Sa sam les vi
0
I ?
pa va en.. . .
En rapport fra FAFOs
organ isas jonsu ndersokel se
Forord 7
Kapittell. Utvikling og utfordringer 9
15 Kapittel 2. Oppdelte arbeidsmarkeder - oppsplittede organisasjoner .
21 21 21 24 26 27 28 28 Kapittel3. Rekrutterings- og tapspotensialer
3.1 Innledning ,
3.2 Uorganiserte 10nnstakere
3.3 Organiserte 10nnstakere
3.4 Ikke-yrkesaktive ,
3.5 3.6
3.7 Sammenfatning
Kanaler Den fremtidige for rekruttering utviklingen29 29 29 30 32 33 35 Kapittel 4. Organisering og sosial bakgrunn
4.1 Innledning
4.2 Organisering og alder. . . . .
4.3 Organisering blant menD og kvinner 4.4 Utdanning og organisering . . . . . . . 4.5 Organisering i ulike yrker og bransjer
4.6Sammenfatning
36 36 37 38 39 41 42 46 Kapittel S. Holdninger til ulikhet og utjevning
5.1 Iilnledning
5.2 Omfanget av ulikhet . . . .
5.3 Arsaker til ulikhet
5.4 Er ulikhet et problem?
5.5Hva~rgj0res?
5.6 Organisering og politiske prioriteringer
5.7Sammenfatning
48 48 48 49 52 54 57 Kapittel 6. Faglig-politiske holdninger
6.1 Innledning
6.2 Lonnsoppgj0renes karakter ..
6.3 Broken av streikevapenet ...
6.4 Samordning og srerinteresser .
6.5 Forholdet til uorganiserte ...
6.6 Prioriteringer av saksomrader
58 61 62
~ 68
6.7 Prioritering av grupper i LO ~
6.8 Hvem b0r LO organisere?
6.9 Holdninger til LO og LOs partitilknytning
6.10 YS og AFs forhold til de borgerlige partier
6.11 Sammenfatning
Kapittel 7. Konklusjon 69
Vedlegg 1. Metoden i undersekelsen 73
Vedlegg 2. Maling av organisasjonsgraden 75
78
Vedlegg 3. Problemer i «organisasjonsterrenget»
Vedlegg 4. Stemmegivning og organisasjonstilknytning 19
81
Vedlegg 5. Sporreskjemaet
Littera torheD v isniDger 88
forme og utvikle. Politikk dreier seg om
begge deler. Men enten man velger tilpas-
ning eller pavirkning som reaksjon, viI det
uansett vrere av stor betydning a vite hva
man skal reagere pa. Derfor kan opinion-
sunders0kelser, brukt pa den rette mate, vrere et sentralt innslag i den politiske
prosess: De kan sammenfatte og fortette
folks meninger om viktige sp0rsmal -
meninger som sa kan brytes mot hver-
andre i en demokratisk debatt.
Den praktiske gjennomf0ring av
meningsmalingene ble gjort av MMI
h0sten 1984. Ved a gjenta unders0kelsen to maneder pa fad, fikk man dobbelt st0r- relse pa utvalget, og dermed et bedre datagrunnlag og mindre feilmarginer, I de
resultater som er angitt her, viI feilmargi-
Delle variere Doe alt etter hvor stoTt under-
utvalg det er tale om (for en nrermere
redegj0relse, se Vedlegg 1.)
I arbeidet med rapporten bar vi pa ulike
mater batt stor hjelp av Ole Johan Eike-
land, Ottar Hellevik, Atle Mar0en, Bj0rg
Pettersen, J0m Teigstad og Geir Ulve-
stad.
Hosten 1984 gjennomf0rte FAFO en
omfattende opinionsunders0kelse for a kartlegge folks holdninger til fagorganise- ring. Unders0kelsen registrerer en rekke kjennetegn ved folks bakgrunn (f.eks.
yrke, familietilknytning, alder og kj0nn), flere sider ved deres levekar (f.eks. bolig- forhold, arbeidstid, inntekt, osv.), hold-
flinger til generelle samfunnssp0rsmal (f.eks. utjevning, offentlige utgifter, skatte- og fradragsregler), og syn pa
faglig-politiske sp0rsmal (f.eks. betyd- ningen av streikerett, holdninger til vold-
gift og forholdet mellom hovedorganisa-
sjonene). I define boken rapporteres de f0rste analyser fra define unders0kelsen.
Det innsamlete materialet er meget
omfattende, slik at det som legges tram
her bare er resultatene fra de f0rste pr0ve- boringene. Det er lagt vekt pa a gi en lett tilgjengelig, beskrivende oversikt over
endel hovedfunn som kan vrere av strate-
gisk interesse for fagbevegelsen. Materia-
let viI videre bli analysert i spesialrappor-
ter som f0lger senere.
At rapporten bar strategisk interesse,
vii si at den ikke ser pa de holdninger som
kommer til uttrykk i opinionen som kon-
stanter: Meninger kan man f0ye seg etter
og tilpasse seg til, men ogsa aktivt s0ke a
Tom Colbj~msen
Arvid Fennefoss
Gudmund Hemes
Kapittell
SeT vi pa utviklingen i absolutte tall det
siste kvartseklet, er utviklingen som f01-
gel:
Tabell1.1 :
Medlemsfordeling i 1958 og 1983 1958 1983
545.520 745.100 98.620 394.860
LO
Andre
organisasjoner*
* Anslaget for «andre organisasjoner» er tro- lig Doe for h0yt pa grunn av uskarpe grenser
for «fagorganisasjon» blant de s3kalte fritt- stAende forbund.
I samme periode 0kte antallet yrkesaktive
10nnstakere med dr0yt 60 prosent - fra 1.056.000 till.710.000.
Men for a fa et tilnrermet riktig bilde av
organisasjonsgraden blant yrkesaktive
10nnstakere, ma vi trekke fra pensjonist-
medlemmene i de ulike organisasjonene (beregningsmaten er angitt i Vedlegg 2).
La haT en Doe eldre medlemsmasse eon
aDdle 10nnstakerorganisasjoner. En
grunn til dette er nedgangen i antallet
sysselsatte i de bransjer som de gamle
industriforbundene er tuftet pa, som
verftsindustrien og treforedlingsindu-
strien. Nedbemanningen i f.eks. handels
fIaten har virket i samme retning. Effek-
I 1984 - da Landsorganisasjonen VaT 85 ar og forberedte sin 26. ordinrere kongress - nadde organisasjonen det h0yeste med-
lemstall i sin historie: 758.858.* Av lands-
omfattende organisasjoner er det bare
Norges Idrettsforbund som kan vise et
h0yere medlemstall.
Samtidig bar LO et omfattende nett-
verk av kontakter tit myndighetene, og er
- som det heter i statsvitenskapelig sjar-
gong - en av de viktigste «premissleveran- d0rer» ved utformingen av offentlig poli-
tikk. Enten det er tale om apningstider
eller arbeidsmilj0, skatteregler eller
karensdager - Landsorganisasjonen blir
spurt. Og selv der den ikke blir spurt blir
den h0rt. I politisk innvirkning er det
knapt noen aDDeD organisasjon som kan
male seg med den. Dette avspeiler seg
ogsa i
opinioneD: En meningsmaling fra1982 (Norges Markedsdata) viser at Land- sorganisasjonen kom pa en tredjeplass etter Stortinget og Regjeringen nar ulike institusjoner og grupperinger skulle Tangeres etter den makt og innflyteke de bar pa styre og stell i landet. Slik sett er bildet av Landsorganisasjonen 10fterikt.
Men dette er ikke hele bildet.
Det er nemlig ikke nok a se pa medlems- tallet isolert. Vi ma unders0ke LOs utvik-
ling i forhold til konkurrerende organisa-
sjoner, og i forhold til de uorganiserte.
Sp0rsmalet er: Hvordan fordeler de
yrkesaktive 10nnstakere seg mellom LO,
andre organisasjoner og uorganiserte.
* Forel0pige beregninger pro 31.12.84. Tallet er antagetig Doe for tavt da oppgavene fra noen
forbund er for 3. kvartaI1984.
ten av slike sysselsettingsreduksjoner er at inntaket av nye - dvs. unge - arbeidsta-
kere gar oed. Da 0ker gjennomsnittsalde-
Ten hos de som blir igjen, og dermed
gjennomsnittsalderen hos de organiserte.
