E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 8148 Dep 0033 OSLO
Vår dato: 29.01.2020
Vår ref.: 201800810-155
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Lars Hagvaag Seim
Deres ref.:
22959874/lhs@nve.no
420 kV-kabel i tunnel Sogn-Ulven. Oversendelse av klager
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt sju klager på konsesjonsvedtaket og én klage på ekspropriasjonstillatelsen for en ny ca. 6,4 km lang 420 kV-kabelforbindelse i tunnel mellom Sogn og Ulven transformatorstasjoner i Oslo kommune. NVE kan ikke se at det er kommet frem vesentlige forhold i klagene som gjør at vi vil omgjøre eller oppheve vedtakene.
Saken sendes herved til Olje- og energidepartementet for endelig behandling, jf. forvaltningsloven
§ 33.
Bakgrunn
NVE ga den 05.09.2019 Statnett SF tillatelse til å bygge og drive to stk. 420 kV-kabelforbindelser i felles tunnel fra Sogn transformatorstasjoner til Ulven transformatorstasjon i Oslo kommune (NVE-ref.
201800810-128). Hver kabelforbindelse er om lag 6,4 km lang. Bygging av tunnelen forutsetter at det etableres et tverrslag ved Rektorhaugen på Ullevål. NVE ga samtidig Statnett samtykke til
ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter til bygging og drift av kabelanlegget.
Begrunnelsen for vedtakene er at de eksisterende 300-kV kablene mellom Sogn og Ulven er gamle og i dårlig teknisk tilstand. Forbindelsen er viktig for forsyningssikkerheten i Oslo og Bærum.
I dette brevet har NVE sammenfattet og kommentert klagene som er blitt fremsatt. For øvrig viser vi til notatet «Bakgrunn for vedtak» av 05.09.2019 (NVE-ref. 201800810-127) for beskrivelse av
saksbehandlingsprosessen, sammenfatning av innkomne merknader og NVEs vurderinger.
Klager
NVE har mottatt åtte klager på vedtaket. NVE vurderer at samtlige klagere har rettslig klageinteresse.
Følgende har påklaget NVEs vedtak:
Bjørn Røse
Maridalsveien borettslag
Oslo kommune
Per Kristian Arnesen
Rolf Petter Søvik
Rektorhaugen borettslag
Foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage
Rektorhaugen Kanvas-barnehage
Rektorhaugen Kanvas-barnehage, foreldregruppen i Rektorhaugen Kanvas-barnehage, Oslo kommune og Rektorhaugen borrettslag fikk innvilget utsatt klagefrist til 17.10.2019.
Tre klagere har kun klaget på anleggskonsesjonen, tre klagere har klaget på både anleggskonsesjonen og ekspropriasjonstillatelsen, og én klager har kun påklaget ekspropriasjonstillatelsen. Rektorhaugen borettslag har ikke spesifisert hvilket vedtak de klager på. NVE legger til grunn at klagen kun gjelder vedtaket om anleggskonsesjon, da borettslaget er nabo til tiltaket og ikke berørt grunneier eller rettighetshaver. Nedenfor følger en sammenfatning av klagene.
Sammenfatning av klager
Rektorhaugen Kanvas-barnehage v/Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA klager NVEs vedtak om anleggskonsesjon i brev datert 16.10.2019. Barnehagen ligger rett inntil det planlagte tunnelpåslaget som er omfattet av anleggskonsesjonen, og klagen omhandler i hovedsak dette tunnelpåslaget.
Barnehagen mener at tunnelpåslaget får store negative konsekvenser for den daglige driften og for dens barn og ansatte. Gjennom hele byggeperioden vil barnehagen utsettes for betydelig støy, støv og luftforurensning, noe som kan medføre helseplager for barn og ansatte, både på kort og lang sikt. En langvarig byggeperiode på fire år vil også medføre risiko for manglende rekruttering av både barn og ansatte til barnehagen, noe som vil påvirke barnehagedriften dramatisk. Plassering av tunnelpåslaget så nær barnehagen medfører betydelige sikkerhetsutfordringer, særlig i forbindelse med henting og levering. Barnehagen mister også verdifulle uteoppholdsarealer som selve Rektorhaugen utgjør.
Barnehagen mener det er knyttet stor usikkerhet til støyberegningene som ligger til grunn for NVEs vedtak. I konsesjonen er det stilt krav til etablering av støyskjerm mellom anleggsområdet og
barnehagen, og krav om at støyretningslinjene T-1442 og støyforskriften for Oslo skal overholdes. De mener at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at de foreslåtte avbøtende tiltakene vil fungere og at gjeldende støyforskrifter kan overholdes i byggeperioden.
Barnehagen mener at NVE ikke har vurdert de helsemessige konsekvensene av å bli eksponert for støv, eksos og annen luftforurensing over lang tid, på tross av at flere myndigheter har etterlyst dette. Videre mener barnehagen at alternative plasseringer av tunnelpåslaget er lite omtalt i NVEs vedtak. Med tanke på de alvorlige konsekvensene påslaget får for Rektorhaugen, mener barnehagen at det er nødvendig å foreta grundigere vurderinger av alternative plasseringer (deriblant lengre vest på Ullevålssletta, ved Torshovdalen og ved Voldsløkka), samt alternativ drivemetode tunnel med tunnelboremaskin.
På bakgrunn av dette mener barnehagen at saken er mangelfullt utredet, og at kravet i forvaltningsloven
§ 17 ikke er oppfylt. Barnehagen mener at NVE har lagt uforholdsmessig stor vekt på økonomiske hensyn og fremdriften i prosjektet, og at det ikke er stilt tilstrekkelige vilkår.
Oslo kommune – byrådsavdeling for byutvikling klager på vedtak om anleggskonsesjon i brev datert 16.10.2019. Kommunen aksepterer ikke et tverrslag på Rektorhaugen, da de negative konsekvensene for Oslos vannforsyning, barna i de to tilstøtende barnehagene, barn og unge for øvrig, befolkningens helse,
nærmiljøet, trafikksikkerheten, naturen og kulturminnene ikke oppveier den eventuelle økonomiske besparelsen en slik løsning gir sammenlignet med et alternativ der tunnelen anlegges mellom Ulven og Sogn uten tverrslag.
Oslo kommune viser videre til sin tidligere uttalelse der de fraråder Statnett å bygge tverrslaget før ny vannforsyning er klar (planlagt ferdigstilt 2028). Ved Rektorhaugen passerer en vannledning i grunnen som er kritisk for vannforsyning til Oslo vest. Konsesjonen innebærer massetransport over
vannledningen over en periode på fire år, og kommunen understreker at vannledningen er svært sårbar for rystelser. De skriver at dersom deres klage ikke tas til følge, må det stilles krav i den kommende miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-plan) som sikrer hovedvannledningen. Samtidig må det foreligge en gjennomføringsavtale, som vann- og avløpsetaten har godkjent før arbeidet med tverrslaget igangsettes.
På kartet for tverrslaget som er vedlagt konsesjonen, er området for bevaring av trær angitt i tegnforklaringen, men slike områder fremkommer ikke av selve kartet, kun området der tiltaket gir irreversibelt inngrep. Samme kart viser omlegging av vannledning. Kommunen har vært i kontakt med Statnett som hevder at en slik omlegging ikke inngår i innsendt konsesjonssøknad. Dersom kommunens klage ikke tas til følge, må kartet vedlagt konsesjonen oppdateres.
