Fairuz liv, kunst og Libanons kultur
Ceilie Vådahl
Mastergradsoppgave i
Design av digitaleomgivelser
Høgskolen i Østfold
Avdeling for informasjonsteknologi
10.januar 2010
Denne oppgaven er skrevet i forbindelse med mitt masterstudium i Infor-
matikk ved Høgskolen i Østfold.Jeg vil takke min veileder professor Børre
Ludvigsensomgjordedetmuligfor megåjobbemeddenneoppgaven.Hans
veiledning har vært til stor inspirasjon og nytte for meg, og hjulpet megtil
størreinnsiktog forståelseavoppgavensmangeaspekter. Jegvilogsåtakke
min eksterne veileder Rania Maktabi for god og nyttig tilbakemelding, og
for åha viststor interessefor oppgaven.
En stor takk til mine foreldre Gerd og Tommy Vådahl som har vært
en fantastisk støtte under arbeidet med oppgaven. Jeg vil også takke min
kjæresteMorten RenèJohansen for fantastiskstøtteog oppmuntring under
oppgaveskrivingen.
Fredrikstad, januar 2010,Ceilie Vådahl
Forord . . . 1
I Bakgrunnssto til mastergradsoppgaven 6 1 Spesialpensum 8 1.1 Geogra . . . 8
1.1.1 Libanon . . . 8
1.2 Språk . . . 9
1.3 Libanons historie . . . 10
1.3.1 Libanons opprinnelse . . . 10
1.3.2 Libanon: etlandmeden unikhistorisk erfaring . . . . 11
1.3.3 Syria,detarabiske regimet:naboog ende. . . 13
1.3.4 Maronittiskstyre . . . 14
1.3.5 Enfelles identitet. . . 16
1.3.6 Borgerkrigen (1975-1990) . . . 16
1.3.7 Etterkrigstid . . . 18
1.3.8 Attentatet påRakHariri . . . 18
1.3.9 Sederrevolusjonen og syrisktilbaketrekning . . . 19
1.3.10 Kronologi over hendelser . . . 21
1.4 Religiøsesamfunn. . . 24
1.4.1 KonseptetLibanon: Sekterisameksistens . . . 25
1.4.2 Sekterog minoriteter . . . 26
1.4.3 Sektene . . . 26
1.4.4 Minoritetene . . . 28
1.4.5 Kristne minoriteter . . . 29
1.5 Politikk . . . 30
1.6 Denarabiske kulturog musikk . . . 30
1.6.1 Denarabiske kulturen . . . 31
1.6.2 Introduksjon til denarabiske musikktradisjonen . . . . 31
1.6.3 Arabiskmusikk gjennomhistorien . . . 33
1.6.4 Fra levende tradisjontil sløvende industri . . . 36
1.7 Fairuz,hennes livogkunst. . . 39
1.7.1 Fairuz biogra . . . 39
1.8 Oppsummering . . . 43
2 Musikken 44 2.1 Et musikkeksempel . . . 44
II Mastergradsoppgave 51 3 Innledning 53 3.1 Introduksjon til oppgaven . . . 53
3.2 Utgangspunktet for oppgaven . . . 53
3.3 Problemstilling . . . 54
3.4 Mål . . . 54
3.5 Løsning . . . 54
3.6 Metode . . . 54
3.7 Gjennomgangavkapitlene . . . 55
4 Bakgrunn 56 5 Designmetoder: hente frem og formgi selve informasjonen 58 5.1 Designmetoder . . . 58
5.2 Designprosessen . . . 58
5.2.1 Designprosessensett fra den kreativesynsvinkelen. . . 58
5.2.2 Designprosessensett fra den rasjonellesynsvinkelen. . 60
5.3 Synliggjøring avdesignprosessen . . . 60
5.4 Design:en prosessitre faser . . . 61
5.4.1 Divergensfasen . . . 61
5.4.2 Transformasjonsfasen. . . 62
5.4.3 Konvergensfasen . . . 62
5.5 Konklusjonpå designmetoder . . . 63
5.6 Innhenting av informasjon . . . 63
5.7 Litteratursøk: metode for å søke etter kilder som inneholder relevant og påliteliginformasjon . . . 64
5.7.1 LitteratursøketSøkettertekstliginnholdtilsiden(Diso- graphy) . . . 64
5.7.2 Resultatet avlitteratursøket. . . 66
5.8 Konklusjonpå brukavdesignmetoden litteratursøk . . . 69
5.9 Innholdbasert påspesialpensum . . . 69
6 Teknisk design: forme digitale omgivelser teknisk 72 6.1 Bruk avprogramvare . . . 72
6.1.1 Proprietærprogramvare . . . 72
6.1.2 Friprogramvare. . . 73
6.2 Konteinerformat . . . 73
6.3 Lyd . . . 74
6.3.1 Lydformat:linærlyd og komprimertlyd . . . 74
6.3.2 Komprimering medkvalitetstap . . . 74
6.3.3 Komprimering utenkvalitetstap. . . 75
6.4 Streamingavlyd . . . 76
6.4.1 Teknologierfor streaming avlyd . . . 76
6.4.2 Valgavlydformat og streaming teknologi . . . 77
6.5 Digitaliseringav LP-plater . . . 77
6.6 Bilde . . . 77
6.6.1 Bildeformat . . . 77
6.6.2 Komprimering medkvalitetstap . . . 78
6.6.3 Komprimering utenkvalitetstap. . . 78
6.6.4 Valgavbildeformat . . . 78
6.7 Redigeringavbilderog OCR-sanningavtekst . . . 78
6.8 Markeringsspråk . . . 79
6.8.1 HTML . . . 79
6.8.2 XHTML . . . 79
6.8.3 CSS . . . 79
6.8.4 Valgavmarkeringsspråk . . . 80
6.9 Konvertering fra HTMLtil XHTML og CSS . . . 80
7 Kunstnerisk design:forme digitale omgivelser kunstnerisk 82 7.1 Deneksisterendenettsiden . . . 82
7.2 Forutsetningerog forslagtil endringer . . . 82
7.3 Designmål . . . 83
7.4 Brukeranalyse . . . 84
7.4.1 Brukerkarakteristikker . . . 85
7.5 Elementene på nettsiden . . . 85
7.5.1 Struktur . . . 85
7.5.2 Arkitektur. . . 86
7.5.3 Sidetyper . . . 86
7.5.4 Lenketyper . . . 87
7.5.5 Typogra . . . 88
7.5.6 Størrelserog linjeavstand . . . 89
7.5.7 Layout . . . 90
7.5.8 Spalter. . . 90
7.5.9 Grid . . . 90
7.5.10 Farger . . . 91
7.6 Krav . . . 92
7.7 Nye forslagtil funksjonog design . . . 92
7.8 Samletlisteoverendringer . . . 93
7.9 Gjennomgangavnettsiden . . . 94
7.9.1 Home . . . 94
7.9.3 Musi . . . 97
7.9.4 Songs . . . 98
7.9.5 Listen . . . 99
7.9.6 MusialPlays andFilms . . . 100
7.9.7 Disography . . . 102
7.9.8 Misellaneous . . . 103
7.9.9 Presslippings . . . 105
7.9.10 Lebanon's thrushon a U.S.tour . . . 106
7.10 Testavnettsiden . . . 107
8 Oppsummering og videre arbeid 109
III Vedlegg 111
A Artikkel: Vestliggjøring av Libanon 113
B Kravspesikasjon 122
Bakgrunnssto til
mastergradsoppgaven
oppgaven,somutgjørtokapitler.Detene beståravetutdragfraspesialpen-
sumrapporten. Innholdet irapportenerinnenfor fagområder somjeg måtte
sette meg innii forkant av arbeidet med mastergradsoppgaven, for åfå en
bedre forståelseav oppgavens forskjellige deler.Det andre kapittelet består
av en musikkanalyse av en sang, fra en av sangerinnen Fairuz plateinnspil-
linger.
Spesialpensum
1.1 Geogra
Detområdetjegvillestarteåsettemeginnivargeogra.Jegvar iutgangs-
punktet ukjent med landet Libanon. Jeg ønsket derfor å sette Libanon på
kartet og plassere de viktigste fakta, som de sentrale byene, elvene, lande-
grenserogvegetasjon.Meddenneinformasjoneninntaktvillejeghaetbedre
grunnlagforålærehistorieomlandet,ogkunneplasserehendelseridetrette
geograske landskapet. Dette landskapetskulle vise segå ha en avgjørende
betydning for landetshistorie.
1.1.1 Libanon
Republikken Libanon ligger i Midtøsten og danner skillet mellom den øst-
lige og vestlige verden. Landet har hele kystlinjen vendt mot Middelhavet.
Libanon grenser til Syria i nord og øst, og mot Israel i sør. Hovedstaden
i Libanon er Beirut med 1.500.000 (1991) innbyggere. De største byene er
Tripoli, Zahle, SidonogTyr.
Landet ernaturlig inndeltirelandskapsområder:
Densmalekyststripen somstrekkerseg franord til sør.
FjellkjedenLibanonsom rager 3000 meterpåsitthøyeste.
DenfruktbareBekaadalensomliggeriskyggenavfjellkjedenLibanon.
Den uttørkede fjellkjeden Antilibanon og Hermonfjellet som grenser
motSyria.
Grunnet de forskjellige landskapene i Libanon er også klimaet svært
mangfoldig. Langskysten råder middelhavsklima med tørre og varme som-
rer og fuktige og regnrike vintrer. Fjellene har et typisk fjellklimamed snø
om vinteren. På grensen mot Syria er det et tørt steppeklima. Fakta om
Libanons geografant jegpå nettsiden Wikipedia[Wikipedia, 2005℄.
[Rasoe,1971℄
1.2 Språk
SpråketiLibanonerarabisk.Dajegaldrihar værtimidtøstenogellersikke
hatt noen befatning med det arabiske språkønsket jeg å få et liteinnblikk
ispråketsforskjelligetegnog generelleoppbygning. Jegvalgte derforå lære
detarabiske alfabetet.
