beslutninger i Norge. Vi antar for øvrig at retningslinjene i Danmark er påvirket av at de har et landskap med mindre komplisert terreng, som gjør det langt billigere å legge kabel. I saken om Hamang-Bærum-Smestad er spesielt den siste kabeltunnelen mellom Hagabråten og Smestad som er kostnadsdrivende, som også er det mest krevende terrenget.
Det er også flere som mener retningslinjene fra 2011 er utdaterte. Mange viser til at det trolig har vært en utvikling på kostnadsfronten siden 2011, som kan gjøre kabel relativt sett billigere. Enkelte mener at Olje- og energidepartementet bør ta stilling til om kriteriene i nettmeldingen fungerer etter hensikten når det skal bygges
transmisjonsnettledninger i tettbebygde strøk. NVE forholder seg til nasjonale
retningslinjer, og forvaltningspraksisen er at disse retningslinjene tolkes svært restriktivt.
Dette er omtalt i bakgrunn for vedtak, og vi går derfor ikke nærmere inn på det her.
Ekstern betalingsvillighet
Enkelte av klagerne mener at NVE i konsesjonsprosessen burde gjort en bedre jobb med å avklare om det finnes ekstern betalingsvillighet eller andre finansieringsmetoder. NVE mener det ikke er konsesjonsmyndighetens oppgave å undersøke om denne typen finansiering foreligger, og at dette initiativet ligger hos eventuelle nyttehavere av kabel.
Anleggsarbeid
Oslo kommune viser i brevet «Opprettholdelse av innsigelse» til at det i NVEs bakgrunnsnotat er vurdert at kabelalternativet vil gi negative konsekvenser for
nærområdet på Lysejordet. Samtidig viser kommunen til at NVE/OED har gitt konsesjon til at Statnett kan bygge kabel i tunnel mellom Sogn og Ulven med tverrslag på
Rektorhaugen, hvor Oslo kommune mener at anleggsarbeidet har større konsekvenser enn et tverrslag på Lysejordet. Oslo kommune er spørrende til at NVE tillegger
3 https://energinet.dk/El/Eltransmissionsnettet/PolitiskeRammer
13
nærmiljøkonsekvensene stor vekt på Lysejordet, men ikke har lagt vekt på det på Rektorhaugen.
NVE påpeker at konsekvensene ved anleggsarbeidet ikke er det som har vært avgjørende i denne saken, men det er likevel en negativ konsekvens ved kabelalternativet som ikke er gjeldende på samme måte i luftledningsalternativet. På Sogn–Ulven var det kun
kabelalternativ, med tilhørende anleggsarbeid, som var søkt om.
Kritikk av NVEs oppsummeringstabell
NVE har i tabell i kapittel 10.5 oppsummert prissatte og ikke-prissatte virkninger av
løsningen vi mener bør få tillatelse, altså luftledning. Eirik Andreassen skriver i sin klage at det i oppsummeringstabellen ikke er foretatt en avveiing for disse kriteriene mellom jordkabel og luftledning. Vi påpeker at hensikten med denne tabellen er å vise hvilke hensyn som er tillagt mest vekt ved avgjørelse av konsesjonsspørsmålet, og effekten av eventuelle avbøtende tiltak sammenliknet med dagens situasjon. Under hvert fagtema har vi sammenliknet og rangert alternativene opp mot hverandre, i tillegg har vi i kapittel 10.2 oppsummert virkninger luftledning og kabel vil ha for natur, miljø og allmenne interesser.
Klager har laget en egen tabell som sammenlikner prissatte- og ikke-prissatte virkninger av de to alternativene, og de mener at summen av de positive vurderingene må vektlegges vesentlig høyere enn det som er gjort av NVE. NVE konstaterer at det er uenighet i hvordan NVE har valgt å vektlegge virkningene, men kan ikke se at det kommer frem nye forhold som bør bemerkes ytterligere.
Ekspropriasjon
Kostnader ved ekspropriasjon
Enkelte av klagerne mener at kostnadene knyttet til ekspropriasjon av arealer burde vært inkludert i et samfunnsøkonomisk regnestykke. Noen klagere bestrider også at Statnett allerede har rettigheter til traseen, og at denne kun gjelder eksisterende anlegg, og at det derfor vil være store kostnader forbundet med ekspropriasjon. Det er privatrettslig, og derfor vanskelig å kostnadsfeste i konsesjonssaker. Vi påpeker at kostnader knyttet til ekspropriasjon vil gjelde uavhengig av hvilket alternativ som får konsesjon.
Ekspropriasjon Montebello
Husebyåsen velforening skriver at det ikke foreligger ekspropriasjonsmessig hjemmel til å etablere det planlagte muffehuset på deres eiendom, ved Smestad transformatorstasjon.
De mener Statnett har plassert muffehuset på deres eiendom, fordi de har solgt sin egen eiendom til en boligutvikler, og dermed har forpliktet seg til å fjerne det eksisterende muffeanlegget. Husebyåsen velforening mener at det ikke er nødvendig å ekspropriere areal til muffehuset, og at vedtaket om ekspropriasjon er ugyldig.
