ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

1

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Engerdal kommune – Engerdal barne- og ungdomsskole

Arkivkode: 14/8341

Tidsrom: Desember 2014 – juni 2015

Fylkesmannens tilsynsgruppe: Tor Reinemo, tilsynsleder Atle Teksum, revisor

Kontaktpersoner: Svein Rybråten, enhetsleder Engerdal kommune

Mieke Magnusson, rektor Engerdal barne- og ungdomsskole

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Engerdal kommune – Engerdal barne- og ungdomsskole ... 5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 5

2.2 Tema for tilsynet... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 6

3.1 Rettslige krav ... 6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 8

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 9

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...11

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...11

4.1 Rettslige krav ...11

4.2 Fylkesmannens undersøkelser (Til og med spørsmål 14) ...12

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...14

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...17

5.2 Fylkesmannens undersøkelser ...17

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...19

6.2 Fylkesmannens undersøkelser ...19

7. Frist for retting av lovbrudd ...20

8. Kommunens frist til å rette ...22

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...23

(3)

3

Sammendrag Tema og formål

Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

o skolens arbeid med opplæringen i fag

o underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

o underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning o vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

o får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

o får tilbakemeldinger og blir involvert i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

o får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

o blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Gjennomføring

Tilsyn med Engerdal kommune er gjennomført gjennom følgende dokumenter og møter:

10.12.14: Brev fra Fylkesmannen i Hedmark med varsel om tilsyn i Engerdal kommune

26.01.15: Frist for Engerdal kommune til å sende inn egenvurdering og dokumentasjon

09.04.15: Åpningsmøte og intervju på Engerdal barne- og ungdomsskole 20.05.15: Sluttmøte på Engerdal barne- og ungdomsskole.

29.05.15: Frist for tilbakemelding på foreløpig rapport 02.06.15: Endelig rapport

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, jf. kommuneloven § 60c. Se vedlegg.

Avdekkede lovbrudd

Skolens arbeid med opplæring i fag

Engerdal kommune, Engerdal barne- og ungdomsskole, har ikke innarbeidet system for at:

o rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i de ulike fagene

o rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er

grunnlaget for vurderingen

(4)

4

o rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og individuelle opplæringsmål i IOP, jf.

opplæringsloven § 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1, 3-1 og 3-2.

o innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06

o IOP har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner

o skolen har en implementert rutine for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens planer)

Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

o lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til

o lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget

o lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene

o lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget

o lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

o Engerdal kommune, Engerdal barne- og ungdomsskole, har ikke en skriftlig implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8

Status på rapporten og veien videre

Fylkesmannen har i kapitlene 3, 4 og 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Engerdal kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 01.12.15. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet.

(5)

5

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 14.12.14 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Engerdal barne- og ungdomsskole i Engerdal kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 01.12.15. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Engerdal kommune – Engerdal barne- og ungdomsskole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 skolens arbeid med opplæringen i fag

 underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 vurdering av behov for særskilt språkopplæring

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(6)

6

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Engerdal kommune ble åpnet gjennom brev 10.12.14. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Tilsendt dokumentasjon i Fylkesmannens

undersøkelser viser til egenvurderingsskjema fra skolens ledelse, fra spesialpedagogisk koordinator, fra koordinator for grunnleggende norsk, fra kontaktlærere og faglærere ved Engerdal barne- og ungdomsskole samt innsendte dokumenter, jf. oversikt over

dokumentgrunnlaget. I tillegg blir det vist til intervju med de samme fagpersonene.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd.

Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4].

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i

(7)

7

læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3].

For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er

kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får

spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene.

Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den

(8)

8

ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Engerdal barne- og ungdomsskole har sendt inn lokale fagplaner i de etterspurte fagene, og intervju viser at de har utarbeidet årsplaner i alle fag.

Arbeidet med lokale fagplaner skal foregå i faggrupper. Arbeidet her skal sikre at

hovedmål og kompetansemål fra LK06 er forankret i fagplanene for det tiårige løpet. Det er satt av tid til arbeid med lokale fagplaner/årsplaner, og reviderte planer for hvert fag og trinn skal være utarbeidet innen 15.09. hvert år. Intervju viser at skolen ikke har innarbeidet et system hvor ulike årstrinn samarbeider om fagplanene, og hvor erfaringer fra foregående år blir innarbeidet i planene for det kommende skoleåret.

Ved gjennomgang av de tilsendte planene finner vi at planene ikke følger en fastsatt mal for skolen. De innsendte planene viser variasjon når det gjelder å knytte planene til hovedområder og kompetansemål i LK06. Enkelte av fagplanene er ikke oppgraderte etter revideringer av sentrale læreplaner. En kan finne hovedområder og

kompetansemål fra tidligere utgaver av læreplaner fra LK06. Det kommer fram gjennom intervju at arbeidet med et system for oppgraderte planer kan være fag- og

trinnavhengig.

