til Australia

(1)

(2)

(3)

Australia

ira hverdagsland til s8ndagsland

Av

ELSE 0YEN

UNlVERSITETSFORLAGET AS

(4)

ISBN 82-00-02596-9 lIIustrasjoner av David Jellie Sats og trykk:

As Centraltrykkeriet, Bergen

Til Sjur

(5)

Innhold

Forord 7 1. SachplNldet

"",.,

_{LiM« .,}

...

_IiWwr

D.fpM_

Etawrlio 9

2. OmI

beaYJme

med~ 0. . . .

hItpr.f-..wnr e;"u.,

.,lIa...

M.fIIhdip . " . 25

J. FortIetteIIca AMw".",.

iJ. ...

PoliIiJdI. - - . .Et#r ... _ - - - . . . . .

1 - ' «w.o.fMttw1IU

42

4. DestoreawtaacMn tyraaai - 01

muJiaheter

ErlIriI-.m • iItM ",.. '"

w--r

D.fnl!"" . . . . .1IiIIIIwI.,joN XMtit¥r ., ".",

(lJ1I . ,WIt.11IM _ .,rtON 63

(6)

5. Et opinelbare for kvinner 79

6. Dc10m kom ferst

lk~/dsu" It/olusl ImptTUJj,meogryltdcm

Hwj..^JI En ,"o,mtat!b~folJtningm

90

7. De som kom etterpl

Dtfor...gtt B~h""mfor idmliut

107

8. Men hvor ble det av de nonke?

TiJlig~immigrllnt"

BMIog Itllltdr.J Ett" Itrigm Kj.p08 ..Ig

Fir~mmlu biltkr 116

9. Etkapittel for de som er litt redde

Ford~n,om~rgliuJi " swmm~

FOTdtnsam htlJtrvil

g"

til fou For Mn,om bUTibym

133 10. Lesestoff

HiJtori~

Sllmf..n",btsltriutIS~

And"Itilw tilinfomusjon

R~istbt,ltriutLH SIt;'nnlitt~Tllt.r

146 Indeks

151 Invitasjon

159

(7)

Forord

Jeg har aldri skjent hvorfor britene beholdt Storbritanniao~ lot straffangene fa Australia. I dag

rna

de som sitter

pa oe

^britiskl'

eyer angre stygt pi at deres forfedre ikke la bak seg take o~

sprukne nasjonalmonumenter, og i stedet tok i besittclsl' dct solfylte og vakre kontinent pa den andre siden av jorden. Da ville ikke bare livet til dagens briter og australiere va:re anncrlc- des. Da ville hele verdenshistorien ha blitt en annen.

Det er slike tanker man gjer seg n,ir man reiser gjennom dette landet som synes a ha alt. Det forbannede land, som ble til det forjettede land. Landet som ikke bidro til historien, men lot seg forme av historiske begivenheter i Europa og ble det glemte kontinentet. Pa skolen herte vi bare om Australia nar vi i geografitimene beregnet hvor mange kenguruer det fantes pi hver kvadratkilometer. Sa lite visste jeg, at da jeg ferste gang ble invitert nedover i 1980, trodde jeg hovedstaden het Sydney.

Denne boken er blitt til fordi jeg sa mange ganger cr blitt spurt om a fonelle om Australia. Venner og kolleger har va:rt nysgjerrige pa hva som skjer pa dette kontinentet som vi sjeldcn herer om i media eller i politikken. Forretningsfolk har begynt a se de muligheter som ligger pa den motsatte siden av kloden - og turister vender blikket mot det minste av de fern kontinentc- ne i sin jakt pa stadig nye og spennende reisemal. Vi aner at det pa den andre siden av jorden ligger et land som er sa annerledes, at det muligens kan va:re det sendagslandet vi aIle dremmer om.

7

(8)

Selv er jeg er blitt glad i Australia, og forteller sa gjerne. I lepet av den tid jeg har jobbet med forskning og undervisning der, har jeg va::rt nedt til a sette meg inn i landets historie, politikk og sosiale forhold. Det er noe av dette jeg forteller om her. Men det er ogsa en beretning om mitt eget personlige mete med Australia, og om det jeg har likt og ikke likt. T emavalget er preget av mine spesielle interesser, som rimelig kan va::re, og tendensen gar i retning av a trekke fram det som er unorsk og annerledes. Som aile andre er jeg fascinert av den vakre og voidsomme naturen, og hva den betyr for folks levekar. I det hele tatt liker jeg den dramatiske siden av Australia, slik man meter den i historiebekene eller pa en ekspedisjon inn i Kim- berley-fjellene. Men jeg er ogsa tiltalt av australiernes evne til a leve det gode liv og la verden ga forbi, mens man drikker en kald e1.

Boken er verken en reisebeskrivelse elIer en faglig analyse av det australske samfunn. Den er noe midt imellom. Den inne- holder det minimum av kunnskaper jeg gjerne ser at mine detre og andre unge har nar de ferste gang reiser til Australia. Bak i boken er det en oversikt over lesestoff som kan bringe den ivrige leser videre.

MIN TAKK gar til

A. J., Aslaug, Bari, Bettina, Bob, Brian, Carolyn, Cora, David, Don, Dottie, Elisabeth, Embret, Frank, George, Greg, Gut- torm. Hilde. Idunn, Jacqueline, Jane. Jenny, Jill. John, Jonette.

Karen. Keri, Knut. Larry, Les, Lise. Manning. Marie. Mary.

Meredith, Michelle, Mike. Nina, Olav. Olaug. Owen. Peter, Randi, Ron, Russell. Sheila. Tor, Torleiv og Vigdis

for inspirasjon. impulser og kommentarer til manus.

Else eJyen

RflT1);g august 1987

8