FOWEKOhISTER
AV MATNYTTIGE SKJELL (h4USLINGER) I NORSKE KYSTFARVANN (MED E S TILLEGG OM SJØSNEGLER)
Av
ICIIISTIAN FREDRIIC W I B O R G og BJØRN RDIILC Fiskeridirektoratets HavforsI<iiingsiristit~~tt
INKLEDNING DE ENKE1,TE ARTER
I 1961 begyilte Fiskeridirelitoratets Havforsltniiigs- institutt å kartlegge utbredelseil av matnyttige sltjell i norslte kystfarvann med 11enbliItlt på itominersiel1 utnyttelse. I årene 1961-1967 ble det foretatt en rekke tokter langs s~orslteltysten fra Halden til Kirlte- iles. Strandregionen ble best ~iildersøltt, men en har ikke kunnet dekke alle områder like grulidig. På dypere vailil var bunnforholdeile avgjorende. Bunnen er inange steder så kupert a t det er umulig å hrulte vaiilige skraper. E n I-iar til dels brukt froskemenil, bl. a. under leting etter kainskjell og for å fotogra- fere skjellforekomster.
Foruten toktene bygger rapporten på undersøltelser av Wiborg i 1942-44 (iltlte publisert), spørresltje- inaer besvart a v skjellgravere, opplysninger fra fislrere og andre interesserte, artikler i Norsk Fiskeritidende (1903- 1913), nyere undersøkelser (Wiborg 194G, 1962 og Bohle 1965), samt på en rapport til Fislieri- direktøren av S. Larsen, Kopervik (1965).
Rapporten sltal først og fremst gi opplysninger om forelton~ster av matnyttige sltjell som kan utnyttes i større eller miildre målestolrk. Den vil seilere bli revidert og supplert med ilye data.
Strandregionen er som regel iii~dersolct ved fjcere sjo. Saiidsltjell og hjerteskjell er blitt spadet eller hakket opp og tellet på en bestemt flateeilhet, som regel en kvadratmeter. Blåskjell er også undersoltt på bratte fjellvegger, Itaier og liknende. På grunt vann har eii studert bunnen med vanrlliikliert fra småbåt og tatt opp skjellprøver med skjellklyper, håndskraper, eller med mindre skraper slept fra båten. Det siste hai- es1 også gjort i fjorder med gruiit iniilop, der en ikke kunne komme inn med større båter.
Mer inngående beskrivelser og biologiske opplys-
BLRSKJELL, Bytiltcs edulis (L.)
Skallene er ovale, skjevt tilspisset i forenden (Fig.
I ) . Utsiden av skallet er deltliet a v en brunlig eller blåsort overhud soin av og til slites bort; uilder er skallet lyseblått. Innsiden av sltallet er lyseblå, nesten hvit mot spisseri, mørkere blå balitil og rundt kantene. Skjellinaten er gulhvit eller orangefarget med fiolett og frynset kapperand.
Blåsltjellet ltan Isli 10-15 cin langt, 110s oss sjelden iner eiin 6-8 cm, oftest miiidre. Under gunstige forhold Itan blåskjellet voltse til 6-7 cm på l x / n år, inen trenger som regel minst 2-3 år. Veksten er best det første året, senere langsoinrrrere. Skjell på 6-7 c i ~ veier ca. 20-30 gr. Skjellrnaten utgjnr 10 til 40 O / o . Kvaliteteii er best i tiden august-april.
Blåskjellet fisliles langs l-iele norsltekysteil på grunt vann, men i varierende mengde og Itvalitet. Større l'oreltomster finnes bare i orilråder som ligger relativt
ninger on1 artene vil en finne i llåndb@l<er og l a r e - Fig. 1. Blåskjell, Mytiltts eclzllis, G cm (venstre). Oslijell,
baker. AlorlioZtr~ nzorLioZz~s, 10 cin (hoyre).
lunt til og har tilløp fra ferskvann, i fjorder, sund, bukter og poller. Tilførsel av i~xringssalter og orga- niske stoffer fra land spiller en stor rolle.
Mange steder er det en sammenhengende skjell- brein i strandbeltet. @verst er skjellene små, mens de som sitter under laveste lavvann og har bedre vekstforhold, er større og av bedre kvalitet. Noeil steder forsviniler øverste del av skjellbremrneil om vinteren på 'riinn av is og kulde.
Mange falitorer begrenser utbredelsen av blåskjel- lene. Bølgeslag kali hindre yngelen i å feste seg. Is som beveges av tidevann og strøm kan rive slijellene løs, og frost i forbilidelse med langvarig lavvann kan ødelegge bestailden øverst i fjzreil over store om- råder, slik som det slrjedde vinteren 1062-1963 i Oslofjorden, på Sørlandet, og til dels også på Vest- landet. Lav sjøtemperatur i deil lyse årstid. kan for- årsalie at yngelavsettingen kommer seilt eller uteblir.
Blåskjellet liker seg best ved saltholdigheter melloin 20 og 30 O/oo. Altfor brakt vann, under 15 Oloo, gjør a t blåskjellet ililie trives, mens det lian leve i det salteste vannet vi har ved vår liyst. A v biologiske faktorer som begrenser utbredelsen kan nevnes kon-
Fig. 2. Blåskjellfelter (sltraveri) i Oslofjorden.
Ettcr B ~ h l e 1965.
lturranse om maten og plassen med andre planter og dyr, f. elis. tang og rrir, dernest beiting a v fugl, ( z r - fugl, kråker og andre), fisk (flyndre, steinbit), krab- ber, snegler og andre. Sjøstjerner er vel de dyr som gjør stsrst innhugg i bestanden. Mangel p å de rette fødeeiniler, f. eks. spesielle n~ikroskopislie plankton- alger, lian også v z r e årsak til at blåskjell mangler eller trives dårlig i noen områder. På steder hvor blåslijell iklte finnes på bunnen, kan de ofte trives godt på kaistolper, bøyer og annet som Ilenger fritt i sjøen. D a får de være i fred for sjøstjerner og andre bunndyr. Skjellei~e voliser også atsliillig bedre enn når de ligger p å bunnen.
En fortegnelse over forekomster av blåslijell fin- nes på side 18. Her skal en bare nevne de steder hvor ei1 har funnet større mengder av blåskjell.
Ostla?zdet
I Oslofjorden og tilstøtende områder er det flere til dels store felter, mest innenfor Drøbak (Fig. 2).
Vecl øyene innerst i fjorden er det skjell i tykke lag, lilieledes langs Nesoddlandet og rundt øyene på deil andre siden a v fjorden.
Ved S z t r e er der en del store skjell, på sørsiden av Hurumlandet og i Holinestrandsfjordei~ fore- lioinster p å fjellgrunn. Også ved Nøtterøy og i Tøns- bergfjordeil er det gode slijellfelter.
Soslandet
Langs sørlandskysten finnes gode felter i bukter og sund, bl. a. ved Kragerø og Risør. Mellom Lyngør og Arendal er de ilaturlige feltene små, men dyrli- ningsforsølr har vist a t slijellene ltar gode velistmulig- lieter. Det samme gjelder kysten videre til Kristian- sand. I disse farvann liail mye skjell bli ødelagt av irost og is om vinteren.
Zleslagcles, Rogalnlzd og Sz~nnhorcllnnd
Fra Kristiansand til Stavanger er det sparsomt med blåslijell, inei1 mellom Stavanger og Haugesund mange og til dels gode foreltomster som er blitt kom- mersielt utnyttet, bl. a. i Tyssebotil i Tyssefjorden,
@kstrafjordeil, Madlastøvågen, Slijoldastrømmen, Strømilien i Forlandsfjorden, Haugevågen p å Karm- øy, og i indre del av Vilisefjorden. I Bømlo-Stord- området er det flere gode felter, bl. a. i Hellailds- fjordeil.
Nordhordla~zd
Ved Bergen er Nordåsvannet uten sammenlikning det rikeste området. Bestanden varierer ei1 del fra
I-:
00'1 : 'I
0
-
- 5 3 a --T 2 0 --
Fig 9 Blåskjellfeltei i Nordåsvailnet ved Beigen
å r til år. Vintrene 1962-6.3 og 1965-66 ødela det ineste a v bestandeil, inen den er nå restituert. De største forekoinster finnes ved Sjøviliøy, Sjøviknes og Bonesneset (Fig. 3). Skjellene står fra f j z r e n og
ca. "/.i ineter nedover. Forskjellen på flo og f j z r e er
bare 40 cin, og skjellene står under vann også ved f j z r e sjø. Nordåsvannet f å r atskillig tilsig av n x -
ringsstoffer fra kloaltkei- og dyrket mark og har rik produltsjon av de planktonalger som skjellene lever av. Andre blåskjellfelter finnes i Fjellspollen p å Sotra, szrlig i inilløpeile og i den nordlige del av pollen, i Griinseidpollen, Eidsvågen og Åstveitvågen.
Nord for Bergen er det mindre foreltonister i bukter og sund. Nord for Masfjorden [sjøkart (Sk) 241 er det bra med sltjell i innløpet til Kisnes, sxrlig under broen, inens bunnen lengere inne er dekket med små- vokste skjell av dårlig kvalitet. I Skjellsund er det et meterhoyt belte av større skjell.