Tilsynet har ikke mottatt dokumentasjon som viser rektors system for sikre at

undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Intervju viser til system for ukentlige ledermøter, hvor prinsippet er å delegere ledelse. Samtidig blir det gjennom egenvurderingsskjema vist til at et system som vil ivareta at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget, er under

oppbygging.

Arbeidsplaner/periodeplaner blir utviklet fra fagplanen. Tidligere var det faglærer som hadde ansvaret for dette arbeidet, men informasjon, gjennom dokumentasjon og

intervju, kan tyde på at arbeidet nå mer blir utført i team når det gjelder utarbeidelse av arbeidsplaner/periodeplaner. Det blir opplyst at systemet for arbeidet med planene er igangsatt, men at man fremdeles har en vei å gå for å oppnå et mer enhetlig preg på de ulike arbeidsplanene.

På arbeidsplanene til elevene er kompetansemål brutt ned til læringsmål. Læringsmålene skal bli gjennomgått ved oppstart av en periode. I tillegg skal lærerne sette opp

måloppnåelse for timen på tavla, og det skal gis fortløpende muntlig eller skriftlig vurdering av elevarbeidene. Personalet skal ha en omforent forståelse for arbeid med læringsmål og måloppnåelse. Vi får gjennom tilsendt dokumentasjon og intervju noe varierende tilbakemelding på omfang og system når det gjelder arbeidet med å klargjøre elevenes måloppnåelse, og intervju viser at det ikke er gitt føringer på at alle skulle gjøre dette arbeidet.

Tilsendt dokumentasjon og intervju gir tilbakemelding på at arbeidet med måloppnåelse, vektlegging i vurdering av elevenes kompetanse og grunnlaget for vurdering kan være fag- og læreravhengig og ikke innarbeidet som enhetlig system ved skolen. De ulike

(9)

9

planene har, som tidligere nevnt, noe ulik oppbygging og form, avhengig av og

pedagogisk tilpasset ulike trinn. Læringsmålene kommer noe ulikt fram på arbeids- eller periodeplanene, og i enkelte fag kan det synes som om målene er knyttet mer til det å utføre oppgaver enn konkretisering av læringsmål. Tilsendt dokumentasjon viser at generelle vurderingskriterier er utarbeidet som del av arbeidet med læreplanene. I enkelte fag er også vurderingskriterier utarbeidet til læringsplaner og læringsmål, men tilsendt dokumentasjon og intervju viser ikke et enhetlig og innarbeidet system.

For å kunne sikre at elevene kjenner til grunnlaget for vurdering og hva som blir vektlagt i vurdering, ble det under intervju opplyst at det er vurdert å ansvarliggjøre faglærere og kontaktlærere gjennom stillingsbeskrivelser. Vi har ikke mottatt stillingsinstruks for faglærere, men utkast til funksjonsbeskrivelse for kontaktlærere foreligger. Dette vil bli ferdigstilt i juni. Kontaktlærers stillingsinstruks omfatter i hovedsak administrative og sosialpedagogiske oppgaver. I nevnte stillingsinstruks står det at kontaktlærer har ansvar for å lede arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø i klassen, men en finner ikke noen nærmere konkretisering av hva begrepet godt læringsmiljø omfatter eller tiltak som kan styrke grunnlaget for vurderingsarbeidet overfor elevene.

Skolen kan gjennom tilsendt dokumentasjon og intervju vise til et system for utarbeidelse av IOP gjennom faste rutiner og faste maler. Det utarbeides IOP og årsrapporter hvert år for alle elever som har spesialundervisning. Kontaktlærer har ansvaret for å utarbeide IOP og årsrapporter og vurderer om det er behov for å ha med flere faglærere i dette arbeidet. SU-lærer og assistenter er alltid med. IOP tar

utgangspunkt i skolens årsplaner. Kontaktlærer har alltid tilgang på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak når IOP blir skrevet. I tillegg er det en rutine ved skolen at koordinator for spes.ped drøfter IOP med kontaktlærer før IOP blir utarbeidet. Tilsendt

dokumentasjon og intervju viser at skolen ikke har vært tydelige nok i arbeidet med å beskrive eventuelle avvik i IOP i forhold til ordinære læreplaner, eller i arbeidet med å samordne IOP med den ordinære opplæringen. Det er samarbeid og dialog, men vi har ikke fått beskrevet systemer eller rutiner for dette. Det blir imidlertid opplyst at de to sistnevnte punktene kan bli rettet opp når skolen tar i bruk nye maler for IOP.