I nye bransjer, del LO's fotfeste er 10sere, er det et h0yere innslag av ufige arbeidsta- kere. Fordi LO-forbundene gjennom-
gaende er eldre og organiserer de tradisjo- Delle yrkesgruppene, hac de ogsa et st0rre
innslag av pensjonistmedlemmer eon
andre 10nnstakerorganisasjoner. Tar vi hensyn til dette, blir fordelingen av de yrkesaktive 10nnstakere som angitt i figur 1.1.
Andeler med ulik organisasjonsform i 1958 Korrigert for pensjonister
Uorganiserte: 43,9 % (463.395)
Andre organisasjoner
8,6%
(00.730)
LO: 47.5 % (501.875) Andeler med ulik organisasjonsform i 1983
Korrigert for pensjonister
Andre organisas;oner
20,0%
(342.076)
La: 35,8 % (612.263)
Kilde: FAFOs organisasjonsundersokelse
Figur 1.1:
Fordeling av yrkesaktive 19Jnnstakere i /958 og 1983. Absolutte tall iparentes).
Fra define figureD kan vi lese flere ting.
For det f0rste at andelen uorganiserte har holdt seg noksa konstant fra 1958 ti11983.
For det aDdle haT LOs andel av de organi-
seTte 10nnstakere sunket med omlag 12
prosent, mens organisasjonene utenfor
LO har 0kt sin andel med et tilsvarende
tall i samme periode.
Uttrykt pa en annen mate betyr dette at organisasjonsgraden blant de yrkesaktive har ligget fast de siste25 arene. Samtidig haT LOs andel av de organiserte 10nnsta- kere sunket fra 84,7 prosent (1958) ti164,1 prosent (1983). Denne utviklingen tildek-
kes om man bare ser pa organisasjonenes
rene medlemstall, ettersom de inkluderer
pensjonister.
Dermed er ogsa LOs omgivelser radi-
kalt forandret. I 1958 val rekrutterings- oppgaven primrert a 0ke antallet medlem-
mer i en situasjon del det a vrere fagorga- nisert nrermest val identisk med a vrere LO-organisert. I dag er rekrutteringsopp- gaven stadig a fange opp de uorganiserte.
Men na star LO i konkurranse med aDdle
faglige organisasjoner sam haT mer eon
fordoblet sin andel av de yrkesaktive, og i dag omfatter en tredjedel av de organi- seTte 10nnstakere. (Se ogsa Karlsen, 1977:
kap. 1).
Det er ogsa aDdle grunner tit at bildet av dagens situasjon ikke kan tegnes i bare lyse farger.
Organisasjonsgraden i Norge er mye lavere enD i bade Sverige og Danmark. I begge yare naboland Jigger organisa-
sjonsprosenten totalt pa over 85, mens
den i Norge er 30 prosent lavere. Slike
forskjeller heDger dels sammen med at
fagbevegelsen i de andre skandinaviske landene kan ha aDdle oppgaver - f.eks.
administrasjon av arbeidsledighetstrygd i Danrnark. I de aDdle skandinaviske land er det ogsa en klarere teigdeling mellom hovedsammenslutningene, og dermed
miDdle konkurranse om medlemmene.
Nar det er konkurranse om medlemme-
fie, blir det ogsa viktig hvilke holdninger organisasjonene m0tes med.
Av figur 1.2 gar det fram at den st0rste
Overveiende positiv 42 %
Overveiende negativ 15 % Vet ikke 14 %
Flgur J .2: Innstilling til LO i befolkningen.
Pro.~ent
gruppen - 42 0/0 - bar en overveiende
positiv ~nnstilling til LO. Men samtidig
utgjibr den et mindretall av befolkningen.
De sam er overve,iende negativt instilt til
LO utgjibr 15 %, de likegyldige 29 % og
de sam ikke bar noe avklart standpunkt
14%.
Det er videre klart at LOs omdibmme i
opinionen bar utviklet seg i ugunstig ret-
ning de senere ar. En underStbkelse fra
1978 der akkurat det samme sptbrsmal ble
stilt, viser at den gang hadde et flertall av befolkningen en overveiende positiv inn-
stilling til LO. Pa seks ar er define andelen
faIt fra 53 prosent til 42 prosent. Sammen
med dette bar det gatt en ibkning bade i de
sam er overveiende negative eller sam
ikke bar noen bestemt oppfatning.
De samme undersibkelsene viser ogsa at
andelen sam er positivt innstilt til LO er
minst blant de ufige. Mellom 1978 og 1984
bar define tendensen forsterket seg noe, og bare i den eldste gruppen - de over 60 ar - er det flere sam er positivt innstilt ill
LO i 1984 enn i 1978.
jI
Likegyidig 29 %
c" : i
oed de senere AT - godt under halvpar-
ten er det i dag.
* Det er frerre yngre enD eldre som er
positivt innstilt tit LO - bare blant
arbeidstakere over 60 AT er et flertall
overveiende positivt inns tilt.
* En tredjedel av befolkningen mener at
LO har for stor makt.
Kort sagt: LOs relative stilling er svek-
ket, samtidig som de uorganiserte - og
dermed de organisasjonsmulige - utgj0r
den st0rste gruppen av de yrkesaktive
10nnstakeme. Men konkurransen om dem
er sterkere, og relativt sett haT LO til na
tart i denne konkurransen. Det er ogsa
frerre som er positivt innstilt og flere som
er negativt innstilt til LO. Bade nar det
gjelder tilslutning og oAr det gjelder det bilde folk haT av Landsorganisasjonen, er
LO kommet i en vanskeligere stilling.
Organisasjonen er bade mer konkutran-
seutsatt og mer kritikkutsatt. LOs strate-
giske stilling er vesentlig endret.
Andre unders0kelser viser ogsa negative
trekk i bildet av LO. I 1982 ba sam nevnt
foran Norges Markedsdata et representa-
tivt utvaIg Tangere endel sentrale institu-
sjoner og grupper etter deres matt. De
ble ogsa bedt om a trekke fram grupper
sam hadde for star matt pa Iandets styre
og utvikling. Av denne underS0keisen gar
det tram at Starting og Regjering anses
for a ha st0rst makt, med Landsorganisa-
sjonen pa tredjeplass. LO hie imidlertid
utpekt av over en tredjedel- 36 prosent -
for a ha for star matt, et tall sam ligger
Iangt h0yere enn den gruppe sam tom pa
andreplass (offentlige funksjonrerer, 16
prosent) og tre ganger sa h0yt sam for
Arbeidsgiverforeningen sam 12 prosent
mente hadde for star makt.
Sammenfatter vi de tendenser sam her
er gjengitt, star vi overfor dette bildet:
LOs forandrete stilling heDger sammen
med omfattende endringer av det norske
samfunnet. Hvis vi sammenlikner det med
et hus, er rommene bygget om. Dermed
blir omgivelsene som innvaneme befinner
seg i andre, og det gj0r at de opptrer pa
andre mater. Men innvaneme er ogsa for- andret - de bar fatt andre trekk som haT en selvstendig innvirkning pa deres hand- linger. Bade det de reagerer pa og det de reagerer med er anderledes. Det sentrale problem blir da hvordan forandringen av byggets fofD1 og av innvaneme pavirker
hvordan de beveger seg mellom romme-
De.
Overf0rt til det norske samfunnet betyr
det at vi ma stille flere sp0rsmM.
For det f0rste: Hvordan har struktur-
endringen i nfEringslivet endret de ulike arbeidsmarkedene, og dermed grunnlaget
som arbeidstakerorganisasjoner bygges
opp pa? HvQrdan har en endret nrerings-
struktur endret fagforeningsstrukturen?
* LO kunne i 1984 registrere det h0yeste
antall medlemmer i sin historie.
* LO og LO-forbundene haT tettere
koplinger til det norske politiske system
- Storting og forvaltning - eon noen andre tilsvarende organisasjoner.
* Organisasjonsgraden i Norge er lay
sammeniknet med Sverige og Danmark
og haT ligget pa det samme Diva de siste 25 .ar - ca. 56 prosent av de yrkesaktive 10nnstakerne er organiserte.
* De uorganiserte er den st0rste gruppen
blant yrkesaktive 10onstakere.
* LOs andel av de organiserte 10nnsta-
kere haT i etterkrigstiden vrert synken-
de.
