PL 373S
Søknaden omfatter:
Boring av letebrønn 34/5-2S Tyttebær
A/S NORSKE SHELL Januar 2018
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 4
2 Prosjektbeskrivelse ... 6
2.1 Feltbeskrivelse ... 6
2.2 Status, planlagte aktiviteter og søknadens omfang ... 7
2.3 Borerigg ... 7
2.4 Boreplan ... 8
2.5 Biologiske ressurser ... 11
Grunnlagsundersøkelse ... 11
Sårbare arter... 13
Miljørisiko ... 13
3 Utslipp til sjø ... 14
3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 14
Borekjemikalier... 14
Sementering ... 15
Hjelpekjemikalier ... 15
Beredskapskjemikalier ... 16
3.2 Borekaks ... 17
3.3 Miljøvurderinger ... 18
Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp ... 18
3.4 Oljeholdig vann ... 20
4 Utslipp til luft ... 21
4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering på rigg ... 21
5 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 21
6 Avfall ... 22
7 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 22
7.1 Aktiviteter som krever miljørisiko og beredskapsanalyse ... 22
7.2 Akseptkriterier ... 22
7.3 Inngangsdata ... 24
Lokasjon og tidsperiode... 24
Utslippsegenskaper ... 24
Definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser ... 25
Naturressurser i analyseområdet ... 25
Drift og spredning av olje ... 30
7.4 Miljørisikoanalyse(metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak) ... 37
Metode for miljørisikoanalyse ... 37
Effekt og skadeberegning ... 38
Miljørisiko resultater ... 38
7.5 Beredskapsanalyse (Metoder og verktøy, resultater, beregning av effektivitet av utstyr) .. 44
Metode for beredskapsanalyse ... 45
Resultater fra beredskapsanalysen ... 46
8 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på bruksområde ... 51
9 Beredskapskjemikalier ... 57
10 Mitigerende tiltak ... 58
11 Konklusjon ... 58
12 Referanser ... 59
1 Innledning
I henhold til lov mot forurensning og avfall § 11 og HMS forskriftene søker AS Norske Shell om tillatelse til virksomhet for boring av letebrønn Tyttebær 34/5-2S prospektet i produksjonslisens PL 373S.
Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og utboret bergmasse, utslipp til luft og avfallshåndtering i forbindelse med boreoperasjonen. Boreoperasjonen vil bli utført med både vannbasert og oljebasert borevæske. Brukt oljebasert boreslam vil transporteres til land for håndtering der.
Brønnen skal bores av boreriggen Scarabeo 8. Borestart er planlagt 1. Juni 2018 og boreoperasjonen er forventet å ha en varighet på 58 dager i et tørt scenario og inntil 92 dager i et scenario ved funn av hydrokarboner.
Rettighetshaver i PL 373S er:
Rettighetshaver Eierandel %
AS Norske Shell 45
Idemitsu 25
Wintershall 20
Dea 10
AS Norske Shell er operatør for lisensen og ansvarlig for gjennomføring av aktivitetene som er omsøkt.
• AS Norske Shell er operatør med hovedansvar for boreaktiviteten og har ansvar for å føre tilsyn med boreaktiviteten.
• Saipem Drilling er eier og drifter riggen (riggoperatør) og utfører selve boringen på oppdrag fra operatøren.
Scarabeo 8 er en sjettegenerasjonsrigg som er rustet for operasjon under Norske forhold. Riggen er utstyrt med 3DP-system, som muliggjør boring uten oppankring. Riggen er også utstyrt med dobbelt derrick (boretårn) som gir økt kapasitet og effektivitet i bore og brønn operasjon. Riggen har
kapasitet til å føre et mannskap på 140 personer. Riggen har operert i Barentshavet store deler av tiden siden den kom til Norge i 2011.
Tyttebær ligger ca. 11 km sørvest for Knarr FPSO og ca. 129 km vest for Florø. Vanndypet på borelokasjonen er ca. 387 m. Brønnen er planlagt boret nesten vertikalt og med en planlagt totaldybde på ca 3712 m (målt fra boredekk). Ingen brønntesting er planlagt og brønnen skal
permanent plugges tilbake. Dersom det blir påvist hydrokarboner i reservoaret vil det bli vurdert om et sidesteg skal bli boret etter at de 2 sement pluggene er satt og verifisert.
En miljørisiko- og beredskapsanalyse er blitt utført for Tyttebær (2017). Beregnet miljørisiko er lav, med maksimalt 14% av Shells operasjonssspesifikke akseptkriterier, for skadekategorien Moderat.
Beregninger er utført for norskehavspopulasjonene av Havsule og Lomvi. For de andre skade- kategoriene er risikoen mindre.
På bakgrunn av dimensjonerende rate er det beregnede systembehovet for mekanisk bekjempelse i barriere 1A og B er fem NOFO systemer i vinter, vår og høstsesongen og fire NOFO-systemer i sommer-sesongen. De fem NOFO-systemene kan være operative innenfor 24 timer. Det forutsetter bruk av redningsskøyter som slepefartøy.
NOFO verifiserer beredskapen i barriere 2 (kystsonen) og 3 (strand) basert på mengden emulsjon som er estimert inn til kysten, drivtiden på denne oljen og geografisk hvor oljen er estimert å strande.
Tilflytsraten (strandingsraten) til kystbarrieren er forventet lav (< 5 Sm3/d) og korteste drivtid (95- persentilen) til kysten er mer enn 20 døgn. Det tilsvarer et systembehov på 1 kystsystem. Ressurser i barriere 2 og barriere 3 varsles og mobiliseres ved behov. Kystsystem er tilgjengelig fra NOFO-depot i Mongstad, Kristiansund, Stavanger og Sandnessjøen.
Oljen på Tyttebær er vurdert til å være godt egnet for kjemisk dispergering. Dersom det er mye sjøfugl på havet og lite gyteprodukter i vannkolonnen kan det være en miljøgevinst å dispergere. De viktigste fiskebestandene som gyter i dette området har gyteperiode i januar til april, og siden Tyttebær kampanjen er lagt til sommeren kan bruk av dispergeringsmidler være et alternativ ved akutt utslipp av en viss størrelse. Vurderinger tilknyttet kjemisk dispergering må gjøres i samråd med fagmiljø for vannsøyleorganismer og sjøfugl og koordineres med fartøy som foretar miljø-
undersøkelser. Denne vurderingen vil være ferdigstillt i forkant av boreoperasjonen, slik at denne kan bli inkludert i 2 linje beredskap.
2 Prosjektbeskrivelse
2.1 Feltbeskrivelse
Tyttebær ligger ca. 11,4 km sørvest for Knarr FPSO og ca. 129 km vest for Florø.
Brønnkoordinatene er 61°43'31,172"N, 2°39'17,557"E og havdybden er ca. 387 m.
En oversikt over Tyttebær brønnlokasjon, Knarr FPSO og Fjordbase/Florø er vist i kartet under:
Figur 2-1 Oversiktskart over Tyttebær, Knarr FPSO and Fjordbase (Florø)
2.2 Status, planlagte aktiviteter og søknadens omfang
Borestart er planlagt 1. Juni 2018, og boringen er estimert til å ta totalt maksimalt 92 døgn. Dette inkluderer også utfordringer i forhold til dårlig vær.
Riggomfang
Scarabeo 8 vil bli mobilisert og følgende arbeid vil bli utført:
• Flytte og posisjonere riggen. Forberede spud
• Reposisjonere riggen for boring av hovedbrønn
• Bore 42" hull i åpent sjøvann
• Installere 36" conductor & og sementere til sjøbunnen
• Bore 26" hull i åpent sjøvann
• Installere & sementere 20" foringsrør
• Installere BOP
• Bore 17 1/2” hull med vannbasert boreslam
• Installere & sementere 13 5/8" foringsrør
• Bore 12 1/4” hull med oljebasert boreslam
• Installere & sementere 9 7/8” forlengningsrør.
• Bore 8 1/2" seksjon med oljebasert boreslam og kjernetaking hvis hydrokarboner blir påvist.
