For første halvAr 1998 har vi sett p4 fordelingen av fiskestørrelser mellom sammenlignbare fylker i slaktevolum. PA fig. 2 har vi sammenlignet stør-
Tabell 2. SbaMng av
Men& i tonn
Se-Tmndelag 1.248 4,996 2.112 7 4.1% -40%
M m og Romsdal 6.329 46 1.2% 3.197 5 1.1% 98%
Sogn og Fjordane 1.170 34 2.8% 1 .l42 l5 2.3%
-
32%Hordaland 3.113 173 7% 2.615 82 4,046 19%
.
Rosaiad6
101 0.0% 175 l6 0,046-
44%Vest-Agder
84 92
1.2% I50 40 33%-
7.3%Totalt Ømt
1Z.993
448 397% 10.155 165 2.3% 28%Totrlt R d Vdd
15.579
12.177. . -
Kilde: Fiskeridirektoratet, foreløpige tall.
(Omregningsfaktor til rund vekt Slaydsrret 1,125. Tilegg for hodekappet fisk; 10%)
reisesfordelingen mellom Hordaland, Nordland ag Totalt
Det framgår av fig. 2 at Hordaland hadde en betydelig stnrrre utslakting av smafisk pr. første halvar, enn Nordland, og gjennomsnittet. Eksem- pelvis SA var andelen 2-3 kg fisk ca 20% i Horda- land, mens den var kun 10% i Nordland og ca.
13% pA landsbasis. For starrelsen 5-6 kg er for- holdet omvendt i
ca.
10% innslag i Hordaland, og nesten 20% i Nordland. Gjennomsnittsvekten i Hordaland var pa 3-4 kg., mens den i Nordland var på 4-5 kg. På landsbasis er fordelingen mel- lom 3-4 kg og 4-5 kg omtrent likt.På fig. 3, har vi sammenlignet Rogaland og Finnmark Her kommer forskjellen i starrelsesfor-
STØRRELSESFORDELING
7T
av laks i % av siaktel mengde pr. 30.06.98:
Horriaiand. Nordland og Toialt . . .
iaw u~ s 4 +ah ~ s s ~ e 7 w 7abg bsbp slep
h k -
-n
-=r-I .-I
deling mye klarere fram. Eksempelvis er det ikke slaktet fisk i størrelsegruppe 1-2 kg i Finnmark. I Rogaland var hele 25% av utslaktet mengde i stnrrrelsesgnippe 2--3 kg, mens kun 8% av fisken fra Finnmark befant seg i denne gruppen. Majori- teten av fisken fra Finnmark, hele 38%, befant seg i gruppe 4-5 kg. Kun 22% av fisken fra Roga- land befant seg i denne gruppen.
Starrelsesfordelingen mellom nord og cør bekrefter det som er nevnt tidligere, nemlig at det er fra Midt-Norge og nordover at en har hatt størst slakternoden fisk i første halvar. Det er
og&
i denne delen av landet at en har hatt størst økning i utslakting.m - r
1 I STØRRELSESFORDELING
Sterr-ling av laks i % av siaktet mengde pr. 30.06.98:
flogahdog Fmmiafk.
. . . . . .
. . .
leg PS@ M@ ssbg 6-7Q 7 r c M M %k#
8Wr
I ,
EizEmEa
STATISTIKK
I mengae I vern
pr.
juni1997
- -
V d
.. Pris pr. Mengde Verds ,Pris pr. endringk
kg %-
129.655 3.983.622 30,72 1 17 891 01 28,99 10 %, '7%
14.0:
-
Tabell 3. Eksport av laks og arret pr. juni 1998 (og 1997).
- .Mengde i tonn, verdi i 1000,- kr., pris pr. kg er fob'.
F#sk@mt 2.649 62a16 23,74 4ll 11.505 24,12 455 % 447%
EU 2.207 52.226 23.67 362 8.462 23.36 509 % 517%
Finland 1.304 30.367 2338 3 65 22.67 43.366% 46.619%
Russland 334 7.924 23.72 33 780 23.41 912% 916%
Kilde: Eksportutvalget for fisk, Statistisk sentralbyid.
(' Fob = Free on board, dvs. salgspris fra Norge uten frakt til mottakerlandet.)
m
m EKSPORT AV LAKS OG ØRRET PR. 30.06.98.
Totait for laks
og
mret ble det i første halvår 1 998 eksportert 143.690 tonn produktvekt (163.068 tonn rund vekt (omregnet), kilde;eff.),
til en samlet eksportverdi av 4.345 mill kr. Dette til- svarer en volumøkning på 14%.og
en verdiik- ning pA 20% i forhold til første halvår 1997. (Se tab. 3).Total eksport av laks pr. 30.06.98.
Det ble i første haivår eksportert 129.655 tonn laks produkivekt (148.668 tonn rund vekt), til en verdi av 3.984 mill kr. Gjennomsnittsprisen til eksport var kr. 30,72, som er ca to kroner heyere enn tilsvarende periode i 1997. Eksporten av laks hadde en økning på ca. 10 % i volum og 17 % i verdi i fohold til 1997.