* LOs medlemsmasse er gjeonomgaende
eldre eon i sammenslutninger utenfor,
og LO haT et betydelig st0rre innslag av
pensjonistmedlemmer eon disse.
* Veksten i andelen medlemmer haT
skjedd i organisasjoner utenfor LO - de
haT i dag ca. 35 prosent av de organiserte
yrkesaktive 10nnstakere.
* Andelen av befolkningen som er over-
veiende positivt innstilt til LO haT gatt
Figur 1.3: Str"mningsdiagram
og utdanningsniva ha direkte og indirekte virkninger bade for organisasjonsoppbyg- gingen og for mateo arbeidstakeme beve- gel seg mellom organisasjonene pa.
Sagt pa en annen mate: Endringer i nreringsstruktur framdriver endringer i organisasjonsstruktur, og forandrer det rekrutteringspotensiale og tapspotensiale som ulike typer av faglige organisasjoner bar - altsA hvilke medlemmer de kan beholde, hvilke de kan vinne og hvilke de kan miste.
N0kkelsp0rsmalet blir derfor hva sam
styrer str"mmene mellom ulike yrkesorga-
nisasjoner, og mellom uorganiserte og
organiserte. Her bar vi alt nevnt bak-
grunnskjennetegn som utdanning, yrke-
stilknytning og karriere0nsker. Det er
sp0rsmal om hvor folk kommer Ira i sam-
funnet, hvOr de er og hvor de tenker seg Hvordan bar en annen yrkesfordeling f0rt
til en annen medlemsfordeling? Hovedte- sell her vii vrere at folks yrkesmessige plas- sering fonDer deres holdninger ill valg av fagforening - det rom de befinner seg i. pa arbeidsmarkedet pavirker hvordan de
opptrer organisasjonsmessig. Eller spis-
sere uttrykt: «Si meg hva du gj0r, sa skal
jeg si deg bvor du er organisert».
For det aDdle: Hvordan bar endringen i folks utdanning forandret ikke bare de yrker de oppnar, men ogsa de holdninger de blir brerere av? Hvordan forandrer utdanning ikke bare folks ferdig4eter,
men ogsa deres verdisyn? Hvilken selv-
stendig innvirkning bar dette pa deres organisasjonsadferd? Hovedtesen her vii
vrere: «Si meg bva du bar lrert, sa skal jeg
si deg hvor du er organisert.»
Slik sett viI forandringer i yrkesstruktur
hen. Slike kjennetegn pavirker samfunns- syn - altsa grunnoppfatninger oar det gjel- der ~nsker (f.eks. holdninger til sosial utjevning) og oar det gjelder tearier
(f.eks. syn pa om velferdsstaten er svek-
ket). For det tredje vii organisasjonshold-
ninger virke inn pa om og hvor man vii
velge tilknytning - altsa holdninger til organisasjonenes prioriteringer (f.eks.
lAnemuligheter for boligformaI), hold- Dinger til organisasjonenes betydning (f.eks. 10nnstilleggenes virkning for egen
inntekt sammenliknet med ekstraarbeid),
og holdninger til organisasjonenes
koplinger (f.eks. torbindelsene mellom
LO og Arbeiderpartiet).
Denne tredelingen av motivasjonsfak-
toTer er begrunnet med at om folk organi-
~erer seg og hvor de gj0r det dels er bak-
~runnsstyrt - altsa bestemt av kj0nn,
utdanning, yrkestilknytning og alder; dels
~r ideologistyrt av mer almene oppfat-
Dinger av hvordan samfunnet fungerer og
b~r vrere; og dels er organisasjonsstyrt, altsa bestemt av holdninger tit organisa- sjonenes rolle, de valg organisasjonene foretar og de linjene de f01ger. I analysen
sam f01ger skal vi s0ke a sortere ut virk-
ningen av endel av disse faktorene.
Figur 1.3 viser ram men for unders0kel-
sen. Vi er srerlig interessert i a belyse
hvilke forhold sam styrer de ulike str0m-
mene i diagrammet. Videre 0nsker vi a si
noe nrermere om st0rrelsen pa disse per-
sonstr0mmene.
I kapittell bar vi allerede sett hvordan tilgangen tit og avgangen fra de yrkesak- tive 10nnstakeres fetter bar endret seg de siste 25 arene. Antallet yrkesaktive 10nns- takere bar 0kt fra 1.056.(xx) i 1958 tit
1.710.(XX) i 1983. Styrkeforholdet mellom
LO, andre organisasjoner og de uorgani-
seTte er forrykket, floe som spesielt kom-
mer tram nar vi tar hensyn tit at avgangen
endrer seg over tid og er av forskjellig
st0rrelsesorden organisasjonene imellom.
I kapittel 2 vii vi gi et riss av hvordan endret nreringsstruktur og utdanningsniva uttrykker seg i en endret organisasjons- struktur.
I kapittel 3 soter vi sa a beregne en mulig st0rrelse pa str0mmene og a angi noen hovedarsaker tit dem, ut fra de inn- samlete data.
I de tre kapitler rom f01ger etter dette,
gis en nrermere analyse av hva som styrer str0mmene: bakgrunnskjennetegn, sam-
funnssyn og organisasjonsholdninger.
14
Kapittel 2
«Flukten fra landsbygda» VaT et stikkord
for utviklingen pa arbeidsmarkedet det f0rste etterkrigstiaret. Det betegnet den omfattende overgangen fra primrernre-
ringene til sekundrernreringene som fant
sted ved strukturrasjonaliseringen i land- bruket.
Endringen i nreringsstrukturen bar fort- satt i hele perioden etter krigen. I 1950 vaT omtrent like mange sysselsatt i primrernre- ringene (jordbruk, skogbruk, fiske), i industriell vareproduksjon og i offentlige
eller privat tjenesteyting. Na arbeider
ikke langt fra to tredjedeler i de tjenestey-
tende nreringer, og i 1980 vaT bidraget til
nasjonalproduktet fra tjenesteyting mer
eon dobbelt sa stoTt som fra industri,
bygg, anlegg og bergverk, og vel tolv
ganger sa stoTt rom bidraget fra primrer-
nreringene.
Hovedarsakene bak define utviklingen er for del f(Jrste den endring i ettersp(Jrse-
Len som skjer med 0kende levestandard:
En mindre del av inntekten brukes til
n0dvendighetsvarer som mat, og en st0rre
del til varige forbruksgoder som biler,
eller tjenester som utdanning og reiser. -
For del andre virkningene av endringer i
varebyttet med utlandet: 0kende intern a-
sjonal spesialisering bar gjort fjerntlig- geode lands yarer konkurransedyktige, som biler fra Japan eller TV-sett fra Tai-
wan. - For del tredje bar mer effektive
produksjonsmetoder redusert behovet for
arbeidskraft i tradisjonelle nreringer. For bare a gi ett eksempel: Pa det h0yeste, i
1947, vaT det firer 240.<XX> hester i Norge
- i 1981 vaT tallet 15.700, mens tallet pa
traktorer i samme periode 0kte fra omlag
13.000 til 150.440. 0kt produktivitet har
gitt 0kt produksjon, samtidig sam antallet
sysselsatte er gatt oed. - For del fjerde haT
endringer i ressursgrunnlag og rdvarepri-
ser hatt star betydning for nreringsutvik-
lingen: Vi nrerrner ass grensen for de fos-
seta" sam kan utnyttes samtidig sam
Nordsjooljen haT gitt en ny vekstnrering;
fiskeriene har problemer med overbeskat-
Ding mens landbroket haT problemer med
overproduksjon.
Man beh0ver ikke broke mye plass pa
a vise hvordan endringene i nreringsstruk- tur har gatt sammen med og vrert en forut- setning for en omfattende hevning av befolkningens levestandard. For bare a gi noen indikatorer: I vart arhundre er det lagt en generasjon til den forventende levealder. I 10pet av vel 25 ar fra 1950 ble
realinntektene fordoblet. Ni av ti boliger
haT na bad, en tredjedel av befolkningen haT oppvaskmaskiner, studenter haT par- keringsproblemer. Kort sagt: Fattig- Norge er omskapt til en velferdsstat, sam
i historisk perspektiv er kjennetegnet av privat velstand koplet med et bredt regi- ster av offentlige tjenester. Men de sam haT vokst opp sammen med velferdsstaten
haT ogsa andre holdninger eon tidligere
generasjoner - ogsa i forhold til fagbeve- geisen, slit vi sa i f0rste kapittel.
