Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo kommune
Byrådsavdeling for byutvikling
Besøksadresse:
Rådhuset Postadresse:
Rådhuset, 0037 OSLO
Telefon: 21 80 21 80
[email protected] Org. Nr.: 974770482
oslo.kommune.no
420 kV Hamang - Bærum - Smestad. Opprettholdelse av innsigelse
Byrådsavdeling for byutvikling viser til brev av 30.08.2021 der det informeres om at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samme dag har gitt Statnett anleggskonsesjon for å bygge ny 420 kV luftledning mellom trafostasjonene på Hamang, Bærum og Smestad. Klagefrist var satt til 20.09.2021 men er utsatt til 11.10.2021.Oslo kommune har i likhet med Bærum kommune fremmet innsigelse til luftledningsalternativet som det nå er fattet konsesjonsvedtak for. De to vertskommunene for dette statlige tiltaket representerer over 0,8 millioner av landets innbyggere. Samtidig står denne begrensete strekningen i landets sentralnett i en særstilling hva gjelder antall direkte berørte av en luftledning. Selv nøkterne alternative beregninger til NVE og Statnetts beregninger viser at den samfunnsøkonomiske nytten er høyere enn merkostnaden ved et kabelalternativ. Oslo kommune mener kabling på denne strekningen derfor er i tråd med
Stortingets kabelpolicy. Hvis ikke kraftledningen i sentralnettet legges i grøft/tunnel på denne begrensete strekningen, vil det heller ikke bli gjort på eksisterende luftledningsstrekninger i byområder andre steder i landet. I denne saken fatter staten en beslutning der vertskommunenes sterke og velbegrunnede syn ikke tillegges vekt.
På vegne av Oslo kommune meddeles med dette at kommunens innsigelse til luftledningsalternativet opprettholdes og saken må således avgjøres av Olje- og energidepartementet (OED). Innsigelsen og begrunnelsen for denne fremgår av kommunens høringsuttalelse som følger vedlagt.
Oslo kommune har gjennomgått dokumentet «Bakgrunn for vedtak» og har noen kommentarer til dette.
På side 20 omtales «Grinialternativet» som innebærer kabel i grøft fra Bærum transformatorstasjon til Grini, og deretter kabel i tunnel til Smestad transformatorstasjon. På innsigelsesmøtet 25.09.2021 ba både Bærum og Oslo kommune om at Grinialternativet må utredes nærmere før det gis konsesjon.
Fordelen med dette alternativet sammenlignet med omsøkte kabelalternativ, er at det unngås etablert tverrslagstunnel på Lysejordet i anleggsperioden, med de ulempene uttransportering av tunnelmasser har for nærmiljøet her. Oslo kommune konstaterer at NVE ikke finner grunn til å kreve ytterligere utredninger av dette alternativet og begrunner det med konflikt med annen infrastruktur, økte kostnader og påvirkning på kulturmiljø.
I punkt 5.2.2 (side 35-37) omtales alternativ arealbruk og frigjort areal. Oslo kommune viser til
høringsuttalelsen og finner grunn til å påpeke at en situasjon uten luftledning gjør det mulig med en mer Norges Vassdrags- og Energidirektorat (nve)
Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Dato:
201908956-320 20/1360 - 37 Rune Raknes, 952 33 408 10.10.2021
2
hensiktsmessig utforming og bruk av skoletomten på Lysejordet. NVE vurderer at utbygging på frigjorte areal kan være positivt og i noen tilfeller negativt alt etter som man ser det. Oslo kommune er ikke uenig i dette, men mener det er en positiv verdi i seg selv at kabelalternativet gjør områder egnet for
rekreasjon fri for master, ledninger, støy, magnetisme og for Oslos del også uten tildekket grøft.