Jeg fulgte et arabisk språkkurs bestående av bøker og kassetter, som i
innledningengjennomgikkalletegneneialfabetet[Limited,1988℄.Itrådmed
kursetsprogresjongjordejeg oppgaverog øvelseriåskriveogsette sammen
tegnene.
Isangerinnen Fairuz ogbrødreneRahbanis opptredenererdethistorien om
Libanon som formidles. Historienfortelles gjennom musikken og er medpå
å forene folket, og skape og forsterke en følelse av felles identitet. For å
nne ut mer om Libanons historie har jeg lest deler av boken A house of
many mansions av Kamal Salibi. Den tar for seg etableringen av Libanon
oghvordanLibanon har klartsegsom selvstendigstat framtil idag. Jegvil
førstgåinnpåhvordanLibanonbletil.Deretterviljegsepådeutfordringer
somLibanon har hattgjennomsittlivsom selvstendigstat.
1.3.1 Libanons opprinnelse
Somenfølgeavdenførste verdenskrigopphørtedet Ottomanskeriketå ek-
sistere.TyrkiableokkupertgjennomKemalistrevolusjonen oggjenopprettet
somden Tyrkiske republikk.De arabiske provinsene idettidligereMesopo-
tamiaogSyriavar ugjenkallelig taptogble fordeltmellom Storbritannia og
Frankrike som mandatområder. Araberne ble forespeiletat de kunne vente
seg uavhengighet når som helst. Her som i sentral og øst-Europa ble nye
stater dannet, men med en viktig forskjell. Følelsen av separate nasjonali-
teter blant de tidligere statsborgere fra Tyskland, Østerrike-Ungarn og det
russiske riketeksisterteallerede,og ide estetilfeller blenasjonens forvent-
ningertatthensyntiliopprettingenavdenye statene.Dettevarikketilfelle
med de arabiske statsborgere fra detOttomanske riket, hvor den nasjonale
bevissthet var utydelig. Deallierte følte at de kunne ignorere deres uutvik-
ledeog forvirredenasjonalefølelser ide nyopprettedemandatområdene. De
reorganisertetilstateroggjordeompådetpolitiskekartetoverdenarabiske
verden på en måte som de syntes passet dem best. I fordelingen av tidli-
gere arabiske territorier mellom Storbritannia og Frankrike var de viktigste
overveielsene som detbletatthensyn til, oljeog transport.
Ide franske mandatområdene somblekaltLevanten ville franskmenn-
ene lytte til arabere som visste hva de ville og hadde en klar mening om
sitt fremtidige landområde. De hadde derimot ikke tålmodighet til å høre
på protester fra andre somikke visstehva de ville. I fjellkjeden Libanonog
de tilgrensende deler av den gamle provinsen Beirut, fantes detet kristent
samfunn som kalte seg maronitter. Disse hadde en lang tradisjon av kris-
tentfellesskap medden katolskekirkeiRoma.Dennegruppen var deeneste
mennesker somvisstenøyaktig hva deville ogfranskmennene ønsket derfor
ålytte til disse. DeønsketetStor-Libanon under deres kontroll, klartav-
grensetfra oguavhengigavresten avSyria. I1861 medhjelpfra Frankrike,
hadde de alleredesikret en spesiell politisk statusfor deres historiskehjem-
landfjellkjedenLibanon. Sidenårhundreskiftet, hadde maronitteneståttpå
for utvidelsen av dette lille libanesiske området til det de mente var dets
naturligeoghistoriske grenser.Etter deresønskerville detinkluderekystby-
provinsen Beirut. I tillegg ville den omfatte den frodige Bekaadalen(de re
Kazas,ellerdistrikter,avBaalbak,TheBekaa,RashayyaogHasbayya),som
tilhørteprovinsenDamaskus.Ifølgeargumentettilmaronittene,haddedette
Stor-Libanon alltid hatt en spesiell sosial og historisk karakter, forskjellig
frasineomgivelser. Dettegjordedetnødvendigogpresserende forFrankrike
åhjelpetil medå etablereområdetsom en uavhengig stat.
Selv omFrankrike haddesterksympatifor maronittene,støttetikkeden
franskeregjeringendereskravutenreservasjon.IfjellkjedenLibanonutgjor-
de maronittene en klarmajoritet av befolkningen. I en Stor-Libanon, var
de dømt til å bli overgått av muslimene i kystbyene og deres innland, de i
Bekaadalen og alle de kristne samfunn tilsammen. I Stor-Libanon kunne
de ibeste fall utgjøreen knappmajoritet. Maronittene var likevel urokkeli-
ge isine krav. Etter den første verdenskrigen la maronittiske ledere anført
av den maronittiske patriarken Elias Hoyek, fram denne saken ved freds-
konferansen i Paris. Etterhvert ga Frankrike etter. Den 1.september 1920,
knappe re måneder etter at avtalen i San Remo ble sluttført, ble staten
Stor-Libanon, med Beirut som hovedstad opprettet. Flagget til dette nye
Libanon ble Frankrikes triolour med et sedertre, plassert på det midtre
hvite. Den 23. mai 1926, mottok staten Stor-Libanon en utnevnelse som
omgjordedettilenLibanesiskrepublikk.Libanonhaddenåsittegetaggog
sinegennasjonalsang. Menerdette tilstrekkelig forå danne en ekte nasjon
av ett gitt området og menneskene som bor i det? Hva med nasjonalitet?
[Salibi,1988℄19-37
1.3.2 Libanon: et land med en unik historisk erfaring
FormaronitteneogmangeandrekristneiLibanon,vardetingentvilomden
saken. Libanesere var libanesere, og syrierevar syriere,akkurat somiraqere
varirakere, palestinerevar palestinereogtransjordanere vartransjordanere.
Hvissyriere, irakere, palestinere ellertransjordanere foretrakkå identisere
segsom noeannet,sliksomarabereforenetavenannennasjonalitet,varde
frie til å gjøre det. Libanesere forble libanesere uansett om verden utenfor
kanskje ville velge å klassisere dem som arabere, fordi språket deres var
arabisk. Det var hevdet at språket deres var en kulturarv fra det gamle
Fønikia. Dennekulturarven haddede deltmedarabereitusenvisavår.Det
var videre hevdet at de engangdelte middelhavskulturarven medHellas og
Roma, og nå med Vest-Europa. De hadde også en lang tradisjon av stolt
fjellfrihet og uavhengighet som var helt og holdent deres. Ingen av deres
naboer hadde noen gang hatt denne historiske erfaringen. Uheldigvis for
maronittenevar detikke alle iLibanon somtenkte ogfølte detsamme som
dem. Det var til og med mange Maronitter som gikk sine egne veier og
frittuttryktesineavvikendesynspunkter.Hvemkunnemedrimelighetnekte
for at Libanon som en politisk entitet, var ett nytt land, akkurat som de
eksistens av et samfunn av sitt eget folk, skjønt det var et samfunn blant
andre samfunn. Det maronittiske samfunnet som hadde ledet Libanon inn
i eksistens var fornøyd med hva de hadde fått, og ville at landet for alltid
skulleforbli nøyaktigslik dethadde blittformet.
Densyriskerepublikkhaddeogsåblittformetsomsvarpånasjonalistiske
krav,etterfulgt avetnasjonalistiskopprørsomvartemerenn2år(1925-27),
og provoserte fram et fransk bombardement av Damaskus. I Syria var na-
sjonalistene baredelvis fornøydmed det de kk,og fortsatte å lengte etter
myemer.Devisstehvade ikkevillehabedreennhva deville,oghvade var
imot mer enn hva de var for. For en kort periode hadde de hatt etarabisk
kongedømme,medDamaskussomhovedstad.Franskmennenehaddeødelagt
deres kongedømmeog etablert småstaterpå deresterritorier, blant dem Li-
banon.Maronittenevarkanskjeberettiget tilåfortsetteågledesegoverden
typeselvstyre de haddehatt siden1860-årene ifjellkjeden Libanon, mende
haddelikevelingengrunntilåføleseganderledesennandrearabere.Påden
andresiden,hadde maronittene ingenretttilå sikresegStor-Libanon, det
syriskeområdetsomtidligerehaddetilhørtprovinseneBeirutog Damaskus,
og som aldri hadde dannet deler av deres rettmessige historiske hjemland.
Fra arabiske nasjonalister sitt synspunkt, var det ikke tolerabelt å gi den
fransketablerte libanesiske republikk, anerkjennelse som en stat adskilt fra
Syria.Syrierevar uansettarabere, ogderesterritoriet somhistorisk settall-
tidhaddeinkludertPalestinaogTransjordansammenmedLibanon,varikke
etnasjonalt områdeisegselv, menendelavetstørre arabiskhjemland.Et
hjemland hvor den sentrale delen varSyria, Irakog Arabia.
I løpetav denførste verdenskrighadde de alliertelurt araberne. Britte-
ne hadde lovetdem nasjonal uavhengighet isine respektive hjemland, men
de haddebrutt sittløfte.Istedet hadde de delt dettearabiske området med
franskmennene, og forpliktetseg til å overgi spesielt verdifulle deler av det,
ved navn Palestina, til jødene. Å akseptere alt dette, eller en del av det,
ville ikke være annet enn et stort landsvik. Denne visjonen om et udelelig
arabisknasjonalthjemland somstraktesegheleveienfra Detindiskehavtil
Atlanterhavet bleuttrykt aven damasensknasjonalist, Fakhrial-Barudi, i
ensangsomblevidenkjent:Landenetilarabereslanderminehjemland.Fra
Damaskustil Bagdad, fra Syriatil Jemen, Egypt,og hele veien til Tetuan.
I den syriske nasjonalsangen derimot, skrevet av en annen damasensk na-
sjonalistKhalil Mardam,bleikkeSyriahylletsom enavgrenset nasjon,men
somløvensarabiske hule, dens strålendehistoriske trone og den helligehel-
ligdom. Ikontrast til dettesangden Libanesiskenasjonalsangen, skrevetav
denmaronittiskepoetenRashidNakhleh,omdegamleLibanesiskemennog
deunge ifjelleneogslettene, somsvar pådethistoriske fedrelandets hyllest
tildet evigesederagget, for åforsvareLebanon Forever.