A v star selvstendig betydning for define
utviklingen haT ogsa hevningen av
arbeidsstokkens kvalifikasjoner vrert:
Norge er i etterkrigstiden endret fra et
utdanningsfattig til et utdanningsrikt sam-
funn. «Hovedtendensen i utviklingen av
undervisningsvesenet er at skolen gjen-
nomsnittlig omfatter barn as liven st0rre
ogsa blitt stadig mer spesialisert. Den
spenner over et stadig videre register iTa flykontro1l0rer tit fysiokjemikere. F .eks.
kunne Arbeiderbladet den 26. oktober 1984 rapportere om to Dye yrker: Avspen-
nings-pedagog og figur-terapeut. Tar man
for seg Norsk Yrkesleksikon, vii man ogsa
se at visse yrker forsvinner - man finner
ikke lenger handverk som b0dtker, gj0rt-
leT eller hjulmaker i registret. Allikevel
vokser st0rrelsen pa leksikonet for hver utgave, fordi det stadig er en nettotilvekst
av Dye jobber - iTa fiskerikonsulent tit
videotekniker. Der vii man ogsa finne at
en produsent like gjeme kan vrere en per- son som bar ansvaret for et TV-program
som en person som fremstiller Yarer. Et
godt eksempel pa stadig sterkere yrkes-
oppdeling bar man i helsesektoren: Her
bar antallet profesjoner i etterkrigstiden
0kt iTa 30 tit mer enD 100, og sektoren rommer f.eks. 13 forskjellige typer spe- sialsykepleiere.
Det som kjennetegner mange av de nye
yrkene er at innehaveren av ett, ikke kan
utf0re andres jobb: En spesialist kan ikke
erstatte en annen spesialist. En videotek-
niker kan ikke erstatte en flymekaniker,
og hvert av disse yrkene er gjeme ytterli-
gere spesialisert pa bestemte typer - f. eks.
en bestemt flytype. Pa den ene side betyr
dette at de som er uten spesialisert yrkes-
utdanning kommer i en vanskeligere
situasjon pa arbeidsmarkedet. Men det
betyr ogsa at det blir vanskeligere a skifte fra et yrke tit et annet uten omskolering.
permed blir ogsa arbeidsmarkedet «stive- re» fordi yrkesskift blir mer kostnadskre- vende. I faglitteraturen kalles denne ten-
densen tit mer oppdelte arbeidsmarkeder
for «segmentering». Pa den annen side gir
silke delarbeidsmarkeder en form for
beskyttelse mot «inntrengere utenfra», pa
den ene side kan man bli last tit dem i
nedgangstider nar man selv gjeme skulle
batt kompetanse for jobb pa et annet del-
marked. Sagt pa en annen mate: Et
arbeidsmarkedssegment kan fungere ikke
bare som et «tilfluktsrom» men ~gsa rom
en «felle» (jfr. Colbj0msen, 1985).
Nar en spesialist ikke kan erstatte en
del av dagen, tlere dager av aret og tlere deler av livet» (Heroes og Knudsen,
1976:VII). De senere ar hac ogsa andelen
av kvinner i videregaende og h0yere
utdanning 0kt raskt. Det er na flere jenter
enD gutter sam s0ker videregaende utdan-
Ding: I 1980 vat andelen av grunnskolekul- let i videregaende utdanning 84,3 prosent for jenter og 78)6 prosent ior gutter. I 1980 vat 47,8 prosent av Dye studenter ved universiteter og h0gskoler kvinner.
Men om det er blitt st0rre likhet mellom
kj0nnene med hensyn til utdannings-
mengde, er det stadig store ulikheter med
hensyn til utdanningstype. K vinner velger
sin utdanning inneD mer begrensete omra-
der enD menD. F .eks. utgjorde kvinnene i
1979 hele 71 prosent av filologistudente-
De, mens de bare vat 12 prosent av sivil-
ingeni0rstudentene. I l0pet av 1970-arene ble det skapt
320.000 Dye arbeidsplasser, og omlag en
kvart million av dem gikk tit kvinner.
0kningen gjaldt srerlig gifte kvinner, mange i deltidsarbeid og flest i den offent- lige sektor. Det er betydelige regionale forskjeller i kvinners yrkesdeltaking - h0yest er den i sentrale str0k med et
variert arbeidsmarked. Kvinner arbeider
i star grad i andre nreringer og yrker eon
menD, og gjennomgaende pa lavere stil-
lingsniva. Selv i yrker der kvinner er i
tlertall, er det f0rst og fremst menD sam
bar de overordnete stillingene.
Stadig fler tar ogsa videreutdanning i voksen alder. SaIedes var det i skolearet 1980/81 over en million deltakere i vokse- nopplrering, og 55 prosent av dem var
kvinner. I tillegg til den opplrering sam
skjer i regi av det offentlige eller folkeopp- lysningsorganisasjoner, bar ogsa bedrifter og faglige organisasjoner en omfattende
kursvirksomhet. IBM er f.eks. en av de
mest omfattende utdanningsinstitusjoner
i verden. Det er ellers vist at de sam har
utdanning ogsa er de sam i st0rst grad tar
videre utdanning (jfr. Heroes og Knud-
sen, 1976:43 ff.).
Ikke bare er utdanning - enten man
mater innsatsen med timer, penger eller
personer - bitt prioritert. Utdanningen er
spesialist pa et annet omrade, betyr det ogsa at de gjensidige avhengighetene mel- lorn ulike yrkesgrupper 0ker - flere grup- per far kontroll over hverandres interes- seT: Flyene kan ikke ga bvis flygerne strei- ker, eller flykontro1l0rene, eller kabinper- sonalet, eller bakkemannskapet, eller
tankbilsjAf0rene - eller brannmannskapet pa flyplassen siden passasjerfly da ikke tillates a lande.
Slike avbengigbeter betyr at jlere yrkes- grupperfar mer makt (jfr. Hernes, 1983:
115 ff.). Det betyr ogsa at flere av dem
finner at deres problemer mer effektivt
kan 10ses eller interesser ivaretas gjennom
yrkessolidaritet snarere enn klasse- solidaritet. Den funksjon de bar i arbeids-
prosessen blir like viktig som deres antall.
Da AF gikk til streik varen 1980, ble det
hevdet at bare ved a ta ut syv manu i konflikten, kunne hele samkj0ringsnettet pa 0stlandet lammes.
I vaT sammenbeng er det imidlertid de
organisatoriske konsekvenser av en mer
spesialisert utdanning og et mer segmen-
tert arbeidsmarked - og dermed sterkere avhengighet yrkene imellom
- som barst0rst interesse. For ved mer oppsplittede
arbeidsmarkeder dannes det en ny basis for arbeidstakerorganisasjoner. Nar bestemte yrkesroller forbeholdes perso-
neT med en bestemt langvarig yrkesutdan-
mug, taler vi gjerne om «profesjonef».
De tradisjonelle akademiske profesjoner
- f.eks. leger som ma ha godkjent med-
isinsk utdanning eller prester som ma ba
teologisk embetsutdanning - er paradeek-
semplene. Men det er kommet stadig flere
slike yrker med krav til spesialutdanning,
enten det er tale om psykologer eller arki-
varer, bilsakkyndige eller skogteknikere.
Og de lar gjerne yrkesgrensen samtidig
vrere grenser for organisasjonsmedlemss-
kap. Mens et me dIem av Jern- og Metall
som skitter over til en malingfabrikk, ogsa
viI skifte over til Kjemisk, vil bade slike yrkesskift og organisasjonsbytter vrere mindre byppige f.eks. for fysioterapeuter eller tannpleiere. Det de «er», er like mye det de er utdannet til som den jobben de har, og selvoppfatning eller identitet er
sterkt knyttet til koplingen mellom utdan- Ding og jobb.
Hver tredje arbeidstaker oppga i 1982
at det val n0dvendig med en belt spesiell fagutdanning for a fa jobbeD de hadde
(Colbj0rnsen og Larsen, 1985:54). Og
flere underSOkelser viser at den utdanning folk oppnar i "kende grad bestemmer den yrkesstatus de far (jfr. Hernes og Knud- sen, 1976:54 ff.) H0yere utdanning gir yrker h0yere pa rangstigen, og utdanning gir aDdle yrker enD de foreldrene hadde.