Statnett skriver i sine kommentarer til både høringsinnspill og klagen fra Husebyåsen vel at de mener utbyggingsløsningen med muffehus ovenfor t-banen på Montebello er den samfunnsøkonomisk beste løsningen, fordi den legger til rette for boligutvikling på Husebyplatået. Statnett skriver også at den tilgodesette er innstilt på å dekke merkostnaden for etablering av muffehuset.
14
NVE har i kapittel 11.3 i «Bakgrunn for vedtak» omtalt disse forholdene, men vi vil kommentere det nærmere her.
Statnett har tidligere fått konsesjon til ny Smestad transformatorstasjon. Hele det tidligere arealet for Smestad transformatorstasjon blir derfor frigjort.
Arealet der det er gitt tillatelse til nytt muffehus, er i dag beslaglagt av en mast tilhørende 300 kV-ledningen Hamang–Bærum–Smestad og 132 kV ledningen Ultvedt–Smestad. 132 kV ledningen er i prosessen med å rives.
Dersom muffehuset for innføring til nye Smestad stasjon i fjellhall blir stående på tomten til gamle Smestad stasjon, må ledningen likevel krysse over det konsesjonsgitte arealet for muffehuset. Statnett har beskrevet i søknaden at dagens mastepunkter vil gjenbrukes.
NVE legger til grunn at det uansett trolig vil stå en mast på dette området. Alternativt vil linene på ledningen gå over området.
Arealet vil derfor uavhengig av plassering av muffehuset være delvis båndlagt.
NVE mener at det foreligger hjemmel for ekspropriasjon av areal til muffehuset i orl. § 2 første ledd nr. 19, og at inngrepet er mer til gagn enn til skade, jf. annet ledd. Vi viser til begrunnelsen i kapittel 11.3 i «Bakgrunn for vedtak». Løsningen Statnett har fått konsesjon til, med etablering av muffehus på Husebyåsen velforening sin eiendom, fører til kortere luftledning og det vil bli ett mastepunkt færre enn dersom luftledningen hadde blitt ført inn til Smestad over t-banen. Videre viser vi til at arealet som eksproprieres allerede er delvis båndlagt av en mast, og at arealet vil være delvis båndlagt selv om muffehuset ikke plasseres på velets eiendom.
I klagen vises det også til Rt. 1998 s. 416, som gjaldt gyldigheten av Namsos kommunes vedtak om å ekspropriere eiendomsrett til områder som kommunen allerede hadde tidsubegrenset og full rådighet over som fester. NVE kan ikke se at dommen er relevant i denne saken. Ekspropriasjonsvedtaket gjelder ekspropriasjon av arealer der Statnett ikke allerede har nødvendige rettigheter til oppføring av muffehus.
Manglende orientering/saksbehandlingsfeil/brudd på forvaltningsloven Enkelte av klagerne opplyser at de er grunneiere eller naboer og ikke har mottatt
informasjon om høringen/vedtaket i posten, eller at de kjenner noen som ikke har mottatt orientering. NVE kan ikke se at disse klagene inneholder opplysninger som ville ha ført til et annet vedtak, dersom disse innspillene hadde innkommet før vedtakstidspunktet. NVE mener derfor at en eventuell saksbehandlingsfeil i form av manglende orientering, uansett ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41, og at vedtaket er gyldig.
Noen klagere viser til at det ble gitt konsesjon til kabel mellom Smestad, Sogn og Ulven, og stiller spørsmål ved om likhetsprinsippet i forvaltningsloven er ivaretatt, eller om det er en usaklig forskjellsbehandling. Dette er kommentert i vårt vedtak. Kraftledningen fra
15
Smestad til Ulven skiller seg fra Hamang-Bærum-Smestad, fordi det ikke er tilgjengelig areal til en luftledning mellom Smestad og Ulven. Dette er også omtalt i vårt vedtak.
Noen klagere NVE ikke har fulgt forvaltningslovens krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig. Statnett har gjennom ført en konseptvalgutredning for Stor-Oslo, hvor behovet ble klargjort. De har videre gjort grundige utredninger i forbindelse med
utarbeidelse av søknaden, og det har vært en omfattende høringsprosess, med flere folkemøter og møter med kommunene. NVE mottok 270 høringsuttalelser. NVE mener at saken er svært godt opplyst.
Andre merknader
Bærum kommune skriver vilkårspunktene fra gjeldende konsesjon for Hamang transformatorstasjon som omhandler muffehus og fiskeklekkeri, må inngå
anleggskonsesjonen. Vilkåret skulle som Bærum kommune påpeker vært videreført, og NVE vil ved endt klagebehandling av saken oppdatere anleggskonsesjonen med rett vilkår.
