help_15.pdf (1.199Mb)

ISBN 82-7461-001-6

MvMiRSMINGSINSTITUTTETS EGG- OG _WIVEPROGM (HELP)

SILDEKLEKKING PÅ MØRE I

1986-87

av

Herman Bjarke

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Postboks 1870, 5024 BERGEN

SAMMENDRAG

Som en del av Havforskningsinstituttets Egg- og Larveprogram (HELP) er det behov for

å

fastslå klekketiden for sildelarver. Et mindre fartoy ble i 1986 leiet for innsamling av praver og samme fartay ble le2et i perioden 16 mars -30 april i 1987. Som i fjor skulle det taes praver på 5 utvalgte posisjoner på Buagrunnen og på 7 utvalgte posisjoner utenfor Sunnm~re to ganger i uken gjennom klekkeperioden.

Fordi forekomsten av nyklekte larver på stasjonene var liten og sporadisk ble forekomsten av 7-10 dagn gamle larver unders~kt. Det synes som om klekkeperioden i området kommer bedre frem på denne måten. Også i materialet fra 1986 ble forekomsten av slike larver undersakt og resultatet er gjengitt i denne rapporten. Ved

å

se på forekomsten av nyklekte larver kan en imidlertid fastslå når det er nyklekte larver i s j ~ e n utenom selve hovedklekkingen. Konklusjonen for klekkeforl~pet i 1986 og 1987 er falgende:

Det ser ut for at både utenfor Sunnmare og

på

Buagrunnen tar

klekkingen til rundt 10 mars. Toppen i klekkingen finner en fra 29

mars og ut måneden. Spredt klekking foregår til ca. 20 april. Storst

tetthet av larver finner en farste uken av april. Både utenfor

Sunnmore og på Buagrunnen ble det registrert flest larver i 1986.

N å r

tidspunktet for maksimal klekking i 1986 varierer fra fjordårets

rapport, skyldes dette at 7-10 dggn gamle larver n% er tatt med i

vurderingen. Det er nok trolig at en på denne måten kan trekke sikrere

konklusjoner om klekketiden enn bare ved

å

se

på

nyklekte eller små

larver.

Innledning

Hovedklekkingen av sildelarver på Møre kan begynne så tidlig som ca.

17 mars og slutte så sent som midten av april. Perioden kan vare opptil 14 dager. Dette gjalt for perioden 1959-65. Klekkingen begynte stadig senere fra 1959 til 1962, mens det motsatte var tilfelle fra 1963 til 1965. Denne hovedklekkingen ble b1.a. fastslått ved

å

se på gonadeutviklingen av gytemoden sild fanget over gytefeltene (DRAGESUND

1970) Som en del av det 5-årige HELP-prosjektet (ANON. 1987) ble det

i i986 samlet inn prøver av sildelarver og plankton på sildas

gytefeit

på Møre (BJØRKE, HANSEN OG MELLE 1987). Det er i dette området en

for

tiden finner de viktigste gytefeltene for sild. Ved

å

registrere

forekomsten av sildelarver håpet en

p&

denne maten

_å

finne eventuelle variasjoner i klekketid for sildelarvene og

å

beskrive kleaefor Lepet, Denne rapporten tar for seg

innsamlingen

som ble også foretatt i 1987

Material og metoder

Det ble leiet et mindre fartøy som skulle foreta innsamling av sildelarver utenfor Sunnmøre og på Buagrunnen. Med kjennskap til tidligere gytefelt og oppsamlingsområder av sildelarver ble det lagt ut 12 stasjoner hvor det skulle taes to ukentlige vertikaltrekk med egghåv. En regnet med at fart8yet skulle bruke fire dager i uken på innsamlingen; en dag på Sunnmørsfeltene og en dag på Buagrunnen to ganger i uken. Håven hadde en maskevidde på 375

p

(375/1000 mm) og en åpning på 1/2 m

2

. Den ble trukket vertikalt fra bunn til overflate.

Det ble også

tatt et trekk med en 9Oy håv med diameter 20 cm på hver stasjon. Dette trekket ble også tatt fra bunn til overflate og ble tatt for

å

studere mattilbudet for sildelarvene. Disse prøvene er under opparbeidelse.

Alle prøvene ble fiksert i 4% formaldehyd.

Innsamlingen til 16 mars og den ble avsluttet 30 april, Enkelte dager ble innsamlingen værhindret og det ble forsøkt tatt prøver i nærheten av de opprinnelige stasjonene. Andre ganger ble det tatt stasjoner i tillegg til de oppsatte da prøvetakerne mente det kunne være klekking i området. Begge type innsamling er merket E på Fig, l. Tabell 1 viser når disse pr0ver ble tatt og hvor mange larver som ble funnet. Det fremgår at få larver ble funnet på disse ekstra stasjonene, Ingen av disse er medtatt i noen av figurene eller de Øvrige tabellene. E tabellenes kolonner for gjennomsnittlig antall larver pr.

m 2

overflate pr. undersøkt stasjon er positive verdier mindre enn l forhøyet til

1,

Utenfor Sunnmøre ble en prøve innsamlet på stasjon 4

30

mars. I figurene og tabellene inngår denne prøven i prøvene fra 1 april,

Resultater og diskusjon

Sildeklekking på Sunnmøre i 1987

Utenfor Sunnmøre ble innsamlingen foretatt på

7

faste stasjoner.

