(1)Siv Førde
63
0
0
Fulltekst
(2) . . . Min bakgrunn. utdanning: sykepleier Videreutdanning innen psykiatri, organisasjon /ledelse, yrkesfaglig veiledning, veiledning som ledelsesverktøy Master of philosophy in health promotion, international track (Hemilsenteret, UiB) Doktorgradsstudiene Global health (UiB) og Forskning og evidens i psykisk helsearbeid (Folkhälsaskolan, Gøteborg) 1. lektorkurs vitenskapsteori i Høgskulen i Volda Jobberfaring medisinsk avdeling, kir. avd., intensiv avd Hjemmesykepleien psykiatrisk klinikk Helsesøster/ psykiaktrisk sykepleier for flyktningfamilier i Flora Psykiatrisk sykepleier og helsekoordinator for flyktninger,. Veileder. Kursholder for helse-og sosialarbeidere i Palestina Lærer ved videreutdanning i psykiatri for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere Foreleser i kommunikasjon, identitet, helsefremmende arbeid, psykisk helsearbeid, migrasjon og helse, traumer, resiliens, stress , konflikt og samarbeid, utbrenthet, kriser, og hvordan helsepersonell kan ta vare på hverandre m.m. Privat / fritid: Gift, mor til 4, bestemor, dirigerer sangkor, politisk engasjert,(Spesielt internasjonale oppgaver og kampen for menneskerettigheter, og reiser en del i verden).. Siv Førde. 17.desember 2015.
(3) Undringer Hva har betydning for hvordan krenkede og traumatiserte barn og . unge takler livet? Hva sier de selv? Hvorfor får mennesker med problemfylt oppvekst eller svære traumatiske opplevelser ulike helsemessige psykiske konsekvenser? Hvordan oppdager vi som hjelpere hvem som trenger hjelp? Det ser jo ut som om de klarer seg så bra? Hvordan måles «Å klare seg bra»? Hvem har egentlig kompetanse på å bestemme hvem som «klarer seg bra» eller ikke? Hvilken hjelp får de? Og av hvem? Hvorfor lykkes noen terapeuter alltid bedre i arbeidet enn andre selv om de angivelig bruker samme ”vitenskapelige metoder”? Hva er det som løfter mennesket over null-punktet- og hva virker i terapi? Siv Førde. 17.desember 2015.
(4) Personlig erfaring fra arbeid i «Landet Lenger Bak» Det å samtale med et flyktningbarn er som å begynne på en reise for aldri mer å komme tilbake til utgangspunktet. Siv Førde. 17.desember 2015.
(5) Fakta Til en hver tid ca 100 000 barn alene på flukt i Vest Europa (Fazel . and Stein, 2002; CMRD,2004). UNHCR dokumenterer at ca16100 enslige flyktningbarn som. søkte om asyl i Europa 2002 (UNHCR 2004), og i 2011 var tallet omtrent 12 225 (EU Directive 2011). UNHCR at det er vanskelig å slå fast eksakt antall EM som. kommer inn i Europeiske land, ettersom de ikke alltid blir registrert i noen land. Barn blir til og med mange ganger hindret i å søke asyl av myndighetene (Committee on Migration, Refugees and Demography,2004 (CMRD), European Counsil, Parliamentary Assembly). Man antar at antallet øker for hvert år (EU Directive 2011). Oktober 2015 økning med 25% (UNHCR 2015) Norge 2015: forventes 4500 nye enslige mindreårige asylsøkere. (Forfang, UDI okt. 2015) Siv Førde. 17.desember 2015.
(6) Enslige flyktningbarns livssituasjon / Studier Forskning fra USA og Storbritania , Eritrea, Finland,Sverige og Norge påviser svært vanskelige forhold for disse barna i det nye landet, og. alvorlige psyko-sosiale symptomer hos barna (Williams,1991; Ben-Porath, 1991; Sourander 1998; Afro American. Newswire, 2004; Fazel and Stein, 2002; Tunstrøm 2004; SUD 2006; Redd Barna 2004; Garcia-Peltoniemi (1991), Netland (1997 ), Wolff and Fesseha (1999), Dyregrov (2000),Raundalen (2000), Kidane (2001) , Eide og Lidèn (2013). Siv Førde. 17.desember 2015.