S o g n og Fjordane
Austgulfjorden er rik på skjell langs nordsiden til og med Hantveitholmene. Her gjorde Bjerltan (1910) dyrkningsforsøk i 1909. I Sognefjorden er det meget slijell i den midtre delen, szrlig i området Kvamsøy- Balestrand-Hella (Fig. 4 og 5) og ved I<aiipanger (Fig. 6). Skjellbeltet kan være opptil tre meter høyt på kaistolpene. I den indre delen av Sognefjorden og sidefjordene er overflatevannet for ferskt til at blåskjellene kan trives, men en finner dem noen steder p å litt dypere vann, bl. a. i Gudvangen i bukten tvers overfor kaien, to meter under lavvann.
Skjellene er sinå, 30-45 mm, men av god kvalitet.
Ved Na~istdal i Førdefjorden er det en skjellbanke 115 3-4 m i utlspet av elven. Skjellene har tykt skall og er til dels store (6-8 cm), men kvaliteten er god. Også i Norddalsfjord innenfor Florø finnes blå- skjell i elveutløpene, og de som vokser på kaier og staker viser god vekst.
I Nordgulen er bassenget innerst ved Svelgen for- tirenset fra Smelteverket og uten skjell, inen lengre ute finnes en skjellbrern, 70 cm hoy, helt tørrlagt ved
Fig. 4. Felter a v blåskjell (prikket) og sandskjell (skravert) vcd Balestraild og Hella i Sognefjorden.
Fig. 5. Blåskjellfelter ved K v a m s ~ y i Sognefjorden.
(Foto: K. F. Wiboig).
Xo;-dlaiid
Viknaoniråciet er iltiie rrmdersnlzt. E n rekke bukter og s n i ~ d liail etter tttpogrnfielt å domrne ha bestander
<.v b?ZskjeIl eiler v x r e skikket for slzjellkultrir.
1 Lofotcilornr5det er det meget sm5skjeiI i inainpet ti! Zrilciti,di'jo!den og innerst i O!isijordcn. På nord- osisiden nv Vestv;'rgny er tiet tre saln:;tei-;lieiigende p l i e s , Leinstrand-, Alstad- og Steiropollcn. Midt i
1 -
A!i,inirpol!en er elet s j r e a t e forekomstei- av blåskjell og i x ~ e r s t i pollen s r en sandtunge lielt dekliet itted til dels store slcjeil. ITatnfjc.r<ien ved Giinsøysiramanei~
er ytiessl stengt ved cn terskel og llar gaitsice :lieget ferrkvaixi i overflaten. 1 de traiigec-te deler av ijor- den er det ei1 del sicjell av iorulcbar stnrrelse.
,-i'
i rolizs og Finnijznrh
H e r er det få starre forekontster. 1 Kvxnangen og
I - v Jrrkelfjord er kaielle godt besatt i i i ~ d slrjell, og i
1: % ., -. Lbk,cL~ijord , . Irar samme losholdet v a - t observert tid-
6 lo 1 O'
ligcre. X Sylteljorri I12r clet xiært tatt blåskjell i
7 0 1 c i '6' se!<t:cvic til agn, og tiet :janlme el- tilfelle riled Lang-
Fis. 6. F c l t c r a v l>!åskjell (pri!.:ltet) og sniic!sk;c!l ( ~ l < i . ~ ~ ~ r t )
fjorti ved Kirkenes.
vcd I < a ~ i p a i i g e r i SogiieEjoi-clcii.
ijzeie sjo. Deil gar et styltkc utover fjordcii, 11ieil ikke inn i huktene. Slijell av ~iiatnyttig starrelse finnes i cte iledre 30 cin.
Adore og Xo~~zscLnl
I dette område er det sparsomt rncd s t ~ r r e skjell, illen cletaljunderswkelsci- mangler i noe12 av fjorderic.
På liaistolpene vecl A~~clalsnes var det illye yngel i ilovc~iibcr 1963. Utcafor I<ristiansuiid er det blaslijell i en nedlagt osterspoll i Strr.rritsv&geil og ~xriligilete~
for sk,jellliultiir.
SQT- og .NO? c l - T ~ ø ~ z d e l a g
På "Jestrmola er det et sir&IIfelt ved I-Io;;e,i Ved Ilissa i deil ytie deien nil Tio::cE~ic;~nsfjcrdc~~ cr bunnen i den ytre delen av sundet dcltkei iiv s i d - skjell. hfellont to broer lcagre ii:iae i sciiidet er skjei- Icne c t ~ r r c . Dit har folk liomillet l a ~ g v c i s f i n for 4
!telite blåskjell til agii. Ti-onctl~eiri~sfjordcn for øvrig liar lite bfåslijell 2y i~iaiilyttig storrelse unnialt i Verrafjordeil. Innenfor Levangel er det ineget småskjell i srrndet vect Eidcbotn.
Ztystcri:r%denr nord for S r o n d h e i m ~ f j o i d e n Itas
!;te blåskjell. I Vistenijorden (Sk 55) es det 139 kaien et to incter hnyt belte av skjell ~ h p p i i l 8 cm med god velist. Lengre inne i fjorden er det farckomster
O S I ~ / E I , L , Mocliolzrs nzodiollls (L.)
Gsl:jellet (Fig. l ) liiincr hlåsiijell, nten er bre- dere i spisser:. Skallet cr brunt eller brunsvart, yngre i~divicier ofte ir:ed gule boyster. Det ytre itornaktige laget !;?i!- ofte a v når skallet twrlier, og rindcr ei- siiailet lysfiolett. Innsiden a v sltallet er l.:~iialitig til forskjeil [ra hlåslije!l sont har blå kant.
Slije!!inaten er gulaktig (hann) eller rndlig (hunil), Irzppcranden orangefarget.
OslijcIlet kan bli over 2 3 cm !al#, men vanlig storreise er 10--15 ciil. Det voliser langsomt, sjeldeil
ved flcrr elve- og belrlieutlep, men velisl 0:) kvalitet -. PIP;, j , ~ ~ l < j ~ l i på tre inelers c,yp i ~ ~ ~1 , ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ i ~ ~ ~ o l ~ ~ ~ ~
er dårlig. .4skay. (Foto: P. Sveiidscri).
mer enn 10 mm pr. år, med størst vekst i de første 3-4 år. Skjell av matnyttig størrelse er som regel 8-10 år eller mer. Agnskjellgravere regner med at når et slijellfelt er utgravet, går det oinkring 10 år til feltet igjen kan nyttes.
Et oslijell på 10 cm veier ca. 80 gr, derav utgjør skjellinaten ca. 20-30 0 1 0 . Kvaliteten er best i tiden august-april. Gytningen foregår i løpet av ei1 dags tid eller to, inen dypere vann kan det gå flere år mellom hver gyting.
Oslijellet er antakelig iner alininnelig i norslte farvann enn blåskjell, men cia det gjennoillgående lever på dypere vann, 5-90 in, lian det bare taes ined spesielle redskaper, stililiert eller skraper ined langt skaft, kombinert ined vani~liililtert, eller med skjellploger som slepes eller varpes inn fra båt eller fra land. Oskjellet lian sitte på forskjellig slags bunn, ofte delvis iledgravet i sand eller mudder, East for- ankret til stein eller grus (Fig. 7 ) . En detaljert be- skrivelse av oskjellets biologi er gitt tidligere (Wiborg 1946).
Opplysningene om forekomster er for en stor del hentet fra litteratureil og fra innsendte rapporter.
Navn pil herreder som liar levert slijell til agn, er kursivert i telisten. En fortegnelse over kjente slijell- felter finnes 13% side 20.
4
G d o o , - - ' - - v - r - - - -
G 12' 1 R 24 30'
Fig. 8 . Oskjellfelter i Ryfyllzefjordei~e. Oinnrbeiclet etter Eriksen og Liilesltare (1903).
0stlu?zclet og Smrla7zdet
I østlandsfjordene kjenner en ikke til større fore-
liomSter. I den smaleste delen av oslofjorden er det dingssted for oslijell. I Kamsundet er der en del
litt bl, a. ved sydspissen av ~ ~og inindre felter, likeledes i Viksefjordeil og Mylstrevåg ~ ~ ~ l ~ ~ l ~ ~ ~ ~ ~
ved «Båtmannskaret». (Avaldsues).
På Sørlandet finnes oslijellet mest enkeltvis, men fra Flekkefjorden og vestover begynner det å bli mer
alininnelig. Fiskere har rapportert om skjellfelter på Elordala?zd
Listaflaliet og andre banker i Nordsjøen. I Hellandsstrøn~inen (SIC 19) er det ei1 del skjell.
I Hardangerfjorden ble det tidligere tatt meget skjell, szrlig i den indre delen (Eiclfjorcl, Ulvilr, Rogaland
Fra og incd Flekkefjorden til Stavanger er det tidligere kartlagt en del felter (Bjerkan 1911), og flere av disse er gjenfunnet i de senere år. 1 Egerøy- sundet er det e11 inii~dre forekomst fra det vestlige innlnpet til Asperoy. Bjerkan (191 1) fant ikke større niengder oskjell søilnenfor Jceren og mente Den bal- tiske strøm var en begrensende faktor. I Hafi-sfjorden (Sk 16) cr det flere slijellfelter. I Ryfylkefjordene fant Eriksen og Lilleskare (1903) skjell, til dels i større mengder (Fig. 8). Senere er oskjell påvist også lengre inne i Lysefjorden. Forsancl er det sydligste herred som er nevnt i iisiieristatistiklwl soin lan-
U a r a l d s ~ y ) .
