Henriksen 2015
Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme.
vegard.henriksen@siv.no 95763208
Glenne regionale senter for autisme
www.glennesenter.no
– En del av Sykehuset i Vestfold, klinikk psykisk helse og
rusbehandling.
– Gir tjenester til mennesker med ASD barn, unge og voksne
– Vesentlig del av tjenester ytes til
barn i førskole og skole alder
Hva er autisme?
• Hva gjør det med samhandling og tilrettelegging av tilbudet
• Hvordan kan vi bruke dette for å forebygge bruk av tvang og makt.
Henriksen 2015
Gjennomgripende
utviklingsforstyrrelser – ICD-10
F84 - Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
”Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og
kommunikasjonsmønstre, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er
gjennomgripende trekk i individets fungering
ved alle typer situasjoner.”
F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
Ulike former
F84.0 Barneautisme
F84.1 Atypisk autisme
F84.2 Rettssyndrom
F84.3 Annen disintergrativ forstyrrelse i barndommen
F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier.
F84.5 Asperger syndrom
F84.8 Andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
Henriksen 2015
Forekomst
Forekomst (0,88 pr. 1000)
5:1 oppdagede gutter
Jenter ofte mer alvorlig og mindre god prognose
Ingen demografiske eller geografiske forskjeller
Omkring ¾ får også diagnosen psykisk utviklingshemming
Overhyppighet av epilepsi
Er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse:
Henriksen 2015
Kjennetegn:
Tale, språk- og
kommunikasjonsproblemer
Begrenset evne til sosial omgang
Tilpasningsvansker
Kognitive vansker
Sansemotoriske vansker
Emosjonelt sårbare
SPRÅK
Mange utvikler ikke verbalt språk
Men alle kommuniserer!!!
Kan forstå ting bokstavelig
Henriksen 2015
TILTAK SPRÅK
Finn ut hva personen kan/vet
Vær konkret og tydelig
Bruk atferdsspesifikk tilbakemelding/ros
Forstå brukers form for kommunikasjon
Hva vil det si og hvordan gjør vi det?
TILPASNINGSVANSKER
Reagerer sterkt på endring i rutiner
Mister ofte besinnelsen, eller får raserianfall
Innaktivitet? Er det mange som bor i
boliger som kjeder seg? Har ofte få eller
lite interesser? Koster penger?
Henriksen 2015
TILTAK TILPASNINGSVANSKER
Sikre trygge og forutsigbare omgivelser
Minimaliser endringer i miljøet
Tilby faste rutiner
Unngå overraskelser
Forbered endringer
Øke aktivitetsnivå og interesser
Samhandling er et fag
Alle kan det fra før og har meninger om det…
Hvordan skal vi da få til likhet og forutsigbarhet
Atferdsproblemer… hypotese, gjør det
av to grunner enten slippe unna eller få
tilgang på noe….
Personal Bruker
Brukers evne til endring
Brukermedvirkning Lovverk Kap 9 Andres forventninger
til tilbudet
Personalets evne til endring
Grensesetting HMS
Kommunens økonomi
Henriksen 2015
Hva er tvang?
Loven definerer tvang følgende:
– Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som
tjenestemottakeren
motsetter seg
eller tiltak som er såinngripende
at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripendevarslingssystemer
medtekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt…………
Henriksen 2015
Noen ganger er det ikke tvil om at man bruker
tvang,,, men vi har mange tilfeller hvor det er
tvil og rom for diskusjon
Registrering.
Hvordan kan vi analysere (forstå)
atferd?
17
På tide å bli enda bedre?
Henriksen 2015
Forebygge Håndtere Tvang?
Miljø tilrettelegging Lære nye
ferdigheter Behandling
Kontroll over forutgående hendelser.
Forstyrre atferdskjeden
Stimulus forandring.
Unnvikende strategier.
Fysisk kontroll Forenkle situasjoner
Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet.
Redusere beskjeder Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.)
Redusere og stabilisere antall bistandsytere Organisere og lede tjenestene tydelig
Variasjon, sammenheng og forutsigbarhet i tjenestene
Generelle
ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon.
Språk- og
kommunikasjonsopplæring Trene på å bli selvstendig
Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll Instruks kontroll Diett endringer
Behandle sykdom, lindre smerte etc
Medikamentell behandling/endring
Psykoterapi, støttesamtaler etc Atferdsregulering
Gode bistandsmiljøer
Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering
Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter
Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling
Henriksen 2015
Utfordringer: Trusler mot
Gode bistandsmiljøer
Lite offentlig oppmerkomhet
Økonomiske nedskjæringer
Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling
Lite eller ingen forskning
Lite satsning i spesialisthelsetjenesten
Lite tilsyn og kontroll
Kan personale være ”tvang” eller kan de være tillitskapende og forebyggende
Henriksen 2015
Tillitskapendearbeid
Tillit Mistillit
Kompetanse Inkompetanse
Nok tid For lite tid
God relasjon Dårlig relasjon
Kjente tilstander Uavklarte tilstander
Klare målsettinger Uklare målsettinger
Samarbeid Motarbeid
Systematikk Usystematikk
Fleksibel Rigid
Risikovurdering
Arbeidstilsynets variant
• Trinn 1: Finn farekildene
• Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?
• Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det?
