ffiishets (jøng

ffiishets (jøng

~ ~

Utgitt av Fiskeridirektøren

NR. 10 - 17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag

ISSN 0015 - 3133

Redaktør:

HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

Redaksjon:

SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telt.: (05) 23 03 00

Trykk: A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 5 05 28 57, på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90.00 pr. år. Denne pris gjelder også for Danmark, Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr. 110.00 pr. år.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

1/1 kr. 800 1/4 kr. 225 1/2 kr. 400 1/6 kr. 150 1/3 kr. 300 1/8 kr. 125 Omslagets 4. side (1/3 s.) kr. 400.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS

SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD- CONTENTS

Aktiviteten til fiskefartøyer over 40 fot i 1978

The activity of norwegian fishing vessels bigger than 40 f. in 1978

FTFI-rapport om norsk filetindustri FTFI-report on norwegian filet industry

Nødvendig å registrere seg for å fiske brisling med not Compulsory registration for sprat-fishing

Lover og forskrifter Laws and regulations

Forsidefoto: Knut Andreas Skogs tad

283

290

292

293

Al<tiviteten ti l fisl<efartøyer over 40 fot 1978

Kartlegging utført av Budsjettnemnda for fiskenæringen i samarbeid med Rettledningstjenesten for fiskerinæringen

av konsulent Johan J. Hansen og kontorsjef Gunnar Nybø, Fiskeriøkonomisk avdeling, Fiskeridirektoratet

Budsjettnemnda for fiskenæringen foretar hvert annet år undersøkelser for å kartlegge aktiviteten for samt- lige fiskefartøyer over 40 fot som er innført i <<Register over merkep'liktige norske fiskefarkoster». Slike kartleg- gingsundersøkelser har vært foretatt siden 1968. For 1974 og 1976 ble et sam- mendrag av undersøkelsene publisert i Budsjettnemndas publikasjon <<Lønn- somhetsundersøkelsen for fiskefartøy- er over 40 fot». En mer detaljert gjen- givelse av kartleggingsresultatene for 1974-78 samlet vil bli presentert i en egen publikasjon senere.

Undersøke'lsene har som formål å finne frem til hvilke fartøyer som er helårsdrevne og hvilke fiskerier disse fartøyene har drevet i vedkommende år. Resultatene danner grunnlaget for Budsjettnemndas årlige lønnsomhets- undersøkelser. Bare eiere av fartøyer, som en kommer fram til er helårsdrev- ne, blir bedt om å sende inn regn- skaper til Budsjettnemnda.

Helårsdrift er definert som 30 uker eller mer på fiske i løpet av året. For fartøygrupper som har vært gjenstand for særlig omfat- tende fangstreguleringer

og

der- ved fått redusert mulighetene for drift, har en også inkludert fartøyer med driftstid ned til 25 uker (trå- lere, ringnotsnurpere og brisling- båter).

Undersøkelsene har vært utført i nært samarbeid med Rettled- ningstjenesten for fiskerinæringen samt de lokale fiskenemnder.

Det opplysningsmaterialet som fremkommer av denne undersø- kelsen, er svært omfangsrikt. Det inneholder opplysninger om vik- tigste redskap, fangstområde og fiskeslag samt varighet av fisket regnet i uker på samtlige merke- pliktige fartøyer over 40 fot, som har drevet

fiske

i løpet av året.

Landsoversikt

Pr. september 1978 var det i alt 2 696 fartøyer over 40 fot i Merke- registeret. Kartleggingsundersøkel- sen viste at 1 790 av fartøyene var helårsdrevet i 1978, mens 634 ikke var helårsdrevne fiskefartøyer. De

øvrige

272 fartøyer hadde ikke vært benyttef til fiske i 1978.

Den totale driftstid

·

for samtlige 1 790 helårsdrevne fartøyer over 40 fot i 1978 var oppgitt til 70 216 uker. Tilsvarende tall for 1976 var henholdsvis 1 844 og 72 084. For- delingen på de

enkelte

fylker/di- strikter var i 1978 følgende (tal- lene i parentes viser fordelingen i 1976)

:

Finnmark ... 196 fartøyer 7930 uker 11,3%

Troms ^{• ••}• • • •• • o o • • • o • • •• 196 fartøyer 7213 uker 10,3%

Nordland ... 440 fartøyer 16500 uker 23,5% Trøndelag • •• o • • • •• o • •• •• • 71 fartøyer 2587 uker 3,7%

Møre og Romsdal o. o • • • o • • 340 fartøyer 13342 uker 19,0%

Sogn og Fjordane ... 1 02 fartøyer 3873 uker 5,5%

Hordaland ... 113 fartøyer 4038 uker 5,8%

Rogaland ... 174 fartøyer 7679 uker 10,9%

Agder ... 82 fartøyer 3731 uker 5,3%

Østlandet •••• • • o o • • o • • o • • 76 fartøyer 3323 uker 4.7%

Sum • • • o. o . o . o . o o. o • • • o • • 1790 fartøyer 70216 uker 100,0%

Driftstiden fordelt på redskap var i 1978 følgende:

Reketrål ... . 13535 uker 19,3% Not ... . 13369 uker 19,0%

Bunntrål ... . 12425 uker 17.7%

Garn ... . 12077 uker 17,2%

Liner ... . 8711 uker 12,4%

Snurrevad ... . 4499 uker 6,4%

Juksa ... . 2335 uker 3,3%

Flytetrål ... . 1600 uker 2,3%

Kanon ... . 922 uker 1,3%

Annet ... . 743 uker 1,1%

Sum ... . 70216 uker 100,0%

Driftstiden fordelt på viktigste fiskeslag var i 1978 følgende:

Torsk og hyse ... . Reke ... . Sei ... . Tobis, øyepål og kolmule ... . Lodde ... . Lange og brosme ... . Sild og brisling ... . Makrell ... . Hval, brugde og hå ... . Laks ... . Kveite ... . Skalldyr (krabbe, hummer) ... . Diverse ... . Sum ... .

24752 uker 13789 uker 7093 uker 6906 uker 5491 uker·

3371 uker 3046 uker 2338 uker 1594 uker 592 uker 488 uker 130 uker 626 uker 70216 uker

(7277 uker (8155 uker (15439 uker (2683 uker (14321 uker (3579 uker (4719 uker (8804 uker (3753 uker (3354 uker (72084 uker

(14940 uker (13767 uker (13678 uker (10037 uker (9593 uke>r (4471 uker (2863 uker (1369 uker (913 uker (453 uker (72084 uker

35,3% 19,6%

10,1% 9,8%

7,8%

4,8%

4,3% 3,3%

2,3%

0,8%

0,7%

0,2%

0,9%

100,0%

10,1%) 11,3%) 21,4%) 3,7%) 19,9%) 5,0%) 6,5%) 12,2%) 5,3%) 4,6%) 100,0%)

20,7%) 19,1%) 19,0%) 13,9%) 13,3%) 6,2%) 4,0%) 1,9%) 1,3%) 0,6%) 100,0%)

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

283

Driftstiden fordelt på fangstområder var i

1978 følgende:

Kystfiske i Nord-Norge... 26724 uker Kystfiske i Sør-Norge og Trøndelag . . 15063 uker

38,1% 21,5% 3,3%

2,3%

34,9%

Bankfiske utenfor Nord-Norge . . . 2299 uker Bankfiske utenfor Møre-Trøndelag . . . 1649 uker Fiske i fjernere farvann ... (24481) uker Herav:

Bjørnøya/Spitsbergen ... . 311 uker 452 uker 499 uker Færøyane/Island ... .

Norskehavet/Jan Mayen ... . Grønland/Newfoundland ... .

Rockalljlrland ... . 2080 uker 8482 uker 11642 uker Barentshavet ... .

SkagerakfNordsjøen ... .

Skillet mellom kyst- og bankfiske er vurdert lokalt i de enkelte kom

-

muner

.

Retningsl

injene fra Bud-

sjettnemnda var følgende

:

For å kunne karakterisere et fiske som bankfiske må fartøyene med hensyn til utrustning være innstilt på å drive i en slik av

-

70216 uker 100,0%

stand fra kysten og på en slik måte at normale turer vil ha en varig- het av mer enn et døgn.