(7) Landsomfattende svensk studie (Tunstrøm et al 2004; 2006) 162 barn fra mer enn 20 ulike land, hadde så alvorlige. problemer at de måtte innlegges i sykehus. Barnas symptomer var. Depresjoner, apati, sengeliggende, ubevegelige Led av et generelt “uppgivenhets-syndom” akselererende passivitet, Responderte ikke på stimuli fra omgivelsene, vanlige funksjoner forsvant (som for eksempel kontroll av urin og avføring) Mange av barna klarte ikke å ta til seg føde, og måtte mates gjennom sonde.. . Ingen fysisk forklaring på deres psykologiske og. somatiske problemer Det så ut for at den eneste behandlingen var å få tillatelse til å oppholde seg i Sverige Siv Førde. 17.desember 2015.
(8) Noen årsaker til lidelsen Individuelle årsaker, som alvorlig tilbaketrekking, og. traumatiske eller stressfylte hendelser i opprinnelseslandet, i andre asylsøkerland og i Sverige Fenomenet “Lært hjelpeløshet” og mangel på opplevelsen av empowerment var et viktig element, de fleste kom seg etter å ha fått innvilget oppholdstillatelse; noen som en direkte følge (fra en dag til noen få uker), og noen etter noen måneder. (SOU, 2006). Siv Førde. 17.desember 2015.
(9) Parliamentary Assembly of Council of Europe: “The Situation of young migrants in Europe”, Doc. 9645, 13 January 2003) Barn blir plassert i oppsamlings-leire som er overbefolkede og . . har svært dårlige forhold Barn blir stengt inne i fengsler, sammen med voksne kriminelle. Barn blir nektet tilgang til helsehjelp og utdanning Barn blir nektet retten til å søke asyl, og blir behandlet dårlig/voldelig av politi når de kommer til landet Summariske utkastelser av barn uten forsikringer om at de vil bli returnert til familiene sine eller til et sosialt hjelpesystem i opprinnelseslandet. Barn blir solgt for prostitusjon, tvunget arbeid, fjerning og salg av organer, og illegal adopsjon. mangel på politisk vilje i Europa, svake og utydelige lover, og mangel på en reell strategi blant politikere til å bekjempe rasisme, sjåvinisme og intoleranse. Siv Førde. 17.desember 2015.
(10) 2015 ALARM: Røde kors slår alarm om mottak av barn: «Asylsystemet har kollapset» Enslige barn forsvinner – ingen leter eter dem Søsken splittes Barn splittes fra familien Barn låses inne uten voksenpersoner– noen ganger i. flere dager – uten informasjon Massiv omsorgssvikt Ansvarlige myndigheter vet ikke hvem som har ansvar for enslige mindreårige (Aftenposten 7.november 2015) Siv Førde. 17.desember 2015.
(11) Felles brev til alle partiene på Stortinget, 5. oktober 2015. «Vi har lenge vært sterkt bekymret for situasjonen for enslige. mindreårige asylsøkere til Norge. Det er bredt dokumentert at forholdene for dem er uholdbare, og FNs barnekomite har gjentatte ganger kritisert Norges behandling av barna. De siste månedene har det vært en markant økning i antallet mindreårige asylsøkere som har kommet til Norge. Det meldes om enslige mindreårige asylsøkere som drifter rundt i Oslos gater, kaotiske tilstander på overfylte mottak med ekstremt lav bemanning, og barn som har kommet på sykehuset uten klær, sko, penger eller ledsager. Vi har forståelse for at den økte ankomsten er utfordrende, men det må like fullt sikres at praksis ikke kommer i konflikt med barnas særskilte behov og rettigheter. For å sikre bedre ivaretakelse av barna er det behov for å iverksette både umiddelbare og langsiktige tiltak» ….. (NOAS, FO, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, PRESS, Norsk Barnelegeforening, Barneombudet, 2015) Siv Førde. 17.desember 2015.