Koordinator for spes.ped. samler alle dokumentene og gir disse til rektor, før rektor sender IOP og rapporter til foreldrene for underskrift. Hovedansvaret for å sikre IOP og årsrapporter ligger i praksis hos spes.ped-koordinator, mens enhetsleder oppvekst har godkjent enkeltvedtaket. Dette er endret fra 01.01.15, der enhetsleder har delegert myndigheten til å fatte enkeltvedtak til rektor.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Fylkesmannens vurderinger vil følge de rettslige kravene som er nevnt under pkt. 3.1:

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Læringsmålene i årsplanene er i varierende grad knyttet til hovedområder og

kompetansemål fra LK06, og tilsendt dokumentasjon viser ulike maler i arbeidet med årsplanene. I tillegg er ikke alle fagplaner revidert etter læreplanene i LK06. Dette kan vanskeliggjøre arbeidet med å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetanse- målene på hovedtrinnet og i faget.

Det er Fylkesmannens vurdering, ut fra tilsendt dokumentasjon og intervju, at rektor foreløpig ikke har innarbeidet system for å sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. System er under utarbeiding.

(10)

10

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Elevenes arbeidsplaner/læringsplaner/periodeplaner skal synliggjøre læringsmålene, og disse blir klargjort ved oppstart av timene. Dette skal være prioritert arbeid ved skolen.

Imidlertid viser intervju at systemet kan være fag- og læreravhengig. Fylkesmannen ser også at ikke alle fagplaner er revidert etter gjeldende sentrale læreplaner, noe som vil få konsekvenser for hvilke læringsmål rektor sikrer.

Likevel er det Fylkesmannens vurdering at skolen har innarbeidet system som ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen.

Tilsendt dokumentasjon viser at generelle vurderingskriterier er utarbeidet som del av arbeidet med læreplanene. I enkelte fag er også vurderingskriterier utarbeidet til læringsplaner og læringsmål. Det er Fylkesmannens vurdering at intervju og tilsendt dokumentasjon ikke viser et enhetlig system for å klargjøre for elevene hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for

vurderingen. Imidlertid ser vi at skolen er i prosess med arbeidet.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Hovedområder og kompetansemål fra LK06 er i varierende grad knyttet til målene i årsplanene, og tilsendt dokumentasjon viser ulike maler for årsplanene. I tillegg er ikke alle fagplaner revidert etter læreplanene i LK06. Det er Fylkesmannens vurdering at dette vanskeliggjør arbeidet med å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetanse- målene på hovedtrinnet/ i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Innsendt dokumentasjon viser at det utarbeides IOP hvert år for alle elever som får spesialundervisning.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

Kontaktlærer har ansvaret for å utarbeide IOP. I arbeidet med IOP blir det tatt utgangspunkt i enkeltvedtak og skolens årsplaner. Kontaktlærer har alltid tilgang på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Det er Fylkesmannens vurdering at innholdet i IOP er i samsvar med enkeltvedtaket, men at arbeidet med å synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 kan være vanskelig fordi årsplaner i fag i varierende grad viser til hovedområder og kompetansemål fra LK06.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Tilsendt dokumentasjon og intervju viser at det på Engerdal barne- og ungdomsskole er samarbeid og dialog i arbeidet med å beskrive eventuelle avvik i IOP i forhold til

ordinære læreplaner og i arbeidet med å samordne IOP med den ordinære opplæringen.

Det er imidlertid Fylkesmannens vurdering at skolen ikke har utarbeidet systemer eller rutiner for dette.

(11)

11

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Engerdal barne- og ungdomsskole har et system for sikrer elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen.

Skolen har ikke innarbeidet et felles system hvor rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget, hva som blir vektlagt i vurderingen, og som sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet, faget og i IOP, jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven §§

1-1, 3-1 og 3-2.

Engerdal barne- og ungdomsskole har system for at alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP, og at IOP samsvarer med enkeltvedtaket, jf.

opplæringsloven § 5-5.

Skolen har ikke innarbeidet system for å sikre at innholdet i IOP viser eventuelle avvik fra LK06 eller fra ordinære læreplaner, eller er samordnet med den ordinære

opplæringen (klassens planer), jf. forskrift til opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig

(12)

12

og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Vi har under pkt. 3.2 vist til skolens arbeid med lokale fagplaner/årsplaner og tidsfrister for revidering av planene. Det systemet vi har fått forklart gjennom tilsynet, er at revidering av kompetansemål og de lokale læreplanene skjer i faggrupper. Videre blir kompetansemålene brutt ned til læringsmål på periodeplanene, og dette skjer i større grad på teamene.

Skolens lokale fagplaner og deres tilknytning til LK06 er beskrevet under pkt. 3.2.

Tilsynet har videre mottatt ulike typer læringsplaner. De kan ha ulik benevnelse

(lekseplan, timeplan med mer), og de kan ha ulik lengde på periodene (månedsplan for 4. trinn, to-ukers plan for 7. trinn og ukeplan for 9. trinn). Når det gjelder

(13)

13

læringsmålene, blir disse ulikt fremstilt på planene. Én læringsplan viser til hovedmål for perioden gjennom overskriftene «Fag», «Tema» og «Dette skal vi lære». På 7. trinn blir det vist til fag, tema, mål og lekse, og på 9. trinn viser man til tema/mål, lekser og frister/prøver. Under avsnittet frister/prøver blir det gitt informasjon om tema for prøve og tidspunkt.