Rektorhaugen borettslag har i brev datert 17.10.2017 ikke oppgitt hvilket vedtak de klager på. NVE legger til grunn at klagen kun gjelder vedtaket om anleggskonsesjon, da borettslaget ikke er berørt grunneier eller rettighetshaver. Borettslaget er positive til at Statnett ikke skal kjøre ut massetransport i Kai Munks vei. Borettslaget ber om at dette også skal gjelde andre enn entreprenør som skal kjøre til og fra anlegget. Rektorhaugen stiller seg bak Foreldregruppen ved Rektorhaugen barnehage sitt innspill i saken og ønsker tunnelboremaskin som drivemetode for å unngå tverrslaget på Rektorhaugen.
Borettslaget er uenig i NVEs vurdering av at konsesjonsgitt løsning vil bidra til en fordeling av
virkninger fra tunnelprosjektene. De mener prosjektet ikke kan ses isolert, siden beboerne i borettslaget over mange år har blitt sterkt berørt av Statens vegvesens tunnelarbeider for Ring 3. Det kommer også et stort vannledningsprosjekt på strekningen Hole–Oslo som vil berøre området. Borrettslaget mener at alternativt tverrslag i området ved Blindern videregående skole burde vært vurdert og utredet. Her er det betraktelig færre beboere som blir berørt av anleggsarbeidene.
Maridalsveien borettslag klager på NVEs vedtak om anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse i brev datert 24.09.2019. Maridalsveien borettslag består av sju teglsteinsgårder med 360 leiligheter. De er primært bygget på flytende tømmerflåter – og bare noen steder på fundamenter på fjell. Borettslaget er blitt gjort kjent med at faktisk plassering av tunnel vil være rett under Maridalsveien 237 fra sør-øst mot nord-vest (opplysninger fra Statnett), og at tunnelen på dette stedet har en av de laveste dybder langs hele tunneltraseen. Dette medfører at det skal sprenges en tunnel rett under et tidligere slaggdeponi med ustabile masser, noe som gir en svært liten sikkerhetsmargin mellom tunneltak og sjiktet fjell, og ovenforliggende løsmasser. Borettslaget vet at Statnett mener at det fortsatt er nødvendig med ytterligere grunnundersøkelser syd for Maridalsveien 237, men ikke i slaggdeponiene. Disse undersøkelser
igangsettes med tre prøveboringer 02.10.2019. Dette støtter opp under at det forut for vedtak om konsesjon fortsatt var uavklarte forhold som har betydning for bygging av en tunnel i området.
Maridalsveien borettslag mener at sprengning fremfor boring er et uheldig metodevalg i områder med ustabile bygninger. Konsekvensene for borettslaget av valgte trasé kan medføre store økonomiske konsekvenser, og også en uavklart risiko for liv og helse dersom bygningen kollapser. De mener videre at traseen bør justeres med alternativer lengre nord, noe som reduserer risikoen for setningsskader for Maridalsveien borettslag. Borettslaget ber Olje- og energidepartementet trekke vedtaket og ta initiativ til
at det igangsettes nødvendige undersøkelser og risikoanalyser av hva bygging av tunnel under Maridalsveien borettslag kan medføre.
Bjørn Røse påklager NVEs vedtak om anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse i e-post av 05.09.2019 og 21.09.2019. Bjørn Røse er berørt grunneier ved at tunneltraseen er planlagt under hans eiendom med energibrønn. Bjørn Røse mener det er en dårlig løsning å bygge kabeltunnel istedenfor å bygge kablene i grøft. Dette begrunner han med dårlige grunnforhold som vil gi risiko for massive setningsskader. Han antar at energibrønnen blir ødelagt ved at Statnett bygger tunnelen. Han mener at Statnett, i tillegg til å erstatte energibrønnen, må sørge for alternative energiløsninger (biobrenselbasert oljefyringsanlegg, elektrisk drevne varmekolber e.l.) før arbeidene med tunnelen starter.
Per Kristian Arnesen klager på vedtak om ekspropriasjonstillatelse i klage datert 29.09.2019. Tunnelen planlegges under hans eiendom med energibrønn og han skriver at han ikke har fått informasjon om hva som vil skje med den og med grunnvannet. Han etterlyser en konsekvensutredning av dette.
Rolf Petter Søvik påklager både NVEs vedtak om anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse i klage datert 24.09.2019. Søvik har hus i Nils Bays vei 15B og er ikke direkte berørt av tunneltraseen, men av tunnelpåslaget på Rektorhaugen. Han skriver at han får begrenset disposisjonsrett ved at tiltaket båndlegger hagen foran huset. Rolf Petter Søvik mener fremdriftsmetoden ved sprengning er
gammeldags og uegnet i by. Han ønsker at massene primært tas ut på Ulven, og at det ikke gis konsesjon til å anlegge tverrslaget ved Rektorhaugen.
Foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage klager på vedtaket om anleggskonsesjon i e- post av 17.10.2019. Foreldregruppen er sterkt imot konsesjonsgitt løsning som innebærer et tverrslag på Rektorhaugen. De skriver at prosjektet påfører 95 barnehagebarn unødvendig økt risiko for ulykker og skader som følge av anleggsarbeid og anleggstrafikk. Foreldregruppen er bekymret for støy og støv som følge av at tverrslaget skal etableres i kort avstand fra barnehagen. De påpeker at det i støyforskriften for Oslo kommune er presisert at grenseverdiene gitt i tabell 1 ikke gjelder for impulsiv støy. De viser til støyforskriften § 14 som lyder: «Arbeider som forårsaker impulsiv støy (smell fra sprengning,
fallhammer o.l.) må ikke foretas i de områder og til de tider som i Tabell 1 er belagt med støygrenser, uten at kommunen på forhånd har godkjent de støyreduserende forholdsregler som treffes.»
Foreldregruppen mener Oslo kommune tydelig har signalisert at en slik godkjenning ikke vil gis for denne type arbeider. Ifølge foreldregruppen er prosjektet i strid med naturmangfoldloven, Oslos kommuneplan og rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.
Foreldregruppen hevder det er store mangler i utredningene, og argumenterer for at prosjektet Sogn–
Ulven er meldepliktig etter forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) § 6 første ledd bokstav c.1 Dette innebærer krav til forutgående melding med forslag til utredningsprogram. Selv om
kabelprosjektet Sogn–Ulven isolert sett har et omfang som er under grensen for meldeplikt, mener foreldregruppen at prosjektet må ses i sammenheng med andre prosjekter i Nettplan Stor-Oslo.
Foreldregruppen peker spesielt på at prosjektene Sogn–Ulven (6,1 km), Smestad–Sogn (4,5 km) og Hamang–Bærum–Smestad (12 km) må behandles som én sammenhengende kabelforbindelse fra Hamang til Ulven. De hevder at prosjektene skal gjennomføres nært i tid og på noenlunde samme tidspunkt i perioden nettplanen strekker seg over. Dersom prosjektene hadde vært behandlet som én kabelforbindelse, ville tiltaket vært meldepliktig. De mener oppdelingen av strekningen i flere mindre delprosjekter for å unngå meldeplikten, er i strid med Norges EØS-forpliktelser. Om nødvendig er de forberedt for å bringe saken inn for ESA.
1 Meldepliktige tiltak etter energiloven er nærmere spesifisert i vedlegg 1 nr. 20 til forskriften: «Kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 15 km».
Foreldregruppen mener Statnett har valgt feil drivemetode på tunnelen. De mener det er en bedre løsning å drive tunnelen med tunnelborremaskin og ta ut massene på Ulven. Det er ifølge foreldregruppen heller ikke gjort gode nok utredninger og vurderinger av en eventuell annen lokalisering av tverrslaget.