I Bergeilsområdet begynte den lioilzmersielle slijell- graving i 1880-årene, og det foreligger fyldige opp- lysninger on1 skjellfelter som til dels også nyttes nå for tiden (Fig. 9). De inange trange og strømrike sund og fjorder skaper gode livsbetingelser for oslijellene som forekorniuer fra laveste lavvann ned til 90- 100 111.
Sogn og F j o ~ d a ? z e
Oinrådet som delikes av Sk 24 har en lite opplys- ninger om. Det skal v z r e skjellfelter ved Byrknesøy.
Fig. I). Oskjcllfelter i Rergensområilct
I Sogileljordeil lever skjellene til dels på leirbunn p å 15-50 rn og kan taes med relativt lette ploger, f. elis. ved Leilianger og Norum. Før i tiden lioin folk helt fra Hardanger for å ta skjell, både med plog og dykkere. Det er skjellfelter fra ytterst i fjord- systemet (Soluild, I<yrkjebn) til langt inile i fjord- armene, bl. a. ved Gudvangen i Nasrnyfjorden og Ulidredal i Aurlandsfjordeil (Balestrand, Fjaler, Leil:a?~ger, Sognclal, Zlilr, Årdnl).
Snr- og Nord-7rnndeEag
Rundt Hitra og F r ~ y a har det v z r t gravet meget oskjell og fl-emdeles meldes o111 gode sl<jellfelter fil la?^, I < v e ? z v ~ r , Sa?ztlstad, Sørfroya, Nordfrnyn).
Trøndelag og tilst~tende fjorder ble ~tndersøkt i åreile 1901-3 910 (Ui,dahl 1913) (Fig. 11 og side 21).
I mange å r ble det gravet slijell til agn under torske- fiskeriene på Møre, bl. a. i Hevnefjorden, Astfjorden og ved Hen~nslijell. I Tmsterfjorden finnes skjell på 15-50 ni dyp. I Trondheirrisfjordområdet finnes de beste feltene i Byfjorden, Asenfjorden og Beitstad- fjorden. Skjnrnijorden er rik på skjell, sasrlig den indre delen. Også i B j ~ g n f j o ~ d e r i og på streliningeri Stokkny-Tarva-Storfosna er det niarige oskjell- felter.
I Nord-Trøndelag er Foldereidfjorden og Vikna- ori~rådet rikt på oskjell. I Simlebotnet og Kollstrau- men (Slc 51) foregikk ineget slijellgraving før i tideil, og en hadde til og med egen tønilemaker soin kom fra Telemark.
(Sør-Trøndelag: Agdenes, B j z ~ g ~ z , Ur21vil:, Heinz, Jassf~7zd, Le~zsvik, Nes, Rissa, Stjerna, Ørland, Å.
Nord-Trøndelag: Flatanger, Foldereid, Fos?zes, IColvereid, Nanzsos, N'ceroy, O/icrsoy, Velr~zazdvik, Zfilz?za).
Nordla?zcl
Ei1 l-iar bare detaljopplysninger om felter i Alsta- I-iaugområdet. I Leirfjord, Skjonleii og aksfjorden i Ofotei~, Ingelsfjord og Raftsuild er der mange gode felter, Irjent av deil loliale befolkning (Alstalzaicg, il~zlze/zes, Bi.rzclal, Bjørnslziim. Boclo, Brønnøysz~nd, Døtz~zrjs, Gilrleskål, Irlad rel, IInnzarny, Lei7 a~zger, Leirfjord, L ~ ~ r ø y , Melny, Nesna, Norilvik, Rnclmy, Slrjer.stac1, Sta??z?~es, Steigert, S v o l v ~ l . , Snrfold, 7 j w i ta, Uega, Zfevclsiad, U i k , Uåga?7, Øk,?zes).
~ Y O ? ? Z S
Det graves c11 del oskjell i Tromsøområdet, inest i innløpene til Ytre og Indre K v ~ n a i i g e n .
(Berg, I<vce/jor(l, Leinvik, Maln7zg~1z, 7ro?1z.sn, Tronzsm y sfcncl).
Mnre og Romsclal Firz~z??zarh
Silinlaområdet er rikt på skjell. Det ble undersøkt Det er f å detaljopplysninger. E n del oskjell finnes iiiilgåei-ide av Lilleskare (1906), og en l-iar også senere i den indre delen av Porsangerfjorden p å 30-60 n1 opplysilinger (Fig. 10). På Møre finnes oskjellet til samrnen med haneskjell. Innerst i Tailafjorden har dels over laveste lavvann ( A u r e , Tzfsti.za, Zfalsny- det v z r t tatt en del oslijell til agn, likeså i innlnpet
fjord). til I<ongsfjord og i Bussesundet ved Vardn.
Fig. 10. Oskjellfelter i Smølaoiilrådet. Dobbeltsliravert: rikere felt.
Fig. I l . Oskjelll'elter i Sor-Trølidelag.
Fig. 12. ICainskjell (Pectez nzrrxinz?~~), 14 cin (veilstrc).
Iiailcskjcll, Chlnnzjis isln~zdicn, 8 cni (limyre).
R A I M S K J E L L , I'cctelz mrz.ui7/zz~s (I,.)
Skallene er ulike formet, det venstre eller over- sliallet nesten flatt, under-skallet Ilvelvet. Begge sltall har 15-16 brede ribber (Fig. 12). Kamskjellet lian bli opptil 17 cm langt. Det voliser forholdsvis fort og oppnår en lengde på 10 cm på 4-5 år, men velisthastigheten avtar sterkt ined økende alder. Kam-
skjellet er tvekjønnet.
Et skjell p å 10 cm veier omkring 175 gr, 15 cm ca. 450 gr. Den spiselige delen a v skjellmaten utgjør ca. 20 O / o av totalvekten.
I<amslijellet lever på sand-, grus- eller fjellbunn på 5-G0 m, helst livor det er en del strøm i vannet.
Etter de opplysninger som foreligger finnes det langs norsliekysten fra Oslofjorden til og med Vesterålen.
Ved uildersølielser ined ekkolodd har det vist seg vanskelig å finne større oinråder som cr skikket til sliraping etter kamskjell. Som regel er bunneri enten for kupert eller begrodd med tang og tare son1 fyller skrapen på kort tid. Bruk av froskemenn er den cneste måten en kan få tak i større rilengder på. Det er funnet kainskjell i ytre Oslofjord, ved Jomfru- land, Risør, langs Sørlandskysten, i Bergensområdet og på More. Fordelingen er meget ujevn, noen steder grupper med f r a 10 til 100 individer, opptil 2-3 pr. in2, vekslende med lengere strelininger uten skjell.
Det har vært tatt opptil et par hundre skjell om dagen pr. frosltemann. På et enkelt felt skal det ifølge ubelireftcte opplysninger være tatt opp 20 000 liain- skjell. Det er likevel et sporsmål om slikt fiske kan drives Innilsoint i lionliurranse med in~portert frosset liamslrjell fra utlandet ined mindre en kan oppnå vesentlig hoyere pris for fersk vare.
E n vet ikke hvor god rekrutteringen av unge slijell er på feltene.
H A N E S I I J E L L , Chlnmys islnnrlicn (L.)
Skallene er vifteformete med radiajre ribber (Fig.
12). Fargen veksles fra grågrmnt til rødt eller
l & 4 ' 26'
Fig. 13. Hailcskjcllfclt i Beiarcn. Dobbcltskraverl: rikere [elt.
gult, av og til ined sterkere fargete lionsentriske ringer. Undersiden har oftest renere og lysere farger.
Innsiden av skallet er hvit eller farget. Hannskjelleile h a i hvit inelke, hunnskjell rød-orange rogn. Kappe- randen varierer fra nesten sort til lysegrå.
Haneskjellet kan bli opptil 11 cm langt, rileil son1 regel bare 7-8 cm. Det vokser langsomt, sjelden mer enn 10 inni pr. år. Skjell av matnyttig stmrrelse er derfor minst 5-6 år gainle. Vekten a v hele skjell varierer fra 2.5 gr. for 6 cm lengde opptil 110-140 gr. for 10 cm.
Den brulibare delen av skjellmateil, rnuskel og gonade, veier fra 5 til ca. 30 gr.
Haneslijellet er en Iialdtvani~sform som vesentlig forekommer i Nord-Norge, fra Beiareil til Sør- varanger, i fjorder ined grunt innløp. Enkeltvis er det funnet lengre sor. I Osterbavatnet (Sk 251), en sidegren til Sognefjordeil, er levende skjell tatt med pilk innerst i fjorden. I Trondheimsfjorden var det for ca. 40 å r siden et rikt slijellfelt vest for Tautra, men slirapeforsøk i 1963 ga negativt resultat.
I I<rolisund i Beiaren (Sli 226) (Fig 13) er det et felt på ca. 40 m, oinkring 900 i11 langt og inak- sin~um 150 m bredt. Bestanden er anslått til 1 - j 1 / 2
million individer med ei1 totalvekt på 50-75 tonn.
Slijeller-ie er relativt store, 7-9 cin, og antakelig ca.
10 år gainle og eldre, Det er lite småskjell. I 1967 hadde slijellene nesten den samme lengdefordelingen som i 1963, og ei1 antar bestanden er alikumulert.