T a b e l l 2 v i s e r funn av n y k l e k t e s i l d e l a r v e r , D e t fremgas av t a b e l l e n a t d e f o r s t e nyklekte l a r v e n e ( l a r v e r yngre enn f i r e dØgn) b l e funnet på s t a s j o n

6 16.

mars (Fig. l )

.

^{A t} l a r v e n e er yngre enn f i r e d ~ g n kan e n se på s t ~ r r e l s e n av plommesekken som a l l e n y k l e k t e s i l d e l a r v e r e r u t s t y r t med. På s t a s j o n 2 b l e d e t f u n n e t n y k l e k t e l a r v e r

19

mars og på s t a s jonene

5

og

6

b l e d e t i g j e n f u n n e t n y k l e k t e l a r v e r 24 mars. P å s t a s j o n e n e

3

og

4

b l e d e t i k k e f u n n e t n y k l e k t e l a r v e r i d e t h e l e t a t t .

S I L D E L A R V E R S U N N M Ø R E 1 9 8 7

A n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t t e p r . u n d e r s . s

- - - - - - l

t o s j o n

A 7 - 1 0 d ø g n A < 9 m m

:'\. ⁰

^-

^{3 d}

⁰

^{g n}

1 6 19 2 4 2 7 i 3 6 9 13 I 8 2 3 2 5 2 7 3 0

M A R S A P R I L

Fig. 2. Antall s2ZdeZarver pr.

m

2 overflate pr. undersØkt stasjon

u t e u o r SunnmØre i 1987.

D e t er v a n s k e l i g å f i n n e noen markert topp i klekkingen i

1987

ved å se på forekomsten av nyklekte l a r v e r , selvom innsamlingsperioden s k u l l e dekke den v i k t i g s t e k l e k k e t i d e n . E t t e r 25 a p r i l b l e d e t i k k e f u n n e t n y k l e k t e l a r v e r på Sunnmorsfeltene.

En annen måte å r e g i s t r e r e k l e k k e f o r l ~ p e t på e r å s e på forekomsten av d e minste l a r v e n e . Lengden på l a r v e n e n å r de k l e k k e s kan v a r i e r e , men mesteparten er mindre enn

9

mm, I

1987

v a r c a .

77

p r o s e n t av l a r v e n e yngre enn f i r e d ~ g n mindre enn

9

mm (FOSSUM, BJØRKE OG SÆT.RE

1987).

Mengden av s l i k e l a r v e r er v i s t i t a b e l l

3.

Kurven over den

g j e n n o m s n i t t l i g e mengden av s l i k e l a r v e r f o l g e r s t o r t s e t t kurver over n y k l e k t e l a r v e r i mars, men i a p r i l s k i l l e r kurvene l a g s e l v on samme toppene d e l v i s g å r i g j e n ( F i g . 2 ) . Kurven over l a r v e r mindre enn

9

mm h a r en topp 1 a p r i l og en ny topp

18

a p r i l ; den f a r s t e a v de t o mest markert.

Sildeeggene b l i r g y t t på bunnen og over e t r e l a t i v t l i t e område.

Gytingen kan s k j e i p u l j e r . S i l d e l a r v e n e klekkes c a . 16 til 25 d0gn e t t e r g y t i n g avhengig a v temperaturen på gytefeltet.(DRAGESUND 1970).

I l ~ p e t av tre d0gn s k j e r d e t i k k e s t o r spredning av l a r v e n e og d e r f o r er r e g i s t r e r i n g e n av n y k l e k t e l a r v e r i s t o r grad avhengig av hvor innsamlingen b l i r f o r e t a t t . S k a l en s t u d e r e k l e k k e f o r l ~ p e t over e t starre område er d e t d e r f o r n ~ d v e n d i g med e t s t a s j o n s n e t t som dekker a l l e gyteområdene. Dette kan b l i k o s t b a r t dersom d e t er mange g y t e f e l t over e t storre område. En annen måte v i l l e være å se på forekomsten av e l d r e l a r v e r . Disse l a r v e n e e r s p r e d t over e t s t a r r e område. Larvene måtte i m i d l e r t i d fremdeles h a plommesekk s l i k a t de i k k e er forsvunnet p . g . a . s u l t . For å f i n n e k l e k k e t i d s p u n k t e t må en v i t e a l d e r e n på l a r v e n e s å n ~ y a k t i g som mulig. Alderen kan en f å g r e i e på ved å se på u t v i k l i n g e n av s i l d e l a r v e n . Ved å se f e k s . på forandringen av plommesekk og ryggfinne ved g i t t temperatur og a l d e r i l a b o r a t o r i e r kan en s i hvor gammel en " v i l l " l a r v e må være n å r en v e t under hvilken temperatur den h a r vokst opp.

S l i k e laboratorieunders~kelser er b l a n t annet g j o r t av DOYLE (1970) og i e t stadium beskrevet av han som l e v i l l a r v e n være f r a 7 til 10 døgn

gammel under de temperaturforhold som er rådende på More i

klekkesesongen (BJØRKE, FOSSUM AND SÆTRE 1987). T a b e l l

4

og Fig. 2 v i s e r forekomsten av s l i k e l a r v e r u t e n f o r Sunnm~re. V i ser a t a l l e r e d e 16 mars b l e d e t funnet l a r v e r som måtte være k l e k k e t 6-9 mars. Toppen

4

a p r i l i n d i k e r e r en topp i klekkingen 27-30 mars. E t t e r 1 3 a p r i l b l e d e t i k k e r e g i s t r e r t l a r v e r i stadium l c , h v i l k e t s k u l l e b e t y a t klekkingen v a r s l u t t e t t e r 3-6 a p r i l u t e n f o r Sunnmore. I m i d l e r t i d v i s e r kurvene f o r l a r v e r mindre enn 9 mm og f o r l a r v e r yngre enn f i r e d8gn a t k l e k k i n g kan ha f o r e g å t t h e l t t i l 25-27 a p r i l . Som nevnt t i d l i g e r e kan d e t t e være k l e k k i n g over mindre områder, i d e t t e t i l f e l l e ved s t a s j o n

7.

