Prisindekser pr. 15. januar 1971 . . . 143 Registrering av egg og larver av

UTGIIT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8

25. FEBRL)AR 1971-57. ÅRGANG

NG

8

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Prisindekser pr. 15. januar 1971 . . . 143 Registrering av egg og larver av

fisk i Nord-Norske kyst- og bank- farvann med F/F «Asteriasn

våren 1970 . . . 149

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ . BLADET OPPGIS SOM KILDE

138

F. G. nr. 8, 25. februar 1971

FRskeri-oversikt. for uken som·· e·ndt·e:

20. februar 1971~

Fiskeforholdene var gode gjennom mesteparten av uken som endte 20. februar. Det ble l~ndet betydelige mengder torsk og skrei fra Finnmark til Lof~ten, og torskefisket på ytre felt på Møre beskrives også som godt. På Møre og i Sogn og Fjordane ble ~et dessuten landet pent med storsei, som ble tatt på bank- ene av garn båter og trålere. l den pelagiske sektor går det meget bra med loddefisket, som i uken foregikk på strekningen Sørøy- Båtsfjord.

Fisk m. v. utenom sild, brisling, øyepål og lodde.

Finnnwrk: Det meldes om tildels meget gode trål-, garn- og snørefangster. Ukefangsten kom opp i 2 721,8 tonn fisk og

5

tonn reker (de første slike i år) mot l 864 tonn uken før. Det deltok 489 båter, hvorav 31 trålere og 458 motorfarkoster n1ed i alt l 760 mann, mens del-

~akelsen

uken før utgjorde 360 båter og l 417 mann.

Det ble landet l 248,8 tonn trålfisk, 938,6 tonn garnfisk, 36 tonn linefisk og 498,5 tonn snørefisk. Utbyttet av torsk ble på 2 578 tonn (samme uke i fjor l 044) og i ·alt er det nå landet 10 600 tonn torsk mot 5 859 tonn i fjor.

Det er hengt 450, saltet 3 334, iset m.m. 993 og filetert

5

823 tonn. Av fisk forøvrig ble det landet 68,9 tonn hyse, 4 7,4 tonn sei, 0,9 tonn brosme, l, 7 tonn kveite, 0,9 tonn flyndre, 6 tonn steinbit, 17,7 tonn uer, O, 7 tonn blåkveite. Av lever hadde man 2 l 05 hl og av rogn 398 hl.

Skreifisket: I Troms slår dette bra til med garn og line. I uken ble det for Skjervøy landet 163 tonn, Karlsøy 43, Tromsøysund 231, Tromsø 89, Hillesøy og Øyfjord 810 og Berg og Torsken 612 tonn, tilsammen i uken l 948 tonn. Fylkestotalen er på 12 162 tonn (i fjor 7 54 7), og derav er det hengt l 020, saltet 8 226, iset 516 og filetert 2 400 tonn.

Lofoten: Driftsforholdene var godt brukbare. Det er

registrert endel spredte skreiforekomster fra Høllaområdet

vestover til Stamsund fra eggakanten opp mot land og

det taes bra fangster i området. Gode forekomster ble

registrert for Røst i uken. Disse avtok og man tror at

skreien siger inn Vestfjorden. Ukefangsten ble 5 893 tonn

(i fjor 4 469) og i alt er det tatt 14 932 tonn mot 11 7 57

tonn i fjor og 9 742 tonn i 1969 samtidig. Av fisken er

det hengt 861, saltet 10 585, iset m.m. l 285 og filetert

for frysing 2 201 tonn. Damptranpartiet er på 8 124 hl.,

det er saltet 9 og sukkersaltet 5 836 hl rogn og benyttet

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 20. februar 1971.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal-

l ~en-

l

Rund

l

^{Filet ting}

l

^gmg

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 210 600 993 5 823 3 334 450

Loddetorsk .

- -

^-

- -

Annen torsk. _-

-

^-

-

^-

Hyse ... l 036 196 825 4 11

Sei ^{• • • l • • l l} 357 5 282 64 6

Brosme ... 53

-

^-

-

⁵³

Kveite ... 20 20

- -

^-

Blåkveite ... 25 25 - - -

Flyndre .... 9 9 -

-

^-

Uer ... 75 75

- - -

Steinbit .... 30 30

- - -

Reke ... _{5 5}

- - -

Annen fisk .. _-

-

^-

- -

Her- me- tikk tonn

- - - - - - -

·- -

- - -

__,.

I alt j112 210: l 358 16 930 13 402 ^J 520

l - l

«f>r. 21/2-70

l

8 8621 971

Is

⁶⁰⁴

Il

⁵⁴⁸

^l

⁷³⁹

^{l - l}

«pr. 22/2-69 113 42411 722 j9 357 11457

l

⁸⁸⁸

l - l

Opp- mal-

ing tonn

- -

- - - -

-

- - - - - -

1 Lever 737 5 hl. ² Rogn 1715 hl, hvorav 338 hl saltet, 1377 hl fersk. Tran 1691 hl.

2 241 hl rogn på andre måter. Deltakelsen talte l 608 båter med 4 679 mann mot l ⁵³⁰ båter og 4 613 mann i fjor.

Vesterålen-Yttersiden: Fisket var godt med uke- fangst for Andøy 632, Øksnes 686, Bø 370, Borge 37 5 og Gimsøy 237 tonn, i alt 2 300 tonn. Total- utbyttet nådde dermed 9 603 tonn (i fjor 7 790). Det er hengt 703, saltet 6 ^566, iset 604 og filetert l 730 tonn.

Helgeland hadde i uken 196 tonn og har i alt 456 tonn (i fjor 453), hvorav hengt ^65, saltet 112, iset 266 og filetert 13 tonn. Viknafisket økte med 25 tonn til 40 tonn mot 53 tonn i fjor. I Frøya- distriktet er det hittil anmeldt fisket 71 tonn - i fjor intet. På Møre taes det meget gode fangster i ytre område, men fisken er ikke kommet inn for eksempel på Borgundfjorden. Ukeutbyttet ble på 529 tonn og i alt er det landet

^l

003 tonn mot 831 tonn i fjor. Det er saltet 227, iset m.m. 774 og file- tert 2 tonn.

T otalutbyttet av skrei og Finmnarkstorsk utgjør 48 867 tonn sammenliknet med 34 290 tonn i fjor og 35 405 tonn i 1969. Utbyttet er langt det beste på denne tid innenfor siste l O års periode. Det er blitt

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 20. februar 1971.

Anvendt til Fiskesort Meng-

Ising og

l

de frysing Sal- Hen-

Rund

l

^Filet 1

ting ging

l

^tonn

l

^tonn tonn l tonn tonn Skrei ... 112 162 516 2 400 8 226 l 020 Annen torsk. 4 380 l 2131 2162 86

Sei ... 170

-

^{76 80 14}

Lange ... 9

- -

⁹

-

Brosme ... 540

-

^{10 474 56}

Hyse ... 593 35 558

- -

Kveite ... 25 25

- - -

Blåkveite ... 4

-

⁴

- -

Flyndre .... _-

- - - -

Uer ^{l • • ' l • •} 75 3 72

- -

Steinbit .... ₂

-

²

- -

Annen ...

- - - - -

Reke ... 103 102

- - -

I alt 118 063j 682

Is

²⁵³

l

lo 951!1176

l

«pr. 21/2-70 114 Oo711 019

Is

379

l

^{6 730\ 879}

l

«pr. 22/2-69 112 22911 046 16 153

l

3 26611 759

l

Her- Dyre- me- tikk for tonn tonn

-

-

-

^-

- -

- -

- -

-

-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

l

-

1 l _l

-l

5

l

1 Tran 7628 hl. Rogn 4707 hl, hvorav saltet 2948 hl, fersk 1759 hl. Lever 638 hl.

hengt 3 100 tonn (i fjor 2 892), saltet 29 063 tonn (17 012), iset m.m. 4 486 tonn (3 889) og filetert 12 218 tonn (10 497). Damptranpartiet er på 23 744 hl (15 906), av rogn er det saltet 3 ⁴⁰⁵ hl (l ^580), sukkersaltet 6 536 hl ( 4 098) og annerledes benyttet 9 980 hl (8 178).