Enkelte slijell er funnet i Ferriss~ind og I<jrllingsund, samt i Misvzrfjorden iilnenfor Saltsti-ommeil. I Raft- sund og Ii~gelsfjord (Sli 69) finnes enkelte skjell på ujevn bunn, 25-40 n1 og dypere. Innerst i Strøm-
Fis:, 16, Cinstjei.iier (Aslsl.ici,s r l r b o l s ) ved liaileskjelllelt
fiiakciiiiait over 50 si<,jeil pr. m'. Med eii slrjelisbrape laget etter iiionrtcr iiied en %!)ning p& 109 X 35 Eln, kan
..-
enpa
ett ~ i i i i ~ u i t ta opp nxiiist 500 slc.iell$ c; siii<t feit. 1 risiheten av feltet faiit Piri~1 et
]jc!re
med s/est,jcnier (Astaiias i i l b o i i ) , c a 150 in X 1.0 ( 6 ) . Felter av !iaiiciirjeii soiii en tidligere Fig, 1.1, Harics1cjelli'c!icr- i Ra1si'jortlc;i. D;>1>1->cltsltra~cri:;liente ijdeiagt il% gmnii av foraiidringcr i mil-
teit bcsiai?d.
joet, f . eks, for lioy teiiipcratur, ka" iniiiigens v x r e blitt toml ved beitirig av sjkrstjerner.
nren pi Aiidorja (Sl< 89) finiics :kjeli pfi så gioiii ~ n ~ i c i ~ e :l<,jcil er lurinei i sund og fjorder nord for- va1111 at de ha,r v z r t tatt riied pil<. r-7 iroiiisB og et brrii&art fe!i i den sninlestc delen av
i Balsfjorclen ved Sromsrr er det yttey-l på 30- Aiidamifjoide~i ( F i g i';) 55-45 m. Buiioen he- 1 5 et meget stort feit iom fiytirs til agnskjell-
g a v i ~ g . Bestaiideii har v a r i meget veksie~ide, og forslrjellige deler av feltet hai- i cnkeltc 8; via-t heit tomnie for slijell. I 1967 iorsukte en
2
f % eil lcvan- titativ vurdering av feltet. Det var stor forskjell p&tettheten fra sted til sted (Fig. 11). Konsrrvrrtorz.Biur?n 7 ' ved Tromsø Museiirn har dyliliet på Eicre steder og
bade fotografert og talt opp skjell (Fig. 15). Dct vas
5'
4 1 R I B B E N E C $ Y
73'0 3' I r - 5 O' 5 2 ' i
1 7 ~ ~ 8 %
Fig. li. Hailcsl<jellfelt i Aiiclanisijorderi.
Fig. 18. Haneskjell på 3.2 m dyp i Aiidamsfjordcii.
Foto: E. Bruii.
Fig. 19. Ilaiieskjellfclter i Ullsljord
l 0
2 2'0VP i ' L ' 5 ' b' I
Fig. 20. I-Iai~eskjelllcl~ i I i i t l ~ e Kvziiaiipeii.
står av skjellsand, til dels med alger og rur. Skjel- lene er til dels store, opptil 10 cm, med god vekst og kvalitet (Wiborg 1962). Det er opptil 20 skjell pr. m*, få toinme skall, men til dels sterk bevoksning av alger og rur (Fig. 18).
I Ullsfjord (Fig. 19) er flere felter, det s t ~ r s t e like inrienfor terskelen, men opptil 80 O10 av fangsten er tomiile sliall, og de levende sl\-jelleile er små, maksi-
111~111 5-6 cm.
I Indre Kvxnangen (Fig. 20) ligger et bra skjell- felt sol11 er nyttet en del, mest til agn. Besliatilingeil
Fig. 21. Haneskjellfelter i Porsniigerljorden. Dobbeltskravert:
rikere felt.
l -2 29'60' 110 '
Fig. 12. Hnncslijcllfclter i Iioi~gsljorcl.
liar v z r t liten, noe soin viste seg veti a t bestanden hadde samme størrelsesfordeling både i 1963 og 1967, med 80 O10 a v skjellene p5 55-75 ~ i i n ~ . Tomme skall på feltet Iiadde samme fordeling son1 de levende sltjell.
I Lille Kjerringfjord (Sk 08) Iiar en fått opp en- Iielte liaileskjell, 111e11 bunnen er ujevn og lite egnet for sltraping.
I Roddenessjøen iiliierst i Porsailgerfjorden (Fig.
21) er det flere felter ined ganslte tett bestand. De beste felter ligger nordøst for Renøy, dernest koin- iner sulideile sør og sørvest for øya, l-ivoi- skjellene er mindre. Bunilforholdene veksler fra sand og mudder til sleiil og griis, dybdene fra 35 til G0 ni. Tcmpera-
1 , , , , , , , -7 , , t-
2 0 3 5 ' ' 39' 43' 4 7 ' 51'
Fig. 23. Ha~leslijelIfeIter i Snr-Vrirailger.
tiiren ved Isriiinen er ineget lav, o111 so111111el-ca fra
+-
0,5 til+
I°C.Tildi-e del av Kongsfjord (Fig. 22) er skilt fra ytre del ved en tersltel på 4-5 ni. E t stykke innenfor er et lite felt på 25 in ined sltjell på opptil l l cin, og 80 010 er over 8 cm. Buililternperaturen cr i inai 3:5 - 4,5OC.
I Sørvaranger er det inindre felter i Korsfjord og Strninirien i utløpet av Kjøfjorden på 25-35 in (Fig.
23). Skjellene viser god veltst, iiieii blir sterkt Ile- skattet av sjøstjerner. Slirapeforholdene er til clels vanskelige, ined rullestein halvt nedgravd i inudder.
Det er muligliet for niiildre forekomster av haiie- slzjell i to sidefjorder innerst i Tailaljordeii (Slt l l o ) , Sinalfjordeil og Leirpollen. Begge I-iar tersliler i inn- l n ~ e t på Ilenlloldsvis 18 og I l 111 dyp.
Fig 24. Saildskjell, M y n ntelztriia, 8 cm
Sltallene er elliptiske (Fig. 24), grålige til kalk- hvite med konsentriske striper og gaper litt baktil.
Bakre del av ltappen er trultket ut i et langt dobbelt- rør oingitt av seig, bruil hrid. Sandskjellet Iever ned- gravet i sand eller mudder fra f j z r e n ned til 6-7
111, men ligger en sjeldeil gang oppe på bunnen. Det
blir opptil 10 cm langt, vanligvis 6-8 cm. Skjell på 6 cin veier 25-40 gr, 8 cm 60-80 gr, 10 c111 120- 135 gi-. Skjellniaten utgjc?r 20-25 O / o av totalvekten.
Kvaliteten er best i den varme årstid. SanclskjeIlet Sinnes langs hele Norges kyst, men bare få steder i større mengder. Mange store fjærer, særlig på Vest- landet og i Nord-Norge, er enten helt ute11 sandskjell eller har små isolerte forekoinster. Det meste av fjxrene kail bestå av slijellsand eller inudder, av og til ined tette ailsarillinger av sandinaltli (Are7zicola nzarina). E t typisk eI<seinpel Ilar en innenfor Aslivoll i Sogi~. Brrnnen består av seig blot leire, sparsoint bevokset med ålegress og illed eilltelte små hjerte- skjell. I utkanten av fjæren, riedenfor Asltvoll liirlte, er 1sunnillaterialet grus og sand, og der fiiliies det ei1 del sandskjell. Likilende forllold liar en lunnet i an- dre fjorder på Vestlaildet. Noen steder lever sand-
I I ] E K 7 E S I i / B L L ( S A U E S I Z J E L L ) , Cercis/oclrl.71zn c~clrllr ( L . ) o:;
C . lanzrirrki Rcevc
Fig. 25. Sailclslijclllelt ved Kvamsøy i Sogncfjordeii.
Fig. 28. Hjerteskjell, Co.c~st«rlcr~~zn ~ r l i t l e , 5 cin (veilstic).
I<iiskjell, Al.clicn isln/z(licc~, 8 cin (linyre).
I I
~"58' 59 7'00'
Fig. 2G. Sandskjelllelt vecl Fiiilieite i Sogndalsfjordcii.
Fig. 27. Salidskjellfelt ved Saildarie i Gloppcfjordeii.
skjellene i seig leire. På noen strender finiles bare en mengde tomine sltall, muligens subfossile. Alle foreliomster av saridslijell er funnet i beskyttete 0111- råder, innerst i bukter og fjorder ved utløp av elver og bekker, helst hvor substratet er oppblandet ined organisk stoff i form av trevirke, liumus eller annet.
Skjellene finnes til dels under dypeste lavvann, ned til 5-6 m. Antall skjell pr. m-r oftest 5-25, inen ltan gå opptil 100 eller flere. I Langesundsfjorden ble det i 1964 funnet opptil 3 0001n1' med skjell på 20-40 mm.
Felter som muligens kan utnyttes, ligger i Sogne- fjordområdet ved Esefjorden, Fimreite og Kaupanger, saint i Gloppefjorden ved Sandane (Fig. 4 og 5, 25, 26, 27). Alle steder forekommer skjellene i seig leire, og en bør bruke redskaper som opererer hy-
clraulisk, ved at leiren spyles vekk ined vann, slik at skjellene ikke skades.