Det b l e funnet mest 7-10 dager gamle l a r v e r på s t a s j o n e n e 1 og 2.

T a b e l l

5

v i s e r forekomsten av s i l d e l a r v e r i a l l e lengdegrupper u t e n f o r

Sunnmøre gjennom klekkesesongen. Disse er også vist i Fig. 3,

¹

^denne figuren inngår også larver som ikke er med i Fig. 2. Det frersår at allerede da unders~kelsen tok til ble det i gjennomsnitt funnet nesten 30 larver pr. m overflate pr. undersakt stasjon. Siden ble det nye

2

topper 24 mars, 1 april og 9 april. Etter 25 april ble det funnet få sildelarver. Det fremgår av tabell 5 at det ble funnet mest sildelarver på stasjonene 1 og 2.

S I L D E L A R V E R S U N N M Ø R E 1 9 8 7

'

O 1 ^{/\ o l l e} e n g d e g r .

Fig. 3. Anta22 siZdeZarver pr. m 2 overfZate pr. undersokt stas3on

utenfor SunnmØre i 1987. AZZe Zengdegruppez?.

Summering av klekkingen utenfor Sunnmore i 1987:

1. Tilstedeværelsen av 7-10 d ~ g n gamle larver 16 mars viser at klekkingen tok til 6-9 mars,

2. En topp i kurven over 7-10 d ~ g n gamle larver 6 april indikerer en topp i klekkingen 27-30 mars.

3. Tilstedeværelsen av 7-10 dØgn gamle larver kan tyde

på

en relativt

kort hovedklekkeperiode i området (27 mars-9 april).

4. Forekomsten av

0-3

d ~ g n gamle larver tyder på lokal klekki-g over mindre områder.

5. Siste registrering av nyklekte larver (0-3 d ~ g n ) ble gjort 25 april.

S I L D E L A R V E R B U A G R U N N E N 1987

A n t a l l l a r v e r p r m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s . s t a s j o n

A 7-10 d ø g n

A < ^{9 m m}

0-3 d ø g n

1 7 20 2 3 26 2 4 7 10 14 19 21 2 4 2 8

M A R S A P R I L

Fig. 4. Anta22 si2deZarver pr. rnL overflate p?. u n d e r s ~ k t stasjon på Buagrunnen i 1 9 8 7 .

6. Fordelingen av larver av alle lengdegrupper (Fig. 3) har en topp 9

april.

7. Utregninger viser et gjennomsnitt på 2.2 larver pr. m overflate

2

pr. unders~kt stasjon gjennom unders@kelsesperioden.

Sildeklekking på Buagrunnen i 1987 ...

Utenfor Bud ble det lagt faste 5 stasjoner . De samme stasjonene ble

u n d e r s ~ k t i

1986.

T a b e l l

6

v i s e r funn av n y k l e k t e s i l d e l a s v e r utenfol*

Bud.

D e t fremgår av t a b e l l e n a t de f g r s t e nyklekte l a r v e n e ( l a r v e r yngre enn f i r e dggn) b l e funnet på s t a s j o n 9 23 mars ( F i g .

4 ) .

26 mars b l e d e t funnet s l i k e l a r v e r på s t a s jonene

9

og 11. Av Fig.

4

fremgår d e t a t d e t er topper i forekomsten av nyklekte l a r v e r 26 mars og

4

a p r i l . E t t e r

19

a p r i l b l e d e t i k k e funnet n y k l e k t e l a r v e r på Buagrunnen.

T a b e l l 7 v i s e r mengden av s i l d e l a r v e r mindre enn 9 mm f a n g e t på Buagrunnen. Kurven over den g j e n n o m s n i t t l i g e mengden av l a r v e r mindre enn

9

mm v i s e r de samme toppene som f o r n y k l e k t e l a r v e r ;

26

mars og

4

a p r i l ( F i g .

4 ) .

I t i l l e g g er d e t en topp 21 a p r i l . Denne toppen f i n n e r en også i g j e n i kurven over t o t a l a n t a l l e t av l a r v e r funnet over Buagrunnen ( T a b e l l

8

og Fig.

5)

og d e t fremgår av f i g u r e n e a t a t de f l e s t e av l a r v e n e v a r mindre enn

9

mm. Den s i s t e

innsamlingsdatoen b l e d e t i k k e funnet l a r v e r mindre enn

9

mm over Buagrunnen.

Som nevnt t i d l i g e r e er d e t mulig a t forekomsten av e l d r e l a r v e r ; 7-10 dggn gamle, g i r e t bedre i n n t r y k k av klekkeperioden enn yngre. T a b e l l

9

v i s e r mengden av s l i k e l a r v e r f a n g e t på Buagrunnen. V i ser av ~ i g . 4 a t d e t a l l e r e d e 17 mars b l e funnet l a r v e r som måtte være k l e k k e t 7-10 mars. Sammenlignet med s e n e r e topper synes denne klekkingen å ha vært av b r a omfang. I m i d l e r t i d er totalmengden av l a r v e r l a v på d e t t e t i d s p u n k t e t ( F i g .