Annet fiske i Troms: Utenom skrei ble det landet l 265,3 tonn annen fisk og reker (forrige uke 612 tonn) opplyser Fiskeriinspektøren. Heri inngikk

l 030,3 tonn annen torsk, 30,9 tonn sei, 91,1 tonn brosme, 59,2 tonn hyse, 2,1 tonn kveite, 0,3 tonn blåkveite, 16,4 tonn uer, ^0,5 tonn steinbit, 4,7 tonn lange og 29,8 tonn reker.

Sør-Helgeland - Sør- Trøndelag: Dette distrikt hadde i uken som endte 13. februar fisketilgang på l 09 tonn, hvorav 8 7 tonn torsk, 8 tonn sei, 2 tonn lyr, l tonn lange, l tonn brosme, 3 tonn hyse, 2 tonn kveite, l tonn flyndre, l t. uer, 2 tonn steinbit og l tonn annen fisk.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det

i uken ført til Trondheim 42 tonn levende torsk og

til Bergen/Hordaland 14 tonn. Dette distrikt mottok

også 1,5 tonn levende torsk fra Sogn og Fjordane,

mens det innen Hordaland ble tatt ^6,5 tonn levende

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland 1. januar - 6. februar 1971.¹

tiden Fisk bral<t i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 13. februar 1971.¹

Uken 6/2 I alt pr. 30/1 I alt pr. 6/2 I alt pr. 7/2 1970

Anvendt til

Mengde Sal- Heng- Her-

Fersk Fryst

l

^{ting ing me-tikk}

tonn

!

tonn tonn tonn tonn tonn 3 483 185 653 2 308 329 -

12 754 1272 3 257 7 886 321

-

l

l '16 237,145713 910 110 1941 650 l -l

l 14 94611 91414 70817 05411 2221 -1

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

Opp- mal-

ing tonn

8

18 26

48

2 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr. 30/1 25 tonn saltfisk, pr. 6/2 26 tonn saltfisk, 5 tonn tørrfisk.

torsk,

5

tonn levende småsei og

0,5

tonn levende flyndre. Rogaland melder om levendefisktilgang på 30 tonn.

Møre og R07nsdal: På Nordmøre ble det i uken som endte 13. februar landet

50

tonn fisk hvorav 20 tonn torsk, 25 tonn sei, l tonn lange, 2 tonn hyse, l tonn skate og l tonn diverse fisk. I uken til 20.

februar ble det landet 12 trålfangster fra Aktivneset og Steinmaren på l 0-20, i alt ca. 150 tonn storsei.

Ennvidere ble det låssatt en snurpefangst på 20 tonn småsei og håvet

5

fangster på 5-20, i alt

50

tonn, sistnevnte til salting.

Sunnmøre og Romsdal melder om gode forhold unntatt de to siste ukedager. U ten om skrei ble det landet l 233 tonn annen fisk, nemlig l l 7 3 tonn sei, 0,1 tonn lyr, 18 tonn lange, 18 tonn brosme, 10 tonn hyse, 0,6 tonn kveite,

l

,8 tonn hå,

0,5

tonn skate og l, l tonn diverse fisk. Det meldes om gode garn- og trålfangster av sei fra bankene.

Sogn og Fjordane. Her hadde man i ukens løp landinger på i alt

454,6

tonn fisk, hvorav

4,5

tonn torsk, 340 tonn sei, 6,2 tonn lange, 12,2 tonn brosme, 2,8 tonn lyr, 0,4 tonn hyse, 0,1 tonn kveite, 0,1 tonn flyndre, 87,9 tonn hå, 0,4 tonn diverse fisk.

Hordaland: Det ble som allerede omtalt landet 12 tonn levende fisk. Tilgangen på sløyet fisk ut- gjorde

50

tonn og innbefatter 20 tonn av rundfisk- sortene og 30 tonn hå.

140

F. G. nr. 8, 25. februar 1971

Anvendt til

Fiskesort Mengde og fry-Ising Sal- Hen- Her- ·Fiske-mel og ting ging me-

Dyre-

sing l tikk for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

... .. . . . . .

.

. .

Annen torsk

...

⁴⁷⁴ 393 28 45 8

-

Sei ... l. 163 47 105 11

-

^-

Lyr ... 10 lO

- -

^-

-

Lange ^l • • • • • • l 13 3 4 6 - -

Blålange ^{• • l • • •} l l

-

^{- -}

-

Brosme ... 16 2 14 -

- -

Hyse ... 32 32

- -

^-

-

Kveite ... 25 25

-

^-

-

^-

Rødspette ... 4 4

- -

^{- -}

Mareflyndre ...

- - - - - -

Uer ^{• • l} • • • • l • • 11 11

- - -

^-

Steinbit ... 2 2 -

-

^{- -}

Skate og rokke . l l

- - - -

Håbrann ...

- -

^-

- -

^-

Pigghå ...

- - - - -

^-

Makrellstørje

.. - - - - - -

Annen fisk ... 8 7

-

^l

- -

I alt ... 1 2 760

l

⁵³⁸

l

151

l

⁶³ 8

l

« 14/2 1970

l

¹²⁹⁸

l

⁹⁰⁷

l

168

l

^{139 16}

l

⁶⁸

» 15/2 1969 l ^l 1164

l

716

l

55

l

³⁶¹ 32

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 32 hl. Rogn 35 hl.

Rogaland: Det ble her av fisk landet 30 tonn levende og

50

tonn i død stand samt

5

tonn pigghå.

Skagerakkysten: Det meldes om landinger på til- sammen 7

O

tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk ble tilført 16 tonn fisk.

Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk

4

tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 18 og 12 tonn og Roga- land Fiskesalslag 35 og 5 tonn. Ennvidere meldte Troms om 29,8 tonn reker og Finnmark om 5 tonn.

I Fjordfisk distrikt ble det også landet l tonn kokt kreps. Enn videre melder Hordaland om l

,5

tonn reker.

Sild, brisling, øyepål og lodde.

Feitsild- og småsildfisket: Distriktet Buholmsråsa-

Stad melder denne uke om fangster på tilsammen

853 hl feitsild, hvorav 521 hl ble filetert, 182 hl

levert til agn og 150 hl til innenlandsbruk.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 13. februar-1971. ¹

Anvendt til

Ising

l

^{Her- Fiske-}

Fiskesort Mengde

og fry- Sal-

Hen-~

me- ^{mel og} dyre- sing ting ging tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ^{• • l l • • l l l 5}474 239 64

-

¹⁷¹

-

Annen torsk .... 1657 731 857 2 67

-

Sei ... 3 417 804 2 274 99 240

-

Lyr ... 23 23

- - - -

Lange ^{• l l . l l • •} 296

-

^{292 4}

- -

Blålange ^{• l • • l l} 64

-

⁶⁴

- - -

Brosme ... 360 1 359 -

- -

Hyse ... 218 218 -

- - -

Blåkveite ...

- - - - - -

Kveite ... 8 8

- - - -

Rødspette ... 2 2

- - - -

Mareflyndre ... 2 2

- -

-

-

Ål ... -

- - - - -

Uer ^{• • • l • • • l l .} 56 55 1

- - -

Steinbit ...

- - - - - -

Skate og rokke . 11 11 -

- - -

Håbrann ...

- - - - - -

Pigghå ... 21 21

- - - -

Makrellstørje

.. - - - - - -

Annen fisk ... 34 34

- - - -

Hummer ... -

- -

^-

- -

Reke ^{• l • • • l l • •}

- -

-

- - -

Krabbe ...