I punkt 5.3 (side 37- 54) beskrives visuelle virkninger av tiltaket. Oslo kommune har uttalt at beskrivelsen av visuelle virkninger er mangelfull og ber om tilleggsutredning, noe som ikke er imøtekommet. Ikke minst er de visuelle virkningene av muffehuset på Montebello i luftalternativet lite tilfredsstillende beskrevet. NVE har i sin gjennomgang av dette temaet ikke engang omtalt muffestasjonen. I innsigelsesmøtet 25.09.2020 spurte Oslo kommune hvorfor det i konsekvensanalysen ikke var noe forskjell i de visuelle virkningene mellom luftalternativet og kabelalternativet for strekningen inn mot Smestad trafostasjon. Statnett forklarte det med at alternativene ble i analysen sammenlignet med et nullalternativ der eksisterende 132 kV Ultvedt – Smestad inngår. Statnett har i en årrekke i sin
planlegging forutsatt at denne 100 år gamle luftledningen skal rives og har til og med fått vedtak fra NVE 28.06.2021 om å gjøre det. Da blir det både metodisk feil og direkte misvisende å beskrive virkninger av omsøkte tiltak i en 2040-situasjon der en på det tidspunktet for lengst revet luftledning inngår.
I punkt 5.9 (side 74 – 80) omtales magnetfelt. Oslo kommune finner grunn til å påpeke at det er bygget og tatt i bruk boliger i nærheten av ledningstraseen siden Statnett utførte beregningene, herunder Røakollen med flere hundre leiligheter.
I punkt 5.13.1 (side 86 – 88) omtales muffehus ved Montebello. Her fremgår det at begge mastene på tomten, inkludert masten til 132 kV-ledningen Ultvedt – Smestad, må fjernes for å få plass til muffehuset.
Statnett har i sin planlegging av det omsøkte tiltaket med andre ord forutsatt at luftledningen Ultvedt – Smestad skal rives. Den reelle visuelle situasjonen dersom kabelalternativet vedtas, vil derfor være et område fullstendig fri for master, ledninger og muffehus. Dette viser med all tydelighet det grovt
misvisende i å sammenligne de visuelle virkningene av luftalternativet med kabelalternativet der en ikke- eksisterende luftledning inngår.
I punkt 6.4.1 (side 95 – 105) er tverrslag og riggområde ved Lysejordet i kabelalternativet omtalt. På side 98 skriver NVE at det vil være ganske kostnadsdrivende å ta hensyn til avløpsledningen, som går langs og ved Lysakerelva, dersom det blir gitt konsesjon til kabel. Byrådsavdeling for byutvikling har i brev av 29.04.2020 til NVE, bekreftet at de foreslåtte tverrslagene på Lysejordet knyttet til tunnelalternativet, kommer i berøring med felles avløpsledning beliggende langs og i nærheten av Lysakerelva. Særlig gjelder dette portalen inn i berg for det foreslåtte nedre tverrslag. Dersom det gis konsesjon for
tunnelalternativet, bør ivaretakelse av avløpsledningen inngå som vilkår i konsesjonen. Statnett må i så fall ta kontakt med Vann-og avløpsetaten for nærmere avklaring. Oslo kommune kan imidlertid ikke se at det er fremlagt kostnadsestimat som viser hvor stor en eventuell tilleggskostnad kan beløpe seg til og mener derfor uttrykket «ganske kostnadsdrivende» er å foregripe noe som ikke er nærmere avklart.
I innsigelsesmøtet 25.09.2020 ba Oslo kommune om at må stilles vilkår om at ventilasjonsanlegget knyttet til tverrslaget må stå minst 50 meter inne i tverrslagstunnelen og stilles krav om maksgrense på Lw = 100 dB på ventilasjonsanlegget. Oslo kommune kan ikke se at det er omtalt under punkt 6.4.1, ei heller i punkt 9.3 (side 127) om vilkår knyttet til et eventuelt tverrslag på Lysejordet. Oslo kommune ber om at disse vilkårene innarbeides i punkt 9.3.
I oppsummeringen i punkt 6.5 av temaet anleggsarbeid og rangeringer av alternativer (side 107 – 108) viser NVE stor sympati for berørte av anleggsarbeidet på Lysejordet. Oslo kommune er enig i at det vil være store ulemper for nærmiljøet forbundet med anleggsarbeidene på Lysejordet og er derfor opptatt av at ulempene minimeres så langt det lar seg gjøre. NVE har gitt Statnett konsesjon for kabelframføring Sogn – Ulven som innebærer et tverrslag ved Rektorhaugen med betydelig større
nærmiljøkonsekvenser over en lengre tid enn det som ville vært tilfelle på Lysejordet. NVE og OED tilla ikke disse nærmiljøkonsekvensene vekt ved valg av løsning og Oslo kommune stiller seg derfor
spørrende til at NVE tillegger nærmiljøkonsekvensene forbundet med tverrslaget på Lysejordet stor vekt i denne konsesjonsbehandlingen. Oslo kommune finner grunn til å nevne at «Grinialternativet» med tunneldriving fra Grini, som Bærum og Oslo kommune har bedt om å bli utredet, ville ha elimenert denne negative konsekvensen ved kabelalternativet.