(12) Er vi vitne til tusenvis av barn med en tapt eller frarøvet barndom?. Siv Førde. 17.desember 2015.
(13) Merkelig nok……. ser det ut som om. mellom 30 og 85 % av disse barna (sett ut fra flere ulike studier) utvikler seg bra på tross av sine svære vanskeligheter Noen ser til og med til å komme styrket ut av opplevelsene Hvordan kan dette ha seg?. Siv Førde. 17.desember 2015.
(14) Resilience Å klare seg bra på tross av opplevelser og situasjoner som er velkjente risikofaktorer for utvikling av psykopatologi.. (Michael Rutter 2002; 2012). Siv Førde. 17.desember 2015.
(15) ”Resilience” The term has historically entered from applied physics and engineering, where it refers to the ability of materials to “bounce back” from stress and resume their original shape or condition, like for example a rubber ball. (Førde 2007). Siv Førde. 17.desember 2015.
(16) Apropos resiliens… En diamant er ikke annet enn et stykke kull som har taklet stress eksepsjonelt godt !. Siv Førde. 17.desember 2015.
(17) Resiliens: Bare indre egenskaper? Det foreligger et voksende bevismateriale som viser at resiliens like mye handler om strukturelle forhold, relasjoner, og tilgang til en sosial rettferdighet som oppleves av barna, som av en hvilken som helst individuell egenskap. (Ungar, 2005; Rutter 2012; Gerhardt 2004, 2010; Perry et al 2011).. Siv Førde. 17.desember 2015.
(18) Yrkesfaglige konflikter? Spørsmålet er ikke hvilken teoretisk tilnærming som skal. være overordnet en annen, men hvordan å bruke det beste i alle teorier for å nå det overordnede målet: å finne ut hvordan barn forhandler med seg selv og omgivelsene, og navigerer mot det de selv opplever som en god helse, og så finne måter å støtte dem på i letingen etter en livskvalitet som er basert på deres egne perspektiver.. Siv Førde. 17.desember 2015.
(19) Jeg ønsket å.. ..Se nærmere på norske forhold, ved et for meg ukjent asylmottak – er forholdene på andre mottak slik som jeg har fått inntrykk av gjennom mange års arbeid? …sammenlikne forholdene med andre vestlige land ... Finne ut hvordan å lokalisere styrken i barna for å forstå hvordan den kan brukes i barnas navigering mot en resiliens som blir verdsatt både av barna og av samfunnet. Siv Førde. 17.desember 2015.
(20) Hvorfor fokusere på enslige mindreårige flyktningbarn i studier om hva som fører til resiliens? Fordi dette er en gruppe barn og ungdom som alle har. psykiske traumer som følge av tap av nære relasjoner, krig og/ eller overgrep De er i tillegg uten foreldre eller annen omsorgsperson, og måten de opplever og håndterer livssituasjonen sin kan nærmest relateres til dem selv og ikke til familiens støtte Og de er mange !!!. Siv Førde. 17.desember 2015.
(21) Dessuten: Barn som er vitne til at en av. foreldrene blir drept, er meget utsatt for PTSD. Dersom barnet er vitne til at begge foreldre blir drept, utvikler 100% av barna PTSD (Psykiater Lars Veiseth) Siv Førde. 17.desember 2015.
(22) En universell verdi uansatt alder, kjønn og etnisk tilhørighet “. To be valued and appreciated “. Det vil imidlertid være store variasjoner i hvilke veier. man velger å gå for å oppleve disse verdiene. (Ungar, 2005a; Boyden og Mann, 2005; Lewis et al 2001 ).. Siv Førde. 17.desember 2015.
(23) Apropos navigering… Barn søker ikke nødvendigvis til kriminelle gjenger for å røve og stjele, men heller for å få tilgang til vennskap, tilhørighet og respekt som de ikke finner andre steder. (Ungar 2005). Siv Førde. 17.desember 2015.