For ikke-helårsdrevne fartøye

1

r var driftstiden i

1978

fordelt slik på de enkelte hjemstedsfylker/

distrikter

:

Finnmark ... 48 fartøyer 1080 uker 8,4%

Troms ^{••• o ••••• •••••} 126 fartøyer 2468 uker 19,3%

Nordland ... 198 fartøyer 4232 uker 33,1%

Trøndelag ^{•••• • • o • • ••} 30 fartøyer 620 uker 4,8%

Møre og Romsdal ^{o •• o} 70 fartøyer 1407 uker 11,0%

Sogn og Fjordane ... 30 fartøyer 558 uker 4,4%

Hordaland ^{• •• ••••• • o o} 63 fartøyer 1148 uker 9,0%

Rogaland ... 39 fartøyer 778 uker 6,1%

Agder ... 16 fartøyer 269 uker 2,1% Østlandet

... .. . . ....

13 fartøyer 235 uker 1,8%

Sum ^{• •• •• ••• •• ••••• o} 634 fartøyer 12795 uker 100,0%

Fylkesoversikter

Finnmark

l Finnmark var det

196

helårs- drevne fartøyer over

40

fot med en samlet driftstid på

7 930

uker i

1978.

Dette er en økning på

7

far

-

tøyer fra

1976.

De

196

fartøyene var fordelt på følgende størrelsesgrupper

: 126

var mellom

40-59

fot,

34

mellom

60-99

fot og

36

var på

100

fot og over.

Den samlede driftstid var for- delt på følgende redskapstyper:

Garn

(25

prosent)

,

snurrevad

(16

prosent)

,

line

(13

prosent)

,

bunn- trål

(13

prosent), not

(11

prosent)

,

reketrål (9 prosent), juksa (9 pro

-

sent) og flytetrål

⁽¹

prosent).

Etter at snurrevad økte meget sterkt i Finnmark i perioden

1974 -76

og i

1976

var det viktigste redskap regnet etter driftstid

,

har nå garn blitt det viktigste redskap regnet etter driftstid. l tiden fra

1976

til

1978

har garnandelen av

284

^{F. G. nr. 10, 17. mai 1979}

total driftstid økt fra

17

til

25

pro- sent. Det er særlig not og snurre- vad som er blitt erstattet av garn.

Garn er utbredt i hele fylket

,

men andelen er størst i Vest-Finnmark.

Både snurrevad, line, juksa, reke- trål og seinot brukes som kombi- nasjonsredskap til garn.

Bruken av snurrevad har vist en markert nedgang regnet fra

1976

til

1978

både etter andel og etter total driftstid. Bruken av snurre- vad er mest utbredt i Berlevåg og Hasvik, men er brukt av fartøyer fra nesten samtlige kystkommuner i Finnmark.

Også bruk av not (særlig sei- not) har vist en markert nedgang fra

1976

til

1978.

Seinotsnurperne kommer hovedsakelig fra Måsøy som har over halvparten av de helårsdrevne seinotsnurperne fra Finnmark. Antall helårsdrevne sei- notsnurpere (d.v.s. med mer enn halve driftstiden på seinotfiske) er

red us ert fra

25

i

1976

ti l

15

i

1978.

Line brukes over hele Finnmark, men med et tyngdepunk

t

i Øst- Finnmark (Båtsfjord og Vardø).

Line som redskap har holdt seg noenlunde konstant fra

1976

til

1978.

Det har vært en nedgang i antallet helårsdrevne linebåter

(40 -69

fot) fra 22 til

17

i perioden

1976-78

mens det har vært en økning i bruk av line som kombi

-

nasjonsredskap

,

(Med helårsdrev- ne linebåter mener en båter med mer enn halve driftstiden med line i løpet av

1978.)

Juksa brukes som regel i kom- binasjon med andre redskaper i deler av året. Bruken av juksa har holdt seg konstant fra

1976 til 1978.

De fleste reketrålerne under

50

brt i Finnmark er hjemmehørende helt øst i fylket (Vadsø) eller helt vest i fylket (Hasvik). De fleste reketrålere over 50 brt er fra Nord- kapp kommune. Bruken av reke

-

trål har økt med over 20 prosent fra

1976

etter tidligere å ha vært i tilbakegang. Det er en tilbake

-

gang i kystrekeflåten, men hav- fiske etter reker har økt betydelig i perioden

1976-78.

Antall helårs- drevne fartøyer over

50

brt som drev rekefiske har økt fra 5 til

17,

mens antallet reketrålere under

50

brt er redusert fra

19

til

15

i den samme perioden.

Antall helårsdrevne hekktrålere har øket fra 22 til

28

i perioden

1976

til

1978

og bruken av bunn- trål har øket med

25

prosent i den samme perioden

.

Tilnærmet

100

prosent av drifts- tiden for fartøyene fra Finnmark foregikk på felter nær hjemsteds- fylket og i Barentshavet.

Fisket etter torsk og hyse ut- gjorde

74

prosent av den samlede driftstid for de helårsdrevne far- tøyene over

40

fot fra Finnmark.

Tilsvarende andeler for sei

,

reke og lodde var henholdsvis 9 pro- sent, 9 prosent og 4 prosent.

Basert på kartleggingsresutatene for

1978

var det

48

fartøyer over

40

fot som hadde en driftstid på mindre enn

30

uker med samme eier i

1978

(ikke helårsdrevne far- tøyer). Den samlede driftstid for disse fartøyer var

1 080

uker i

1978.

70

prosent av driftstiden var på

torsk- og hysefisket,

12

prosent

på rekefisket, 9 prosent på seifis-

ket og 4 prosent på loddefisket

.

Garn var viktigste redskap -

(28

prosent av driftstiden).

Troms

l Troms var det 196 helårsdrev- ne fiskefartøyer over 40 fot med en samlet driftstid på 7 213 uker i 1978. Dette er en nedgang på hele 31 fartøyer fra 1976. De siste 4 år har nedgangen vært på 69 fartøyer og denne nedgangen er prosentvis større enn i noe annet fylke. Det har vært en nedgang i de ·fleste typer fiskerier, mest markert blant ringnotsnurpere (fra 19 til 9 i pe- rioden 1976-78). Antall fartøyer over 50 brt som driver rekefiske samt antall hekktrålere har øket i den samme perioden.

De 196 helårsdrevne fartøyene var fordelt på følgende størrelses grupper: 100 mellom 40-59 fot, 53 mellom 60-99 fot og 43 var på 100 fot og over.

Den samlede driftstid var i 1978 fordelt på følgende redskaper:

Reketrål (31 prosent), garn (25 prosent), not (13 prosent), line (10 prosent), bunntrål (10 prosent), juksa (5 prosent). Det har bare vært mindre endringer i fordelin- gen av redskapstyper i perioden 1976-78 regnet etter driftstid. l motsetning til Finnmark er snurre- var lite brukt i Troms (2 prosent) og den har ikke fått økt anvendel- se fra 1976. Bruken av not er re- dusert kraftig som en følge av den sterke nedgangen i antall ringnot- snurpere, men også seinotsnur- perne har redusert bruken av not og har i økende grad kombinert driften med garn. Bruk av juksa er sterkt redusert i perioden 1976 -78. Arsaken til dette er nedgan- gen i antall kystfiskefartøyer for- uten at garnandelen regnet etter driftstid har vært økende.

l større grad enn for de to andre fylkene i Nord-Norge driver far- tøyene fra Troms bank- og hav- fiske i distrikter utenfor eget fylke.

Bare 47 prosent av den samlede driftstid i 1978 fant sted på kyst- bankene utenfor Troms. 23 prosent av driftstiden fant sted på kysten og de nære kystbanker utenfor Finnmark, mens 22 prosent var i Barentshavet og Bjørnøya

l

Spits- bergenområdet. 4 prosent av drifts- tiden var i Lofotenområdet og 3 prosent på Grønland

l

Newfound- landfeltene (mest reketrålere).

Fiske etter torsk og hyse utgjorde 48 prosent av den samlede drifts- tid for de helårsdrevne fartøyene over 40 fot fra Troms. Tilsvarende andeler for reker, lodde og sei var

henholdsvis 31 prosent, 8 prosent og 7 prosent.