I punkt 7 vurderes kostnader for de ulike alternativene (side 109 – 113). Det fremgår av dokumentet at dagens luftledning rives før ny luftledning anlegges (ny bygges 2023 – 2025) mens i kabelaternativet er dagens luftledning i bruk fram til kabel er klar for bruk (kabel bygges 2022 – 2025). Det fremgår imidlertid ikke om hvor stor avbruddskostnaden mens ny luftledning bygges vil være, ei heller om denne
kostnaden inngår i kostnadsberegningen. På side 113 står det at muffehus og kabelinnføring på Smestad koster 30 millioner kroner mens på side 117 (punkt 8.2.3) står det at strekningen
Husebyplatået – Smestad koster Statnett 80 millioner kroner. Det fremstår dermed som uklart hva denne delen av tiltaket koster og dette bør klargjøres.
På side 117 (punkt 8.2.3) er det opplyst om at Statnett har beregnet nytteverdien av kabling Hamang – Franzefoss på 120 millioner kroner mens kostnaden ved å bygge kabel er 60 millioner kroner. På strekningen Husebyplatået – Smestad er tilsvarende tall beregnet til henholdsvis 240 og 80 millioner kroner. Oslo kommune mener disse tallene også må inngå i kostnads- og nytteberegningene knyttet til tiltaket.
I punkt 8.3.6 (side 123 – 124) omtales verdsetting av frigjort areal. Stortingets kabelpolicy stiller ikke krav om grunneierbidrag ved kabling av strekninger i sentralnettet. Oslo kommune er likevel enig med NVE i at grunneiere med konkrete utbyggingsplaner som har direkte nytte av en kabling, bør bidra til å dekke merkostnaden. De fleste grunneierne berørt av dagens byggeforbudssone har imidlertid ikke konkrete planer for utbygging liggende klare og de vil i så fall stå overfor langvarige planprosesser med uvisst utfall. Det er derfor ikke å vente at det vil være mange aktuelle grunneiere som på kort varsel kan bidra til finansiering innen utbyggingen av denne strekningen skal finne sted (2023 – 2025). Ved utbygging av riksveinettet og jernbanenettet er det fellesskapet som bekoster de nye løsningene og ikke dem som får redusert eller eliminert nærføringsulemper som følge av tiltaket. Slik bør hovedregelen være også for utbygging av sentralnettet.
I punkt 9.3 (side 127) omhandler vilkår knyttet til et eventuelt tverrslag på Lysejordet. Det er stilt vilkår med henvisning til en annen konsesjonssak. Oslo kommune mener kun en henvisning blir for
uoversiktlig og ber om at vilkår 10 i angjeldende sak gjengis i sin helhet under punkt 9.3.
I punkt 10.4 (side 129 – 130) gir NVE en samlet vurdering. Oslo kommune er uenig med NVE og mener dette tiltaket faller inn under unntakstilfellet Stortinget har definert: «en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning». Oslo kommune mener i motsetning til NVE at dagens luftledning ikke er akseptabel blant annet på grunn av det høye antall berørte. Ny luftledning i samme trasé med nesten dobbelt så høye master, gjør ikke forholdene for de berørte bedre, snarere tvert imot. Særlig gjelder dette de visuelle forhold der en mye større del av Bærums og Oslos innbyggere blir berørt. Selv forsiktige alternative beregninger av samfunnsnytte viser at nyttevirkningene av kabelalternativet oppveier merkostnaden. Oslo kommune mener 12 km i et byområde utgjør en begrenset strekning av landets sentralnett. Denne begrensete strekningen av sentralnettet står på landsbasis i en særstilling hva gjelder antall direkte berørte av en eksisterende luftledning. Hvis ikke denne begrensete strekningen faller inn under Stortingets ovennevnte unntak, vil heller ikke noen andre strekninger i landets sentralnett gjøre det.