• Evaluere 8-1/2" seksjonen (wireline)
• Plugging av 8 ½" åpent hull
• Bore 12 1/4” sidesteg. (avhenging av å gjøre funn)
• Installere & sementere 9 7/8” forlengningsrør i sidesteg. (avhenging av å gjøre funn)
• Bore 8 1/2" seksjon sidesteg med oljebasert boreslam. (avhenging av å gjøre funn)
• Evaluere 8-1/2" seksjonen. (wireline) (avhenging av å gjøre funn).
• Permanent plugging av brønnen.
• Trekke BOP og flytte riggen av lokasjon.
2.3 Borerigg
Brønnen skal bores med boreriggen Scarabeo 8 som er eid og operert av Saipem.
Scarabeo 8 er utformet i henhold til strenge miljøkrav, blant annet med fokus på doble fysiske barrierer for væskesystemer med risiko for akutte utslipp til sjø. Områder hvor olje- og kjemikalie søl kan oppstå er koblet til lukket drenasjesystem. Tanken for drenasjevann har stor kapasitet og kan lagre tilsammen 350 m3 vann (2 systemer; Non hazardous = Tank kapasitet 225 m3. Hazardous = Tank kapasitet 125 m3). Riggen er utstyrt med eget renseanlegg for drenasjevann. Drenasjevann vil enten bli renset og sluppet til sjø, eller sendt til land for videre håndtering. En effektiv separering og behandling av drenasjevann på riggen reduserer mengden som må sendes til land og bidrar til avfallsminimering og gjenvinning.
Alt boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og gjenbrukt. Eventuelle volumer i overskudd fra forrige brønn vil bli brukt hvis den er egnet. Ved endt boring vil slammet bli sendt til land. Riggen er utstyrt med moderne separasjonskontrollutstyr som effektivt vil rense ut borekaks fra boreslam.
Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæsker og det forventes derfor at forbruket av BOP-kontrollvæsker er redusert ved bruk av dette systemet. Det er likevel knyttet usikkerhet til grad av gjenbruk. BOP væskene består av gule og grønne kjemikalier.
De dieseldrevne generatorene (8 stk Caterpillar generatorsett, hver med 5060 kW, 900 RPM) genererer varme som slippes ut sammen med eksos i kjølesystemet. Denne varmen utnyttes fra kjølevannssystemet. Overskuddsvarmen benyttes i forbindelse med drift av HVAC-systemet og drikkevannsproduksjon. Det er montert varmevekslere for hver generator, for uttak av varme fra kjølevann. Generatorene er NOX sertifisert ihht IMO standard og bidrar med et lavere NOX utslipp.
Scarabeo 8 har et biologisk renseanlegg for behandling av sanitærvann før utslipp til sjø.
Scarabeo 8 har muligheten for å benytte både dynamisk posisjonering (DP) og ankring for å holde riggen stabil under boreoperasjonen. DP er en metode for å holde riggen i samme posisjon overhavbunnen uten bruk av anker, men ved hjelp av fartøyets egne propeller. Det er enda ikke bestemt om ankring eller DP vil bli benyttet.
Scarabeo 8 benytter Re-Healing RF1 1% som brannskum. Dette brannskummet er klassifisert som rødt og er testet for PFOS. Testen viser at kjemikaliet er PFOS fritt med verdier under gjeldende krav (< 0,001%), ref /14/ og ref /15/.
2.4 Boreplan
Brønn Tyttebær er en letebrønn og vil bli boret nesten vertikalt til en dybde av 3712 m (målt fra Boredekk). 34/5-2S Hullseksjonene 42” og 26” vil bli boret med vannbasert borevæske. All borekaks (cuttings) i disse seksjonene vil bli sluppet ut til sjø på havbunns nivå. Når seksjonen har blitt boret til TD (total dybde) fortrenges hullet med fortrengnings væske. Det vil også bli installert og
sementert lederør og overflaterør til rundt 1064m.
Etter at stigerør (riser) er installert vil borevæsken returneres tilbake til riggen. Hele 17 ½” seksjonen i brønnen vil bli boret med vannbasert borevæske. Den vannbaserte borevæsken vil bli renset etter bruk for borekaks og brukt om igjen. Borekaksen fra denne seksjonen vil bli sluppet ut til sjø fra overflaten i hht til gjeldende krav. 17 ½” seksjonen vil bli isolert med 13 5/8” foringsrør til 2124m før det vil bli sementert på plass.
Den neste seksjonen 12 ¼”, er planlagt å bores med oljebasert borevæske da det av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker (ustabil leire i overliggende formasjoner) ikke er mulig å bore seksjonen med vannbasert borevæske. Fra denne seksjonen vil borekaks ikke lenger bli sluppet til sjø men transportert til land for videre behandling. Et 9 7/8” forlengelsesrør vil bli brukt for å isolere denne seksjonen som også er sementert på plass.
For 8 ½” seksjonen, som bores gjennom reservoaret og til rundt 3712m, må det også brukes oljebasert borevæske, denne borevæsken vil være igjenbruk av borevæsken som ble brukt i 12 ¼”
seksjonen. Utfordringene som er ventet i 8 ½” seksjonen er de samme som er ventet i 12 ¼”
seksjonen. Ved bruk av oljebasert borevæske vil all oljebasert borevæske og kaks med vedheng av olje transporteres til land for behandling etter gjeldende forskrifter.
Det planlegges for å sette 2 sement plugger etter at boringen er avsluttet i samsvar med NORSOK D- 010 samt Shells interne krav til plugging av brønner. Dersom det blir påvist hydrokarboner i
reservoiret vil det bli vurdert etter pluggingen om det skal bores et sidesteg. Dette 12 ¼” sidesteget vil bli boret ut fra 13 5/8” foringsrøret fra rundt 2050m. 12 ¼” seksjonen i sidesteget vil bli isolert og sementert av et nytt 9 7/8” forlengingsrør. Denne 12 ¼” seksjonen i sidesteget sammen med 8 1/2"
seksjonen av sidesteget vil bli boret med oljebasert borevæske, samlet opp og transport til land for behandling etter gjeldende forskrifter.
Det vil bli gjort nye formasjons evalueringer i sidesteget hvis funn blir gjort også her men ingen brønn test er planlagt i hoved brønnen eller sidesteget.
Sidesteget vil også bli sementert med 2 plugger i samsvar med NOROK D-010 og Shells interne krav.
Det vil også bli satt en sement plug etter at øverste del av 13 5/8” foringsrør er kuttet og tatt tilbake til overflaten. Til slutt vil brønn hode og lederør kuttes under sjøbunnsnivå og tatt tilbake til land.
Dette vil muligens bli gjort i en separat kampanje.
Figur 2-2 Brønndesign for letebrønn 34/5-2S
2.5 Biologiske ressurser Grunnlagsundersøkelse
I hht til Aktivitetsforskriften §53 skal operatøren kartlegge miljøstatus i form av grunnlags-
undersøkelse i det aktuelle området som skal prøvebores . Veileder til Aktivitetsforskriften §53 samt Miljødirektoratets retningslinjer i M-300 åpner også for bruk av tidligere undersøkelser. Da det allerede foreligger miljødata fra området, søkte Norske Shell om at tidligere undersøkelser for Knarr området ble benyttet som grunnlagsundersøkelser for sediment og korall. Søknaden ble godkjent 9. mars 2017, ref /1/.
Følgende undersøkelser er gjort i området:
• Grunnlagsundersøkelse Jordbær (nå Knarr) med sedimentvurderinger i utkanten av området
som skal prøvebores, ref /2/
• Bathymetri data (inkludert side scan) med korallvurderinger innenfor det aktuelle området
som skal prøvebores, ref /3/
Grunnlagsundersøkelsen for Jordbær (Knarr) senter og vest har følgende konklusjon:
• Sedimentet på Jordbær senter inneholder hovedsakelig silt og leire og TOM-verdien varierer
fra 8,36-10,19 %. De fleste stasjonene har THC-nivå som ligger like over verdien for den regionale stasjonen REG4-12, mens samtlige stasjoner har høyere Ba- og metallnivå. En av stasjonene skiller seg ut med høye verdier av PAH og NPD. Bunnfaunaindeksene er høye og viser kun mindre svingninger. Indeksene og artssammensetningen gjenspeiler sunn
uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn.