Det har kommet en klage som tar opp at NVEs tillatelse bryter med føre-var-prinsippet hjemlet i grunnlovens § 112 samt § 9 i naturmangfoldloven av 2009. Grunnlovens § 112 sier Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og
mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
Det er ikke påpekt på hvilken måte vedtaket bryter med grunnlovens § 112 eller naturmangfoldlovens § 9, og vi kan ikke se at tillatelsen om å bygge en ny luftledning i samme trasé som dagens luftledning er i strid med grunnloven eller naturmangfoldloven.
Innspill knyttet til en eventuell kabeltrasé
NVE har ikke gitt konsesjon til kabelalternativet, men har likevel mottatt noen innspill i klagene knyttet til dette.
Grunneiere på gnr. 6 bnr. 119 i Bærum skriver at de ønsker kabel, men at dersom det blir kabel så ønsker de om en mindre justering av traseen slik at den ikke ødelegger deres hage og bigård. NVE mener at dette må vurderes i detaljprosjekteringen, men Statnett kan anmodes om å se på dette dersom det blir gitt konsesjon til kabelalternativet.
Bærum kommune skriver at graving av kabelgrøft i området rundt Hagabråten vil ødelegge kalklindeskogen der det graves, og vil ødelegge svært mye av den utvalgte naturtypen. Statnett skriver i kommentarene til klagene at dersom det blir gitt konsesjon til kabel i grøft, vil det vurderes hva som kan gjøres videre. Sjakthuset på Hagabråten kan eventuelt flyttes, men det må gjøres en totalvurdering av konsekvenser med arealbeslag, nærhet til bebyggelse, visuelle virkninger o.l. Statnett anser at dette allikevel er
gjennomførbart og at det ikke vil påvirke kostnadsbildet vesentlig. NVE legger til grunn at det vil være mulig å gjøre tilpasninger i detaljprosjekteringen for å i best mulig grad ivareta
16
kalklindeskogen på Hagabråten. Dersom Olje- og energidepartement endrer NVEs vedtak, mener vi det bør inngå et punkt i MTA-vilkåret om at dette skal omtales spesielt.
Oslo kommune har i sitt brev «Opprettholdelse av innsigelse» innspill knyttet til
anleggsarbeidet på Lysejordet, blant annet knyttet til konflikt med en avløpsledning. De skriver at dersom det blir gitt konsesjon til kabel, bør det tas med et vilkår om ivaretakelse av avløpsledningen. NVE er enig i at dersom OED gir konsesjon til kabelalternativet bør et punkt om denne avløpsledningen inngå under det foreslåtte MTA-vilkåret.
Oslo kommune mener også det bør tas med vilkår knyttet til lydnivå fra
ventilasjonsanlegget som benyttes i tunnelbyggingen. NVE påpeker at vi i kapittel 9.3 i bakgrunn for vedtak har beskrevet vilkår vi mener bør settes dersom det gis tillatelse til et tverrslag på Lysejordet. Her har vi skrevet at ved konsesjon til kabelalternativet, så mener vi at det må settes vilkår om et system for måling og dokumentasjon av støv og støy i anleggsperioden på Lysejordet. Vi har også skrevet at Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) skal legges til grunn og forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune forutsettes fulgt. NVE antar at disse vilkårene er dekkende også for det Oslo kommune tar opp i klagen.
5. Innsigelser og utsatt iverksetting
I tillegg til klager, er det i forbindelse med høring av konsesjonssøknaden reist innsigelser til tiltaket fra Oslo og Bærum kommuner. Innsigelsene gjelder luftledningsalternativet. Det er avholdt møte med Oslo og Bærum kommuner om mulige tiltaksendringer, men
innsigelsene er opprettholdt. NVE viser til «Bakgrunn for vedtak» for nærmere beskrivelse av innsigelsene og behandlingen av disse. Ved innsigelse vil NVEs vedtak ikke være
endelig, men det vil oversendes til Olje- og energidepartementet som treffer endelig vedtak i saken.
NVE beslutter at innsigelsene gir utsatt iverksetting av NVEs vedtak frem til endelig vedtak er fattet av Olje- og energidepartementet. Dette er en prosessledende beslutning som ikke kan påklages.
6. Konklusjon
NVE konstaterer at klagerne i hovedsak er uenige med vår skjønnsvurdering av tiltaket. Vi kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vårt vedtak av 30.08.2021. Klagene oversendes derfor Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven § 33.
Sakens dokumenter gjøres tilgjengelig for Olje- og energidepartementet i elektronisk versjon, via innsynsløsningen SeDok.
17
Med hilsen
Inga Katrine Johansen Nordberg
direktør Lisa Vedeld Hammer
seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner
Vedlegg:
Sammenfatning av klager Klage fra Bærum kommune
Klage fra Bydel Ullern, Oslo kommune
Opprettholdelse av innsigelse, Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Fellesklage fra Eirik Andreassen
Mottakerliste:
Olje- og energidepartementet Kopimottakerliste:
STATNETT SF
STATNETT SF - Siri Revelsby