- - - - - -

I alt ... ² 6 643 ⁶2149 3 911 105 478

-

Herav:

Nordmøre ... 1859 274 ³1502 25 58

-

Sunnmøre og

Romsdal .... 4784 1875 142409 80 420

-

I alt 14/2 1970

l

9 396 12 684

i

^{5 932}

l

⁴⁵⁵

l

³²⁵

l

« 15/2 1969

l s

510 12 838

Is

⁰²⁰

l

²⁹⁸

l

³⁵⁴

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 110%. ²Lever 142 hl. ³Herav 360 tonn saltfisk::>: 756 tonn råfisk. ⁴ Herav 40 tonn saltfisk, ::>: 84 tonn råfisk.

5 Tran 147 hl. Rogn 382 hl, herav saltet 5 hl, fersk 378 hl.

6 Herav 233 tonn filet.

Sør for Stad ble det landet 3 hl feitsild til innen- landsbruk.

Storsild: Det er blitt meldt om et par småfangster av l O hektoliters størrelse.

Fjordsild: I Oslofjordsområdet var det denne uke vanskelig å få lyst silden opp, og ukeutbyttet inn- skrenket seg til 20 tonn, hvorav 14 tonn ble ekspor- tert og 6 tonn solgt fersk innenlands. I Skagerak-

Fisk brakt i land Sogn og Fjordane tiden 1. januar- 20. februar 1971.¹

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og

l

^Sal-

l Heng-~ Her-~

^Fiske-

l frysing ting

l

ing metikk mel j _{tonn tonn tonn tonn tonn tonn}

Torsk ... 72 72

- - - -

Sei ^{• l l • • l l l} 1 390 708 682

- - -

Lyr ... 24 24

- - - -

Lange ... 86

-

⁸⁶

- - -

Brosme ... 196

-

¹⁹⁶

- - -

Hyse ... 14 14

- - - -

Uer ^l • • • • • l

-

^-

- - - -

Kveite ... 4 4

- -

^-

-

Flyndre ^{l • • •}

- - - - - -

Blåkveite ...

- - - - - -

Skate • • • • • l 5 5

- - - -

Pigghå ... 1940 1940

- - - -

Lysing ...

- - - - - -

Ål ...

- - - - - -

Steinbit

.... - - - - - -

Makrellstørje

-

^-

- - - -

Hummer ...

- - - - - -

Reke ....

"l ^-

^-

^{- - - -}

Krabbe ....

- - - - - -

Annen fisk .. 8 8 -

- - -

I alt ... 1 3 739

l

2 775

l

⁹⁶⁴

l -l -l

«pr. 21/2-70/ 5429

l

^{4 831}

l

577

l -l -l

²¹

« pr. 22/2-691 5169

l

^{4 888}

l

²⁴⁴

l -l -l

³⁷

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

fisks distrikt ble utbyttet 15 tonn, alt til innenlands- bruk.

Brisling: Det ble i Oslofjordområdet tatt opp 60 skjepper brisling til ansjos.

Øyepål: I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det landet 179 hl til mel og olje. Sør for Stad ble det landet 2 336 hl øyepål til mel og olje.

Loddefisket: Fisket slo godt til på strekningen Sørøy-Båtsfjord og fangster på tilsammen l 490 000 hl ble innmeldt i ukens løp. Fangstene fordeles nå også til fabrikker sør for Stad. De ved fabrikkene utlossete kvantiteter utgjorde ved ukens u!tløp 3 7 53 657 hl. I samme uke i fjor ble det anmeldt fisket l Ill 300 hl lodde og de ved fabrikkene leverte kvanta utgjorde l 228

885

hl.

Summary.

During the week ending F ebruary 20th consider-

able landings of groundfish, mainly cod and saithe,

and cajJelin were rejJorted.

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 14;2-20/2 og pr. 20/2 1971

l Brukt til

I uken I alt Fersk, ising

Salting Mel og

Eksport

l

^{Innen l.}

l Frysing

Konsum

l

Agn

l l Herme-l Dyre- og l

_{tikk fiskefor olje}

l

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl

l

Hl Hl

l

Hl Hl Hl Hl Hl

Harstadkontoret ^l

(Grense Jakobselv-

_l

Buholmsråsa)

Feitsild ... - 3 002 302 - l 262 599 839 - -

Småsild ^{l l l l • • l l l l} - 370 ^- - - - - 370 - -

Lodd~

...

1

1 114 526 3 753 657 - - - - - - - 3 753 657

Øyepal . . . - - - -

Polartorsk . . . - - - ^{- -} - -

Ialt ... /1114526137570291

-l

³⁰²¹

-l

^{l 2621 5991 l 2091} -13 753 657 Feitsildfiskernes Salgslag,

l

Trondheims kontoret

l

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... ^- - - - - - - ^- - -

Feitsild ... 853 l 758 - 150 638 554 408 8 - -

Småsild ^{• • • o • • o • • l} - 278 - - 156 - 18 104 - ^-

Øyepål ^{l l l • • l l . l l .} 179 6 953 - - - - - - 133 6 820

To bis ^{l l l • • l l l l • • l} - - ^- - - - - - - -

Kolmule ... -J ^- - - - ^- - -

I alt ...

l

^{l 0321 8 9891} -1 1501 7941 5541 4261 1121 1331 6 820 Norges Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ... - 19 266 15 383 - 2 348 - - - - l 535

Feitsild ^{• • • l} l . l . l l l 3 3 - 3 - - - ^- - -

Småsild ^{• l l l} • • l . l l - 375 - - - 375 - -

Øyepål l . l . l . l . l l l 2 336 47 173 - - - 867 46 306

To bis ^{l l . l} • • • • • • • • - - - ^- - - - -

I alt ... / 2 3391 66 8171 15 3831 31 2 3481

-l -l

^{3751 8671 47 841}

l

15

3831

l

I alt:

Nordsjøsild ... - 19 266 - 2 348 - - - - l 535

Feitsild ... 856 4 763 - 455 638 l 816 l 007 847 - -

Småsild ^{l l} l . l . l l l l - l 023 - - 156 - 18 849 ^- -

Vintersild ... 120 73 893 - 7 300 - - ³ 66 593 - - -

Islandssild ... -

8 1osl

- - - -

Fjordsild . . .

l

^{376 4 622 3 483}

-l

- - - - -

S1ld 1 aitl . . .

l

» » pr. 21/2-70 ^l 3521 107 0501

441 540 20 0051

70 900 11 2381 4 1421

822 178 747 ^l 8161

2 437 67 61811

3 231 ^l 6961

11197 --1 l 535 174 206

Lodde ... Il

114 526 3 753 657 - -

Øyepål ... 2 515 54 126 - -

Tobis ... - - - -

Polartorsk . . . /

=l

^{- - -}

Kolmule ... - - -

I alt ... Il 117 04113 807 7831

» pr. 21/2-70 . . l 285 975

=l =l

Brisling, skjepper

..

60 5 003 - -

» pr. 21/2-70 - 18 795 - -

Makrell, tonn ^{• l • • •} - - - -

- - - -

- - -

- - -

- - -

- - -

-

-i

^-

=l =l

- - ²785

- 500 -

- ^{- -}

- - -

- -

-

-

-

=l

4 2181

182~1

- 3 753 657 l 000 53 126

- -

- -

- -

l 00013 806 783 l 279 l 284 696

- -

- -

- -

- -

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ²Til ansjos. ³ Inkl. 701 hl ettermelding.