Læringsmålene blir, som tidligere nevnt, noe ulikt beskrevet på arbeids- eller

periodeplanene, og i enkelte fag kan det synes som om målene mer er knyttet til det å utføre oppgaver enn konkretisering av læringsmål. Læringsmålenes tilknytning til kompetansemålene i LK06 blir også ulikt beskrevet i planene.

Læringsmålene skal bli gjennomgått ved oppstart av en arbeidsperiode. I tillegg skal lærerne sette opp måloppnåelse for timen på tavla, og det skal gis fortløpende muntlig eller skriftlig vurdering av elevarbeidene. Rektor har gitt føringer for arbeidet, men vi får gjennom tilsendt dokumentasjon og intervju noe varierende tilbakemelding på omfang og system når det gjelder arbeidet med å klargjøre elevenes måloppnåelse. I tillegg peker tilsendt dokumentasjon og intervju på at mer felles drøftinger i samlet kollegium kunne være positivt for å finne fram til felles forståelse for innholdet i arbeidet med klargjøring av kompetansemål, læringsmål og måloppnåelse.

I elevenes spørreskjema blir det etterspurt om lærer forklarer hva som er målene i faget slik at eleven forstår hva som skal bli lært. Som generell tendens kan vi si at elevene i sine svar i spørreskjemaene melder om bedre veiledning på lave klassetrinn. På høyere klassetrinn finner vi varierte tilbakemeldinger i forhold til om forklaringene er gode nok, og dette er klart fagavhengig. For enkelte fag på høyere trinn får vi entydige svar om at lærerens forklaring av mål i faget er gjennomført på en slik måte at elevene forstår innholdet, mens det for andre fag kommer klart fram at elevene ikke mottar

tilfredsstillende informasjon om hva som er målene i faget. Under intervju blir det klarlagt at elevene i spørreundersøkelsen forstår «mål» som de målene de møter i arbeids- eller periodeplaner.

I tilsendte IOP-er blir det vist til kompetansemålene i elevenes fagplaner. Veiledningen er individuell, avhengig av elevens funksjonsnivå. Det er lærer i spesialpedagogikk som veileder eleven, men det blir også opplyst at skolen opererer med så vidt små grupper at alle faglærerne på trinnet kjenner elevens individuelle opplegg med hensyn til

kompetansemål og læringsmål.

Tilsendt skriftlig dokumentasjon viser at en det er utarbeidet vurderingskriterier knyttet til en del av skolens fagplaner. I enkelte fag er også vurderingskriterier utarbeidet til læringsplaner/periodeplaner og læringsmål knyttet til disse, men tilsendt dokumentasjon og intervju viser ikke et enhetlig og innarbeidet system.

I tillegg blir det gjennom egenvurderingsskjema og intervju vist til at elevene får

vurderingskriterier i forbindelse med prøver, innleveringer og andre oppgaver. Dette kan skje skriftlig på digital plattform, eller det kan skje muntlig. Vi har mottatt eksempler på egenvurderingsskjemaer av svømming 4. trinn, evaluering av arbeidsplan, arbeidsprøver og eksempler på prøver og vurderingskriterier i etterspurte fag.

Det kan imidlertid, ut fra tilsendte eksempler på vurderingskriterier og

egenvurderingsskjemaer, tyde på at man ikke har et enhetlig system på skolen. Svarene på elevenes spørreundersøkelse bekrefter variasjoner på fag og årstrinn. Intervju viser

(14)

14

også at lærernes arbeid med hva det legges vekt på i vurderingen i et fag, kan være læreravhengig. Det blir gjennom intervju bekreftet at det har vært mange drøftinger på teamene, men arbeidet med vurderingskriterier og underveisvurdering er et langsiktig arbeid. Kollegiet er i prosess med å skape en felles forståelse av arbeidet med

underveisvurdering.

Intervju og egenvurderingsskjema viser at lærerne fortløpende vurderer elevenes måloppnåelse. Lærerne gir elevene vurderinger på hva de mestrer i fagene gjennom muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Tilsendt dokumentasjon og intervju viser at skolen har eksempler på ukeprøver og evaluering av undervisningsopplegg. I enkelte fag har vi mottatt eksempel på en mer samlet tilbakemelding etter at et tema er avsluttet. I tillegg blir det i egenvurderingsskjema vist til fagsamtaler, elevsamtaler,

elevtilbakemeldinger i tillegg til materiell i forbindelse med teoretiske prøver og

oppgaver. Gjennom intervju blir det opplyst at det ikke er utarbeidet system som sier noe om hvordan skjema eller opplegg for elevenes egenvurdering skal være, og at noen lærere gjennomfører det jevnlig. Andre gjør det ikke.