Statnett sine kommentarer til innkomne klager
Klagene er i henhold til forvaltningsloven § 33 sendt Statnett til uttalelse i e-post av 31.10.2019. Statnett kommenterte klagene i brev av 15.11.2019. NVE anmodet Statnett om å kommentere enkelte forhold klagerne tok opp i e-post av 10.12.2019. Statnett svarte på anmodningen i brev av 17.12.2019.
Nedenfor følger en oppsummering av Statnetts kommentarer til klagene.
Klagen fra Rektorhaugen Kanvas-barnehage v/Advokatfirmaet SANDS Anleggsperioden og virkninger ved Rektorhaugen
Statnett presiserer at selv om byggetiden er estimert til fire år, så vil ikke etableringen av tunnelpåslaget ta to år, slik klageren hevder. Etablering av rigg, påhugg og driving av tverrslag vil ta ca. 9–8 måneder, driving av kabeltunnel ca. 27 måneder, mens etterarbeid i tunnel tar ca. 15 måneder. Mens kabeltunnelen drives både mot Sogn og Ulven vil det i snitt kjøres 30 lastebillass uten henger per dag. Når stuff
(arbeidsfronten) mot Sogn er ferdig, etter ca. 15–16 måneder, vil antall transporter halveres.
Støy fra graving og sprengning i dagen vil strekke seg over ca. to måneder. Etter hvert som man sprenger seg ned gjennom tverrslaget, vil støy og boring avta. Det vil også være støy fra
ventilasjonsvifter i tverrslaget. Statnett skriver at de vil kreve at det brukes støysvake og innebygde vifter og at disse vinkles i sørlig retning bort fra barnehagen og naboer. Det skal tas hensyn til ev.
støyrefleksjon fra eksisterende støyskjermer mot Ring 3.
Støvreduserende tiltak inkluderer spyling av lastebilhjul på vei opp tverrslaget og jevnlig rengjøring av asfalten på anleggsveien. Selve tunnelmassene som tas ut er fuktige, og vil derfor gi minimalt med støv.
Før anleggsstart skal det gjennomføres luftkvalitetsmålinger (nedfallsstøv, svevestøv og NO2-verdier).
Luftkvalitetsmålinger vil deretter pågå gjennom hele anleggsperioden. Statnett anser det som meget viktig at anleggsvirksomheten ikke bidrar til dårligere luftkvalitet ved barnehagen. De understreker at søknaden og tilleggsutredninger er basert på innhentede utredninger fra konsulenter med ekspertise innen støy- og luftkvalitet. Statnett opprettholder konklusjonen sin om at det finnes avbøtende tiltak som kan gjennomføres og som reduserer ulempene for nærmeste naboer.
Når det gjelder ivaretagelse av sikkerhet for barn, skriver Statnett at anleggsplassen skal sikres med et solid og høyt gjerde med stolper som maskinhamres ned i bakken. Det skal dermed ikke være mulig å forville seg inn på anleggsområdet.
Alternative plasseringer av tverrslag og valg av drivemetode
Statnett har vurdert alternative plasseringer av tverrslaget i søknadsprosessen. Alternativ plassering av tverrslaget lengre sør med adkomst rett ut på rundkjøringen i Ring 3, har blitt forkastet, da anlegget dermed ville vært i konflikt med en viktig kommunal vannledning. Påhugg lengre vest ut på
Ullevålssletta er også forkastet, da anlegget vil være i konflikt med et kommunalt fordrøyningsbasseng for overflatevann.
Uten et tverrslag mellom Sogn og Ulven vil anleggsperioden øke med ca. 6 måneder, forutsatt konvensjonell tunneldriving med sprengning fra både Sogn og Ulven. Skal tunnelen kun drives konvensjonelt fra Ulven, vil anleggsperioden øke med ytterligere ca. 12 måneder, dvs. 18 måneder ekstra byggetid sammenlignet med å ha tverrslaget på Rektorhaugen. Ifølge Statnett vil et tverrslag i Torshovdalen ikke gi samme tidsgevinst som tverrslaget ved Rektorhaugen, da den tidskritiske delen vil
være Sogn–Torshovdalen. Tunneldriving fra Sogn er betinget av at kabelinstallasjon for Smestad–Sogn er ferdigstilt.
Når det gjelder bruk av tunnelboremaskin som alternativ til konvensjonell tunneldriving med sprengning, legger Statnett avgjørende vekt på vurderinger foretatt av Norges Geotekniske Institutt (NGI) i forbindelse med tilleggsutredningene. Det viktigste argumentet for å drive tunnelen
konvensjonelt er muligheten for å sikre at tunnelen blir tett og at man unngår vanninntrenging. Dette er avgjørende både under driving av tunnelen og i driftsfasen, slik at setningsskader unngås.
Klagen fra Oslo Kommune – byrådsavdeling for byutvikling Trafikksikkerhet
Etter Statnetts vurdering er et tverrslag på Rektorhaugen det alternativet som har minst negativ effekt på trafikksikkerheten. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak vil de detaljere i miljø-, transport-, og
anleggsplanen (MTA-plan). For å sikre myke trafikanter, vil Statnett vurdere et midlertidig signalanlegg eller tilsvarende tiltak i avkjørselen, samt merking og skilting i samarbeid med Bymiljøetaten. Gangstier utenom inngjerdet areal vil holdes åpne i anleggsperioden og være tydelig merket.
Støy og støv
Kommentaren fra Statnett for disse temaene er tilnærmet likelydende med kommentaren til klagen fra Rektorhaugen Kanvas-barnehage.
Kulturminner, landskap og naturverdier
Statnett har bestilt en arkeologisk undersøkelse som gjennomføres av Byantikvaren i løpet av våren 2020. Naturverdiene på Rektorhaugen er kartlagt og Statnett vil tilbakestille området til opprinnelig tilstand, så langt det lar seg gjøre. Ullevålssletta vil tilbakestilles til gressplen.
Virkninger for nærmiljø
Statnett understreker at de har inkludert nærmiljøvirkninger i konsesjonssøknaden som ikke-prissatte virkninger. Disse virkningene er også inkludert i den samfunnsøkonomiske vurderingen og oppsummert i tabell 2 i søknaden under kapittel 4.3.1 «Oppsummeringstabell alternativanalyse».
Hovedvannledning ved Rektorhaugen
Bekymring knyttet til hovedvannledningen som passerer i grunnen utenfor det planlagte
anleggsområdet, kom først til uttrykk da Statnett i tilleggsutredningene vurderte et alternativt påhugg på Rektorhaugen sør for omsøkt plassering. Sprengning i dette området ville ha skjedd svært nærme vannledningen. Adkomstveien til konsesjonssøkt påhugg passerer over vannledningen. Statnett avklarte imidlertid i et møte med Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune den 25. oktober 2019, at en midlertidig kjørevei med fast dekke og definert avstand til røret ville være tilstrekkelig tiltak for å beskytte vannledningen. VAV poengterte at det er rystelser fra tungtransport som vil ha størst negativ påvirkning på vannrøret.
Kartvedlegg til anleggskonsesjon
Statnett viser til at det er flere kart som følger konsesjonsvedtaket. Et detaljert kart på s. 39 i «Bakgrunn for vedtak» viser området med berørte trær på Rektorhaugen med angivelse av hvilke trær som må felles og hvilke som skal beholdes. Nærmere detaljer rundt dette vil Statnett beskrive i MTA-planen som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Kartet vedlagt konsesjonen viser omlegging av vannledning. Dette er gjort ved en inkurie, da det er ingen planer om en slik omlegging. Dette var skissert som et mulig tiltak dersom tverrslaget ble vinklet sørover, men dette alternativet er forkastet og ikke videre utredet.