(24) Forskingsspørsmål Hva fremmer subjektiv velvære og mental helse hos flyktningbarn og unge, og hvordan kan deltakelse og opplevelsen av empowerment bidra til til utvikling av resiliens i livene deres?. Siv Førde. 17.desember 2015.
(25) Fokus på barnas egne erfaringer, og deres egen opplevelse av velvære (sosial konstruktivisme og recovery) Føler de seg sunne?. Lykkelige? Tilfredse? Trygge? Hvordan beskriver de hva de mener er årsaker til hvordan de føler at de har det? Hvordan er deres opplevelser av livskvalitet?. Siv Førde. 17.desember 2015.
(26) Utgangspunkt Dybde intervju med 5 mindreårige flyktninger som beskriver. . . livene sine i et vanskelig og stressende miljø i Norge- spesielt i asylmottak. (To hadde ventet i 10 år før de fikk oppholdstillatelse, og to ventet fremdeles når studien var avsluttet) 3 var enslige flyktningbarn, og 2 hadde mor i landet, men bodde ikke med henne pga mors langtidsbehandling I psykiatrisk sykehus. 4 boddde fortsatt på asymottak, mens en bodde i barnevernskollektiv og hadde oppholdstillatelse Åpne spørsmål, med positiv vinkling I intervjuene forklarte barna hvordan de forhandlet med seg selv og omgivelsene, og navigerte i disse omgivelsene i sin bestrebelse etter å oppleve psykisk helse, subjektivt velvære og resiliens. Siv Førde. 17.desember 2015.
(27) Barnas svar: Norge er ikke det ”lovede gylne landet” for flyktningbarn Mangel på respekt og forståelse, Barna opplevde seg ikke lyttet til . eller sett Ansatte ved mottakene skrek til dem og kalte dem dårlige ting Frykt på grunn av feilaktige alderstestinger (15 år gammel jente ble funnet til å være 28 år. 17 år gammel gutt ble 70! osv) Depresjoner / selvmordtanker Trusler fra ansatte i UDI /politi Liten- om i det hele tatt noen- psykososial hjelp Uforutsigbar situasjon – ingen opplevelse av egenkontroll eller forutsigbarhet (Perceived locus of control og Sense of coherence) Demotiverende lærere, uvennlige helsepersonell, mottakspersonell, migrasjonsmyndigheter Mangelfull beskyttelse Følelsen av å være uønsket, forlatt, glemt og ensom. Siv Førde. 17.desember 2015.
(28) Sana Mottaket her er veldig vanskelig- det er vanskelig å få hjelp av dem som jobber her- jeg får aldri det! Det er bare meg – som prøver å bli sterk av meg selv. Så- hele tiden sitter jeg her og gråter. Kanskje jeg kommer til å dø, men det er ingen som vil legge merke til det. De åpner aldri døra til rommet mitt (…) Jeg bare gråter, og ingen ser – Ikke bare jeg, men alle som bor her og ikke har noen familie. De snakker ikke med oss. Siv Førde. 17.desember 2015.
(29) Sana . Før jeg kom hit var jeg veldig sterk. Etter at jeg kom hit begynte jeg å bli redd. Jeg vet ikke om jeg kommer til å få bli her – jeg vet bare at etter et år og åtte måneder kan du få oppholdstillatelse i Norge, eller du kan bli sendt tilbake til hjemlandet ditt (…) Husk på at jeg er en asylsøker, sant? Kanskje jeg må tilbake i morgen… (Ordene ble etterfulgt av stillhet).. Siv Førde. 17.desember 2015.
(30) Aida . “Jeg trodde at det var på grunn av skjebnen at slike ting hendte med oss, men det er faktisk ikke det! Du kan faktisk forandre noe selv dersom du vet eller har forstått!. Siv Førde. 17.desember 2015.
(31) Aida Eg føler på en måte at UDI – de har aldri behandlet oss som mennesker. “Først er dere utlendinger, det må dere huske på”, imiterte hun. “Så er dere mennesker, og helt til slutt, så er dere barn!”. Siv Førde. 17.desember 2015.