Skallene er tyltlie, skjevt avlange, sterkt hvelvet og hjerteformet (Fig. 2X), hvite med brunaktige ltan- ter. De to artene er s v z r t lilte, inen C. lrrji7rrrcRi liker seg best i brakt vann. Hjerteskjellet er oftest 3-4 crrr langt, men kan bli opptil 6 cm. På Vestlandet voltser det etter velistsonene å dønrtme 10-15 111n1 pr. å r ; skjell på 4-5 cm er 4-6 år gamle. Kvaliteten er best i soinmerhalvåret. Hjerteslijellet lever på sandbunn, fra fjæren og nedover til et par meters ctyp. Det ligger ofte nedgravd like under overflaten, men kan også ligge oppe på bunnen. Ei1 jernrive er et brukbart redskap til å finne skjellene.
Hjertesltjellet er utbredt langs hele norskelcysten, men ikke szrlig tallrikt. De steder en har firnnet noe st0rre illengder er:
Slt 3: Oslofjorden; Rambergbuliten,
Sk 6: Innsiden av Jonlfruland og ved R i s ~ r , Sli 16: Gannsfjorden, Roganesbuliteii -- masse små-
skjell i 1064,
Sli 20: Hillestaclvågei~ - inange små skjell, Sli 21 : Mjeldvilren, Foldnesvågeri,
Slz 23: Askøy; jodlevilien,
Sli 24: Feilsfjorden ved Håvarden og Rote,
Slr 30: Fillan; Vågen, Fjeldvzroy; Barinfjordeil ved Dunet, Balfjorden; bukter rundt Molde, Sk 213: Glop~efjorden: Sandane,
Sk 221 : Indre Trondl~eimsfjorderi; rundt Tautra, Sli 44: Lysoysund, Slcråfjorden, Torrhoggvågen, Sli 45: B r a t j ~ r f j o r d e n innenfor Auneholmen, SIi 51 : Icjellfjord, Årsetfjorden,
Sli 65: Saltfjorden: Valleosen, G o d ~ ~ s t r o m m e n , Sk 106: Vesterbotn til Abba., utlnpet av Børselv, Slt 1 15: Varangerfjorden: Mzskfjorcl, Nesseby,
Karlbotn,
Sk 116: Innerst i Bugøyfjorden og Neidenfjordeil.
RCrSI< JELL. AI cticn irlnnclicct ( L )
Kuskjellet l-iar tykke, nesten runde skall som er sterlit hvelvet (Fig. 28). De er dekliet av en over- hud soin på unge skjell er lysebrun, lios eldre individer nesten helt svait. Kuskjellet blir opptil 12 cin langt, inel1 vanlig s t ~ r r e l s e er 8-9 cm.
Kiisltjellet er et av våre vanligste slijeiI. Det lever vanligvis nedgravet i mudder og sand så bare de korte sifonene stikker opp, rilen ligger av og til oppe på bunnen E n lian finne det fra tidevai11isoinrådet og nedover, vanligvis på 5-25 m, men også på at- skillig dypere vann. Hos oss har kuslijellct hittil bare v z r t brukt til agn, fordi kjøttet er nokså seigt, men naiiingsverdien er like stor som hos andre skjell og smaken ganske god. I USA Iiar kuskjellet (ocean qualiog, illahogany quahog) væi t brukt malt eller opp- hakliet til «chov~dei-». Forsøk på frysing eller Iler- inetisk nedlegging i Norge har forelnpig ikke v z r t vellyliliet.
Kuslcjell finnes inange steder i de samrne områder soin oskjell, til dels i store mengder, s z i lig fra Vest- landet og nordover til Troilxs og Finnmark. På ytter- siden av Tustna på Mmie er det tatt opptil 1500 skjell pr. dag illed plog og spill. På nordvestsiden a v Averøy og på ~rst- og nordsiden a v Sinøla har en også gravet meget kuslijell. Andre gode felter ligger i Vatlestr~rninen sør for Bergen, i fjorder i Lofoten og Vesterålen, rundt Bjaikoy i Aiidfjorden og ved Sørøya i Finninarli. For øvrig vises til fortegnelsen nedenfor:
Sli 2 1 : Vatlestrømnien, Tyssmy, Sk 23: Rong, Misje,
Slr 24: Risnes,
Sk212: Kvanimen i Sunnfjord, Slt251: Bårøy, Husøy,
Sk 35: Vevang, Averøya, nordsiden, Sli 36: Tustna, yttersiden, Sinøla, østsiden, Slt 38: Hemnskjell,
Sl< 220: Ansnes,
Sli 40: Silløla, nordsiden, Nordvikja,
Sk 4 1 : Nordfroya, Mausundvxr, Vadsøysund, Sli 42: Gjesingeii,
Sk 44: Fromyene, Sli 45: Jøssund,
§k 57: Skålvær, Sk 65: Våg i Steigen, Sk 69: Toppsundet,
Slt 70: Røst, ii~cllorn øyene, Sli 72: Reine, Kirkefjord, Sk 74: Steinsfjorden, Sk 75: Laukvik,
Ck 76: Sortland, Jennestad, Sk 79-80: Bjarkøy, Sli 81-82: Bleili,
Sli 85: Seilja, Ctraunisnes, flainn, Sk 87 : Sroiilsmdistriktet,
Sk 90: Kvznangen,
Sli 99: Gåshopen, utfor innløpet, rundt Sørøya, Sli 110: Indre Tailafjord.
De folgende slijellarter har en ililte foretatt noen Itartlegging av, 1iie11 i f ~ l g e foreliggende opplysninger forekonimer de forslijellige steder på kJ7steii. D e er alle spiselige og velsrilaliende, inen enten fåtallige eller vanskelig å ta i større inengder med vanlige redskaper.
Skallene er hvite, opptil 3 cm, skjevt avlange med raclixre ribber, og gaper sterlit foran og balt (Fig. 29).
Kappen er orailsjernd med tentakler som stiklter langt utenfor skallet.
Reirskjellet bygger et slags reir av sandliorn og liknende soiil lilistres sammen til en stor klunlp, og skjellet sitter midt inni. Det er vanlig på sandbunn og hard bunn i norske farvann, finnes bl. a. i sund og bukter i Bergensområdet, Hardangerfjorden og ved Hestholinene i Bmmlafjorden. Reirskjellet min- ner litt o111 reker i smak.
Fig. 29. Reirskjell, Mrr~ztellrtna /zicrnc- Slinllet c r 3 cm (venstre).
Liinnskjell, Acesin exrovato, 15 cm (lioyre).
LiII.I/ISI(IELL. ,'it rs/(i ic;i(iicr (Fal,i..) - .
A v 101.111 lilinei' Iiilla~lijcllet (Fig. 29) p2 reirslijeiIet, tilei1 blir meget storre, vanlig 15-17 c ~ i l ; opptil "1-25 cm. Det lever sjcltlen grunilere enn 100 i11, oftest dypere. Det sitter ofte p% bratte bergvegger, f . eks. på sidene av flere av våre dype fjoreler: i Harda-ngerfjorriei? ved jonanes og Sti-a~ima- stein: ved Kvitcoy, i Osicrfjoiden og i E-Iercilaljorclei~. I Trorzdlieii~~sfjrirc!cn opptrer det enkelte steder ganske
~1111a- tu!ir.il<t, hl. a. ui.for Gjeitenesset og i Skarnsrindet. I ' slijellet er ogsA frtnnet på Trrrinabanken (64i309' N, 10°15' E) sammen med sjotrzr, og rekefiskere i Lo- foten og Vesterålen liar lått det i sisle fangster.
Limaskjellet er et godt inatslijell og Itan muligens bli en eliskllisiv cleliltatesse.
( ; U L I d S ! ~ ] l ~ L l , . U C , I I ~ , ~ I I / I ~ , Y / ~ ~ i l l ~ i . s / ~ ~ ~ r (FV!OI~~;I~;U), L', (ICC ii~stil 11,s
( I , . ) , l!. ctliilis (Clieiiiitz), 0. aiiri.irs (Grneliri)
Ril av ai tcne
(U.
c l i r l c l ~ r ) (Fig. 36) hiil fått navnet gullslijelJ. Det ininiler i forinen litt os11 sandskjell.Skallene er tylilte, avlange, opptil 7 cin lange, ined lioiisentriske striper Fargen er grålivit eller gullivit,
J~.h~!LILTK]EI,I,. E I I A ~ , ? ,sil, (I,.)
Xfnlge Van U r k (i'J(i4) er ciet syv L I I - ~ C I av E I I . S ~ S i europeiske farvann, derav niinst tre i norske far- vanil, nemlig E. siliqrlct (I,.) E. 1>2itzol- (Cl~eilu), E.
Fig. 3 1 . I<ilivskjell, l:7zsis sp., I3 c111
<-il-c.r!ahr.i (Jelfreys). Skall<:ne er langstrakte son1 kniv- blad, svaltt buet og litt sinalere i begge ender, for- holdsvis tyiine og clelilzet a v en brurilig hrid (Fig. 31).
Foten er kraftig og kan streklies langt ut. I<i~ivslijell ltan Illi opptil 21 cin l a ~ g t . Det finnes langs hele
~iorskeliysteil og ligger nedgravd i sand eller blandet illudder fra laveste lavvann til 30 m eller mcr, oftest :>A 6-20 ix. Sltjellenc står loddrett i b~inileil ined forcnden nedove?, bakcnclen så vidt synlig og lian grave ses dypere nec1 hvis det blir forstyrret.