NVE skriver at nettleien på årsbasis i 2025 vil være ca. 21 kr høyere i kabelalternativet sammenlignet med luftalternativet for en gjennomsnitts husholdning. Forskjellen avtar fram mot 2040 og vil være ca. 4 kroner på årsbasis etter det. NVE har forholdsvis nylig gitt konsesjon til bygging av strømkablene NorthConnect (satt på vent), North Sea Link (ferdig 2021) og NordLink (ferdig 2021) som i sum utgjør investeringer på over 52 milliarder kroner som også må dekkes av nettleien. Oslo kommune mener på
4
denne bakgrunn at fellesskapet kan se seg råd til å dekke en merkostnad på 0,9 milliarder kroner til en kabling som gir en bedre hverdag for så mange mennesker.
I punkt 10.5 (side 132 – 134) oppsummerer NVE virkninger og avbøtende tiltak. NVE har gitt oppsummeringen en tabellarisk form. Kun luftalternativet er satt opp i tabellen og vurderingene av alternativet er i all hovedsak gjort mot dagens situasjon med unntak av temaet anleggsarbeid der NVE mener luftledning kommer bedre ut enn kabelalternativet. Med denne måten å oppsummere på, underslår NVE at luftalternativet kommer dårligere ut enn kabelalternativet for 10 av 12 ikke prissatte konsekvenser.
Med vennlig hilsen
Hanna E. Marcussen byråd for byutvikling
Kopi til:
Byantikvaren Bydel Ullern Bydel Vestre Aker Bymiljøetaten
Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
Byrådsavdeling for næring og eierskap Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Byrådslederens kontor
Bærum kommune
Eiendoms- og byfornyelsesetaten Plan- og bygningsetaten
Vann- og avløpsetaten Vedlegg:
Oslo kommunes høringsuttalelse datert 05.02.2020
Byrådsavdeling for byutvikling
Ny 420 KV Kraftledning Hamang - Bærum - Smestad. Konsesjonssøknad. Oslo kommunes uttalelse
Saksfremstilling:
Det vises til brev datert 23.08.2019 fra NVE vedrørende ovennevnte med frist for uttalelse satt til 01.11.2019. I vårt brev av 30.09.2019 ber vi om utvidet frist til 03.01.2020. Medio desember var vi i kontakt med Bærum kommune hvor vi ble kjent med at NVE har gitt utsatt frist for kommunens uttalelse til 07.02.2020. I vårt brev av 17.12.2019 søkes det om utvidet frist satt til 07.02.2020. NVE bekrefter i e-post datert 19.12.2019 at Oslo kommune får utsatt frist til 07.02.2020.
Vedtakskompetanse:
Myndighet til å avgi uttalelse til plan- og utbyggingssaker er av Oslo bystyre delegert til byrådet med
videredelegering til byråden for byutvikling, jamfør byrådets vedtak av 03.07.2001, sak 1360, jamfør bystyrets vedtak av 30.05.2001, sak 218.
Vedtak/Oslo kommunes uttalelse:
Konklusjon
I bystyrets uttalelse 28.02.2013 (sak 73) til Statnetts forslag til Nettplan Stor-Oslo fremgår blant annet følgende:
«Videre må linjen som kommer fra Sylling via Bærum til Smestad, og som går tett på boligbebyggelse både i Bærum og Oslo, kables ved oppgradering.» Dette er fulgt opp i gjeldende kommuneplanens arealdel (vedtatt av bystyret 23.09.2015) der det i retningslinje til planbestemmelse § 17.2 Hensynssone omforming H-820-1 og H- 820-2 (jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 e) heter: «Ved fornyelse/ oppgradering av høyspentlinjer i regional- og sentralnettet, innenfor områder avgrenset med hensynssone H-820-1, bør disse legges i jordkabel.»
Kommunen viser også til kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi (Vår by, vår framtid – Kommuneplan for Oslo 2018, vedtatt av bystyret 30.01.2019 sak 6) som grunnlag for vår uttalelse.
