• No results found

blitt til

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "blitt til"

Copied!
11
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

ARSMELDING FOR 1987

(2)

JGB 08,1.87

1. TEKNISK ANLEGG M.M.

Med stor innsats fra de ansatte har vi igjen hatt et godt år.

Driften har gått greit, selv om det har vært ombyggingsarbeider i gang, som har gjort driftsforholdene vanskeligere. Vi har merket mere fisk enn tidligere, og belegget av fisk er stort.

Av nye investeringer har vi utvidet med 12 stk. runde 3m kar. 4 m2 karene er utskiftet t i l høgere kar. Alt med lokk. 12 m2 karene får og lokk montert. Lokk er innkjøpt, monteringen står igjen.

Garasje/lager er utvidet med ca 5 garasjer. Dette var helt

nødvendig for å t a vare på kosbart utstyr. En garasje er isolert og oppvarmet for bruk som laderom t i l våre eletriske trucker.

Av forautomater har vi skiftet alt både ute og inne.

Med varmepumpen er det ikke skjedd noe i år heller. Riktig nok har Statens Bygg og Eiendomsdirektorat fått Norol Energi til å utrede manglene. Deres konklusjon går på utskifting.

Boligen har fungert godt som hybelhus for forskerne, og som konferansesenter med møterommet i kjelleren. Bruken er økende.

Forskerne har lagt flere aktiviteter hit i året som har gått.

Spesielt adferdsforskning har kommet i tillegg. En 72 m2 dam ble rutet opp med referanseruter for filming, og en annen stor dam ble brukt t i l en elv på ca 2 x 20 m med gytegrus i bunnen.

(3)

Det er og innkjøpt en brakke "varmestue" for adferdsforskningen.

Fiskefella har fungert som før. Dette er tilfredstillende, men vi har de samme problemene med tetting av rist foran oppgangsfella, og ofte skifting av inngangen med svingende vannføring. Dette er tungvint og kan løses på en bedere måte.

Databehandlingen, eller mangel på rasjonel behandling, er meget merkbar. Her bør det investeres i utstyr, i programvare og

opplæring. Dette er et forsømt kapittel.

Stamfiskopplegget med mærer i et vanlig sjøanlegg er ikke lengere ønskelig ut i fra en sykdomsrisiko. Det arbeides med A finne en løsning med andre alternativer. Dette vil i så fall gi store uttellinger, som må komme i tillegg til ordinære bevildninger.

Z. BEMANNING

Bemanningssituasjonen for forskningsstasjonen er fremdeles ikke god. Siste Aret har man også måttet i stor grad bruke ekstrahjelp t i l oppgaver som faste medarbeidere burde ha utført. Dette går utover sikkerheten og gir en unødig stor belastning på det. øvrige personalet.

Det tar altfor lang tid A få besatt ledige stillinger, 1-Ars praktikant ble lyst ut på sommeren og ansatt i desember og ikke tiltrått ved års-skiftet.

Ragnhild Haaland sluttet den 30.11.87 og stillingen står ubesatt.

Arnor Gullanger sluttet den 31.08.87 og stillingen er ikke tiltått.

(4)

ANSATTE

JON G. BACKER TORMOD HUSEBØ TAGE SØDERBERG MORTEN IMS ubesatt,

ikke tiltrå.tt

RAGNHILD GJESTELAND ANNE GERD LARSEN ARTUR SELDAL

Utover dette har:

BESTYRER (avd.ingeniør) INGENIØR

FISKERIASS.

FISKERIASS.

1/2- FISKERIASS.

1-ARS PRAKTIKANT 1/2 KONTORFULMEKTIG

RENHALDSBETJENT (EKSTRAHJELP) VIKAR (hele å.ret)

Rolf Seldal vært sommerhjelp og "gartner".

Merkegjengen består av 8 personer og har hatt hovedjobben fra februar t i l mai. Utover dette kalles de inn etter behov. Ulønnede kort-tids praktikanter fra fagskolene har vært tatt inn, og

utgjør en stor utfordring for de faste ansatte.