Tilbakemeldinger til elevene om hva de mestrer i fagene, og veiledning på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget, har vært oppe som tema på felles møte før jul.

Kollegiet skulle forsøke å finne en felles plattform for dette arbeidet. Det blir gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju bekreftet at systemet for halvårsvurdering er godt innarbeidet på skolen. Men en mer systematisk, fortløpende tilbakemelding overfor elevene er ikke beskrevet som felles system. Det kan gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju fra skolens ansatte synes som om dette arbeidet er kommet mer i gang på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet på skolen. Spørreundersøkelsen fra elevene viser at deres opplevelse av underveisvurderingen og veiledning for å bli bedre i et fag, er meget variert. Her er elevene på de lavere årstrinnene mer fornøyd med fortløpende

tilbakemeldinger, mens resultatene fra spørreundersøkelsen på de høyere trinnene viser at elevene i varierende grad opplever at faglærerne gir tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

Egenvurderingsskjema viser at skolen gjennomfører halvårsvurderinger på de ulike trinnene gjennom elevsamtaler og utviklingssamtaler. Skriftlig dokumentasjon viser eksempel på «Vurderingsnotatutskrift på 8. og 9. trinn». Dette er en skriftlig

tilbakemelding på halvårsvurderinger i fagene, og med utfyllende kommentarer på faglig nivå og utvikling. Vi har også mottatt rutine for utviklingssamtaler, prosess i

utviklingssamtale og oppsummering fra utviklingssamtale. Det er utarbeidet skjema tilpasset de ulike trinnene.

Tilsendt egenvurderingsskjema viser at systemet for halvårsvurdering er i endring, særlig på barnetrinnet. Gjennom intervju blir det påpekt at halvårsvurderingen her bør settes mer i et skriftlig system. Skolen arbeider med dette inneværende år.

4.3 Fylkesmannens vurderinger

Fylkesmannens vurderinger vil følge de rettslige kravene som er nevnt under pkt. 4.1:

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

(15)

15

Årsplanene er, som nevnt under pkt. 3.2 og 4.2, i varierende grad knyttet til

hovedområder og kompetansemål i LK06. Læringsmålene blir noe ulikt beskrevet på arbeids- eller periodeplanene, og i enkelte fag kan det synes som om målene er knyttet mer til det å utføre oppgaver enn konkretisering av læringsmål.

Læringsmålene skal bli gjennomgått ved oppstart av en periode, og i tillegg skal elevene bli presentert for måloppnåelse for læringsøkten på tavla i forkant av opplæringen. I tillegg skal det gis fortløpende vurderinger av elevenes arbeid. Rektor har gitt føringer for arbeidet. Imidlertid viser tilsendt dokumentasjon og intervju at arbeidet med

sammenheng mellom læringsmål og kompetansemål i LK06 er ulikt gjennomarbeidet i de ulike fagene og på ulike trinn. Det er Fylkesmannens vurdering at Engerdal barne- og ungdomsskole ikke har implementert felles system for å gi elevene veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

I tilsendte IOP-er blir det vist til kompetansemålene i elevenes læringsplaner.

Veiledningen er individuell, avhengig av elevens funksjonsnivå. Også på dette feltet vil fagplaner og læringsplaner være ulikt knyttet til kompetansemålene i LK06. Med dette som grunnlag er det Fylkesmannens vurdering at Engerdal barne- og ungdomsskole har system for å veilede enkeltelever om målene i IOP, men ikke i forhold til hvilke

kompetansemål fra LK06 opplæringen i IOP er knyttet til, jf. forskrift til opplæringsloven

§ 3-1.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Det er utarbeidet vurderingskriterier knyttet til en del av skolens fagplaner. I tillegg får elevene utdelt vurderingskriterier i forbindelse med prøver, innleveringer og andre

oppgaver. Intervju og egenvurderingsskjema viser også at lærerne fortløpende vurderer elevenes måloppnåelse. Lærerne gir elevene vurderinger på hva de mestrer i fagene gjennom muntlige og skriftlige tilbakemeldinger.

Tilsendt dokumentasjon og intervju viser at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget, på hva elevene mestrer i fagene, og om hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Felles drøftinger om plattform for arbeidet er igangsatt. Det er imidlertid Fylkesmannens vurdering at lærernes og elevenes arbeid med systematisk å bruke informasjon de får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremme læring, ikke er innarbeidet som felles system ved skolen. Den samme vurderingen gjelder for system for å involvere elevenes

egenvurdering i alle fag. Svar på elevenes spørreundersøkelse bekrefter variasjoner, og intervju viser at lærernes arbeid med hva det legges vekt på i vurderingen, kan være fag- og læreravhengig.