Good cod fishing takes fJlace from Finnmark to Lofoten. The week' s landings of Finnmark cod and spawning cod amounted to 13 540 tons and brought the total ufJ to 48 867 tons in comfJarison with 34 290 tons and 35 405 tons in 1970 and 1969 at the smne tinw. The fish was disfJosed of in this way: Dried 3 100 tons (last year 2 892) salted 29 063 tons ( 17 012), sold for fresh fntrfJoses 4 486 tons {3 889) and sold for filleting and freezing 12 218 to7H {15 906).

142

F. G. nr. 8, 25. februar 1971

Sonte l 300 tons of saithe (big, mature fish) were landed at Møre fJorts by net boats and trawlers and 340 tons in Sogn og F_iordane.

Good cafJelin fishing took fJlace off Finnmark be-

tween Sørøy and Båtsfjord. So far 3 7 53 657 hecto-

litres have been unloaded to the fisluneal and oil

fJlants. The corresfJonding 1970 figure was 1111 300

hectolitres.

Rapport nr. 5 om skreifisket pr. 20. februar 1971.

Uke- Antall Total- Anvendelse Lever Rogn

fangst Kg fisk pr. Tran- fiske· Antall fangst Damp- til

Distrikt hl lever prosent far kos- mann Heng- Sal- Fersk Fil ete- tran annen Sal- Fersk

ing ting ring tran ting m.m.

Finnmark, vinterf.

Finnmark, vårfiske Troms ...

Lofoten opps.d. . ..

Lofoten for øvrig . } esterålen ...

V H N

elgeland, Salten . ord-Trøndelag ..

Sør-Trøndelag ....

Møre og Romsdal . tonn l

2 5781

l

^1948\ 5 893 l

2 300 196 25 71 529, 113 540/

År Finnmark

- l - 700-1100

780-920 700-1100

- -

- 910-1000

Lofotens . ter-

Vin-~

Vår- Troms opps.d.

l

^{fiske fiske}

ter

tonn tonn tonn 1 tonn tonn hl hl hl hl 1 76o! 10 6oo 3 3341

l

=l

- 489 450 993 5 823 1691 338 1377

-

-

^{- -}

- - -

^{- -}

-

45-50 201 892 12162 l 020 8 226 516 2 400 7 62R 638 2 948 1 759 52 1608 4 679 14 932 861 10 585 1285 2 201 8124 129 5 845 2 241 50-58 254 _l 2591 9 6031 703 6 566 604 1 730 6 0091

-

7651 ^{3 595}

- 26 73 456 65 112 266 131

-

^{502 30 156}

- 66 1251 40

-

^{2 15 23 lO 9 23}

-

_{50 334} ^- 667 1 0031 ^{- 71 - i l} 2271 ¹¹ 774 ³³

2~1

282 ^-

-l

^{521 15! 800 29}

l 2 978! 9 455/48 8671 3 lool29 063/ ¹4 4S6jl2 21sl23 7441 ²1 33ol ³9 9411 ⁴9 980 Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Lofoten Helge- Nord- Sør- Møre

Salting

l

^{File te-}

for øvrig land Trøn- Trøn- og Henging Fersk ring

Tils.

og Vester-

Salten delag delag Roms- ålen

l dal tonn tonn 1 tonn tonn

l

12162!

l

148 8671

1971 til ²⁰/2 10 600i - 14 9321 ^{9 603 456 40 71 1 003 3 100 29 063}

l

^{4486 12 218}

1970 - ²¹/2 5 859

-

^{7 547 11 757 7 790 453 53}

-

831 34 290 2 892 17 012 3 889 10 497 1969 - ²²/2 10175

-

^{6 5561 9 742 7 702 392 26 54} 758 35 4051 7 705 12 288 3 397 12 015 1968 - ¹⁷/2 5 666

-

_{6 4521} ^{7 672 5 561 192}

- -

545 26 088 3 739 14120 2179 6 050 1967 - ^18/2 2 967 - 3 432 3 845 4 656 323 35

-

548 15 806 3 008 7183 2 230 3 385 1966 - ¹⁹/2 5 0261 ^- 5 119 5 094 5 838 256 31

-

435 21 799 3 508 9 641 2 531 6119 1965 - ²⁰/2 4 539

-

^{2 584 4 079 4 319 89 40 23} 492 16165 2 758 5 173 3 337 4 897 1964 - ^22/2 3 2591

-

^{1413 2 551 3 044 63 47 54} 760 1111911 ^{2 067 3 865}

l

2 262 2 997 1963 - ^23/2 4 236

=l

^{3114 3 300 3 600 72 62 46} 645 15 072 4 053 3 863 2 866 4 290 1962 - ¹⁷/2 5 812/ 3 035 2 607 2 923 70

-

3 220 14 676 2 320 4 669 3 412 4 275

1 Herav rundfrosset 431 tonn, hvorav Finnmark 293 tonn, Lofoten 112 tonn og Møre 26 tonn, samt hermetisert 310 tonn, hvorav Sør-Trøndelag 2 tonn og Møre 308 tonn. ² Leveren er brukt fersk for det meste. ³ Herav sukkersaltet 6 536 hl, hvorav Lofoten 5 836 hl, og Vesterålen-Yttersiden 700 hl. ⁴ Herav til hermetikk 4 412 hl, hvorav Lofoten 1141 hl, Vester- ålen-Yttersiden 2 870 hl og Møre~ 410 hl.

Prisindekser pr. 15. januar 1971 Statistisk Sentralbyrå.

Des.

1969

Jan.

1970 Des.

1970

Jan.

1971 Konsumprisindeks

Engrosprinsindeks

104,6 110,5 118,4 118,7

122 124 131 131 Velg fra FINDUS store utvalg

Bruk av oson i fiskerinæringen.

«Canadian Fisherman & Ocean Scien- ce» «desemberutg.) inneholder en artikkel av K. Stopka, som skriver følgende om emnet:

Først i det nittende århundre ble det Europa fastslått at oson er fortettet eller polymerisert surstoff. Det vanlige surstoff-molelcyl fremkommet ved for- tetningen av to atomer av denne gass.

Oson er et av de kraftigste oksidanter man kjenn er til. Som sådan benyttes den som desinfeksjon- og steriliseringsmiddel, til fjerning av lukt, til klaring av vann og til fjerning av mangan, jern, karbol- syre og cyanid.

I fiskerinæringen verden over har oson flerfoldige praktiske anvendelser.

Sterilisering av vann: Med en høvelig oson-reaktor og et virksomt kullfilter lar det seg nå gjøre å holde fiskesorter i helsemessig god tilstand i det samme resirkulerende vann praktisk talt på ube- stemt tid. Kommunale akvarier, slike som i Kiel og i Quebec City er meget tilfredse med sine osoneringssystemer.

Da klorinert vann ikke kan brukes i

Vintersildfisket pr. 21. februar 1971.

l

17 og 20 I alt Mot i Mot i

Anvendelse I alt Korrek-

l

8f2 16/2 18/2 19/2 og 21/2 storsild 1970 1969

pr. 7/2 sjoner

l

hl hl

l

Iset for eksport Frosset for eksp.

Saltet

...

^{73 072 692}

Røket ...

Hermetikk ....

Fersk innenlands

=l

Agn ... -

Fabrikksild .... -

I alt ...

·l

^{73 0721 6921}

Fangstredskap:

Snurpenot

....

^{73 072 692}

Garn

...

- -

Landnot

... - -

Trål

... -l

^-

akvarietankene, må disse rense elvevann, hvilket er et problem grunnet den vok- sende forurensning. City of Quebec Aqua- rium har for eksempel redusert bakterie- mengden med 96

%.

Selene, som i løpet av sammermånedene var blitt dekket med sår, ble fullstendig kurert på 10 dager etter at oson ble brukt til å steri- lisere vannet.