Basert på kartleggingsundersø- kelsen for 1978 var det 127 ikke- helårsdrevne fartøyer over 40 fot hjemmehørende i Troms, d.v.s.

fartyøer som hadde en driftstid på under 30 uker med samme eier.

Samlet driftstid var 2 468 uker. Av driftstiden var 28 prosent garn- fiske, 24 prosent reketrål ing, 18 prosent notfiske og 12 prosent juksafiske. Litt under halve drifts- tiden gjaldt fiske etter torsk, og ca.

114 gjaldt rekefiske. De ikke-hel- årsdrevne fartøyene drev i 1978 stort sett på de samme felter som de helårsdrevne .fartøyene.

Nordland

l Nordland var det 440 helårs- drevne fartøyer over 40 fot i 1978, med en samlet driftstid på 16 500 uker. Dette er en økning fra 1976 på 25 fartøyer. Økningen er for- delt på samtlige driftstypegrupper, bortsett fra kystreketrålerne hvor antallet har vært stabilt i perioden 1976-78. Men tallet på fartøyer som driver ren reketråling har gått ned med 13, mens tallet på far- tøyer som driver reketråling med kombinasjoner har gått opp med 14. Det har således vært en over- gang fra ren reketråling til reke- tråling med kombinasjoner i perio- den 1976-78. Det motsatte var til- felle i perioden 1974-76.

De 440 helårsdrevne fartøyene var fordelt på følgende størrelses- grupper: 331 mellom 40-59 fot, 63 mellom 60-99 fot, og 36 var på 100 fot og over.

Driftstiden for de helårsdrevne fartøyene var i 1978 fordelt på

følgende redskapstyper: Garn 30 prosent, l i ne 18 prosent, not 11 pro- sent, reketrål 11 prosent, snurre- vad 11 prosent, juksa 7 prosent, bunntrål 6 prosent, kanon 3 pro- sent og flytetrål 2 prosent.

Garnfisket i fylket har sitt tyng- depunkt i Vesterålen og Lofoten, men det finnes over hele fylket fartøyer over 40 fot som driver garnfiske. Ca. 40 prosent av den samlede driftstid med garn i lan- det som helhet, foregikk med far- tøyer hjemmehørende i Nordland.

Bruken av garn i Nordland har økt fra 25 prosent til 30 prosent av den samlede driftstid fra 1974 til 1976. Linefiske drives mest med far- tøyer hjemmehørende i ytre Lo- foten. Det er særlig mange linebå- ter fra Flakstad og Vestvågøy. l Vesterålen er det Øksnes som har flest linebåter. Driftstiden med line hadde en svak økning fra 1976 til 1978.

Reketråling er særlig utbredt i kommunene Meløy, Gildeskål og Hadsel. Reketråling med fartøyer under 50 brt. drives enten som hel- årsfiske eller i kombinasjon med hovedsakelig garn og snurrevad.

De større reketrålerne driver stort sett i kombinasjon med flytetrål.

Den totale driftstid med reketrål har stort sett vært uendret i perio- den 1974-78.

Ca. 213 av driftstiden med not i fylket gjelder seinot. Helgeland (Meløy, Rødøy) og Vesterålen (Bø) er de viktigste seinotdistrikter i fyl- ket. Den samlede driftstid med sei- not økte med ca. 20 prosent i pe- rioden 1976 til 1978.

Snurrevadfiske har hatt en mar- kert økning de senere år og hadde i perioden 1976-78 en økning i

l Finnmark var snurrevad den viktigste redskapen regnet etter driftstid i 1976, men i 1978 har garn overtatt som viktigste redskap. «Fiakstadbuen» er en typisk representant for Finnmarks 196 helårsdrevne båter over 40 fot i 1978. (Foto: Kas)

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

285

Fisket etter torsk og hyse utgjorde i 1978 mer enn en tredjedel av samla driftstid for helårsdrevne norske fiskebåter. Disse tørrfiskhjellene fant «FG»'s fotograf, Sigbjørn Lomelde på Røst.

driftstiden på 24 prosent. Ogs

å

snurrevadfisket drives særlig av fartøyer fra ytre Lofoten med Vå- gan og Moskenes som de kommu

-

ner der redskapen er særlig ut- bredt. Snurrevadfisket kombineres ofte med garn og linefiske.

Juksafiske drives over hele

fyl-

ket, men Vesterålen og Lofoten er de distrikter som har det største antall helårsdrevne

fartøyer

i dette fisket. Driftstiden har

øket

med

15

prosent i perioden

1976-78.

l

1978

var det

30

helårsdrevne hekktrålere i Nordland (som er

en

økning på 2 fra

1976)

med en sam- let driftstid på

1 157

uker.

Av den totale driftstiden i

1978

foregikk

72

prosent på kysten og

bankene

utenfor Nordland

og 16

prosent på kysten og bankene utenfor

Finnmark.

Resten av drifts- tiden

ble

stort sett brukt i

Barents-

havet.

Fisket etter torsk

og hyse ut- gjorde

70

prosent av den samlede driftstid for de helårsdrevne

far- tøyene

over

40

fot

fra

Nordland.

Tilsvarende

andeler for reker,

sei

og lodde var henholdsvis

11 pro- sent, 11 prosent og 5

prosent.

l

1978

var det

198 fartøyer

i

fyl-

286

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

ket som ikke var helårsdrevne, med en samlet driftstid

på 4 232 uker.

Regnet etter driftstid var føl

- gende

redskap de viktigste:

Garn 38

prosent, line 21 prosent

,

not 8 prosent, juksa 8 prosent og snur- revad

7

prosent. De fleste kommu- nene

i

fylket hadde fartøye

r som

var ikke-helårsdrevne. Nordland hadde i

1978

flere ikke-helårs- drevne fartøyer over

40

fot enn

andre fylker. Fordelingen

av drifts- tiden på fangstfelt og fiskeslag var stort sett som for de helårs

-

drevne fartøyene fra Nordland.

Trøndelagsfylkene

l

Trøndelag

var det i

1978 71

helårsdrevne fartøyer over

40

fot med en samlet oppgitt driftstid på 2 587

uker. Av

dette var

55 far-

tøyer med en samlet driftstid på 2 055 uker hjemmehørende i

Sør- Trøndelag. Totalt

sett har antall helårsdrevne fiskefartøyer i

Trøn-

delagsfylkene vært uendret siden

1976.

De

71 fartøyene

er

fordelt på følgende

størrelsesgrupper:

39

mellom

40-59 fot, 17

mellom

60- 99

fot og

15

på

100

fot og over.

Av

driftstiden for de helårsdrev

-

ne fartøyene ble

36

prosent brukt til fiske med not, 25 prosent garn

, 10

prosent reketrål

,

7 prosent juk- sa, 6 prosent snurrevad

,

5 prosent line og

5

prosent bunntrål.

Seinotfisket er det viktigste not- fisket i

Trøndelag

regnet etter driftstid. Men fisket med ringnot har

økt

sterkt i perioden

1976-78. l

de to fylkene var det

16

helårs

-

drevne ringnotsnurpere i

1978

mot

11 i 1976.

Fiske med garn har

økt

fra

21 prosent

til 25 prosent av samlet driftstid i perioden

1976-78

og driftstiden ligger høyere enn ek- sempelvis for seinot.

De viktigste fiskefeltene

for Trøndelagsbåtene

var kysten

og bankene utenfor

Trøndelag og

Møre

og

Romsdal (68

prosent

av driftstiden), Barentshavet (1 O pro- sent), Lofoten

(8 prosent),

Ska-

gerrak l Nordsj

øen (5 prosent) og Finnmarkskysten (4 prosent).

Det

ble i

1978

fisket etter

torsk

og hyse

i 28 prosent

av

driftstiden

(mot

18 prosent

i

1976), 17 prosent

av driftstiden seifiske

, 1 O prosent

lodde, 1

O

prosent reke og

8

pro

-

sent av

driftstiden

på laksefiske.

l 1978

var det

30

fiskefartøye

r i

Trøndelagsfylkene som var ikke- helårsdrevet. Driftstiden for disse var 620 uker. Fartøyene drev med en rekke forskjellige redskaper, men kystfiske med garn var det viktigste med 47 prosent av drifts- tiden. Det viktigste fiskeslag var torsk med 34 prosent av drifts- tiden.