(32) Sally «…du kommer til et punkt der du føler at du bare. drukner. Du føler det som om du ønsker å få tak i en kniv og – skjønner du - stikke den inn i hjertet ditt og ta livet ditt. Men så, det er alltid en stemme inne i deg som sier at ”Jeg vet du kan klare det, fordi…” Det er bare den stemmen der – jeg vet ikke hvor den kommer fra – den bare er der…». Siv Førde. 17.desember 2015.
(33) Sally …I tider når jeg virkelig føler meg nede, føler jeg at jeg vil gi opp og ikke klarer å gå videre, så når jeg snakker med dem, så gir de deg på en måte en sjanse! (…) De lover meg ingenting, og de forteller meg at det er vanskelig og at det til og med kan komme til å bli enda vanskeligere, men de gir meg råd og forteller meg i det minste hvordan jeg kan takle situasjonen (…) Den eneste personen du kan fortelle alt til er den psykiatriske personen, (…) de er akkurat som en søppelbøtte som du kan tømme alle problemene dine i, og de er der for å lytte til deg (…) og det er veldig, veldig viktig! (…) Jeg tror at det som har hjulpet meg mest for at jeg virkelig skal bygge meg opp, er andre mennesker Siv Førde. 17.desember 2015.
(34) Aida om betydning av deltakelse i samtalegruppe Jeg tror at jeg våger mer enn tidligere – da var jeg bare. redd! Men jeg vet faktisk ikke hva som fikk oss til å holde ut hele den tiden og kjempe helt til slutt. Jeg tror det var fordi vi ikke hadde snakket om det til noen gjennom så mange år, og tingene ble bare verre og verre. Og når vi endelig begynte å få det ut, ble alt mye enklere. Vi hadde så mye inne i oss som vi aldri hadde vært klar over før.. Siv Førde. 17.desember 2015.
(35) Sana Det eneste jeg trenger er at noen spør meg: Har du det. bra? Hvordan gikk det på eksamen? Hvorfor gråter du? Har du spist?. Siv Førde. 17.desember 2015.
(36) Mohammed om tillitsperson og veiledning Hvis jeg trenger hjelp?(…) du vet – jeg kan bare si hva jeg tenker til to personer (…) de viste meg veien, og hvordan å finne ut hvilken måte som var den beste; (…) de fortalte meg at hvis du gjør dette, så vil du få den type problemer, og hvis du gjør dette så vil noe annet skje. Og så tenkte jeg over hva som var det beste – og så valgte jeg det. (Smiler litt). Siv Førde. 17.desember 2015.
(37) Aida Når vi snakket til aviser og sånn – så sa hun derre Erna Solberg at ”Eg skjønner at folk blir sjarmert av dokke, men dokke kan ikkje sjarmere meg!” Men (sint) ka faen! Det eg har opplevd med mamma som ligger på sykehus i flere år fordi hun prøver å ta livet sitt, og har vanskelig for å fortelle til folk (stemmen brister) ….er det å sjarmere??! (Gråter) Og liksom – da var det så vanskelig. Å få en sånn tilbakemelding av en så viktig person, da tenkte du bare «Ka e Norge for nokke liksom? !» Men - så kom noen og forklarte oss at det ikkje var alle som tenker som hon – alle er ikkje enig med hon (Tørker tårene) Siv Førde. 17.desember 2015.
(38) Sally og læreren “Unge mennesker er nødt til å akseptere fakta”, imiterte hun. “så lenge dere er utlendinger kommer dere aldri til å klare det. (Hele klassen holdt liksom pusten i sjokk) Jeg gir dere bare råd slik at dere skal forstå hvordan det er. På tross av det faktum at dere får gode karakterer og at dere leser hardt; når dere kommer ut i den virkelige verden vil alt bli annerledes fordi de kommer til å vurdere hudfargen deres, og de vurderer navnene deres også. Og når dere skriver søknader kommer de til å se på navnet deres og forstå at dere er utlendinger, og så kommer de til å avvise dere (…) Og dersom dere vil bli leger, eller dere vil bli sykepleiere eller advokater, eller sånt, så kommer dere aldri til å klare det Vet du- halvparten av klassen sluttet på skolen etter dette!» Siv Førde. 17.desember 2015.