FISKEVANDRINGER

Oppgangen har gå.tt greit, i å.r. Midlere vannføringer har hjulpet godt på.. Stamfisken har blitt, tidlig moden i Ar.

LAKS

Antall nedvandrende smolt:

1975 2800

1976 3144

1977 2003

1978 1517

1979 1428

1980 1250

1981 2751

(5)

1982 675

1983 1482

1984 1124

1985 874

1986 355

1987 678

Nedvandrene laks parr var 96 fisk i tillegg t i l smolten i 1987.

Antall oppvandrene laks

"Villfisk" er fisk som tillates å passere fella. Siden 1982 er første generasjon etter villfisk også blitt definert under dette begrepet. (X) .

Villfisk.

1975 105

1982 117 x281 Av årets

1976 118

1983 15 x57 fisk nesemerkt. 9 Tilsammen 168

er stk fisk

2

1977 95

1984 40 x28 stk

1978 119

1985 33 x36 fettfinne, fettfinneklipt og

1979 89

1986 31

>:89 høgere kjeve mistet merke.

kunne passere fella.

1980 94

1987 10 x158 klipt, og

1981 76

antatt

(6)

Andre stammer (Merket, umerket og "mistet merke?").

1982 302

1983 113

1984 74

1985 292 Totalt laks opp i 1982 var 700.

1983 185 1984 145 1985 364 1986 454 1987 272

Tid for oppvandring av all laks.

mai jun jul aug sep 1982 % 0,3 1. 7 7,8 15,7 1983 % 0,5 3,2 13,0 23,0 1984 % 0,7

o,o

13,8 13,8 24,1 1985 %

o,o o,o

1, 1 11,3 14,3

1986 %

o,o o,o

0,9 9,9 28.9 0 11,0 39,0 32,0 18,0 0

okt 34,4 43,2 34.5 52,3 48.9

1986 334

nov 38,6 16,2 13,1 20,9 11. 5

1987 107

des 1,1

o,o o,o o,o

0.9 1987 % 0

Laks ned etter gyting høsten 86. Regisrert vinteren 86-87.

nov des jan feb mar apr mai jun jul

levende 9 29 6 7 5 7 0 0 0

=

63

døde 13 2

=

15

0

(7)

Laks opp 86 120

st.amfisk 35

døde i fella 6

gjenfanst. ovenfor- ? "net.to" = 79

Laks ned 78

døde i fella

-

15

st.amfisk sat.t. opp

-

12 "net.to" = 51

% overlevende et.t.er gyt.ing: ned 51 opp 79 = 65 %

AURE

Antall nedvandrene aure

1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984

"parr" 58 243 481 311 325 156 152 179 195

"smolt" 220 152 351 175 413 301 340 342 385 Større ZZ4 188 171 96 ZZ4 665 260 571 251 SUM 502 583 1003 582 962 1122 752 1092 831

1985 1986 1987 ZZ5 553

zoo

269 302 193

'"'

14 89 38

522 944 431

(8)

Antall oppvandrende aure

1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 342 358 304 196 329 362 447 1986 1987

1982 1983 1984 1985 283 530 236 166

51 133

Total oppgang 476 derav 398 merket og 61 umerket.

113 fisk hadde tillatelse til å passere fella.

REGNBUE

Antall oppvandrene regnbue 1976 1977

19 75 1987 1151

RØYE

1978 1979 1980 1981 114 76 154 194

Antall nedvandrene røye

1982 1983 205 127

1984 106

1985 71

1986 136

1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 131 142 356 341 635 489 904 1051 3724 789 463 1986 1987

639 152

Sik

Antall nedvandrene sik.

1975 237 1986 689

1976 138 1987

212

1977 125

1978 291

1979 677

1980 1147

1981 204

1982 696

1983 1439

1984 220

1985 513

(9)

AL

Nedgangsål (blankål)

år

1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987

I fella antall

5491 3824 5422 4525 2626 2996 2354 3323 3595 3169 4427 3733 1833

vekt ovenfor

2250 400 1682 350 2442 ? 1900 280 1200 916 1434 1150 960 650 1400 1881 1650 1000 1221 1259 1733ca500 1790 1037 737ca700

sum Alebekk vekt ant.all

2650

2032 351

? 460

2180 461 2116 308 2584 386 1610 ? 3281 495 2650 117 2480 208 2233 0 2827 0 1437 62

Tallene er og usikre av flere grunner.

vekt

76 90 108 91 93

?