5 ) ,

s å den t i d l i g e klekkingen h a r nok vært av mindre omfang. Toppene 2 og

7

a p r i l v i s e r en topp i klekkingen 23-31 mars.

Toppen på kurven over l a r v e r mindre enn

9

mm 21 a p r i l e r i k k e b l i t t r e g i s t r e r t i kurven over l a r v e r 7-20 dggn gamle selvom d i s s e l a r v e n e t e o r e t i s k s k u l l e b l i t t r e g i s t r e r t 28 a p r i l . Larvene mindre enn

9

mm b l e v e s e n t l i g funnet på s t a s j o n e n e

8

og

9 .

D e t kan t e n k e s a t d i s s e små l a r v e n e er havnet nord f o r s t a s j o n s n e t t e t o v e r Buagrunnen s l i k a t de i k k e b l e r e g i s t r e r t under innsamlingen 28 a p r i l .

Sammenligner en f i g u r e n e f r a SunnmØre og f r a Buagrunnen er d e t p å f a l l e n d e a t mengden av l a r v e r mindre enn

9

mm v a r storre enn mengden av l a r v e r 7-10 d ~ g n gamle på Buagrunnen, mens d e t omvendte v a r t i l f e l l e u t e n f o r Sunnmgre. D e t t e kan e n t e n b e t y a t l a r v e n e h a r s t g r r e d g d l i g h e t på Buagrunnen e l l e r a t l a r v e n e d r i v e r f o r t e r e u t av området.

D e t kan også b e t y a t s t a s j o n s n e t t e t over Buagr

i nord-syd r e t n i n g s l i k a t de e l d r e l a r v e n e i k k e b l i r registre?.:. Det e r f o r ø v r i g på s t a s j o n e n e

9

og 10 en f i n n e r f l e s t av s l i k e l a r v e r . I f ø l g e FOSSUM m.f1.(1987) synes oppholdstiden å være den samme u t e n f o r Sunnmøre og på Buagrunnen; ca. 10-15 døgn. Noe som peker

I

samme

A n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s . s t a s j o n

80 ] A a l l e l e n g d e g r .

l

1 7 :O 23 26 ? 4 7 10 1 4 1 9 2 1 2 4 2 8

M A R S A P R I L

Fig. 5. AntaZZ si ZdeZarver pr. m 2 overf Zate pr. undersØkt stasjon

på Buagrunnen i 1987. AZZe lengdegrupper,

r e t n i n g er a t s i l d e l a r v e r 7-10 d ~ g n gamle er ennå i k k e begynt å dø av s u l t (ØIESTAD 1983). S e l v f ~ l g e l i g kan l a r v e n e på Buagrunnen være mer u t s a t t f o r n e d b e i t i n g , men t i l t r o s s f o r denne mulighet kan d e t r e i s e s s p ~ r s m å l om ikke s t a s j o n s n e t t e t på Buagrunnen b ø r r e v u r d e r e s . Manglende r e g i s t r e r i n g av klekkingen 2 1 a p r i l som 7-10 døgn gamle

28

a p r i l peker i samme r e t n i n g .

Summering av klekking på Buagrunnen i 1987:

1. T i l s t e d e v æ r e l s e n av 7-10 døgn gamle l a r v e r

17

mars v i s e r a t klekkingen tok til 7-10 mars.

2 . Topper i forekomsten av 7-10 døgn gamle l a r v e r 2 og 7 a p r i l v i s e r

topper

i

klekkingen

i

perioden 23-31 ^mars.

3. Tilstedeværelsen av 7-10 d ~ g n gamle larver kan tyde på en kort klekkeperiode i området.

4. Forekomsten av 0-3 d ~ g n gamle larver tyder på spredt lokal klekking over mindre områder.

5 . Liten mengde av 7-10 d ~ g n gamle larver

på

Buagrunnen tyder på hurtig drift ut av området. Stasjonene 9 og 10 hadde mest av slike larver.

6. Siste registrering av nyklekte larver ble gjort 19 ^april.

S I L D E L A R V E R S U N N M Ø K E 1 9 8 6

A n t a l l l a r v e r pi-. in2 o v e r f l a t e p r . u i i d e r s . s t a s j o n

A 7-10 dsgn

A < 9 m m

.tb\\.

0 - 3 døgn

1 2 1 9 27 50 2 4 7 10 1 4 1 7 2 1 2 4 28

M A R S

2

A P R I L

Fig. 6 . Anta22 ciZdeZarver pr. m overfZate p r . t k n d e r s ~ k t s t a s j o n u t e n f o r Sunnmore i 1986.

7. Fordelingen av larver av alle lengdegrupper (Fig. 5) har en topp 4 april.

8,

Utregninger viser et gjennomsnitt på 2.2 larver pr. m overflate

2

pr. unders~kt stasjon gjennom unders~kelsesperioden.

Sammenligninger med 1986 undersøkelsene.

Sunnmøre

I konklusjonen i rapporten for 1986 undersøkelsen heter det(BJØRKE

m.

fl.1987a):" Bortsett fra enkeltobservasjoner av markert klekking i slutten av mars utenfor Sunnmgre og i begynnelsen av april på Buagrunnen, synes klekkingen

å

ta til i begynnelsen av april på de fleste stasjonene både utenfor Sunnmgre og på Buagrunnen. En svak markert topp finner en rundt midten av april på disse stasjonene og så synes klekkingen

å

avta fort. Materialet viser at det er ønskelig med en mer regelmessig dekning fra midten av mars og ut april i begge områdene skal begynnelsen av klekkeperioden stadfestes mer nøyaktig."