Oslo kommune mener alternativet med kabel i tunnel vil kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt trivsel for et stort antall beboere, økte eiendomsverdier, forbedret grønnstruktur, forbedret naturmiljø, økt forsyningssikkerhet, utbyggingsmuligheter i et langsiktig perspektiv samt mer effektiv og
formålstjenlig bruk av de kommunale arealene. Kommunen er ikke bare opptatt av å tilrettelegge for boligbygging og fortetting, men ønsker også å styrke den blågrønne strukturen i byggesonen og sikre gode nærmiljøkvaliteter overalt i byen (se side 47 – 51 i kommuneplanens samfunnsdel). Tunnelalternativets samfunnsøkonomiske gevinster er i liten grad prissatt og vektlagt i konsesjonssøknaden. Oslo kommune mener de samfunnsøkonomiske gevinstene ved tunnelalternativet er større enn besparelsen i utbyggingskostnader dersom luftalternativet hadde blitt valgt.
Oslo kommune er godt kjent med statens kabelpolicy hvor det fremgår at det kan vurderes bruk av kabel dersom luftledning medfører store ulemper for bomiljø i områder med arealknapphet og der kabel vil kunne gi vesentlig bedre totalløsning. Luftledningsalternativet går gjennom befolkningstette områder i hovedstadens byggesone.
Oslo kommune er av den oppfatning at statens kriterier for bruk av kabel oppfylles i denne saken.
Byrådens sak
Vår ref. (saksnr.): Byrådens sak nr.: Vedtaksdato:
20/1360 - 3 03/20 05.02.2020
2
Etter en samlet vurdering og i medhold av tidligere vedtak til Nettplan Stor-Oslo, retningslinjer i kommuneplanens arealdel og kommuneplanens samfunnsdel, mener Oslo kommune at den foreslåtte tunnelløsningen er den beste av de foreliggende alternativene. Oslo kommune mener kabel lagt i tunnel fra Bærum til Smestad, gir den beste totalløsningen i slike befolkningstette områder på lik linje med tunnelene NVE har gitt konsesjon for mellom Smestad og Sogn samt mellom Sogn og Ulven.
Oslo kommune fremmer innsigelse til luftledningsalternativet. Dersom NVE likevel mener det er dette alternativet som bør gis konsesjon, ber Oslo kommune om at det før eventuell konsesjon gis, utarbeides og høres
tilleggsutredninger inneholdende illustrasjoner av nær- og fjernvirkning av masteplasseringene og
muffestasjonen, vurdering av lokalklima ved mastene, vurdering av kvaliteten for opphold og rekreasjon i hele traseen, registrering av automatisk fredete kulturminner i traseen, beregning av støyvirkning fra luftledningene, samfunnsøkonomiske analyser av luft- og kabelalternativet der alle relevante forhold prissettes og vektlegges så langt det lar seg gjøre samt utrede driftsstabilitet/forsyningssikkerhet for de to alternativene.
Flere store infrastrukturtiltak i tunnel er under planlegging i Oslo Vest. Oslo kommune savner en redegjørelse der foreliggende prosjekt er sett i sammenheng med andre infrastrukturtiltak. Oslo kommune arbeider med ny vannforsyning fra Holsfjorden i Lier mens el-forsyningen kommer fra Sylling i Lier. Detaljregulering for ny
vannforsyning med vannbehandlingsanlegg på Huseby ble vedtatt av bystyret 13.11.2019. For å unngå konflikter i gjennomføringen av de to forsyningsfremføringene, har Vann- og avløpsetaten og Statnett hatt et tett samarbeid som ønskes videreført.
Nærmere om tunnelalternativet
Alternativet med kabel i tunnel vil kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt trivsel for et stort antall beboere, økte eiendomsverdier og mer effektiv og formålstjenlig bruk av de kommunale arealene.
Gevinstene er i liten grad forsøkt tallfestet i Statnetts konsesjonssøknad.
Tunnelalternativet innebærer en anleggsfase på 2,5 år med betydelig belastning på nærmiljøet ved Lysejordet.
Nærmiljøet vil oppleve støy og støv fra transport av tunnelmasser, rystelser i forbindelse med sprengning, støy fra vifter ved tunnelåpningene. 200 000 m2 stein fra tunnelen skal transporteres ut via Vækerøveien og Ring 3, noe som innebærer opptil 105 lastebillass daglig i 80-105 arbeidsuker. Det foreligger to alternativer til tunnelpåhogg ved Lysejordet der det øvre alternativet beslaglegger minst plass, men gir lenger anleggstid og mer støy for boligene.