Intervju viser at kollegiet er i prosess med å skape en felles forståelse av arbeidet med underveisvurdering. Imidlertid viser tilsendt dokumentasjon og intervju at man må arbeide mer og systematisk med dette, og det gjelder også arbeidet med å involvere elevene i vurderingen av eget arbeid. Det er Fylkesmannens vurdering at Engerdal barne- og ungdomsskole ikke har et enhetlig system for å sikre at elevenes rettigheter er

(16)

16

ivaretatt i de tre ovennevnte rettslige kravene, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-1, 3- 2, 3-11 og 3-12.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin

Egenvurderingsskjema viser at skolen gjennomfører halvårsvurderinger på de ulike trinnene gjennom elevsamtaler og utviklingssamtaler. Skriftlig dokumentasjon viser eksempel gjennom «Vurderingsnotatutskrift på 8. og 9. trinn». Vi har også mottatt rutine for utviklingssamtaler, prosess i utviklingssamtale og oppsummering fra utviklingssamtale. Det er utarbeidet skjema tilpasset de ulike trinnene.

Det blir gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju bekreftet at systemet for

halvårsvurdering er godt innarbeidet på skolen. Tilsendt egenvurderingsskjema viser samtidig at systemet for halvårsvurdering er i endring, særlig på barnetrinnet. Her skal underveisvurderingen settes mer i et skriftlig system. Skolen arbeider med dette inneværende år. Det er Fylkesmannens vurdering at Engerdal barne- og ungdomsskole har innarbeidet et system som dekker de rettslige kravene i forskrift til opplæringsloven

§ 3-13.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

Kontaktlærer har ansvaret for å utarbeide IOP og årsrapporter og vurderer om det er behov for å ha med flere faglærere i dette arbeidet. Dette er nedfelt i «Spesialpedagogisk årshjul». Det er Fylkesmannens vurdering at Engerdal barne- og ungdomsskole har system for å utarbeide årlige rapporter for elever med spesialundervisning med de kravene som blir stilt i forhold til informasjon om kompetanse og veiledning til hvordan elevene kan øke sin kompetanse, jf. opplæringsloven § 5-5.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Engerdal barne- og ungdomsskole har system for å utarbeide halvårsvurderinger som dekker de rettslige kravene i forskrift til opplæringsloven § 3-13, og årlige rapporter for elever med spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5.

Det er Fylkesmannens konklusjon at Engerdal barne- og ungdomsskole har system for å veilede enkeltelever om målene i IOP, men ikke i forhold til hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen i IOP er knyttet til, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Engerdal barne- og ungdomsskole har ikke implementert system for å gi elevene veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Vi finner ikke et enhetlig system for å sikre at elevenes rettigheter er ivaretatt i forhold til å få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget, få tilbakemeldinger på hva de mestrer, veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse eller å bli involvert i vurdering av eget læringsarbeid, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3-11 og 3- 12.

(17)

17

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Engerdal barne- og ungdomsskole har utarbeidet rutinehefte for kartlegging og

rutinehefte for nasjonale prøver, og skolen har implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av

opplæringen. Planene gir oversikt over rutinene for selve kartleggingen. Tilsendt dokumentasjon og intervju viser at kollegiet analyserer resultatene. Dersom det

(18)

18

fremkommer et bekymringsfullt resultat på enkeltelevs nivå, er forventningen og praksis at dette drøftes med enten spesialpedagogisk koordinator eller rektor. I dette arbeidet blir det også satt opp tiltak lærerne ser må bli gjennomført. Ved bekymringer om enkeltelever går kontaktlærer eller team i dialog med koordinator i spes.ped. Nye tiltak blir prøvd ut, og dette gjelder både på gruppe- og enkeltnivå. Tiltak kan omfatte

arbeidsmåter, økt ressurstilgang, tilpassede hjelpemidler og læringsmiljø.

Skolen har utarbeidet en rutine kalt «Informasjon om spesialundervisning». Denne er utgangspunktet for drøftinger på trinn og team. Teamet er et forum hvor en tar opp spørsmål om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I etterkant av

drøftinger på teamet blir saken brakt til koordinator for spesialundervisning, som melder videre til rektor. Rektor har ansvaret for eventuelle tiltak, mens koordinator for

spesialundervisning bistår. Kartleggingsverktøy og pedagogisk rapport brukes alltid ved henvisninger.

Gjennom intervju kommer det fram at rutinehefter og analyse er på plass som system for kartleggingsarbeidet, men at det kan variere på hvilke måter lærerne følger opp arbeidet med elevene ut fra de resultatene og analysene som foreligger i etterkant av kartlegging. Til tross for at oppfølging overfor elever kan variere, kommer det klart fram at lærerne bringer videre bekymring for enkeltelever etter kartlegging. Som det

fremkommer i ett av egenvurderingsskjemaene: Det er en uskrevet rutine og et profesjonelt ansvar at lærer går videre med en eventuell bekymring i forhold til læringsutbytte.