S I L D E L A R V E R S U N N M Ø R E 1 9 8 6

A n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s . s t a s j o n

450 1 ^A a l l e l e n g d e g r .

1 2 1 9 27 50 2 4 7 10 1 4 1 7 2 1 2 4 28

M A R S A P R I L

Fig. 7. Anta22 siZdeZarver pr. m L overf Zate pr. undersakt stasjon u t e n f o ~ Sunnmare i 1986. AZZe lengdegrupper.

Under utarbeidelsen av rapporten for 1986 ble det ikke sett på

forekomsten av 7-10 d ~ g n gamle larver så denne informasjonen ble ikke

u t n y t t e t , I m i d l e r t i d er m a t e r i a l e t på d a t a og f i g u r e n e

6-9

våser m a t e r i a l e t f r a 1986 p r e s e n t e r t på samme måte som

1987

m a t e - i a l e t , Konklusjonene som kan t r e k k e s b l i r dermed m e r d e t a l j e r t . Data f o r 7-10 døgn gamle l a r v e r f i n n e s i T a b e l l 10 og T a b e l l 11. D e ø v r i g e d a t a er h e n t e t f r a BJØRKE m.f1.(1987a).

Summering av klekkingen på Summmgre 1986:

1. T i l s t e d e v æ r e l s e n av 7-10 døgn gamle l a r v e r 19 mars v i s e r a t klekkingen tok t i l 9-12 mars.

2. En topp i kurven over 7-10 døgn gamle l a r v e r 30 mars i n d i k e r e r en topp i klekkingen 20-23 mars.

S I L D E L A R V E R B U A G R U N N E N 1 9 8 6

A n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r u n d e r s . s t a s j o n

1 1 ^{A 7 - 1 0 døgn}

M A R S A P R I L

Fig. 8. Antall sildelarver pr. m 2 overflate pr. undersØkt stasjon

på Buagrunnen i 1986.

3.

En mindre markert topp i kurven over 7-10 døgn gamle l a r v e r

4

a p r i l i n d i k e r e r ny klekking 25-28 mars.

4 , Tilstedeværelsen av 7-10

d@@

gamle larver kan tyde

på

en relativt lang og jevn klekkeperiode i området,

5. Flest 7-10 døgn gamle larver finner en

på

stasjonene 1,2 og 3.

S I L D E L A R V E R B U A G R U N N E N 1 9 8 6

A n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s . s

1

t a s j o n

A a l l e l e n g d e g r

1 6 2 6 2 9 3 5 8 1 1 15 18 2 2 25 2 9

M A R S APRIL

Fig. 9. AntaZZ siZdeZarver pr. m 2 overfZate pr. undersøkt stasjon

på Buagrunnen i 1986. AZZe Zengdegrupper.

6. Siste registrering av nyklekte larver (0-3 da@) ble gjort 17 april.

7. Fordelingen av larver av alle lengdegrupper (Fig. 7) viser en topp

30 mars.

8. Utregninger viser et gjennomsnitt på 10.4 larver pr. m overflate

2

pr. unders~kt stasjon gjennom unders~kelsesperioden,

Buagrunnen

Summering av klekkingen på Buagrunnen 1986:

1. Tilstedeværelsen av 7-10 d ~ g n gamle larver 29 mars viser at klekkingen tok. til 19-22 mars.

2. En mindre topp i kurven over 7-10 d ~ g n gamle larver 3 april indikerer en mindre topp i klekkingen 24-27 mars.

3. Tilstedeværelsen av 7-10 d ~ g n gamle larver kan tyde på en relativt jevn klekkeperiode i området.

4. Siste registrering av nyklekte larver (0-3 d ~ g n ) ble gjort 22 april.

5. Liten mengde av 7-10 d ~ g n gamle larver tyder på hurtig drift ut av området. Mest slike larver finner en på stasjonene 9 og 10.

6. Fordelingen av larver av alle lengdegrupper (Fig. 9) viser en topp 30 mars.

7. Utregninger viser et gjennomsnitt på 8.2 larver pr. m overflate

2

pr. unders~kt stasjon gjennom unders~kelsesperioden.

Oppsummering

Som en oppsummering kan settes opp fglgende skjema:

Klekking t o k til c a 9-12 mars. Klekking t o k til c a .

6-9

mars.

Topp i klekkingen c a 20-23 mars.

Langvarig jevn klekkeperiode.

I

Kort klekkeperiode.

Topp i klekkingen c a . 27-30 mars.

Mindre topp i klekkingen c a . 25-28 mars.

Ingen mindre topp e t t e r 28-31 mars.

S t ø r s t forekomst av l a r v e r 30 mars.

S i s t e k l e k k i n g r e g i s t r e r t

17

a p r i l .

S t g r s t forekomst av l a r v e r

9

a p r i l .

S i s t e k l e k k i n g r e g i s t r e r t 25 a p r i l .

G j e n n o m s n i t t l i g 10.4 l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . undersgkt s t a -

s jon.

Gjennomsnittlig 2.2 l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . undersøkt

s t a s j o n .

Klekkingen tok t i l c a . 19-22 mars. Klekkingen t o k t i l c a . 7-10 mars.

Topp i klekkingen ca. 24-27 mars. Langvarig topp i klekkingen 23-31 mars.

Jevn klekking e t t e r 27 mars frem t i l

9-11

a p r i l .

S i s t e klekking 22 a p r i l ,

L i t e k l e k k i n g e t t e r 1 a p r i l .

H u r t i g d r i f t av l a r v e r u t av om- råde t .

S i s t e k l e k k i n g

19

a p r i l . H u r t i g d r i f t av l a r v e r u t a v området.

Vurdering av de e n k e l t e s t a s j o n e n e .

---_--________-_-__---

S t o r s t forekomst av l a r v e r 30 mars

.

Gjennomsnittlig 8 . 2 l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r , undersgkt s t a -

s jon,

S t o r s t forekomst av l a r v e r

4

a p r i l .

Gjennomsnittlig 3 . 3 l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s ~ k t s t a -

s j o n .

Det s e r u t f o r a t både u t e n f o r Sunnmore og på Buagrunnen t a r klekkingen t i l rundt 10 mars. Toppen i klekkingen f i n n e r en f r a 20 mars og u t måneden,Spredt klekking f o r e g å r u t t i l c a . 20 a p r i l . Over g y t e f e l t e n e f i n n e r en f l e s t l a r v e r f g r s t e uken av a p r i l . Både u t e n f o r SunnmØre og på Buagrunnen b l e d e t r e g i s t r e r t f l e s t l a r v e r i 1986. Når t i d s p u n k t e t f o r maksimal klekking i 1986 v a r i e r e r f r a f j o r d å r e t s r a p p o r t (BJØRKE m . f l . 1987a) s k y l d e s d e t t e a t 7-10 d ~ g n gamle l a r v e r nå e r t a t t med i vurderingen. D e t e r nok t r o l i g a t en på denne milten kan t r e k k e s i k r e r e konklusjoner om k l e k k e t i d e n enn b a r e ved å se på n y k l e k t e e l l e r små l a r v e r .

Det fremgår av det som er skrevet at forekomsten av 7-10 d ø g gamle larver synes

å

gi en bedre indikasjon av klekketiden enn nyklekte larver. Dette fordi slike larver ennå ikke er begynt

å

dø p.g.a. sult og fordi de har levd lenge nok til

å

bli spredd over et stgrre område og dermed er sjansen for

å

bli fanget opp av stasjonsnettet større.

Tabellene 4, 9, 10 og 11 viser forekomsten av slike larver i 1986 og 1987. Det fremgår at utenfor Sunnmare ble det funnet mest slike larver på stas jonene 1, 2 og 3 i 1986 og på stas jonene

1

og 2 i 1987.

P å

Buagrunnen ble det funnet mest slike larver på stasjonene 9 og 10 begge disse årene. Stasjonene 1, 2, 9 og 10 går altså igjen begge årene, mens stasjon 3 hadde mange 7-10 døgn gamle larver bare i 1987.

Stasjoner med mange nyklekte larver (0-3 døgn gamle) ligger på eller i nærheten av gytefelt. Forekomsten av slike larver finner en i tabellene

2

og 6. En vurdering av de forskjellige områdenes betydning som gytefelt hører ikke med i denne undersøkelsen, men i en vurdering av klekkesesongen er forekomsten av nyklekte larver av betydning. I et slikt tilfelle kan en ikke bare se på mengden av nyklekte larver, men også på hyppigheten av funn. Utenfor Sunnmgre skiller stasjonene 3 og

4 seg ut i 1987 med ingen funn av nyklekte larver og stasjon 7 har svært

_{f å}

larver. I 1986 ble det ikke funnet nyklekte larver på stasjon

7, og på stasjon 4 ble det bare funnet nyklekte larver en gang (BJØRKE m.fl. 1987). På Buagrunnen ble det i 1987 observert 7 larver en gang på stasjon 8 og 12 larver en gang på stasjon 12. I 1986 (BJØRKE m.fl.

1987) ble det ikke funnet nyklekte larver på stasjon 12. Følgelig kan en konkludere at stasjonene 4 , 7 og 12 har få nyklekte larver både i 1986 og 1987.

Skal en kombinere disse to kravene; mange larver yngre enn 4 ^{d@@ og} mange larver 7-10 d ~ g n gamle bar stasjonene 1, 2, 9 og 10 beholdes, mens stasjonene 4, 7 og 12 trygt kan omplasseres.

Larvelengde

Tabellene 11 og 12 viser lengdefordelingen av sildelarvene gjennom

undersøkelsesperioden i 1987. En skulle vente at gjennomsnittslengden

av larvene ville øke ettersom tiden gikk, men dette synes ikke være

t i l f e l l e n å r e t t i l s t r e & L i g a t a l 1 l a r v e r e r lengdemålt, ^&i f o r k l a r i n g på d e t t e kan være a t i og med a t innsamlingen er f c n e t a t t o v e r a n t a t t e gyteområdene v i l d e t s t a d i g være t i l f ø r s l e r av nyklekte l a r v e r , og d e t t e v i l holde gjennomsnittslengden nede. Dessuten v i l d e t s t a d i g s k j e en spredning av e l d r e l a r v e r b o r t f r a g y t e f e l t e n e og d e t t e v i l ogs% holde gjennomsnittslengden av l a r v e r nede.

Takk

J e g v i l g j e r n e takke f ~ l g e n d e p e r s o n e r f o r e t godt u t f ø r t a r b e i d :

Laura Rey som h a r opparbeidet l a r v e m a t e r i a l e t .

Karsten Hansen som h a r s a t t opp e n d e l av t a b e l l e n e .

S v e r r e Roald og Mads Bjørnerem som h a r s t å t t f o r innsamlingen av m a t e r i a l e t .

LITTERATUR

ANON.

1987.

F a g l i g p r o f i l og a k t i v i t e t e n e i 1986-87.

(Havforskningsins t i t u t t e t s Egg- og Larveprogram)

, 1987 (13)

:

1-14.

BJØRKE, H., FOSSUM, P. and SIETRE, R.1987. Herring l a r v a e o f f western Norway i n A p r i l 1985. HELP ( H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t s Egg- og Larveprogram)

,

1987 (12) : 2-26.

BJØRKE, H,, HANSEN, K. og MELLE, W. 1987a. S i l d e k l e k k i n g og s e i g y t i n g på M@re 1986. HELP ( H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t s Egg- og Larveprogram)

, 1987 ( 4 )

:

1-15.

DOYLE, M . J . 1977. A morphological s t a g i n g system f o r t h e l a r v a l development of h e r r i n g , (Clupea h a r e n p s L . ) . J . mar. b i o l . A s s .

, 57:

859-867.

DRAGESUND, 0 . 1970. F a c t o r s i n f l u e n c i n g y e a r - c l a s s s t r e n g t h of Norwegian s p r i n g spawning h e r r i n g . FiskDir. S k r . S e r .

FOSSUM, P.

,

BJØRKE, H. and SIETRE, R . 1987. S t u d i e s on h e r r i n g l a r v a e o f f western Norway i n 1986. HELP ( H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t s Egg- og Larveprogram),

1987 (8)

: l - 1 6 , + appendix 23 p.

ØIESTAD, V.

1983.

Growth and s u r v i v a l of h e r r i n g l a r v a e and f r y (Clupea harengus L . ) exposed t o d i f f e r e n t f e e d i n g regimes i n experimental ecosystems; outdoor b a s i n s and p l a s t i c bags.

Ph. d . thesis:1-299. U n i v e r s i t y of Bergen.

T a b e l l l . A n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p å e k s t r a s t a s j o n e r . I n g e n l a r v e r v a r y n g r e e n n 4 d ø g n e l l e r m i n d r e e n n 9 mm.

T a b e l l 2 . A n t a l l s i l d e l a r v e r m i n d r e e n n 4 d ø g n g a m l e g a m l e p r . m 2 o v e r f l a t e p å d e f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e u t e n f o r S u n n m ø r e i 1 9 8 7 . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s ø k t s t a s j o n .

S t a s j o n s n u m m e r S u m G j . s n . p r .

D a t o 1 2 3 4 5 6 7 o m r . s t . i o m r .

1 6 . 0 3 . o

1 9 . 0 3 . o

2 4 . 0 3 . O

2 7 . 0 3 . O 0 1 . 0 4 . 7 0 3 . 0 4 . 2 0 6 . 0 4 . O 0 9 . 0 4 . 5 1 3 . 0 4 . O

1 8 . 0 4 . O 2 3 . 0 4 . O 2 5 . 0 4 . O 2 7 . 0 4 . O 3 0 . 0 4 . -

T a b e l l 3. A n t a l l s i l d e l a r v e r m i n d r e e n n 9 m m pr. m 2 o v e r f l a t e p å d e f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e u t e n f o r S u n n m o r e i 1 9 8 7 . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r pr. m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s o k t s t a s j o n .

S t a s j o n s n u m m e r S u m G j . s n . p r .

D a t o 1 2 3 4 5 6 7 o m r . s t . i o m r .

T a b e l l 4 . A n t a l l l a r v e r 7 - 1 0 d o g n g a m l e p r . m 2 o v e r f l a t e p å d e f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e u t e n f o r S u n n m o r e i 1 9 8 7 . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e pr. u n d e r s o k t s t a s j o n .

S t a s j o n s n u m m e r S u m G j . s n . p r .

D a t o 1 2 3 4 5 6 7 omr. u n d e r s . s t

T a b e l l 5. Antall s i l d e l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e på de forskjellige s t a s j o n e n e u t e n f o r S u n n m ø r e i 1987. S i s t e k o l o n n e

2 v i s e r

gjennomsnittlig a n t a l l l a r v e r p r . m o v e r f l a t e pr. u n d e r s e k t s t a s j o n .

S t a s j o n s n u m m e r S u m G j . s n . p r .

D a t o 1 2 3 4 5 6 7 o m r . st.i omr.

T a b e l l 6. Antall s i l d e l a r v e r m i n d r e enn 4 d ø g n g a m l e pr. m 2 overflate p å de f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e på B u a g r u n n e n i 1 9 8 7 . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g antall larver p r . m 2 o v e r f l a t e pr. u n d e r s e k t s t a s j o n .

S u m G j . s n . p r . s t .

D a t o 8 9 1 O 11 1 2 o m r

.

i o m r å d e t

T a b e l l 2

7. A n t a l l s i l d e l a r v e r m i n d r e e n n 9 m m l a n g e p r . m o v - r f l a t e p å d e f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e p å B u a g r u n n e n i 1 9 8 7 .

2 S i s t e k o l o n n e

v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r p r . m o v e r f l a t e p r . u n d e r s 0 k t s t a s j o n .