Det franske Råd for Fiskeriene sum- merte, i den offisielle bulletin nr. 58, opp mulighetene for bruk av oson slik:

l. Rensing og desinfisering av vann i tanker og dammer. 2. Stimulering av fisks reproduksjonskraft. 3. Stimulering av fisks næringsopptak 4. Leging av såret fisk 5. Mulighet for bruk av oson for å lede laks til elver som har vært forlatt grunnet forurensning.

Nederlands institutt for havforskning har nylig utgitt en brosjyre vedrørende oppaling av kutling ved hjelp av oson.

Den danske fiskerinæring, som med sin regnbueørret er ledende på verdensmar- kedet, er i stand til å oppale og holde langt flere ørret pr. gallon vann ved hjelp av oson enn amerikanske klek- kerier.

hl hl hl hl hl

9 120 -

-

- - - -

-

^-

- -

1201

-l -l

i

9 120 -

-

- -

^-

^-

-

-

-

^-

- -

^-

-

Ifølge doktorene T. Haraguchi, U.

Simidu og K. Aiso i bulletinen til Ja- panese Society og Scientific Fisheries (Vol. 35, No. 9, 1969) er det mulig å forlenge lagringstiden for nyslaktet fisk med 1,2 til 1,6 ganger ved bruk av oson.

Is som er laget av osonisert vann øker også lagringstiden for fisk betraktelig.

Fullstendig sterilisering av fisk før den blir slaktet og frosset er mulig på to måter:

a) I kjølete oppbevaringstanker, hvor temperaturen blir holdt på 29° F og vannet blir osonisert og resirkulert. Fisk, som tømmes opp i er død i løpet av noen minutter og da vannet er fullsten- dig sterilisert, blir fisken bakteriefri og er ferdig til å bli frosset.

b) Den andre måten er uten kjøling, men forutsetter at en ekssessiv dosering av oson tilsettes «drepe-tanken».

På grunn av osons høye oksidasjons-- og sterilisasjons potential er bedringene i organoleptisk og sporenedbrytende egenskaper velkjente. Dessuten fra et fysiologisk synspunkt - oson etterlater ingen spor i vannet og dets egenskaper er uforanderlige.

Afs EGERSUND FRYSERI

EGERSUND

Fryseri - lsfabrikk - Agnforretning

Telefoner:

Kontor * 91 511 Etter kontortid: 92 788 - 92 795

144

F. G. nr. 8, 25. februar 1971

pr. 21/2 pr. 22/2 pr. 23/2

hl hl

l

^hl

-

^{73 893 161 017 -}

- -

^{- -}

- _l - -

^-

- l

^{73 893}

^l

^{161 017}

l

- 73 893 161 017 -

- - - -

- -

-

^-

- - - -

Makrelltilførsel til Thyborøn.

Thyborøn Fiskeauktion mottok for- leden, skriver «Danmarks Havfiskeri>>

(10. februar), ikke mindre enn 85 000 kilo makrell fra fartøyer som normalt fisker etter industrifisk De store fangster var tatt i områder hvor det ved vinterstid normalt fanges fiskesorter til industri- bruk. Det er forholdsvis sjeldent at fis- keauksjonen i Thyborøn mottar makrell i større mengder. Fangstene ble solgt billig - fra 4 7 til 80 øre pr. kg.

A/L FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor : TROMSØ - Sentralbord 81084 Telex 64110

Fryselager for agn

VADSØ- VARDØ- BÅTSFJORD- BERLEVÅG MEHAMN - KjØLLEFjORD- HONNINGSVÅG HAMMERFEST- HAVØYSUND - SKJERVØY TROMSØ - GRYLLEFJORD - NORDMJELE MYRE- STØ- SVOLVÆR- BALLSTAD- RØST VÆRØY ØRNES SANDNESSjØEN

BRØNNØYSUND- ABELVÆR Kunstisanlegg :

VARDØ - BÅTSFJORD - KjØLLEFJORD HONNINGSVÅG

Tillitsmenn i fiskeværene Spesialbygde båter for transport

av frosne varer.

Telegr.: samtlige steder : Agn f o r syn i n g.

Fisk for kr. 7 mill.

i januar.

Hirtshals

Islandske båter satte sitt preg på fiske- auksjonen i Hirtshals i januar, beretter

«Dansk Fiskeritidende» (11. februar). Is- lendingene landet 2 100 tonn sild og in- dustrifisk til i alt 1,9 mill. kr., derav l 700 tonn sild til 1,7 mill. kr. De sam- lete tilførsler til auksjonen utgjorde 7 704 112 kg fisk til verdi av 7 053 000 kr.

Gjennomsnittsprisen for sild i januar ble 93 øre (danske) pr. kg, for industri- fisk 43 øre, for sløyet torsk, usortert, 208 øre, for rødspette, levende usortert, 318 øre og sløyete, usorterte, 262 øre.

For tiden opptil 300 kurver ma- krell pr. haling på Georges Bank.

Følgende notis i «AFC» (4. februar) danner bakgrunnen for denne overskrift:

Siden tysk sildefiske utfor den nord- amerikanske østkyst, først og fremst på Georges Bank, ble startet, har det regel- messig og fra tid til annen også vært tatt store mengder makrell (dagsaktuelt opptil 300 kurver pr. haling). Denne be- stand som fra tysk side tidligere har vært lite påaktet for menneskelig konsum, kunne, især når sildefisket i området viste seg avtakende, bli av større viktig- het som råvareleverandør til fiskeindu- strien. Fra begynnelsen av sildesesongen 1970 på Georges Bank ble derfor for første gang flere tyske fabrikkskip også utrustet med nødvendige skj æreinnretnin- ger for produksjon av makrellfilet.

Kommer Kiel til å miste sine 14 trålere?

Dette er et spørsmål, som man for tiden stiller seg i Kiel, beretter «AFZ»

(4. februar). Det ryktes at Kiels tråler- flåte vil bli overtatt av Bremerhaven/

Cuxhaven, og Kiel vil i tilfelle få tråler- fisk pr. auto fra Cuxhaven. Fisketilvir- kerne i Kiel protesterer mot denne løs- ning, som sies å skyldes de store finansi- elle tap Kielfrost Co. har hatt. Dette selskap er intimt tilknyttet Hochseefisc- herei Kiel GmbH. Fangstene fra kutter- flåten alene er ikke tilstrekkelig til å dekke Kiels behov, mener grossistene i denne by på grensen til Østersjøen.

Ennvidere opplyses det at det føres forberedende forhandlinger om utleie av de 15 enheter som Hochseefischerei Kiel GmbH eier til «N ordsee» Deutschen Hochseefischerei GmbH. Følere er også ute på annet hold.

,----·---

Forbud mot

laksefiske

i det nordaustlige Atlanterhav

·---··-~

Den internasjonale kommisjon for fisket i det nordaustlige Atlanterhav inngikk i fjor en avtale om regulering av laksefisket, og Landbruksde-

partementet har nå fastsatt nærmere forskrifter for denne reguleringen.

Forskriftene trådte i kraft 22. januar 1971 og skal gjelde til 31. desem- ber 1972.

•••••••••••••a••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Forbudt hele året:

Forbudet mot lal<sefisket gjelder hele året utenfor fisl<erigren•

sen mellom 63° og 68° n. br. øst for O-meridianen og øst for 2ro.l.

Forbudt fra og med 1. juli til og med 5. mai:

Fra og med 1.:juli til og med_5. mai er de(forbudt å fisl<e lal<s utenfor fisl<erigrensen i de deler av Atlanterhavet og Nordishavet og tilstøtende hav som ligger nord for 36° n. br., øst for en linje trul<l<et langs 44° v. l. inntil 59° n. br., derfra rettvisende vest til 44° v. l. og deretter langs nevnte meridian til Grønlands fastland og endelig øst for en linje trukl<et langs 51° o. l.

Unntatt fra forbudene: . . .