• Sedimentet på Jordbær vest inneholder hovedsakelig silt og leire og TOM-verdien varierer fra
7,49-8,50 %. De fleste stasjonene har THC-, Ba- og metallverdier på samme nivå som den regionale stasjonen REG4-12. Bunnfaunaindeksene er høye og viser kun mindre svingninger.
Indeksene og artssammensetningen gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn.
Kartet under viser Knarr feltet (omtalt som Jordbær i grunnlagsundersøkelsen) i dag samt antatt brønnlokasjon for prøveboring for Tyttebær (gult punkt i kartet). Bathemytri data foreligger for hele det fargelagte området som er undersøkt og vurdert i forhold til koraller og andre verneverdig biofauna (vedlagt) opp mot Norske Shell sin korall Guideline som bla. er i samsvar med OSPAR krav:
Figur 2-3 Kart som viser prøveboringlokasjon med området rundt som er undersøkt for koraller
Sårbare arter
Konklusjonen fra vurderingen er at det ikke er funnet noen verneverdige koraller eller andre typer biofauna som svamper o.l i hele det undersøkte området rundt prøveboringlokasjonen til Tyttebær.
Rett før en leteboring gjennomfører Norske Shell en undersøkelse av havbunnen. Målene for denne undersøkelsen er å identifisere forhold som kan skape problemer for boring av brønnen. Dette kan være:
• Vrak
• Gasshydrater
• Kaldtvannskoraller
• osv
Til å identifisere verneverdige korall strukturer benyttes en ROV (remote operated vehicle).
Alle disse trinnene i prosessen er beskrevet i Shell sitt dokument «Guidelines for protection of corals», ref /16/. Dette dokumentet benytter OSPAR (2008, 2009) for definisjoner og anbefalinger for PCFer (protected coral feature). Hvis det viser seg at det er en PCF i nærheten av borelokasjonen vil en gjennomføre en risikovurdering. Konklusjonen av denne kan være å flytte borelokasjon eller å benytte CTS (cutting transport system).
Hvis ankring blir benyttet vil området bli undersøkt for koraller med ROV i forkant for å finne en egnede lokasjoner for ankring
Miljørisiko
Det er gjennomført en helårlig miljørisikoanalyse for Tyttebær (ytterligere drøftet i kapittel 7).
En miljørisiko- og beredskapsanalyse er blitt utført for Tyttebær (2017), ref /4/. Beregnet miljørisiko er lav, med maksimalt 14% av Shells operasjonssspesifikke akseptkriterier, for skadekategorien Moderat. Beregninger er utført for norskehavspopulasjonene av Havsule og Lomvi. For de andre skade-kategoriene er risikoen mindre.
3 Utslipp til sjø
Utslipp til sjø i forbindelse med boring av Tyttebær 34/S-2S består av:
• Bore- og brønnkjemikalier o Borevæskekjemikalier o Sementeringskjemikalier o Gjengefett
o Vaske-/rensemidler o BOP kontrollvæske o Beredskapskjemikalie
• Utslipp av oljeholdig vann
• Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
• Utboret kaks
3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier
AS Norske Shell tilstreber å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier, samt å minimere bruk og utslipp. Det er etablert et tett samarbeid med leverandøren for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering.
En oversikt over omsøkte kjemikalier er gitt i kapittel 8. Beredskapskjemikalier som vil være om bord på riggen under boreoperasjonen, og kriterier for bruk av disse kjemikaliene, er beskrevet i kapittel 9.
Borekjemikalier
Seksjonene 42”, 26” og 17 ½” seksjonen vil det benyttes en vannbasert borevæske. Utboret masse med vedheng av vannbasert borevæske vil bli sluppet ut fra rigg. Seksjon 12 ¼” og 8 ½” skal bores med oljebasert borevæske. Borekaks med vedheng av borevæske renses og samlet opp på riggen og sendes til godkjent avfallsmottak på land. Renset brukt borevæske vil bli gjenbrukt.
Tabell 3-1 Borevæskesystem
Seksjon Borevæske
42” Vannbasert
26” Vannbasert
17 ½” Vannbasert 12 ¼” Oljebasert 8 ½” Oljebasert
Det er nødvendig å benytte oljebasert borevæske i de nederste seksjonene i denne brønnen på grunn av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker, se kap 2.4. Det er planlagt brukt ett rødt kjemikalie i den oljebaserte borevæsken, GELTONE II. Dette kjemikaliet skal derimot ikke slippes ut til sjø, men samles opp, og sendes tilbake til land for behandling.
Som reserve komponent til borevæsken kan det bli brukt et rødt kjemikalie, BARAFLC IE 513.
Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de borekjemikaliene som er kategorisert med fargekategori Y3 eller høyere.
Tabell 3-2 Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier kategorisert med fargekategori Y3 eller høyere
Handelsnavn Funksjon Miljøegenskap
BARAFLC IE 513 Filtrering kontroller Produktet er ikke giftig og har heller ikke bioakkumulerende egenskaper. Produktet har derimot lavere nedbrytbarhet. Produktet skal ikke slippes ut og er ikke prioritert for utfasing.
GELTONE II Fortykningsmiddel Produktet er ikke giftig og har heller ikke bioakkumulerende egenskaper. Produktet har derimot lavere nedbrytbarhet. Produktet skal ikke slippes ut og er ikke prioritert for utfasing.
Sementering
Norske Shell har valgt sementkjemikaliene ut fra en vurdering av miljøegenskaper og
sikkerhetsforhold. Under sementeringen av topphullet, blir sement tatt i retur til havbunnen. Dette medfører utslipp til sjø av sement og tilsettingsstoffer. Sementering av de andre hullseksjonene gir minimale utslipp til sjø. Sement som blir værende igjen i brønnen regnes som differansen mellom forbruk og utslipp.
Alle sementeringskjemikaliene er fargeklassifisert som gule eller grønne.
Hjelpekjemikalier
Hjelpekjemikalier omfatter riggkjemikalier som gjengefett, vaskemidler og BOP- kontrollvæsker, samt hydraulikkvæsker i lukkede systemer. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er basert på estimeringer ut i fra faktiske operasjoner og riggens tekniske utstyr.
3.1.3.1 Riggvaskemiddel
Riggvaskekjemikalie som blir brukt om bord på Scarabeo 8 er Cleanrig HP. Cleanrig HP er klassifisert som et gult kjemikalie.
3.1.3.2 Gjengefett
Gjengefett skal brukes ved sammenkobling av borestreng og foringsrør, samt produksjonsrør i reservoarseksjonen. Overskytende gjengefett vil bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks under boring med vannbasert borevæske. Utslippet er ut fra bransjestandard beregnet til 10 % av forbruket. For Tyttebær vil det benyttes en type gjengefett for vannbasert borevæske:
• Jet lube ALCO EP ECF
Jet lube ALCO EP ECF er klassifisert som gul.
For den oljebasert borevæsken vil det bli benyttet et mindre volum av 2 typer gjengefett
• Bestoflife 4010NM
• Jet lube seal guard ECF
Disse vil ikke bli sluppet til sjø, men samlet opp på riggen før den blir sedt til land til godkjent avfallsmottak. Bestoflife 4010NM og Jet lube seal guard ECF er begge klassifiert som gule.
3.1.3.3 BOP væske
BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæske for å redusere utslipp til sjø. I forbindelse med BOP testing vil imidlertid volumer av BOP-kontrollvæske bli sluppet til sjø ut fra sikkerhetsventil og tømming av slanger. I søknaden legges det derfor til grunn at BOP-kontrollvæske vil slippes ut, og at etterfylling vil være nødvendig, og det er søkt om bruk og utslipp av BOP-kontrollvæske.
Det skal brukes to typer BOP væske, Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate og Pelagic Stack Glycol v2.
Pelagic 50 BOP Fliud Concentrate og Pelagic Stack Glycol v2 er klassifisert som henholdsvis i farge- kategori gul og grønn.
3.1.3.4 Hydraulikkvæsker i lukkede system
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede system som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 om krav om HOCNF. Det er identifisert 2 typer hydraulikkvæsker som omfattes av kravet, ut i fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år, inkludert ”første påfylling”. Tabellen nedenfor oppsummerer disse kjemikaliene. Disse kjemikaliene er også tatt med i oversikten over alle hjelpekjemikaliene i tabell 8.6.
Tabell 3-3 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer >3000kg/år
Handelsnavn Funksjon
Forbruk [kg]/år
HYDRAWAY HVXA 46 HP Hydraulikkvæske 16 416
HYDRAWAY HVXA 32 HP Hydraulikkvæske 15 264
3.1.3.5 Kjemikalier for behandling av drenasjevann
Vann som er forurenset med olje og andre kjemikalier (slop) skal behandles på riggen i størst mulig grad. Behandlingsenheten er basert på tredelt separering; grov utskilling, flokkulering og filtrering.
Det er konservativt anslått at alle kjemikaliene som brukes går til utslipp. Kjemikaliene som brukes til behandling av drenasjevann er alle klassifisert i fargekategori gul.
Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikaliene er inkludert i kapittel 9.
3.2 Borekaks
Seksjonene 42” og 26” planlegges boret med vannbasert borevæske, som er tilsatt fortykningsmiddel for å få ut borekaks fra brønnen.
Hullseksjonene 17 ½” vil bli boret med vannbasert borevæske og all kaks vil bli sluppet ut til sjø.
Det er planlagt brukt oljebasert borevæske for 12 ¼” og 8 ½ ” seksjonen. Borekaks og – slam vil bli pumpet opp til riggen og separert over ristebord (shakere). Boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og brukt igjen dersom egnet. Overskuddsslam fra forrige brønn er planlagt brukt om igjen i denne brønnen dersom den er egnet. Borekaks med vedheng av boreslam vil bli sendt til land for behandling i godkjent avfallsmottak.
For brønnen er det beregnet at det totalt kan bli boret ut ca. 924 m3 borekaks. Tabellen nedenfor viser beregnet mengde kaks generert fra de ulike hullseksjonene.
Tabell 3-4 Beregnet mengde borekaks for de ulike seksjonene
Hullseksjon
Volum borekaks [m3] inkludert slam
vedheng
Masse borekaks inkludert slam vedheng [tonn]
42” 127 264
26” 349 724
17 ½” 264 582
12 ¼” 172 389
8 ½” 13 31
Totalt samlet og sent til land 185 420
Totalt til sjø 740 1570
Totalt for brønnen 925 1990
Estimatet er basert på en utvaskingsfaktor på 1,2 for topphullsseksjonen og 1,1 for de dypere seksjonene.
Ved eventuelt sidesteg vil følgende mengde kaks bli generert:
Tabell 3-5 Beregnet mengde borekaks for sidesteg
Hullseksjon
Volum borekaks [m3] inkludert slam
vedheng
Masse borekaks inkludert slam vedheng [tonn]
12 ¼” 223 505
8 ½” 8 19
Totalt samlet og sent til land 231 524
Totalt til sjø 0 0
Totalt for Sidesteg 231 524
3.3 Miljøvurderinger
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført på bakgrunn av
økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og utført i henhold til aktivitetsforskriftens §§ 62 og 63.
De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert både fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable
egenskaper i gul eller grønn kategori. De gule kjemikaliene er vurdert mht nedbrytningsegenskaper og -produkter samt giftighet og bioakkumulerende egenskaper.
Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp 3.3.1.1 Vurdering av utslipp til luft
Hovedkilden til utslipp til luft i borefasen vil være fra dieselforbruk på Scarabeo 8, som vist i tabell 4- 2. Scarabeo 8 har muligheten til å benytte et såkalt DP-system (Dynamic Positioning). Ved bruk av DP beholder riggen sin posisjon uten oppankring. Fordelen med DP er enklere manøvrering og
posisjonering. En trenger heller ikke ankerhåndteringsfartøy når en ligger på DP. En annen fordel er at en ikke har anker og ankerkjettinger som kan forstyrre / ødelegge noe på havbunnen. Hvis boreriggen velger å ligge på DP vil den derimot ha et høyere diesel forbruk enn en oppankret rigg.
Hvis ankring blir benyttet vil det bli gjort en survey med ROV i forkant av operasjonen for å identifisere og unngå konflikt med eventuelle koraller / skipsvrak.
3.3.1.2 Vurdering av utslipp til sjø
PLONOR kjemikalier (grønne)PLONOR kjemikalier (Pose Little Or No Risk to the environment) er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske naturlige forekommende stoffer med minimal eller ingen kjent miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene selv om utslipp av slike kjemikalier, som f.eks barytt og sement, kan gi et lokalt tidsbegrenset slør av finpartikulært materiale. Denne effekten er helt lokal, og vil derfor være begrenset til et mindre geografisk område og tidsbegrenset til perioden med utslipp.
Gule kjemikalier
Det søkes også om utslipp av kjemikalier i gul fargekategori (miljøakseptable). Dette er produkter som er lite giftige og fortynnes raskt ut slik at miljøeffekten av slike utslipp regnes som minimale i forhold til de mengde som omsøkes.
Vannbaserte borevæske
De 3 øverste seksjonene vil bores med utslipp til sjø og det er derfor lagt vekt på at kun grønne og gule kjemikalier brukes under boringen. Under boringen kan marine organismer i nærområdet bli eksponert for finpartikulært materiale(slam), men erfaringsmessig er miljøeffekten av dette begrenset både i utstrekning og omfang.
Oljebasert borevæske
De to nederste seksjonen vil bli boret med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske vil under normal drift ikke slippes ut. Væskesystemene som er valgt inneholder hovedsakelig kjemikalier i fargekategori gul og grønn, men har ett kjemikalie i fargekategori rød. Brukt væske blir returnert til land for resirkulering eller destruksjon.
Sementeringskjemikalier
Under sementering av toppseksjonene, pumpes sement i ringrommet der rester av sement slippes til sjø. Utslipp av overskuddssement vil sedimentere i borelokalitetens helt umiddelbare nærområde.
Med unntak av disse lokale effektene forventes det ingen signifikante effekter av utslipp av overskudds sement. Sementeringskjemikaliene som er valgt er i fargekategori gul og grønn.
Gjengefett
For gjengefett som kan gå til utslipp til sjø er det valgt kjemikalier i fargekategori gul.
BOP og vaskekjemikalier
For BOP og vaskekjemikalier er det valgt kjemikalier i fargekategori gul og grønn. Pelagic 50 BOP Fluid er moderat giftig for noen organismer, men etter bruk vil produktet tynnes ut og vil entre det marine miljøet ved svært lave konsentrasjoner. Risiko vedrørende akutt giftighet og akkumulering vurderes som lav på grunn av høy fortynning og lett bionedbrytbarhet.
Andre påvirkninger
Andre utslipp til sjø, som dreneringsvann, sanitærvann og matavfall vil gi effekter. Økningen av næringsstoffer vil raskt fortynnes og omsettes i havets naturlige produksjonsprosesser.
Spredning og sedimentering av borekaks og baritt
Faren for at havbunnssedimentet blir påvirket, er relatert til størrelsen og grovheten til borekaksen.
De forandringene sedimentering av borekaks medfører, kan bety at organismer blir direkte påvirket, eller at andre organismer overtar. Det er viktig å påpeke at påvirkning vil være langsiktig, men at dette vil gjelde svært lokale og små områder der hvor borekaksen sedimenterer.
3.3.1.3 Total vurdering av planlagte utslipp til sjø
Alle planlagte utslipp til sjø er med gule og grønne kjemikalier. En mindre andel av de gule sement kjemikaliene er med Y2 og Y1 komponenter. Enkelte av disse gule komponentene viser giftighet overfor noen marine organismer, og har også lavere nedbrytbarhet, men viser ikke
bioakkumulerende egenskaper. Volumene til sjø som er inkludert i søknaden er konservative og små.
Det er derfor forventet at mengden av komponentene vil være for liten til å kunne påvirke det marine miljøet i vannmassene. Utslippene vil i sin helhet også fortynnes ytterligere etter utslipp til sjø. Det er ikke planlagt for utslipp til sjø av røde og svarte kjemikalier.
Det er heller ikke planlagt for utslipp av oljeholdig vann over 30 ppm. Miljøpåvirkningen fra dette vannet er derfor forventet å være minimal.
Utslipp av borekaks fra seksjoner med vannbasert borevæske vil bli sluppet ut til sjø fra overflaten.
Det er antatt at borekaksen vil spre seg og fortynnes raskt i vannmassene rundt utslippspunktet og ikke ha en negativ langtidseffekt i vannmassene. Det er også antatt at borekaksen vil fortynnes i så stor grad at bunnfauna ikke vil bli påvirket.
3.4 Oljeholdig vann
Drenasjevann fra hele riggen vil bli samlet opp og renset eller pumpet rett til tanker og transportert til land for behandling. Vann som slippes ut vil inneholde under 30 mg olje per liter. Vannet vil bli målt og overvåket i hht godkjent måleprogram og fastsatte prosedyrer.
Renseenheten for olje-vannseparasjon (HalliburthonUnit) består av ulike moduler for rensing av vann. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Oljeinnhold måles for hver batch før utslipp Målemetode som benyttes er en kalibrert Infractal og prøver analyseres fortløpende på riggen.
Representative prøver blir sendt til godkjente analyselaboratorier på land for uavhengig verifisering av resultater.
Det utarbeides daglige rapporter som oppsummerer mengde vann behandlet, resultater fra analyser og forbruk av kjemikalier og filtermateriale.
4 Utslipp til luft
4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering på rigg
Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer om bord på riggen. Forbruket av diesel er estimert til ca. 68 tonn per døgn. Varigheten for boring av brønnen er estimert til 58 dager i et tørt scenario og inntil 92 dager i et scenario ved funn av hydrokarboner. Tetthet på diesel er satt til 0,855 tonn/m3 som er i henold til CO2 - kvoterapporteringen.
Tabell 4-1 Utslippsfaktorer
tonn CO2/TJ GJ/tonn tonn NOX/tonn tonn nmVOC/tonn % svovel tonn SOX/tonn
CO2 73,5 43,1
NOX 0,059
nmVOC 0,005
SOX 0,05 0,0009989
Tabellen under viser estimerte utslipp fra kraftgenerering på riggen.
Tabell 4-2 Estimerte utslipp til luft fra kraftgenerering på rigg
Diesel Varighet
[døgn]
CO2 utslipp
NOX utslipp
nmVOC utslipp
SOX utslipp
[tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn]
1 døgn 68 1 215 4 0,34 0,068
Brønn med sidesteg (92 døgn) 6 256 92 19 780 368 31 6
Det er ikke planlagt brønntesting av brønnen med avbrenning av hydrokarboner.
5 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
AS Norske Shell har etablert krav og retningslinjer til kontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med rapportering på norsk sokkel, slik at myndighetskrav og interne krav blir imøtekommet. Kravene gjelder for alle leverandører som leverer tjenester i forbindelse med
boringen på Tyttebær. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier rapporteres av Scarabeo 8. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementeringskjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Data rapporteres og lagres i Norske Shell sitt miljøregnskap Nems Accounter. Alle former for utslipp vil bli nøye overvåket og rapporteres til myndigheter i henhold til gjeldende krav og regelverk.
6 Avfall
Norsk Olje og Gass (NOROG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse med avfallshåndteringen og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet, og rigger som opererer for Norske Shell er underlagt samme
sorteringsystem. Avfallet vil bli sendt til land til myndighetsgodkjent selskap.
Prinsipper om reduksjon av avfallsmengder ved kilden og gjenbruk av materialer vil bli innført. Alt avfall som leveres til avfallsmottaker blir rapportert hver måned, med fokus på forskjellige forberdringsfaktorer som blant annen sortering og gjennvinningsprosent.
7 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
7.1 Aktiviteter som krever miljørisiko og beredskapsanalyse
I forbindelse med den planlagte leteboringen på Tyttebær er det blitt utført en 3. parts miljø og beredskaps-analyse i samarbeid med Norske Shell.
Miljørisikoanalyse (ERA) og beredskapsanalyse (BA) er påkrevd av Norsk lovgivning gjennom styrings- forskriften (paragraf 17) for aktiviteter i forbindelse med leting og/eller produksjon av olje og gass som finner sted på norsk kontinentalsokkel.
Rapporten inneholder følgende tre analyser:
(1) Stokastiske oljedriftssimuleringer (2) Miljørisikoanalyse
(3) Beredskapsanalyse med stokastisk beredskapsmodellering og netto miljøgevinstanalyse (NEBA) for kjemisk dispergering.
Analysene er utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risiko- analyse (MIRA), OLF 2007, ref /5/ og dokumentet Oljedriftsmodelleringer for standard miljørisiko- analyser ved bruk av OSCAR - beste praksis utarbeidet på oppdrag fra Norsk Olje og Gass, Acona, Akvaplan-niva og DNV GL 2016, ref /6/ samt veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, Norsk olje og gass 2013, ref /7/.
Ressursene som brukes i en miljørisikoanalyse refereres ofte til som verdsatte
økosystemkomponenter (VØK). For å kunne defineres som VØK, må en rekke kriterier oppfylles.
Sjøfugl, sjøpattedyr, fiskearter og kystområder er vanlige VØK-kategorier som brukes på norsk sokkel.
7.2 Akseptkriterier
Norske Shell har definert akseptkriterier for miljørisiko som en integrert del av sitt styringssystem.
For Tyttebær benytter Shell seg av operasjonsspesifikke akseptkriterier i miljørisikoanalysen (tabell 7- 1). Akseptkriteriene setter øvre grenseverdier for hva Norske Shell har definert som akseptabel risiko
for egne aktiviteter på feltet (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som et mål på skade på naturressurser (VØK), uttrykt som varighet (tilbakeføring) og ulik alvorlighetsgrad.
Risikoakseptkriteriene uttrykker Norske Shells holdninger for bevaring av naturen, og fremholder at så langt det er mulig skal naturen ikke påvirkes av selskapets aktiviteter. Kriteriene spesifiserer en maksimal hyppighet av hendelser som kan skade miljøet.
Tabell 7-1 Shells operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade, gjelder for leteboring
Skadekategori Varighet av skade (Restitusjonstid)
Akseptabel risiko
Mindre 1 måned -1 år <1 x 10-3
Moderat 1-3 år <2,5 x 10-4
Høy 3-10 år <1 x 10-4
Alvorlig > 10 år <2,5 x 10-5
7.3 Inngangsdata
Lokasjon og tidsperiode
Tyttebær ligger i lisens PL 373 S, sør i regionen Norskehavet, ca 7,7 km nordøst for Knarr feltet:
Tabell 7-2 Innsamlet data for beredskapsanalysen for Tyttebær
Vinddata NORA10 (2002-2011)
Havstrømdata SVIM (2002-2011)
Olje type Jordbær
Vanndyp (m) 389
Breddegrad (grader N) 61.72
Lengdegrad (grader Ø) 2.6558
Geodetisk system WGS 84
Oljetetthet (kg/m3) 802
Gasstetthet (kg/m3) 1.4
Gass-til-olje ratio 138
Avstand til Knarr (km) 7.7
Avstand til kystsonen (km) 102
Utslippsegenskaper
Jordbær beskrevet av SINTEF Materials and Chemistry (2011), ref /8/ og er valgt som referanseolje for letebrønnen Tyttebær. Referanseoljen er valgt på bakgrunn av områdenærhet og at et potensielt oljefunn antas å ha lignende fluidegenskaper.
Jordbær er en parafinsk råolje med medium tetthet, lavt til medium voksinnhold, og lavt til medium asfalteninnhold forhold til andre norske oljer. Innholdet av lette komponenter er høyt, noe som medfører et stort fordampningstap ved et utslipp. Fordampningstapet er predikert til 35 – 48% etter ett døgn på sjø for vindhastigheter 2 –15 m/s, for vinterforhold. De tilsvarende fordampningstallene for sommer er 38 – 48 %. Viskositeten for Jordbær oppnår nedre grensen for optimal mekanisk oppsamling (1000 cP) i løpet av 2 timer etter et utslipp ved 10 m/s, sommer som vinter. Jordbær danner stabile emulsjoner både ved vinter- og sommertemperaturer. Både mekanisk og/eller kjemisk dispergering vil være en mulig bekjempelsesstrategi, avhenging av værforholdene (se kapittel 4.3.5 og figur 4.13 for mer detaljer).
Viktige parametere for Jordbær er gitt i tabell 7-3.
Definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser
De fleste typer av uhellsutslipp i forbindelse med boring er begrensede, med små mengder og lette forbindelser. De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsing). En slik hendelse anses dimensjonerende for foreliggende analyse
Utblåsningsrater og varighet
Sannsynligheten for DFU er 1.31E-04. Gitt at en utblåsning finner sted, er sannsynligheten for sjøbunns- og overflateutslipp hhv. 0.80 og 0.20.
Utslippsmengden og varighet for mulige utblåsningsscenarier ved leteboringen på Tyttebær er angitt i tabellene under
Tabell 7-3 Rate- og varighetsmatrisen ved letebrønnen Tyttebær. Aggregert fra rate- og varighetsmatrisen i add energy (2017).
Naturressurser i analyseområdet
En samlet presentasjon av miljøtilstand og naturressurser i Norskehavet ble sist gitt i forvaltnings- planen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, 2008-2009), ref /9/. Formålet med forvaltningsplanen var å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Norskehavet, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.
Miljødirektoratet presenterte 26. mars 2015 en ny rapport som oppsummerer de viktigste
endringene i Norskehavet etter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen (Miljødirektoratet 2015),
ref /10/. En sammenfatning av utviklingen i økosystemet i Norskehavet og en oppdatert presentasjon av særlig verdifulle områder (SVO) i Norskehavet, er gitt under.
For beskrivelse av naturressursene i analyseområdet er miljødirektoratets rapport fra 2015 Det fysiske miljøet setter de grunnleggende rammene for de økologiske prosessene i Norskehavet.
Både sjøtemperaturen og saltholdigheten i atlanterhavsvannet har hatt en oppadgående trend i tidsperioden 1978-2013. Temperaturøkningen har totalt vært på ca. 1 °C og saltholdigheten har steget med ca. 0,1 ‰ for de to snittene som er undersøkt.
Dyreplanktonmengden i Norskehavet har vist en nedadgående trend siden tidlig på 2000-tallet og ligger nå i nedre sjiktet av den naturlige variasjonen. De siste årene har nedgangen imidlertid flatet ut, og i 2011 og 2012 var det en liten økning.
Fiskesamfunnet i Norskehavet domineres av de tre pelagisk artene sild, makrell og kolmule. De viktigste endringene i økosystemet siden 2007 er veksten og ekspansjonen i makrellbestanden, ned- gangen i sildebestanden etter 2009 og den betydelige nedgangen i kolmulebestanden. Gode års- klasser i 2010 og 2011 gir imidlertid en økning i bestanden i 2013 i forhold til de foregående årene.
Den betydelige nedgangen i bestanden av sei, i forhold til de historisk høye bestandsmålingene i første del av 2000-tallet, er også et viktig trekk. Andre viktige endringer siden 2007 er at bestanden av snabeluer nå er vurdert til å være restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå, og at nedgangen i bestanden av vanlig uer har fortsatt. Vanlig uer er i rødlisten for 2010 klassifisert som sterkt truet.
Tilgjengelige data for brosme og lange fra 2000 til 2010 viser en positiv utvikling for artene.
Sjøfuglbestandene har i store trekk fulgt samme utvikling som fram til 2008 ved at nedgangen har fortsatt for de samme artene som var i tilbakegang den gangen. Krykkje- og lomvibestandene har gått betydelig tilbake på fastlandet, lundebestandene har hatt mange år med dårlige eller helt mis- lykkede hekkinger mens andre bestander har holdt seg forholdsvis uendret. Svært få bestander har vist positiv utvikling i perioden. Når det gjelder endringer i rødlistestatus, har seks arter på fastlandet fått en forverret status per 2010, hvorav alke (VU), svartand (NT) og fiskemåke (NT) tidligere ble vurdert å ha livskraftige bestander (LC). Mytetellinger av ærfugl langs kysten fra Ofoten til Bergen i 2012 viser en betydelig nedgang i forhold til tellinger på 1980- og 1990-tallet. Bestandene av topp- skarv og storskarv er også i nedgang, men bildet er ikke entydig i hele området.
Bestanden av steinkobbe for området fra Møre og Romsdal til og med Nord-Trøndelag viser en ned- gang på 35 % for tellinger foretatt i 2011 og 2013. På landsbasis viser derimot tellingene en liten økning i samme periode. For havertens vedkommende tyder bestandsmodelleringer generelt på stabilitet eller vekst. Den positive utviklingen i ungeproduksjon på landsbasis gjorde at rødlistestatus ble endret fra sårbar (VU) til livskraftig (LC) i 2010. Bestanden av klappmyss er på et historisk lavmål.
Forekomstene av vågehval i Norskehavet har holdt seg stabile. Telletoktene for vågehval registrerer også andre hvalarter, hvorav de hyppigst forekommende er knølhval, spermhval og finnhval. Fore- komstene av disse har vært svakt stigende siden tellingene begynte i 1988.
Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO er det gjort en rekke nye funn av korallrev, korallskog, sjøfjær og svamp. Det er også avdekket mange forekomster av koraller på sokkelområdene i Norske- havet i forbindelse med havbunnsundersøkelser ved planlegging av petroleumsvirksomhet. Dette er
data som så langt ikke er samlet og systematisert. Den nye kunnskapen tilsier at det er større fore- komster av koraller i Norskehavet enn hva man kunne anta i 2008, men de totale forekomstene er fremdeles ikke kjent. Det er grunn til å tro at verdens tetteste utbredelse av Lophelia pertusa-rev finnes i dette havområdet.
Undersøkelser har vist at en rekke bunndyrarter, som følge av varmere vann, har utvidet sin utbred- else nordover. Av vel 1600 bunnlevende marine arter som tidligere ble definert som sydlige arter for Norge, har 565 arter forflyttet seg lenger nord i tidsperioden 1997 - 2010. I gjennomsnitt har disse artene forflyttet seg 75-100 mil på de siste 13 årene. Godt over 100 nye arter har kommet fra mer tempererte områder og har etablert seg i norske farvann fra 1997 og fram til i dag.
Områder for verdsatte økosystemer (VØK) og særlig verdifulle områder (SVO) i Norskehavet Gjennom arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Norskehavet, ble det identi- fisert særlig verdifulle områder (SVO). SVO’ene er definert som geografisk avgrensede områder som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier, og som er viktig for biologisk mangfold og/eller biologisk produksjon. Områdene er av natur svært forskjellige, og varierer fra klart avgrensede områder som Mørebankene og korallområder, til store systemer som Den arktiske front.
Bremanger til Ytre-Sula Området er viktig for sjøfugl som hekke-, beite-, myte-, trekkog overvintringsområde samt kasteområder for steinkobbe. Området inneholder fuglereservater (Frøyskjæra, Ytterøyane, Kvalsteinane, Håsteinen, Gåsvær, Indrevær, Utvær og Smelvær) som omfatter viktige hekkelokaliteter og kolonier for mange kystbundne og pelagiske arter.
Området anses som sårbart gjennom hele året og er av NINA vurdert som spesielt sårbart for sjøfugl om vinteren. Askvoll og Solund kommune har flere kasteplasser for steinkobbe.
Bremanger-Ytre Sula er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Nordsjøen (HI & DN 2010).
Runde Runde er et svært betydningsfullt område for kolonihekkende sjøfugl. Lunde er den mest tallrike arten, men fuglefjellet er også viktig for lomvi, krykkje, alke, havhest, havsule og toppskarv. De pelagiske artene beiter i havområdet ut til 100 km utenfor kolonien i hekketiden (NINA 2008). Havområdet rundt Runde er også svært viktig om våren, da hekkefuglene
ankommer koloniene, og høsten da mytende fugl og flygeudyktig ungfugl ligger på sjøen (NINA 2007).
Mørebankene Mørebanken er et viktig gyteområde for torsk, sei og norsk vårgytende sild.
Om våren er det stor tetthet av fiskelarver og yngel her. Bankområdet er også et viktig beiteområde for fugl som beiter på pelagiske fiskearter og danner derfor grunnlaget for et rikt fugleliv.