T c i ~ i m e skall av knivskjell ligger ~ f t e på bunnen på forholdsvis grant vann. Levende skjell er vanske- lig å få nye på, inen røpes ved små i-elttang~ilzre åpninger i briiiilen. Eii har filnilet levende knivskjell hl. n. i B i l d ~ s t r o i i i i ~ ~ e i i og Vatlestrømmen ritenfor 13ergei1, ved Mongctnci, ved Fcilsfjorden og i Molde- icjorcleri ved Stad. Milivsltjcll er et meget godt mat- skjeil. Storre skjell er litt seige og egner seg best opphakket. Det s;>iscs i scrrligerc land under navn av sjoasparges.
ofte ined rode flekker og hånd soin diinner siltsak- forrilete tegninger. Foten er lwaftig og har byssus- kjertel. De andre Venerupisartene likner meget på gullskjellet, iileil er iner avlange. D a alle artene lever nedgravet, oftest under laveste lavvann, og det iltlte er loretatt spesielle unclersnltelser etter delil, er det mulighet for at de lian vxl-e Iner alminnelig eiin antatt. Dette er arter sor11 for (i-? 000 å r siden var ineget talli.iIie i S l t a n d i ~ ~ a v i a , og ble spist i store niengder av folk p å den tidci~. Phrfieologene har gitt tidsron-irilet navnet Tapestiden ettei- disse slzjellene.
Nå cl- det lite igjen, ilitn en lian finne artene i f j z r e n og på g r ~ ~ n t vann på Vcstiandet.
På samine inåte soin for sandslzjell vil hydi-ariliske
Eli har ikltc foretatt noeil kartlegging av inatnyt- nyttige snegler, r:len vi h a r saiinsyilligvis ganske store bestander av tre arter som i utlandet er biukt til mat i stor utstrekning: Stranclsnegl, Liffol-inn l i l l o ~ c a
redskaper- slik at sailtien spyles opp og skjellene sili- Fig. 32. SL~.;iritlsnegl, Li//ori~rrr lit/«~c~cc, 3 ciii (veiistre),
tes I'rr?, v x r c ilt?-dvcndigc for at en sltal li~inne gi et koilgsiiegl, ~ u l l , i l l t ~ , ~ l l c c ~ l l i r l , l 10z(~(l~1171L, 5 C,11 (i?lititre).
pålitelig bilde L?V utbredelse og meiigde. rtlbuskjell, I'n/cl/n -riii/gcr/rr, Iiaydc 4 cm (hcryre).
I,., kongsnegi eller bullund, Bztccinilnz i~ntlat?ii?i L. og alb~islzjell, I->aieLln vzllgntn L.
Strandsnegl, L i t l o r i m litloren i,., (Fig. 32) er Izjeglefornlet, spiralsnodd i '7-8 vi~ldiiiger, og spisst i toppen, opptil 3l/- cni høyt. Fargen varierer en del;
oftest gråsva;.t irietl i~iurkei-e sti-iper. Ctrancls!leglc11 firtnes vatilig l a i ~ g s hele norsf<ekysten, f r a ticlev~tnns- sollen til 15 m. Den tåter goclt hralilivailn og kan tørrlegges i lang tid uten å t a slzade, Mange steder samler strandsneglene seg i tette lilynger overst i f j z r e n (f. eks. i Dusevilten vcrl Stavariger).
Strandsnegl blir brulit illeget som mat eiler
< < ~ i l a c k s > , ~ hl. a . i Storbritannia crg Frarilcrike.
I<oi~gsiiegl (bulirind), U I I C C ~ P L I L ~ ~ L ~ / ~ I C J ( C / I I I I L (L) (Fig.
3 2 ) , er spiralsnodd, grilhvit, iiie11 ofte over- grodd ined alger eller organisilier så den virker i~irrrliere. Foten er stor og musliirløs. Kongsneglen tåler iltlte iorrlegging og fisliles mest på noe d ~ p e r e valia, ilten lian av og til gå opp i tideva~lrisbeitet.
Etter de opplysniriger sein foreligger, er det atskillig ined koilgsnegl i norslte farvann, og deri gås ofte i teiner eller spiser agn av liner scjrn står i buizi-ien.
I Storbritannia ga fisket etter koiigsnegl i 1965 el utbytte på 1,6 millioner kg til en forstehåndsverdi av 1,2 iilillioner lironer. Det fiskes ined teiner (pots), egnet iried fislt, Iznust skjell eller krabbe både n x r land og tit til 18 n. inil f r a kysten, med håter opptil 50 fot. Belgia, Holland og Sysklancl fisker lioilgsriegl i inindre målestokk.
I Englalid blir Izongsneglei~ vanlig kokt mecl en gitrlg den er brakt i land, i nettingsekker som holder ca. 16-17 kg. Seltlzene blir sloppet i koliende sjø- vann og etter oppkok i Itokt i 5-12 illinutter, k j ~ l i i e t i kurver og igjen pakltet i selilier. Av og til blir kongsrieglen tatt ut av skailet fnr den trai~spoj-teres eller satt inn på kjslelager.
I Frankrilte blir ltoiigsnegl b r ~ ~ l i t i supper eller spist lzokt med eddik.
Alb~iskjeIl, i k / e L l a vidgala L., (Fig. 32). SIialIel.
er kjeglefoi-inet, grå- elles grtllivitt, nied i ~ u n d eller avlang 9pning »g a v og til ined radiære striper, opp- til (i cm h ~ y t . Albuslcjellet sitter fastsrtget til f,jeliet ved Il,jelp a v en s~igeskive. E n finner det overalt langs kysten der vannet er tilstrekkelig salt, iiien ikke langt inne i fjordeile. Det lever oftest så gruilt at det tørrlegges ved f j z r e sjø. I surlige laad blir albuslijellet spist en clef, og ved riktig behandli~ig kunne en siklzert f å briilibare produkter av det.
En vil lier talzke alle som ilai- bidratt med å skaffe ol;pl~~sninger, bl. a. oifiserer og rnaili~sltap på forsli-
ningsl'artt+j~eiie «Peder R~.rniiestad», «G. M. Daszne- v i p , « G ~ i n n a r K~irtdse~l», *Asterias>> og «Elarry Borthen».
S n szeri~g . . takii rettes til lorskere og andre son1 litir
~,rbei.tlet c o x f'i,oskeineiirl, ai-itan~lensis P. Cve11dseti, cni:d. LE;.
S.
Ijaizke, Iconservatoi. E. Brun og inaskin- niester S. Sivertsen. samt t i l iaiioratoi.ieassiste~zt I<.H;:~seii, som i ~ n i cicitatt i en stor tiei av t o k t e ~ ~ e og tegnet bilclene av sicjell, og fru A. Nrrdtvedt for liart- tegning og ~riiaslii~islzriv~iii-ig.
1. T h e report d e d s wiih !IIC clistributioii of bivalve molluscs of comiliercia1 valtie jri Norwegiari coastal waters. I t is based on ixivestigations ciurirtg criiises, yuestionaries, personal inform- ation Ii-«m fishei-rnen and others, and on li- terature data, anti is rilainly intendect as a giiicle in tile shellfish industry.
T T h e coniliion inussel, i?/I)1t~ii116 (~diili.s (L.), is foitnd r:!otig rnost o f tile coast, major beds being iocated irn sheltcrcd watcrs i11 the Oslofjord and aioiig tlie coast between Stavanger and Ålesiind.
Fartlier nei-tilivards extensive bec-ls get inore and rilore scarce; dense populationsare often only foririd on pierc of woocleil coiistructiot1, the lo\vcr poles of rvhicil may he covcred with rtitissels.
3. T h e horse 11-iuscel, Modiolus 1izoclio1lr.c (L.), is apparently mose abiindaslt thaii the comrnoil i~?usseI, but niore difficuit to locate, because it lives in t1eeyi.r water. i t was previotisly a is ed quite extensivelj~ as bait. Major populations ase not foiti~d along the eastern and southerri siioi-es. T h e so~~tlierilinost beds fishecl cosiltiier- cially are loctitetl in fjords in tile Stavanger
r 7
area. i l l e Bergen district has heen of great im!:ortai~ce fos iiearly a hundred years. Exteilsive beds are forind is1 coastal waters all the way ilorth\iiarcls to Nortlicape arict even fartlier east- warcts, b i ~ i the Fishery has maiilly heen limited to sheltered sountls and the inner parts of tlie fjords.
4. SIie escallop, Pcclclz nzcsxili?sls (L.), is of little iiilportance corni-ilercia!ly, rnainly because the hottorii conclil.ions are generally very ~ i l f a v o ~ i r - nble fos dredgilig. T h e species seeins !lo\vevei- to be coinmon in come fjords on the \vest C O L L S ~ , as a fair nitinber of escallops have been collected by aqrialt,ing divers, especially in the Bergen- ICristiaiisrrnd area. TIie dislribution is very pat- chy, areas with 1-2 specirneils per syrtare riletre alternating witll long stretches void of escallops.