(39) Aida “……Jeg blødde neseblod hver morgen når jeg sto opp for å gå på skolen. Og hodepine- det var helt vanlig. Ved siden av det kunne jeg ikke sove om natten. Men etter at jeg fikk oppholdstillatelse, klarte jeg faktisk å konsentrere meg! Som når jeg for eksempel hadde prøver på skolen. Jeg er ganske fornøyd med karakterene mine nå – femmere og firere. Siv Førde. 17.desember 2015.
(40) Hassan Hva som gjør meg glad? Ting som - som er lett å forstå! Ting som ikke har konflikter og krangling i seg; avslappende, ikke stressende. eller noe sånt. Noe som er hyggelig å høre, eller gjøre, det blir jeg glad av!. Siv Førde. 17.desember 2015.
(41) Sally og humor Jeg og vennene mine pleier å gå ut og shoppe. Hvis vi har penger, så går vi på restauranter, spiser middag eller spiser lunch. Vi kan også gå på kafè eller på kino (…) og det er veldig viktig med humor! Fordi … hvis vi hele tiden går rundt og er triste, så gjør det noe med den psykiske tilstanden din. Når du skal takle situasjonen din og problemene du går gjennom, er det veldig viktig at du har venner med humor; (…) de hjelper deg til å glemme det presset du går gjennom. Siv Førde. 17.desember 2015.
(42) Sana «Jeg. er aldri glad!». Siv Førde. 17.desember 2015.
(43) Sana Jeg ønsker å være glad – å være glad i en halv time kanskje – eller tyve minutter. Det ville være veldig fint. (…) (Hun tenker seg om før hun fortsetter) … I tyve minutter – jeg kan ikke tenke lenger enn det. Men- en dag, så kanskje jeg kan det? Jeg har aldri vært glad så lenge før….. Siv Førde. 17.desember 2015.
(44) Sally Jeg håper at jeg vil få en lysere fremtid (…) For, jeg har den motivasjonen som skal til, og jeg har tro på meg selv. Så, jeg tror at jeg vil klare det, og (…) jeg vil bli sykepleier. Hvis du er sykepleier har du mange muligheter. Du kan alltid reise og arbeide i andre land, skjønner du, med forskjellige organisasjoner, og hjelpe barna der. Så kan jeg reise til hjemlandet mitt og hjelpe folk der – med aids (…) Jeg vet at når jeg har vært gjennom alle disse tøffe situasjonene helt siden jeg var liten (…) da kan jeg takle situasjoner hvor enn jeg drar.. Siv Førde. 17.desember 2015.
(45) Aida “Du må lytte til det de har å si, og vise at du respekterer dem og at du er enig med dem – uansett om du er det eller ikke. (…) På denne måten kan du få dem til å føle at de blir tatt på alvor! Jeg venter ikke at når jeg snakker med en norsk, så kommer hun til å forstå alt, men det er viktig for meg at hun viser at hun i alle fall prøver å forstå! Selv om de ikke kan gi meg oppholdstillatelse, så kan de i det minste fortelle meg at de har lyst til at jeg skal få være her!». Siv Førde. 17.desember 2015.
(46) Mohammed Du skjønner, de skulle først og fremst lytte til oss, men det var det ingen som gjorde, fordi vi er bare barn (…) Vi burde ikke gå her i så lang tid og vente på alt mulig. De skulle gjort det på kort tid! Og så burde de hjulpet oss til å gå på skolen hver dag! For eksempel, når noen har problemer med å lage mat, så burde de hjulpet ham (…) og de (lærerne) vet hvordan alt er her, så de skulle lært oss om Norge, og om situasjonen og hvordan vi kunne gjøre det bra på skolen (…) . Siv Førde. 17.desember 2015.