I figur 46 på side 70 i konsesjonssøknaden er det vist en rik edellauvskog av viktig verdi (B-lokalitet) på nedsiden av boligbebyggelsen langs Kvernveien. Statnett foreslår tunnelpåhugg for det nedre tverrslagsalternativet lokalisert i utkanten av denne edellauvskogen. I verdikartet på side 69 i søknaden er denne edellauvskogen ikke angitt med noe verdi. Oslo kommune mener dette er uriktig beskrivelse, da naturverdiene her er betydelige og de er sikret i kommunedelplan for Lysakervassdraget, stadfestet av Klima- og miljødepartementet 06.09.2017. Oslo kommune mener likevel nedre alternativ samlet sett er å foretrekke da det gir minst negative konsekvenser for nærmiljøet. Oslo kommune ber om at det i konsesjonsvedtaket stilles krav om grundig registrering av
naturverdiene i området. I det videre arbeid med nedre alternativ må disse naturverdiene ivaretas på best mulig måte ved at tunnelinnslaget søkes plassert med minst mulig inngrep i den rike edellauvskogen. Området må etter anleggsperioden er over, istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i tett samarbeid med Bymiljøetaten.
Det må i den forbindelse utarbeides en strategi for revegetering av Lysejordet som utarbeides av blant annet botanikere/biologer slik at revegetering ikke virker negativt på naturmangfoldet.
Oslo kommune forutsetter at gjeldende forskrifter og retningslinjer hva gjelder støy og luftforurensning overholdes fullt ut og nødvendige avbøtende tiltak planlegges og gjennomføres i samarbeid med blant annet bydelen. Oslo kommune forutsetter at trafikksikkerheten i anleggsperioden ivaretas på best mulig måte og nødvendige sikringstiltak avklares i samarbeid med blant annet bydelen og Bymiljøetaten.
Tiltak på Lysejordet vil også medføre inngrep som kan komme i konflikt med uregistrerte automatisk fredete kulturminner. Funn i nærområdet viser at det er potensial for kulturminner både fra eldre steinalder og fra senere tiders jordbruksbosetning. Derfor kreves arkeologisk registrering før det kan gis en endelig uttalelse i saken.
Registreringsoppgaven må meldes Byantikvaren og eventuelle inngrep i automatisk fredete kulturminner krever tillatelse fra Riksantikvaren. Konsekvensutredningsrapporten dekker nyere tids kulturminner tilfredsstillende.
Fjerning av luftspenn vil virke positivt på opplevelsen av kulturmiljøene langs traseen.
Tunnelalternativet innebærer at dagens luftledning med master fjernes, noe som åpner muligheter for å styrke grønnstrukturen samt forbedre tilgjengeligheten og opplevelsesverdien for gående og syklende i denne delen av byen. Fjerning av luftledningen gir mulighet for en grønn forbindelse fra Montebello stasjon til Mærradalen. På vestsiden av Mærradalen vil fjerning av luftledning øke opplevelsesverdien og oppholdskvaliteten på felles grønne uteareal for de etablerte boligområdene der (Ullerntoppen med videre).
Selv om det etter gjeldende arealplaner kan virke lite realistisk med omfattende nybygging i dagens
byggeforbudssone, kan en frigjøring av traseen åpne muligheten for en annen bebyggelses- og grønnstruktur i et langsiktig perspektiv.
Nærmere om luftledningsalternativet
Mastene forutsettes plassert der de eksisterende mastene står og Statnett ønsker å bygge dette alternativet fordi kostnadene er vesentlig lavere enn et alternativ med kabel i bakken. Mastetypen er utviklet spesielt for bynære strøk og skiller seg fra de tradisjonelle mastene ved at de fremstår som massive rørsøyler med radius opp mot 1 900 mm ved foten. Statnett mener at deres standard 420 kV mast ikke er aktuell, blant annet fordi traversen er 6,5 meter bredere enn eksisterende master. Utformingen med større høyde og trekantoppheng på faselinene gir mindre magnetfelt. Mens dagens master i snitt er 21 meter høye vil den nye typen master være 38 meter høye i gjennomsnitt. Ny luftledning gir dermed nesten dobbelt så høye master med tilsvarende større synlighet i landskapet og oppleves av mange også som visuell forurensning.