Disse yrkene f0rer sa ofte til medlemsskap i yrkesorganisasjoner utenfor den tradi- sjonelle fagbevegelse.
Samtidig vet vi at utdanningsniva bar en selvstendig virkning pa folks hold- Dinger: Det er f.eks. frerre med h0Y utdan- Ding som mener at Norge er et klassesam- funD (jfr. Valen, 1981:127 ff.). Skolegang
bar ogsa direkte virkninger pa politiske holdninger.
Spisst uttrykt betyr det at skoleverket
som arbeiderbevegelsen bar statt i spissen
for a bygge opp, kan utdanne folk ut av arbeiderklassen, bade yrkesmessig og ver- dimessig.
Med aDdle old: Utdanning pavirker
bade politiske holdninger og organisa-
sjonsholdninger direkte, samtidig som
den er avgj0rende for folks yrkesmessige
plassering. Fordi utdanning innvirker pa
den jobb man far og jobb pavirker organi-
sasj onsholdninger , bar utdanning via jobboppnaelse ogsa indirekte virkninger.
Utdanningsfordelingen pavirker yrkesfor- delingen. Yrkesfordelingen pavirker organisasjonsdannelse (nye yrker f0rer til
Dye organisasjoner), samtidig som yrke-
stilknytning kan ha innflytelse bade pa om
man b0r fagorganisere seg og i tilfelle
hvor man b0r gj0re det.
Denne utviklingen kan man lese direkte
ut av tidspunktet for dannelsen av ulike
yrkesorganisasjoner: Den Norske Tann-
lregeforening ble dannet i 1884, Norsk
Psykologforening i 1934, Norsk Fysiokje-
mikerlorbund i 1962, Norsk Flygelederlo-
rening i 1972, Oljearbeidernes Fellessam- menslutning i 1981. Medlemmene av disse
yrkesorganisasjonene, srerlig de som
arbeider i den tjenesteytende sektor, utgj0r det vi gjeme kaller «de Dye gruppe- ne».
Felles for yrkesorganisasjonene for de Dye utdanningsgruppene, er at de gjen-
nomgaende er relativt sma, sammenliknet med de tradisjonelle LO.forbundene. For eksempel hadde Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund i 1980 bare tre medlems- forbund med over 10.000 medlemmer, og Akademikemes Fellesorganisasjon hadde
heller ikke fIer. Til sammenlikning hadde
20 av de 33 forbundene som i 1980 var
medlem av LO over 10.000 medlemmer.
Med en formel: Mer segmenterte arbeids-
markeder f0rer til en mer fragmentert
organisasjonsstruktur - oppdeling f0rer
tiloppsplittelse.
Forskjellene mellom organisasjonene
er ikke bare forskjeller i st(irrelse - st0rrel-
sesforskjellen er som vi bar papekt et
uttrykk for at vi bar a gj0re med organisa-
sjoner av en annen type. De Dye gruppene
er i realiteten organisert som profesjoner
eller halv-profesjoner.
Problemene for LO er
- om man skal etablere forbund som kun
omfatter en yrkesgruppe;
- om Dye grupper 0nsker a organisere seg
i forbund som omfatter fIere yrkes-
spesialiteter;
- hvilke forskyvninger det vil f0re tit
inneD LO om det ble en industrifor-
bundsdel og en profesjonsforbundsdel.
Dette er et uttrykk for et dypere dilem-
ma. Konkurransen om medlemmer er
f0rst og fremst knyttet til de Dye gruppe-
De, og de bar i 0kende grad etablert seg med yrkes- eller profesjonsbaserte for- bund. Ikke bare bar de i stor grad etablert
seg utenfor LO. De bar ogsa gjort det
med en organisasjonsform - profesjons-
forbundet - som bryter med hovedtradi.
sjonen inneD LO. Tidlig i fagbevegelsens
historic sto man overfor det samme pro.
blem da man skule velge mellom hdnd-
verksforbundsformen basert pa spesiell
handverksmessig fagkyndighet, og indu-
striforbundsformen basert pa at aIle pa
samme arbeidsplass skulle sta i samme
forbund uavhengig av yrke, f.eks. ved at sjaf0rene ved en mekanisk bedrift skulle
sta i Jem- og Metall. Som hovedprinsipp
ble industriforbundsformen valgt. Men
det bar hele tideD eksistert unntak ogsa
inneD LO. De Dye profesjonsforbundene
er et mer modeme uttrykk for handverks-
forbundsprinsippet, som med et felles-
navn kunne kalles yrkesforbund. Dilem-
maet bestar i en avveining mellom indu-
striforbund og yrkesforbund, og det valget
som treffes om dette sp0rsmalet viI fa stor
innvirkning bade pa organisasjonsgrad og
pa andelen som veIgel a organisere seg
inneD LO. I 0yeblikket eksisterer aIle
varianter inneD LO - f.eks. professorer og
vaktmestre ved universitetene organisert
i NTL, og lokomotivmennene i et eget
forbund. Og samtidig bar man kartelldan-
nelser, f.eks. av de statsansatte, eller sam-
arbeidsavtaler lik den som er inngatt mel-
lorn Jern og Meta)1-, Bygningsindustri-,
Papirindustri og Bekledningsarbeiderfor-
bundet i 1984.
Forskyvningen i nreringsstrukturen og
endringene i yrkesdeltakelsen bar altsa
flere viktige konsekvenser for LO. For del
f9'rste 0ker det tendensen til organisering
utenfor den tradisjonelle fagbevegelsen.
Det 0ker konkurransen mellom LO og de
aDdle hovedsammenslutningene om Dye
medlemmer.
For del andre skaper de nreringsmessige
forskyvningene ogsa forskyvninger i styr-
keforholdet mellom ulike fagforbund
innen LO. For eksempel0ker de offentlig
ansattes organisasjoner - som Norsk
Kommuneforbund eller Statstjeneste-
mannskartellet - om ikke pa bekostning
av, sa i allfall i forhold til de tradisjonelle
industriforbundene. Et uttrykk for dette
finDer man i et intervju som formannen i
Bekledning, Finn Nilsen ga i Kartellnytt
nr. 10, 1984:
«Vi synes selvf01gelig at det er positivt at
LOs forbund inneD offentlig sektor har
medlemsmessig oppgang, men det er jo litt bekymringsfullt - sett fra Val side - at det kan bli en forflytning av tyngdepunktet inneD LO-familien. At forbundene fra den
18
det tram at det er et flertall som sier seg
enig i at det b0r samarbeides i utstrakt
grad i aile grupper - bade i LO, YS og AF.
Det samme gjelder de som er tilsluttet
trittstaende organisasjoner og uorganiser- te.
offentlige sektor kanskje blir toneangi- vende nar LOs framtidige industripolitikk skal meisles ut.»
A v organisasjonene er det flest LO-
medlemmer som SeT mest positivt pa et
samarbeid: 65 prosent er helt eller delvis
enig i at hovedorganisasjonene stoTt sett
haT sammenfallende interesser og b0r
samarbeide i utstrakt grad. Bare 19 pro-
sent er helt eller del vis uenig i utsagnet.
Blant YS' og AFs medlemmer er det
rom nevnt ogsa et flertall som sier seg enig
i utsagnet - henholdsvis 58 og 55 prosent.
Men disse organisasjonene haT samtidig
en betydelig intern opposisjon til nrermere
samarbeid, - 33 prosent i YS og 40 prosent
i AF. Vi skal ikke ga nrermere inn pa
hvilke medlemsgrupper i AF og YS som
stiller seg mest negativt til et slikt samar- beid her, men bare n0ye oss med a fastslA at LO-medlemmene for to tredjedelers
vedkommende seT positivt pa et nrermere
samarbeid med de to andre hovedsam-
menslutningene. (For en utdyping, se kapittel 6.10).
For del tredje kommer nye grupper 10nns- takere ut pa arbeidsmarkedet, grupper
rom avviker fra LOs tradisjonelle med-
lemsstokk pa fIere mater: De er i h0yere
grad spesialutdannet, de er i h0yere grad kvinner, og de utgj0r det neste tiaret store kull.
Vi skal i senere kapitler komme tilbake
til det andre og tredje sp0rsmalet. Her
skal vi se litt nrermere pa LOs forhold til
de andre hovedsammenslutningene.