(47) Sana “De må huske på at vi er bare barn – samme slags barn som de har hjemme. De må også lære meg om norsk kultur og sånt, slik at jeg kan føle meg sterk. Og ikke bare det at jeg føler meg sterk, men de burde også si noen snille ord til meg slik at jeg føler meg glad.(…) De behøver ikke å gjøre noe annet, som å lage mat til meg, eller holde vakt når jeg sover (…) dette er veldig viktig, og jeg håper de vil gjøre det!». Siv Førde. 17.desember 2015.
(48) Aida om betydningen av «god» og «dårlig» Når folk gjør noe positivt for deg, så har det veldig stor betydning. Men når folk gjør noe negativt for deg, så påvirker det deg enda mer; når du allerede er trist og har en vanskelig tid, så er det lettere å bli enda tristere på en måte.. Siv Førde. 17.desember 2015.
(49) Sally om beskrivelse av en god hjelper Personen må være kjærlig, snill, en god lytter, og så må han forstå situasjonen min – det er det viktigste! (…) Og så må personen være omsorgsfull (…) Når jeg ser på deg og forteller deg situasjonen jeg har vært gjennom, og når jeg ser på ansiktet ditt og kan lese ansiktet ditt (…) da vet jeg om du tror på meg eller ikke. Og så, den responsen du gir meg har noe med holdningen din til meg å gjøre!. Siv Førde. 17.desember 2015.
(50) Er en tapt barndom uunngåelig ?. Siv Førde. 17.desember 2015.
(51) Hva som skal til for å hindre dette i følge barna: Å bli snakket til og om i vennlige termer, og bli møtt med en . . vennlig holdning Å bli lyttet til, stolt på og forstått Å få lære om den nye situasjonen sin, og de nye omgivelsene. Fred og trygghet både i samtaler og i miljøet slik at en kan slappe av, og føle muligheter for å blomstre og utnytte hele sitt potensiale. Å være omgitt av og føle tilhørighet med venner Å være aktiv og fokusere på hyggelige ting Ha tilgang til psykososial støtte Å ha hjelpere som hjelper en med å strukturere dagene, og støtte en, også politisk og sosialt Siv Førde. 17.desember 2015.
(52) Svaret på mitt forskningsspørsmål Barna vurderte deltakelse og empowerment som viktig. for å unngå den ødeleggende følelsen av “lært hjelpeløshet” og for å utvikle resiliens, mental helse og subjektiv velvære.. Siv Førde. 17.desember 2015.
(53) Imidlertid… Når opplevelsen av forutsigbarhet og kontroll over eget liv var lav, fikk barna psykososiale problemer som for en stund hadde vært svært alvorlige, til og med livstruende, med tanke på. deres fysiske og mentale helse, og de var ikke i stand til å engasjere seg positivt i livene sine.. Bare når de hadde funnet noen få viktige. voksne som de stolte på, klarte de å delta, ta veiledning på alvor, og på denne måten redusere følelsen av avmakt og forandre sine tolkninger av en situasjon som var umulig å forandre til en situasjon som var blitt mindre kaotisk og mer meningsfull Siv Førde. 17.desember 2015.
(54) Virksomme faktorer for bedring (Asay og. Lambert 1999; Hubble et al 1999; Røkenes og Hanssen, 2012; Haugsgjerd m.fl. 2009). Siv Førde. 17.desember 2015.
(55) Direkte helseintervensjoner Styrke det enkelte mennesket ut fra den enkeltes behov. (Mennesker kan ikke behandles likt, for mennesker er ikke like» (Ekeland og Heggen) Individuelle samtaler og god samhandling/dialog bygd på gjensidig tillit og respekt Arbeid i dialog/resiliens-grupper Annen direkte samhandling mellom barnet/ den unge/ voksne og ansatt- som fører til resiliens, på barnets egne premisser Siv Førde. 17.desember 2015.