Klagen fra Rektorhaugen Borettslag
Statnett vil stille krav til entreprenør om at det kun benyttes korteste transportvei ut på Ring 3 og kun i vestgående retning. Dette vil også gjelde underentreprenører. Statnett vil imidlertid ikke stille krav om at all persontransport til og fra anleggsplass også må følge samme rute. Dette er ikke hensiktsmessig siden persontransporten vil være av begrenset art og ikke utgjøre en merkbar ekstrabelastning i Kaj Munks vei.
Statnett skriver at det ikke tillegger Statnett å vurdere dette prosjektet i sammenheng med andre tilgrensende infrastrukturprosjekter i regi av Statens vegvesens og kommunen. Statnett har likevel forsøkt å finne en løsning som gir kortest mulig drivetid for å redusere risiko for strømutfall grunnet tilstanden på dagens kabelforbindelse, samtidig som at belastningen på omgivelsene ikke overskrider forskiftsdefinerte grenseverdier. Statnett er klar over at Ullevålssletta ble benyttet som anleggsområde under arbeidet i Tåsentunnelen, men de kjenner ikke til at det vil gå noen ny vannledning i området. Den nye rentvanntunnelen fra nytt renseanlegg på Huseby vil etter planen krysse sør for Voldsløkka, og dermed passere i god avstand til Rektorhaugen.
Når det gjelder vurdering av alternative plasseringer av tverrslag og valg av drivemetode for tunnel, redegjør Statnett for dette sin kommentar til klagen fra Rektorhaugen Kanvas-barnehage.
Klagen fra Maridalsveien borettslag
Statnett understreker at den valgte drivemetoden med sprengning gir minst risiko for setningsskader på bebyggelse. Statnett viser til NGIs rapport av 26.10.2018 «Tredjepartsvurdering av setningsrisiko», og spesielt vedlegg B til rapporten: «Grov risikovurdering av setningsfare for fire drivemetoder».
Rapporten ble oversendt NVE den 17.01.2019 i forbindelse med Statnetts tilleggsutredninger.
Statnett har engasjert Norconsult til å svare på bekymringene for setningsskader i Maridalsveien 237.
Norconsults vurdering av 13.11.2019 er vedlagt som et eget notat til Statnetts kommentar. I notatet konkluderer Norconsult med at det er lite sannsynlig at tunneldrivingen vil medføre akselerasjon av de pågående setningene i området, og dermed er det også lite sannsynlig at tunneldrivingen vil medføre ytterligere skader. En bygning som allerede er skadet på grunn av setninger, vil imidlertid være ekstra utsatt for ytterligere påvirkning. Norconsult anbefaler derfor omfattende tettetiltak og grundig
overvåkning av poretrykk, samt tilrettelegging for vanninfiltrasjon i området i forbindelse med tunneldrivingen.
Klagen fra Bjørn Røse
Statnett skriver at prosjekteringen og den samfunnsøkonomiske analysen viser at forlegning av kablene i grøft er meget komplisert, tidkrevende og kostbart å gjennomføre. Dette kommer av endringer som gjøres i annen infrastruktur i veier der kabeltraseen måtte legges. I tillegg er overføringskapasiteten til kabler grøft lavere enn tilsvarende kabler i tunnel.2 Ved å bruke konvensjonell drivemetode med sprengt tunnel oppnår Statnett full fleksibilitet for boring og injeksjon i alle retninger. Slik kan eventuelle lekkasjer forhåndstettes, noe som er den beste metoden for å unngå innlekkasje med fare for påfølgende setningsskader.
Eiendommen til Røse er registrert med en energibrønn og er omfattet av ekspropriasjonsvedtaket. I god tid før anleggsstart vil Statnett gi mer informasjon til alle grunneiere som har eiendom som ligger helt eller delvis innenfor tunnelkorridoren og som har energibrønn. Rent praktisk vil Statnett sammen med en ekspert befare, registrere og måle energibrønnene. Basert på innhentede opplysninger vil Statnett
2 Dette kommer av at luft i tunnelen er en effektiv varmeleder som gjør at kablene kan driftes med høyere strømstyrke.
utarbeide et notat hvor fakta om energibrønnen beskrives, i tillegg til sannsynlige konsekvenser og anbefalte tiltak i anleggsperioden. Statnett vil tilby avtale for alle eiendommene med energibrønn der det er sannsynlig at brønnen kan bli skadet/ødelagt i forbindelse med tunneldrivingen. Avtalen skal regulere stenging og gjenåpning av energibrønn, hva som skjer dersom brønnen ødelegges og hvordan boligen skal varmes opp i stengeperioden.
Klagen fra Per Kristian Arnesen
Statnett registrerer at Arnesens eiendom er registrert med en energibrønn og er omfattet av
ekspropriasjonsvedtaket. Kartet viser at deler av eiendommen er innenfor tunnelkorridoren, og det kan se ut til at energibrønnen er i ytterkant av tunnelkorridoren. Det vises for øvrig til Statnetts kommentar til klagen fra Bjørn Røse.
Klagen fra Rolf Petter Søvik
Statnett har søkt om å bygge tunnelen innenfor en tunnelkorridor som er 50 meter bred. Tunnelen har en diameter på 5 meter. Rundt tunnelen er det en sikkerhetssone på 10 meter til alle sider. Når tunnelen er ferdig, vil tunnelen, inkludert sikringssone, utgjøre et volum med diameter 25 meter. Dette volumet vil Statnett eie. Det betyr at ingen andre kan bore eller gjøre tiltak innenfor volumet uten egen avtale med Statnett. Statnett vil på generelt grunnlag være restriktive med å tillate tiltak innenfor volumet. Utenfor dette volumet er det ikke restriksjoner, slik at overflateeierne som hovedregel kan etablere energibrønn på eiendommene så lenge det avklares med Statnett at det ikke bores innenfor deres volum.
På Rektorhaugen har Statnett ikke søkt om permanent adkomstvei, kun midlertidig tilgang i
anleggsperioden. På overflaten vil terrenget bli tilbakeført til opprinnelig tilstand så langt det lar seg gjøre. Under bakken vil hele eller deler av tverrslaget fylles med stein, og det vil settes opp en forsegling mot kabeltunnelen. Tverrslaget vil dermed ikke være omfattet av volumet Statnett skal eie, og det vil ikke være noen restriksjoner knyttet til utnyttelse av undergrunn for overflateeiere.
Når det gjelder valg av drivemetode for tunnel, viser Statnett til kommentaren for dette temaet til klagen fra Rektorhaugen Kanvas-barnehage.
Klagen fra foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage Behovet for kabelforbindelsen
Klager stiller spørsmål ved det prekære behovet for kabelforbindelsen. Statnett viser til NVEs vurdering av behovet for tiltaket i kapittel 3.2 i «Bakgrunn for vedtak». Her fremgår det blant annet av
konklusjonen at: «NVE mener det er behov for snarlig å fornye og øke kapasiteten på forbindelsen mellom Sogn og Ulven og at nye kabler i tunnel teknisk og økonomisk er den beste løsningen».
Støy
Klager mener Statnett ikke vil klare å overholde støygrensene i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen» (T-1442/2012). Statnett understreker at de vil forholde seg til retningslinjen og forsøke å overholde denne i så stor grad som mulig. Føringer og grenseverdier i forskrift for begrensning av støy i Oslo kommune gjelder og er juridisk bindende. Statnett viser til at de i Smestad–Sogn-
prosjektet har vært i tett dialog med bydelsoverlegen som forvalter denne forskriften.