Oslo kommunes gjeldende høyhusstrategi ble vedtatt 22.06.2005, sak 295. Strategien innebærer at det i 10 definerte områder i byggesonen kan tillates byggehøyder i intervallet 28 – 42 meter med unntak av Bjørvika, Grønland, Vaterland der høyder utover 42 meter kan vurderes. I kommuneplan 2015, vedtatt av bystyret 23.09.2015 er ovennevnte intervall justert til 30 - 42. Det stilles krav til utredning av nær- og fjernvirkning og lokalklima ved forslag i disse områdene om byggehøyder innenfor dette intervallet. Utenfor de 10 områdene er øvre tillatte byggehøyde 30 meter. Luftledningsalternativet innebærer etablering av 12 master i 38 meters høyde bare i Oslo. Flere av mastene vil ha en eksponert plassering på tvers av markante åsrygger som kan ses fra store deler av Oslo som danner en grønn identitetsskapende innramming av byen. Den foreslåtte muffestasjonen i ca.
10 meters høyde på oversiden av t-banestasjonen på Montebello, vil også ha betydelige negativ visuell innvirkning på omgivelsene der mange mennesker bor og oppholder seg. I sammenstillingstabellen for
landskapsvirkninger på side 78 i konsesjonssøknaden, er det for Smestad angitt lik virkning på landskapet. Dette mener Oslo kommune ikke kan være riktig da luftledningsalternativet har ruvende master og muffestasjon i området mens tunnelalternativet ikke er synlig på overflaten. Oslo kommune mener det er en betydelig mangel ved foreliggende beslutningsunderlag at de visuelle nær- og fjernvirkningene av mastene ikke er tilfredsstillende belyst og vektlagt.
Luftledningstraseen går hovedsakelig gjennom etablerte boligområder både i Bærum og i Oslo, men berører også nasjonalt viktige naturområder ved kryssing av de to dalførene Lysakerelva og Mærradalen. Oslo kommune mener inngrep i disse naturområdene må minimeres så langt det er mulig. I sammenstillingstabellen for konsekvenser for naturmiljø (side 70 i konsesjonssøknaden), er det angitt liten forskjell mellom luft- og tunnelalternativene. Oslo kommune er ikke enige i denne vurderingen og mener at forskjellene mellom de to alternativene hva gjelder naturmiljø er betydelige til fordel for tunnelalternativet. I den videre behandling av konsesjonssøknaden må virkningene for naturmiljø vurderes på nytt.
Dersom luftledningstrasé mot formodning vil avvike fra den eksisterende, må det inngås avtaler med Eiendoms- og byfornyelsesetaten som representerer Oslo kommune som grunneier.
Dagens luftledning begrenser bruken av kommunalt eide friområder og skolearealer ved Lysejordet. Her vil nye og høyere master med luftledning være ytterligere uheldig. Nærmiljøkonsekvenser er generelt sett ikke
tilfredsstillende belyst, herunder kvaliteten for opphold og rekreasjon i hele traseen der luftledningen foreslås å gå.
Spørsmål om høyspentledninger og barnas helse er et stadig tilbakevendende fenomen ved Lysejordet skole.
Sintef utarbeidet i 2006 en rapport som konkluderer med at magnetfeltet ikke innebærer noen risiko, men det ble likevel valgt å rive et bygg og bygge nytt lengre sør i 2008-2009. Også skolegården og et aktivitetsområde ble flyttet vekk fra høyspentledningene. Med ny og kraftigere luftledning må det påregnes at bekymringer og usikkerhet vil øke i omfang. Vitenskapelig usikkerhet gjør at man ikke fullstendig kan utelukke sammenhenger mellom magnetfelt og negative helseeffekter. Befolkningens helse er ikke vurdert som relevant tema for konsekvensutredning fordi grenseverdiene ikke overskrides. Oslo kommune mener utredningene må gi svar på
4
hvilken helserisiko høyspentledningene representerer for folk som bor og oppholder seg i traseens nærområder og befolkningens informasjonsbehov må ivaretas.
Det er beregnet en økning i støynivå fra luftledningen. Det fremgår ikke hvordan disse beregningene er utført og hvilke forhold som spiller inn på lydnivået. Støy og forurensning i anleggsfasen er i liten grad problematisert.
Utredning av støymessige forhold, herunder luftlyd, strukturlyd og tiltak mot dette i hele anleggsfasen samt en vurdering av hvordan arbeidene vil påvirke luftkvaliteten, aktuelle tiltak mot luftforurensning og hvilke helseeffekter luftforurensningen kan ha for befolkningen forutsettes belyst for de berørte områdene på Lysejordet samt veiene i området.