Sommeren 1984 ga LO-formannen Tor
Halvorsen uttrykk for det syn at det burde
komme til et nrermere samarbeid mellom
LO og de andre hovedsammenslut-
ningene AF og YS:
«Vi vii gj0re klokt i a erkjenne at disse
organisasjonene (YS og AF. Val anmerkn.)
er kommet for a bli. Det er dumt at vi
bekjemper hverandre. Vi haT felles interes- ser. og det er slaende at oar det blir alvor.
sam under konflikten for de offentlige ansatte i var, star vi pa den samme fronten».
(Arbeiderbladet 25.7.84).
Sammenfatter vi hovedsynspunktene i
dette kapitlet, kan det gj0res slik. Tre grunnleggende endringer i det norske
samfunn haT forandret den stilling som
LO befinner seg i. For det f0rste har den
alminnelige velstanden 9'kt - fagbevegel-
sell er ikke leDger en forsvarsorganisasjon for fattige. For det andre er de posisjoner
som arbeidstakeme kan ga inn i helt andre
eon da arbeiderbevegelsen vokste tram: I
0kende grad er Dye posisjoner spesialiserte
yrker, enteninnen service (f.eks. anestesi-
sykepleiere eller systemerere) eller i mer
teknologi-intensiv industri (f.eks. produk-
sjon av EDB-tenninaler). Dermed er
arbeidslivet blitt mer oppdett i mindre
delarbeidsmarkeder, der man ikke sa lett
kan skifte fra et segment til et annet. For
det tredje er arbeidstakerne forandret
bade oar det gjelder ferdigheter og verdi-
Dette utspillet ble positivt mottatt av ledende talsmenn i disse organisasjonene.
Derimot vakte det reaksjoner blant
ledende tillitsmenn i LO, f.eks. represen-
tert ved formannen i Statstjenestemann-
skartellet Nils Totland. Det er derfor inte-
ressant a unders0ke nrermere hvordan medlemmene i de ulike hovedsammenslut- ningene forholder seg ill problemet. I
F
AFOs organisasjonsunders0kelse vaT en av pastandene de intervjuede kunne si seg
enig eller uenig i: «LO, YS og AF bar
stoTt sett sammenfallende interesser og b0r samarbeide i utstrakt grad.» Sett under ett vaT det et flertall av 10nnsta-
keme - 57 prosent - som sa seg belt eller
delvis enig i denne pastanden. Omlag
18 % hadde ingen bestemt oppfatning
«<vet ikke»), mens 24 % sa seg belt eller
delvis uenig.
Ser man pa den organisatoriske tilknyt-
Ding til de yrkesaktive 10nnstakeme, gar
syn - skolen haT skapt en annen befolk-
Ding sam kommer inn i samfunnet med
andre erfaringer, holdninger og forvent-
ninger. Halvparten av disse Dye rekrut-
tene viI vrere kvinner.
Dette stiller LO i en ny strategisk situ a-
sjon: Organisasjonen skal m0te en annen type organisasjonsmulige, med forand- rede verdier pa nye delarbeidsmarkeder.
Og her m0ter LO dem ikke alene:
Andre yrkesorganisasjoner s0ker ogsa a
fa dem sam medlemmer. Dette stiller LO
overfor viktige strategiske valg. For det
f0rste om hvordan de Dye gruppene skal
m0tes ved utformingen av LOs eget orga-
nisasjonsm0nster: B0r det satses sterkere
pa industriforbundsformen eller pa yrkes- forbundsformen? Eller b0r det satses ster-
kere pa en kombinert strategi, med mer
desentralisering ill yrkesforbund samtidig
som det satses sterkere pa kartelldannel-
seT pa tvers av dem? For det andre om
hvordan LO b0r stille seg til de andre
hovedsammenslutningene: B0r organisa-
sjonen satse pa konkurranse om medlem-
mer og egne strategier som gar pa tvers av
de andre hovedsammenslutningenes ved
inntektsoppgj0rene, eller pa en teigdeling oar det gjelder rekrutteringsbasis og et tettere samarbeid nar det gjelder faglig strategi.
Svaret pa disse sp0rsmalene krever et klarere tegning av hvilke egenskaper og
holdninger 10nnstakeme har, og det kom-
mer vi tilbake ill i senere kapitler.
Kapittel 3
3.1 Innledning
For Landsorganisasjonen er medlemstal- let viktig av to arsaker. For del f~rste av politiske grunner. I et demokrati er det
stemmer som teller, og flertallet som av-
gj0r. Men ogsa mellom valgene viI det
antall som star bak et krav vrere avgj0-
rende for dets politiske tyngde. Hovedre-
gelen er: Jo st0rre oppslutning, desto
st0rre innvirkning; jo mer representativ,
desto st0rre vekt. For del andre av 0kono-
miske grunner. Bade ved forhandlinger
og konflikter i arbeidslivet, viI en fagorga-
nisasjon sta sterkere jo mer den er enera-
dende~ For skal en streik - enten den
iverksettes eller tjener som riset bak spei-
let - vrere effektiv, ma aile ta del.
Medlemstallet vokser nar en vinner nye medlemmer uten a tape gamle. Dermed blir de viktige sp0rsmal: Hvor kan med- lemmer vinnes, og hvor kan de tapes?
Hvem kan tenke seg a melde seg inn i La?
Hvem kan tenke seg a ga ut av LO? Og
hvorfor skjer slike forflytninger? Hvor er
det man bar det st0rste rekrutteringspo-
tensiale, og hvor det store tapspotensiale?
Det er disse sp0rsmalene vi skal gi noen
svar pa i dette kapitlet.
bar tenkt a organisere seg, og hvor kan de tenke seg a gj0re det?
De uorganiserte 10nnstakeme ble spurt:
«Hvor bar du tenkt a organisere deg hvis det blir aktuelt?»
Omlag tre av ti - 29 prosent - uttrykker
klart at de ikke viI organisere seg. Over en tredjedel- 37 prosent - bar ikke tenkt pa det eller vet ikke hvor de viI organisere
seg. De 0vrige fordeler seg likt mellom
LO-forbund og andre forbund - med hen-
holdsvis 18 prosent og 17 prosent (Jfr.
figur 3.1).
Uttrykt pa en annen mate betyr dette at motvilje mot organisering bare for et mindretall - snaut 30 prosent - er hoved-
grunnen til at de ikke er organisert. Der- med ligger det et meget stoTt rekrutte- ringspotensiale blant de uorganiserte.
Dette kan sammenholdes med den vik-
tigste grunn som de uorganiserte oppgir
til at de ikke er organisert (tabell 3.1). A v
dennetabellen seT vi at hver tredje 10nns-
taker rett og slett oppgir et praktisk pro-
blem: Enten at det ikke finnes et organisa-
sjonstilbud pa deres arbeidsplass, eller at det tilbudet som finnes ikke passer. Det siste b0r ses i sammenheng meddet vi
papekte i forrige kapittel om 0kende
yrkesspesialisering. Det er ogsa verd a merke seg at bare omlag hver tiende uor- ganiserte er prinsipielle motstandere av
organisering. Det er ikke sa mange flere
eon de som oppgir at de ikke bar organi-
sert seg fordi de ikke er blitt spurt, Doe
som tyder pa at organisasjonsarbeidet pa
grasrotplan kan ligge Doe tilbake a 0nske.
Hverken «gratispassasjer» - de som opp-
gir at de far tariffl0nn uansett - eller de 3.2 Uorganiserte l~nnstakere
Som vi sa i kapittell, utgj0r de uorgani-
seTte den st0rste gruppen det kan rekrut-
teres iTa: De utgj0r oppimot halvparten -
44 prosent - av aIle 10nnstakere. I hvilken
grad lar dette rekrutteringspotensialet seg
realisere? Hvor mange av denne gruppen
sam mener at kontingenten er for h0Y er
srerlig mange: Henholdsvis 3 og 2 prosent.
Here bakenforliggende forhold kan
belyse hvorfor folk er uorganiserte. To
sam b0r nevnes her er disse. For del f(Jrste at mens 2 av 3 organiserte 10nnstakere arbeider i den offentlig virksomhet, arbei- del 2 av 3 uorganiserte i privat virksomhet
(jfr. kapittel 4). - For del andre at jo
mindre arbeidsplass, desto flere uorgani-
seTte. Pa denne bakgrunn er det verd a merke seg at hele 45 prosent av de uorga- niserte i privat virksomhet oppgir mangel pa passende tilbud sam grunn til at de ikke er organisert. Det tilsvarende tallet
for uorganiserte i offentlig virksomhet er
bare 11 prosent. - For del tredje tan man
nevne politisk sympati sam en forklarings-
faktor: Arbeiderpartiet star svakt blant de uorganiserte 10nnstakeme (jfr. kapittel 6.9). Men blant de 40 prosent uorgani-
seTte sam er sosialistiske velgere, er not
de praktiske problemer den mest nrerlig-
gende forklaring.