5.3 Fylkesmannens vurderinger

Engerdal barne- og ungdomsskole har innarbeidet rutiner for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av

opplæringen. Ut fra intervju kan det synes som om skolen mangler felles grunnlag for oppfølging av resultatene. Til tross for ulik oppfølging gis det klar tilbakemelding på at det settes inn ressurser og tiltak som følge av eventuelle bekymringsmeldinger ut fra kartleggingen. Ut fra dette er det Fylkesmannens vurdering at skolen har systemer som sikrer at det blir gjennomført vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og

læringsmiljø for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Det er også vår vurdering at skolen har system for å gjennomføre tiltak i de tilfellene det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen vil imidlertid anbefale at skolen gjennomfører felles drøftinger slik at kollegiet kan få

innarbeidet en felles rutine for arbeidet med oppfølgingen av elevene ut fra resultater og analyser av kartleggingen, og at denne rutinen skriftliggjøres.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Engerdal barne- og ungdomsskole har implementert rutine som tilfredsstiller lovens krav til å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven §§ 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 3-11.

(19)

19

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt

språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser

Ansvaret for å kartlegge nyankomne elever med annet morsmål enn norsk er tillagt koordinator for grunnleggende norsk, og ansvaret for kartleggingen er nedfelt i

stillingsinstruks. Skolen har sitt system for kartleggingsmateriale som blir benyttet. Alle blir kartlagt i norsk, matematikk og engelsk, og en benytter utarbeidet lokal læreplan i grunnleggende norsk. I tillegg gjennomfører koordinator en noe friere kartlegging i form av samtaler for de elevene som har hatt kort botid i Norge.

Engerdal barne- og ungdomsskole har rutine for å kartlegge elevenes norskferdigheter underveis i vurderingen. I dette arbeidet blir Utdanningsdirektoratets

kartleggingsmateriell benyttet sammen med Carlstens tester. I tillegg er det utarbeidet annet kartleggingsverktøy ved skolen. Arbeidet blir utført i praksis, men intervju viser at skolen ikke har rukket å skriftliggjøre et system, og de er bevisste på at det er

problemstillinger de må arbeide med – i erkjennelse av at de ikke er ”i mål” med arbeidet.

Engerdal barne- og ungdomsskole har som utgangspunkt at elevene bør ha tospråklig fagopplæring, eventuelt morsmålsopplæring. I praksis har skolen aldri fått gjennomført denne undervisningsformen fordi skolen ikke har hatt morsmålslærere ved skolen.

Skolen har derfor lagt opp til økt ressurstilgang ved å styrke norskopplæringen, jf.

opplæringsloven § 2-8, tredje ledd. Tilsendt dokumentasjon viser at behovet for

(20)

20

tospråklig fagopplæring er nevnt i enkeltvedtak fra januar 2015. Tilsendt enkeltvedtak fra september 2013 har ikke spesifisert dette som del av enkeltvedtaket.

Engerdal barne- og ungdomsskole har sendt med enkeltvedtak som viser avslag på søknad om behov for særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever, der kartleggingsresultater danner grunnlaget for avslaget.

6.3 Fylkesmannens vurderinger

Engerdal barne- og ungdomsskole har skriftliggjort rutine for å kartlegge norskferdighetene til elever med annet morsmål enn norsk.

Arbeidet blir utført i praksis, men intervju viser at skolen ikke har rukket å skriftliggjøre et system, og de er bevisste på at det er en del ting de må arbeide mot – i erkjennelse av at de ikke er ”i mål” med arbeidet. Skolen har sikret at elevene blir kartlagt, men Fylkesmannen vil anbefale at system og rutiner blir skriftliggjort.

Tilsendte egenvurderingsskjemaer viser at skolen har hatt som system at de har vurdert minoritetsspråklige elevers behov for tospråklig fagopplæring, men at dette har vært vanskelig å gjennomføre på grunn av manglende kompetanse ved skolen. Det blir også opplyst at skolen styrker norskopplæringen for å kompensere dette. Systemet blir imidlertid litt utydelig i og med to ulike enkeltvedtak, hvor tospråklig fagopplæring kun blir nevnt i det ene enkeltvedtaket (januar 2015). Det er imidlertid Fylkesmannens vurdering at skolen i sitt arbeid med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever har arbeidet fram en rutine for å vurdere elevenes behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Dette systemet bør skriftliggjøres i skolens rutiner i arbeidet med særskilt språkopplæring.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Engerdal barne- og ungdomsskole har en implementert rutine for å kartlegge minoritetsspråklige elevers norskferdigheter før skolen fatter enkeltvedtak, jf.

opplæringsloven § 2-8. Skolen gjennomfører også jevnlig kartlegging av elevenes norskferdigheter underveis i opplæringen, jf. opplæringsloven § 2-8.

Skolen har ikke en skriftlig implementert rutine som sikrer at det blir foretatt en vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler, jf. opplæringsloven § 2-8.

7. Frist for retting av lovbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 3, 4 og 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Engerdal kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 01.12.15. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet.

Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne

påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

(21)

21 Skolens arbeid med opplæring i fag

1. Engerdal kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Engerdal barne- og ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven § 2-3 jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1, 3-1 og 3-2.

Engerdal kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget.

b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

c. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP.

2. Engerdal kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Engerdal skole er i samsvar med opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5.

a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06.

b. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner.

c. Skolen har en implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer.

Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

3. Engerdal kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved

Engerdal barne- og ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5 og forskrift til

opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13.

a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til.

b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

c. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

d. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget.

e. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

(22)

22

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

4. Engerdal kommune må sørge for at Engerdal barne- og ungdomsskole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8.

a. Skolen har en implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring.

8. Kommunens frist til å rette

Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 01.12.15.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Tor Reinemo Atle Teksum tilsynsleder revisor

(23)

23

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Utviklingsplan for Engerdals-skolen 2011-2015

 Læringslyst i Sør-Østerdal

 Pedagogisk kvalitetsmelding Engerdal kommune

 Årshjul – kvalitetssikring EBUS/Engerdal kommune

 Rutinehefte for kartlegging

 Rutinehefte for nasjonale prøver

 Tradisjonshefte

 Virksomhetsanalyse for Engerdal barne- og ungdomsskole 2012

 Organisasjonskart EBUS

 Funksjonsbeskrivelse rektor

 Funksjonsbeskrivelse assisterende rektor

 Funksjonsbeskrivelse teamleder ved EBUS

 Arbeids- og ansvarsbeskrivelse for spesialpedagogisk koordinator i Engerdal kommune

 Stillingsbeskrivelse koordinator i grunnleggende norsk

 Utkast til funksjonsbeskrivelse for kontaktlærer

 Oversikt over arbeidstid EBUS 2014 – 2015

 EBUS-kalenderen 2014 – 2015

 Oversikt arbeid i faggrupper

 Referat fra drøftingsmøte 20.11.14

 Egenvurderingsskjema skolens ledelse

 Egenvurderingsskjema faglærere/kontaktlærere på 4., 7. og 9. trinn

 Spørreskjema for elever på 4., 7. og 9. trinn

 Lokal læreplan i engelsk

 Lokal læreplan i matematikk

 Regneplan for Engerdals-skolen

 Oversikt over regnekurs høst 2014

 Lokal læreplan 4. trinn og ungdomstrinn – mat og helse

 Lokal læreplan i norsk 1. – 4. årstrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn

 Leseplan for Engerdal kommune

 Oversikt over lesegrupper

 Lokal læreplan samfunnsfag

 Årsplaner 4. trinn – kroppsøving og norsk

 Periode- og ukeplan 4. trinn

 Årsplan matematikk 7. trinn

 Timeplan uke 49 og 50

 Årsplan i mat og helse – 9. trinn

 Lekseplan 9. trinn – uke 48

 Plan 9th Grade English – week 2, 7 and 8

 Egenvurdering svømming 4. trinn

 Evaluering av A-plan uke 43 – 50

 Arbeidsprøve uke 43 og 44 – 49 og 50

 Eksempler på prøver og vurderingskriterier

 Oversikt over vurderingsformer i mat og helse etter endt arbeidsøkt

 Rutine halvårsvurdering

 Eksempel på vurderingsnotatutskrift

(24)

24

 Rutiner for utviklingssamtaler

 Prosess utviklingssamtale

 Oppsummering fra utviklingssamtale

 Eksempel på utfylt skjema utviklingssamtale

 Skjema for elevsamtale 1. – 4. klasse

 Eksempler på utfylte skjema elevsamtaler 1. – 4. klasse

 Spesialpedagogisk årshjul, Engerdal kommune

 Informasjon om spesialundervisning m.m.

 Mal pedagogisk rapport

 Eksempel på sakkyndig vurdering

 Eksempel på IOP

 Eksempel på årsrapport for spesialpedagogiske tiltak

 Søknad om tilleggsressurser til spesialpedagogiske tiltak

 Utkast til mottak av nye minoritetsspråklige elever

 Mal for pedagogisk rapport – minoritetsspråklige elever

 Vedtak om særskilt språkopplæring

 Eksempel på IOP

 Ankomstmeldinger og eksempler på kartlegging av minoritetsspråklige elever

 Rutiner for fritak fra vurdering med karakter for grunnskoleelever i et innføringstilbud

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 09.04.15.

Svein Rybråten, leder oppvekst, deltok på åpnings- og sluttmøtet Det ble avholdt intervjuer med:

 Siri Enger, kontaktlærer 4. trinn

 Liv Kveen, kontaktlærer 7. trinn

 Jane I. Øien, faglærer engelsk og mat og helse

 Mats Lund, kontaktlærer 9. trinn

 Tanja Køien Andersen, spesialpedagogisk koordinator, oppvekst

 Gun Helén Sorkmo, koordinator særskilt norskopplæring

 Elin Østvang, inspektør

 Mieke Magnusson, rektor