Møre og Romsdal

l Møre og Romsdal var det i 1978 340 helårsdrevne fiskefartøy- er med en samlet driftstid på 13 342 uker. Dette er en total ned- gang på 27 fartøyer fra 1976.

Nesten hele nedgangen skyl- des det reduserte antall trålere som drev industritråling i mer enn halve driftstiden. Antallet har sun- ket fra 48 til 27 i perioden 1976- 78, sammenlignet med en økning på 10 i perioden 1974-76. Arsa- l<ene til nedgangen er bl.a. at eldre fartøyer er kondemnert eller lagt i opplag. Nedgangen har også vært markert for kystreketrålere som driver kombinasjonsfiske med annen redskap. Antall ringnotsnur- pere har økt fra 70 ti l 78 i den samme perioden, mens det i pe- rioden 1974-76 var en viss ned- gang. Antall helårsdrevne fabrikk- skip, ferskfisktrålere (over 200 brt.) og saltfisktrålere var henholdsvis 10, 7 og 6 i 1978.

De 340 fartøyene var fordelt på følgende størrelsesgrupper: 69 mellom 40-59 fot, 137 mellom 60 - 99 fot og 134 var på 100 fot og over.

Viktigste redskap etter driftstid var i 1978 følgende: Not 26 pro- sent, bunntrål 24 prosent, line 20 prosent, .garn 11 prosent, reketrål 5 prosent og snurrevad 4 prosent.

Selv om antall industritrålere er redusert, er driftstiden med bunn- trål bare redusert med 7 prosent.

Dette skyldes bl.a. at fabrikk-, l'ersk- fisk- og saltfisktrålerne har hatt økt driftstid med bunntrål i perioden 1976-78.

Den del av trålflåten som driver industritråling er hovedsakelig hjemmehørende på Sunnmøre (Herøy, Giske og Haram kommu- ner). Småtrålerne er konsentrert til komunene Giske, Haram og Fræna.

Antall driftsuker på notfiske har holdt seg noenlunde konstant fra 1976. Notfisket drives hovedsake- lig av seinot- og ringnotsnurpere.

Ringnotflåten i fylket har sitt tyng-

depunkt i Herøy hvor 1/4 av far- tøyene var hjemmehørende. De andre ringnotfartøyene er jevnt spredd over de fleste kystkom- munene. Seinotsnurperne er stort sett hjemmehørende på Nord- møre.

For banklinefisket er det små endringer; en nedgang på 2 far- tøyer til 65 i perioden 1976-78.

Disse helårsdrevne linebåtene som er over 60 fot er hjemmehørende i 14 av fylkets kommuner, men over 40 prosent av fartøyene er fra Giske og Haram. De av linebåtene som driver med kombinasjonsfis- ke, driver hovedsakelig med garn om vinteren. Driftstiden for garn- fisket har øket med 12 prosent i

perioden 1976-78, og garnfisket drives mest i kombinasjon med annet redskap, særlig line og snur- revad.

Reketråling er lite utbredt på kysten av Møre og Romsdal og har som nevnt hatt en tilbakegang fra 1976-77. Driftstiden med reke- trål på kysten er redusert med 26 prosent i denne perioden. Havfis- ket etter reker drives stort sett av fartøyer hjemmehørende på Sunn- møre.

Av driftstiden foregikk 38 pro- sent på fiskefelter nær Møre og Romsdal og Trøndelag, 26 prosent i Nordsjøen, Skagerrak og rundt De britiske øyer, 23 prosent i Ba- rentshavet og på Finnmarkskys-

Kystfiske i Nord-Norge utgjorde hele 38 prosent av samla driftstid for helårs- drevne båter over 40 fot i 1978. (Foto: SL)

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

287

ten, samt 9 prosent i fjernere far- vann (Grønland etc.).

Fiske etter torsk utgjorde ca. 25 prosent av driftstiden, lange og brosme 16 prosent, sei 16 prosent, lodde 13 prosent, tobis, øyepål og kolmule 10 prosent, reker 6 pro- sent, mens fisket etter makrell, sild og brisling utgjorde 8 prosent av driftstiden for de helårsdrevne fartøyene.

l 1978 var det 70 ikke-helårs- drevne fartøyer over 40 fot i fyl- ket med en samlet driftstid på 1 407 uker. De viktigste driftsfor- mene for disse var garn og line- fiske eter torsk, lange og brosme, seinotfiske, samt en del reketrå- ling. 46 prosent av driftstiden for disse fartøyene foregikk på kysten og bankene utenfor Møre og Romsdal og Trøndelag, 31 pro- sent i fjernere farvann (Barentsha- vet, Jan-Mayen, Grønland og New- foundland

l

Labrador) 1 O prosent utenfor Troms

l

Finnmark og 1 O prosent i Nordsjøen

l

Shetland

l

Orknøyene.

Sogn og Fjordane

l Sogn og Fjordane var det i 1978 102 helårsdrevne fiskefartøy- er over 40 fot med en samlet opp- gitt driftstid på 3 873 uker. Dette er en økning på 11 fartøyer i pe- rioden 1976-78. Det meste av øk- ningen har imidlertid sammenheng med den tidligere senkning av kravet til helårsdrift for brisling- båter.

De 102 fartøyene var fordelt på følgende størrelsesgrupper: 40 mellom 40-59 fot, 34 mellom 60- 99 fot og 28 var på 100 fot og over.

De viktigste redskaper brukt på de helårsdrevne fartøyene og reg- net etter driftstid var følgende:

not 31 prosent, garn 24 prosent, line 24 prosent, bunntrål 9 pro- sent, reketrål 5 prosent, flytetrål 2 prosent og snurrevad 2 prosent.

Når det gjelder not var fordelin- gen på driftstid følgende: 39 pro- sent på seinot, 30 prosent på ring- not og 23 prosent på brislingnot.

Driftstiden med not har hatt en mindre økning fra 1976. Driftstiden med garn hadde en økning på 45 prosent og dette skyldes hovedsa- kelig økt bruk av garn på kystfis- ket etter torsk. Line hadde en ned- gang på 14 prosent, og dette skyl- des overgang fra line til garn på kystfisket.

288

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

Av driftstiden foregikk 52 pro- sent på felter nær hjemstedsfyl- ket, 35 prosent i Nordsjøen og rundt De britiske øyer og 6 pro- sent i Barentshavet.

Fordelt etter fiskeslag utgjorde fisket etter torsk 22 prosent, lange og brosme 17 prosent, sei 15 pro- sent, makrell, sild og brisling 15 prosent, pigghå 11 prosent, reker 6 prosent, tobis og øyepål 6 pro- sent og lodde 5 prosent. Sogn og Fjordane var det fylket som har høyest antall driftsuker på pigghå- fisket, med 77 prosent av den to- tale driftstid på dette fisket for landet som helhet.

Ifølge kartleggingsundersøkel- sen var det 30 ikke-helårsdrevne fartøyer over 40 fot i fylket. Sam- let driftstid for disse var 558 uker.

Av driftstiden var 29 prosent not- fiske etter brisling og sei, 28 pro- sent var garnfiske etter torsk, 11 prosent var linefiske etter lange og brosme og 9 prosent var reketrå- ling. 3/4 av driftstiden for de ikke- helårsdrevne fartøyene foregikk på felter nær hjemstedsfylket.

Hordaland

l Hordaland var det 113 helårs- drevne fiskefartøyer over 40 fot med en samlet oppgitt driftstid på 4 038 i 1978. Dette er en nedgang på 1 O fartøyer fra 1976. Nedgan- gen er å finne blant fartøyer som hovedsakelig drev industritråling.

Antallet er halvert fra 32 i 1976 til 16 i 1978. For de andre fiskeriene har det bare vært små endringer.

De 113 fartøyene var fordelt på følgende størrelsesgrupper: 27 mellom 40-59 fot, 26 mellom 60 -99 fot og 60 var på 100 fot og over.

De viktigste redskaper for disse fartøyene regnet etter driftstid var følgende: not 52 prosent, bunntrål 22 prosent, kanon 7 prosent, reke- trål 6 prosent og garn 5 prosent.