• Trinn 4: Tiltak og videre arbeid
Henriksen 2015
Kjennetegn på forebyggende tiltak
• Kan personen velge og er det muligheter for det?
• Er det oversiktelig for personen? (dagsplan)
• Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem)
• Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement)
• Hvor lenge varer aktiviteter?
• Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode)
• Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet?
• Oversikt over behov, interesser personen har?
Pensum for personen
• ADL-Ferdigheter
• Rutiner
• Kommunisere (topografi er underordnet)
– mands
• Sosiale
• Akademiske
• Utholdenhet og toleranse
• Alternative strategier
Henriksen 2015
Pensum for medarbeidere
• Lær deg det du skal lære bort, og forstå hvorfor…
• Team fungerer bedre – lær av de andre!
• Kartlegging er viktig, lær deg flere verktøy
• Kartlegging gir grunnlag for å undersøke atferdens funksjon (hvorfor)
• Lær deg om forsterkning av atferd
• Se det du gjør i sammenheng med resten av nettverket til personen (økologi)
• Kan systemet endres på en enkel måte, slik at personen endrer atferd?
• Tiltaket skal komme før atferden når vi jobber proaktivt
Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd:
• Dårlige levekår
• Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet
• Fokus på uønsket atferd
• Inkonsekvente reaksjoner
• Kompliserte sosiale situasjoner
• Deprivasjon (tid uten tilgang..)
• Uheldige modeller
• Avvisning
• Lært hjelpeløshet
• Lett påvirkbar
• Mestring av stress
• Oppmerksomhets problemer
• Uklare forventninger
• Fravær av gode beskjeder
• Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien)
(Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002)
Henriksen 2015
Effektive tiltak har:
• Fokus på arena som et system (helhet)
• Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse
• Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering
• Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd
• Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre arenaens miljø (negative konsekvenser alene
forandrer ikke negative atferdsmønstre)
(Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002)
0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket
1. Målsetting for tiltaket
2. Planlegging av tiltaket
3. Gjennomføring av tiltaket
4. Evaluering av tiltaket
5. Avslutning 5. Nye målsettinger
Målrettet arbeidsmodell
Henriksen 2015
Hvorfor blir straff brukt?
• Hva er det du har i ”bagen”
• Effektivt? Der og da effekt, ofte uforenlig med problematferden. Liten eller feil langtidseffekt.
• Erfaringer fra barneoppdragelse
• Modeller
• Naturlige reaksjoner. Instinktivt, beskyttelse,
trenger å få ut noe. Angrep er beste forsvar..
Fokus på ønsket atferd
• Det har vist seg mye mer effektivt å fokusere på ferdigheter vi ønsker mer av istedenfor å forsøke å straffe atferder vi vil ha mindre av.
• Straff har ofte en eskalerende effekt på atferdsproblemer
• Man må stadig ”straffe” hardere for at straff skal virke.
• For mennesker med atferdsvansker er det sjelden sånn at de ikke har hatt nok konsekvenser ved uønsket atferd, men de lærer ikke av disse konsekvesene.
Henriksen 2015
Holdninger
Profesjonelle
Målrettet
arbeidsprosess
Profesjonelt målrettet
miljøarbeid
Målrettet miljøarbeid:
• ”Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne
beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller
gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør”
(Linde og Nordlund, 2003)
• For å være en profesjonell
miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper,
kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode
holdninger og verdier
Henriksen 2015
Målrettet miljøarbeid:
• ”Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer”
(Horner, 2002)
• ”Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.”
0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket
1. Målsetting for tiltaket
2. Planlegging av tiltaket
3. Gjennomføring av tiltaket
4. Evaluering av tiltaket
5. Avslutning 5. Nye målsettinger
Målrettet arbeidsmodell
Henriksen 2015
0. Kartlegging /observasjon
• Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen
akkurat nå?
• Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring.
• Kartlegging/registrering danner grunnlag for
evalueringen
Overordnet målsetting
Generell mål
Spesifikke mål
Evt. del mål
1. Målsettinger
Henriksen 2015
1. Målsettinger
Mål skal være SMARTE
• Spesifikke
• Målbare
• Aksepterte
• Realistiske
• Tidsbestemte
• Enkle
1. Målsettinger
• Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv)
• Kommunikasjonstrening
• ADL ferdigheter
• Renslighetstrening
• Forebygging av passivitet
• Behandling og håndtering av utfordrende atferd Mål er uttrykk for prioriteringer
Henriksen 2015
1. Målsettinger
Hvordan skal mål utformes?
Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer:
A) Hvordan atferden ser ut
(Atferdsverb eks. skriver, snakker, går)
B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger atferden forekommer
( Betingelser)
C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå (Kriterier)
Eks:
"Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)”
2. Planlegging av tiltak
• Valg av metodikk
• Valg av metode, valg av prompting teknikk,
forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier…
• Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr …
Henriksen 2015
3. Gjennomføring av tiltaket
• Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på… Lojalitet !!!
• Opplæring og veiledning
• Gode registreringsrutiner
4. Evaluering av tiltaket
• Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden.
• Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden
• Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt… BRA…
Henriksen 2015
5. Nye målvalg eller avslutning
• Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke?
• Nye mål, hvis målet er oppnådd
• Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet
• Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av
målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd…
• vegard.henriksen@siv.no
Henriksen 2015