Statnett presiserer at klagene foreldregruppen refererer til i Smestad–Sogn-prosjektet ikke omhandler impulsiv støy (som reguleres av kommunens støyforskrift § 14). Klagene omhandlet hvorvidt viftestøy fra tunnelviftene på Smestad var under støygrensene i innsovningsperioden (kl. 23.00–01.00). Statnett har et annet syn på støyklagene enn det klager har. Ifølge Statnett er situasjonen på Smestad ikke direkte sammenlignbar med situasjonen på Rektorhaugen, siden det på Rektorhaugen først og fremst dreier seg
om støyreduserende tiltak nær en barnehage. For skoler og barnehager gjelder det ingen støygrenser for innsovningsperioden (kl. 23.00–01.00) eller om natten.
Angående viftestøy vil Statnett gjøre avbøtende tiltak slik at grenseverdien som følger av støyforskriften overholdes. Dette gjøres gjennom støyskjerming, krav til støysvake og innebygde vifter, fundamentering og plassering av viftecontainere og eventuelle andre tiltak. Her vil Statnett dra nytte av erfaringer fra Smestad–Sogn-prosjektet. Statnett har inngått avtale om støy- og luftkvalitetsmålinger på Rektorhaugen og Ulven. Målingene vil starte så snart det er praktisk mulig. På denne måten sikres referansemålinger ett år i forkant av anleggsarbeidene.
Vurdering av virkninger for naturmangfold, barn og unge
Statnett skriver at forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8–10 er beskrevet i konsesjonssøknaden. I søknadens kapittel 6.8 har Statnett lagt frem informasjon som skal gjøre NVE i stand til å vurdere tiltaket med hensyn til naturmangfoldloven. Det er foreslått avbøtende tiltak som skal sørge for at føre- var-prinsippet overholdes. Statnett mener videre at hensynet til barn og unge er ivaretatt i
konsesjonssøknadens kapittel 6.
Sikkerhet
Statnett skriver at anleggsplassen skal sikres med et solid og høyt gjerde med stolper som maskinhamres ned i bakken. Det skal dermed ikke være mulig å forville seg inn på anleggsområdet. En del av gjerdet bygges som støyskjerm. Tunnelentreprenøren vil måtte forholde seg til eksplosivforskriften som ikke tillater steinsprut. Statnett er fullt ut enige med foreldregruppen i at det ikke kan tillates ulykker. Statnett understreker at de har systemer, rutiner og programmer for å sikre anleggsplasser.
Øvrige tema
Statnett viser til kapittel 3.1 i NVEs «Bakgrunn for vedtak» hva angår behovet for forutgående melding med konsekvensutredning. For temaene luftforurensing/støv og valg av drivemetode viser Statnett til sin kommentar til klagen fra Rektorhaugen Kanvas-barnehage. Når det gjelder vurdering av alternativ lokalisering av tverrslag, viser Statnett til sin kommentar til klagene fra Rektorhaugen Kanvas- barnehage og Oslo kommune.
Statnetts kommentar til tilleggsmerknader fra foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage Representanter fra foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage var i møte med NVE den 21.11.2019. Hovedtema på møtet var Statnetts valg av drivemetode for kabeltunnelen Sogn–Ulven. I etterkant av møtet oversendte foreldregruppen en e-post med oppsummering av forholdene som ble drøftet, samt en presentasjon fra møtet. Oppsummert mener foreldregruppen at Statnett må redegjøre for hvordan kostnadene for henholdsvis tunnelboremaskin og sprengt tunnel er beregnet, samt begrunne valg av tverrsnitt på tunnelen. I tillegg mener de at innlekkasjekravet som er fremstilt i NGIs rapport ikke er forenlig med driving av sprengt tunnel, kun tunnelboremaskin i lukket modus. De mener videre at Statnett må se på samordningseffekter av å også benytte tunnelboremaskin i prosjektet Hamang–
Bærum–Smestad.
Statnetts kommentarer av 17.12.2019
I en e-post av 10.12.2019 anmodet NVE Statnett om å kommentere tilleggsmerknadene fra foreldregruppen. Statnett oversendte sine kommentarer i brev av 17.12.2019.
Statnett presiserer at kostnadsoverslaget for prosjektet inkluderer to kabelsett à tre kabler, ferdig installert, med nødvendige sikkerhetssystemer og tilrettelegging for inspeksjon og vedlikehold. Statnett
har totalt vurdert fire drivemetoder3 og sammenlignet kostnadene mellom disse. Statnett har sammenlignet basisestimater, dvs. en beste antagelse av entreprisekostnad og byggherrekostnad.
Finansielle kostnader (usikkerhetsavsetning, byggelånsrenter, prisstigning) er ikke med i disse
estimatene. Byggherrekostnadene inkluderer alle elementer av prosjektering siden prosjektoppstart, samt grunnundersøkelser og tiltak for driving (injeksjonsbrønner, erstatninger, leiekostnader, søknadsarbeid, prosjektledelse etc.).
Når det gjelder valg av tunneltversnitt, skriver Statnett at hovedkriteriet er at det skal være to 420 kV- kabelsett i samme tunnel og at det skal kunne utføres reparasjon på én kurs mens den andre er i drift.
Dette er krav som følger av kraftberedskapsforskriften. Dimensjoneringskriteriene tilsier at tunnelen må være nærmere 5 meter bred, med et indre tverrsnitt på 25 m2.
Statnett konkluderer med at konvensjonell driving ved sprengning og systematisk forinjeksjon gir en tett tunnel både i anleggs- og driftsfasen. Dette reduserer risiko for setningsskader på bygninger over tunnelen til et minimum. Statnett ser også at kabelanlegget vil være klart til drift ca. 2 år tidligere ved bruk av denne drivemetoden sammenlignet med bruk av tunnelboremaskin. Med de kravene som stilles til innlekkasje for å unngå setninger, har Statnett konkludert med at tunnelboremaskin, tilsvarende de som har vært i drift i andre prosjekter i Oslo-området, ikke kan erstatte konvensjonell driving med sprengning som metode.
Statnett har i løpet av konsesjonsprosessen vurdert flere typer tunnelboremaskiner som alternativ til konvensjonell driving med sprengning. I vedlegg 1 til tilleggskommentaren har Statnett redegjort nærmere for tunnelboremaskin i lukket modus, som er maskinen som kan overholde samme krav til innlekkasje som konvensjonell driving. Tunnelboremaskin i lukket modus er en maskin som borer med fullt støttetrykk mot berget, slik at risiko for lekkasje inn i maskinen i teorien ikke skal være til stede.
Bruk av tunnelboremaskin i dette prosjektet innebærer imidlertid boring under høyt trykk i hardt berg.
Dette er generelt forbundet med betydelig slitasje på deler og hyppige opphold i fremdriften for å utføre vedlikehold og reparasjoner. Vedlikeholdsarbeidet må utføres manuelt, noe som er tidkrevende og innebærer stor HMS-risiko for personell som utfører dette under høyt trykk. Statnett har i tillegg til Norconsult og NGI konsultert Herrenknecht, som er en av leverandørene av slike maskiner. På bakgrunn av innhentet informasjon konkluderer Statnett med at tunnelboremaskin i lukket modus er en umoden tunnelboringsteknikk i harde bergarter som finnes langs den planlagte tunneltraseen Sogn–Ulven.