Eksport av fersk laks pr. 30.06.98.
-
Eksporten av fersk laks var pr. 30.06 på 101 337 tonn (sløyd vekt) til en verdi av 2.839 mill kr.Gjennomsnittsprisen for eksport av fersk laks var kr. 28.01. To kroner høyere enn i 1997. Eksport- volumet økte med 8%, og verdiøkningen var @ 17% i forhold til 1997. EU er det desidert stpirste markedet for fersk laks, og står for 87% av omset- ningen. Økningen på EU markedet pr. første halv- år er på 8% i volum og 17% i verdi.
De største enkeltmarkedene er Danmark, Frankrike, Tyskland og Japan. Alle markedene har hatt vekst. Tyskland har hatt den største vek- sten i første halvår både i mengde (1 5%) og i ver- di (27%). Det har en sammenheng med en gene- rell økning i interessen for laks fra en del stnirre kjeder. Japan er vårt fjerde største marked, det største markedet utenom EU. Veksten i Japan- markedet, som var veldig positiv i 1997, har stag- nert i første halvår 1998. Det har nok en klar sam- menheng med den økonomiske krisen en har opplevd i Japan. Av andre markeder som kan vise til god vekst i første halvår 1998 kan nevnes;
Eksport av frossen laks pr. 30.06.98.
Eksporten av frossen laks var i første halvår 1998 på 11.941 tonn (sløyd vekt) til en verdi av 346 mill kr. Eksportprisen er i gjennomsnitt ca. kr. 1 ,- høyere enn for fersk laks. Eksporten av frossen laks har gått litt ned i første halvår. Volumet er gått ned med -3% og verdien med -1 %.
Eksporten av frossen laks viser litt merkelige tendenser. I våre viktigste markeder har ekspor-
ten enten hatt kraftig økning eller kraftig tilbake- gang. Russland er fortsatt det marked som øker mest med hensyn til frossenlaks eksport. Økning- en til Russland var på hele 327% i volum og 124% i verdi, og er nå vart desidert viktigste mar- ked for frossenlaks. Eksportprisen er og heyere enn til de andre markedene. Arsaken er en viss oppbygging av mykeri-industri som trenger
&stoff, samt en økende interesse fra restaurant og detaljhandel overfor laks. Eksporten av fros- sen laks til EU-markedet har gilit kraftig tilbake første halvår, -4% i mengde og -38% i verdi.
Eksporten til Israel har hatt en betydelig økning, mens eksporten til lovende markeder som Taiwan og Japan har @tt sterkt tilbake. Andre markeder som kan vise til interessant vekst er de tre Baltis- ke land samt Pden. Foreløpig er det relativt beskjedne kvanta som eksporteres di, men ten- densen er meget positiv.
Eksport av fileter og bearbeidede produkter av laks pr. 30.06.98.
Av filetprodukter er det frossen laksefiiet som C har hatt størst omsetning første halvår 1998. Det
-
er eksportert 6.728 tonn produktvekt til en verdi av 347 mill. kr. Gjennomsnittlig eksportpris er på kr. 51,55. Den totale økning er 18% for volum hel, fersk eller frossen laks, til å importere fileter.
Filet- eksporten til Italia er foreløpig av begrenset volum.
Omsetningen av fersk iaksefilet er noe mindre enn for frossenfilet i volum. Det er eksportert 5.540 tonn i produktvekt til en verdi av 255 mill kr.
Økningen første halvår er på henholdsvis 11% i volum og 15% i verdi. Prisen er ca seks kroner lavere enn frossenfilet. Det er ogdi her EU- mar- kedet som dominerer. EU-markedet hadde en svak vekst første halvår. Eksporten til USA har hatt en formidabel økning første halvår 1998.
Eksporten har 0M fra kun 5 tonn første halvår 1997, til 476 tonn i første halvår 1998. Prisen er og vesentlig høyere enn til EU-markedet. Arsaken
til denne voldsomme ekningen kan ha sin forkla- =-- -- ring i dumpingkonflikten mellom USA og Chile, og -- +.r
.
at norske produkter ble konkurransedyktige da Chile ble ilagt straffetoll. I tillegg til dette har det - fra eksportcarene sin side vært et økende engasje- ment for USA-markedet i den seinere tid.
For reykelaks er det en svak, men positiv utvikling.
Det ser ut til at Canada har fått smaken norsk røykelaks, og har økt sin import fra ett tonn første halvår 1997 til 38 tonn første halvår 1998.
For gravet laks og bearbeidet laks er det i
sum og& en positiv utvikling, men volumene er
fortsatt meget små.
STATISTIKK
I NORSK EKSPORT AV LAKSEPRODUKTER PR. 30.06.98.
2839
C
Fileter ,Rekt+ 602 15.4% tibredt 119 3.0%Fiossen h m 8.0%
Kikle: Eksportuivalget for fisk. 345