S u m G j . s n . p r . s t .

D a t o 8 9 1 O 11 1 2 o m r

.

i o m r å d e t

T a b e l l 8 . A n t a l l s i l d e l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p å d e f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e p å B u a g r u n n e n i 1 9 8 7 . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e p r . u n d e r s o k t s t a s j o n .

...

S t a s j o n s n u m m e r S u m G j . s n . p r . s t .

D a t o 8 9 1 O 11 1 2 o m r . i o m r å d e t

T a b e l l 9 . A n t a l l s i l d e l a r v e r 7 - 1 0 d ø g n g a m l e p r . m 2 o v e r f l a t e på d e f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e på B u a g r u n n n i

4

1 9 8 7 . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r pr. m o v e r f l a t e pr. u n d e r s a k t s t a s j o n i o m r å d e t .

S t a s j o n s n u m m e r S u m G j . s n . p r s t .

D a t o 8 9 1 O 1 l 1 2 o m r . i o m r å d e t

T a b e l l 1 0 . A n t a l l s i l d e l a r v e r 7 - 1 0 d a g n g a m l e pr. m 2 o v e r f l a t e p å de f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e u t e n f o r S u n n m ø r e 1 9 8 6 . K o l o n n e n f o r i k k e f a s t e s t a s j o n e r v i s e r l a r v e r f a n g e t a v a n n e t f a r t a y i n n e n f o r s t a s j o n s n e t t e t . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e pr.

u n d e r s ø k t s t a s j o n i o m r å d e t .

s t . n r . I k k e f a s t e S u m . A n t . s t . G j . s n .

D a t o 1 2 3 4 5 6 7 s t . o m r å d e u n d e r s . p r . u n -

d e r s . s t

T a b e l l 11. A n t a l l s i l d e l a r v e r 7 - 1 0 d 0 g n g a m l e pr. m 2 o v e r f l a t i p å d e f o r s k j e l l i g e s t a s j o n e n e p å B u a g r u n n e n i 1 9 8 6 . K o l o n n e n f o r i k k e f a s t e s t a s j o n e r v i s e r l a r v e r f a n g e t a v a n n e t f a r t Ø y i n n e n f o r s t a s j o n s n e t t e t . S i s t e k o l o n n e v i s e r g j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r p r . m 2 o v e r f l a t e pr.

u n d e r s a k t s t a s j o n i o m r å d e t

S t a s j o n s n u m m e r I k k e f a s t e S u m . A n t . s t . G j . s n .

D a t o 8 9 1 0 11 1 2 s t . o m r å d e u n d e r s . p r . u n -

d e r s . s t

T a b e l l 1 1 . G j e n n o m s n i t t s l e n g d e , s t ø r s t e o g m i n s t e l e n g d e , o g a n t a l l e t l a r v e r m å l t på s t a s j o n e n e f r a S u n n m ø r e i 1 9 8 7 .

D a t o m i n m a k s A n t . m å l t

s u m 9 . 4 5 6 . 0 1 5 . 0 5 2 8

T a b e l l 1 2 . G j e n n o m s n i t t s l e n g d e , s t a r s t e o g m i n s t e l e n g d e , o g a n t a l l l a r v e r m å l t p å s t a s j o n e n e f r a B u a g r u n n e n i 1 9 8 7 .

D a t o 1 m i n m a k s A n t . m å l t

S u m 8 . 5 7 6 . 0 1 5 . O 3 6 8

Denne rapportserien kar begrenset distribusjon, Opplysninger om programet og rapportene kan rettes til

Progsamledeisen for

HELP

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Postboks 1870

5024

Bergen

Oversikt over tidlisere utkomne raDDorter,

1987 Nr. b , P.Solemdal og P,Bratland: RlekkeforlQp for lodde i Varangerfjorden 1986,

Nr,

2 ,

T-Haug og S,Sundby: Kveitelauver og milj@.

UndersØkeLser på gytefeltene ved SOrØya,

Nr, 3, W,Bj$rke, K.Bancen og C-Sundby: Postlarveunder- sakelser i

1986,

Nr,

4 ,

H,Bj@rke, R,Hancen og W-Melle: Sildeklekking og seigyting p å MØre 1986,

Nr,

5,

H-BjØrke and C,Sundby: Abundance indices for the Arcto--Norwegian cod in 1979-1986 based on larvae investLgations,

Nr. 6 + P,Fossums Sult under larvestadlet - en viktig rekrutterångsmekanicme 1

Nr, 7 ,

P.Fossum og S,Tuene: Loddelarveunders$kelsene 1987,

Nr, 8 , P.Fossum, H,Bj@rke and R,Sætre: Studies on herring larvae off western Norway in 1986.

Nr. 9 , R.Nedreaas and O,M,Smedstad: O-group saithe and herring off tile Norwegian coast in i986 arlå 1987,

Nr. 10, P,Solemdal: Gytefelt og gyteperiode hos norsk- arktisk hyse,

N r

1 1 B,ElTertsens Ropepodnaupller på Mare våren i986

-

riæringstilbudet til siPdelarver,

Nr, 12, H,Bj$rke, P,Fossum, K,Nedreaas og R , C a ? t r e : Yngelunders@kelser - 1985,

Nr. 13,

Faglig profil og aktivitetene

i

1986-87,

1988 Nr. 1 4 , H,BjØrke, R,Hansen, M,Sobannessen og S,Cundby:

PostlarveundercOkelser

-

^juni/juli 1 9 8 7 ,