Notfisket drives hovedsakelig av ringnotfartøyene - (77 prosent), mens brislingfartøyene står for 15 prosent av driftstiden med not. Av fylkets 56 helårsdrevne ringnotfar- tøyer var 26 hjemmehørende i Austevoll kommune, som for øvrig er den kommune som har flest ringnotsnurpere i landet. Det er også karakteristisk for denne kom- munen at den gjennomgående har de største båtene i fylket. Tråler- flåten i Hordaland har sitt største tyngdepunkt i Bømlo. 9 av 16 hel-

årsdrevne industritrålere hører hjemme her. Fartøyene som driver fangst etter brugde/småhval, har industritrål som det viktigste kom- binasjonsredskap. De fleste av disse fartøyene er hjemmehørende i ytre Nord-Hordland (Fedje, Øy- garden).

29 prosent av fisket foregikk på kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane. 36 prosent foregikk i Skagerrak/Nordsjøen, mens 20 prosent av fisket foregikk i Ba- rentshavet.

Av driftstiden ble 23 prosent brukt til fiske etter lodde, 21 pro- sent til tobis og øyepål, 18 pro- sent til brisling (hvorav ca. halv- parten ble drevet av brislingsnur- pere), 11 prosent til makrell og 6 prosent til reketråling.

l 1978 var det 63 fartøyer over 40 fot i fylket som ikke var hel- årsdrevne. Driftstiden for disse var ti l sammen 1 148 uker. Halvparten av driftstiden ble brukt til notfiske og da hovedsakelig etter brisling.

Rogaland

l Rogaland var det i 1978 174 helårsdrevne fartøyer over 40 fot med en samlet driftstid på 7 679 uker. Dette er en nedgang på hele 27 fartøyer fra 1976. Det er nesten utelukkende blant industritrålerne en har hatt denne tilbakegangen.

Det har også vært en viss nedgang i fartøyer som driver reketråling, mens det er bare små endringer for de andre gruppene.

De 174 fartøyene var fordelt på følgende størrelsesgrupper: 63 mellom 40-59 fot, 56 mellom 60- 99 fot og 25 var på 100 fot og over.

De viktigste redskaper etter driftstid var bunntrål (industritrål) 42 prosent, reketrål 28 prosent og not 12 prosent. Av industritrålerne er 3/4 hjemmehørende på Karmøy.

En stor del av fartøyene som driver ren reketråling, er også hjemmehørende på Karmøy, mens over halvparten av reketrålerne som driver med kombinasjonsfiske er hjemehørende i Egersund. Disse kombinerer oftest reketråling med makrellfiske og industritrålin;g.

Fiske med not er fordelt med 27 prosent på ringnot, 53 prosent på brislingnot og 10 prosent på sei- not. Ringnotsnurperne er for det meste hjemmehørende på Karm- øy, mens brislingfartøyene er spredt på de fleste kystkommu- nene.

60 prosent av driftstiden fore- gikk på felter i Skagerrak/Nord- sjøen og 29 porsent på kysten av Rogaland. 9 prosent utenfor Finn- mark og i Barentshavet.

Fisket etter tobis og øyepål ut- gjorde 42 prosent av driftstiden, mens 28 prosent foregikk på fiske der reke var viktigste fiskeslag.

Resten av driftstiden var fordelt på loddefiske 7 prosent, makrell 6 prosent, brisling 4 prosent og sei 4 prosent.

l 1978 var det 39 fartøyer over 40 fot som ikke var helårsdrevne, og den samlede driftstid var 778 uker. Ca. 40 prosent av disse drev trålfiske etter reker på kysten av Rogaland, 13 prosent drev med not (hovedsakelig brisling) og 10 prosent med bunntrål etter tobis og øyepål i Nordsjøen.

Agderfylkene og Østlandet

l Agderfylkene og Østlandet var det i 1978 i alt 158 helårsdrevne fartøyer over 40 fot, med en sam- let driftstid på 7 054 uker. Fra 1976

ffi.ishets

(jøng

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN Postboks 185/186

5001 BERGEN TELEFON (05) 23 03 00

var dette en økning på 1 fartøy.

l Vest-Agder var det 68 helårs- drevne fartøyer i 1978. Tilsvarende tall for Aust-Agder var 14, Teie- mark 8, Vestfold 17, Buskerud 3, Akershus 4, Oslo 2 og Østfold 42.

l Agderfylkene sto ·fartøyer som drev ren reketråling for 23 prosent av driftstiden. Fartøyer som drev reketråling med kombinasjoner sto for 54 prosent av driftstiden, hvor- av 2/3 var reketråling mens 1/3 av tiden ble anvendt til bl.a. tråling etter industrifisk, makrellfiske og garn-fiske etter torsk. 4 fartøyer fra Agder drev industritråling hele året i 1978.

Nesten 100 prosent av driHstiden anvendes til fiske i Skagerrak og Skagerrakkysten. De største fis- kerikommunene i Agder er Kris- tiansand og Flekkefjord.

Østfold som er det største fiskerifyl- ket på Østlandet, hadde i 1978 over halvparten av de helårsdrev- ne fartøyene i landsdelen« For Øst- landet som helhet ble det i 76 prosent av driftstiden fisket reke.

Videre ble det drevet en del bris- ling- og småsildfiske (13 prosent av driftstiden), makrellfiske og småhvalfangst med helårsdrevne fartøyer hjemmehørende på Øst- landet.

l 1978 var det i Agderfylkene og på Østlandet 29 fartøyer over 40 fot som ikke var helårsdrevne, med en samlet driftstid på 504 uker. De fleste drev reketråling i Skagerrak, foruten at noen drev litt notfiske etter brisling og garnfiske etter torsk.

Det opplysningsmaterialet som har fremkommet av denne aktivitetsunder- søkelsen er som tidligere nevnt svært omfangsrikt. l praksis vil kvaliteten av de innkomne opplysninger ^~ra de en- kelte kommuner variere noe. Sammen- ligninger med opplysninger gitt i de fartøyregnskaper som sendes til bud- sjettnemnda viser visse unøyaktigheter i aktivitetsundersøkelsen. Resultatene betraktes likevel å være av en slik l<valitet av de kan offentliggjøres.

Fiskets Gang er det eneste offisielle blad for norsk fiskerinæring, og blir utgitt hver 14. dag.

l Fiskets Gang vil en finne variert stoff om norske fiskerier, reportasjer og intervju, detaljert statistikk over ilandbrakte fiskekvanta og eksport av fiskeprodukter.

Fiskets gang inneholder alle nye lover og bestemmelser i forbindelse med norske fiskerier, meldinger fra Fiskeridirektøren og andre meldinger av interesse i forbindelse med fisket.

Rapporter fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt om utviklingen av fiskebestandene og resultater fra forsøksfiske finnes også i Fiskets Gang.

l den faste spalten «Fiskerinytt fra utlandet» presenteres fiskerinyheter fra hele verden.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90,- pr. år for de skandi- naviske land og kr. 110,-for andre land, med tillegg for luftpost.

Til FISKETS GANG, Fiskeridirektoratet, Postboks 185/186, 5001 Bergen

Jeg ønsker å abonnere på FISKETS GANG:

Navn:

Adresse:···----·----··----·-···-···-··----·--·-··---·--·-·---···-·----·---··--··-·-·---···-···--·---·-··--···-···--· ..

F. G. nr. 10, 17. ^mai 191'9

289

FTFI - rapport om norsk filetindustri

Hovedproblemer i filetindustrien som angår produksjonsteknikk og fysisk arbeidsmiljø, - dette er temaet for en forskningsrapport som FTFI nå har publisert et sammendrag av. Rappor- ten peker på mulighetene for å for- bedre både arbeidsmiljø og produk- tivitet. Bedre råstoffutnyttelse er både nødvendig og mulig for å skaffe det økonomiske grunnlaget for forbedrin- ger, heter det i rapporten. Prosjektet inngår i forskningsprogrammet <<Ar- beidsmiljø i fiskeindustrien», og ar- beidet er utført av en tverrfag'lig sam- mensatt gruppe.