^c

Østersjøen og Beltene sør og øst for linjer trul<l<et fra Hase- : nørehoved til Gniben Pynt, fra Korshage og Spodsberg og fra:

Gilbjerghoved til Kulien. •

Når fiske er tillatt, er det forbudt å fange laks som er mindre enn 60 cm- målt fra snutespiss til enden av de ytterste strålene på sporden. Laks som er mindre enn dette, skal straks slippes~ut i sjøen igjen.

Ved fiske etter laks er det forbudt å bruke:

8 angler av alle slag med krokgap på under 1,9 cm.

8 fortomme mellom angel og line svakere enn 0,6 monofil nylon

e

trål (slepenot), garn av monofilament og alle slags dorgredskaper Videre er det forbudt å bruke eller ha om bord drivgarn, faststående redskaper eller snurpenot med en mindre maskevidde enn 160 mm i noen del av redskapet.

Minste maskevidde skal være slik at en lett skal kunne føre et flatt mål- 2 mm tykt og 160 mm bredt-gjennom masken når noten er våt og masken strukket diagonalt i notens lengderetning.

Det er forbudt å bringe i land, by fram, selge, l<jøpe, gi bort eller ta imot lal<s som er fisl<et i strid med disse forsl<riftene. Overtre·

l

l_I;I~I;I,~B~IIIvlllllfll~llrlls~ll<rllifll~llellnUiellll<!l~llnllll;llelll~llfll~llrll~ plllll,~lll~ll;llk:I~R~~~~~~:IIIIl~ii:~II~II,~II~III~II~ ¹ 11~Eil:~~~~~~:lli ⁰ llnTII ⁵ tllieEIInlle!llte•ll'

Det vesttyske nybyggingsprogram.

«AFZ» (4. febr.) inneholder følgende:

Tyske trålerrederier, som for tiden dis- ponerer over en flåte på l 08 enheter med tilsammen 116 000 b.r.t., planlegger byg- ging av 15 fabrikkskip for levering i 1972 og 1973. Dette var hva formannen i Verbandes der deutschen Hochseefisc- hereien dr. Joachim Genschow meddelte under en pressekonferanse i Berlin i slut- ten av januar. Investeringsvolumet vil tilsammen beløpe seg til 300 mill. DM.

Til realisering av dette nybyggingspro- gram, som også tilsikter å erstatte over- årig frossenfisktonnasj e av første genera- sjon samt utviding av frossenfiskproduk- sj on en med henblikk på det voksende frossenfiskmarked, kreves hjelp av of- fentlige midler, slik denne også gies i utlandet.

Trålernæringens planlagte nybyggings- program er også egnet til å skaffe en viss avlastning på det for tiden anspente ferskfiskmarked. De teknisk sett over- årige fabrikkskip, hvis alder dreier seg om 10 år, skal nemlig ikke opphugges, men derimot ombygges eller tilbake- bygges til ferskfiskskip. Nybygging av ferskfiskskip er ifølge Dr. Gensc- hows redegjørelse umulig ettersom fis- keprisene ikke tillater kostnadsdeken- de innsats av dyre ferskfisktrålere. En ombygging av de kombinerte frossen- og ferskfiskskip lar seg derimot sette inn i ferskfiskproduksjon på lønnsom basis, da disse skip allerede er skattemessig sterkt nedskrevet.

De planlagte fabrikkskip, som er blitt bestilt fra fire verksteder under forbe- hold av statshjelp, er stort sett lik de enheter som er blitt bygget i løpet av de fem siste år, men vil selvsagt innbefatte tekniske forbedringer. De får frysekapa- sitet på 40 til 50 tonn pr. døgn og fryse- rom for 800 tonn frossenvare. Besetningen vil dreie seg om 70 mann.

FRYSERI KJØLELAGER ISFABRIKK RØKERI

Sålangt man vet har «N ordsee» Deut- sche Hochseefischerei GmbH til hensikt å bygge seks fabrikktrålere, hvorav fire ved Rickmers-Werft og to ved Schiffbau- Gesellschaft Unterweser i Bremerhaven.

Hochseefischerei N ordstern AG bygger tre fabrikkskip av samme typer. Dermed oppnår man en kostnadsmessig gunstig serieeffekt. Også disse tre skip skal byg- ges av Rickmers-Werft. Det Hanseatische Hochseefischerei, som tilhører Oetker, vil foreløpig bygge fire fabrikkskip. Opp- draget skal Seebeck-Werft ha fått. Ham- burger Pickenpack-gruppen har bestilt et fabrikkskip fra Werft Koser i Hamburg.

Hvordan det stiller seg med det femtende skip vites foreløpig ikke.

Ny sløyemaskin.

Maskinell fisketilvirkning får en stadig bredere plass og nytt maskineri er sta- dig under utvikling. En av de siste ny- heter på maskinmarkedet er sløyemaski- nen «BAADER 166», som etter opplys- ninger fra N ordischer Maschinenbau Rud.

Baader, Lubeck, nå tilbys etter at ma- skinen har gjennomgått utstrakte prøv- ninger i Skandinavia og ombord i en tråler. Den sløyer torsk, hyse, lyr og sei av størrelser mellom 35 og 70 cm uten endring av innstillingen og med en has- tighet av 40 fisk pr. minutt. En enkelt operatør mater maskinen fra beleilig ar- beidshøyde.

Det opplyses at en enkel og ny sløye- metode sørger for komplett og pålitelig fjerning av innvollene. Først skjærer en kniv over spiserøret ved hodet, hvor for- bindelsen mellom fiskekropp og innvol- ler er sterkest. Dernest splittes buken av en glatt kniv og innvollene kastes ut.

Fisken holdes av selv«sentrerende» ledere slik at alle størrelser av fisk blir riktig innstillet i forhold til sløye-verktøyet uavhengig av skipets bevegelser.

STATENS FRYSERI ALESUND

A Iesund

Telefon: 23144 - Telegr: Frostprodukt

146

F. G. nr. 8, 25. februar 1971

Maskinen kan utstyres med ekstra hodekappekniv, som fjerner hodet etter sløyeoperasj on en og etterlater ørebenene (skulderbenene) på fiskekroppen.

«BAADER 166» er resultatet av et omhyggelig planlagt og over lenger tid prøvet utkast til en enkel og effektiv sløyemaskin. Den krever minimal plass (1,2 x 1,2 m).

Hva kan man trygt spise?

Etterfølgende er skrevet av Fredrick ].

Stare, M. D., professor i ernæringslære, og leder for Department of Nutrition ved Harvard University i Boston, Massachu- setts:

Den amerikanske konsument blir for tiden oversvømmet av historier om de skrekkeligste ting som finnes i matvarer, fra DDT, til kvikksølv, til bly i det uendelige. Den lange parade av advars- ler er sannsynligvis nettopp begynt.

I morgen tør det være gull, kadmium, - hvem vet hva? Tildels er dette blitt slik fordi de vitenskapelige fremgangsmåtene ved analysering av matvarer er blitt bedret storlig i de senere år, og man kan nå finne spor etter så godt som hva som helst i hva som helst!

Er noe som helst mat trygg å sfJise?

Svaret er ja. Alle matvarer slik de nor- malt omsettes i dette land kan trygt spises under forutsetning av at de er propert tilberedt, rene og friske, og det innbefatter fisk av alle sorter.

I årevis har vi og mange andre under- vist om fisks utmerkete næringsegenska- per og dens verdi som betydningsfull del av kostholdet med henblikk på å senke kolesterolnivået i blodet og derved hjelpe med å forhindre eller utsette an- grep fra vår mest alminnelige type hjer- tesykdom. Påvisningen nylig av kvikk- sølv i en del tunfisk og i adskillige sverdfisk i mengder som overstiger hva

FDA har fastsatt som midlertidig norm, har sendt en panikkbølge gjennom rek- kene av de mange som burde ha visst bedre. Personlig mener jeg at denne vil- kårlige toleransegrense er satt minst dob- belt så lav som den kan settes. Spør din doktor når han siste (eller første) gang så eller hørte om vannhelse av noe slag, hvor kvikksølvinnholdet i fisk dannet år- saken, eller endog kunne mistenkes som årsak Skriv til det lokale, eller til din stats, medisinske selskap, eller til din bys eller stats sunnhetsvesen, eller til United States Public Health Service og still dem det samme spørsmål. «]eg skal vedde på at svaret blir «aldri».