(56) Indirekte helseintervensjoner Å styrke samfunnet barnet lever i (bomiljø, trygghet, forutsigbarhet, nærmiljø, lokal-,. nasjonal-miljø m.m. Unngå at «ute-grupper» blir skapt) Foreldrestøttende arbeid Samarbeid mellom faggrupper, etater og det sosiale miljøet – Helsefremmende arbeid kan ikke bare gjøres på ett nivå! Veiledning av andre som barnet samhandler med . (mottakspersonell, andre helsepersonell, lærere…). Samhandling med andre faggrupper på vegne av barnet (Eks NAV, barnevern, lege, skole, barnehage…) Skape kontakt med frivillige organisasjoner Eks Musikkgrupper, fotball, andre fritidsklubber, speider, sangkor, Røde kors…..m.m. Advocacy Dvs spre kunnskap (Kursholder, undervisning, holdningsskapende arbeid i lokalmiljøet ) Politisk engasjement – påvirkning til endring av rutiner/lover/regler Jmfr Habermas: Kommunikativ handling som motsats til Max Webers «rasjonalitetens jernbur») Kontakt med advokat, UDI, UNE, innspill i media, kronikker, taler, skrive bok, annet. samfunnsengasjement M.m. Følge opp FNs barnekonvensjon Styrking av etablerte relasjoner, bygging av nye – evt avvikle gamle. NB! Alt i samarbeid med barna. Siv Førde. 17.desember 2015.
(57) Det er aldri for sent å få en god barndom! (Ben Furman,2000; N.Monsen 2002;Peterman and David 2000; M.Raundalen). Siv Førde. 17.desember 2015.
(58) Styrken i ”god” vs ”dårlig” Både i barn og voksne er den emosjonelle virkningen av. sosial utstøting større enn den emosjonelle virkningen av sosial akseptering. Konflikter har påviselig sterkere effekt på individiuell velvære enn støtte. Negative opplevelser viser seg å frembringe mer psykologisk, affektiv, kognitiv og atferds messig aktivitet og gir mer umiddelbare kognitive analyser enn nøytrale eller positive hendelser. “one zinger will erase twenty acts of kindness”, and “it takes one put-down to undo hours of kindness” (Reis and Gable, 2003). Siv Førde. 17.desember 2015.
(59) Derfor… Det er gode grunner til å søke etter en høyere grad av. profesjonelle og personlige kvalifikasjoner hos hjelpere som jobber med flyktningebarn, enn det som er vanlig ved arbeid med andre barn. Hjelperen bør engasjere seg i flyktninge-barnas liv på en mer positiv, aktiv og vennlig måte enn det som er vurdert som normalt for mindre sårbare barn. Dette for å kunne overstyre de dominerende negative eller dårlige følelsene. Erfaringer tilsier at dette I høy grad ogs gjelder arbeid med ungdom og voksne flyktninger. NB! Asylmottaket og mottakets ansatte blir asylsøkeres første kjennskap til hva Norge og nordmenn er. Dette førsteinntrykket spiller en stor rolle med tanke på hvilket syn og holdning asylsøkeren får til Norge og norske mennesker senere. Siv Førde. 17.desember 2015.
(60) Sally Det eneste er å skape fred! Vi trenger alle fred. Skap fred – det må du skrive! Og så må du ha kjærlighet i hjertet ditt. Jeg mener – tenk deg at det er ditt eget barn! (…) Så må du behandle barnet på samme måte som du behandler ditt eget barn, og på samme måten som du selv ønsker å bli behandlet! That’s it! ” Siv Førde. 17.desember 2015.
(61) Hva så med Salam?. Siv Førde. 17.desember 2015.
(62) Til ettertanke ”It’s amazing how little the empirical sciences have to offer on the subject of love. Particulary strange is the silence of psychologists, for one might think this to be their particular obligation. Probably this is just another example of the besetting sin of the academians, that they prefer to do what they are easily able rather than what they ought, like the not-so-bright kitchen helper I knew who opened every can in the hotel in one day, because he was so very good at opening cans” . (p. 181) (…)Our duty is clear here. We must understand love; we must be able to teach it, to create it, to predict it, or else the world is lost to hostility and to suspicion” (Abraham Maslow,( 1954) Motivation and personality) Siv Førde. 17.desember 2015.
(63) Takk for oppmerksomheten! Thank you for your attention!. Siv Førde. 17.desember 2015.
(64)
RELATERTE DOKUMENTER