Dette var ennybegynnelseihistorien tildetarabiske landområdet.Fem
landvar dannetavdetsomtidligerehadde vært ottomansk.Dissevar Liba-
nasjonalitetsomfulgtemed.Alt tattibetraktning,varalle dissefemlande-
ne,kunstige kreasjoner. Devar etablert og gitt sininnledende organisasjon
av utenlandsk imperialmakt. Likevel ble Libanon fremhevet av den felles
arabiske opinion som et kunstig produkt av utenlandsk imperialisme på en
spesiell måte.Detvar ingensomnektet for atde andrerelandene var like
kunstige.Blant syriere,irakere, transjordanere og palestinere, var detingen
somegentligstøttetdennasjonalevaliditetenavetgittland.Blantlibanesere
fantes detjode somgjordedet,noe somførtetil alvorligforvillelse, ogikke
kunnetillates. Ved at arabere nekterå akseptere den nasjonalegyldigheten
avsine respektive land,som etarabisknasjonalistisk prinsipp, varde andre
arabernei standtil med tiden åsikre og akseptere legitimitet for disse lan-
dene somstater. Mange libanesere hadde enklarentusiasmefor landet sitt,
men ikke alle aksepterte gyldigheten av sitt landog den nye nasjonaliteten
som fulgte med. Legitimiteten til Libanon som stat, forble diskutabelt for
libanesere og araberegenerelt. [Salibi,1988℄19-37
1.3.3 Syria, det arabiske regimet: nabo og ende
Ved å være villig til å danne et adskilt land med en adskilt libanesisk na-
sjonalitet, motsine naboers ønskerog utensamtykke fra muslimene, hadde
maronitteneogdereskristnestøttespillereiLibanonbruttdenarabiskeenig-
het,mer spesikt,densyriskarabiske enighet.Dette varde nødt tilå betale
prisen for. Prisen blebetydelig høyere siden maronittene aktivt hadde bedt
Frankrikeomhjelpforåivaretasineinteresser.Destomerfordimaronittene
bevisst hadde vist ufølsomhet for arabiske frustrasjonerrundt dem. I okto-
ber1918,landet franske styrkeriBeirutfor åstyrte den kortlivede arabiske
regjeringen tilSharif Faysal. Maronitter ogandrekristne viftetmedfranske
agg og hyllet Frankrike som den ømme kjærlige mor(al-umm al-hanun)
som skulle være deres frelser.Blant de muslimene i Beirut somhadde fulgt
medpå franskmennenes ankomst med alvorlig uro, var dette ikke et tilfelle
som lett skulle bli glemt. Mellom 1918 og 1920 fulgte muslimene i Beirut
med, mens rasende maronittiske fjellfolk gikk ned fra sine landsbyer for å
demonstrereibyensgater.MaronittenesatteutkravometuavhengigStor-
Libanon ogtruet medåemigreretil Europaisamlettropphvisdeikkekk
detslikdeville.Idettekravetlådetetønskeomlibanesiskuavhengighetfra
Syria,ikkefra detfranskemandatet. Maronittenenølteikkemedåuttrykke
sin vedvarendeendtlighet motdet arabiske regimet somennå var etablert
iDamaskus. Før maronittene kunne nå sitt Stor-Libanon, måtte Frankri-
ke realisere sin kontroll over sittsyriske området, og detarabiske regimet i
Damaskusmåtteødelegges.VedkampenomMaysalunPass,ifjellkjedenAn-
tilibanon, knuste franskmennene Kong Faysals styrker i 1920. Dette gjorde
detendeligmulig åokkupereDamaskus. Frivilligemaronitterkjempetangi-
velig med franskmennene i kampen, og det var åpne maronittiske feiringer
OveraltgjorderegenterogpolitikereetpoengavånekteLibanonsgyldig-
het, og overså aldri muligheten til å anklage landet som en imperialistisk
oppdeling av det ene arabiske hjemlandet. I Libanon var det kristne poli-
tiske etablisement som var styrt av maronittene fullt bestemt på å lykkes
med staten. Den muslimske opposisjonen var like bestemt på at det skulle
mislykkes.Detvarikkebaredetkristne politiskeetablisementetsomvilleat
Libanonskullebli ensuksess.Detville ogsåFrankrike.Frankrike blekraftig
advartmot landets grunnleggende problem. Hvisikke de kristne var istand
til å selge ideenom Libanontil deres muslimske landsmenn, kunne ikke Li-
banon som stat oppnå minstekravet om legitimitet som var nødvendig for
å bli ordentlig levedyktig. Frankrike som maronittenes historiske venn, var
villigtilågjørealtdekunnefordemogderesmedkristne.Dehaddeallerede
etablertStor-Libanon for maronittene, til en vissgrad motbedrevitende.
Frankrike hjalp demnå medå organisere staten og i mellomtiden forsørget
demmednødvendigmilitær beskyttelse.
OpprinneligvillemaronittenehaLibanonpolitiskforsegselv.Dalandet
mottok sin konstitusjon og ble en parlamentarisk republikk, sørget Frank-
rike for at en gresk-ortodoks kristen fremfor en maronitt, ble den første
presidenten. Maronittene klarte likevel å sikreseg selvalle andre nøkkelpo-
sisjoneriregjeringenogiadministrasjonen,og tilsluttogsåpresidentskapet
for republikken. Det som gjordedette mulig var en eektiv boikott avsta-
tenutførtavmuslimene. Littetter littsørget Frankrike for at eektiviteten
i denne muslimske boikotten av staten ble brutt ned. Deretter overbeviste
de detmaronittiske lederskapetom den avgjørendenødvendigheten avå gi
muslimene nokandel ilandet, for åmotiveredemtil å opprettholde staten.
For mange maronitter, var dette et direkte svik fra Frankrike av deres sak.
[Salibi,1988℄19-37
1.3.4 Maronittisk styre
ILibanonhaddede kristneen fordelfremfor muslimene.Blant vanligemen-
neskervar de sosialt langt mer utvikletog mye merkjent medtradisjonene
iden moderne verden. Dette gavde en posisjon slik at de kunne styre lan-
detilangtid,meddetmesteavdennødvendigeinfrastrukturen. Detgjorde
demogsåistandtilåutøveensosialbortforklaringsomskjultedenskjøreog
mangelfullestrukturenilandet.Dedekketogså overden sosiale spenningen
somlå under,som hovedsakelig skyldtes denpåfallende ujevne utviklingav
deforskjelligelibanesiskesamfunnog regimer.UtenforLibanon, bortsettfra
Egypt, var denne typen bortforklaring ikke å nne andre steder i den ara-
biske verden. Den eksisterte i Palestina, men der var den ført an av stort
sett europeiske jødiske nybyggere. Det somogså hjalp til medå dekke over
manglene til Libanon var den slående naturlige skjønnhet til landet omgitt
av detbehagelige middelhavsklimaet. Libanon varfrodig grønnsometekte
grensene fra Bekaadalen inn i Syria. Hvor ellers i den arabiske verden kan
man se ruvende topper dekket med snø mot den klare blå himmelen, med
utsiktoverdetsprudlendevannetimiddelhavet?Enannenfordelmedlandet
vardetsgeograske plassering,som kunnedannedenideelle portfra Vesten
til den arabiske verden. I tillegg til altdette, var detdet erfarne merkantile
initiativet,folketseksepsjonelle tilpasningsevneog den kulturelletoleransen
sommaronittene stort settviste.
Alt Libanon trengte for å bli en suksess var en politisk enighet og en
jevn sosial utvikling. Av to årsaker, var det nøyaktig disse forholdene som
varvanskeligåoppnå.Fordetførstevarmaronittene iLibanonbestemtpåå
opprettholdederesegneoverlegnekontrolloverstaten,ogvargrunnleggende
uvillig til at kristne og muslimske skulle regjere sammen ilandet som poli-
tisk likestilte. Argumentet deres var at muslimene var naturlig mottakelige
for den sterke innytelsen av deres medreligiøse i andre arabiske land. De
kunne derfor ikke få tilgang til de mer sensitive politiske og administrative
posisjonene i Libanon. Disse posisjonene gjaldt de som var involvert i na-
sjonal sikkerhet og endelig beslutningstagning. For det andre var det den
rådendenasjonalistiskestemningidenarabiskeverden(spesieltiSyria), mot
at Libanon skulle oppnå politisk suksess. Inne i Libanon kunne den mus-
limske delen avbefolkningen lett bli påvirket avytre arabisk nasjonalistisk
innytelse,ogblibruktavandrearabiskelandsompolitiskmaktforåholde
den libanesiske stat varigustabil. Underdetfranske mandatet iLevanten,
varLibanontilstrekkeligbeskyttetmotslikdestabiliserendearabiskinnblan-
dingideresaærer.Landets virkelige problemer,åpenbartesegsåsnartdet
franskemandatettok slutt.Deforlot etuavhengigLibanon, prisgitt deytre
ogindrestyrkersomfremmetarabisknasjonalisme,somdenlibanesiske stat
i lengden ikke ville komme til enighet med. Helt fra begynnelsen var det i
LibanonenstyrkekaltArabisme.Dennestyrkenbestoavmuslimskearabere
og handletbåde utenfra og innenfra landet.Desto ansikttil ansiktmeden
annen styrke kalt Libanisme som besto av maronitter og kristne. Disse to
styrkene kolliderte på hver grunnleggende sak. Dette hindret den normale
utviklingen avstaten og holdt den politiske legitimiteten og grunnleggende
levedyktighet stadig under debatt. De opprinnelige talsmennene for Liba-
nismeilandet var nesten utelukkende kristne,og for det mestemaronitter.