Den viktigste strategiske konklusjon av dette er at for a trekke flere uorganiserte inn, er det de praktiske problemer med
organisering - at organisasjonene opps0-
kef uorganiserte pa deres arbeidsplasser -
man f0rst b0r ga 10s pa.
Tabe1l3.1 :
Grunner Iii ikke ti organisere seg biant uorganiserte i~nnstakere. Prosent.
Det er ingen organisasjon pa miD arbeidsplass rom passer for meg 18
Det er ingen organisasjon pa miD arbeidsplass 15
Jeg erprinsipiell motstander av org~nisering
1..~
Jeg arbeider bare pa deltid, sa jeg synes ikke det er sa viktig 8 leg er aldri blitt spurt 8
,~
J eg far tariffl0nn uansett
Medlemskontingenten er for h0y 2
Helt andre grunner ;24
Vetikke 12
SUM
100
(Antall) (395)
* I define og de f01gende tabellene broker vi bare hele prosenter. I og med at feilmarginene er sapass store (jfr. vedlegg 1) er det ingen grunn til at leseren skal gis inntrykk av at tallene er mer eksakte eon det er grunnlag for a hevde. Pa grunn av denne avrundingen av tallene vii sumprosenten ikke alltid bli 100, men 99 eller 101.
De uorganiserte ble ogsa spurt om de
hadde vrert organisert tidligere, og even-
tuelt om hvorfor de forlot sin organisa-
sjon. Det viser seg at omlag to tredjedeler
av dem tidigere ikke haT vrert organisert.
Av den resterende trejedelen som tidli-
gere haT vrert organisert, viger tabell 3.2
hvilke hovedsammenslutninger de kom-
Figur 3.1 Planer om d organisere seg hvis det blir aktuelt. Prosent.
mer fra. A v define tabellen gar det tram
at av de tidigere organiserte, er det firer
syv av ti som har forlatt LO. Dels er nok
dette en konsekvens av at La er den
st0rste av arbeidstakerorganisasjonene,
de Is av at visse alderseffekter kan gj0re seg gjeldende.
SeT vi sa pa grunnene til at de tidligere
organiserte haT forlatt sine sammenslut-
Dinger, far vi de resultater som er gjengitt
i tabell 3.3. Som for de uorganiserte gene-
felt, seT vi ogsa at for de av dem som
tidligere haT vrert organisert er det f0rst og
fremst praktiske grunner til at de slutter a vrere medlemmer. Skifte av arbeidsplass eller skifte av yrke er de mest utbredte beveggrunner til at de forlater sine organi-
sasjoner. Dette gjelder bade inneD LO og
organisasjonene utenfor. Midlertidig
avgang fra arbeidsmarkedet «<Sluttet a arbeide») er ogsa en vanlig grunn til at en ikke organiseres pa nytt oar en igjen gar ut i arbeidslivet. For LO's tidligere med- lemmer gjelder det ogsa for en sjettedel at de haT vrert uenige med sin gamle organi- sasjon pa flere punkter.
TabeIl3.2:
Fordelingen av tidligere organiserte l"nns- takere po ulike hovedsammenslutninger.
Prosent.
68 9 4 19
LOYS
AF
FrittstAende
100
SUM
(134)
(Antall)
Tabe1l3.3:
Arsaker til at en opph"rer d VlEre organisert etter organisasjonstilknytning. Prosent.
Andre organisasjoner
LO
Skiftet tit annet yrke, der miD gamle organisasjon
passetdarlig 28 41
Skiftet til ny arbeidsplass der mill gamle org. ikke
varrepresentert 23 28
Sluttet a arbeide 21 16
leg val uenig med mill gamle organisasjon pa
flere punkter 17 5
Kontingenten var for h0Y 2 2
Andre grunner 9 '7
SUM
100 99
(Antall) (90) (43)
Den strategiske konklusjon man kan
trekke, er at forbundene spesielt ma f0lge
opp sine tidligere medlemmer nar de flyt-
tel pa seg geografisk (skifte av arbeids-
plass) e.iler sosialt (skifte av yrke). Og det
er n0dvendig med samarbeid mellom for-
bond der det skjer overganger til aDdle
forbundsomrader.
Sagt pa en aDDeD mate: For a vinne
tilslutning Ira de uorganisertes rekker er opps0king n0dvendig. For a motvirke avgang iii de uorganisertes rekker, er opp- f0lging n0dvendig. Det store rekrutte-
ringspotensiale har man blant de sam f0ler
at organisasjonene ikke har Doe stabilt
nrervrer pa deres arbeidsplasser. Det store
tapspotensiale hac man i forbindelse med
mobilitet.
uttrykk for dette bar man de senere ar sett
i Nordsj0en, der bade enkeltpersoner og foreninger bar skiftet tilknytning. Men det
samme gjelder ogsa pa mer tradisjoneUe
organisasjonsomrader, f.eks. i staten,
derman kan bli organisert i bade AF, YS
og LO. Det er dedor av betydelig inte-
resse a vite hvor stor andel av medlem-
mene i organisasjoner i og utenfor LO
som kan tenke seg a melde seg inn i for-
bond tilknyttet en onnen hovedsammens-
lutning enD deres navrerende.
Bade i LO, YS, AF og de frittstaende
forbundene er 7 av 10 medlemmer lojali- ster. Det vii si at de svarer et direkte Dei
pa om de kunne tenke seg a melde seg inn
i et forbund utenfor sin navrerende hoved-
sammenslutning. De 0vrige - 3 av 10 - er
mer vankelmodige, enten ved at de kan
tenke seg a skifte hovedsamrnenslutning
ved skifte av yrke eUer arbeidsplass, eUer ved at de ikke vet eUer ikke bar tenkt over det. (Relativt mange bar ikke svart pa sp0rsmalet: 38 prosent blant de frittstaen-
de, 10 prosent blant de 0vrige, Doe som
3.3 Organiserte l~nnstakere
Stadig fIere yrkesgrupper star i den situa- sjon at ulike organisasjoner konkurrerer
om dem som medlemrner. De klareste
enten kan vrere et uttrykk for tvil eUer
ubebag ved problemstiUingen).
Vi kan derfor trekke to kIare konklu-
sjoner av analysen sA langt: For det f0rste at brorparten av medlemmene i ulike hovedsammenslutninger bar sterk solida- ritet og tilh0righet med sin organisasjon.
De fIeste kan ikke tenke seg a ga Ira LO
tit organisasjonene utenfor, eUer ga iii LO
fra organisasjonene utenfor. For det
andre betyr dette at LO er den hovedsam-
menslutning som kan miste flest medlem-
mer ved den samme overgangssannsynlig-
het, rett og slett fordi LO er den stf6rste
hovedsammenslutning: 30 prosent av
LO's medlemrner er flere eon 30 prosent
av de andre organisasjonenes.
De organiserte l0nnstakeme hIe ogsa
spurt om de tidligere badde vrert medlem
av forbund tilsluttet en annen hovedsam-
menslutning eon deres navrerende. Dette
sporsmaJet reiste endel problemer for de
spurte (jfr. vedlegg 3). Hele 87 prosent
oppgir at de ikke bar tilh0rt et forbund
inneD Doen anDen hovedsammenslutning,
mens 13 prosent bar skiftet tilknytning.
Dette understreker f0rst og fremst at til- gangeD pa medlemrner fra andre hoved- samrnenslutninger bar batt langt mindre
betydning enD rekruttering fra de uorgani-
serres rekker. Tallene viser ogsa at LO og
de frittstaende forbundene bar batt Doe
st0rre avgang eon tilgang av medlemmer sam bar skiftet, mens det motsatte gjelder
for AF og YS. Men ber er feilmarginene
store.