Når det gjelder eventuelle samordningseffekter, presiserer Statnett at anleggene i
konseptvalgutredningen «Nettplan Stor-Oslo» ble delt opp i prioriterte delprosjekter. På dette grunnlaget ble det ikke vurdert som aktuelt å betrakte hele strekningen Hamang–Ulven som ett kabelprosjekt.
Statnett skriver at det ikke er realistisk å bore kontinuerlig fra Ulven til Hamang (alternativt Bærum transformatorstasjon), siden Smestad–Sogn-tunnelen er ferdig drevet. En tunnelboremaskin må derfor flyttes mellom de to prosjektene. Dette gjør at det fremste fortrinnet ved tunnelboremaskin –
kontinuerlig operasjon – ikke blir utnyttet.
Ved bruk av tunnelboremaskin kan alt masseuttak skje på Ulven. I vedlegg 2 til tilleggskommentaren redegjør Statnett for nødvendige tilpasninger av planlagt anleggsområde på Ulven ved bruk av tunnelboremaskin. Statnett estimerer at denne metoden krever 55–60 lastebillass per dag, mot 13 lastebillass per dag ved konsesjonsgitt løsning. Tunnelboremaskin i lukket modus med såkalt slurry- teknologi, som ville vært det mest aktuelle alternativet, medfører at det meste av tilgjengelig areal på
3 To alternativer med konvensjonell driving ved sprengning (med og uten tverrslag på Rektorhaugen), og to alternativer med tunnelboremaskin med tunneldiameter på henholdsvis 6 meter og 5 meter (jf. tilleggsutredning fra Norconsult av 12.09.2018).
Statnetts eiendom på Ulven må benyttes. Ifølge Statnett gir dette svært begrenset riggareal for Ulven- prosjektet til Obos og andre sideprosjekter på Ulven.
NVEs vurdering av innkomne klager
NVEs myndighet i klagesaken følger av forvaltningslovens § 33. NVE kan oppheve eller endre vedtaket dersom NVE finner klagene begrunnet, alternativt oversende klagene til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Etter forvaltningsloven § 33 andre ledd skal NVE avvise en klage dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger.
NVE mottok totalt åtte klager på vedtakene innen klagefristen, hvorav samtlige tilfredsstiller vilkårene for klagerett i forvaltningslovens kapittel VI. NVE har følgelig forberedt disse klagene i tråd med forvaltningsloven § 33.
Klagegrunnene
NVE kommenterer forhold som klagerne anfører som ikke tidligere er vurdert, og forhold som vi mener bør utdypes nærmere.
Drivemetode for kabeltunnel
Rektorhaugen Kanvas-barnehage, Rolf Petter Søvik, Maridalsveien borettslag, Rektorhaugen borrettslag og foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage stiller alle spørsmål om Statnett har valgt riktig drivemetode for kabeltunnelen. De mener at bruk av tunnelboremaskin i prosjektet ikke er tilstrekkelig vurdert som drivemetode. Bruk av tunnelboremaskin gjør at tunnelen kan drives
kontinuerlig fra Ulven og at alt masseuttak kan foregå her. Dette gjør at det ikke er nødvendig med et tverrslag ved Rektorhaugen på Ullevål.
I løpet av NVEs konsesjonsbehandling har Statnett gjennomført flere tilleggsutredninger4 og gjort egne vurderinger av fordeler og ulemper med ulike drivemetoder for kabeltunnelen. Sentralt i vurderingene er hvordan de ulike drivemetodene tilfredsstiller kravene som stilles til innlekkasje av vann i tunnelen, både under anleggsarbeidet og i driftsfasen, for å unngå setningsskader på overliggende bygningsmasse.
I sin rapport gjør Norges Geotekniske Institutt (NGI) grundig rede for de særlige utfordringene som geologien langs tunneltraseen medfører med hensyn til setningsrisiko. NGI understreker at det må gjennomføres supplerende grunnundersøkelser og setningsvurderinger, og at det på bakgrunn av dette bør vurderes strengere tettekrav i de mest setningsømfintlige områdene. I sin kommentar til
Maridalsveien borrettslag viser Statnett til NGIs rapport som konkluderer med at konvensjonell sprengning som drivemetode gir minst setningsrisiko av de vurderte drivemetodene.
Statnett presiserer i sin kommentar til klagene at innlekkasje til tunnelen kun kan tillates i et svært begrenset tidsvindu i setningsømfintlige områder.5 Statnett vurderer at driving ved konvensjonell boring/sprengning og moderne forinjeksjonsteknologi gir stor fleksibilitet og mulighet til å oppfylle de strenge tettekravene som stilles i prosjektet. I tilleggskommentaren skriver Statnett at tunnelboremaskin i lukket modus innebærer boring under høyt trykk i hardt berg. Dette kan gi betydelig slitasje på deler og hyppige opphold i fremdriften for å utføre vedlikehold og reparasjoner. Vedlikeholdsarbeidet må utføres manuelt, noe som er tidkrevende og innebærer stor HMS-risiko for personell som utfører dette under høyt trykk.
4 «Tunnel Sogn–Ulven -Tredjepartsvurdering av setningsrisiko», rapport fra Norges Geotekniske Institutt, 26.10.2018.
«Kabelforbindelse Sogn–Ulven - Vurdering av TBM som drivemetode», rapport fra Norconsult, 12.09.2018.
5 Tilleggskommentar av 17.12.2019
Oppsummert viser utredningene og Statnetts vurderinger at driving av tunnelen med boremaskin kan være mulig, men at det er behov for ytterligere prosjektspesifikke utredninger for å avgjøre om drivemetoden totalt sett er forsvarlig.
Etter NVEs vurdering er det sannsynlig at bruk av tunnelboremaskin vil innebære senere oppstart og betydelige merkostnader i prosjektet, noe som er redegjort for i kapittel 3.4.4 i «Bakgrunn for vedtak»
av 05.09.2019. NVE legger til grunn at kabelanlegget kan idriftsettes ca. 2 år tidligere ved konvensjonell driving enn ved bruk av tunnelboremaskin. NVE mener hensynet til gjennomføringstid må tillegges vesentlig vekt på grunn av den dårlige tekniske tilstanden på dagens kabelforbindelse mellom Sogn og Ulven og betydningen dette har for forsyningssikkerheten i Oslo.
Videre vektlegger NVE den betydelige usikkerheten og risikoen som er knyttet til bruk av tunnelboremaskin i dette prosjektet. NVE konstaterer at det er usikkerhet knyttet til flere forhold, deriblant anskaffelse og eventuelle prosjektspesifikke tilpasninger av boremaskin, HMS i anleggsfasen, gjennomføringstid, kostnader og oppfylling av tettekrav for å unngå setninger.
Som Statnett viser til i sin tilleggskommentar av 17.12.2019, vil bruk av tunnelboremaskin og ensidig tunneldriving med masseuttak fra Ulven gi flere ulemper for naboer og omgivelsene på Ulven.
Konsesjonsgitt løsning medfører på den andre siden betydelige ulemper for naboer og omgivelsene ved Rektorhaugen. NVE har derfor i anleggskonsesjonen satt strenge krav til tiltak for å redusere ulempene og ivareta en sikker anleggsgjennomføring i dette området. Ut fra en helhetsvurdering mener NVE at konsekvensene av et tverrslag på Rektorhaugen er mindre enn de samlede ulempene ved å bruke tunnelboremaskin i prosjektet.