Demestubøyeligetalsmenneneforarabisme,somsamfunn,varmuslimene.I
beggetilfellervardetnoeannetenndetsomegentligblesagtviaargumenter
på overaten, som var kilden til problemene. Hva var dette elementet som
gjordede tosider såuforenligat deholdtspørsmålet omLibanon,uendelig,
utestående?[Salibi,1988℄19-37
Hvisetfolkskalutvikleog opprettholdeenfølelseavetpolitisksamfunn,er
detnødvendigat befolkningen deleren fellesoppfatningavderesfortid.For
atenfelleshistorieskalgienpolitiskmening,mådenværegenereltakseptert.
Enslikakseptervanskeligereåoppnåisamfunnmeden heterogenstruktur,
og someksistererbare fordiomgivelser påen eller annen måtebraktederes
forskjelligeelementersammen.Bareenhistoriesomerlikefordelaktigoverfor
alle involverte parter, kan ha en sjanse til å oppnå felles aksept. Når det
gjelder delte samfunn er deres beste sjanse til å oppnå nødvendig grad av
solidaritet for å opprettholde levedyktighet, og bli kjent med å forstå den
fulle sannheten omderes fortid. Deretter måde tilpasseseg densrealiteter,
å læreog akseptere og leve medden så best de kan. Dette gjelder i høyeste
gradfor Libanon. For at Libanon skal kunnebli et samstemt og levedyktig
politisk samfunn,må landet vitenøyaktighva deter, og hvordan detstår i
forhold til verden rundt. Det må lære nøyaktig hvorfor og hvordan det ble
opprettet, gitt denopprinnelige historien.
Den arabiske nasjonalhistorien har lykkesmedå få den arabiske befolk-
ningentil å troat den politiske enhet deengang hadde underIslam, var en
arabisk nasjonal enhet som de senere har mistet eller blittfrastjålet. Dette
gjør detvanskelig for demå tilpassesegordentlig tilde politiske realitetene
i deres nåtid. Forvirringen mellom arabisme og Islam lykkesi å overbevise
deestearabereomatdenpolitiskeogkulturellehistorientilIslam,varden
arabiske nasjonalhistorien. Denne problematikken understreker forskjellene
blant libanesere, og gjør letingen etter den sanne historiske identiteten til
landet deres enda mer komplekst. For å oppnå den nødvendige historiske
kunnskapenmåallefordommerogmotfordommeromLibanonsfortidogom
araberne drives ut. Forskjellige teorier om Libanons fortid er lagt fram av
denkristnelibanesiskepolititskeregjeringforåfremmeideenomenhistorisk
libanesisk nasjonalitet. Ingen av disseteoriene har hatt noen markedsverdi.
MuslimeneogdruserneiLibanonkunnelettoppdagefeileneidemoganede
klare kristne politiske motivene bakdem. Bortsett fra at muslimene riktig-
noklavektpå grunnleggende libanesisk arabisme,mislykkesde iå denere
nøyaktig hva den historiske libanesiske arabisme gikk ut på. I begge tilfel-
ler sto de kristne og muslimene for en hard politisk posisjon istedenfor en
fordomsfri og ekte søken etter den begrunnede historiske forståelse som er
nødvendig.[Salibi, 1988℄216-221
1.3.6 Borgerkrigen (1975-1990)
Inntilborgerkrigenbrøtuti1975varhovedstadenBeirutkjentforsinfransk-
inspirerte arkitektur og modernitet, og ble kalt for midtøstens Paris. Etter
den arabisk-israelske konikten i 1948, ble Libanon et hjem for mer enn
110 000 palestinske yktninger fra Israel. Enda ere palestinske yktnin-
ere enn 300 000 yktninger, ledet av Yassir Arafats Palestinske Frihets-
organisasjon(PLO). Tidlig på 1970 tallet opprettet PLO en stat i staten i
Sør-Libanon, ogen omfattendeborgerkrigbrøtut iapril 1975.
På den ene siden var det et antall maronittiske militser, den viktigste
av dem var den som var forbundet med falangistpartiet, ledet av hærfører
BahirGemayel.Denandresidenbestodavenkoalisjonavpalestinske,sun-
nittiske,ogdrusiskestyrker.Tidligi1976,gikkkrigendårligformaronittene,
og Syria sendte 40 000 tropper inn i landet for å forhindre at maronittene
skulle bli overkjørt. Det samme året begikk det palestinske militæret Da-
mourmassakren 1
.I1978 hadde mangeavmaronittene blitt overbevist om
atsyrierneokkuperteLibanonavegoistiskeårsaker, oginnenseptemberdet
året var de i full strid. De syriske styrkene forble i Libanon helt inn i de
første årene av det 21.århundret. Angrep på grensen fra Libanon mot isra-
elskterritorium førtetil en israelskinvasjonden 15.mars 1978,som blekalt
theOperasjon Litani-elven. Israeltrakk tilbake sine styrker tretten dager
senere, som følge av etableringen av en internasjonal fredsbevarende styrke
iSør-Libanon, kalt UnitedNationsInterim Fore InLebanon (UNIFIL).
PLOsbevæpnetestyrkerfortsatteåbrukeLibanonsomen baseforåan-
gripeIsraelmedraketterogartilleri,ogi1982invaderteIsraeligjenLibanon.
Israelske styrker okkuperte områder fra den sørlige libanesiske grensen mot
Israel,ognordoverinniområderiBeirut.Detvariløpetavdenneinvasjonen
atdeførsteSabraogShatilamassakreneblebegåttavfalangistmilitsene.Is-
raelsplanerforLibanonledetkraftigtilbakeslagden14.september1982med
drapet på falangistleder og tiltredende president Bahir Gemayel, som var
ansett somhemmeligsympatitør med Israel.
En multinasjonalstyrke landeti Beirutden 20.august i1982 for å over-
våkePLOstilbaketrekningfraLibanon.Etterforhandlingerevakuertesyriske
tropperogPLOkrigerefra Beirut.I1982 bleHizbollah 2
opprettetavnoen
avde gamle medlemmene av Amal 3
og andrereligiøse geistlige.
1988 og1989 varto år medkaosutensidestykke.Parlamentet mislykkes
medåvelgeenetterfølgertil presidentenAmine Gemayel(somhadde erstat-
tetsindreptebrorBahiri1982),dahansperiodegikkutden23.september.
Femtenminutter før utgangenavhansperiode,utpekte Gemayelenmidler-
tidigadministrasjonledetavhærføreren,GeneralMihelAoun.Hansavdøde
1
Damourmassakrenfant stedden20.januar i1976 underborgerkrigeniLibanon fra
1975-1990. Detvaretangreppådenkristne libanesiske byenDamoursomligger12 mil
sørforBeirut[Enylopedia,b℄
2
HizbollahbetyrGudspartiogeretpolitiskogmilitærtpartiiLibanonstifteti1982
for åbekjempeIsraeli Sør-Libanon.Partietblir av mange idenarabiskeog muslimske
verdenansettsometlegitimtmilitantshiamuslimskpolitisklibanesiskparti.Avmangei
denvestligeverden,ogdenisraelskeregjeringenblirdetsettpåsomenislamistiskterrorist
organisasjon.[Enylopedia,℄
3
Amal(håp),erenbevegelsesomforsøkteåsamlealledeforskjelligegreneneavliba-
nesiskesjiasamfunnsammenbaketenkeltpolitisklederskap.[Cobban,1985℄19-21
Libanonbleigjenforlattutennoenpresident,ogto rivaliserende regjeringer
somslåss for makten,sammen medmerenn førti privatemilitser.
Denarabiske liga-sponsedeTaif 4
avtalefra1989 markertebegynnelsen
påsluttenavkrigen.Isinhelheterdetberegnetatmerenn100000bledrept,
og enda 100 000 ble handikappet av skader iløpet av Libanons 15 år lange
krig. Den 22.mai 2000 fullførte Israel sin tilbaketrekning fra Sør-Libanon.
Den2.september2004 satteUnitedNationsSeurityCounilut kravomat
SyriaskulletrekketilbakesinetropperfraLibanon.Alleutenlandskestyrker
skulletrekke segtilbakefra Libanon for åtillate frievalg.[Enylopedia, a℄
1.3.7 Etterkrigstid
Libanonrestitueresnå fraeektene avborgerkrigen, medinvesteringfra ut-
landetogøkendeturisme.Syriskestyrkerokkupertestoreområderavlandet
inntil april 2005, og Iran har hatt stor innytelse på Hizbollahstyrkene i
Bekaadalen og Sør-Libanon. Likevel beveger områder i Libanon og spesielt
Beirut seg mot en form for normalitet og stabilitet. Det sivile libanesiske
samfunnetnyterbetydeligmerfrihetennsivilesamfunnellersidenarabiske
verden.
1.3.8 Attentatet på Rak Hariri
Den 14.februar 2005, etter 10 år med en relativ politisk stabilitet, ble Li-
banon rystet av attentatet på den tidligere statsministeren Rak Hariri i
en bilbombeeksplosjon. Det er en utbredt mening at Syria er ansvarlig for
angrepet(selvomSyriaselvnekterforall medvirkning),pågrunn avSyrias
nærvær iform av utvidet militæret og etteretningstjeneste i Libanon. I til-
leggvardetenoentligkoniktmellom HaririogDamaskusomforlengelsen
av president Lahoudsperiode.Etter mordet på Hariri, påstodruser-lederen
Walid Jumblatt at en skjelven Hariri hadde fortalt ham for noen måneder
siden,at han iløpetavet15 minutter langtmøte iden syriskehovedstaden
Damaskusiaugust2004,varblittpersonligtruet avdensyriskepresidenten
Bashar al-Assad. (Presidenten i Libanon)Lahoud 5
er meg. ... Hvis du og
4
Taif avtalen bleforhandletframiTaif iSaudiArabiaavmedlemmerav detlibane-
siske parlamentet.Avtalen dekketpolitisk reform, sluttenpåborgerkrigen(1975-1990) i
Libanon,etableringenavspesielleforholdmellomLibanonogSyria,ogetrammeverkfor
begynnelsenpådenkomplettesyrisketilbaketrekningenfraLibanon.Denblesignertden
22.oktoberi1989.AvtalenrestrukturertedetpolitiskesystemetiLibanonvedåoverføre
maktbortfradetkristnemaronittiskesamfunnetsomhaddeblittgittenpriviligertstatus
iLibanonunderdetfranskekolonistyret.[Enylopedia,e℄
5
GeneralEmileGeamilLahouderdennåværendepresidenteniLibanon.Hanersønn
av generalJamil Lahoud, lederi uavhengighetsbevegelsen. Lahoudtjenestegjorde under
generalMihelAouniløpetavdesisteåreneavdenlibanesiskeborgerkrigen(1975-1990).
Hanstiltetilpresidentvalgi1998.Ifølgedenlibanesiskekonstitusjonen,varpresidentens
periode begrenset til seks år. Under press fra Syria, stemte parlamentet i 2004 for å
hørtehamfortelleossdisseordene,visstejegatdetvarhansdødsdom.Det-
tevitnesbyrdetertattmed,menikkebekreftetiFNsFitzGeraldrapport.Til
nå er ingen person eller parti blitt direkte beskyldt for mordet. Rapporten
har bedtomen utvidetinternasjonal etterforskning. [Enylopedia, a℄
Hariris konikt med Assad begynte med en tidligere voldsom opposi-
sjonmotden syrisk-støttedekonstitusjonelleendringsom forlengetdenpro-
syriskepresidentLahoudsembetstid. Haririgikkavpågrunn avdenne end-
ringen. Det ble rapportert fra noen kilder som skulle være lekket fra FNs
spesial-etterforskningsrapportatlibanesiskemyndigheter hadde skjultbevis
på mordet. Hariris to sønner hadde yktet fra Libanon etter å ha blitt ad-
vart mot at de også var i fare for å bli utsatt for attentat. Begge sønnene
nektet plent for dissepåstandene, og hevdet at de var sendt ut iforretnin-
gersom hadde pågått siden mordet på deres far. Attentatet resulterte ien
storantisyriskprotestnedlagtavlibanesiskeinnbyggereiBeirut,somkrevde
avgangen til den pro-syriske regjeringen.[Enylopedia, a℄
1.3.9 Sederrevolusjonen og syrisk tilbaketrekning
Etter foregangseksemplene Roserevolusjonen og Oransjerevolusjonen i2004
ble den populære aksjonenoversatt til Sederrevolusjonen av US State De-
partment, et navn som raskt slo an i internasjonal media. Den 28.februar
i2005 mens over70 000 menneskerdemonstrerte på Martyr-kvartalet, gikk
statsministerOmarKaramioghansregjeringav.Somsvarpåaksjonenorga-
niserteHizbollahenstormot-demonstrasjon, somfant stediBeirut8.mars.
Destøttet SyriaogbeskyldteIsraelogUSAfor åmegleiinterne libanesiske
forhold. Den 14.mars en måned etter attentatet på Hariri, samlet omtrent
800 000 mennesker segpå Martyr-kvartalet iden største samlingen til dags
dato. Demonstranter av alle sektene(til og med et antall shiitter) demon-
strerteforsannhetenommordetpåHariri, ogfordetdekalleruavhengighet
frasyriskokkupasjon.Demonstrasjonen understreketderesviljefor etsuve-
rent,demokratiskogforenetland,friforSyriashegemoni. Iukeneetterfulgt
av demonstrasjonene, ble bomber detonert i kristne områder nær Beirut.
Selvomskadenefor detmestevarmaterielle,demonstrertedissehandlingene
faren for at Libanon skulle falle tilbake til sekteriske strider. Den 26.april
2005 forlotde siste 250syrisketroppene Libanon. [Enylopedia,a℄
Libanon har eksistert siden 1920 og har vist segå være bemerkelsesver-
dig varig. Borgerkrigen siden 1975 har revet Libanon i ller og forårsaket
forlengedenneperiodeniytterligeretreår,til2007.Lahoudspopularitetharnyligværtlav,
spesieltblantdekristne,druserneogsunniere.DenlibanesiskekatolskekardinalNasrallah
SfeirogdruserlederWalidJumblatthar værtkritisketilLahoud. Denmyrdedetidligere
statsminister Rak Hariri, som hadde arbeidet under syrisk støtte i mange år, kom i
koniktmedDamaskuspågrunnavforlengelsenavLahoudsperiode,ogavgikkiprotest.
DissepersoneneansåLahoudsomendukkestyrtav syrierne.[Enylopedia,d℄
har mislykkes i å ødelegge den grunnleggende politiske og administrative
strukturen,ellerågjøreslikat landetsluttetåeksistere.Dekristne ogmus-
limeneforbliristerkuenighetomhvordandenlibanesiskerepublikkenburde
tolkesog drives.Deerlikevelenigeomat detikkeernoelevedyktig alterna-
tivtilhvordanLibanonergeogrask.Ingenavkrigsdespotenevilgietterfor
den generelle freden.Deresmål ertil sluttå kunnesikre en nyetablering av
etlevedyktig Libanon. Dethar også vært enendring iaraberes holdning til
Libanon. Enkelte arabiske partier uttrykte varierende grad av reservasjon i
forholdtildenspesiellepolitiskeposisjonensomLibanonhaddeidenarabiske
verden.Ingengiruttrykkfor detnå.Deterhellerikkemangeigjensomgjør
arabisk investering ilibanesisk politisk uro. Alle arabiske partier uttrykker
bekymringfor denvanskeligetilstanden til Libanonogviserviljetil åjobbe
forenlibanesiskpolitisketableringsomvilværelikerettferdigmotkristneog
muslimer.Iden arabiske verdenidag,erden libanesiskeidentiteten generelt
akseptertfordetdenharblitt.Enstemningavrasjonellforståelseogpolitisk
realismemedhensyn til Libanonernå merkbart. [Salibi,1988℄216-221
For åviseLibanons historiemedhendelser iriktig tidsperspektiv viljegher
ta meden kronologisk oversikt overhistoriske hendelser som jeg har hentet
fraRobertFisksinbokPitytheNation,ogfraennettsideavTerjeHelberg
medfakta omLibanon.
Ca. 2000 f.Kr. Fønikiskinnvandring.
Ca. 1000 f.Kr. Defønikiske byene Tyrosog Sidondanneren mektigstat.
Detnnersted enkolonisering rundtmiddelhavet.
Ca. 700 f.Kr. Nedgangstidfor Fønikia.
Ca. 500 e.Kr Kristen kolonisering.
637 Arabisk erobring
Ca. 1000 Deseldsjukkiske tyrkernetarmakten ilandet.
1098 - 1289 Korsfarerriker
1289 - 1516 Libanon blir underlagtden egyptiske mamelukksultan.
1516 Det nnerstedenosmansk erobring,men libaneserne oppnår etvisst
selvstyre.
1860 Tyrkernestarter forfølgelseavde kristne,og 12000 kristne blir drept
ikrigenmellom druserne og dekristne. Franske tropper komfor å
beskyttedetmaronittiske samfunnet. En kristen autonomprovins
blir opprettetiMidt-Libanon.
1914 - 1918 Det ottomanske styret iSyriakollapset underden første
verdenskrigen. Detvar idenne perioden massivsult iLibanon.
1920 Frankrike kk mandateriSyriaog Libanon, og etablertestaten
Stor-Libanon.
1926 Det blir foretattfordelingavden politiskemaktmellom kristne,
sjiamuslimer og sunnimuslimer. Libanon får singrunnlov og blir
republikken Libanon, underfranskbeskyttelse.
1940 Libanon fallerunderkontrollavVihy-Frankrike.
1941 Brittiske og franskestyrkergår inniLibanonog tarkontrollen over
landet.Frankrike loverfull uavhengighet.
1943 Libanon erklærer seguavhengig medBisharaKhoury sompresident
ogRaidSolh somstatsminister. Prinsipper for styret blir slåttfasti
denmuntligenasjonalepakt.
selvstendighet.
1945 Libanon blir medlemavDenarabiskeliga og FN.
1945 - 1946 Det blir foretattmislykkede franske fremstøti forsøkpå å
sikresegbaser ilandet.
1946 Franske styrkerforlaterLibanon.
1948 Staten Israelblir etablert. Denpalestinske yktningestrømmen til
Libanonbegynner.
1958 Det bryterut borgerkrigiLibanon og USAsender styrker tilBeirut.
Ca. 1960 - 1975 I denne perioden erdetenraskøkonomisk vekst.
Libanonblir Midtøstens nanssentrum. Fra sluttenav1960-åreneblir
palestinske geriljabaseropprettet, men regjeringen deltar ikke i
krigenemot Israel.
1964 Denpalestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) blestiftet.
1968 Deførste gjengjeldelsesaksjoner motpalestinske yktningeleire nner
stediLibanon. Israelske kommandosoldater ødelegger13 sivileypå
Beirutyplass.
1969 Kairo-avtalen somregulerer PLOs aktiviteti Libanonblir opprettet.
1970 PLO blirtvunget utavJordan ogyttersitthovedkvarter til
Libanon.
1973 Det foregårkampermellom PLO ogden libanesiske hær.
1975 Det brøtut borgerkrigifebruar/mars medpåfølgende
regjeringskriser.Detutspiller segkampermellom venstreorienterte
muslimer ogpalestinske geriljastyrkerpå denene siden, ogkristne,
konservativefalangister påden andre.
1976 Borgerkrigens kamper bleintensivert. Syriable invitertavden
libanesiske presidenten Franjieh tilå delta ilibanesiskkrigføring.
SyrisketroppergikkinniLibanonog okkupertealt utenom
Sør-Libanon.
1977 Druserleder KamalJoumblatt blemyrdet,og Menahem Beginblir
statsminister iIsrael.
1978 Denisraelske hærinvaderte Sør-Libanonetter at israelskesivile ble
dreptietfremstøt fra PLOsgerilja. FNoppretter enfredsstyrke
(UNIFIL),og Israeltrekkerseg ut.Densyriskehær skyterpåkristne
iØst-Beirut.
1980 - 1981 Menahem Begin gjenvelges, oggeneral Ariel Sharon blir
utnevnt til forsvarsminister.Fiendligheten øker mellomIsrael,
israelskstøttedemilitser og PLOiSør-Libanon.
1982 Denisraelske hærinvaderte Libanonetter etmordforsøkpå den
israelske ambassadøren iLondon.Denlibanesiske presidentenBashir
Gemayelblemyrdet og hansbror AminGemayel settesinnsom
president.Israelske styrkerinvaderte Vest-Beirut,og sendte kristne
militære innipalestinskeleirer iSabraog Shatila.Det var
internasjonalprotest ogdemonstrasjoner iTel Avivetter at
falangistenemassakrertehundrevis avsivileileirene. Israelere trakk
segut avVest-Beirut, ogamerikanske, franskeog italienske
multinasjonalestyrker returnertetil den libanesiskehovedstaden.
IsraelskehovedkvartereriTyr bleødelagtien massiveksplosjon.
1983 I 1983 bleUSAsambassade iBeirut ødelagt avislamske Jihads
selvmordsbombere. Libanesiske og israelskeregjeringer bleenigeom
tilbaketrekning avisraelske tropperfra Libanonpå den betingelsen at
densyriskehær ogsåtrakk segut.Syriere nektetå trekke segut,og
detbrøtut kamp mellommuslimske styrkerog den libanesiske
presidentenAmin Gemayels regjeringstropper.Den israelske hær
isenesetter enensidig tilbaketrekning fra Chouffjellene østfor
Beiruttil nye front linjernord for Sidon. Franske ogamerikanske
militære hovedkvarter blejevnet medjordenavislamskeJihad
selvmordsbombere, sommassakrerte merenn 300 tjenestemenn etter
at amerikanskekrigsskiphadde bombardert muslimske områder i
Libanontil støttefor Gemayels regjering.Libanon holdtsin første
forsoningskonferanse iSveits.Selvmordsbombere ødelegger det
israelske militærets hovedkvarter iTyr.
1984 Multinasjonale styrkerevakuererBeirut etter atden libanesiske
regjeringshærhar kollapset.Syrias president Assad ønskerGemayel
velkommen tilDamaskus. Denandrelibanesiske
forsoningskonferansen iSveits mislykkes. Detblir foretatt
bortføringer avvestlige iBeirut, blant andreCIAsstasjonssjef
William Bukley,som dør avtortur.
1985 Denisraelskehær trekkersegut avSidon. Bilbomber drepermerenn
80sivile iSjiaområdetiBeirut. Det ersenere blittrapportert i
Washingtonomat CIA var involvert. Flerebortførelserbleutført av
vestlige iLibanon, enavdissevar journalistTerry Anderson i
AssosiatedPress.Israelere trakkseg tilbake fra Tyr. Det
sjiamuslimske Amal militæretangrep palestinske leirer iBeirut.
Sør-Libanon.
1986 Det sjiamuslimske Amal militæret gjenopptar sineangrep påleirer.
Flerevestlige blir bortført. Hundrevis avpalestinere dør ibeleiringer
avleirer.
1987 Statsminister Karameblir myrdet. Erkebiskopen avCanterburys
utsendte,Terry Waite,forsvinneriVest-Beirut menshanforsøkerå få
frigittamerikanske gisler.Krigmellom sjiamuslimer og druser i
Beirutforårsakerreturavtusenvisavsyrisketroppertilden
libanesiske hovedstaden. Palestinske beleiringer avleirer gjenopptas.
1988 PresidentenGemayelgårav,og ingenetterfølgerutpekes.Det betyri
praksisatLibanon midlertidig opphører somstat. Detlibanesiske
parlamentet mislykkesiåvelge ny president.
1989 Denkristne libanesiske statsministerenGeneral MihelAoun,
erklærerkrigmot den syriske hæriLibanon. Øst-Beirutvar beleiret
avsyriereog deres libanesiskeallierte. EliasHrawi blir ny president.
1990 Denkristne generalen MihelAounstyrtesavsyriske styrker.
PresidentenHrawi utøverforsoningspolitikk.En forsoningspaktblir
vedtatt avnasjonalforsamlingen. Detblir oppretteten ny
samlingsregjering undersunni-muslimen Omar Karami.
1992 Det bliravholdtvalgtil parlamentet, og Raqal-Hariri blir ny
statsminister.
1993 Det brersegen politisk stabilisering, mendet foregår fortsatt
kamperiSør-Libanon mellom israelskestyrkerog libanesiske
militsgrupper. Detnnersted en masseuktnordover iLibanon etter
at Israeltruermedå gjøreSør-Libanonubeboelig.
1995 Beirut-børsen blir gjenåpnet etter 12år.
1996 Det blirbegått hardeisraelske angrep motHizbollah, medbombing
eresteder iSør-Libanon, inkludert Beirut. Bombingen vekker
internasjonalfordømmelse.
1999 Norge avsluttersittengasjement iLibanonog trekkerut sinestyrker.
[Fisk,1990℄innledningen, [Helberg℄
1.4 Religiøse samfunn
Mange avde koniktene som har utspilt seg iLibanon gjennom tidene har
sin årsak i uenighet mellom de mange religiøse samfunnene i Libanon. Jeg
særpregerde forskjelligereligionene. Jeg vilogsåsepå hvor de bennerseg
geogrask og hvordan de påvirker Libanon. For å nne ut mer om dette
har jeg lest deler av The making of modern Lebanon skrevet av Helena
Cobban. Her fokuseres det på hvordan landets eksistens står og faller på
samhandlingen mellom de forskjelligereligiøsesamfunnene.
1.4.1 Konseptet Libanon: Sekter i sameksistens
Under de første åtte årene av borgerkrigen, mellom 1975 og 1983, var det
hele2prosentavLibanonsbefolkningsombledreptavsineegnemedborgere
ilandet.For de estelibanesere var detenperiode medetkroniskpersonlig
traume,og etdypt sosialt og politisk opprør. I1976 ble detutførtet kupp-
forsøkog togangeri1982bledetholdtpresidentvalg. Påtrossavall volden
etter 1975 regjertedeten dyppolitiskenighet iLibanon.
Walid Jumblatt var medlem avden muslimske drusersekten.Han hadde
arvetnavnet Jumblattsomhaddevært idennesekteni300 år.Walidblele-
derforsektenpåtrossavsinukonvensjonellelivsførsel.Ioverettmillennium
harnåtidensstørsteeksisterendesektertilbragtsittlividelibanesiskefjelle-
ne,hvermedsineegnerike ogvarierteindreliv. Detteertypiskfor detsom
dannerkonseptetLibanon.Nemligsystemetmedsektenessameksistens.Ide-
entilsamhandlingmellomdissesektenevartefrasentpåsekstenhundretallet
opp til 1980-tallet. Ifølge Cobban er det bare sektene og sektenes politikk
iLibanon som lever evig. Andre forekomster og ideologier bare kommerog
går.Fjellkjeden Libanonhar alltid vært ettiluktsstedfor heterodokse,det
vilside som ikke errettroende.Da tyrkere fra detottomanske riketankom
fjelleti1516 forbedret de sineforhandlingsmetoder medinnbyggerne ifjell-
området,vedåanerkjennesuverenitetentilenavlederneder.Dennelederen
ble utnevnt til prins av fjellkjeden Libanon. Prinsen skulle opptre som en
slags skattebonde for tyrkerne i Det ottomanske riket inne i fjellkjeden Li-
banon. Prinsens forhandlingsmakt i forholdet ble veldig stor. Prinsen kk
mye større spillerom i forhold til hvordan han styrte enn de mange andre
skattebondene. Haddedetikke vært for fjellkjeden Libanon hadde Libanon
aldri eksistert. Både Egypt ved Muhammed Ali, Frankrike, Syria, Israelog
Amerika blenødt tilå tonened sineambisjoner iforholdtil Libanon.
IfølgehistorikerenKamalSalibikanallestorefolkegruppersomfremdeles
erå nne iLibanon idag, sporestilbake til ættenefra den arabiske halvøya
sometablerteregionenmellomdetfemteogdetellevteårhundret.Hanmener
ogsåat mange av koniktene mellom de forskjelligereligiøse gruppene som
plagerlibanesisk politikk ogsåkan sporestilbake tilden sammeperiodenav
stor-stiltarabisk etableringilandet. [Cobban,1985℄15
IfølgeantropologFuadKhurierensektengeograskbestemtgruppe.Enmi-
noriteterengruppesomermyemergeograskspredt.Minoriteteneerderfor
mersårbareoverfordesentraleautoritetenesinnfall.Detlibanesiskesamfun-
net inneholder tre sekter: maronittene, sjiamuslimene og drusene.[Cobban,
1985℄15-16
1.4.3 Sektene
Maronitteneharen befolkningpåettstedunder800 000.Sekten bleetab-
lert i løpet av det sjette og sjuende århundret. Det tok ikke lang tid før
maronittenevarikoniktmedbådemuslimskestyrker,ogreligiøseortodok-
se av det Bysantiske riket. Sterkt presset fra alle kanter tok de seg til den
nordligedelenavfjellkjedenLibanon. Deretablerte desegog bygget utter-
rasser ifjellet for å skape seg en landbruksbase, slik at de bleselvstendige.
Maronittene blevant til krigerbåde med utenforstående og klanerinnenfor
sekten. Innenfor en landsby kunne medlemmer fra mellom tre og ett du-
sinforskjelligeklanerleve sammen.Dissemedlemmenekunneha uenigheter
seg imellom, men i det øyeblikket de ble truet fra utsiden sto de sammen.
Ettersomsektenøkte ibefolkninghadde debehovfor nyegeograskeområ-
der.Deetablertesegvideresørover,heltned tilNord-Galilea. På midtenav
nittenhundretallet ble distribusjonen av det maronittiske samfunnet veldig
påvirket.Maronittiskeforhandlereogyrkesfolkstrømmettilbyene.Enstrøm
avmaronitterkomtilEgypt.StrømmenavmaronittertilBeirutoverskygget
likevelallebevegelsertildenmaronittiskebefolkningen.Etoverslagblegjort
i1983påmerenn300000maronittersomvarbosattiBeirutogrundtbyen.
Denne urbaniseringen ga liv til nye politiske krefter innenfor det maro-
nittiske samfunnet. Fra midtenav 1970-årene var disse kreftene oftei kon-
kurranse med det gamle klanlederskapet som fremdeles var bosatt i lands-
byene. Disse nye rivaliserende kreftene på politisk nivå hadde i 1980 årene
liteneektpåde toavsektensmest varigetradisjonelle institusjoner.Dette
var de to parallelle hierarkier av selve maronittkirken, patriarken med den
prestligestrukturen,ognettverketavmaronittiskeklostre,somidagerledet
av abbeden for den maronittiske munkeorden. Gjennom århundrene spilte
kirkehierarkiene en avgjørende rolle i overføringen av maronittenes følelse
av sektsidentitet. I det tolvte århundret inngikk det katolske Frankrike et
forhold med maronittpatriarken. Forholdet til det katolske Europa ble se-
nere styrket da selveste vatikanet anerkjente åpenlyst sektens ortodokshet,
og etablerte varige institusjonelle forbindelser med de maronittiske kirkeli-
ge hierarkiene. I tillegg til maronittenes fortsatte følelse av tidlige arabiske
røtter,var detnå tilførten langsiktig orientering mot Vest-Europa.
Underborgerkrigen i1958, opprettholdt Patriarken en forsiktig avstand
tilden sittendemaronittiskepresidentenavrepublikken,Camille Chamoun.
en mindre synlig posisjon, spilte abbeden av de maronittiske munkene en
tilsvarende sterkere rolle. To etterfølgende innehavere av denne stillingen
spilteavgjørendepolitiskerollergjennomdisseårene. Eektenavderes inn-
blanding var åøke kapasiteten til sektensmest kamplystne militærpolitiske
styrker. [Cobban,1985℄17-19
På tidlig 1980-tallet, utgjordede libanesiske sjiamuslimene omtrent 1
million, eller rundt en tredjedel av landets befolkning. Allerede da var de
jevnt fordelt mellom tre hovedetableringsområder. Dette var de sørlige om-
råder inkludert Jebel-Amil og det gamle Tyr, de nordlige delene av Bekaa
inkludert Balbakog Hirmil, ogden sørlige utkantenavBeirut. Tidspunktet
forsjiabosettingeniLibanonvarstortsettsamtidigmedmaronittenesboset-
ting. Sjiisme iLibanon er datert tilbake til midtenav detsyvende århund-
ret etter Kristus. Mellom 969 og 1099, kom sjiamuslimene ut av skyg-gen
gjennom hele regionen, siden et sterkt sjiadynasti orerte i Egypt. Denne
perioden var et høydepunkt for sjiamuslimene iLibanon, medde trelokale
sjia-dynastier.DissehaddebaseiSidon, TripoliogTyr.Hveravdissehadde
enkortperiodeirampelyset.Floreringenavsjia-muslimeneiLibanonblefort
stoppetavvesteuropeiskekorstogi1099.Dakorstogeneendeligbledrevetut
200år senere var detsunniarmeer ogikke sjiamuslimer som haddeoppnådd
dette.SunniismeforbledendominantemuslimskestyrkeniØst-Middelhavet.
Sjiamuslimene overlevde iregimen baresom småsamfunn og fjellsekter.To
avdissesamfunneneoverlevdeinnenforLibanon.DetenevariJebel-Amil,og
denandreiNord-Bekaa.Beggedissesamfunnenefulgteden12.imam-grenen
avsjiatro.Detvarlikevelnoen forbindelsermellom deto gruppene gjennom
århundrene. Det var noen som observerte at sjiasamfunnetiBekaa var mer
liktdetmaronittiske nabosamfunnetenn til trosfellesskapet,Jebel-Amil.
LivettilBekaa-sjiamuslimenevarhardt.Demåtteofteforhandlemeddet
endtligemiljøetutenfor. Sjiamuslimene iJebel-Amilhadde etmer etablert
og stabilt liv. Disse etablerte aldri den form for store teologiske høyskoler
som vokste opp i kjølvannet av den 12.imam sjiisme i Sør-Irak. Men gjen-
nom århundrene kjempet Jebel-Amil familiene for å sende sønnene sine til
Irakskoler,slikatdekunnereturneresomlærdemenn(ulama).Gjennomsine
kontakter i Irak holdt ulamaenei JebelAmil kontaktenmed sine kolleger i
Irakog gjennom hele sjiaverdenen. Deto sjiaområdenei Jebel-Amil ogBe-
kaableikkebraktinnidetlibanesiskepolitiskesystemetfør Frankriketrakk
denyegrensene til Libanoni1920.Gjennomtiårenevarogsåsjiamuslimene
gjenstand for urbaniseringen som allerede hadde påvirket det maronittiske
samfunnet. I 1960 ble urbaniseringen til en strøm av befolkningsbevegelse
motBeirut.Hermåttedekjempeforbostedogjobbermedmaronittenesom
haddekommetlittførdem.DetgeistligehierarkietiJebel-Amilgavopphav
til en ny politisk bevegelse, kalt Amal(håp). Denne bevegelsen forsøkte å
samlealle de forskjelligegreneneavlibanesiske sjiasamfunn sammenbaket
enkelt politisk lederskap.[Cobban, 1985℄19-21
rundt 8 prosent av den nasjonale totalbefolkningen. Drusersekten ble opp-
rettetiKairoiår1017.Tilforskjellframerortodoksesunniogsjiamuslimer,
utvikletdruserne en sterktropå reinkarnasjon.Detvar baredrusersamfun-
net sentrert i Lebanon som ble eksisterende. I tillegg til sin største base
i fjellkjeden Libanon, hadde dette samfunnet en viktig bosetting i Wadi al
Taym,NordGalileaogiHauraniSør-Syria.Påsammemåtesommedmaro-
nittenetvangdenstadigangrepedeposisjonenifjellkjedenLibanondruserne
tilå utviklebådesine militæreferdigheterog sinfølelseavindre solidaritet.
Ferdighetene til drusiske krigsmenn ble faktisk anerkjent gjennom hele re-
gionenisenere århundre.Tidlig idet16.århundrethjalpsunnimuslimenede
ottomanske tyrkere med å ta kontroll over regionen fra de egyptiske mam-
lukkene,somvarsunnimuslimer. Itakknemliganerkjennelseover rollensom
dedrusiske krigsmennene hadde spilt,utnevntedetottomanske riketi1516
enide drusiske rekkertil PrinsavfjellkjedenLibanon. Fradet18.århundret
helt inn til nylig har hovedinndelingene innen det drusiske samfunnet vært
mellom de såkalte Yazbeki og Jumblatti gruppene. I 1980 var to sosialfors-
kere istand til å produsere en liste over alle de 333 familienavnene som nå
brukesavdruserne.Forskerevaristandtil å deleinnde333 familieneinni
enten Yazbeki ellerJumblattislekten.
Itillegg til de vedvarendefamiliestrukturene, har sektenet religiøsthie-
rarkisombestår av varierende graderavinnvielsertil troensmystiskehem-
meligheter.Størstepartenavdruserne bliraldriinnvidd,menallerettroende
drusere kan søke innvielse. Deres aksept er nøye kontrollert av det eksiste-
rendehierarkietavinnvielser, medsektenshøyestereligiøselederpåtoppen,
Sjeik al Aql.Sjeiken og de religiøse innvidde har stor innytelse på sekten.
Det var delvis på grunn av den vedvarende sosiale konservatisme at deres
opplæring av druserne i fjellkjeden Libanon aldri ble dratt med i urbani-
seringen i samme grad som maronittene og sjiamuslimene. I perioder med
konikter,la sektenmest vektpå verdien avmilitære aksjonerfremfor ord.
Avdennegrunn,varsektensstørstebekymringpåpolitisknivå,åforsøkeog
maksimeresinkontrollinnenforlandetsarmertestyrker,fremfor noenannen
delavstatsapparatet.[Cobban, 1985℄21-24
1.4.4 Minoritetene
Sunnimuslimene i Libanon er den største og mest kraftfulle av landets
mange minoriteter. På slutten av 1970-tallet utgjorde sunnimuslimene om-
trent600000,ellerrettunder20prosentavnasjonalbefolkningen.Størstepar-
tenavsunnimuslimene iLibanonhariårhundrerværtkonsentrertiogrundt
detrekystbyeneBeirut, TripoliogSidon. Andresunnimuslimerbor ilands-
byeridenordligeAkkarsletteneogBekaa.Sunniismeerdatert tilbake tilår
635.Frabegynnelsenavdet14.århundretinntilmodernetider,harsunniisme
forblittdendominerende styrken iregionen. Iløpetavdenførsteverdenskri-
LedelsenavLibanonblelagt ihendenepåde fransk-katolske.ByeneBeirut,
Tripoli, Sidon, Akkarslettene og Bekaa var blant regionene som Frankrike
samlet til det lokale systemet som allerede hadde utviklet seg i fjellkjeden
Libanon. Sunnimuslimene i Libanon gikk aldri gjennom traumene ved økt
urbanisering som maronittene og sjiamuslimene erfarte. Sunnisamfunnet i
Libanon forble generelt mer eksibelt organisert og mer tolerant på poli-
tisk nivå, enn det de tre libanesiske sektene var. Generelt var rollen til det
geistligehierarkietmye merbegrensetiSunnisamfunnetenndetsomvartil-
felletmedmaronittene ellersjiamuslimene.Detsamme var tilfelletmedden
politiske funksjonen som den sunnigeistlige institusjonen utøvde. [Cobban,
1985℄24-26
Bare to av de tretten andre religiøse gruppene som nnes i Libanon er
ikke-kristne.Dissetoerjødeneogalawittene.Antalletjødersankfra2000
medlemmer til nærmest utryddelse under opprøret på 70-tallet. Alawitte-
ne har noen hundre medlemmer i Nord-Libanon, ikke langt fra det alawi-
dominerte områdetiSyria.[Cobban, 1985℄26
1.4.5 Kristne minoriteter
Den største og viktigste av de kristne gruppene er de gresk-ortodokse.
Sent på 70-talletutgjordede 300 000.Det erbare etstediLibanon hvor et
stort antall av ortodokse bønder enda driver jordbruk. Ellers er de spredt
geogrask.DetteområdeterpåKouraplatået,somliggerlikesørforTripoli,
mellomAbu Alielvenogkysten.Densmenigheter iregionen erdirektened-
stamninger fra noen avJesus og St. Pauls første konverterte til den kristne
tro. De hadde kirken og riket til Keiser Constantine, den første romerske
keiser som tok kristendommen som sitt lands ortodoks. De hadde også or-
todokset av Bysantium, som var Det romerske rikets nye hovedstad. Klok-
skapen som de ortodokse hadde i disseferdighetene har naturligvis bidratt
til den stabiliteten som detlibanesiske systemet har hattved mange farlige
vendepunkterihistorien.
De gresk-katolske er en gruppe som brøt ut fra den gresk-ortodokse
kirkei1724,ogvendtemotvatikanetforsamletlederskap.Antalletavgresk-
katolskeiLibanonidagerrundt200000eller6prosentavtotalbefolkningen
iLibanon. Armenereeroppdeltiortodokse ogkatolskekirker.Deermed-
lemmeravengammelkristennasjonsomistoreantall,førstkomtilLibanon
etter1915.Jakobinere,ogsåkjentsomsyrisk-ortodokseerenlitengruppe.
Dennegruppen utgjør mindreenn 0,5 prosent avden libanesiske befolknin-
gen. De syrisk-katolske er en provatikan utbrytergruppe fra Jakobinere.
Disseutgjør godtunder 1prosent avden libanesiske befolkningen.
Mangeavdissekristneminoriteteneharnåsinegeistligeinstitusjonerfast
etablert i Libanon. Alle disse gruppene forble ekstremt begrenset i antall.
Medlemmene deres forsto at de bare kunne ha en mindre påvirkning på
[Cobban,1985℄26-29
1.5 Politikk
Libanonerenrepublikkhvordetreviktigsteembeteneerreservertformed-
lemmer avspesikke religiøse grupper.Presidenten måvære en kristen ma-
ronitt,statsministerenen sunnimuslimogparlamentslederen enshiamuslim.
Denne ordningen er en del av nasjonalpakten, en uskreven avtale som ble
etablert i 1943 i møter mellom Libanons første president(en maronitt), og
den første statsministeren(en sunnitt). Denne pakten ble den gang sett på
sometmidlertidigkompromiss,somvarnødvendiginntilLibanonhaddefått
sinegen følelseavnasjonal identitet. Dens fortsatte eksistens og uenigheter
fra påfølgende borgerkriger har fortsattå dominerepolitikken iLibanon.
Pakten fastsatte ogsåat seter iparlamentet ville tildeles religion og re-
gion, iforholdet6 kristne til 5 muslimer, etforhold basert på folketellingen
i 1932, som var foretatt på den tiden hvor kristne enda hadde en knapp
majoritet. Pakten skulle justereforholdet for å gilik representasjon for til-
gjengereavdetoreligionene.Noenhevderlikevelatdeendaikkereekterer
dennåværende demograenpga.en høyeremuslimskfødselsrate,og enhøy-
ererate avemigrering blant kristne.Muslimene antasnå å være ien knapp
majoritet, 59 prosent av befolkningen. Majoriteten av libanesere som bor i
utlandet erkristne.
Konstitusjonengirbefolkningen retttilåendrederesregjering.Framid-
ten av 1970-tallet og inntil parlamentsvalget i 1992, hindret borgerkrigen
utøvelsen av politiske rettigheter. Ifølge konstitusjonen måtte direkte valg
holdes for parlamentet hvert fjerdeår. Det siste parlamentsvalget ble holdt
i2000.Valget somskulle holdes i2004 bleutsatt ettår.
Parlamentssammensetningen er basert på mer etnisk og religiøs iden-
titet heller enn ideologiske egenskaper. Parlamentet velger presidenten av
republikken til enseksårsperiode.Det sistepresidentvalget bleholdt i1998.
[Enylopedia, a℄
1.6 Den arabiske kultur og musikk
Densangteknikk og personlige musikalske tolkning som Fairuz har utøveti
sineopptredenergjennomkarrierenogfremdelesutøveridag,hardyperøtter
i den arabiske musikktradisjon med sin opprinnelse i et arabiske sinn på
arabisklandejord.Jegønsketderforåsettemeginnidenarabiskemusikkens
historie ogutvikling.
For å nne ut meromden arabiske musikken lestejeg deler avboken,
Themusi oftheArabs avHabibHassan Touma. Dengamegen innføring
iden arabiske musikkens forskjelligeepokerihistorien, og hvordanden har
arter seg. Videre fokuserte Touma på problemet med kulturell identitet og
hvilke utfordringer den arabiske musikkulturen står ovenfor i moderne tid.
JeglesteogsåenartikkelavBoelJanerus,somtarforsegFairuzogbrødrene
Rahbanis rolleiLibanons musikkliv.
1.6.1 Den arabiske kulturen
En araber,er en sombor ien arabisk stat og beherskerdetarabiske språk.
Andreegenskapersomen araberhareren grunnleggendekunnskapomden
arabiske tradisjonen og de skikkerog ritualer det innebærer. Araberen har
ogsåkunnskap omde politiske og sosiale systemer ikulturen. IfølgeTouma
består kjernen iden arabiske kulturen avtre hovedkulturområder:
Det arabiske språk, som uttrykker den intellektuelle og åndelige
prosessen tilfolket,og spilleren avgjørende rollei utviklingen og
formidlingen av kulturelt arbeid.
ReligionenIslam, som har hatt innvirkningpå markedsføringen
og formingen av den arabiske kulturen. Islam har vært og er så
storatdesosiale,åndelige og materielleaspekter avdenarabiske
kulturenikke kanforstås uten å taIslam i betraktning.
Tradisjon, som kommer fram i skikker og ritualer, og som er
avgjør-ende for araberes adferd i familieog samfunn.
[Touma, 2003℄prefae
1.6.2 Introduksjon til den arabiske musikktradisjonen
Denarabiskemusikktradisjonenerbasertpåskalaerogimprovisasjon.Skala-
ene er en delavet modalt tonesystem og er utgangspunktetfor improvisa-
sjonsteknikken,detsåkaltemaqamfenomenetsombenyttesbådeiborgerlig
ogkirkelig musikk.
Toumaharisinbokkommetframtilfemkomponentersomkarakteriserer
den arabiske musikken.
1. Ettonesystem medspesikke intervall-strukturer.
2. Rytmestrukturer som produserer et rikt variert utvalg av rytmiske
mønstre, som blir brukt til å gi akkompagnement og form til melo-
diene.
3. Musikkinstrumentersom nnesi hele den arabiske verden og som re-
presenterer etstandardisert tonesystem. Disse blir spilt med standar-
diserteutøvelsesteknikker,ogharlikedetaljerikonstruksjonogdesign.
sikkgenre kan klassiseres som entenurban(by-innbyggernes musikk),
rural(landsby-innbyggernes musikk)eller Bedouin(ørken-innbyggernes
musikk).
5. Enmusikalskmentalitetsomeransvarligfordenestetiskehomogenitet
idetonale ogrytmiskestruktureriarabiskmusikk,somerkomponert
ellerimprovisert,instrumental ellervokal, borgerlig ellerkirkelig.
Touma har denertden arabiske musikksmentalitet slik:
a) Maqam fenomenet, hvor melodilinjenienkomposisjonfremføressomen
improvisasjon overen bestemtmodalstruktur.Denmodale
strukturentil enmaqam ernavngitt etter dentonerekken idet
arabiske tonesystemetsom maqamen erbasert på.
b) Dominans avvokalmusikk. Sanger, vokalteknikk,sangstil og tekster
alleavstor viktighet iarabiskmusikk.
) Forkjærlighetfor småinstrumentelle ensembler, hvor improvisasjon er
myemer praktiskgjennomførbart ennistore orkestre.
d) Fraværet avpolyfoni, polyrytme og motiviskutvikling.Arabisk musikk
erveldig familiærmed ostinatoen,itillegg til en merinstinktiv
heterofoniskmåte ålage musikkpå.
e) Vekslingen mellom enfri rytmiskog fastmelodiskorganisering påden
ene siden,ogen fastrytmisk og frimelodiskstruktur påden andre
siden.
Disse fem karakteristikkene av arabisk musikk kan spores tilbake til de
tidligste tider i arabisk kulturhistorie. Den musikalske forbindelsen mellom
arabere og deres forskjellige naboer dateres til førislamske tider. Mange
aspekter i musikken, som tonesystemet, musikkformer, rytmiske mønstre,
komposisjonsteknikker og improvisasjon er hovedsakelig den samme i alle
arabiske land. Dette gjelder også for utøvelsespraksis, sammensetningen av
instrumenteriensembler,denindividuellemusikersoppfattelseavmusikkog
musikerens plassisamfunnet. En sanger blir verdsatt like mye ifjernebyer
i den arabiske verden som i hjembyen. Umm Kulthum, Fairuz og Wardah
blir verdsatt med den samme entusiasmen iKairo, Beirut, Algiers og Bag-
dad somiMea, Sanaa, Kuwait, Tripoli ellerRabat. På basisav parallelle
musikalske arrangementer som har eksistert jevnlig i over tusen år, er det
muligåbeviseetspesieltnærtslektskapmellom arabere,tyrkereogpersere.
[Touma,2003℄prefae