Det er nrerliggende a tro at mange bar
krysset grensene mellom bovedsarnmens-
lutningene av partipolitiske eller ideolo-
giske grunner. Men det gjelder bare for 8
prosent. Over balvparten - 53 prosent -
svarer at de endret tilknytning ved skifte
til nytt yrke der den garnle organisasjonen
passet dArlig. Og en fjerdedel - 26 % -
svarer at de endret tilknytning ved skifte
til en arbeidsplass der den garnle organisa-
sjonen ikke var representert. Ogsa dette
resultatet peker i retning av at praktiske
bindringer er de viktigste !rsaker til orga-
nisasjonsskifte. Samtidig betyr .det at
ideologiske overbevisninger ikke er sterke
nok til at en forblir lojal mot den tidligere
bovedsammenslutning ved skifte av
arbeidsplass. Konklusjonen blir derfor den sarnme
for de sam gar over fra en bovedsarnmens-
lutning til en annen, sam for de sam gar
over til de uorganisertes fetter: Det store
TabeI13.4:
Planer om yrkesaktivitet blant husm9>dre. Prosent Nei, ikke aktuelt 49
Ja, deltidsjobb hvis del senere byr seg en mulighet 21
la, deltidsjobb i firer framtid 12
la, heltidsjobb hvis det senere byr seg en mulighet 10 la, heltidsjobb i firer framtid 5
J a, etter at jeg er ferdig med utdanning 2
2
Vetikke
SUM 101
(Antall) (292)
TabeIl3.5:
OrganiS'asjonsplaner etter navterende status. Prosent.
Studenter/
elever
Husm0dre
Har ikke tenkt pa det enna / Vet ikke 54 65
Mar ikke tenkt a organisere meg / Ikke aktuelt 16 10
HeIst i et LO-forbund 19 12
Heist i et forbund utenfor LO
11 14
100 101
SUM
(133) (178)
(AntaU)
3.5 Kanaler for rekruttering
Inforrnasjonsformidling er primrert et aktivitetsproblem. Man kan Deppe vente
at massemedia alene skat kunne gi srerlig virkningsfulle premisser for beslutninger
om organisasjonstilknytning. Organiserte
10nnstakere ma vrere brerere av kunnskap
og ververe. Spesielt i forhold tit de uorga-
niserte ligger det her en viktig ressurs,
sidell det gjeroe er tale om pavirkning av
kolleger pa samme arbeidsplass. Men det
gjelder ikke bare overfor uorganiserte kolleger - det gjelder ogsa vis-a-vis fami-
liemedlemmer. Yare data viser at mange
LO-medlemmer er gift med uorganiserte
eller med organiserte utenfor LO.
Det samme gjelder ogsa oar man seT pa
de som forlater sin hovedsammenslut-
Ding. For ndr jobbmobilitet ogsa gj0r folk
organisasjonsmessig mobile, er trolig en
viktig grunn at den bryter personlige band
til kolleger og arbeidskamerater. For
andre studier viser at organisasjoner sik-
ref oppslutning oar de fungerer rom orga-
nisasjoner av smdgrupper - de uformelle
band er SyreTt viktige for a holde sammen forrnelle organisasjoner (jfr. Heroes, 1977; Heroes og Martinussen, 1980: 55, 133 ft.).
Idette kapitlet bar vi sett at de uorgani- seTte pa ingen mate utgj0r noen «organi- sasjonsfiendtlig» blokk. Tvert imot er det
rent praktiske problemer med organise-
ring som seT ut ill a vrere den st0rste
hindringen. Dermed ligger det et meget
stolt organisasjonspotensiale i define
gruppen. Men a realisere dette potensialet krever
kanaler for informasjon, for motivering
og for verving. Dette reiser ogsa sp0rsma-
let om hvordan de uorganiserte best nas.
For 8 av 10 uorganiserte er TV eller
aviser deres viktigste kilde til informasjon
om LO. Bare 6 prosent oppgir at kolleger
er viktigst. De uorganiserte mangier bade
forening og fagblad som informasjonskil-
de, og mye tyder pa at deres organiserte arbeidsfeller heller ikke utgj0r noen srerlig sentral kilde.
Dette peker pa et grunnleggende pro-
blem, ettersom det er godt belagt at den
personlige, muntlige pavirkning er mest
effektiv. Samtidig viser tallene ovenfor
betydningen av a na de uorganiserte gjen-
nom massemedia med informasjon 50m
kan
gi beveggrunner for om og hvor dekan organisere seg.
tapspotensiale haT man i forbindelse med
mobiitet. For a motvirke overganger, er
oppf~lging n~dvendig.
sporsmalet om organisasjonene b0r ha et
tilbud tit dem allerede mens de er under
utdanning. LO vii vurdere dette, og i «Fri
Fagbevegelse» Dr. 21 1984 sies det:
«Dersom Kongressen i mai sier seg enig, vii
LO og forbundene ga ut med en form for
organisasjonstilbud til nrermere 250 <XX>
ungdommer i den videregaende skolen og
studenter ved de h0yere lreresteder...»
3.4 lkke-yrkesaktive
Det presiseres at tilbudet ogsa skal vrere
til arbeidsl"s ungdom. Ogsa i AF er man
klar over denne muligheten. I AF-nytt for mars 1985 heter del:
«Den direkte tilknytning tit arbeidslivet er ikke leDger eneste grunnlag for fagfore-
ningsmedlemsskap. Arbeidstakerorganisa-
sjonene engasjerer seg i dag ogsa for grup- per utenfor arbeidslivet slik sam studenter,
arbeidsledige og ikke miDst pensjonister.
250 000 skoleelever og studenter viI gis mulighet tit a organisere seg i LO dersom
LO-kongressen i mai apner for elev- og
studentmedIemsskap. En aktiv medlems-
verving av studenter tit LO viI skape en ny
situasjon for AF. Kampen om medlem-
mene viI skjerpes. Det gode forholdet mel-
10m AF og LO viI kunne endres».
For a fa et inntrykk av hvor mange av de to gruppene (husmodre og skoleelever!
studenter) som haT gjort seg opp en
mening om de vii organisere seg, ble de
stilt samme sp0rsmal rom de uorganiserte
Off. figur 3.1). Om vi bare seT pa de som
tenker a bli yrkesaktive, fordeler resulta-
tene seg som vist i tabeIl3.5. Av den gar
det tram at et flertall ikke haT tenkt over sp0rsmalet s~rlig n0ye eDna, eller de vet
ikke om eller hvor de eventuelt vii organi-
sere seg. Men det er et mindretall som
klart uttrykker at de ikke vii organisere seg - bare 10-15 prosent. Det er f~rre eon
blant de yrkesaktive, som vi sa for n~r en
tredjedels vedkommende uttrykte at de
0nsket a forbli uorganiserte. Endelig er
det omtrent like mange som 0nsker a ga
inn i LO rom i forbund utenfor LO.
Sa langt bar vi sett pa de rom na er yrkes-
aktive. Samtidig er det store grupper blant
de som i 0yeblikket star utenfor arbeids-
markedet som kan bli yrkesaktive. Nar
disse i statistikken og i yare intervjuer
klassifiseres rom «husmodre» og «skole-
eleverlstudenter», sa tildekker dette 0ye- blikksbildet bade hvor de kommer Ira og hvor de tenker seg hen.
I vaT! materiale bar 8 av 10 husm0dre yrkeserfaring. Bare 2 av 10 av dem bar
aldri batt Doe yrke utenfor hjemmet. Av
skoleeleverlstudenter er det en tredjedel som tidligere bar batt yrkeserfaring. I praksis betyr dette at de fleste husm0dre
tidligere bar statt overfor valget om de
skal organisere seg, hvilket standpunkt de
skal ta til streik, osv.
De ikke-yrkesaktive ble ogsa spurt om
de hadde planer om a ga ut i arbeidslivet.
Naturlig nok svarer de fleste elever og studenter - 84 prosent - at de tenker a ta seg jobb etter endt utdanning. 10 prosent
bar umiddelbare planer om a bli yrkesak-
tive. For husmodrenes vedkommende er
spredningen i planer st0rre, slik det gar
fram av TabeI13.4.
A v den seT vi at 17 prosent bar noksa
konkrete planer om heltids- eller deltids-
arbeid,mens 31 % bar planer om a bli
yrkesaktive pa lengre sikt. Kort sagt, omlag halvparten av husm0drene regner med en eller annen forln for tilknytning til arbeidsmarkedet. Sammen med skoleele-
veT og studenter utgj0r de en betydelig