For å tilfredsstille kravene til lønn- som drift, og samtidig oppfylle mål- settingen i «Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø", er det behov for mer effektive produksjonsmetoder og bedre arbeidsmiljø.

l rapporten pekes det på følgende muligheter:

Bygningsmessig standard

Heving av bygningsmessig standard vil mange steder være nødvendig, for å kunne oppnå et bedre arbeidsmiljø og produksjonsmetoder.

Produksjonsteknikk og fysisk arbeids- miljø er temaet for en ny forsknings- rapport fra FTFI.

290

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

Tekniske forbedringer

Ved å legge om rutinene i råstoff- mottaket, kan kvelds- og nattarbeid med mottak og sløying av fisk elimi- neres. Hvis myndighetene tillater det, kan dagens fangst losses og bringes til . et kjølelager, «nattsafe", hvor den oppbevares natten over og bearbeides neste dag. l tillegg kan lossetiden reduseres kraftig ved å· bruke con- tainere i stedet for kasser.

Utstyr for innveiing, maskinell sløying og sortering, uten vannsøl og til- grising, er under utvikling. Slikt utstyr vil gi en vesentlig forbedring av ar- beidsmiljøet i mottaksavdelingen, sam- tidig som tunge og lite attraktive ar- beidsoperasjoner reduseres. Det må legges stor vekt på å forbedre selve arbeidsplassene. Kjølt lagring mellom skjære- og filethall, og mellom filet- hall og innfryslngsavdeling, vil mulig- gjøre vanlig romtemperatur i produk- sjonslokalet. Belysning, ergonomifor- hold og støy fra fileteringsmaskinene må ofres mer oppmerksomhet.

Tungt arbeid kan reduseres v,ed å ta i bruk mekanisk utstyr til transport, tømming, stabling og avstabling av kasser og bakker. Kvern og vertikale platefrysere vil redusere tungt arbeid ved produksjon av pelsdyrfor.

l tillegg til at det er tungt, er ar- beid med fryseskapene også kaldt.

Det er startet utvikling av utstyr som kan avlaste arbeiderne.

Det b~r også !.egges vekt på å for- bedre porsjonerings- og pal<kemeto- dene for filet. Utbyttekontroll i filete- ringslinjen9 må gjennomføres. En slik kontroll er av stor økonomisk betyd- ning, fordi råstoffet utgjør ca. 60 pro- s3nt av salgsverdien.

Råstoffutnyttelse

Produksjon av farse vil få en økende betydning for l)vert enkelt anlegg. Den er også viktig for at mest mulig av fisken skal gå til mennes~eføde. Sløyd fisk bør ilandføres med hode. Dette vil gi høyere filetutbytte samtidig som hodene kan benyttes.

Kapasitetsutnyttelse

Gjennomgående er kapasitetsutnyt- telsen lav i filetindustrien i dag. En n2lye vurdering av kapasiteten på ny_e_

anlegg i forhold til råstofftilgangen vil kunne bedre slike forhold.

Generelt om utviklingen av filetindustrien

Med visse mellomrom bør det fore- tas en grundig gjennomgåelse av fa- brikkanlegget; dets tekniske standard, muligheter for forbedring av produk- sjonsmetodene og gjennomføring av nødvendige miljøtiltak. Dette, sammen med eventuelle planer for videre vekst og omstilling, vil gi grunnlag for en utviklingsplan for bedriften i årene som følger.

Det er av stor betydning for filetin- dustrien at resultatet av videre utvik- ling og omstilling blir lønnsom drift.

Alle tekniske prosjekter eller miljøtil- tak, må derfor vurderes driftsøkono- misk, og ofte i flere alternativer, for å finne frem til en løsning som også er økonomisk tilfredsstillende.

Rapport om sandwich plast som båtmateriale

Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt har nylig gitt ut en rapport om sand- wichplast som båtmateriale, skrevet av Tor Øyvjn Aa. Rapporten gir en kort innføring i sandwich-prinsippets mu- ligheter, og de forskjellige dele-ele- mentenes funksjon og egenskaper.

Med sandwich-prinsippet mener vi et sammensatt element som består av flere lag med forskjellige materialer.

l rapporten heter det at økonomisk sett er båter fra 30 til 150 fot de mest aktuelle for bygging i sandwichplast.

Fordelene ved sandwich er stor styrke og fasthet i forhold til vekten, mate- rialet hverken råtner eller ruster, god støy- og vibrasjonsdemping, stort nytt- bart volum med spantløse sandwich- konstruksjoner, skader er enkle å ut- bedre og byggemetoden er fleksibel.

Ulempene er bl.a. begrenset be- standighet mot brann, forholdsvis lav elastisitet i forhold til stål, arbeids- krevende å få god «finish» på ytter- skallet og høyere materialkostnader enn for enkelthud-konstruksjoner glassfiberarmert polyester.

FT'FI-rapporten konkluderer med at som hurtiggående fiskebåter burde sandwich-båter være aktuelle. Mulig- heten til å få en riktig plassering og fordeling av vekt, og samtidig oppnå et vedlikeholdsfritt skrog, bør være vek- tige argumenter ved valg av bygge- materiale, spesielt når båten kan skred-

dersye~ og kan konkurrere i pris.

Rapport fra prosjektet

«Fiskeproteiners funksjo- nelle egenskaper»

l FTFI sin serie «Rapportsammen- drag>> er det nylig publisert et sam- mendrag av rapporten «Metoder for bestemmelse av vanninnhold og vann- aktivitet i muskelvev og i proteinpre- parater». Rapporten går inn i prosjek-

tet <<Fiskeproteiners funksjonelle egen-

sakper».

Den nylig publiserte rapporten be- handler de mest brukte metoder for bestemmelse av fritt og fast bundet vann i sammensatte næringsmidler og i rene proteinpreparater. l rapporten defineres også vannaktivitet, og ulike prinsipper for bestemmelse av vann- aktiviteten beskrives. Rapporten er skrevet av Torgeir Børresen.

Oversikt over snurrevadfelt fra Kristiansund til Lindesnes

l løpet av en del år har Fiskeridirektoratet drevet undersøke'lser etter nye snur- revadfelt langs kysten. Forsøksbåtene har også hatt i oppdrag å kartlegge gamle felt. Nå har Fiskeridirektoratet samlet alle opplysningene i et eget hefte. Dette heftet gir en oversikt over de felter som er undersøkt i perioden 1970-75, og burde være til god hjelp for de som måtte ønske å drifte med snurrevad.

l heftet er det opplysninger om felt i fØlgende områder: Orskjærene-Fedje, Buagrunnen/Fedje-Kvitsøy, Vest _av Karmøy, Ferkingstadøyene-Jærens Rev, Jærens Rev-Eigerøy, Eigerøy-Lista og Lista-Ryvingen Fyr.

Historisk kartlegging av fiskerinæringa i Hordaland

Historisk institutt ved Universitetet i Bergen vil nå registrere det som fins av fiskerihistorisk arkivmateriale i Ber- gen og Hordaland.

«De

norske fiskeriers historie», og før vi begynner med en landsom- fattende kartlegging av fiskerihi- storiske arkiver vil vi ta for oss

Bergen

og Hordaland for

å

vinne erfaring, sier universitetslektor Helge W.

Nordvik

ved Historisk institutt, som er administrativ le- der for

«De

norske fiskeriers histo- rie».

- Spørreskjema blir i første

rekke

sendt til bedrifter som er

i

virksomhet, til organisasjoner som er i arbeid og

til

nålevende perso- ner. Men vi er selvsagt like inter- esserte i arkivtilfang som er tatt vare på etter

nedlagte

bed rifter og organisasjoner og avdøde en- keltpersoner.

«Sulanger» til Havøysund

Odd Olsen, Havøysund

,

har

fått

løyve til å overta eigedomsretten

til

m/s

«Sulanger»

SF-425-SU

.

Det er også gitt ringnotløyve for far- tøyet, med ein maksimal lasteka- pasitet på 3 700 hl. Spørsmålet om reketrålløyve vil bli tatt opp sei- nare. Seljaren av fartøyet, Hanna Færøy, Buskøy, kan ikkje rekne med ringnot- og trålløyve for eit anna fartøy til erstatning for

«Sul-

anger.

lkkje overføring av i nd ust rit rålløyye

Fiskeridepartementet har av- slått ein søknad om å få overføre

industritrålløyvet

frå

«Veslegut»

M-27-AV til

«Anna

O» M-227-AV ved sal av

«Veslegut»

til utlandet.