5. T h e Iceland or arctic scallop, C h l a m y s islaizdica Steder med forelzonzster ccv blåskjell i ;rzorsl:.e kysl- (L.) is found in Northern Norway in fjords with farvrzn77, ordnet geografisl:. etter sjøhariene.
cold bottom water. Beds of comn~ercial im- Større felier er k7~rsivert.
portance ai-e located e.g. near Tromsø and in
the Inner Porsanger Fjord. Deilsitics may reach Sk I : Oslo h a v n , I'onglzlngen, Hasl~cni, N o r d - 6 0 scallops per in', while nearby spots are void stralzd-j\resoddt~nge7~, Ncersi~es.
of scallops because of an intense predation by Ski 3: Torvmy, Fz~rl~lzolmen, Småskjcer. Huralcls-
starfish. tccngen, Erivikskjcer, RapnvilzhoZ?nen. B j e l k -
6 . T h e soft shell clam, M y a areizaria (L.), is fouild wyskjcerene, Laizgøycc, Rnnzsholnzerz, Siein- all along the coast, but only in few places in kloss, LaizgesRjcer, Bjerlzøy, Å I øysz~?zd, Mel- coinmercial quantities. T h e largest beds are
located in some fjords on the \vest coast oil beaclies with ciay deposits of glacial origin. Otlier beaches with sand or shelly sand have only sniall patches of clains. T h e maximuin density is LISLI- ally 5-25/m2, more seldoin 100 or inore.
7. T h e coclile, Cerastoderma e d z ~ l e (L.), is also coinmon but nowhere with beds of any size.
8. T h e ocean or mahogany quahog, Arctica islmz- clica (L.), is very coinmon on tlie west coast and northwards to Finnmark in cleptlis of 5-25 m or more. It has been fished co~i~mercially for bait.
9. Other edible bivalves, e.g. Micntelli~in lzians, Acestcr. excavata, Ensis sp. aiid various species of Uenerukis ( T a k e s ) , occur in moderate quanti- ties but are not taken commercially.
10. Of marine gastropods, Littorinu littorea, Bucci?zzcii7 zcnclatz~m, and Paiella vzilga/a are probably s ~ l f - ficieiltly abundant to support a fisllery on a small scale.
somvik.
Sli 5: Eangangsfjorden: Kultene, Bulilioy, Møre- fjorden.
Sk 6: Joinfruland, innsiden, og mellom øyene in- nenfor. Skarlzo2?nen.
Herøyfjorden: Salt~zceveiz. Soppekilen.
Søndeiedfjorden: Øynzoe7z, Blesvilzeiz.
Sandnesfjorden: Sønni7zgsclale7z, Laget.
Sli 7 : Nipeltilen, Dybvåg-, Snarsund, Borøyvågen, Kvastadkilen, Ulevåg, Neslzilen, Salterocl- strønz~nen, Movekilen.
Sli 8: Vigliilen, innenfor Strandfjord, Vågsnes i Nørholmskilen. Kalvellfjorden.
Sk 9: Isefjzrfjorden: Brosund, Kjøstveitliilen.
Toppdalsfjorden: Stronz~?zen, Sclskjzrene.
Sli 10: Trysfjord, I-Iølen, Lailgeneskilen, Hai-tmark- pollen, Slijeipstadfjorden, Gronsfjorden, FIatstadbukten (Flekkefjord).
Sli 11: Strømmen, Farsund kaier, Ø e n (Heiastran- den), Lyngdalsfjord. Drailgsfjord.
Sli 12: Regefjord. Sveigeliolinene, Pollen vest for Lista.
Sk 13: L~grepollen.
L I T T E R A T U R Sk 16: Gailnsfjorden: Bogccnesb~~kten. Ytre Årdals-
BJ~RICAN, P 1910 Om Blaaslzjiel og Blaaslrjælavl Nolslr. Firlz fjord: Sørskår, Kvcereholnzene, Erevik.
Tir1 29: 383-385, 419-42s.
- 1911. F o r s ~ g s f i s k e efter Oslzj~el i S t r r ~ g e l Flekkefjortl- Stavanger. Norsk Fisk 71d 30: 342-350.
BOHLE, B. I9G5. Undersnkelser a v blåskjell (Mylilus r.rllllis) i Oslofjorderi. Fislzets Gailg 31: 388-394.
EKII:SEN, O. og LILLESICARI:, J. 1903. Nye Skjzlbanker. Norsk Fisk 7 i d 22: 407-411.
LARSEN, S. 1965. Rapport for h4/S «Bari-ibi» R-24-SL vedr.
skjellgraving i Rogaland og I-Iordaland. liapport til Fislzcridirekt0ren: 1-4 [inaskii~slzr.]
URDAHL, A. O. 1913. Oin forekonisteile a v orskjail og s k j z l - fisket i T r o i ~ d l i j e n ~ s f j o r d e i i . h ' o ~ s k Fisk Tir1 32: 3 12- 315.
VAN URK, K. M. 19G4. T h e genus Ensis i11 Europe. B a s l c ~ i a 28 (1-2): 13-44.
WIBORG, I<. E. 1946. Uildersølrelser ovcr oskjellet (Modiola nzodiolzcs (L.)). Alminnelig biologi, vekst og okoiiomisk betydning. F i s k D i ~ . Sky. Ser. HrcvUtzders. 5 (5): 1-85, - 19G2. Haneskjellet (Chlnnzys islnizrlicn (O. E. Muller))
og dets utbredelse i noen ilorclilorslce fjorder. Fiskets G a n g 45: 161-164.
Sk 15: Jøsenfjorden: Bårberg. Tyssefjo1-den: Tysse- botn. Bogsznzd. Jelsn hai. Madlasføvåge~z.
Olrstrafjordeiz. Sandsfjorden: (Strauinberg- neset). Hylsfjorden. Nedstraild: Leirangs- søyla, Ilindrevåg. Slzjolclsfjorde~z. Skjolila- slrø?n?izen.
Sk 17 : Før!ands fj orden: S~rø7iz7izen, I-Iaugevågeil (Torvastad).
Sli 19: Uilzsefjorcle?~ ilzners~. Alfjord: I<vnlvåg, U i g å v å g , E~.vesvclg, Hnraldseiclvåg, Foriles- i)olle?z.
Bmmlo: Tjo?zgspollcn, R0ylzszc~zclRa72alerz, Kulseiclkai~alen, Stromfjordelz, Øklandsvåg, I n n v ~ r f jorilen, Siangevåg.
Stord: Sagvåg, Dclfjordeiz, Flellandsfjorcle~z.
Sk 20: Ølen. Hillestadvågen. Blolilieberholmen.
Szwzde kai.
Slt 117-1 18: Hardangerfjorderi generelt. Mundheiiri, Rosendal, Kalvasund, Uskedalen, Nordheiin- sund, Fra7iz7zes Irai, Eierlandsholinene, Bru- vileneset.
Sk 22: Sainnangerfjorden: Borwycund, Nymark.
Sl; 21 : E-leiamarkpolleil. Strmno-I-J;algjein. Fjells-
#olle?z noril. Bildøystrmizimeri. Are fjordi)olleiz.
Grii?zseid~oEle~ E<viturvikpolien.
AfardZsvannei, sorlige og ytre deler.
Sk 23: Byfjordens vestre del: Icvarven-Drotriing- vik.
§k 119: Nordlige del av Ereidvik-Eidsvågsiles, EidsvZgen, %el.t.izesvilge~z, Ervilt.
Asltwy: Str~nzs~zeslzolt~zel2e, Berln7zdsz~?zdet, Fat~skccizgerpoilea, I I ~ ~ s t ~ - e v i k , KrZkZsvBg, jz~vik, ?'veitev~?ge?a, Kolt~vig.
Lindåsbassenget.
Fensfjorderi innerst: Austfjorden, Vågane, Æsvåg, Eidsfjord: Rossnesvåg.
S1t 1 19: Arnavågen, Hjelinåsvåg, Lonevåg.
Slt 24: Masfjorden: Matre, Hope. SI':jellsz~ad. Ris- nes. Eivindvik-Gulafjorden. Gulafjorden.
Midttun, iilillopet til pollen. Nordgulvåg.
Eidsfjorden. Austgz~lfjorcle~z til og med H a n - tveitholil~ene.
Sic 25 l : Leirvik. Ikjefjorden innerst. Fuglesetfjorden, (yngel på redsltap). Osierboval?z, i?zizloirel.
Finnafjord-Sognefjord (slejellbreili).
SIt252: Arnufjord. Indrefjord. Iivanzs0y. Balestrand kai. HclEu Izai, Esefjorden. Vellefjord liai.
Sogndal, brolcarrene. Fimreite (yngel).
Kazlpu?ager /zai. Saltskjellneset.
Slt 124: Gzldva?zge?z, tvers av kaien, 2 1x1 under lav- vann.
Sk 25: Hagefjord: Innenfor Gylta, Hageri. Slzi- fjorden, siilale delen.
Slt 212: Dalsfjordeil: Vtlrclal Itai. Vefringfjorden:
Vefring, Redalsgrend.
Fmrdefjorden: Forde kai. Erdal kai, Nazlsldal.
I-Tøydalsfjord, Osstruben, Ekefjordeil: ved Itirlten, Pollen.
Nordclalsfjord: Haukå, Tlikene, utlnpet a v I'\Jorddalselven.
Sle 27: Midtgnlen: under ai~leggslzai og i små elve- utlC5p.
Viiidcpollen innerst. Midtgiilen-Norilgz~len.
Berlepolleil.
Slt 30: Sandsøy, dyrltningsi~luligheter.
Sk 2 13: Alfotenfjorden: Ålfoteii, Alfoteil lskt, Aske- vik. Ifyenfjorcle~z. Gloppefjorden, Sandane.
