Sluttrapport Vurdering for læring

(1)

Kommunalsjef Oppvekst Tlf: +47 35 58 10 00 Faks: +47 35 58 11 21 [email protected] Post: Pb. 158, 3701 Skien Besøk Senter for Oppvekst,Kongensgt.31 Bank: 2680.07.01049 Org. Nr.: 938 759 839

Fylkemsannen i Telemark Liv Tone Gundersen

[email protected]

Deres ref. Vår ref. Dato

14/14896-1 15.09.2014

Sluttrapport Vurdering for læring

Vedlagt ligger sluttrapport fra prosjektet Vurdering for læring for Skien kommune med prosjektskolene.

Med hilsen

Yngvar Næss Høie rådgiver

3558 1957

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.

Kopi: Oppvekst /v Tore Andersen;Oppvekst /v Grete Gjelten;Kompetansesenteret Oppvekst /v Lene Meen;Gimsøy ungdomsskole /v Ole Geir Hoppestad;Gjerpen ungdomsskole /v Solveig

Rollefsen;Gjerpen barneskole /v Dag Magne Andersen;Gulset ungdomsskole /v Lars Stomperudhaugen;Kollmyr skole /v Lene Heibø Knudsen;Mæla ungdomsskole /v Torkild Evensen;Skotfoss oppvekstsenter /v Marit Gravklev;Stigeråsen skole /v Anne

Apneseth;Åfoss/Melum skole /v Anne Emilie Thelin Antall vedlegg:

(2)

Skien kommune Saks-/løpenr.: 14/14896-1 Side 2 av 2

Mottaker Kontaktperson Adresse Postnummer Epost

Fylkemsannen i Telemark

Liv Tone Gundersen [email protected] Fylkesmannen i

Telemark

Postboks 2603 3702 SKIEN [email protected]

(3)

Dato:

Sluttrapport

Vurdering for læring – Pulje 4

Skien kommune

Skien kommune med prosjektskolene:

Gjerpen ungdomsskole, Gulset ungdomsskole, Gimsøy ungdomsskole, Mæla

ungdomsskole, Gjerpen barneskole, Kollmyr barneskole, Stigeråsen barneskole, Skotfoss Oppvekstsenter, avd. skole og Åfoss og Melum barneskole.

Kommentar til rapporten

Rapporten er skrevet av skoleeier og bygger på delrapporter skrevet av den enkelte skole som har vært med i prosjektet. Skoleeier har bestrebet seg på å gi et fyldig bilde av

prosjektet ute i skolene og på kommunalt nivå, men kan ikke gjengi alle detaljer fra skolens rapporter. Den enkeltes skoles delrapport ligger derfor ved.

Mål:

Skoleeier har bedt skolene om å egenvurdere seg på en fire-trinnsskala med hensyn til sine målsettinger.

Gjerpen ungdomsskole ^Oppnådd _oppnådd^Nesten Noe arbeid gjenstår

Mye arbeid gjenstår

Øke karaktersnittet

Holde læringstrykket oppe hos alle elever. Hver elev skal få hjelp til å utvikle sitt potensiale

Gi elever tilpassa utfordringer på sitt nivå.

Bevisstgjøre elever og foreldre på betydningen av gode arbeidsvaner og at det er viktigere nå enn før å fullføre videregående skole og skaffe seg en utdanning.

Gulset ungdomsskole

har utarbeidet en fireårig plan for hvor skolen ønsker å være på følgende områder om fire år.

Oppnådd Nesten oppnådd

Noe arbeid gjenstår

Oppnå felles forståelse og eierskap knyttet til mål og forventninger for arbeidet «Vurdering for læring»

Oppnå et tillitsfullt læringsmiljø med fokus på læringsbehov og et godt samarbeid med elevene

Oppnå et læringsmiljø der det skal være rom for å prøve og feile og det skal oppleves trygt å fortelle hva man trenger å lære bedre

Oppnå et trygt og tillitsfullt læringsmiljø blant lærerne der alle får tilbakemelding på hvordan det arbeides med vurdering.

Det må oppleves som lovlig å prøve og feile når de utvikler sitt arbeid for vurdering for læring

(4)

Alle lærerne har en løpende dialog med elevene slik at man kan justere vurderingsarbeidet underveis

Alle elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem

Alle elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

Alle elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg

Alle elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Mæla ungdomsskole ^Oppnådd _oppnådd^Nesten Noe arbeid gjenstår

Skolen skal organisatorisk legge til rette for at alle elever gjennom året skal få en systematisk tilbakemelding på sitt eget skolearbeid

Skolen vil utprøve bruk av IKT i forbindelse med faglige tilbakemeldinger til elever

Læreren skal følge opp resultater fra prøver og kartlegginger Elevene skal få trening i å vurdere hvordan de lærer best og hva de har lært

Kollmyr barneskole ^Oppnådd _oppnådd^Nesten Noe arbeid gjenstår

Systematisk arbeid med læringsresultater.

- Personalet reflekterer over egen undervisning og elevenes resultater.

- Lærerne overvåker elevenes læringsutbytte gjennom daglig underveisvurdering og gjennom elevsamtaler og kartlegginger. På bakgrunn av dette planlegges elevenes læring videre.(Sirkulær tenkning.)

Lærere legger til rette for og oppmuntrer til at elevene reflekterer og samtaler om egen læring i skolens fag og emner.

Elevene får tid og mulighet til egen- og hverandrevurdering.

Stigeråsen barneskole ^Oppnådd _oppnådd^Nesten Noe arbeid gjenstår

Felles ramme og struktur for timene

(Mål, Lærers tid, Elevens tid, Oppsummering)

Alle elever skal ha en læringssamtale (i klasserommet) med lærer over en gitt periode.

Gjerpen barneskole ^Oppnådd _oppnådd^Nesten

Vi ønsker å effektivisere og holde læringstrykket oppe.

Motivasjon er en viktig del av læringstrykket. Å effektivisere undervisningen kan blant annet innebære

Å komme rett inn når det ringer Å ha bøker og utstyr klar til timen

Elevene skal ha en positiv faglig utvikling.

(5)

Elevene er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet.

Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig

progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp (ikke spesialundervisning).

Skotfoss oppvekstsenter, avd. skole ^Oppnådd _oppnådd^Nesten Noe arbeid gjenstår

Elevene skal vite hva som er målet med opplæringen/hvor de skal i sin læring

Elevene vet hvor de er i sin læring

Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

Åfoss og Melum skoler ^Oppnådd _oppnådd^Nesten Noe arbeid gjenstår

Elevene ved Åfoss og Melum skole vet hva som er mål for arbeidet de gjør. De kan forklare hvordan de skal vite at målet er nådd

Elevene ved Åfoss og Melum skole får hver dag muntlig tilbakemelding og veiledning fra sin lærer om sitt arbeid. Hva har eleven fått til? Hva kan bli bedre og hvordan?

Elevene ved Åfoss og Melum får minst en gang per måned skriftlig tilbakemelding til elev og foresatte

Lærerne ved Åfoss og Melum skole arbeider systematisk for å tilpasse undervisningen, basert på informasjon som hentes ut av kartlegginger og elevsamtaler.

Organisering og forankring

Skoleeier har organisert dette arbeidet i kretser, med lærende nettverk som møtearene for skolene. I tillegg har skoleeier arrangert fellessamling med kunnskapspåfyll for alle

involverte. Hver skole har vært ansvarlig for sitt prosjekt på sin skole.

I prosjektet melder skolene om at alle lærere, alle fag og alle trinn har vært deltagende i prosjektet. Skoleeier oppmuntret til at dette skulle være et fellesprosjekt for hele personalet.

Det kan se ut som at dette har vært en positiv faktor for forankringen i personalet på skolen.

Det har vært viktig for skoleeier alle får et felles språk innenfor dette arbeidsfeltet, selv om det er lettere å etablere en ny praksis i noen fag og på noen trinn enn andre. Noen skoler melder om at basisfagene, Norsk-, Matematikk og Engelskfagene, har hatt et større ansvar for å utvikle god praksis enn de andre fagene. Disse fagseksjonene har fått dette ansvaret ut i fra fagets egenart og omfang. Erfaringer fra disse fagene spres og utvikles videre i de andre fagene.

Prosjektskolene i Skien kommune har hatt ulike modeller for ansvarsfordeling. De ulike modellene er utarbeidet for å tilpasses seg skolens oppbygging og driftsmodell. Felles for alle modeller er at en i ledelsen, som oftest rektor, har hatt et tydelig ansvar for fremdrift i dette prosjektet. Plangruppene, bestående av teamledere m fl., har vært viktige bidragsytere og prosessledere for lærerne. Enkeltlærere på noen skoler har hatt et større ansvar for prosjektet på sin skole.

Skoler viser til at de har planlagt arbeidet inn i et årshjul, både for prosjektperioden og som en plan for hvordan denne kompetansen skal videreføres. Gulset ungdomsskole har

(6)

eksempelvis i sin rapport en oversiktlig modell/årshjul for alt arbeidet. Dette er også en del av forankringsprosessen.

Vurderingspraksis og vurdering for læring

Synlige endringer i lærernes vurderingspraksis og beskrivelse av disse:

Alle skolene melder om endringer i lærernes vurderingspraksis som følge av prosjektet.

Skolene og skoleeier ser at dette arbeidet har ført til endring på flere områder. Her trekker vi fram de områdene hvor skoleeier også ser en endring.

- Profesjonalisering av språket.

Gjennom dette prosjektet har lærerne fått en større forståelse for begreper knyttet til vurdering, samtidig som man kommuniserer mer presist med kolleger og til

hjemmene som følge av mer kunnskap.

- Klar bevissthet over bruken av de fire prinsippene for vurdering for læring.

- Større kraft på tiltak.

Vurdering er et område skolene har jobbet med kontinuerlig. Prosjektet har vært et incitament til å samle, videreutvikle og sette kraft bak tiltak og praksis som har blitt utviklet over tid. Tiltak deles gjennom læringsplattformen Fronter

- Synlige endringer i det fysiske læringsmiljøet.

Skolene melder om tydelige endringer i det fysiske læringsmiljøet. Det er utviklet seg en mer bevisst holdning til bruk av klasserommenes vegger, det er tydelig uttrykte læringsmål, kriterier for måloppnåelse og forventninger til elever og lærer.

- Tydeligere strategier.

Lærerne har tydelige stratgier for bruk av vurderingsprinsippene og egenvurdering i sin undervisning. Eksempler på dette er daglig kontroll/gjennomgang av lekser, konkrete tilbakemeldinger/fremovermeldinger, strukturerte læringssamtaler (tenketid, varierte spørsmål, læringspartner), undervisningsstrategier som «Tommel opp»,

«Two stars and a wish».

- Organisering av undervisningen.

Mange av skolene har i dette prosjektet hatt fokus på «microteaching», dvs oppbygging/dramaturgi av læringsøkta. Eksempler på dette er «læringssløyfa»

«MLEO – Mål, Lærerens tid, Elevens tid, Oppsummering».

Lærerne har blitt mer bevist på effekten av en god oppstart og en god avslutning av læringsøkta.

Andre tegn på utvikling/endring på skolen:

 Endring av skolens årshjul for vurdering og andre hendelser.

 Økt bevissthet rundt bruken av allerede innført kartleggingsverktøy.

 Lærernes bevissthet rundt bruk av lærerbøker er endret. Lærere opplever nå at et større fokus på lærerplanens målsettinger gjør at det jobbes tettere med

kompetansemålene.

 Elevene uttrykker en større bevissthet rundt utbytte av egen skolekapasitet, og etterspør i større grad mål og kriterier.

 Timeplanlegging av ukentlige elevsamtaler hvor læring er sentralt tema.

 Skoleassistenter gir bedre tilbakemeldinger i læringssamspillet med elevene.

Hva har vært viktig for å oppnå endringene i overnevnte punkter?

 Tydelige planer på både skoleeier- og skolenivå.

(7)

 Tydelige forventninger.

 Godt utbytte av samlingene og evalueringer forbedret samlingene fra gang til gang.

 Intern kursing, teamsamarbeid, veiledning og oppfølging

 Alle lærere har vært deltagere, hvilket har gjort at man har utviklet et felles språk og en felles praksis underveis.

 Personalseminarer og andre mætepunkter

Hvordan følger skolen opp resultatene fra Elevundersøkelsen?

Skolene melder at Elevundersøkelsen gjennomgås i ulike fora, det være seg plangrupper, team, personalet i fellesskap, FAU, SU. Noen resultater blir plukket ut som et

utviklingsområde. Tiltak på disse utviklingsområdene settes inn i skolens ulike planverk.

Skoleeier har i prosjektperioden gått til innkjøp av PULS – Pedagogisk utviklings- og læringsspeil fra leverandøren Conexus. Dette er et verktøy som samler og gjør det mulig å kjøre resultatsammenlikninger og vurderinger på en enklere måte. Skolene og skoleeier kan foreta analyser på enkeltområder, samtidig som man får god oversikt over den enkelte skoles sentrale resultater.

Om endringer i underveisvurderingen gir bedre standpunktvurderingspraksis?

Ungdomsskolene er tydelige på at endringer i sluttvurderingen har skjedd. Gjennom

prosjektet har lærerne jobbet «tettere på» kompetansemålene. Dette har ført til at de har blitt flinkere til å vurdere de aktuelle kompetansemålene og innholdet i dem. Dette igjen virker til å ha endret karaktersettingen.

Lærende nettverk og kompetansebygging Nettverk og samarbeid i

satsingen

Prosjektskolene ble delt i tre kretser ut i fra geografisk beliggenhet og tid samarbeid om elever. Hver krets bestod av tre skoler. Begge skoleslag var representert i alle kretser.

Prosjektleder på skoleeiernivå organiserte og laget innhold for

nettverkene i samarbeid med prosjektlederne/ressurspersonene på den enkelte skole.

kompetanseutvikling og nettverksarbeid

Hver krets hadde minst fire lærende nettverk. Disse var bygget på modell fra Utdanningsdirektoratet og fungerte hensiktsmessig for skolene i prosjektet. Nettverkene fungerte godt som møtepunkt for videre samarbeid i og mellom skolene, i tillegg til god faglig påfyll.

Utviklingsarbeidet på skolene og i nettverk

Skolene peker på mye god kompetansebygging oppstod i

erfaringsutvekslingene og utprøvingene i egen skole og på tvers av skolene, mellom hvert av nettverkene.

Det har vært viktig å gi den enkeltes skoles prosjektgruppe, teamene og enkeltlærere tid til å planlegge framdrift i eget prosjekt.

Studieturer og felles litteratur blir pekt på som viktige faktorer for dette arbeidet.

Skoleeier har egne ressurspersoner som tidligere var tilknyttet

skoleeieres kompetansesenter. Prosjektlederne er tilknyttet her, og flere av skolene trekker fram at samarbeid og tilrettelegging fra prosjektleder har vært viktig for den enkelte skoles utviklingsarbeid.

samarbeid med eksternt kompetansemiljø

-Professor Gordon Stobart, University of London.

- Sheena Liddell, Friarbank Management Services, Edinburgh.

- Petter Kongsgården, Høgskolen i Telemark.

(8)

modell med resursperson

Skoler peker på at denne modellen er god, men at den fordrer at

ressurspersoner forstår rollen sin, har oversikt, er kunnskapsrik og møter godt forberedt til samlinger.

erfaringen med direktoratets rolle

Skoleeier oppfatter at direktoratet har vært tydelig i satsingen. Det har vært en klar forventning til oss som skoleeiere og til den enkelte skole.

Direktoratet hadde god struktur og nyttig innhold på samlingene.

Skoleeier ønsker også å trekke frem nettsiden til prosjektet som innholdsrik og nyttig.

Erfaringsspredning og videreføring av arbeidet med vurdering for læring Skoleeier har med dette prosjektet hatt et tydelig fokus på pedagogisk struktur. Dette begrepet rommer oppbygging og gjennomføring av en læringsøkt (Microteaching). Dette fokuset vil skoleeier videreføre inn i nye satsinger.

God tilpasset opplæring fordrer god elevkunnskap. Denne elevkunnskapen er

grunnleggende viktig for å kunne beskrive elevers kompetanse og veien videre. Skoleeier ønsker en videreutvikling og utvidet bruk av de digitale verktøyene VOKAL (Vurdering og kartlegging av læring) og PULS i dette arbeidet. Skoleeier vil legge til rette for kurs og veiledning innenfor dette.

Prosjektet har ført til et økt fokus også på sluttvurdering. Skolene trekker fram at de tror vi er på vei mot en mer helhetlig sluttvurderingskultur som følge av prosjektet. Dette er noe skoleeier og ungdomsskolene ønsker å ha fokus på videre også.

Barneskolene har gjennom prosjektperioden fått en større grad av kunnskap om hvordan man «realitetsorienterer» elever og foresatte når man ikke setter vurdering i form av karakter, og samtidig løfter og motiverer de i det videre læringsarbeidet. Barneskolene har gjennom dette prosjektet blitt mer opptatt av et økt læringstrykk for den enkelte elev, og at dette skjer gjennom dialog med elevene. Det å stille åpne og utforskende spørsmål, både muntlig og skriftlig, som utfordre og måler elevers grad av måloppnåelse vil fortsette som et viktig arbeid.

Læringsformen lærende nettverk er en metode som skoleeier oppfatter er hensiktsmessig i slike utviklingsarbeid og vil trolig videreføres i kommende arbeider.

Skoleeier har i mange år brukt en modell med fagmøter for kompetanseheving og

erfaringsdeling i sentrale skolefag. Dette er et fora hvor det er pålagt at ressurspersoner fra fagseksjonene fra alle skoler må møte. Vurderingsprinsippene og tiltakene fra

prosjektperioden skal bli en del av disse fagmøtene. Ressurspersonene fra Vurdering for læring, både på skoleeier- og skolenivå, vil ha et ansvar for planlegging og gjennomføring av disse fagmøtene sammen med faglige rådgivere hos Kommunalsjef Oppvekst. Med denne modellen ønsker skoleeier å videreutvikle det gode arbeidet fra prosjektperioden i de andre skolene, og i dett arbeidet får ressurspersonene fra Vurdering for læring et særlig ansvar for erfaringsspredning.

Utfordringer på skolenivå

 Tidsbruk, både i klasserommet og i lærernes for- og etterarbeid.

 Tekniske utfordringer rundet digitale læringsplattformer og digital kommunikasjon.

 Lærernes ikt-kompetanse.

(9)

 Videre kompetanseheving i eget personale.

 Skolere nye medarbeidere.

 Opprettholdelse av læringstrykket og engasjement rundt vurderingsarbeidet, og lojalitet til det man har bestemt i prosjektet.

 Trene elever til å sette ord på egen utvikling.

 Utvikle spørsmål og oppgaver som utfordrer alle elever i en elevgruppe i et fag.

Utfordringer på skoleeiernivå

 Opprettholde læringstrykket rundt vurdering mot skolene.

 Være en bidragsyter i skolens arbeid med å opprettholde læringstrykket rundt vurdering i sine skoler.

 Skape en helhetligforståelse ved terminkarakterer og sluttevalueringen.

 Tidsbruk og menneskelige ressurser.

 Hvordan sette nye medarbeidere inn i tankegodset fra denne satsingen.

 Lykkes i at de gode prinsippene for vurdering for læring blir en del av lærernes ordinære praksis.

Økonomi

Tilskuddet til prosjektet har i sin helhet blitt disponert av skoleeier, hvor største delen av dette har vært lønn til prosjektleder, og en mindre andel til materiell og møtevirksomhet i

forbindelse med samlinger/nettverk for prosjektskolene. Skoleeier har i dette prosjektet hatt en betydelig egenandel i tillegg, da det har vært en større ressurs enn de 20% til

prosjektleder, som var avsatt, som har blitt faktisk benyttet i perioder. I tillegg har skoleeier hatt andre utgifter til møter, kurs og kontorplassering.

Skolene har brukt egne midler som kommunens egeninnsats. De har også hatt betydelig egensinnsats til frikjøp til ressurspersoner, bevertning, reiseutgifter etc.

Under følger regnskap for de tildelte midlene.

(10)

Ansvar Ansvar(T) Prosj Konto Konto(T) Beløp 2013

21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1101 Bøker og media 399,00

21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1102 Aviser/tidssskrifter/faglitteratur 4 725,00 21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1105 Undervisningsmateriell 497,75

21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1116 Kommunal bevertning 312,00

21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1144 Representasjon/gaver/påskjønnelser 496,00 21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1150 Opplæring,kurs,stipender 20 672,17

21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1160 Reiseutgifter 737,00

21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1170 Transport egne ansatte 13 235,41 21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1505 Morarenter/Forsinkelsesrenter 132,83

SUM UTGIFTER 41 207,16

21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1810 Andre statlige overføringer -250 000,00 21320 Pedagogisk senter 21810 Vurdering for læring 1550 Avsetninger til bundne fond 208 792,84 0,00

Ansvar Prosjekt Art Regnskap 2014 pr 01.08.

20040 Kompetansesenteret 21810 Vurdering for læring 110000 Kontormateriell 0

20040 Kompetansesenteret 21810 Vurdering for læring 110002 Aviser/tidssskrifter/faglitteratur 746 20040 Kompetansesenteret 21810 Vurdering for læring 111501 Matvarer til ansatte og møter 130

20040 Kompetansesenteret 21810 Vurdering for læring 115000 Opplæring, kurs 1 588

20040 Kompetansesenteret 21810 Vurdering for læring 116000 Reiseutgifteutg. Oppgavepliktig 90 20040 Kompetansesenteret 21810 Vurdering for læring 117000 Transportutgifter. Ikke oppgavepl. 1 400

SUM UTGIFTER 3 954

20040 Kompetansesenteret 21810 Vurdering for læring 195000 Bruk av bundne driftsfond 0 3 954,00

Sum driftsutgifter prosjektet 45 161,16

Beregning av lønnskostnad: Sum lønnsutgifter prosjektet 232 892,58

Lønn 20% stilling januar 2013-juli 2014 Sum utgifter prosjektet 278 053,74

Årslønn 100% stilling 568 000,00

feriepenger 6 986,40

pensjon 69 580,00 Ut over dette har skolene brukt egne midler som egeninnsats i prosjektet- aga 90 883,86 Dette er utgifter til bevertning, reiser, lønn/frikjøp , overtid mv

735 450,26 Årskostnad 20% stilling 147 090,05 20% stilling 19 mndr 232 892,58

Skien, 15. sep. 2014

(11)

Dato:

Vurdering for læring – Pulje 4 Sluttrapport

Gjerpen ungdomsskole

Mål:

Vi har arbeidet med alle mål vi har satt opp. Vi kan krysse av på «noe arbeid gjenstår»

på alle.

- Øke karaktersnittet

- Holde læringstrykket oppe hos alle elever. Hver elev skal få hjelp til å utvikle sitt potensiale

- Gi elever tilpassa utfordringer på sitt nivå.

- Bevisstgjøre elever og foreldre på betydningen av gode arbeidsvaner og at det er viktigere nå enn før å fullføre videregående skole og skaffe seg en utdanning.

Organisering og forankring Hvor mange lærere har deltatt?

(alle, eller antall lærere av antall hele lærerkorpset)

alle

Hvilke fag er representert?

(spesifiser hvis ikke alle)

alle Hvilke trinn er representert?

alle

Beskriv kort roller og ansvar for de ulike

Rektor sammen med plangruppa har vært ansvarlige for gjennomføring Vurderingspraksis og vurdering for læring:

Synlige endringer i lærernes vurderingspraksis og beskrivelse av disse:

- Lærerne har fått en klarere bevissthet og reflekterer mer over hva vurdering er - Mer samarbeid om utvikling av vurderingskriterier

- Mer bevisst arbeid med at elevene vurderer hverandre

- Bedre oppfølging av at elevene nyttiggjør seg de tilbakemeldingene de får Hva har vært viktig for å oppnå endringene i overnevnte punkter?

Forventninger fra rektor om å lage en plan for eget arbeid med VFL mellom

fellessamlingene. Dette ser vi har ført til et systematisk arbeid hos den enkelte lærer Hvordan følger skolen opp resultatene fra Elevundersøkelsen?

Rektor har bearbeidet resultatene og skal presentere det for personale for drøfting Har skolen betraktninger om kompetansehevingen og eventuelle endringer i underveisvurderingen har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis?:

Ja

(12)

Lærende nettverk og kompetansebygging

Beskriv kort innhold, organisering og erfaringer med skoleeiers kompetanseutvikling i dette prosjektet på følgende punkter:

1)Nettverk og samarbeid i satsingen

Arbeid i grupper som var satt sammen med personer fra alle 3 skolene var stort sett nyttige

2) kompetanseutvikling og nettverksarbeid

Arbeidet mellom samlingene var det mest nyttige i forhold til endring av praksis. Gruppe drøftingene var også nyttige. Fellessamlingene var svært ulike når det gjaldt nytteverdi. Avhengig av om de som presenterte var forberedt eller ikke.

3) Utviklingsarbeidet på skolene og i nettverk

Vi har sett betydningen av dette arbeidet, men har dessverre ikke kommet så langt som vi håpet og har derfor bestemt oss for å fortsette.

Vi har engasjert Petter Kongsgården fra HIT skoleåret 14/15 4) samarbeid med

eksternt

kompetansemiljø 5)modell med resursperson 6)erfaringen med direktoratets rolle

Nyttig prosjekt

Erfaringsspredning og videreføring av arbeidet med vurdering for læring Beskriv kort:

1) hvilke områder innenfor vurdering for læring skolen vil arbeide videre med etter deltakerperioden. Se over

2) hvilke prosesser som er planlagt hos på skolene i arbeidet med vurdering for læring etter at deltakerperioden er over. Se over

Peter Kongsgården skal være her hele skoledager. I gang pr måned. I løpet av skoleåret skal han være 3 ganger på hvert trinn og vi skal ha 3 fellessamlinger med temaet VFL. Han skal observere undervisningen og drøfte undervisningsopplegget med enkeltlærere eller på teamet i etterkant. Han sakl kun observere de lærerne som ber om det. Men heldigvis har svært mange allerde meldt sin interesse.

Utfordringer på skolenivå:

Jeg ser ikke de store utfordringene. I medarbeidersamtaler har samtlige lærere uttalt seg positivt om arbeidet på egen skole. De har opplevd prosessen som nyttig, men fellessamlingene har de ikke gitt så gode tilbakemeldinger på. Bortsett fra en av lærerne, har alle sagt at de ser fram til at vi skal fortsette å arbeide med temaet VFL.

Grunnlaget for rapporten:

- logg fra personalet

- teamene har drøftet: Hva var bra og hva bør vi jobbe videre med i VFL?

- drøfting i plangruppa

- VFL var tema i alle medarbeidersamtaler Utviklingsområde:

Mange elever hadde lav motivasjon og derfor ønsket vi å fange raskere opp elever med svak progresjon.

(13)

Lokalt mål for prosjektet:

Tiltak og vurdering av tiltakene:

Klasseledelse: Vi har felles rutiner og drøfter jevnlig felles holdninger. Dette arbeidet må hele tiden holdes vedlike:

- Vi har hatt klasseledelse som tema, spesielt ved oppstart av nytt skoleår, i 8 år. Vi har mindre uro og atferdsproblemer enn før. Lærerne har lagt bort «vent å se

holdningen». Er det uro eller konflikter mellom elever blir det tatt opp umiddelbart og vi informerer foreldre så fort som mulig.

Personalet er bevisst betydning av felles holdninger og at vi må være konsekvente – sammen!

Innblikk. Fordi vi vet at trygge og gode klassemiljø er viktige for læring har vi gjennomført tiltaket Innblikk på 8.trinn som et forebyggende tiltak:

Alle elevene på trinnet blir intervjuet og alle får de samme spørsmålene. Intervjuene avdekket forhold i klassene som det er vanskelig for lærerne å oppdage. Særlig i forbindelse med jentekonflikter og elever som blir holdt utenfor fellesskapet har intervjuene gitt oss nyttig informasjon. Gjennom elevenes svar blir det enklere for oss å vite hvilke tiltak vi bør sette inn i arbeidet med gode klassemiljø og for å gjøre skolehverdagen bedre for enkeltelever. Etter første intervjurunde blir det satt inn tiltak som blir fulgt opp i ny intervjurunde i slutten av 8.klasse og/eller i begynnelsen av 9.trinn. Vi vil fortsette med Innblikk på 8.trinn.

SKOLE-HJEM SAMARBEID:

Revidering av rutiner og systemer for tilbakemeldinger til elevene i forbindelse med elevsamtaler og konferansetimer:

- Vi har gjort et godt stykke arbeid i løpet av siste skoleår, men vi er ikke i mål. Vi skal videreføre arbeidet neste skoleår:

- 9.trinn har prøvd ut nye metoder for elevsamtaler og konferansetimer. Hver lærer har fagsamtaler med elevene i tillegg til den kontaktlærer har. Målet er at elever, foresatte og lærere skal bli mer bevisste hvilke forventninger en kan og bør ha til hverandre.

Trinnforeldremøter: Ledelsen har felles innledning på alle trinnforeldremøter hvor blant annet gode arbeidsvaner, fravær og betydningen av å få utdanning i dagens samfunn er tema:

- Et synlig tegn på om vi gjør en god jobb er at elevene våre gjennomfører

videregående skole. Vi vet at foreldres holdning til skole og skolearbeid er viktig.

Derfor har vi i flere år ført fravær på foreldremøter og god dialog med aktuelle hjem.

Registeringen har ført til bedre og bedre oppmøte på alle foreldremøter. På alle trinnforeldremøter blir det sagt noe om betydningen av foreldres positive holdning til skolen, om betydningen av gode arbeidsvaner og nærvær. Det de videregående skolene forteller oss i grunnskolen er viktig for at elevene skal klare å gjennomføre videregående skole er også viktig informasjon til foresatte

- Vi har ført fravær og gitt jevnlig informasjon om betydningen av utdanning i dagens samfunn i 6-7år. Nå kan vi registrere at våre elever har mindre frafall og det er færre fra vår skole som er registrert hos NAV på passive ytelser enn fra de andre

ungdomsskolene i Skien. Dette vet vi fordi vi har et samarbeid med Hjalmar Johansen videregående skole og NAV for å følge med på våre elever etter at de har sluttet hos oss.

Foredrag om frafall og hvordan det er å ende opp på tiltak på NAV. To ledere fra NAV har foredrag om temaet på foreldremøte på 9.trinn og for elevene på 10.trinn:

- Foreldrene ga svært positiv tilbakemelding på foredraget og ga utrykk for at det er et viktig tema både for dem selv og ikke minst for elevene.

- En del elever blir realitetsorientert. De får en bedre forståelse for at de må gjøre en innsats selv for å få det bra som voksen.

- Vi har avtalt at de skal holde de samme to foredragene neste skoleår.

(14)

Samarbeid om fagplanlegging, vurdering og hvordan vi kan gi tilbakemeldinger som elevene nyttiggjør seg:

- I løpet av året har nesten alle i personalet forsøkt nye metoder for å gi gode tilbakemeldinger underveis. Før oppstart av prosjektet var det enighet om at vår utfordring var å gi tilbakemeldinger som elevene nyttiggjør seg. Her har vi satt i gang en viktig prosess som vi på langt nær er i mål med. Det et svært positivt engasjement i personalet på området, og vi skal jobbe videre med det framover.

- Det har vært ønskelig med mer tid til fagplanlegging dette skoleåret, men det har vi ikke klart å sette av nok tid til. Det er et område vi ønsker å prioritere mer neste skoleår.

Lekselogg:

Eleven skrev lekselogg (se vedlegg). Den var nyttig som en bevisstgjøring, men antagelig vil lekseloggen bli overflødig når vi har fått på plass det nye systemet for elevsamtaler og konferansetimer.

Prøver:

Alle elever som er syke, eller borte av andre grunner, må ta igjen prøver og heldagsprøver når de kommer tilbake på skolen. Dette blir gjennomført.

Læringssløyfa: Alle lærerne er pålagt å bruke læringssløyfa.

Bruk av læringssløyfa har vært tema i alle medarbeidsamtalene. De fleste lærerne har et bevisst forhold til den og gir utrykk for at de bruker den. Avslutning/oppsummering av timene er det som går igjen som det vanskeligste å gjennomføre konsekvent.

Revidering av fagplaner:

Alle fagplaner er revidert.

Revidering av arbeidsplaner:

Vi har forenklet arbeidsplanene betraktelig. Fra å være på opptil 7 sider er det nå stort sett leksene og informasjon som står på planen. Annen informasjon om temaene elevene arbeider med i de enkelte fag ligger som fagstier i fagplanen på Fronter.

Karakteroversikt:

- Vi drøfter standpunktkarakterene i personalmøter hver januar og ved oppstart av nytt skoleår. Vi følger spesielt opp elever med svake karakterer generelt og spesielt svake karakterer i matematikk. Vi vet at dette ofte er årsaken til frafall i videregående skole.

De elevene uten spesielle behov med lavt snitt og/eller lav karakter i matematikk blir kalt inn til samtale hos rektor og vi drøfter tiltak i klasselærermøter.

Konklusjon:

Ved oppstart av prosjektet var en av våre hovedutfordringer lav motivasjon hos elevene. Vi er i ferd med å snu den holdningen. Blant annet så vi at elevene våre var mer forberedt til eksamen i vår og generelt virker mer motiverte for å gjøre en god jobb. Karaktersnittet vårt er noe bedre enn i fjor. Vi vet at 1,5 år er lite for å måle en slik endring, men særlig det positive engasjementet i personalet gjør at jeg er trygg på at vi på sikt vil oppnå en endring. Vi har engasjert Petter Kongsgården fra HIT som veileder i VFL neste skoleår for å sikre

vedlikehold av den viktige prosessen som vi har satt i gang. Han skal blant annet veilede alle teamene ved å være tilstede i undervisningen og drøfte undervisningsforløpet og VFL med lærerne i etterkant.

Målet vårt i det videre arbeidet med VFL: Elevene våre har et mer bevisst forhold til hva vurdering er og de kan reflektere bedre over egen læring enn det de gjør nå. Elevene har et bevisst forhold til læringsstrategier. Kriterier skal være en naturlig del av

undervisningsplanleggingen og de skal være kjente for elevene. Elevene skal oppleve tilbakemeldingene fra læreren som nyttige og vi skal se at de nyttiggjør seg disse tilbakemeldingene.

Solveig Høgberg Rollefsen, Rektor, Skien, 12. sep. 2014

(15)

Dato:

Vurdering for læring – Pulje 4 Sluttrapport

Gulset ungdomsskole

Mål:

Gulset ungdomsskole har utarbeidet en fireårig plan for hvor skolen

ønsker å være på følgende områder om fire år. Oppnådd Nesten oppnådd

- Oppnå felles forståelse og eierskap knyttet til mål og forventninger for arbeidet «Vurdering for læring»

x

- Oppnå et tillitsfullt læringsmiljø med fokus på læringsbehov og et godt samarbeid med elevene

x

- Oppnå et læringsmiljø der det skal være rom for å prøve og feile og det skal oppleves trygt å fortelle hva man trenger å lære bedre

x

- Oppnå et trygt og tillitsfullt læringsmiljø blant lærerne der alle får tilbakemelding på hvordan det arbeides med vurdering. Det må oppleves som lovlig å prøve og feile når de utvikler sitt arbeid for vurdering for læring

x

- Alle lærerne har en løpende dialog med elevene slik at man kan justere vurderingsarbeidet underveis

x

- Alle elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem

x

- Alle elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

x

- Alle elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg x - Alle elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet

å vurdere eget arbeid og utvikling

x

(16)

Hele lærerkorpset har deltatt

Alle fag er representert med målark, mens det er lagt ekstra vekt på norsk, matematikk og engelsk når det gjelder

midtveisvurderinger, utviklingssamtaler og elevsamtaler.

Hvilke trinn er representert?

Alle trinn er representert 8-10.

Gulset krets: Alle skolene i kretsen, alle lærerne, alle trinn og alle fag er representert. Ved Gulset ungdomsskole er roller og ansvar for de ulike involverte organisert på følgende måte:

Rektor har hatt det overordnede ansvaret for planlegging, gjennomføring og oppfølging lokalt.

Inspektører ved skolen har bistått rektor i gjennomføringen av prosjektet vurdering for læring.

Inspektørene har sittet i skolens plangruppe og holdt kontakten med trinnlederne. Det har også vært en representant fra kommunens kompetansesenter som har bistått med veiledning.

Informasjon/involvering av foresatte har foregått gjennom elevsamtaler, utviklingssamtaler og FAU.

Forankring av prosessen har vært gjennomført ved gjennomgang og diskusjon av arbeidet på

plangruppemøter for derved å videreføre dette ut til alt undervisningspersonell på trinnene i trinnmøter og ved fagsamarbeid på tvers av trinn.

Ledelsen Rektor Inspektører

Kommunens ressursperson

10. Trinn

Trinnleder på hvert trinn

9.Trinn

8.Trinn

(17)

Den overordnede målsettingen er å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Ved vår skole ønsker vi å etablere en struktur og arbeidsform som bidrar til

videreutvikling av nåværende praksis.

1) Synlige endringer i lærernes vurderingspraksis og beskrivelse av disse:

Vi har iverksatt en rekke tiltak for å videreutvikle vurderingspraksis og endring av vurderingspraksis med læring som mål.

Som nevnt tidligere, har det ved Gulset ungdomsskole blitt arbeidet systematisk med å utarbeide gode målark. Det blir utarbeidet målark i hvert fag til hvert nye kapittel eller tema. Målarket består av

læringsmål for hva eleven skal kunne i temaet, egenvurderingsskjema for eleven og en tilbakemelding fra faglærer. Læringsmålene er delt inn i høy-, middels- og lav måloppnåelse. Det har vært fokus på å følge «Two stars and a wish» prinsippet når det gis tilbakemeldinger til eleven. Hvor står eleven faglig? Eleven skal få råd om hvordan han kan forbedre seg ved hjelp av «framover meldinger».

Andre tiltak som det arbeides systematisk og målrettet med er:

- God klasseledelse

- Stille gode spørsmål inn mot undervisningen - Fokus på læringssløyfa

- Tydelige mål for timen - Leksesjekk

- Gjennomgang av lekser

- Snu målene til spørsmål i avslutning av timen - Avslutning av timer

- Tommel opp, tommel ned

- Lage prøver der læringsmålene på målarkene kommer tydelig fram i spørsmålene Det har vært viktig for å få iverksatt disse tiltakene og for å få til videreutvikling- og endring av vurderingspraksis, å ha gode foredragsholdere inne som en «kick-start» med mye praksisnært faglig påfyll. Det er også vært viktig å sette av fast samarbeidstid for «vurdering for læring» for lærerne der det er erfaringsdeling av praksisnære vurderingsformer og samarbeid om nye.

Skolen vil fortsette å jobbe med disse tiltakene og gjøre forbedringer. Det arbeides med å skape et trygt og tillitsfullt læringsmiljø blant lærerne der de får tilbakemeldinger av hverandre på hvordan de jobber med vurdering. Videre at lærerne skal oppleve at det er lov å prøve å feile når de utvikler sitt arbeid for vurdering for læring. På den måten mener vi å utarbeide en god vurderingspraksis med læring som mål.

2) Andre tegn på utvikling/endring på skolen:

Vi har valgt å dele inn/organisere skoleåret litt annerledes som konsekvens av ny vurderingspraksis. Inndelingen er nå slik:

(18)

AKTIVITETSÅRSHJUL VURDERING GULSET UNGDOMSSKOLE

Vi starter skoleåret med en utviklingssamtale. Elevens IUP « individuell utviklingsplan» ser dere på neste side.

Her blir det lagt vekt på fagene norsk, engelsk og matematikk. De foresatte kan ønske seg flere fag. I tillegg er det fokus på fravær, orden og oppførsel.

Hovedfokus er å gi gode framovermeldinger i forhold til de fagmål det er jobbet med i perioden. Dette kommer fram på målarkene som har blitt brukt i de ulike temaene.

Jan Feb

Mars

Apr

Mai

Jul Jun Aug

Sep Okt

Nov

Des

Sommer ferie

Halvårsvurdering med karakter

Midtveisvurdering uten karakter

Sluttvurdering med karakter Midtveisvurd

ering uten karakter

Elev- samtaler

Elev- samtaler Utviklings

samtale

Utviklings samtale

(19)

FAGETS NAVN

KOMPETANSEMÅL / FAGMÅL FRA MÅLARKENE FOR PERIODEN

PERIODEN DEFINERES SOM TIDEN MELLOM DE TO

FORSKRIFTSFEST EDE SAMTALENE MED HJEMMET

SOSIALE/FAGLI GE MÅL FOR PERIODEN

VURDERING (Inkludert

dokumentasjon/kartlegg ing)( Ligger i

elevportefølge)

MÅL FOR NESTE

PERIODE/FRAMOVERMELDI NGER

Sted og dato: Lærerens signatur_____________________

Foresattes signatur ___________________________ Elevens signatur _________________

.

Etter utviklingssamtalen går elevene inn i en øveperiode der de jobber med framovermeldingene og nytt innlært stoff.

I midten av oktober har elevene en midtveisvurdering i fagene norsk, engelsk og matematikk der de blir vurdert og får justert/ nye framovermeldinger.

Midtveisvurdering:

LÆRINGSMÅL INDIVIDUELL

MÅLOPPNÅELSE FOR PERIODEN

VURDERING framovermeldinger

Denne midtveisvurderingen blir fulgt opp av elevsamtale for å forsikre seg om at eleven forstår hva den skal jobbe videre med.

Elevene får utdelt et skjema i forkant der de skal vurdere seg selv i fagene norsk, engelsk og matematikk.

(20)

Elevsamtalen om faglig utvikling No, Mat og Eng

Elevsamtale om faglig utvikling

Innhold:

Kommentar

Utvikling i forhold til kompetansemålene

⦁ Samtale om faglig utvikling i de ulike fagene

⦁ Er du klar over hva du skal lære i de ulike fagene?

⦁ Forstår du kriteriene for ulik grad av måloppnåelse?

Navn: Dato: Utvikling og mestring Utfordringer og forventninger

FAG Et utvalg av læringsmål i denne perioden

Hvor er jeg i min

læringsprosess?* Framovermeldinger:

Hva må jeg gjøre for å bli bedre?

Kan noe Kan godt Kan veldig godt

(21)

Fag, mestring, utfordringer og forventninger

⦁ Er du fornøyd med det nivået du presterer i faget?

⦁ Hva forventer du av deg selv?

⦁ Hvilken karakter forventer du deg i standpunkt og eksamen?

⦁ Vet du hva som skal til for å forbedre dine faglige resultater?

⦁ Hvilke undervisningsmetoder passer deg best?

Råd om veien videre

⦁ Hvilke tiltak må settes i verk for at du skal nå målene dine?

⦁ Hvordan kan vi samarbeide for å legge til rette for utvikling framover

Dialog om annen utvikling

Kommentar:

Læringsmiljø

⦁ Hvordan trives du på skolen?

⦁ Har du blitt mobbet eller deltatt i mobbing det siste halvåret?

⦁ Hvordan varsler du voksne når du opplever eller ser andre bli mobbet?

*Med mobbing menes gjentatt negativ atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. ⦁

Hvordan arbeider du daglig?

⦁ Hvordan arbeider du best?

⦁ Hvilke læringsstrategier (læringsstiler) foretrekker du?

⦁ Hva skal til for at du skal oppnå best læring?

⦁ Hvordan samarbeider du med andre?

⦁ Hvilken type arbeidsoppgaver opplever du som utfordrende?

Opplever du at

leksene oftest er for vanskelige eller for enkle?

⦁ På hvilken måte er skole viktig for deg?

(22)

Tilbakemelding orden og oppførsel

Kommentar:

Orden

⦁ Hvor presist og forberedt møter du til timene?

⦁ Har du med deg nødvendig arbeid og utstyr til timene?

⦁ Følger du opp avtaler og arbeid som skal gjøres/innleveres?

Oppførsel

⦁ Hvordan oppfører du deg mot medelever og de voksne på skolen?

⦁ I hvor stor grad viser du respekt og tar hensyn til andre?

Fravær

Nå er elevene inne i en ny øveperiode fram til neste halvårsvurdering som blir fulgt opp av en ny utviklingssamtale i midten av januar.

Dette er en stor endring i vurderingskulturen ved Gulset ungdomsskole. Med hjelp av denne vurderingskulturen mener vi å se hver enkelt elev og dens utfordringer på en god og ryddig måte.

3) Hva har vært viktig for å oppnå endringene i overnevnte punkter?

Få god forankring i personalet. Bruk av planleggingsdager og ettermiddagsøkter.

Avsatt tid til samarbeid i hverdagen.

Legge opp til et system i læringsplattformen fronter slik at det blir synlig for foresatte.

Det blir da vanskelig for lærere å ikke gjøre det vi har blitt enige om. Dette sikrer god kvalitet på framovermeldingene.

4) Hvordan følger skolen opp resultatene fra Elevundersøkelsen?

Resultatene blir diskutert i elevråd, FAU, SU, skolens plangruppe og på trinn.

Resultatene blir analysert og tiltak iverksatt og lagt inn i skolens utviklingsplan.

5) Har skolen betraktninger om kompetansehevingen og eventuelle endringer i underveisvurderingen har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis?:

Vi har blitt flinkere til å måle de aktuelle kompetansemålene i læreplanen. Bedre fokus på det som det faktisk skal vurderes i.

(23)

Vi tror at sensorskolering og gjennomføring av sensoroppdrag har større effekt på å

«treffe» på standpunktkarakterer.

Organiseringen av nettverkene er at skolene som er med i satsingen «vurdering for læring», har blitt delt inn i skolekretser. Gulset ungdomsskole har blitt delt inn i Gulset krets sammen med to barneskoler som avgir elever til Gulset

ungdomsskole. Kretsen består av Stigeråsen barneskole, Kollmyr barneskole og Gulset ungdomsskole.

Det er lagt følgende føringer for organiseringen:

1. Det skal legges til rette for møteplasser på tvers av skoler/nivåer(gjelder kommunale skoleeiere) 2. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling,

erfaringsutveksling og refleksjon

3. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning.

Gulset krets har arbeidet etter følgende modell i lærende nettverk:

Det har blitt organisert slik at skoler har møtes på tvers av trinn og fag. Det har blitt dannet seks grupper på hver skole. Det slås sammen en gruppe fra hver skole som representerer småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomsskoletrinn.

Gruppene består av ca. 15 lærere.

Møtefrekvensen har vært to samlinger i høstsemesteret à tre timer og to samlinger på vårsemesteret à tre timer.

På nettverksmøtene har vi jobbet etter følgende modell:

Forklaring på hvordan vi har jobbet på nettverksmøtene med de ulike rommene i

(24)

modellen:

1. Teori, begreper og modeller

Ansvarlig: kommunale ressurspersoner

Innhold: Faglig påfyll fra vurderingsfelt-presentasjoner, filmer, deler av virksomhetskonferanser.

Organisering: Plenum Tid: 15-20 min

2. Eksempler på god praksis/eksempler på kritisk praksis Ansvarlig: Ledelse på den enkelte skole og utvalgte lærere.

Innhold: Her har den enkelte skole (lærere i praksis) formidlet hva de har hatt fokus på, hvilke tiltak de har satt inn, erfaringer og utfordringer.

Organisering: Plenum

Tid: Maks 10 min per skole – totalt 30 min.

3. Fortellinger fra skolene/dialoger og nye ideer Ansvarlig: Alle lærere og ledere som deltar i satsingen

Innhold: Hver skole har delt inn sitt personale i refleksjonsgrupper, som blir koblet sammen med refleksjonsgrupper fra de andre skolene på tvers av fag og trinn, for å dele egen praksis og ideer. Det har blitt organisert 6 grupper på hver skole. Det slås sammen en gruppe fra hver skole som representerer småskoletrinn, mellomtrinn og

ungdomsskoletrinn. Gruppene består av ca. 15 lærere.

Organisering: Refleksjonsgrupper Tid: Maks 90 min

4. Refleksjon/ nye planer

Ansvarlig: Ledelse på den enkelte skole

Innhold: Skolene samler sitt personale, deler erfaringer fra dagen og planlegger veien videre

Organisering: Skolegrupper Tid: 30 min

4) samarbeid med eksternt

kompetansemiljø

Vi har samarbeidet med kommunens kompetansesenter.

5)modell med resursperson

(Hensiktsmessig?, lokalt gode prosesser som følge av lokae ressurspersoner? etc.)

Vi kan se at den modellen har noe for seg når ressurspersonen er strukturert og forberedt.

6)erfaringen med direktoratets rolle

Vi har ikke samarbeidet direkte med direktoratet, dette har

kompetansesenteret gjort. Vi har forholdt oss til de føringene som direktoratet har laget.

1) Vi vil ved Gulset ungdomsskole arbeide videre med områder innenfor vurdering for læring som er nevnt i punkt 2 i rapporten under vurderingspraksis og vurdering for læring.

2) De prosesser som er planlagt på vår skole etter deltakerperioden i arbeidet med vurdering for læring, er beskrevet i punkt 2 i rapporten under vurderingspraksis og vurdering for læring.

(25)

 Tekniske utfordringer rundt den digitale læringsplattformen

 En god struktur på den digitale læringsplattformen

 Finne gode maler for utviklings- og elevsamtalene

 God nok kvalitet på framovermeldingene fra lærerne

 Lærernes IKT kompetanse

Lars Stomperudhaugen Gro B. Eriksen

(26)

Dato:

Vurdering for læring – Pulje 4 Sluttrapport

Kollmyr skole

Mål:

Systematisk arbeid med læringsresultater.

- Personalet reflekterer over egen undervisning og elevenes resultater.

- Lærerne overvåker elevenes læringsutbytte gjennom daglig underveisvurdering og gjennom elevsamtaler og kartlegginger. På bakgrunn av dette planlegges elevenes læring videre.(Sirkulær tenkning.)

X

Lærere legger til rette for og oppmuntrer til at elevene reflekterer og samtaler om egen læring i skolens fag og emner.

X

Elevene får tid og mulighet til egen- og hverandrevurdering.

X

Alle lærere

Alle fag Hvilke trinn er representert?

Lærerne rapporterer at de har blitt bedre på underveisvurdering. De mener de har fått nye «verktøy» for å ivareta dette også. Det er kontroll av lekser hver dag med

muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene har blitt mer konkrete,

(27)

det er utviklet gode kriterier, og det er mer og bedre fokus på veien videre i læringsarbeidet. (Konstruktive tilbakemeldinger.) Konkrete og gode læringsmål synliggjøres på elevenes ukeplaner og prøver, og de formidles til elevene. Aktiv bruk av læringssløyfa sammen med økt bevissthet rundt oppsummering trekkes også frem. Lærerne har også blitt bedre på, og mer bevisste på, det å stille åpne og reflekterende spørsmål. Lærerne rapporterer også at det gis mer tid og rom for at elevene har mer egenvurdering.

2) Andre tegn på utvikling/endring på skolen: Prøvene elevene får, har blitt bedre kvalitetsmessig i følge lærerne («Bedre prøver»). Gjennom arbeidet med VFL, opplever lærerne også at det er et økt didaktisk fokus på læresamtalen i undervisningen. Økt bevissthet rundt bruken av og nytten av allerede innførte

kartleggingsverktøy som SOL og Alle Teller, bidrar til mer presise tilbakemeldinger til elevene underveis i læringsarbeidet. Resultater fra elevundersøkelsen understøtter lærernes beskrivelse og opplevelse av en bedre vurderingspraksis. PULS-analyser viser grønt skår på både vurdering for læring (4,2) og egenvurdering (3,8). Våre skår ligger her over både lokalt og nasjonalt gjennomsnitt. (Elevene på 5.-7.trinn svarte på siste elevundersøkelse.)

3) Hva har vært viktig for å oppnå endringene i overnevnte punkter? Systematisk arbeid gjennom Lærende nettverk, og forarbeidet og etterarbeidet i forhold til de fire samlingene. (Forarbeidet bestod blant annet av felles milepæler, erfaringsdeling og faglig ajourføring i forhold til litteratur på området.) Intern kursing, teamsamarbeid, oppfølging (tydelige forventninger fra ledelsen) og gjennomgående fokus på utviklingsområdet både i skolehverdagen, gjennom skoleutviklingsplanen og på personalseminar, har medført endring/utvikling. Det at alle/hele skolens pedagogiske personale har vært med på dette, rapporteres også fra lærerne som en

suksessfaktor.

4) Hvordan følger skolen opp resultatene fra Elevundersøkelsen? Resultater bearbeides, analyseres og tas tak i både på administrativt nivå og gjennom plangruppa og skoleutviklingsplaner. Felles i personalet og på team- og trinn-nivå drøftes resultatene. Hva ser vi og hvorfor? Hva må vi ta ekstra tak i, ha fokus på videre og hvordan?

5) Har skolen betraktninger om kompetansehevingen og eventuelle endringer i underveisvurderingen har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis?:X

Positivt med forpliktende samarbeid i kretsen. Erfaringsdeling på tvers av skoler og skoleslag er positivt.

(28)

Vi er fornøyde med møtefrekvensen. Samlingenes innhold – spesielt rom 1 og rom 2 – kunne vært strammere strukturert (innhold, plan, tid,

informasjon). Etter forhåndsavtaler gjort i forhold til fokusområder i disse rommene, viste evalueringen i etterkant av fellessamlingene at det ble for utydelig eller tilfeldig hva som ble presentert i praksis.

Dette er beskrevet tidligere - se spørsmål 3 under Vurderingspraksis og vurdering for læring

kompetansemiljø

Foredraget «Vurdering for læring» med foredragsholder Gordon Stobart (professor emeritus ved Institute of Education, University of London) var en god start på utviklingsarbeidet.

Vi har i ellers hovedsak brukt internt kompetansemiljø.

5)modell med ressursperson X 6)erfaringen med direktoratets rolle

X

1) hvilke områder innenfor vurdering for læring vil skolen arbeide videre med etter deltakerperioden

 Fortsette fokuset på hvordan vi stiller gode spørsmål – åpne og utforskende.

(Bedre prøver med mer nivådeling i forhold til spørsmål også.)

 Videre arbeid med å utvikle gode og evaluerbare læringsmål.

 Arbeidet med å tilrettelegge for og skape rom for elevenes egenvurdering, er også noe vi fortsatt må ha fokus på og jobbe med.

2) hvilke prosesser som er planlagt på skolene i arbeidet med vurdering for læring etter at deltakerperioden er over

Se over (1)

 Dette synliggjøres på skoleutviklingsplanen vår.

 Fra ledelsens side: Sette av tid til felles fokus og oppfølging på skolenivå (ledelseutfordring). Skoleåret er kort og hektisk, og vi har mange

utviklingsområder som det bør, må og skal holdes tak i.

 Fra lærernes side: Sette av tid til/få tid til gjennomføring av prinsippene bak VFL systematisk, som en naturlig og nødvendig del av egen didaktisk planlegging og undervisning

 Hvordan skape de gode læringssituasjonene, de gode rutinene og de de smarte «grepene» der man opplever at alle elever – opp mot 27 elever i en klasse - vil merke at de får god underveisvurdering og vurdering for videre læring?

 Krevende å utvikle spørsmål og oppgaver som tilfredsstiller/utfordrer alle de ulike faglige nivåene innenfor en elevgruppe/klasse.

Lene Heibø Knudsen, rektor

(29)

Dato:

Vurdering for læring – Pulje 4 Sluttrapport

Mæla ungdomsskole

Mål:

Skolen skal organisatorisk legge til rette for at alle elever gjennom året skal få en systematisk tilbakemelding på sitt eget skolearbeid

x

Skolen vil utprøve bruk av IKT i forbindelse med faglige tilbakemeldinger til elever

x Læreren skal følge opp resultater fra prøver og kartlegginger x

Elevene skal få trening i å vurdere hvordan de lærer best og hva de har lært

x

Alle

Alle Hvilke trinn er representert?

Alle

Vurdering for læring gjelder for alle i alle fag. I praksis betyr det at emnet diskuteres i teamtid (teamleders ansvar) og praktisk gjennomføringen foregår ute i basene eller andre steder (kontaktlærers ansvar). Det settes av tid til påminning og erfaringsutveksling

(plangruppe/rektor sitt ansvar) i fellestid.

Først og fremst dreier det seg om en forståelse av hva begrepet innebærer. Dette er en litt annen måte enn de «gammeldagse» vurderingsformene. Passer veldig godt inn i skolens satsing på relasjonelle ferdigheter i og med at «Vurdering for læring»

fordrer et tettere forhold mellom lærer og elev.

(30)

2) Andre tegn på utvikling/endring på skolen:

Elevene har blitt flinkere til å uttrykke hva de må gjøre mer /mindre av for å få mest mulig ut av egen skolekapasitet. Det synes som at en del elever får bedre resultater

3) Hva har vært viktig for å oppnå endringene i overnevnte punkter?

Felles forståelse av begrepet og felles forståelse av at dette er en riktig måte å drive vurderingsarbeid på gjennom skoleuka.

4) Hvordan følger skolen opp resultatene fra Elevundersøkelsen?

Vi plukker ut noen av resultatene (få) i plangruppa og løfter problemstillingen opp i skolens fellestid. Hva kan vi endre på ? Hvor setter vi inn støtet for å bli enda bedre

5) Har skolen betraktninger om kompetansehevingen og eventuelle endringer i underveisvurderingen har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis?:

Er ikke helt sikker på det. Jeg synes lærerne er flinke til å sette standpunktkarakterer, men som nevnt over ser det ut som en del elever får bedre karakterer ved god

«Vurdering for læring»

4 nettverk avholdt på Mæla. Litt treig start ,men etter hvert svært positivt å kunne være sammen med de 3 barneskolene og utveksle synspunkter 2) kompetanseutvikling

og nettverksarbeid

Det ligger mye kompetansebygging i erfaringsutveksling og i utprøving mellom hvert nettverk

????

kompetansemiljø

Samarbeidet har vært med Kompetansesenteret dersom det defineres som ekstrent

5)modell med resursperson

Nyttig i forhold til å dra ting i gang. Etter hvert kunne vi greie oss selv.

6)erfaringen med direktoratets rolle

1) hvilke områder innenfor vurdering for læring skolen vil arbeide videre med etter deltakerperioden. Vi vil videreføre og videreutvikle den nye praksisen vi har blitt kjent med gjennom prosjektet.

2) hvilke prosesser som er planlagt hos på skolene i arbeidet med vurdering for læring etter at deltakerperioden er over.

(31)

Skolen vil videreutvikle mulighetene for mer bruk av IKT ved tilbakemeldinger.

Skolen vil se på en mer veiledene tilnærming i vurderingssamtalene med elevene

 Finne tid til erfaringsutveksling på skolenivå. (det fungerer greit på teamnivå)

 Å få alle til å være like engasjerte og få til en veiledningspraksis som er tilnærmet lik for alle.

 Trene elevene til selv å sette ord på sin egen utvikling og hvordan de skal greie å være realistiske rundt egen læring.

For øvrig synes jeg at det vært viktig å presisere overfor personalet at dette er noe vi skal gjøre og at diskusjonene heller går på hvordan vi kan gjøre det

Skien, 12. sep. 2014 Torkild Evensen

(32)

Dato:

Vurdering for læring – Pulje 4 Sluttrapport

Skotfoss Oppvekstsenter

Mål:

Elevene skal vite hva som er målet med opplæringen/hvor de skal i sin læring

x

Elevene vet hvor de er i sin læring x

Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

x

Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

^x

Alle lærere og leselse

Lærere har valgt ut to fag hver

Hvilke trinn er representert?

Alle

Beskriv kort roller og ansvar for de ulike involverte (eks.: rektor, teamleder, kontaktlærer, faglærer etc):

 Liv Helstad, rektor: Har hatt ansvar for å sette av tid til fellesarbeid,

kollegaveiledninger og arbeid med temaet i plangruppen, samt å sette fokus på arbeidet i fellestid og i planer.

Prosjektgruppa får tid til å planlegge arbeidet

 Sette av felles- og teamtid til å arbeide med prosjektet

Nina Fjellet, inspektør: Har sammen mad plangruppa fokusert på temaet og hatt dette som fokus i skolevandringer og i samtaler med den enkelte lærer.

Astrid Flatin, kontaktlærer 2.tr. høst 2013: plangruppa, vært ansvarlig for noen kollegaveiledninger og presentasjon og deling av egne arbeider

Vivian Grüner, kontaktlærer 4.trinn fra høst 2013: vært ansvarlig for introdiksjon og

videreføring av ulike emner innen VFL, kurs og noen kollegaveiledninger og presentasjon og deling av egne arbeider.