Faktum er ,~ fisk, ja, all fisk kan trygt spises. Det uheldige omkring alt dette er at 600 000 amerikanere dør hvert år av hjertesykdommer, men det har aldri her i landet forekommet et eneste symptom på skade, enn si et dødsfall, for- bundet med kvikksølv fra spising av fisk

Det vidt og bredt utropte tilfelle ved Bay of Minimats i Japan, hvor dødsfall forekom på grunn av kvikksølvforgiftning skyldtes et uheldig sammentreff av om- stendigheter. En plastikk-fabrikk tømte kvikksølvavfall rett ut i bukten. De som ble berørt spiste gjennomsnittlig et halvt pund daglig av den besmittede fisk, og det formodes dessuten at en del av dem var arbeidere i fabrikken, hvor de også kom i berøring med kvikksølv. Kvikk- sølvnivået i disse fisk hadde overhode ingen likhet med mengdene som finnes i fisken som vi spiser. Kvikksølvmeng- dene lå l O til 200 ganger høyere og disse fisk ble konsumert hver eneste dag.

Kvikksølv forekommer naturlig i våre omgivelser, i sjø, jord og mat - alle matvarer. Det har sannsynligvis alltid be- funnet seg i våre omgivelser. Det betyd- ningsfulle vi kan gjøre, er å minske og forhindre økt forurensning av omgivel- sene, ikke bare med kvikksølv men også med andre stoffer. Der finnes i virkelig- heten ingen trygge eller utrygge stoffer, bare trygge eller utrygge nivåer, og trygge eller utrygge måter å bruke et hvert stoff på. Dette krever en viss grad av sunt folkevett tillikemed vitenskapelig forståelse og de to er ikke alltid det samme!

Nasjoner, som Sverige, Norge, Dan- mark og Island, hvis befolkning spiser mange ganger den mengde pr. innbygger av fisk som vi gjør, har levetids- og sunnhetsregistreringer som er make til, eller overgår våre.

Våre offentlige byråer bør fortsette med å gjennomgå våre matvarer kritisk vedrørende mulige skadelige stoffer, men

både sunn sans og vitenskapelig forstå- else er nødvendig å bruke, hvis vi skal forhindre ytterligere frustrering av kon- sumenten og matvareindustrien. Husk tranebær-fiaskoen for noen år siden. For et kludder!

Det beste ernæringsmessige råd til det beste for sunnheten er å ha en så variert diett som mulig - vel balansert mellom de fire grunnleggende næringsmiddel- grupper og matvarene innenfor disse grupper, samt fisk - innbefattet tunfisk og sverdfisk- kan og bør avgjort bli tatt med i protein gruppen.

De forsiktighetsregler som fortsatt istemmes angående alt for mange kalo- rier, for meget mettet fett, kolesterol og salt i dietten er de viktigste regler som

enhver konsument kan følge. Dine sjanser til å bli syk av kvikksølv eller av andre kontaminasjoner i fisk eller andre mat- varer er uendelig små sammenliknet med farene ved alt for mange kalorier og for meget mettet fett og kolesterol.

Spis akkurat det utvalg av mat du liker, men med måte, og nyt den, for å spise er en av gledene i livet.

Svensk forbud mot bruk av torskelever fra Østersjøen.

De svenske sunnhetsmyndigheter har med øyeblikkelig virkning innført forbud mot bruk av torskelever til menneskeføde.

Forbudet omfatter imidlertid bare lever av torsk fra Østersjøen, i hvilken myn-

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i desember 1970.

Nedenunder gis en oppgave over Sve it's innførsel av fersk og frossen salt- vannsfisk i desember 1970 og i tiden januar/desember 1970:

Norge ... . Norge 1969 ... . Danmark ... . Vest-Tyskland ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia ... . Island ... . Spania ... . Marokko ... . Senegal ... . Kenya ... . Ceylon ... . Singapore ... . Filippinene ... . Hellas ... . Etiopia

Kana da

Tyrkia ... . Libya ... . Belg./Lux. . ... . Tunisia ... . Japan ... . l(uweit ... . Portugal ... . Nederl. Antill. ... . USA ... . Thailand

Indonesia ... . Diverse land ... .

Total 1970:

Total 1969:

tonn 72,9 31,2 386,5 23,6 33,5 46,0 69,9 11,8 2,8 6,0

·o,5 1,2 0,05 0,1 0,01 0,01

Desember sv.frs.

216 356 80 060 l 802 629 116 602 184 133 112 153 697 501 39 236 11247 13 070 3 156 15 500 8 354 l .320 2 922 3 483

0,01 655,7

98 3 227 787 491,0 2 063 708

Januar tonn 845,2 714,6 3 839 6 290,6 319,9 388,3 715,1 33,6 21,3 6,0 9,6 4,4 1,2 1,1 1,0 1,4 2,8 0,05 33,0

1,2 2,5 2,0 2,3 2,0 0,4 11,6 0,02 0,5 0,01 0,01 1,2 6 645,5 6 618,4

Desember sv.frs.

2 187 256 l 754 782 15 496 549 l 262 830 l 482 644 l 260 016 6 001 888 157 528 61 113 13 070 59 177 27 985 23 774 33 231 38 293 41 019 12 140 6 301 209 126 9 515 14 226 7 774 27 168 14 076 5 056 44 011 2 785 4 415 3 307 2 782 6 255 28 643 443 24 485 845 Dessuten kom det fra Norge i desember 1970 10 21.3 kg annen fisk til en samlet verdi av sv.frs. 52 676,-.

dighetene har funnet store mengder DDT, opplyser Dansk Fiskeritidende (18. febr.).

I meddelelsen fra de svenske sunn- hetsmyndigheter sies det likefrem at leveren er uegnet til menneskeføde, og at leveren hverken må selges i fersk eller konservert stand. Torskekjøttet har på sin side ikke vist seg infisert med DDT i større mengder og kan fortsatt omsettes for konsum.

Med mellomrom konstateres det gift- stoffer i matvarer, også i fisk. «Det kan simpelthen ikke unngås ettersom indu- stribedrifter uhindret kan tømme giftig avfall i havet», legger tidsskriftet til.

Delfinen viser veien til store fiskestimer.

Om man ønsker å finne fisk utenfor Southern California, kan man følge del- finen (delphinus delphis), beretter «Na- tional Fishennan» (januarutg.) fra San Di ego.

Vitenskapsmenn tilknyttet U.S. Naval Undersea Research and Developement Center har funnet at delfinen uten unn- takelse tilbringer natten med å forsyne seg fra eller i forbindelse med store fiskestimer.

Man har festet radiosendere til dyrets ryggifinne, og har i to års tid kunnet følge delfinen. Det brukes ekkolodd til å se stimene den blander seg med, og en sender for å måle dybden den dykker på.

Påvisningene er fremkommet som en slags bonus til marinens studier ved- rørende virkningen som biologiske orga- nismer har på overføringen av lyd i havet.

De har funnet at delfinen tar føde til seg om natten, idet de dykker ned til 300 a 400 fot, hvor de alltid befinner seg i lag med «temmelig imponerende stimer av fisk av ubestemt slag>>.

«Om det er anchovy eller lysing eller andre sorter, vet vi ikke», sa forsknings- zoolog William E. Evans i NUC Marine- Bia-Science Division. «Undersøkelsene er ennå ikke så langt fremskredne at vi har vært istand til å fastslå nøyaktig hva delfinen arbeider med. Vi håper å kunne fastslå dette, som kan få verdi for kom- mersielle fiskere».