Mørebankene er vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Eggakanten angir grensen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet og inkluderer
kontinentalskråningen. Avstanden til kysten varierer betraktelig, og Eggakanten ligger nærmest norskehavskysten i Sunnmøre og utenfor kysten av Vesterålen/Lofoten og Andøya.
Atlanterhavsstrømmen og kyststrømmen bringer opp næringsrikt vann fra dyphavet langs kanten, noe som gir høy produksjon av plante- og dyreplankton. Området fungerer som transportområde
for gyteprodukter og er et viktig beiteområde for bardehval, spermhval og pelagisk sjøfugl som alkefugl, havhest og krykkje. Dypvannsfisk som uer, snabeluer, blåkveite og vassild har gyteområder langs ulike deler av Eggakanten. Området har også høy tetthet av korallrev og svampsamfunn og kartlegging av havbunnen har avdekket at det kan finnes flere potensielt nye naturtyper og kandidater til ansvarsarter for Norge i området. Eggakanten er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Smøla, Frøya og Froan Øygruppen Froan er et av de viktigste marine verneområdene i Norge. Øygruppen består av Froan naturreservat og landskapsvernområde med tilhørende dyrelivsfredning. Området er svært viktig som hekke- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, med blant annet flere store hekkekolonier av storskarv og teist. Både steinkobbe og havert har betydelige kastekolonier på øygruppa, og mer enn halvparten av Norges
havertpopulasjon kaster ungene sine her. SVO-området inkluderer sokkelområdet, fra kysten og ut til og med Sularevet (Froan-Sularevet). Området er kandidatområde for nasjonal marin verneplan med formål å ta vare på verneverdier som er representative for den indre del av midtnorsk sokkel (DN 2004). Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for Froan (Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag 2015). Området rundt Smøla inneholder flere viktige hekke- og overvintringsområder for kystbunden sjøfugl som toppskarv, storskarv, ærfugl og sildemåke. Smøla inneholder
også flere viktige kasteområder for steinkobbe (HI & DN 2007) og området er spesielt viktig i vinter- og vårsesongen.
Haltenbanken, Sklinnabanken og Iverryggen Haltenbanken og Sklinnabanken vest
for Vikna i Nord-Trøndelag er spesielt viktige som gyte- og tidlig oppvekstområdet for norsk vårgytende sild og sei. Hele området er et høyproduktivt retensjonsområde (oppsamlingsområde) for drivende fiskeegg og -larver. Bankområdene er også viktige beiteområde for fugl som beiter på pelagiske fiskearter og danner derfor grunnlaget for et rikt fugleliv. Iverryggen ligger i sokkelskråningen vest for Vikna i Nord-Trøndelag og er et viktig område for Lophelia-korallrev.
Området kjennetegnes av stort artsmangfold og høye fisketettheter med brosme, lange og uer som de vanligste fiskeartene. Bunntråling er forbudt i området for å beskytte revene som er sårbare for fysisk påvirkning av sjøbunnen. Haltenbanken, Sklinnabanken og Iverryggen er vurdert som SVO- områder i forvaltningsplanen for Norskehavet og Iverryggen er i tillegg kandidatområde for nasjonal marin verneplan (DN 2004).
Vikna og Sklinna Vikna og Sømna er viktige hekke- og overvintringsområder for kystbundne sjøfugl. Områdene har hekkebestander av toppskarv, storskarv, ærfugl og måker. I
hekkeperioden bruker de kystbundne artene havområdet opptil 60 km utenfor kysten som beiteområde, og området innenfor denne radiusen er således viktig og sårbart (NINA 2008).
Vikna-arkipelet og Sømna, samt Sklinna sør for Sømna, er også viktig for kystbundne arter i høst- (myteperiode) og i vårsesongen (trekk mot hekkeområder) (NINA 2007).
Lovund og Lundeura Naturreservatet i Lurøy kommune har sin største verdi tilknyttet
lundekolonien i Lundeura og er fredet for å ivareta hekkeområdet med det tilknyttede planteog dyrelivet. I tillegg til Lundeura er Lovund hekkested for alke, krykkje og toppskarv. Også
andre sjøfuglarter, som ærfugl, tjeld, måker, teist og terner har bestander på Lovund og de omkringliggende øyene. Lovunda Naturreservat har vært fredet siden 2002 og ivaretas av
Fylkesmannen i Nordland.
Røst Røst er et av de viktigste fuglefjellene i Norskehavet, med mer enn 500 000 hekkende par lunde (NINA 2007). Området er også viktig for kystbundne arter som storskarv, toppskarv, teist og ærfugl. De pelagiske artene bruker havområdet opptil 100 km utenfor kolonien som beiteområde i hekketiden (NINA 2008), og området har høy tetthet av mytende alkefugl i perioden august - oktober. Området har også betydning som overvintringsområde, men har høyere
verdi i vårsesongen da hekkefuglene ankommer øya. Røstområdet har også kasteplasser for steinkobbe, og torsk og sild gyter på Røstbanken.
Fugleøya og Nupen De to naturreservatene i Gildeskål kommune er fredet for å ivareta
verdifulle kystområder. Fugløya har en spesiell verdi som hekkelokalitet for lunde og områdene er ellers viktige hekkeområder for gråmåke, toppskarv, svartbak, tjeld, terner og teist, og har vært fredet siden 2002. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig myndighet.
Vestfjorden og Vesteralen Vestfjorden og Vesterålen er svært viktige gyteområder
for torsk. Områdene er tradisjonelle overvintringsområder for norsk vårgytende sild og viktige beiteområder for hval og sjøfugl. Det er i området flere viktige retensjonsområder
(oppsamlingsområder) for dyreplankton. Slike ansamlinger utgjør svært viktige næringskilder for fiskelarver og ungfisk av sild og torsk. Vestfjorden, sammen med Vesterålen, er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet (Vestfjorden) og Barentshavet (Vesterålen).
Shetland, Vikingbanken og Korsfjorden Disse områdene nevnes her for fullstendighetens skyld, men beskrives ikke nærmere da oljedriftssimuleringene viser at ingen olje har havnet i disse områdene.
Kystsonen SVO Kystsonen er definert som området fra grunnlinja og ut til 12 nautiske mil (ca 22,2 km) fra grunnlinja, altså den mest kystnære delen av forvaltningsplanområdet. Også området innenfor SVO Kystsonen er svært viktig, og verdiene i dette området må i stor grad sees i
sammenheng med verdier i SVO Kystsonen. Mange arter bruker hele dette kystnære området som leveområde og område for næringssøk, og særlig finner man mange viktige områder for sjøfugl langs kysten av Norskehavet. Aktivitet i forvaltningsplanområdet kan også påvirke verdier i kystsonen.
Områdene fra Stadt til Runde, Trøndelagskysten med Froan, Vikna og Sklinna, Helgelandskysten med Sømma og Vega, Remman og Vestfjorden er vurderte som særlig verdifulle. Sjøpattedyr som havert, steinkobbe, nise og spekkhogger finnes langs hele kyststrekningen. Tareskog er viktig leveområde for et stort antall marine organismer i kystsonen.
Drift og spredning av olje
Metode De stokastiske oljedriftsimuleringene er gjort med modulen Oil Spill Contingency And Response (OSCAR), en del av programvarepakken MEMW 7.01 fra SINTEF. Basert på relevante inngangsdata (beskrevet nedenfor) simulerer programvaren spredning av olje på vannoverflaten, i vannkolonnen og akkumulering av olje på kystlinjen. En ytterligere beskrivelse finnes i bruker- manualen (SINTEF 2015), ref /11(/. OSCAR er satt opp i henhold til Beste Praksis for oljedrifts- modellering for standard miljørisikoanalyser (Acona, Akvaplan-niva og DNV GL 2016), ref /6/.
Tabell 7-4 Inngangsdata til de stokastiske oljedriftsimuleringene for utblåsninger under boring av letebrønnen Tyttebær.
Resultater
Resultatene fra de stokastiske oljedriftssimuleringene presenteres som influensområder og strandingsstatistikk for hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for letebrønnen Tyttebær. Resultatene fra de helårlige stokastiske oljedriftssimuleringer presenteres for sesongene vinter (desember–
februar), vår (mars–mai), sommer (juni–august) og høst (september–november).