Sle 29: Skavøypollen. Sørpollen.
Sl12 13: Voldafjorden. Austfjorden: Førde, Hunde-
nes, Årsetodden, Kilspolleil, Mrstenfjorden kai.
Sk 2 16: Hareide. Borgundfjorden, Ellingsmyfjorden, Stavsetfjorden, Skodjeviken, Grytefjorden, Tenfjorden, Eidsviken, Sainsfjorden, Vestre- fjorden, Vatnefjorden.
Sle 217, 33: Kakvåg. Flatevågen. Isfjorden: Anclals-
~ z e s Izai. Malinetjorderi.
Sle 219, 35: Sandblåstvågen, Kvisvik. Kristvileen:
Slrm7zsvBge?z (nedlagt østerspoll).
Foldfjorden.
Sk 36: Vestsmmla: f-lofle~z (Hjelberg).
SZt 38: Åstfjorden, Verrafjorden, Stavøy, Hopen.
Sk220: Rissa. Åsfjorden: Hoplevågen.
Slr 22 1 : OerraOoln, Venilcsliavn, Leinesvågeil, Galgs- øya, Naustvoll, Borgeilfjorden.
Levanger: Eidsbotn.
Sk 39: Hitra: Barmfjorden. Fjeldvzrmy: Vågen.
Sle 43: Jøssund: Balfjord.
Clt 44: Åfjorden: blonstad kai.
Sle 45: Bratjzrfjorden. Osen.
Sk 47: Bangsund leai.
Slt 48: Sarråsa, RisøIRamsvik. Rørvik leai.
Nordsalteii: Fjzrbotn.
Slt 51: Horsfjordbotnet. Årsandøy kai.
Sk 53: Berg kai.
Sle 55: Vistenijorden: Aursleiten og andre elve- titløp, Uistelz Izai.
Sk 57: Sandnessjøen kai.
Sk 60: Ranenfjorden: Nauthaugen kai.
Sk 65: Skjerstadfjorden: Kodvåg.
Sk 69: Oksfjorden, innerst.
Sk 73: El-ikstadf jorden, innlmpet.
Sk 73/75: Alstadpollen, innerst. Uat~zfjorden.
Sle 76: Eidsfjorden: Slrage7z liai.
Slt 90: Iijcelzan lzai, jolielfjord kai. Tverrfjord.
Sle 99: Gåshopen.
Repparfjord, f j a r e r og kaier.
Sk29.1: Syllef jord.
Sk 115: Langfjord.
StctJer ~ z c i l forehornsier a v oskjell langs ?zorslzekysten ordnet geografisk etler sjoknr~ene.
GstIandet
Sk 4: Sydspissen av Furuliolmen, «Båtmannskaret».
Sk 3: Horterisområdet, ved Apenes.
Sk 6: Innsiden av Jomfrulaild, og vest av Strå- holmeil.
Rogaland
Sk 13: Egerøysundet, fra Nysundet til Asperøy, Egersundet, nordlige del, Midbmvågeil. Vest- siden av Vestermy.
Sk 16: Hafrsfjord til Prestaskjxr, Haga og Hagøy, Sømsøyene. Kvitings- og Gauselholinene.
Sundalandsstrolilinei~ på V. Bokn.
Sk205: Lysefjorden fra Vik og innover, rundt Bergs- liolineil og på begge sider av fjordeil ut mot Fot-sand.
jøsenfjordeii.
Slz 15: Sandsfjorden: ved Sand, Ropeide, Otøya, Marvilr. Hylsfjorden: ved Vanvik og på begge sider innover fjordeil.
Sk l i : Karmsundet: Ved Selen, Bjørnsliolineil, Stut- oy, buktenc inrtenfoi. Stutcq~ og sor fot- Ny- gård.
Viksefjord, ytre del.
Mylstrcvåg.
Hordalaiid
Slr 10: Ved Rutsøy, fra Skatemulen iililover Grind- Iieiinsvågen. Hellandstron~men.
Sk 1 18: Hardangerfjordeil: Varaldsøy, Osafjorden:
Bagnsviliene, Bangsnes, Bruilnen, Bruravik, Bu, Furebergiles, Hellebergstrand, Hjeltnes, Nesheiinhaniraile, Raridestein.
Eiclfjorden.
Sørfjorden.
Sl< 21 : Bjorøygavleil, Bjøroyholinei~, Katieflu, Lek- stranes. Steinsundholrnene. Vetlestrømmen.
Vonfluen.
Slz 23: Askøy: Askehavn, Det Naue, Florvåg, Froin- inereid, Hailøy, Hauglandsoseri, Haiig1ands.- oy, Hjelteskjzr, Horsøy, Kolavåg, Skjers- liolrnen, Sinåveren, Straumsnesholmene, Tveitevåg, Vardøy, Adlaiidsvik. Radøy- Liildås: Alverstrøinmen, Bakkastrømmen, Brukilappen, G r ~ i n i ~ a s ~ ~ r i d e t , Grunnstrøinii~eii, Fosnesstrminmeil, Liildåsbassenget, Nord- angervåg, liad~~ysuilclet, Spjotøystrønnneil.
Sk 110: Osterfjorden-Sørfjorden: Aslieiies, Bernes- tangen, Breistein, Drailgøy, Eide, Eidsfjord, IZlvik, Fjeldskålnes, Fosseil, Fyllingsnes, Ga- inersvilr, Gjetreinsliolmeile, Haulrøy, Heini- vik, Hellenes, Iljelinås, Hoshovde, Hylkje, Kallestadsundet, Kalaiidsfl~iei-i, Klepsvåg, Klubben, Kvamsholmen, Kvastadries, Kvit- stein, Lonevågen, Mofjordeil, Molvik, liad- øy, lialrnesholnleiie, Rossavika, Salhus, San- dal, Sollien, Stamnes, Staveiles, Stokkeiles, Svenheimsholmene, Seisteberget, Trolsvikeil, Ulfsnesciy, Valzsdal, Vasloeil, Åsileset.
Sogn og Fjordane
Slt 24: Byrkilesøyonirådet, Risiles inneilfor broen.
Solund. Steinsund.
Sk2.51: Sognefjordeil, ytre del: Koldingsnes, Kyrkje- bø, Lifjorden, Måren.
Sli 252: Sognefjorden, indre del: Amla, Balestrand, Eitorn, Feios, Frønningen, Gullbergnes, I-lailavik, Kvailisøy, Leikanger, Slinde, Stoli- kebn, Tingastad, Vailgsiies, Vik.
Sidefjordeile: Sogndalsfjord: Fardal, Noruril, Sogildal, Vinesholmene. Grunner i utløpet av fjorden.
Aurlaridsfjcrd: Ulldredal. Nzi-oyfjord: Hol- n~agrunnen, Otilcsviken, Stolsgrunnen. L z r - dalsijord. Årdaisfjord. Lysterfjord. Arna- fjord: Indrefjord. Fj;erlantlsfjord: Fjai.laric1.
Slr 2 12: Fleltkefjordens munnirig.
Sli 27: Midtgulen: innerst, utfor elve~itlopet. Vinds- pollen. Berlepollen. Fm-depolleil, iiidre del.
Straumshamli.
Slz213: Hyenf'jorden: Ilolilie (dypt vann) utfor Marså.
Sk 20: Skavøypollen. Moldefjord.
Møre og Roinsdal Sk 215. Geirangerfjorden.
Sk 21 6: Nørvasundet. Ellingsøyfjorclen.
Sk217 : (33). Tresfjorden ytterst: Flatevågen. Otter- øya, Ralivåg, ved utlopet av pollen.
Sir 35: Flatsetsundet ved Flatsetøy. Fljestvik ved Kårvåg. Averøya, nordvestsiden. Ekliilsøy- sundet. Sandsfjordeil.
Sk 219, 36 og 40: Ved Aspøya, Sundalsfjorden ill- nerst, Bøfjorden, Ilamnesfjorden, Suren- clalsfjorden, Skålvikfjorden, Skj ellsundet, (Krålzsundet) p å Tusterri. Valsøyfjorden.
Smøla: Ansliottet, Båtmannsholmeil, Boinuld- slrjzr, Dauinatliisholmen, Drabolten, Eiri- draget, Elungsøy, Flatoy, Fugloy, Gardsoy, Grønskjzr, Havreøy, Henningsholinene, Hestøy, Hoøy, Jøen (nordsiden), Kalanclsun- dene, Kalvøy, Kalvøysuildet, Kariflueile, Karlsliolin, Klakkastrømrnene, Klaklravågen, Krahholmen, Kråkvzr, Kvaløy-Råliliolmeri, Kvenholinen, Kvistvågstrøinmen, Langlåteil, Leilrua, Leirvikstrøininen, Lillestrøinmen, Lyngholmene vest, Masterholin, Monsøy vest, Monsøysvaet, Måsdraget, Odderøy, Okse- klukken, Rangstrommen, Ringsøy, Sandslrjzr.
Sengsdraget, Skarvholinen, Skjolbergvågei~
øvre, Skjellskjzrene, Skrubbholineil øst, Steinsvzr, Storstrommen, Strømmene, Svail- øy vest, Svelungsøy? Svetailgeil vest, T j e r n - øy, Tranøy øst, niellom Store og Lille Tranøy, Trollslrjær nord, Ullinyrholmen.