NVE er enig med klagepartene i at det er viktig med grundige vurderinger av alternative drivemetoder og at dette var noe mangelfullt vurdert i opprinnelig konsesjonssøknad. NVE mener imidlertid at tilleggsutredningene, sammen med Statnetts vurderinger, gjør at beslutningsgrunnlaget var godt nok da konsesjonsvedtaket ble fattet. Statnetts utdypende vurderinger i sine kommentarer til klagene
underbygger dette. Etter NVEs vurdering har Statnett i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at
konsesjonsgitt løsning (konvensjonell tunneldriving ved sprengning) samlet sett er den mest egnete drivemetoden i dette prosjektet.
Risiko for setningsskader ved tunelldriving
Maridalsveien borettslag skriver i sin klage at kabeltunnelen er planlagt rett under Maridalsveien 237, og at tunnelen på dette stedet har en av de laveste dybdene langs hele tunneltraseen. Maridalsveien
borrettslag er bygget over et tidligere slaggdeponi med ustabile masser. De mener det fortsatt er uavklarte forhold som har betydning for bygging av tunnel i dette området.
NVE konstaterer at Statnett i forbindelse med sin kommentar til klagen fra Maridalsveien borrettslag har innhentet en ny vurdering fra Norconsult. Norconsults notat «Klage fra Maridalsveien borrettslag» av 13.11.20196 drøfter risikoen for skadelige setninger i Maridalsveien borrettslag. I notatet fremgår det at det er planlagt et omfattende opplegg for overvåkning av setninger i forbindelse med tunnelarbeidene.
Maridalsveien borrettslag vil omfattes av dette overvåkningsprogrammet. Norconsult konkluderer med at det er lite sannsynlig at tunneldrivingen vil medføre akselerasjon av de pågående setningene i området, og det er lite sannsynlig at tunneldrivingen vil medføre ytterligere skader. En bygning som allerede er skadet på grunn av setninger, vil imidlertid være ekstra utsatt for ytterligere påvirkning.
Norconsult anbefaler derfor omfattende tettetiltak og grundig overvåkning av poretrykk, samt tilrettelegging for vanninfiltrasjon i forbindelse med tunneldrivingen i området.
6 Vedlegg til Statnetts kommentarer til klagene av 15.11.2019.
NVE har i vilkår 10 i anleggskonsesjonen satt vilkår om at det skal etableres et omfattende system for varsling av sprengningsarbeider, og at bygg og anlegg langs tunneltraseen skal dokumenteres med hensyn til mulige påvirkninger fra rystelser og/eller setninger. Vilkåret stiller også krav til at det skal etableres program for registrering av endringer i grunnvannstand eller poretrykk. Programmene skal beskrives i MTA-planen.
NVE anser tiltakene, beskrevet i Statnetts kommentar av 15.11.2019 og i Norconsults notat av 13.11.2019, som en konkretisering av NVEs krav til gjennomføringen. Etter NVEs vurdering vil risikoen for setninger ved Maridalsveien borrettslag håndteres på en forsvarlig måte gjennom de vilkårene NVE har satt i anleggskonsesjonen. NVE finner derfor ikke grunnlag for å ta klagen til følge.
Hensynet til energibrønner
Bjørn Røse og Per Kristian Arnesen har begge eiendommer med energibrønner som kan berøres av tunneltraseen. De etterlyser i sine klager informasjon fra Statnett angående hvordan deres energibrønner blir håndtert, samt alternative løsninger for oppvarming dersom energibrønnen skulle bli ødelagt under anleggsarbeidene.
Hensynet til energibrønner er inngående vurdert i kapittel 3.4.1 i NVEs notat «Bakgrunn for vedtak», og i anleggskonsesjonen har NVE stilt krav om at MTA-planen skal beskrive energibrønner som påvirkes av tunnelen og hvordan disse håndteres. NVE legger videre til grunn Statnetts utdypende kommentar til klagene som går nærmere inn på hvordan berørte grunneiere med energibrønn vil ivaretas gjennom prosjektet, herunder anvendelse av alternative energikilder dersom energibrønnen skulle bli skadet under tunneldriving.
Behovet for forutgående melding og konsekvensutredning
Foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage argumenterer i sin klage for at prosjektet Sogn–
Ulven er meldepliktig etter forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) § 6 første ledd bokstav c. NVE presiserer at selv om det ikke er krav til forutgående melding og konsekvensutredning av prosjektet Sogn–Ulven, så skal prosjektet konsekvensutredes i forbindelse med konsesjonssøknaden.
Dette følger av KU-forskriften § 7 og vedlegg II pkt. 3-b2) og er redegjort for i kapittel 3.1 i NVEs notat
«Bakgrunn for vedtak» av 05.09.2019.
Foreldregruppen mener prosjektet må ses i sammenheng med andre prosjekter i Nettplan Stor-Oslo. De hevder at prosjektene Sogn–Ulven (6,1 km), Smestad–Sogn (4,5 km) og Hamang–Bærum–Smestad (12 km) må behandles som én sammenhengende kabelforbindelse fra Hamang til Ulven noe som utløser krav om forutgående melding og konsekvensutredning.
Etter NVEs vurdering må prosjektet Hamang–Bærum–Smestad behandles uavhengig av
kabelprosjektene Sogn–Ulven og Smestad–Sogn. Hovedbegrunnelsen for dette er at prosjektet har en annen fremdriftsplan, der Statnett estimerer at delstrekningene Hamang–Bærum og Bærum–Smestad tidligst kan idriftsettes i henholdsvis 2025 og 2026. Konsesjonsbehandling av Smestad–Sogn ble gjennomført i perioden 2015–2016, vedtaket ble endelig stadfestet av Olje- og energidepartementet (OED) i april 2017, og anleggsarbeidene startet i desember 2017. NVE legger videre til grunn at Statnett i 2013–2014 gjennomførte konseptvalgutredningen «Nettplan Stor-Oslo», som OED ga sin tilslutning til i 2014. Ordningen med konseptvalgutredning skal nettopp sikre at større nettutviklingsplaner ses i sammenheng, kvalitetssikres og gjennomgår politisk behandling før de gjennomføres. I planen er Statnett tydelige på at blant annet forbruksutvikling, krav til driftssikkerhet i ombyggingsfasen og reinvesteringsbehovet vil være førende for utbyggingstakten og prioriteringen av enkeltprosjektene som planen omfatter. Statnett har anslått at gjennomføring av planen vil gå over mer enn 15 år og omfatte
over 30 store og mindre tiltak. NVE mener det hverken ville være hensiktsmessig eller gi bedre utredninger om enkeltprosjekter over en så lang gjennomføringsperiode skulle utredes samlet.
Etter NVEs vurdering ga utredningene og dokumentasjonen Statnett har levert, sammen med innkomne høringsinnspill, et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å fatte vedtak i saken. NVE mener derfor at utredningskravet er oppfylt og at det ikke er grunnlag for å ta klagen til følge.
Virkninger av anleggsarbeid ved Rektorhaugen
Rektorhaugen Kanvas-barnehage, Oslo kommune – byrådsavdeling for byutvikling, foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage klager alle på forhold som knytter seg til virkninger av anleggsarbeider ved Rektorhaugen.
I «Bakgrunn for vedtak» av 05.09.2019 understreker NVE at etablering av tverrslaget på Rektorhaugen vil ha betydelige ulemper i form av støy, anleggstrafikk, rystelser og beslag av friarealer for de nærmeste naboene i anleggsperioden. NVE har derfor i anleggskonsesjonen satt strenge krav til tiltak for å
redusere ulempene og ivareta en sikker anleggsgjennomføring. Nedenfor utdyper vi noen forhold knyttet til vår vurdering av virkningene ved Rektorhaugen.