Influensområdene for olje på sjøoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10x10km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5%
enkeltsimuleringene. Grenseverdien er 0,01 tonn/km2 for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon, oppløst og i dråpeform) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for
strandlinjen
Olje på sjøoverflaten Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt en overflateutblåsning i figur 7.2 og en sjøbunnsutblåsning i figur 7.1. Figurene viser at et mulig oljeutslipp fra letebrønnen vil kunne drive i alle retninger, men med hovedretning nord-østover fra utslippspunktet, og dekker havområdet fra Bergen til Bodø i Nordland fylke. Størrelsene på områdene varierer lite med sesong, men sjøbunnsutslipp gir gjennomgående større (20 - 29 %) områder enn overflateutslipp, se tabell 7.5.
Figur 7.1: Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønnen Tyttebær.
Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
Figur 7.2: Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt en overflateutblåsning ved letebrønnen Tyttebær.
Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
Olje i vannkolonnen Influensområdene for olje i vannkolonnen er relativt små, og dekker
fra 2 til 70 kartruter. Størrelsene på områdene varierer lite med sesong, men sjøbunnsututblåsning gir betraktelig større influensområder (8 – 33 ganger større) enn overflateublåsning,
se tabell 7.5 og figurene 7.3 og 7.4.
Figur 7.3: Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønnen Tyttebær.
Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
Figur 7.4: Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en overflateutblåsning ved letebrønnen Tyttebær.
Hvert område består av alle 10_10km kartruter som har har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
Olje akkumulert langs kysten Influensområdene for olje på strandlinjen er minimale, og dekker 1 kartrute eller mindre, uavhenig av utslippsdyp og sesong, se tabell 7.5 og figurene 7.5 og 7.6.
Figur 7.5: Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønnen Tyttebær. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje
enn 0,01 tonn/km i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
Figur 7.6: Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en overflateutblåsning ved letebrønnen Tyttebær. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5, 25, 50 eller 75%
av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
Tabell 7-5: Størrelsen av influensområder for olje på sjøoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen, definert i vedlegg C.1 og angitt som antall 10_10km kartruter. Influensområdene er beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for letebrønnen Tyttebær.
Kommentar drift og spredning av olje For olje på sjøoverflaten er det lite variasjon mellom de ulike sesongene, men sammenlignet med vårsesongen er det i den planlagte boreperioden lavere andel influesområder som berøres. Influensområdene for olje i vannkolonnen er relativt små, og
influensområdene for olje på strandlinjen er minimale.
7.4 Miljørisikoanalyse(metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak)
Metode for miljørisikoanalyse
I denne rapporten blir risiko for skade på det ytre miljøet, som følge av oljeforurensning, beregnet vha. den skadebaserte delmetodikken i MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse, OLF 2007, s. 34), ref /7/.
Inngangsdata Den skadebaserte delmetodikken i MIRA baseres på fire sett inngangsdata som vist i tabell 3.2:
(1) Stokastisk simulerte oljedriftsdata: den geografiske utbredelsen av oljeforurensning laget vha. stokastisk simulering,
(2) Utblåsningssannsynlighet basert på operatørens aktivitetsnivå,
(3) Økosystemdata: den geografiske utbredelsen av verdsatte økosystemkomponenter samt deres sårbarhet for oljeforurensning, og
(4) Akseptkriterier: operatørens valgte maksimalverdier for hvor stor miljørisiko de aksepterer.
Tabell 7-6: Inngangsdata til miljørisikoanalysen for utblåsninger under boring av brønnen Tyttebær.
Overlappsanalyse fiskeegg og -yngel I tillegg til MIRA-metoden for norsk vårgytende sild og nordarktisk torsk utføres en overlappsanalyse av gyteareal for andre viktige fiskebestander med influensområdet for olje i vannkolonnen (området bestående av all kartruter som har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb i mer enn 5% av enkeltsimuleringene).
Effekt og skadeberegning Miljørisiko resultater
Resultater for miljøskade og miljørisiko er presentert for henholdsvis (1) kystbunden sjøfugl, (2) pelagisk sjøfugl, (3) sel, (4) fisk og (5) strandhabitat. Hovedresultatene fra miljørisikoanalysen oppsummeres og fremstilles grafisk vha. søylediagram (figur 7.7, 7.8, 7.9, og 7.10). Skadekategoriene er (fra tabell 7.1):
• Alvorlig (restitusjonstid >10 år)
• Betydelig (restitusjonstid 3–10 år)
• Moderat (restitusjonstid 1–3 år)
• Mindre (restitusjonstid 0,1–1 år)
Resultatene er presentert for følgende sesonger: Vinter (desember–februar), vår (mars–mai), sommer (juni–august) og høst (september–november).
Resultater for pelagisk sjøfuglHøyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for pelagisk sjøfugl er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 7.7. Høyeste beregnede miljørisiko er 14% av Shell’s operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat (restitusjonstid 1–3 år). Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• kategori Alvorlig: 12% for Alkekonge (vinter)
• kategori Betydelig: 12% for Alkekonge (vinter)
• kategori Moderat: 14% for Havsule (vinter) og Lomvi (vår)
• kategori Mindre: 3% for Havsule (vinter) og Lomvi (vår, høst)
For alle arter pelagisk sjøfugl er det deres norskehavsbestander som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for pelagisk sjøfugl er innenfor Shell’s operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Figur 7.7: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for pelagisk sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønnen Tyttebær. NH = Norskehavet.
Resultater for kystbundne sjøfugl Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for kystbundne sjøfugl er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 7.8. Høyeste relative miljørisiko er 1% av Shell’s operasjonsspesifikke akseptkriterier, for skadekategori Moderat (restitusjonstid 1–3 år).
Den høyeste relative miljørisikoen i hver skadekategori er:
• kategori Alvorlig:< 0,5%
• kategori Betydelig: < 0,5%
• kategori Moderat: 1% for teist (vinter, høst) og ærfugl (sommer)
• kategori Mindre: < 0,5%
Miljørisiko for kystbunden sjøfugl er er innenfor Norske Shell’s operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Figur 7.8: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for kystbundne sjøfugl beregnet fra de
stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønnen Tyttebær. NH = Norskehavet, NS = Nordsjøen.
Resultater for sel Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for strandhabitat er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 7.9. Høyeste relative miljørisiko er 1% av Shell’s
operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat (restitusjonstid 1–3 år). Den høyeste relative miljørisikoen i hver skadekategori er:
• kategori Alvorlig: ingen bestand
• kategori Betydelig: < 0,5%
• kategori Moderat: 1% havert (alle sesonger)
• kategori Mindre: < 0,5%
Miljørisiko for sel er er innenfor Shell’s operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Figur 7.9: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sel beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønnen Tyttebær. SO = ??, MI = ??
Resultater for fisk Resultatene for fisk er presentert i to avsnitt (1) miljørisikoanalyse vha mira- metode for norsk vårgytende sild og nordøst-arktisk torsk (skrei) og (2) overlappsanalyse for viktige fiskebestander i det aktuelle havområdet.
Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for økt dødelighet av egg eller fiskelarver, hverken for norsk vårgytende sild eller for nordøstarktisk torsk. Det er dermed ingen
sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekrutteringen eller for målbar skade på de to bestandene.
Miljørisiko er derfor null.
Overlappsanalyse Det er ingen overlapp mellom influensområde i vannkolonnen og viktige gyteområder for fisk.
Resultater for strandhabitat Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for strandhabitat er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 7.10 . Høyeste relative miljørisiko er 1% av Shells operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat og Mindre. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• kategori Alvorlig: ingen rute
• kategori Betydelig: < 0,5%
• kategori Moderat: 1% Kristiansund (RuteID 19915) og Frøya kommune (Rute ID 21186)
• kategori Mindre: 1% Kristiansund (RuteID 19915) og Frøya kommune (Rute ID 21186) Figur 4.11 viser den geografiske lokasjonen til de ulike strandrutene med høyest miljørisiko.
Relativ miljørisiko for strandhabitat innenfor Shells operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Figur 7.10: Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for strandlinje beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønnen Tyttebær. Kolonnen "Rute ID" inneholder identifikasjonsnummer for enkeltrutene (10_10 km) i rutenettet ContAct© (Alpha Miljørådgivning AS 2003), mens kommunen ruten tilhører er angitt i parentes.