Traseen har ikke tidligere vært registrert for automatisk fredete kulturminner og den ligger i et terreng med potensial for å finne steinalderlokaliteter. Før Byantikvaren kan gi endelig uttalelse i saken, kreves det
gjennomført arkeologisk registrering av hele planområdet både for luftlednings- og tunnelalternativet, jamfør § 9 i kulturminneloven. De berørte arealene er ikke undersøkt, og det kreves arkeologisk registrering også for luftledningsalternativet før kulturvernmyndigheten kan gi en endelig uttalelse i saken.
Nærmere om samfunnsøkonomisk analyse og driftsstabilitet
En samfunnsøkonomisk analyse gir grunnlag for å vurdere om et tiltak er lønnsomt for samfunnet sett under ett, det vil si om de samlede nyttevirkningene er større enn de samlede kostnadsvirkningene. I en samfunnsøkomisk analyse skal virkninger tallfestes og verdsettes i kroner så langt det er mulig og hensiktsmessig. Et viktig poeng er at analysen ikke skal begrenses til kun vurdere kostnader som belaster offentlige budsjett. Analysen skal i størst mulig grad fange opp alle typer relevante virkninger for alle grupper i samfunnet som blir berørt av et tiltak, for eksempel inntektsendringer for private husholdninger og næringslivet og virkninger på blant annet miljø, utdanning, helse og sikkerhet.
Noe forenklet betyr dette at andre samfunnsmessige kostnader og/eller inntekter som kan oppstå som følge av tiltaket i den grad det er mulig skal tallfestes. Dette gjelder også kostnader/inntekter som i dette tilfellet ikke tilfaller Statnett. Hvis for eksempel kabel i tunnel gjør at et område kan bygges ut, utgjør dette en mulig gevinst for grunneier som skal inngå i samfunnsregnskapet. Likeledes vil ny og forhøyet luftledning medføre at boliger omsettes for lavere pris enn uten slik ledning. Dette vil i så falle være et samfunnsmessig tap som som må synliggjøres.
For strekningen Bærum – Smestad skriver Statnett: «Valget mellom ledning og kabel er heller ikke åpenbart mellom Bærum og Smestad. I nåverdi koster kabel 550 MNOK mer enn luftledning, men har store positive ikke- prissatte virkninger for areal og miljø. Basert på tilleggsanalysen mener vi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kable ut fra Smestad stasjon. For resten av traseen er usikkerheten i verdien av å kable stor. At vi ikke har dokumentert betalingsvillighet betyr ikke at den ikke er der. Vi kan derfor ikke utelukke at verdien er stor nok til å forsvare merkostnaden for kabel, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fordi usikkerheten rundt
betalingsvilligheten er så stor velger vi likevel å rangere luftledning først.»
Statnetts analyse har ikke tatt hensyn til økt nærføringseffekt og samfunnsøkonomiske kostnader ved ny luftledning. Statnett konkluderer med at alternativ 1 (luft) vil ha «neglisjerbare til liten negativ konsekvens for areal og miljø.» Samfunnsøkonomisk verdi av velferd, helse og kvalitet på opplevelse av utemiljø og landskap er kun omtalt kvalitativt og er ikke tatt med eller prissatt i den samfunnsøkonomiske analysen i søknaden. Oslo kommune mener det over tid vil være en tilleggsverdi ved kabling som må tillegges vekt i avveiningen mellom alternativene. Tilsvarende vil høye nye master prege landskapet og innebære et velferdstap som innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad. Effekter som verdifall for eksisterende boliger som følge av høyere master, økt synlighet og mer støy, blir i Statnetts analyser ikke prissat eller tillagt vekt. Videre mener Oslo kommune det er en svakhet i analysen at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at et nytt luftspenn legger begrensninger på arealplanleggingen i ytterligere 90 år, ikke er beregnet. Økt fleksibilitet ved kabling blir dermed ikke hensyntatt eller prissatt.
Oslo kommune mener driftsstabilitet/sårbarhet (herunder eksterne trusler) for driftsstans og medfølgende kostnader og konsekvenser i forhold til forsyningssikkerhet i for liten grad er belyst og vektlagt i avveiningen mellom alternativene.
Hanna E. Marcussen byråd for byutvikling