Støy
Rektorhaugen Kanvas-barnehage mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at de foreslåtte avbøtende tiltakene vil fungere og at gjeldende støyforskrifter kan overholdes i byggeperioden.
NVE mener tilleggsutredningene og støyberegningene som Statnett har gjennomført gir tilstrekkelig dokumentasjon av støyeksponering til omgivelsene, samt av nødvendige avbøtende tiltak som gjør at støy fra anleggsarbeidet ikke overskrider grenseverdiene i støyforskriften. NVE viser til at Oslo
kommune ved Byrådsavdelingen for byutvikling i sin uttalelse av 08.04.2019 til Statnetts tilleggssøknad, bekrefter at støyutredningene tilfredsstiller utredningskravene kommunen stiller.
Foreldregruppen ved Rektorhaugen Kanvas-barnehage mener problemet med impulsiv støy, særlig i forbindelse med sprengningsarbeider og pigging, ikke er tilstrekkelig vurdert. De mener Oslo kommune tydelig har signalisert at de ikke vil gi godkjenning til denne type arbeider.
Etter NVEs forståelse vil impulsiv støy primært være en utfordring i forbindelse med etableringen av påhuggene ved Rektorhaugen og Ulven. Støy fra graving og sprengning i dagen vil pågå i ca. to måneder. Etter hvert som man sprenger seg ned gjennom påslagene, vil impulsiv støy avta. Som det fremgår av vilkår 9 i anleggskonsesjonen, forutsetter NVE at Statnett følger forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune. Av dette følger det at Oslo kommune på forhånd skal godkjenne støyreduserende forholdsregler i forbindelse med anleggsarbeid som medfører impulsiv støy, jf. § 14 i forskriften.
Etter NVEs vurdering tolker foreldregruppen Oslo kommunes uttalelse for strengt. Kommunen har ikke uttalt at de ikke vil gi dispensasjon for tiltak som medfører impulsiv støy, men at «det ikke kan påregnes innvilgelse av dispensasjonssøknader som gir uakseptabel belastning for barnehagene»7. Hva som anses som «uakseptabel belastning» må, etter NVEs forståelse, vurderes konkret ved en eventuell søknad til kommunen fra Statnett. Dersom dispensasjonssøknaden ikke innvilges av kommunen, plikter Statnett å gjennomføre arbeidene slik at forskriften overholdes.
NVE mener kravene som er stilt i anleggskonsesjonen ivaretar hensynet til støyeksponering for omgivelsene generelt og barnehagen spesielt, og at det dermed ikke er grunnlag for å omgjøre konsesjonsvedtaket.
7 Oslo kommunes uttalelse av 08.04.2019 til tilleggssøknad.
Støv og luftforurensing
I vilkår 9 i anleggskonsesjonen har NVE stilt krav om at samtlige midlertidige veier skal ha fast dekke, samt at det skal etableres anlegg og rutiner for vask av kjøretøy og veier for å begrense spredning av støv i anleggsperioden. I tillegg skal det etableres system for måling og dokumentasjon av støv under anleggsperioden. Videre har NVE stilt krav til at MTA-planen skal beskrive og drøfte utslipp av NOx fra anleggsarbeider, samt spredning av støv fra anleggsområder og transport. Tiltak for å begrense utslipp og spredning skal beskrives i planen. NVE mener at de gjennomførte utredningene og vilkårene om avbøtende tiltak gir et godt nok grunnlag for å ivareta støv- og forurensingsproblematikk i
detaljplanleggingen. Etter NVEs vurdering anfører ikke klagerne forhold som ikke tidligere er vurdert i kapittel 3.4.3 i notatet «Bakgrunn for vedtak» av 05.09.2019.
Hensynet til kommunal vannledning ved Rektorhaugen
I sin klage påpeker Oslo kommune at riggområdet på Rektorhaugen er i konflikt med en
hovedvannledning som går i grunnen gjennom området. Vannledningen er viktig for vannforsyningen til Oslo vest og en skade på den vil kunne få store konsekvenser. Vannledningen er ifølge kommunen svært sårbar for rystelser, og konsesjonen innebærer massetransport i hele byggetiden over denne
vannledningen.
NVE konstaterer at Statnett i møte med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune den 25.10.2019 har avklart at fast dekke på adkomstveien, i kombinasjon med tilpasning av veiens avstand til røret, er tiltak som vil beskytte vannledningen mot skadelige rystelser.
Videre viser NVE til vårt enkeltvedtak av 16.10.2019 (NVE-ref. 201800810-146) der vi stiller
tilleggskrav til miljø-, transport og anleggsplanen (MTA-plan) med hjemmel i energiloven § 10-4. Dette vedtaket ble fattet etter dialog med Oslo kommune om vannledningen, dens geografiske plassering og hvordan vannforsyningen kunne sikres under anleggsarbeidet. I henhold til vedtaket skal Statnett i MTA-planen kartlegge hvor vannledningen er forlagt. Planen skal spesielt beskrive og drøfte hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å ta hensyn til kommunens ansvar for å sikre vannforsyningen. I planen skal Statnett beskrive tiltak som sikrer at vannledningen ikke påvirkes ved transport av tunge kjøretøy som må krysse vannledningen. Tiltakene skal fremlegges for Oslo kommune slik at de får mulighet til å komme med innspill til tiltakene før planen sendes NVE for godkjenning. Tilleggskravet kommer i tillegg til vilkårene som fremgår av anleggskonsesjonen av 05.09.2019. Etter NVEs vurdering ivaretar tilleggskravet hensynet til den kommunale vannledningen ved Rektorhaugen.
Kartvedlegg til anleggskonsesjonen
I sin klage påpeker Oslo kommune at kartvedlegget til anleggskonsesjonen er misvisende. Kartet over tverrslaget ved Rektorhaugen viser ikke området for bevaring av trær, selv om det er angitt i
tegnforklaringen. Kartet viser også omlegging av den kommunale vannledningen. Kommunen ber om at kartet oppdateres hvis deres klage ikke tas til følge.
I sin kommentar skriver Statnett at nærmere detaljer rundt bevaring av trær vil beskrives i MTA-planen som skal godkjennes før anleggsstart. De viser til at det på s. 39 i NVEs «Bakgrunn for vedtak» er et detaljert kart som viser området med berørte trær på Rektorhaugen med angivelse av hvilke trær som må felles og hvilke som skal beholdes. Det at kartvedlegget viser omlegging av vannledningen er ifølge Statnett gjort ved en inkurie. Det er ingen planer om en slik omlegging.
NVE konstaterer at kartvedlegget som viser konsesjonsgitte tiltak ved Rektorhaugen inneholder feil.
Etter NVEs vurdering bør kartvedlegget til anleggskonsesjonen oppdateres med et nytt kart dersom departementet stadfester konsesjonsvedtaket.
Konklusjon
NVE kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vårt vedtak av 05.09.2019. Klagene oversendes derfor Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven § 33.
Sakens dokumenter gjøres tilgjengelig for Olje- og energidepartementet i elektronisk versjon, via innsynsløsningen SeDok, jf. e-post av i dag til postmottak@oed.dep.no.
Med hilsen
Rune Flatby direktør
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopi til:
Bjørn Røse
Dalan Advokatfirma DA
Oslo kommune - Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Vann- og avløpsetaten
Per Kristian Arnesen Rektorhaugen borretslag
Rektorhaugen Kanvas-barnehage ROLF PETTER SØVIK
RUNE SKJEVDAL
SANDS ADVOKATFIRMA DA Statnett SF