VÅRT VERKSTED ØNSKER

etter store utvidelser velkommen ALLE FISKERE langs hele kysten, for ny-montering og reparasjoner

av alle typer fiskeredskaper.

Åpent fra kl. 7.00 - 21.00

Instituttet sender nå ut spørre- skjema til om lag 600 bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner i fylket der forskerne gjerne vil vite om vedkommende har arkiv som kan være til nytte for fiskeri- historikerne. Instituttet vender seg til bl.a. fabrikker, fiskere, notbaser, fiskeskippere, fiskebåtredere, or- ganisasjoner og organisasjonsfolk med spørsmål om de har arkiv, hvilket tidsrom arkivet dekker, hvilken virksomhet det er tale om (fangst, føring; tilvirking osv.) og hvilken type dokumenter det gjel- der: styreprotokoller,

regnskaps-

bøker, dagbøker o.a.

-

Vi vil gjerne presisere at vi i denne omgang

ikke vil samle inn

kildemateriale, men registrere det som måtte finnes av slike arkiver i Bergen og Hordaland. Arbeidet er en del av forskningsprosjektet

Egersund Trålverksted AjS

Postboks 17, 4371 Egersund Tlf. 044 - 91 695 - 91 520-

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

291

Nødvendig å registrere seg for å fiske brisling med not

De nye forskriitene for brislingfiske med not stiller bestemte krav til deltakelsen i fisket i årene 1975-78 for å få delta i fisket i åra framover.

Ingen kan lenger delta i notfisket etter brisling uten å være registrert hos Fiskeridirektøren, og for å bli registrert er det en del bestemte vilkår som må oppfylles, går det fram av forskriftene for brislingfisket i år. Fartøy mellom 30 og 90 fot må dessuten være regi- strert hos Fiskeridirektøren for å kun- ne brukes i notfisket etter brisling.

For å kunne bli registrert må eieren av et notbruk ha levert bris- ling til hermetikkindustrien i minst to av årene 1975, 1976, 1977 og 1978. Videre stilles det bestemte krav til minimumsinntekter fra brislingfisket i to av disse årene.

Det er ikke tillat å øke fangstkapa- siteten i forhold til den som ble brukt i perioden 1975-1978.

De som ønsker å fiske brisling med not må registrere seg innen 1. august i år. Bare de som da er

; egistrert får anledning til å drive notfiske etter brisling i 1979, 1980, 1981 og 1982. De som vil delta i årets fiske må søke om registre- ring før fisket starter. For øvrig er det ikke tillatt å fiske med not etter brisling innenfor grunnlin- jene med fartøy over 90 fot eller med en lastekapasitet på over 1 500 hl.

292

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

l spesielle tilfeller kan Fiskeri- direktøren fravike vilkårene om deltakelse i brislingfisket i årene 1975-1978 og til minimumsidn- tekter av fisket i disse årene.

Søknad om registrering må sna- rest sendes til Fiskeridirektøren gjennom den kommunale fiske- nemnda og fiskerisjefen.

Godkjenning av anlegg i Sandshamn

Fiskeridirektoratet har godkjent anlegget til J. Bringsvor i Sands- hamn for pakking av fersk fisk, til- virkning av saltfisk/tørrfisk og ·r-ry- sing. Fryselagervolumet har en be- ,·egnet kapasitet på 624 kbm, og luftfrysekapasiteten er beregnet til 201 kbm.

Ti l vi rkn i ngan legg på Vartdal er godkjent

D/S Furenak A/S sitt anlegg "for tilvirkning av saltfisk er godkjent av Fiskeridirektoratet, og anleg- get er innført i Fiskeridirektørens register over godkjente tilvirk- ningsanlegg.

«Sørøyfjord» får tråle reker

Fiskeridepartementet har gitt løyve til at Reidar Nilsen, Hasvik, kan få tråle reker m8d «Sørøy- fjord» F-153-HV.

Norsk fiskeriutstyr til messe på Island

l tida 24. august til 9. septem- ber arrangeres den store messa Reykjavik Fair, og for første gang vil Norge være representert med en ·J-ellesstand. 18 produsenter av fiskeriutstyr skal ha en stand på 268 kvm, skriver «Norges Utenriks- handel». Denne messa er en stor begivenhet på Island, og forrige gang kom det hele 80 000 besø- kende.

«G jendem» får ikke tråle reker

Fiskeridepartementet har avslått en søknad fra Øyvind Valanes, Vannvåg, om å få drive trålfiske etter reker med m/s «Gjendem»

F-17-B. l begrunnelsen for avsla- get heter det at reketrålflåten for tida er for stor i forhold til fangst- grunnnlaget, og det følges derfor en meget restriktiv linje i tildelin- gen av nye rekekonsesjoner. l den seinere tid er det bare tildelt nye konsesjoner etter en nøye distrikts- messig behovsvurdering, og det er lagt særlig vekt på å fremme en heldig fordeling av flåten, samti- dig som en har tatt hensyn til rå- stoffbehovet ved anleggene i land.

«Vi rand o» på ri ngnotfis ke på Afrikakysten

Hallvard Møgster, Kolbe:nsvik, har fått tilsagn om at ringnot- og trålløyvet til «Virando» H-4-AV ikkje vil bli inndratt sjølv om far- tøyet for en periode på meir enn to år ikkje blir nytta i ringnot- el- ler trålfiske i nordlige farvatn. Til- sagnet er gitt på føresetnad av at fartøyet skal nyttast i ringnotfiske utanfor Afrikakysten. «Virando»

må delta i ringnot- og trålfiske i nordlege farvatn innan 30. juni 1982.

J. 62/79

FORSKRIFTER OM ADGANG TIL A DELTA l FISKET MED NOT ETTER BRISLING MED FARTØY UNDER 90 FOT. FASTSATT VED KGL. RES.

AV 30. MARS 1979

§ 1.

Ingen kan drive fiske med not etter brisling uten å være registrert hos Fiskeridirektøren.

§ 2.

For å kunne bli registrert må ved- kommende eier av notbruk ha levert brisling til hermetikkindustrien i minst to av årene 1975, 1976, 1977 og 1978.

Personer eller selskaper må for å kunne bli registrert ha hatt følgende årlige bruttofangstinntekter av fiske etter brisling i minst to av årene nevnt i første ledd:

1. Med fartøy på 30 fot eller mer minimum kr. 30.000.

2. Med fartøy under 30 fot minimum kr. 10.000.

3. Med landnot som tradisjonelt har vært nyttet i yrkeskombinasjon fiske/jordbruk minimum kr. 6.000.

§ 3.

Det registrerte fartøy kan uten Fis- keridirektørens tillatelse ikke nyttes av andre enn den som har registrert fartøyet.

Fartøy på 30 fot eller over kan Fis- keridirektøren tillate utskiftet når er- statningsfartøyet er i driftsmessig god stand og ikke representerer en nevneverdig kapasitetsøkning. l sær- lige tilfelle kan Fiskeridirektøren til- late registrert noteier med fartøy un- der 30 fot å nytte et fartøy på 30 fot eller over.

§ 4.

Ingen kan øke sin fangstkapasitet i forhold til den han hadde i perioden 1975-1978 ved økt mannskap, flere notbruk eller flere fartøyer, inklusive hjelpefartøyer, eller på annen måte.

§ 5.

Registrering etter § 1 og § 2 må skje innen 1. august 1979. Etter dette tidspunkt kan ikke andre enn de re-

gistrerte drive fiske med not etter bris- l ing i årene 1979, 1980, 1981 og 1982.

§ 6.

Fiskeridirektøren kan dispensere fra

§ 2 når:

1) søkeren i tiden før 1975 eller i to av de årene som er nevnt i § 2 første ledd har rustet seg ut for bris- lingfiske,

2} har levert brisling eller sild til hermetikkindustrien og

3} det vil være åpenbart urimelig å nekte vedkommende deltagelse i bris- lingfisket.

1 særlige tilfelle kan Fiskeridirektø- ren uten at vilkårene i første ledd, punktene 1 og 2 foreligger, dispensere fra § 2, når det vil være åpenbart urimelig å nekte registrering.

§ 7.