Forsøksclelfinene er blitt fanget og en raclioinnretning er blitt festet rundt dyrets ryggfinne. Denne veier nesten ingenting i vann og sjenerer ikke dyret, heller ikke hemmer den fleksible anten- nen dets bevegelser.

Senderen opererer på en Marine-fre-

148

F. G. nr. 8, 25. februar 1971

kvens og signalene kommer ut som et beep boop, beep boop.

En frigjøringsmekanisme på radioap- paratet løser dette ut etter .30-40 døgn og dyret kaster det av seg. Mens del- finen er «på luften» gir den kontinuerlig rapport om sin opptreden.

Vitenskapsmennene har sporet den i opptil 32 timer sammenhengende og der- under utløpt en distanse på 120 nautiske mil. De erfarte at delfinen om dagen dykker bare meget lite, at den holder seg nær ved overflaten og at den opp- trer i hjord, som sprer seg ut og beveger seg i grupper på to og fem. Om som- meren samler d~lfinen seg i hjord igjen i fire tiden om ettermiddagen. Omkring solnedgang orienterer de seg vestover mot den synkende sol. De gjennomgår et dykkingsmønster, som er markert ved inntaking av overflatestilling med flere blåsinger, dernest går de ned i tre-fire minutter, kommer opp igjen til over- flaten, blåser flere ganger, og så ned igjen.

«Dybdeopplysningene vi til nå har fått antyder at de kan gå ned til dyp på 845 fot», sier Evans. «Det er også karak- teristisk, at når de kommer inn første gang på et område om natten vil de foreta en del dykkinger til varierende dybder, som 100, 650, 700 og 300 fot, hvoretter de plutselig «flater» ut og vel- ger en viss dybde. Øyensynlig er dette et utforskningsmessig dykkingsmønster.

Under ernæringstoktene om natten hol- der de seg nede gjennomsnittlig i 3 a 4 minutter. Vi har aldri iakttatt noen som holdt seg under i stort over 4 minutter.

Gjennomsnittsdybden de dykker på om natten er 300 til 400 fot. Der spiser de, og holder på på samme vis hele natten.

Når solen begynner å rinne, begynner mønsteret å endre seg. De grupperer seg igjen og forlater stedet. De er i høy grad vanedyr.

Mr. Evans opplyser blant meget annet også at delfinene er i stand til å holde kontinuerlig hastighet av mellom 9 og 12 knop i en time eller deromkring.

Under kraftutbrudd kan de komme opp i 20, 25 og 30 knop. Men disse er ikke de vanlige fartsnivå. Mestedelen av tiden dreier elet seg om seks knop, som kan be- traktes som farten under vanlig gange.

Italias innførsel av enkelte fiske- varer, januar-oktober 1970.

Som utdrag av den offisielle utenriks- handelsstatistikk gis nedenfor en opp- gave over Italias innførsel av tørrfisk,

klippfisk og saltfisk tiden januar-ok- tober 1970:

T ørrfis!?, torsk, total herav Island

Norge

Torsk, annen, herun- der klippfisk og salt-

Jan.-Okt.

100 kg 1000 L.

58 8.134 4 563 293 11 836 719 420 43 856 3 662 126

fisk, (Baccala) total. . 217 580 7 115 383 herav Island 27 090 789 427 Norge 81 746 3 015 429 Danmark 69 730 l 967 781 Canada . . . 2 895 136 705 Fileter av torsk, sal-

tet eller i lake, total l 7 8 8 235

US import av ferske eller fryste fileter av bankfisk, uer og steinbit.

Januar desember 1970 1969 1000 lbs. 1000 lbs Torsk ^{o . o} • • • • • • • • • 95 790 61 880 Canada

...

^{36 386 34 454}

Island ^{• • • l} • • • • • • • • 50183 20 706 Norge • • • o • • • • • • • o 5 134 3 319 Danmark ^• o • • • • • • • • 2 484 2 430 Andre land ^{• l} • • • • • • l 603 971 Hyse, lysing, lyr

og brosme

...

36132 3.3 875 Canada

...

lO 042 18 117 Island ^{• • • l} • • • • • • • • 4 411 3 777 Norge

...

9 404 6 094 Danmark

...

7 051 4 125 Andre land

...

^{5 224 l 762}

Uer

...

54 172 64 225 Canada

...

51 203 59 000 Island

. ...

l 921 2 807

Vest-Tyskland 207 822

Andre land 841 1596

Blocks eller sl abs

. .

272 657 266 748 Grønland

...

⁵ 138 9 419 Canada ^{l l} • • • • • • l • • • 83 704 88 694 Island

...

73 345 53 877 Norge ^{l o} • • • • • • • • • o 71 761 73 021 Danmark • • • • • l • • o. 15 745 17 799

Vest-Tyskland 206 l 748

Sør-Afrikanske Rep. 662 2 225 Andre land 22 096 19 965 Steinbit ^{l . l • • • l • • o • •} 6 241 6 904 Grønland • • • • • • • o • • 539 903 Canada ^l • • • • • • • • • 2 030 2 426 Island

. ...

^{2 603} 2 031 Norge

...

682 966 Danmark

...

162 107

Vest-Tyskland 119 138

Andre land

...

¹⁰⁶ 333

REGISTRERING AV EGG OG LARVER AV FISK I NORD-NORSI<.E KYST- OG BANKFARVANN MED FjF «ASTERIAS» VÅREN 1970

[Records of eggs and larvae of fish in northern Norwegian coastal waters with RJV «Asterias» in spring 1970]

Av

PER T. HoGNESTAD

Marinbiologisk Stasjon, Tromsø INNLEDNING

I tilknytning til Havforskningsinstituttets egg- og larveundersøkelser våren 1970 foregikk undersøkelser langs kysten av Nord-Norge fra Røstbanken til Var- angerfjord med F jF «Asterias» i tiden 21. april til 3. juni 1970. K.urser og stasjonsnett er vist på Fig.

l.

METODIKK

På stasjonene ble Clarke- Bumpus planktonsam- lere slept i de øverste 7 5 meter i 5 meters trinn i til- sammen 20 minutter. På enkelte stasjoner ble det til sammenligning tatt horisontaltrekk i overflaten med en modifisert Zaitsevhåv (DANIELSSEN og TvEITE 1968). Denne håven avsiler de øverste 90-100 cm og ble slept i 5 minutter. Temperaturen ble registrert på hver stasjon med bathytermograf.

200

RESULTATER

TORSK

Fordeling og 1nengde av torskeegg i april og torske- larver i april og n1ai er vist på Fig. 2, 3 og 4. I mot- setning til de foregående år ble det funnet store mengder torskeegg. I april ble påvist torskelarver både på innersiden og yttersiden av Lofoten med de største konsentrasjoner i Gimsøystrømmen og like nord og syd for denne.

I

denne perioden var det stort sett flere egg enn larver til stede i overflatelagene.

I mai ble det funnet spredte forekomster av larver fra og med Lofoten til bankene utenfor Troms. Lengde- fordeling av torskelarver er vist i Tabell l, og verti- kalfordeling av egg og larver er vist på Fig. 5. I april og første halvdel av mai var vel 80 °/

0

av larvene å finne i de øverste 2 5 meter.

• 1

•2

o 3

250

113

Fig. l. Stasjonsnett, FJF «Asterias». l) 21. april-l. mai, st. 1-65, 2) 19,-21. mai, st. 66-83, 3) 27. mai-l. juni, st. 84- 132. [Netofstations,RJV «Asterias».l) 21 April-l May, st. 1-65, 2) 19-21 May, st. 66-83, 3) 27 May-ljune, st. 84-132].