120 30 60 0 0 10

Total vekt

2650 2108 2532 2288 2207 2677 1610 2001 2680 2540 2233 2827 1447

ALEBEKK(Bekken fra Eikelivat.net.) er bare i drift, om høst.en. I 1985 og 86 var fella ikke i drift.

ALEYNGEL

Aleyngelen fanges i egen felle ved hovedfella.

(10)

Fanst i liter:

1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 20,5 23,1 13,6

1986 1987 2,5 1,6

6,0 1,2 16,6 7,4 21,7 7,7 3,0 1,6

Tallet er ikke sammenliknbart. Fra og med 1984 har vi sortert ålen på rist med ca 4 mm avstand. I tillegg kommer de store som i 1984 utgjør 107 stk. I 1985 er det meste av små-ålen blitt tatt til foringsforsøk og deretter avlivet. De store som utgjør 971 stk ble satt opp ovenfor fella. I 1986 er tallet for de store 473 stk.

I 1987 er tallet for store 348 stk.

UtSETTINGER

I 1986 er det blitt levert Carlin-merkte fisk fra Ims. Villfisk i elva (fella} er ikke tatt med. TOTALT ANTALL: 75.593

LAKS i Imsa andre steder

Rogn

45.642 15.161

Laks øyenrogn Aure

Sjøaure Bekkerøye

Melke laks 60 ml.

570,2 ltr 5,8 li 12,2 _ 3,1_

407.8

AURE i Imsa andre steder

8.394 6.396

(11)

Laks

Aure/Sjøaure

o+

1+

o+

1+

2+

3+

Regnbue o+

fella opp

Bekkerøye o+

tils.

BEHOLDNINGER AV FISK PR Laks 1+ 19.000

o+ 1-42.000 stamfisk Z.300

Blege 2.000

Sjøaure 9.000

Aure 12.000

Bekkerøye 500

Regnbue 1.300

12.101 34.417

19.384 402 423 1.480

10.194 828

31. 12 av av av

av av

46.518

21.689

11.022

6.768

85.997

87

5 stammer 7 stammer 10 stammer

3 stammer og noe 3 stammer og noe noe stamfisk

stamfisk.

stamfisk.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Deler av diskursen om muslimers forskjellighet faller inn under det som blir kalt islamofobi. Begrepet ble opprinnelig fremmet av politiske aktivister og ble definert som en

Flere peker også på defini- sjonen av kunnskapsbasert praksis som «å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap

Gjennom en direkte sammenlikning mellom medlemmer uten stipend og stipendiater, viser det seg at to av tre registrerte medlemmer uten stipend fortsatt er medlem, mens fire av fem

Oversikt over brukere av klorerte løsemidler , vesentlig trikloretylen , kom fra leverandører .av avfettingsanlegg og kjemikaliefirmaer.. Resultatene av urinprøvene viste da

Blant personer i alderen 16-39 år som var flyttet fra foreldrene ble eierandelen redusert fra 71 prosent i 1987 og 1991 til 65 prosent i 1995 og 59 prosent i 1997 (tallene angir

Figuren viser at det er større forskjel- ler etter kjønn i arbeidsinntekt enn i samlet inntekt, og mindre forskjeller i disponibel inntekt etter skatt enn i samlet inntekt

Beregnet inntekt etter skatt (1998) for ektepar med minst en minstepensjonist, med tilhørende verdier for pensjon før skatt og andre inntekter. Beregnet økning i inntekt etter skatt

eh… fordi at ma – eller vi jeg opplevde at hvert fall da at det er veldig mye sånn trender, det er veldig mye sånn nå skal alle på facebook, det var en sånn derre revolusjon