Den tillatte registrering kan opphe- ves når vedkommende i løpet av et sammenhengende tidsrom av 2 år ikke har rustet seg ut for brislingfisket.

Denne bestemmelse kommer også til anvendelse på fartøy som ikke er be- nyttet.

§ 8.

Det er forbudt å drive fiske med not etter brisling innenfor grunnlinjene med fartøy på 90 fot eller mer eller med en lastekapasitet på over 1 500 hl.

§ 9.

Med fot forståes i disse forskrifter fartøyets lengste lengde målt i en- gelske fot.

§ 10.

Fiskeridirektøren kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av disse forskrifter.

§ 11.

Søknad om tillatelse skal skje på fastsatt skjema som fåes ved hen- vendelse til Fiskeridirektøren eller vedkommende fiskerisjef.

§ 12.

Disse forskrifter trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 1982.

De som ønsker å la seg registrere i henhold til disse forskrifter, må sna- rest sende søknad om dette til Fiskeri- direktøren gjennom den kommunale fiskenemnd og fylkets fiskerisjef.

Slik søknad skrives på fastsatt skjema som kan fås ved henvendelse til fiskerisjefene eller Fiskeridirektøren.

J. 67/79

FORSKRIFTER OM REGULERING AV SETTEGARNFISKE, KASTENOT- FISKE {SL YENOT), DORGEFISKE OG FORBUNDSSONE FOR DRIV- GARNFISKE ETTER LAKS,

SJØØRRET OG SJØRØYE l SJØEN INNENFOR FISKERIGRENSEN

1. Med hjemmel i lov om laksefiske og innenlandsfiske av 6. mars 1964

§ 67 og § 64, jfr. Kg l. res. av 24.9.1965, har Direktoratet for vilt og ferskvanns- fisk den 25. april 1979 fastsatt føl- gende forskrift:

§ l.

Til fiske i sjøen er det til enhver tid forbudt å bruke kastenot (slyenot) og settegarn til fangst av laks, sjø- arret og sjørøye.

§ Il.

For dorgefiske etter laks, sjøørret og sjørøye forlenges årsfredningen om våren frem til 31. mai.

§ Ill.

Brudd på disse forskrifter er straff- bart.

§ IV.

Disse forskrifter trer i kraft straks. 11. Med hjemmel i lov om laksefiske av 6. mars 1964 § 67, jfr. Kgl.res. av 24.9.1965 og Kgl.res. av 5.5.1972, har Miljøverndepartementet den 25. april 1979 fastsatt følgende forskrift:

§ l.

På strekningen Lista (øst for rett linje trukket 222 grader rettvisende i sør-vestlig retning fra grunnlinjepunkt nr. 96 - Springeren ved Vestre Knap- pene, med posisjon 58 grader 17,1 min. nordlig bredde og 6 grader 19,0 min. østlig lengde, i Rogaland fylke) - Svenskegrensen og Nordkapp (øst for en rett linje trukket 357 grader rett- visende nord fra grunnlinjepunkt nr.

12 - Knivskjærodden, med posisjon 71 grader 11,1 min. nordlig bredde og 25 grader 40,9 min. østlig lengde i Finnmark fylke) - Russegrensen er drivgarnfiske etter laks, sjøørret og sjørøye forbudt.

§ Il.

Brudd på disse forskrifter er straff- bart.

§ Ill.

Disse forskrifter trer kraft straks.

F. G. nr. lO, 17. mai 1979

293

J. 68/79

FORSKRIFTER OM K9NSERVERING OM BORD l FISKEFARTØYER AV RASTOFF TIL SILDOLJE OG SILDE- MEL, FASTSATT AV FISKERI- DIREKTØREN 8. MAl 1979

Med hjemmel i Fiskeridepartemen- tets bestemmelser av 29. november 1973 om behandling, konservering og kontroll av fiskeråstoff som skal til- virkes til mel og olje m.v., har Fiskeri- direktøren i dag fastsatt følgende for- skrifter om konservering av kolmule og nordsjøråstoff:

§ 1.

Kolmule som fanges vest av null- graden kjøles med R.S.W., is eller luftkjøling.

Fartøyer som ikke har R.S.W-anlegg eller andre tilfredsstillende kjølemu- ligheter, gis dog adgang til kjemisk konservering med V65 i doser på inn- til 200 ml pr. hektoliter råstoff.

§ 2.

Tobis, øyepål, kolmule og annet rå- stoff fra Nordsjøen som det er tillatt å levere til sildolje- og sildemelindu- strien, kan kjemisk konserveres med Formal 26 i doser på inntil 350 ml pr.

hektoliter råstoff.

§ 3.

Disse forskrifter trer i kraft fra 8. mai 1979. Samtidig oppheves Fiskeridirek- tørens forskrifter av 1. desember 1978, J-melding 136/78.

En minner samtidig om at alt råstoff til Noreamink-mel og andre typer spe- sialmel skal være ukonservert, ned- kjølt og av førsteklasses kvalitet.

J. 69/79

FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD l SKAGERRAK OG KATTEGAT l 1979

l medhold av § 1 annet ledd i Fis- keridepartementets forskrifter av 20.

desember 1978 har Fiskeridirektøren den 4. mai 1979 bestemt:

§ 1.

l et område i Skagerrak og det nordlige Kattegat begrenset mot vest

294

F. G. nr. 10, 17. mai 1979

av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr og Tistlarna fyr utenfor 4 n.mil av grunnlinjene fra den danske og svenske kyst kan norske fiskere i ti- den fram til 30. september 1979 fiske inntil 1 725 tonn sild til konsum.

§ 2.

Disse forskrifter trer kraft straks.

En gjør oppmerksom på at det fra lørdag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00 er forbudt å fiske pelagiske fiskearter med trål og snurpenot. For øvrig gjel- der norsk helligdagslovgivning for norsk fiske innenfor fiskerigrensen.

J. 70/79

FORSKRIFTER OM FORBUD MOT SNURPENOTFISKE ETTER TORSK NORDREISAFJORDEN, NORD- REISA KOMMUNE, TROMS FYLKE

l medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl.

res. av 17. januar 1964 har Fiskeride- partementet 25. april 1979 bestemt:

l.

Det er forbudt å bruke snurpenot etter torsk i tidsrommet fra og med 1. november til og med 31. januar i Nordreisafjorden, Nordreisa kommune, Troms fylke, kart nr. 94, innenfor en linje fra Nordkjosholmen til Indre Sok- kelvik.

11.

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 1983.

J. 71/79

FORSKRIFTER OM FORBUD MOT BRUK AV SNURPENOT, SNURREVAD OG ANDRE NOTREDSKAPER, HER- UNDER REKETRAL l STORFJORD, STORFJORD KOMMUNE,

TROMS FYLKE

l medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl.

res. av 17 januar 1964 har Fiskeride- partementet 25. april 1979 bestemt:

l.

Bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper til annet enn fangst av sild, brisling, makrell og lodde og bruk av reketrål er forbudt i tidsrommet fra og med 1. februar til og med 30. april i Storfjorden, Stor- fjord kommune, Troms fylke, kart nr.

90, innenfor en linje fra Salmenes lykt over Tørrgrunnen stake til Kobbøra.

11

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 1983.

J. 72/79

FORSKRIFTER OM FORBUD MOT BRUK AV SNURREVAD l

MEFJORDEN, BERG KOMMUNE, TROMS FYLKE

l medhold av· § 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl.res. av 17. januar 1964 har Fiskerideparte- mentet 25. april 1979 bestemt:

l.

Det er forbudt å bruke snurrevad i Mefjorden, Berg kommune, Troms fylke, kart nr. 85, innenfor en linje truk- ket fra Okseneset på fjordens syd- vestside 69° 32,6' N, 17° 19,2' O i rett- visende retning 45° til Kjølva på fjor- dens nordøstside 69° 36,05' N og 17°

29,5' O.

11.

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 1983.

J. 73/79

MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM FORBUD MOT FISKE MED TRAL, SNURREVAD, GARN OG LINE PA NORDKAPPBANKEN AV 6. APRIL 1979

l medhold av § 4, pkt. 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og Kgl.res. av 17. januar 1964 har Fis- keridepartementet den 7. mai 1979 be- stemt: