Nieringskomithen tar pulsen på fiskerinæringa

AKTUELT

M.

ARGMG

I#. I

-

^{SEPTEMBER 1@88}

w ar. 8wl.e.m

-

i#rmneiRibiYinLtnilibb, raili.

Nieringskomithen tar pulsen på fiskerinæringa

StomngeIs nashgshnitd (bildet) har en travel høst, med cmfatlendre &sevirksomhet i inn- og Mand for å ta apulsenm pi4 Mennæringen. Wgmnnen er komit8ens foreskhnd-e

&

# f ) a n d l i

w av Sto-smelbung nr. 51 (1997-97) - den

Perspekfivmeldingen - og Ot,prp. nr 67 (1997-98,

som omhandler Deltakerloven.

I slutten av september besøkte komiteen Finnmark og

Nordvest-Russland. l oktober fortsatte ferden via de fire vestkn&fyikene til Nordand, og allerede i begynnelsen av november mined er det planlagt en reise til Btiissel, der komitden vil møte representanter for den norske EUdeIega- sjonen og €U s fiskerikommisjon, opplyser komitdsekreta3r John Petter Arntzen.

- Det er lagt opp til et hard program. Men komiteens med- lemmer er opptatt av å skaffe seg et best mulig bilde av næringen b r den politiske prosessen tar til for alvor, sier Arntzen.

Bildet er tatt under komiteens besgk i Begen, der med- lemmene blant annet møtte representanter for jrlkeskommu- ne og næringsoganisasjoner innen fangst, industri og

omsetning.

Matet var holdt pii Bontelabo i regi av aselskabet for de Norske Fiskeriem Fremme# Presus og slyrefomann i Nor-

ges Fiskerimuseum, Sigbjsm Lomelde, holdt en orientering

om Selskabet og museets virksomhet.

INNHOLD - ^CONTENTS

Næringskomiteen tar pulsen på fiskerinæringa

2

Dirlige tider for sildeeksporten

4

Fiskeriditektoratet om vern av barskog:

Bmrr ikke være i konflikt med fiskeriinteressene!

6

Sunn og sikker mat:

Jod i fisk skal under lupen

7

Fo~aItning av torsken:

Bide forskere og forvaltere m i ta skylden

Hvortor skal vi fiske stor torsk?

11

Lusebefengt torsk og lyr

i

Bamlo:

Luseforsker frikjenner lakselusa

13

Kongekrabbe:

Ny fortype muliggjmrr oppdrett

15

Kontrollavtale med Nederland

17

Lawebok for fiskeindustrifaget

18

Ressurs-

og

miljmennlig aFiskem

19

LsnnsomhetsundersakeIse for matfiskanlegg i 1997

-

Laks

og

arret

21

Statsbudsjettet:

Positii framlegg for Fiskeridirektoratet

23

Slakting og eksport av laks

og

arret. HalvBrsrappori pr. 30.06.98

25

-

Nye lwker:

*Oppdrett av laksesmoltn

NR. 9

1998

NR. 9 1998

-

^L..

m

^{I . C . - - - 8 . m -}

r-. -m

'

EKSPORT

Dårlige tider for sildeeksporten

I fjor ble det eksportert sild for omlag 550 millioner kroner til Russland, av en total elcsporiverdi på knapt 2.4 milliarder kroner. I år ser det russile markedet dyster1 ut med sammenbrudd og

manglende betalingoevne. I tillegg har sild til oppmaling blitt bedre betalt enn konsumsild. DetIe har fert til sterk

lageroppbygging og redusert akiivitet i den delen av pelagisk sektor som dmer produksjon av sild til konsum.

I perioden Januar

-

September i år er det ekspor- tert vel 48.000 tonn fryst sild til Russland mot knapt 80.000 tonn i samme periode i fjor. I sep- tember i år var eksporten knapt 1.200 tonn fiyst sild.

-

Markedssituasjonen i Russland er svært van- skelig og er i praksis stengt. Eksporten i septem- ber har gått dramatisk ned i forhold til september i fjor. Det har ghtt små volum mot forhåndsbetaling eller ved dkalt byttehandel. Vi har sammen med Norges Sildesalgslag henvendt oss til myndighe- tene, bAde Stortingets Næringskomit&, Fiskende- partementet og Nærings- og handelsdepartemen- tet, med et krisenotat som beskriver den vanskeli- ge situasjonen i Russland og for norske bedrifter.

Vi har bedt om statlige garantier, men det er ennå ikke noen avklaring, sier nestleder for Fisken- og Havbruksnæringens Landsforbund sin avdeling i Bergen, Bente Skeide.

Flere uheldige omstendigheter

De dArlige utsiktene for sildeeksporten skyldes ikke alene kollapsen i det russiske markedet, men flere uheldige omstendigheter. Blant annet er pri- sene ph mel og olje steget betydelig fra i fjor og ligger nå over den avtale minsteprisen for kon- sumsild. I tillegg har danske melfabrikker betalt over 2 kroner pr. kilo. Dette har ført til at norske konsumanlegg ikke greier å konkurrere pA pris.

Når det viktigste markedet svikter fører gjeme dette til reaksjoner på det øvrige markedet.

-

Kjøperne sitter på gjerdet og venter. Det blir en slags stillingskrig med press på prisene og problemene flyttes til andre fiskeslag, spesielt

I

makrell. Vi opplever nå at det japanske markedet venter fordi Russland ikke kjøpte det tradisjonelle kvantumet av tidlig makrell, sier Skeide.

Mange bedrifter har satset på sild og makrell og det er investert betydelig beløp i kapasitetsopp-

1 bygging, spesielt i nord, de senere årene. Flere av disse bedriftene har stor gjeldsbyrde og får svi

l

ekstra på grunn av den kraftige renteskningen i høst.

-

Til sammen fører dette til at flere bedrifter sli-

1

ter. Vi har registrert sporadiske meidinger om per- mitterinaer i industrien. FNL ser svært alvorlig @ situasj&en og frykter at bedrifter kan ryke over- ende, sier Skeide for å understreke alvoret i situa- sjonen.

Mer til oppmaling

Også i Norges Sildesalgslag er man bekymret for situasjonen. I midten av oktober gjensto omlag 240.000 tonn av den norske sildekvoten på

EKSPORT

741 -000 tonn. Det er for tiden ikke konsumkrav for fiskefarbyene som fisker og leverer sild, og i for- hold til i fjor går mye av kvantumet til oppmaling

som

_mel og

de.

-

Jeg vil ikke forklare den relativt hayere ande- len av mel og olje utelukkende med bakgannen i sammenbruddet pA det russiske markedet. Prise- ne pA sild levert til fabrikk for oppmaling er i år omtrent like b y e som konsumsild. Fiskere fAr opptil 1,85 kroner pr kilo til fabrikk. Men det er klart at et stengt marked i Russland vil ha betyd-

ning for hvor mye sild som @r til oppmaling, sier Knut Torgnes i Norges Sildesalgslag.

For fiskerne betyr ikke markedssituasjonen at omsetningen minker SA lenge silda som @r til oppmaling er like godt betait

som

konsumsild. Det er industrien og eksporterene

som

rrd bære tapet-

Enighet om avtale om

felles markedsføring av laks

Representanter fra laksenæringene i Norge, Skaand, og Irland har kommet fram til en enighet om hvordan man skal samarbeide om felles madtedsfuring

av

laks i Europa.

Denne avtalen har blitt framforhandlet eiter stek oppfordring fra EU-kommisjonen og Fiieridepartementet i Norge. Det er disse som er parier til den såkalte alakseavtalen»

mellom Norge og EU.

De norske organisasjonene som har framforhandlet avtalen.

-

FHL

og

NSL, har lagt til grunn at dette skal være utgangspunkt for et positivt samarbeide mellom organisasjonene

og

mellom næringen i de tre land.

Partene har blitt enige om å sette ned en felles arbeidsgruppe bestAende av aktive næringsutøvere i de tre land, som skal arbeide sammen med Eksportutval- get for fisk når det gjelder planlegging, koordinering

og

etterprraving av markeds- føringsaktiviteter i EU. Komiteen skal være sammensatt av representanter fra alle landene

og

den vil arbeide på kon- sensus basis. Komiteen vil ha en uav- hengig formann som skal godkjennes av alle parter. Hvis det er slik at man ikke Marer komme frarn til enighet i komite- en, skal avgjmelse bli tatt av den norske fiskeriministeren og han skal legge vekt pA grunnprinsippene i lakseavtalen med EU.

Eksportutvalget for fisk vil invitere mar-

kedsføringseksperter fra de to andre

nasjonene til å delta i forberedelse

og e

gjennomføring av de tittak som den felles arbeiigruppen tildr.

For 1998 innebærer dette at det blir satt av 50 mill. kroner for markedsfs- ringskarnpanje for norsk laks i EU og 50 ¹ mill. kroner for generisk markedsfnring av laks i EU. For framtiden vil det være slik at dersom den totale avsetningen til disse to aktivitetene blir hsyere enn det- te. skai det brukes mer på markedsføring av begrepet

4 a k s m

enn til norsk laks.

Forholdstallet mellom disse to skal være 1-1,5. dvs. at for hver krone ut over 50 mill. man bruker til markedsføring unorsk laks*.

Partene er enige

om A

styrke samar- beide for profilering av den europeiske laksenæringen. Norske Fiskeoppdrette-

res

Forening har gitt seg selv en frist på 3 uker til å legge frarn et forslag til hvordan man skal komme i gang med et målrettet profileringcarbeid.

Det viktigste nå er å få fortgang i mar- kedsføringen i EU, sier Tarald Sivertsen.

Vi hadde et betydelig press pA oss for å komme fram til en avtale

-

slik sett er denne avtalen en nmrdvendii fonitcetning for intensivert d i d e på det europeiske

Msemarkedet

Det er

og&

svært positivt at Skottland, Idand og Norge er b l i enige om prosjek- ter som de kan arbeide sammen

om.

NR. 9

1998

AKTUELT

Fiskeridirektoratet om vern av barskog:

B Ø ~ ikke viere i !:~iz!l!;t med

Grensen for vern av skog ber fiilge sirandlinjen. Detle prinsippet legger Fiskeridirektoratet til gninn

dr det

hevder at sjmrealer ber ias ut av verneplanen for barskog i Nord- Norge. Det er DireMoratet for naturforvaltning (DN)som har sendt ut forslog til wm av i ait 30 bardrogomt'gder i de be nordligste fylkene.

-

Vi har tidligere tatt dette sprsm;llet opp

med

DN, som har sagt seg enig i prinsippet, sier rådgi- ver Frank Jaabsen i Fiskeridirektoratet Det hele bunner ut i at fiskerne m4 fa &ve sin virksomhet uavhengig av slike vern. Det kan blant annet være behov for landfeste ved 1lssetting. Og&

oppdrettsanlegg i sben bar fa drive sek om sko- gen er vernet, sier Jacobsen som legger til at det ved en eventuell fremtidig taretdling m& legges

tou. (Foto: Si] m Lomslde).

samme

prinsippet til grunn. Han har eksempler p&

at man ved fredning har trukket grensen ut i sjaen.

N&r det gjelder vernephnen for Nord-Norge er Fiskeridirektoratet spesieit kritisk til at et sjiaområ- de er tatt med i verneforslaget for Skahrikfjellet naturreservat i T m t q kommune i Troms. Direk- toratet skriver i den forbindelse at fordaget

&e-

legger verneformUet

og

skaper uklamet om hen- sikten med verneplanen.

For fire verneomr4der i Troms

-

Store Tsm- mervika og Dyngeneset i Ibestad kommune, Fw- 0ya i Transy kommune og Rsykenesehra i Stw- fjord kommune , ber Fiskeridirektoratet om at det m4 være tillatt

med

landfester for fiske med land- not der fredningsområdene grenser til @en.

Sunn _{og sikhr mat:}

Jod i fisk skal under lupen

-Jod er kanskje det viktigste

sporelementet i kroppen. Sjnmat er den vikti@ste jodkilden og vi -er å dokumentere det positive helsemessige aspeldet ved dette, sier

doktorgradsstipendiat Lisbeth Dahl ved Fiskeridirehatek Ernærinpinstitntt.

Et for lavt inntak av jod er et problem i stare deler av biropa med unntak av Skandinavia og De britiske Byer.

Struma er den mest kjente sykdommen som fralge av jodmangel. Fisk og sjramat er al& den viktigste jodkiden i det europeiske kostholdet. For d bedre jodstatusen blant befolkningen har noen land nk- tig nok gatt til det skritt tilsette jod i bordsaltet.

Men da kan man risikere d fd de negative helse- messige fralgene av k y t saltforbruk med pii

w-

pet. Da er det et bedre markedsfraringsargument B ^{koble sjamat} og naturlig jodinntak.

-

Det er der- for man n4 ransker

A

rake kunnskapen om jod i sjiarnat og hva som skjer med jod gjennom pro- sessering som koking. steking osv - fra &vare til tallerken, sier Dahl.

Helse

Procjektleder KBre Julsharnn ved Ernæringsinsti-

tuttet

mener at dette med sunn og sikker mat er viste det seg at det var

store

i n d i i l e variasjo noe alle er opptatt av

-

^ikke bare helsernyndighe- ner i pdsEahs hos toisk i Bamtshavet. Fskene tene.

-

^Helsen henger mye sammen med hva vi var tiisynelatende fra m r n e popuhsjonen og spiser. Vi

er

oppiatt av B finne fortrinn for sjiarnat beiiet i samme ornddet.

som

matvaregtuppe og kunne dokumentere det- te. Det

er

_{ikke nok} & si at fisk er sunn

og

sikker.

Dokumentasjon

er ni adv end^.

Han viser til det

Org n

som har vaert gpit i Fiskeridarek-

toratet ved etabletingen av mi1jiad;rtabacen og

-

Pmsjdctet v&t skai @3

Ar

irog

er e?

den datagenerering denne har giit pA dette med

camarbeid

med Fiskeforskning

og

Regionsyke er d se pi rialet har og& væri analycert for jod og her Mir i organismen

.

Vi vet ikke hvordan jod Mir tatt opp det avdeld<et en rekke ineressante og vventede i organismen fra prosesserte matvarei.

Om

disse resultater man vii forske nærmere @. Blant annet prosessene har @virket opptaket og omseaiing

ERNÆRING

en av jod hos dyr og mennesker. Vi kommer til

A

men M e r e r og bniker stoffet, sier Julsharnn

@re omfattende forsek mUer

og

hvordan

som

_opplyser at man paraliellt til jodforsakene joden fra prosessert mat Mir tait opp. Resuitatene gjrar forsek pA 2 andre næringsstoffer. vitamin D herfra danner grunnlaget for de kiimiske forsekene og foiat (vitamin B)

pA mennesker ved Regbnsykehuset i Tmnw.

Sykehuset har fomvrig god erfaring fra blant annet forsek med olje fra sel, hval og sjamat For- ventningene er at vi finner at av hvordan organis-

Ozo Tech Nonvay AS har nå utviklet

et ozongeneratorsystem som er tilpasset bstnodlåten

Egenurviklet teknologi for rensing av sirkdasjonssystemet og tanker p i Kystnotfaneyer med resultat:

ekt h o l d b a k fangsten ren M t uten bruk av kjemrkalier fomeyde kjepere av fangsten

O m Tech Nonvay AS og M M C AS har sammen urviklet en revolusjonerende metode for k~aliteaforbedrin~ av sirkuk~onssystmer og tanker.

V i har n i leven til ca. 100 sterre hneyer i Norge, Danmark, Færeyane, Skottland. Irland. Island og Chile.

B Te& Norway AS erkstedsveiun 11 Postbokr 2191 6501 Kristiuuund

6030 L m g d g

Tlf. 70 19 37 11

Fu: 70 19 39 78

TORSK

Forvakving av torsken:

Både forskere og

forvaltere må ta skylden

Nesten unntak har havforskerne i de årlige bestandmrderingene

overvurdert bestanden av norsk arktisk torsk. Forvalterne, ved a Den norsk russiske kommisjonen^, har i de aller fleste tilfellene fastsatt kvoter som lå over det anbefalte nivå. Dette farer kun til ett resultat; At bestanden minker.

Odd Makken ved Havforslaiingsins- tiiuitet var klar i sin tale ved et seminar arrangert av havfarslaiingsinstituttet og Fiskebåtredernes forbund i Bergen.

Nakken slo fast at forvaltningen må utvise

surre

forsiktighet i fastsettingen av kvoter enn det som har vært tilfelle til nå.

Han tok for seg bestands- og beskatningshisto- rikken av norsk arktisk torsk fra 1946 til 1998. ( (Se fig.) Her må man legge merke til følgende, mente Nakken. - I perioder med lave havtem- peraturer er årsklassestyrken liten. Da snakker vi om i midten av 60-arene, slutten av 70-årene og siste halvdelen av 80-årene. I den lange perioden med lav gytebestand fra første del av 70-årene til 1990 var den gjennomsnittlige rekrutteringen vesentlig mindre enn i 50- og -90 årene da gytebestanden var mye større. Frem til 1987-88 økte beskatningen jevnt. Helt i begynnelsen av 90-årene var den innenfor for- svarlige grenser. Men siden - også i dag - er den så høy at bestanden må gå ned, hevdet Nakken.

Bade lonkere og forvaltere m i ta sin del av skylden for en ildre helt god forvaltning au torsken, mener Odd Hakken.

men med lav havtemperatur i slutten av 70-åre- ne, førte til uvanlig liten rekruttering til bestanden i perioden 1976 til 1985. Resultatet var at bestanden havnet på et lavmål på grunn av et sterkt økende fiskepress. I følge Nakken kunne dette vært unngått dersom man hadde hatt et effektivt vern av 3-4 år gammel fisk gjennom hele 70-tallet. Både fangstkvantum og gytebe- stand ville kunne vært opprettholdt langt ut i 80- årene.

- Den dramatiske nedgangen i bestanden - og

fangst- kom på slutten av 1970-årene. Det , m e m m e r i n g e m omfattende fisket av 3-5 år gammel fisk i første

halvdelen av det samme ti-året førte til at års- Nakken viste til at fiskerireguleringer ikke ble klassene fra 1969 og de etterfølgende ikke viste gjennomfsrt før slutten av 70-årene. NAr det

seg i gytebestanden i 1977 og 1978. Dette, sam- gjaldt tdeme ble denne gruppen kvotergulert i

9

NR. 9 I998

I TORSK

a

, ^{. . .}

¹

^{. . . . . .}

^{1 1}

^{. . . . .}

^{1 1 m 1 1} b . . . m . . ,

...

^I

Norsk arktisk torsk

I ^Oppe: Temperatur og årsklassestyrke (3 år) Midten: Bestand, Gytebestand og fangst

P P -

ilva toiteller den AiztorloLe ulrililingen i figuren om Rvor mye som kan hideo? Fangst og gytebestand kunne ha rart mye hayere i (#)-&rene dersom beskaininpmnirtaret i i0-irene hadde spail unalkken. Tmlig ville og& en dnra grtehestand firt IiI bsdn drmibing fra mange ar irsklassene fra 1980 til 58 enn det lignnn viser. UanseU ville sammenbruddei i loddebestanden i 1986 til -88 nMinn p i tomirebadanden. De d lave fangstene i den lange perioden ira 1919 til 1990 kunne helt sikkart har nil mye Lotiere med ei bedre beskaaiingsmanster i M-$rene.

1978-79. Situasjonen da var imidlertid at bestan- 199Ck91.- Etter dette har en rimelig stor gytebe- den allerede var sterkt redusert og pA vei ned pA stand og gunstige miljøforhold medfart god grunn av sviktende rekruttering. I realiteten var rekruttering, sa Nakken.

dessuten fisket med konvensjoneile redskaper ubegrenset frem til slutten av 80-Arene. Derfor uteble gevinsten man kunne ha hatt av begrens- ningene i trilifisket. Den viste seg aidri i gytebe- standen, som holdt seg rekordlav frem til

TORSK

Hvorfor skal vi fiske stor torsk?

* ( k ) : 3 4 5 6 7 8 9 10

-(kg) 0.65 1 .o0 155 W 3.45 4.70 617 7.70

Annu

1000

4

~ d l d J n t e = o . 2 ) : a 1 7 p t # l i t p a t J J l g c a ~

Antailibest 1000 830 689 572 474 391 3% n i

B i i i " 650 830 1068 1342 1635 1852 2011 n)aI

B) Nahulcg = 02 (16 8). FW&dsn& = 0 2 (16 %)

Andlibest 1000 670 449 301 ^#l2 135 91 61

Baoiei 650 670 696 707 697 635 %l 470

htdifrnaa: 170 114 76 51 34 23 15 10 Slum493

v c ~ i a v b g ~ 110 114 11s IB 117 10s B

n wsn

c) ~ d i d a t e = 0 2 ( 1 4 % ) , ~ = a 5 ) : a 3 6 p o # o t

Ananikst: 1000 500 250 125 63 32 16 8

B i i i 650 500 388 294 217 150 99 62

M i - 490 1% 98 49 25 12 6 3

b n a

V a t a v ~ 253 1% 152 I IS 86 sti

n

23 -917

D) ~ b d a i e = 0 2 ( 1 5 % ) , i k k e h n g i r r 3 q 4 ~ , Fishntt5-1Ok=0.3(25%)

H i k a 1000 830 689 418 253 153 93 56

Biom. ka 650 830 1068 982 %12 719 4 431

-A&lLbqpL -0 #O

-.m

SO3-

-

^{-66 401 - -24- -} 4-Sfmwl33.-

v a i a v f i ~ g t : O O

m

^2%

m

188 148 116 S P ~ : ₁₂₁₂

Tabellen er ei i M p e Odd Nakken ei forril p i 8 besvare deite spmndlet.

Eks A: Eks B:

Denne viser hvordan 1000 3

Ar

gammel torsk utvik- V i r at det ved

en

beskatningsgrad p& 16 pro- ler seg uten fangst. Biomassen øker med økende sent (Fiskedadsraten = 0.2) vil man fA et samlet alder. Dettefordi vektrakningen er strarre enn ned- fangstutbytte p4 8-900 kilo

frem

til fisken er 10 Ar.

gangen i den naturlige &&raten. Følgelig Mir det Ved denne beskatningen vil grunnlagsbestanden et naturlig overskudd p& biomassen som kan has- p& 1000 fisk gi et tilskudd til gytebestanden p&

tes. Et viktig sperrsrrdl Mir & : Hvor stor del kan 6-700 kilo som 7 4 &r gammel fisk.

bstes og hvor stor bnrr fiske være h r den hastes.

Figuren riser hvordan en gruppe p8 1000 3-8r gamle tonk vil minke i toll under ulk beskatningtgrad.

NR. 9

1998

TORSK

Eks C:

.ler har vi en beskatningsgrad pi3 36 prosent (Fs- cedadsfaten er 0,5 prosent). Da blir det samlete Hbyttet frem til 10 års alderen noe starre enn i W m p e l B. Tilskuddet til gytebestanden blir midlerad langt mindre- 15Cb220 kilo.

Eks D:

lette ligger nærmest opp til anbefalingene for iorsk-arktisk torsk. Dvs ingen beskatning før fis- cen er 5 år og ca 50 cm lang, samt en beskat- iingsgrad som medfører at rundt 7-900 kilo fAr vkruitere til gytebestanden (7-8 Ar). På samme

# øker man det samlede fangstkvantumet bety- delig.

Svaret blir dermed at man brar fiske stor torsk for å få stnrrst mulig fangstkvantum og samtidig sikrer rekruiteringen til gytebestanden, mener Odd Nak- ken. Han understreker likevel at beskatningsgra- den uthykker hvor mange prosent av fisken i bestanden pr. 1. Januar som blir fisket i Inrpet av Aret. Det er videre brukt beskatningsgrad i pro- sent , slik at regnestykket kan etterprnrves

.

Det er dessuten understreket at beskatningsgraden ikke ligger helt fast med konstant hdsrate fordi desto hardere man fisker til flere fisk, som ellers ville ha tatt en naturlig død, tar man.

I m

NR. 9 1998

a I

I

Re

^{b - -}

^{- - --}

^-

"'rekterer

^-

for fiskeri og havbruk

Fiskeridepartementet har tilsatt fdgjande Sogn og FjoKlane: Rdv Petter Veivik (52) personar som regiondirektnrar for fiskeri Møre

og

nmisdal: ffiut Sjasiad (47)

og havbruk: Tmndehg: * m Rothe Knudtsen (42)

Nordland: Janne Andersen (32) Skagenakkysten: Birger Larsen (58) Troms: Ame Luther (58) Rogaland: Svein Munkejord (49) Finnmark: Runar Hartvrgsen (42) Hordaland: Terje Magnussen (51)

Endringer i

reguleringa av hysefisket

Fiskeridepartementet har bestemt at fart- ikkje for fartray som har fiska opp maksi- 0y under 11 meter frå 15. oktober kan fis- malkvoten pa 200 tonn.

ke inntil 5 tonn hyse i tillegg til dei 10 ton- Det et ikkje rom for å gjere endringar i na dei fr& far ar hnrve til

A

fiske. Vidare reguleringsopplegget for sei. Det er inntil kan fartray mellom 11 og 28 meter fiske vidare heller ikkje aktueit å endre torskere- inntil 15 tonn hyse. Dette gjeld likevel gulennga.

Lusebefengt torsk og lyr i B g ~ ~ l o :

Luseforsker

frikjerur lakselusa

AKTUELT

den senere Ud registrert iil dels store mengder luseiniisert fislr i notfangsier med torsk og iyr. Etter

4

ha analysert pmer av f a r n e i bar HavforsbiingiiRItiai#et slått

&at

det

er den dlcalte &ottelusa (Cal#dlg Elon#aIirs) som bar angrepst iisken. Foislceme avviser at lakselus (LepeopM+d~~ ytImonisJ anvgripy marine iiskearter.

Det~enreletivtomfattenaeoppdrietlsvirk- suznhetiomrCCdeQder~ niedden krsebe- f m g t e n s k e n b l e t a t t ~ h ~ vedersteeyekastmimsonllakseasaavutse- ende.-mderfwdet-da

d e ~ ~ ~ t i l ~ i H o r d a -

ItindkBmeklefraomab.enrrrsionenedehadde

m

E t t e r ~ b l e d e t s e n a t f r o s s n e ~ a v f a n g s m t i l ~ ~ d e t * k i s e r f w -

d < e r w Frank Nilsen ved

sentsf

for havbruk resl$

k u n n e a v k d t e a t d e t v a r d e n ~ ~ mvarsynderen.

- ^{Noe annei}

^{hadde jeg heller ikke ventet Det er}

vei

undermrlb og

dokumentert

et

Wsdus~

kun angriper

kksefsk, sier Niisen.

SkdWm, denmot, er kjent som parasitt et gta-talls-,b8demarinRskoglaksefisk.

Den er uibredt iangs heie no-

-

^Frank

N i h kwteller at han

sehr

har gjort funn

av

skut- msBilengtmwd~01ntil70"N-0go9ptiler mmaltistuistantailp&har~.SkoUe-og kkdusa tllherrw

semrne

familie, men

er

klassir)-

sertsumPbulikerbekaer.SkotEekisaernoerninbe e m i S h ~ ~ s k a l r s l e r t i v t W k u n n e s l 6 l l r w fradennemedbnikavlupe.

Fondi skataekisa angriper bgde marin Cisk

og

~etdensgs8definerl:sometproblemfor m o p p b e r i n i i a e r t i d i i - m s i n

SieldnirigwmHwnvidtden-lusepla- gen i Bemb kantilskinres Dakst#iasringen iom*

det, kan bare bli spelailasjwier, sier Fmnk

Niisen.

-

Ett sparism;al

som har

vaert misi er om lus

~ ~ m , - - k a n

uhrikle

speshk v.e- For eksempel at-somwrlcseroppblaks,-r

demearfsn-Menhellerrn~wtilstrekkeng lnxbmakt,sierh.

NR. 9

1998

NR. 9 1998

P -~

Lusefor milj~godkjent i Skotland

Det skotske forurensningstiisynet, den ene av to godkjenningsmyndigheter, har sagt ja til forbasert avlusing.

Eiter A ha g&t gjennom Skretting og Nutrecos miljedokumentasjon har Scottish Enviromnental Protedion Agency (SEPA) gitt sitt klarsignal til avlusing med lusef6r. Godkjenningen gjelder forel0- pig for to

Ar.

Deretter Mr doku- gjennomgAlt p4 nytt far det blir gitt endelig godkjen- ning. Det er

nA

ventet at de britiske legemiddeimyndighetene vil falge opp med et snarlig svar p4 sin del av scaknaden.

Til forskjeil fra Norge mA legemiler til britisk oppdrett godkjennes av begge d iinstansene.

Hos oss har

Statens

fonirensingctikyn bare

en

ddgiiende roile overfor Statens legemiddelkontroll (SU<).

Alle skotske oppdrettsanlegg mA ha hver sin detaljerte utslippstillatelse fra SEPA for alle stoff de bruker i produksjonen. I lusefdret er det det aktive stoffet tefiubenzuron som rd er kommet pil listen over utslipp SEPA kan tillate. Tefiubenzuron dreper lakselus ved B hindre den i B skifte skall. Der-

som

lusefbret og& blir godkjent av legemiddelmyndighetene, mB hver enkelt skotsk oppdretter sake om B f I inkludere det aidive stoffet i sine utslipp.

-

Kostnadene i forbindelse med behandling av lakselus og skottelus i oppdrettsanlegg @r fort- satt fiskelus til den mest tapsbringende sykdom- men i norsk lakseoppdrett. I tillegg til de direkte og indirekte kostnader som pafares oppdretterne, representerer lakselusa og& en trussel for vare ville lakse- og sjøarretbestander.

Ifalge Nilsen har forskningsinnsatsen til nA i stor grad rettet mot behandling

og

avlusning, uten at det

d

langt har resultert i

noe

avgjarende gjennom-

brudd. Han opplyser at institultet i disse dager er i ferd med I utforme en strategi for forskningen p I lusa som i større grad vil fokusere på den grunn- leggende biologien til dette plagsomme, men

-

tross alt

-

svært =avanserte* krepsdyret, som har en evolusjon pil mer enn 500 millioner Ar bak seg.

m

^{Dag Paulsen}

_i

Nytt om navn

markedsdirekt~r i eksportutvalget for fisk

Christian Nordahl (36) er kmsbituert

som

r., i tiliegg arbeidet med strategiutvikling i EFF.

malkedsdirektsr i Ekspomalget for fisk Nordahl vil i tillegg til konstitueringen

som

(EFF). Nordahl overtar med dette ansvaret markedsdirektcar fortsatt ha ansvaret for Nor- for planlegging, samordning og gjennomf@- gesarbeidet i EFF.

ring av rnarkedsalcMeter for Norsk Sjramat i Ekqmtutvalget for fisk er ved norsk regi av EFF nasjonah og intemasjar& Kon- etablert

som

fiskerinæringens felles n stihieringen gjelder fram til 1. juni 1999., kedsføring- og informasjonsorgan. Målet for

Christian Nordahl

er

utdannet fiskerikatdk virksomheten er A ake interessen og bevisst- dat fra Norges Fiskerihagskole og har &k heten om Norsk Sjamat i inn- og utland. ^{I til-} det i Ekspottuivalget for fisk siden 1993, legg til hovedkontoret i T r m har Eksport- blani annet

som

markedssjel for laks

og

kon- utvalget for fisk i dag egne kontor

og

utsen- vensjonelle produkter og senere

som

_rnar- dinger i USA, Brasil, Spania, Frankrike, Tysk- kedssjef for Norge. Det siste aret har Nordahl land og Kina.

AKTUELT

Kongekrabbe:

Ny fortype muliggj~r oppdrett

Fiskeriforskning har utviklet en ny type f6r til kongekrabbe som lagres levende.

Fhkonseptet er for farste gang testet i ordinætt oppdrett, og det viser seg 5 vare vellykket. Man kan n5 fore opp villtanget krabbe som ellers er uegnet for salg p9 grunn av for lavt kjettinnhold. Forkonseptet betvr bedre utnyttelse av krabberessursen oa &l iilaana et av Norues best betalte

Kongek9bbsRi-~ve#qentog-- tetdeiikatessepBet~masjonalt- -k@@fFmfor-m:

mmwa

tmhmidaKtawenlevgiiegikea'Mi b.elers~amkg@r.

S n i a k e n ~ ~ m , kan reke

' m i

I

Den fada Ironsirtensen hindrer at firet loser seg opp i tjavannel. mmlidig som del er lat P spise.

(Foto: Frank Gregarten (over). Atle Mortensen (t-h.), F i i o r d a i i n g ) .

.FS =.: ....i-; . _T

--

, _{- -} ^l-->. _{,.;.I .}

;j&--;-=;

^,=h-:., . -- ^~

--, .e -.

L 3;- 1.. -~..

.w;;:;

_,-- ^i-.

't -, < , TG= -

-%J,,,;: - 'Y y.. r.. ..

AKTUELT

sjonsstykker. Den faste konsistensen gjør at faret ikke løser seg opp i sjøvannet, men er samtidig slik at krabben lett får maten i seg. Rester fra annen fiskerproduksjon inngår dermed i produk- sjonen av en svært ettertraktet delikatesse.

Forskerne har testet forskjellige blandinger av protein og fett, og srsvd ut ulike typer fiskeråstoff for å få det faret som krabben liker best.

I forrket konbolleres iyilinpgraden tr kjnU i Isgaene.

(Foto: Bjarge DamsgOrd. Fiskerifonbiing).

samarbeid mellom Bugcqmes Konge- AS og Fiskeriforskning. Forsøkene er utfart i Bugay- nes i Finnmark, og finansiert av Landsdelsutval- get for Nord-Norge og Namdalen (LU).

Faret produseres av fiskeavfall og gelatin fra fiskeskinn, og baseres på lokale ressurser. F6rb- landingen fylles i former, og far en fast konsistens som lar seg enkelt skjære opp i passende por-

Skifter oftere skall

Forsøket viser at krabber som fikk Fiskerifors- knings farblanding oitere skier skall sammenlig- net med krabber som bare får fiskeavfall. Og det er mellom skallskiftene at krabben vokser.

-

Med hurtigere vekst øker og& muskelmas- sen i bein og klør. Krabbe i mellomlagring oppnir like stor muskelmasse som villfanget krabbe av beste kvalitet, sier DarnsgArd.

I neste fase skal Fiskeriforskningssensoriske laboratorium benyttes for A sammenligne smaks- egenskapene til villfangst og oppfaret krabbe.

-

Ved A benytte sensoriske mblinger kan vi jus- tere foret slik at krabben får den snskede srna- ken.

I

bli

over ti kilo

Fiskeriforskning har i dag mellom 40 og 50 voksne krabber pA havlmiksstaspnen i Trorn-

sa,

i tillegg til et mindre antall d krabber. I 1995 og 1996 lyktes Fiske-mg med A

1

fbre opp krabbeyngel

som

var klekket sta-

spnen.

De fleste store eksemplarene

som

fanges i Norge er rundt sekc-syv kilo. men kongekrab- ben Ican Mi godi over 10 kilo.

Siden 1994 har det vært drevet forseks-

fangst av kraktber i V a r a n m . Kvoten er Fiskeriiordrninas siamkrabber p i Havbruksstasjonen l fra 1998 50.000 dyr. liM fordel mellom Nor- Tromg brukes ul

P

studere veldo, overleveke, fsd8ualp.

ge og R l J ~ ~ d . Det er kun lov til B fange npmduksjontatlerd og kannibalisme. (Foto: Frank hannkrabber med skallbredde over 15 centi- _{G--, -ing).}

meter.

Vandrer mot vest

Den

naturlige

utbredekm for

er

i det nordlige Sikhavet

og Beringstredet

I penoden 1961 til 1969

Me

ei

stort antall

voksen

krabbe og larver satt

ut i om- utenfor Mur- mansk. Mange av krabbene vandret mot

vest.

og ble fra 197i fanget i

Norge.

I norsk om&&

er krabben nB utbredt fra &n ru&ske grensen €i1 Nordkapp. Fiskeriforskning har beregnet bifangsbn av kongekrabbe i norske fatvann til 95.000 indiid. Det er ikke lovlig utnytte biigstfm.

AKTUELT

Kontrollavtale med Nederland

Fiskeridirektoratet har dei seinare åra inngått kontnillavtalar med ei reldrje land. I september vart den farebels siste avtalen inngåti med Nederland.

Avtalen skal sikre at

Fiskeridirektoratet og nederlandske kontrollstyresmakter får opplysningar om kvar andre sine farby,

fiskeriaktivitet og landingar,

henholdsvis for nederlandske fartey i norsk farvatn og norske fartiry som landar i Nederland.

kontrollavtale. Under vitjinga i Bergen vart det for- handla fram ein avtale som vart underskriven ombord p4i kystvaklfartøyet

&V

T i * . Avtalen vart underteikna av Fiskeridirekku Peter Gulle stad

og

DireMsr Roel Bol fr& det nederlandske fis- kerideparternentet.

I fylgje avtalen skal partane utveksle infonna- sjon dersom eit farby M eit av landa leverer i det andre landet, og omvendt. Vidare er det avtalt A utveksle informasjon ftd fiyobsewasjonar. Ved sli- ke observasjonar skal observasjonstaten gje melding om

fartmry

til det andre landet.

Ved inspeksjon av norske fartøy i nedeiiandsk farvatn og tilsvarande for nederlandske faitmiy i Frå før er det inngiitt liknande avtalar med Dan- norske farvatn skal det utvekslast informasjon.

mark, Skottland, Irland, Færøyene og Sverige. I Impekt0rar skal kunne ta del i og observere tillegg har Noreg ein forvaltningsavtale med Russ- inspekcpnar i henhddsvis norske og nederlandske land der kontroll og utveksling av informasjon er farvain

og

ved landingar i hamner i dei to landa.

eit element.

Representantar fr& det nederlandske iiskeride- partementet/fiskeriinspektoratet var i Bergen i hnrst etter at norske representantar tidlegare har vitja Nederland med sikte pa å fii til ein kontroll-

4

Fiskeridirekm Peter Gullestad og Diretrter Roel Bols i det nederlandske fiskeridepariementet signerer avtalen ombord p i uKV l i i n - .

;,*

j ( y

-

..'

,-L--

?,?

).,

.

^.i.

- ^{I . . '}

..

. . , - . - .. ... , ^~ -' . -

r , . - - _. .

.

^{- '} -- . ' . - .

m , 2 .

:.c,- .

.

~- -

.

^.

. .

. _{.. .} .

, _{-. .} -

- I.

. .

.

.: . ^{, - a . --} . - ^{. L} i ' . .'..

. - . , ' . .

. . - ..

-,- . - ,

G .- .. ^, . , -

.

^{I -}

. _. . . _{.. .. . - .}

- I . ,

~ . .

L - . . , .' <- :' .. . . ..

. , . _, ^. _-.. ... . _{. .}

.

^{. < ' ~~} . . c - . 7 I - , '

r . :

_ .

- ^{.. . .}

,, .

-. .

. ^--

- . .

*

^'i-.T ^. ..

II

NYE BOKER

Lærebok for fiskeilr3strifaget

1

-

Det er etter kvart kome mang iæreb*er innan wrinærin&iieis er det for få elevar som tek ritWe~0ande utdanning innan denne sektoren, men mange som arbeider innan iiskeindu er i ferd med 8

ia

fagbrev. Slike

medpååhevesiaimntileiavdei ¹

,

viktigade næringane for landet, og b*

for lærebaker er no i ferd med 8 bu tilfredsstilt. Sid ut er boka

~Roduksjonlære for Meindietrik*, som

-

kjem ut p0 Landbruksiorlaget..

Boka er skreve av Otto Giskwdegard og Harald Tom Nesvik og gir ei grundig innfaring i ulike arbeidsmetodar i fiskeindustrien. frA sikkerneit, helse og artieidsmilja, via produksjon av frosen filet til framstilling av tran. Den vender seg i farste rekkje til elevar i den vidaregåande skulen som ynskjer B ta ei fagutdanning innan denne type produksjon, men er ogsi3 til etablerte fiskeindustri- arbeidarar som vil ta fagbrev, eller til yrkesutnva- rar som kort og godt vil oppdatere seg.

Det er b l i ei svært omfangsrik bok som omhandlar det meste ein kjem borti i fiskeindustti- en. I tillegg til beskrive ulike produksjonsmeto-

&r er den fyllt med vedlegg som omhandlar meir spesialiserte produksjonsmetodar i tillegg til ein gjennomgang av ulike lover og forskrifter. FrA inn- haldet kan nemnast; filettering, frysing og pakking av ulike produkt, wyking, saliing og tørking, klipp fisk og tnrnfiskproduksjon, behandling av hum- mar, krabbe, reker og andre skaldyr og skjell,

rognproduksjon og produksjon av ferdigvarer som ^L.

panerte fiskeprodukt. Vedlegga omhandlar mel- lom Fiskeridirektoratets kontrollverk, eigenkontroll i fiskeindustrien (HACCP) og kvalitetsforskrifter.

Boka har svingsoppgaver knytta til kvart kapittel.

I

Astrid Holtan underdirektm Fiskeridepartementet

Underdimkbr Asrid Hdtan

er utnevnt

til fraNorges H-oiei Bergen. Holtan underdirektar i

m

Hoitan har hatt ilere s t i l l i i F v

~ e s i e t ~ e t ~ i s e k c j o n f o r fra 1988til 1997. medunntakavperioden inassbiog handelderhiinMantannePvil 1990CI1991.dahunvarkontorsjefi~- arbeidenwedspe~knyttettilmaddmd- kassen.Fraaugust1997harhunvæittiisait

Qang. m underdirekiar i Nærings- og handelsde-

Asbid Hdtan

er

37 Ar.

Hun

er sivilmikortom pa-et

A

AKTUELT

Ressurs- og miljøvennlig «fiske» m ,, ^I=

Tekst og bilder: Viggo Jan Olsen

Dekket fylles opp av tauverk og gam. Over 500 tapte gam ble afangsien. i perioden artikkeiiorfalleren var med.

(90

n.mil vest av Fast Freya, september l=)

- ^{Fy faen!}

Utbruddet var mitt eget, og kom umiddelbart etter at vi hadde fått opp den første lenken med gam.

Opprenskingen av tapte fiskeredskaper pii det såkalte Nato-feltet ca. 90 n. mil til havs var en deprimerende opplevelse.

Blakveiter på forskjellige stadier

-

fra sprell levende til rAtne beingrinder

-

fulgte med opp fra 600-700 meters dyp. Noen skater var og& med i afangsten*. Etter hvert ble jeg mer herdet og observerte rdtten lange og brosme i store meng- der uten A banne.

Selv om jeg visste at tapte gam fortsetter å fis- ke i årevis, var det ubehagelig

A

registrere det ved sehrsyn. En del av blåkveite-gamene vi fikk opp var gått tapt etter aoverkjersel* av et seismikk- fartay, og de var full av fisk etter flere år i sjøen.

Det er dette

som

kalles ughost fishingæ

-

^spkel-

sesfiske.

Tapte fiskeredskaper

-

spesielt gam

-

som blir staende og fiske er et stort problem mange steder

- bade miljømessig, men farst og fremst ressurs- messig.

Fiskeridirektoratet har i mange år organisert opprenskingen av tapte fiskeredskaper blant annet med den begrunnelse at en ansvarlig res- sursforvaltning krever en slik opprydding. Finansi- eringen av denne aktiviteten har i hovedsak skjedd med midler fra Fiskeriavtalen mellom sta- ten og Norges Fiskarlag.

M r . uHAby Il. av Tromse har i flere L vært benyttet til opprenskingstoktene, og mannskap og offiserer er etter hvert b l i eksperter på denne

spe-

sielle forn for tdling. Redskapet som benyttes ser ganske brutalt ut - og er det også. De tre klørne som er festet til en tvengående bjdke som igjen er festet til en bobbins, har vist seg å være velegnet til denne type afiskeæ. Men &r man har fAtt b r n e fast i en garnlenke, må fangsten vinsjes inn med nennsom hand. Mimodighet i denne fasen ferer gjeme til at hele lenken g& til bunns igjen.

Vi fikk opp over 500 gam i lepet av de 11 dage- ne jeg var ombord ⁱ aHAby Il*. Det er temmelig mye - og det er nesten nifst A tenke pA hvor mange kilo fisk disse gamene ville edelegge i løpet av noen Ar. Om det høye gamtallet er posi-

NR. 9 1998

AKTUELT

Bl&,.~r i alle sialer fulgte garnlenkene opp av sjren. Til h m ses l,, ,u kbrne tom brukes for 10 op(, ^.Ø

,,.

^-,,,

tivt eller negativt kan diskuteres. Det er selvsagt positivt at opprenskingen er effektiv, men det er mildt sagt negativt at SA mange gam Mir Mende B fiske i Brevis.

Mengden av fisk p4 de gamene som mistes varierer naturlig nok ganske mye, men det er klart at korallbunn har en egen evne til B nøytra- lisere gamene hva fiskelighet angår. Strøm og fisk gjør at gamene henger seg fast i korallene og blir dermed delvis hindret i B reise seg i sjraen igjen. Vekst av groe ser ogsa ut til B redusere fiskeligheten. I hvert fall lot det til B være adskil-

lig mindre fisk i overgrodde gam enn i rene gam.

Svært mange av gamene vi fikk opp var i nær- heten av posisjoner som var oppgitt pi% f o r t ~ h d av fiskere som hadde mistet redskaper. For at opp- ryddingen skal bli mest mulig effektiv, er det het nødvendig at de som mister redskaper i større grad enn hittil melder fra og oppgir mest mulig nøyaktig posisjon. Dermed kan man unngB å lete i blinde, og man kan redusere skadevirkningene av tapte fiskeredskaper som stiir i sjsen og dre- per ned fisk.

Unni R Ø S ~ avdelingsdirekt~r i Fiskeridepartementet

Unni Rast er utnemnd til avdelingsdirektar i sidan 1986,

som

saksbehandlar og seinare Fiskeridepattementet. Ras! skal leie Seksjon

som

&dgjevar, i Avdeling for havbruk, indus- for industri

og

eksport. ttiog

eksport

I perioden 1989-9Ohadde ho Unni Rsst er 43

ai:

Ho er cand-real. fri% permispn og

som

forskar

og

pro- Universitetet i Oslo og MBA frd Handeistmy- gramkoordinator ved Asian Institute of Tech-

skoien BI. nology i Bangkok.

Røst har

aii3eidd

i Fiskerideparternehet

STATISTIKK

for matfiskanlegg i 1997

- Laks og Ørret

Fiskeridireldoratet presenterer med dette enkelte m l t a t e r fra

I m m m h e t s u n d e ~ e I s e n for maffiskanlegg 1997. Hovedlronklusjonene en kan W ep4 bakgrunn av innkommet datamateriale finner en oppsummert nedenfor:

p ~ d ~ l t i v i t e t

Redusert produksjonskostnad pr. kg Bedre CeMltomhet

r

Resultatene som presenteres er gjennomsnittstall basert p& alle innsendte regnskap i et utvalg drs- regnskap. Utvalget i Esnnsomhetsundersrakeisen for 1997 u t w r omlag 63 prosent av alle matfisk- konsesjoner i drift i 1997. Unders0kelsen er basett

pa

opplysninger fra

m

oppdretbsanlegg (i*

g - o g - a n i e g g , - o g d ~ d-.

Oppdrettsnæringen har de siste Arene gjen- nomg&t store forandringer i eierstruktur. Som fial-

ge av dis& endringene omfatter dmregnskapene flere og flere konsesjoner. Spesielt har dette vætt tilfelle i 1997. Det betyr at færre Amregnskap er med i undersakelsen for 1997 enn i 1996 (256 Arsregnskap i 1997 mot 321 amregnskap i 1996).

Antall konsesjoner som inng4r i undersrakelsen har imidlertid akt. Utviklingen mot stsrre og større oppdrettsselskap har fatt til at gjennomsnittstalle- ne for 1997 ikke er helt sammenlignbare med tidli- gere offentliggjorte undersakelser. Kun størrel- sesmytrale poster som produktivitet og produk- sionskostnad or. ka er helt sammenlianbare.

Økt produktivitet

Produktiviteten

- ^{m m}

ved produksjon pr. Arsverk

-

har @ti opp med 12 prosent fra 1996 til 1997.

Produktivikten har

BM

betydeiig de siste

Arene.

Et annet mål pil effektiviteten i produksjon vil vaere produsert mengde fisk pr. kubikkmeter

(-et volum). Ogsi4 denne starrelsen har akt.

Som fialge av strukturendringene i næringen er starrelsen pii gjennomsnittsanlegget skende.

Dette vises bi-a. med at gjennomsnittsanleggets

I

PRODUKSJONSKOSTNAD PR. KG

1987-1997

1

Laks

og _wret

l

l

HR. B

l!#$

STATISTIKK

konsespnsstørrelse er økt fra 1996 til 1997. Tabel- len nedenfor viser utvilding i produktivitet W ved M.a. produksjon pr b v e r k og produksjon pr. m"

Reduserte produksjonskostnader pr. kg Nok

en gang er produksjonskostnad pr. kg M i redusert. Vi har i bnnsomhetsunde~keIsen regis- trert en nedgang i produkspnskostnad pr. kg for 12

b fi

rad. Produksjonskostnad pr. kg rund fisk bie redusert fra kr 17,20 i 1996 til kr 16,64 i 1991 En nedgang pA 3,3 prosent. Nedgangen i produk- sjonskostnad pr. kg skyides først og fremst nevn- te produktivitets0kning.

Utviklingen i produksjonskostnad pr. kg i faste

1997-priser i perioden 1987-1997 er vist i dia- grammet på fomge side.

Ser en på produksjonskostnader pr. kg for ulike fylkerlregioner &var i det Trøndelag (Nord- og Sør-Trøndelag) som hadde lavest gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg med kr 15,98 i 1997.

Hsyest produksjonskostnad pr. kg hadde Finn- markITroms med kr 17,48 i 1997.

Bedre Imnsomhet

Undersakelsestallene viser en klar forbedring i det økonomiske resultatet fra 1996 til 1997.1 1996 var driftcresuitatet negativt, mens driftsresultat i 1997 er p o s i t i v t ~ ~ f o r b k s v a r b e d r e i 1 9 9 7 enn i 1996. Dette førte til en oppgang i salgspris pr.

kg for laks. Prisoppgang, økning i solgt mengde

og

bedre produ-et er hovedbaken til en bedring i det økonomiske resultatet. Tabellen nedenfor viser en del økonomiske resultater og andre stønelser i gjennormniti pr. anlegg for 1997.

Mer informasjon vil bli offentliggjort i Lnnsom- hetsundewkelsen for matfiskanlegg 1997. Rap- porten forventes å foreligge i slutten av novern- ber. Eventuelle sprsmål i forbindelse med lenns- omhetsundersøkelsen for matfiskanlegg 1997 kan rettes til Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsrakonomiske undewkelser.

Fiskeoppdret terne positiv til b--3sjettforsr-

^d

-et

Norske Fiskeoppdretteres Forening ser potM Med de utfordringer som var del av fiskeri- p l at Regjeringen gjentatte ganger i forslaget til næringen stAr overfor, er det positivt at statsbudsjetl for 1999 framhever at oppdretis- Regjeringen signaliserer at man sammen næringen skal ha en balansert og bæreiuaftig med de sentrale næringsorganisasjoner vil utvikling som lenmm og livskraftig distrikk- utrede et spersmå1 om generell FoU-avgifi næring. Likedan er det positivt

h

merke seg at for fisken- og havbruksnæringen. Dette har vi Regjeringen ser det betydelig potensiale som fra NFFs side lenge sett behov for og vi ser havbruksnæringen har. fram til å samarbeide med fiskerimyndighete-

Det blir imidlertid noe haltende nlr den ne om å utrede dette spercmailet.

samme Regjeringen framhever at forskning og Likedan ser vi med tilfredsstillelse at Fiske- utvikling er viktig for videre v e M i næringen, ridepartementet vil vurdere å øke produk- uten at man innser at også den eksisterende sjonskapasiteten i settefiskanleggene, og at oppdretttnaringen irenger det offentliges inn- det offentlige som rimelig er, tar ansvaret for sats for

l

komme videre p l spersml1 som er av overvåkingsordningen for medisinrester i sterste viktighet for

oss.

Det dreier seg her om oppdrettsfisk.

oppgaver som uanseti er

sterre

enn den noen Det er betryggende at Fiskeridepartemen- enkeltaktnr kan plta

seg

som for eksempel IPN tet i statsbudsjettet slår fast at miljeovervå-

og Lakseius. kingsprogrammet (MOM) skal bli nærmere

vurdert i 1999. Vi forutsetter at alle de som Totalt sett, burde dette imidlertid være et Nrer for å ta i bruk hele eller deler av dette budsjett som forventet i en situasjon der systemet, respekterer at det må komme en innstramming synes å være hovedoppga- egen diskusjon om hvordan dette skal brukes

ven. i praksis.

STATSBUDSJETTET

Positivt framlegg for Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet har fått ei p å p i d n g

1

^ml 22.8 millionar kroner i regjeringas framlegg ti1 statsbudsjett. Dette innebar ein auke på 10.2 prosent og tyder at Fiskeridirektoratet både har fått pris- og lenokompensasjon og ein realauke for farste gong p l mange år. I årets framlegg til statsbudsjett er det avseti 245.8

I millionar kroner l i 1 kapittel 1030;

drfftnngifter og varer og tenester. I tillegg

'

^{kjem 6yremerka}

^postar

til diverse Weriformåi og SND-tiitak p4 85.8 millionar boner og 800.000 boner til nybygg og anlegg. Samla budsjetthamlegg

- for fiskeri- og havbmksfonalaiing blir dermed 331.6 millionar boner.

Budsjettauken varslar ei sterkare satsing pil res- surskontroll. Det tyder ei vidare utbygging av satelittovervaking av deler av fiskeflAten og utplassering av inspekterar ombord i utvalde fart-

BY. Satelittovervaking er ei oppfyigjing av fiskeri- avtalen mellom Noreg og EU der det er semje om A fA etablert e l satelittbasert sporingsystem for fartey

som

fiskar i kvarandre sine sonar.

Si&n 1. juli i Ar har Fiskeridirektoratet, med bakgrunn i eit EUdirekiiv, iverksett pravetaking av oppdrettsfisk for A ovewake restmengder i medisin. I framlegget til statsbudsjett ligg det inne ein kompensasjon for dei ekstrautgiftene dette medfarer nAr pravetakinga blir vidarefart pil per- manent basis.

Under kapiiel 1050; diverse fiskerifaremhl er det komen ein ny post pil 4.5 millinar kroner.

Denne summen er niyremerka oppretting av eit DNA-register for vAgekval. I tillegg vil fiskerifor- valtninga prioritere ei auka satsing pi3 informasjon om ressursforvaltning, mellom anna knytta til Noreg sitt engasjement til CITES-konvensjonen (Konvensjonen for handel med trua dyre- og plan- teartar).

I

Innafor bubs/etthamlhpgel til Fiskeridirektoratel ligg da derlrare Mus pi rarrunfomltning. mellom anna vidan rtbWgiAg av sablitiovemkhg. og ulplarsering au inspektmr ombord i deler av ffdrefi0tan.

Frti 1997 overtok Statens Nærings- og Dis- triktsutvikiingsfond fiskdffinansieringa frå Sta- tens Fskarbank, og dermed fekk fiskerinæringa tilgang til alle ordningane under SNDsystemet. Ei rekkje nye ordningar har fulgt med omlegginga.

Mellom anna er utskiftingsramma for konsesjons- belagte fartey over 34 meter oppheva. Dette skal kunne gje auka fornying innanfor grupper med god skonorni. Ordninga med kontrahering og kon- demnering er slatt saman til ei ny ordning for M- tefornying og kapasitetstilpassing. Ordninga er foreslAtt bevilga med 60 millionar kroner for 1999.

Og& posten for utbygging av fiskerihavner og utbetring av farleier er foreslAtt styrka, nominelt med 15 millionar kroner. Av dette er 7 millionar kroner foreslAtt som tilskot til fiskerihavner.

Fiskeridepartementet har i framlegget til stats- budsjett fatt avsett ei utgiftsramme pA 1.887,9 mil- liardar kroner og ei inntektsramrne p& 568.1 milli- onar kroner. Nytt i budsjettet for Fskeridepart- mentet i 1999 er at 1.7 millionar kroner skal ga til 8 ivareta behovet for radiodekning i Barentshavet.

ABONNER PA FISKETS GANG