RAPPORT
Renere havn
ÅRSRAPPORT 2015
DOK.NR. 20130339-19-R REV.NR. 0/ 2016-03-18
til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI.
Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document.
This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.
Prosjekt
Prosjekttittel: Renere havn Dokumenttittel: Årsrapport 2015 Dokumentnr.: 20130339-19-R
Dato: 2016-03-18
Rev.nr. / Rev.dato: 0/
Oppdragsgiver
Oppdragsgiver: Trondheim kommune Kontaktperson: Silje Salomonsen
Kontraktreferanse: Kontrakt datert 2013-09-29
for NGI
Prosjektleder: Mari Moseid
Utarbeidet av: Mari Moseid, Marianne Kvennås og Anita Whitlock Nybakk Kontrollert av: Arne Pettersen
Sammendrag
I prosjektet Renere havn har Trondheim kommune sammen med Trondheim Havn IKS fått utarbeidet løsninger for opprydding i forurensede sedimenter i 4 delområder, Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika. I disse områdene har det pågått uakseptabel spredning av forurensning fra sedimentene og det må derfor gjennomføres tiltak for å redusere denne spredningen. I alle delområdene består tiltakene i å dekke til sjøbunn med rene masser for å hindre spredning av forurensning. I Ilsvika vil tildekkingen på grunn av dårlige grunnforhold og bratt sjøbunn, bestå av et tynt lag (10 cm) med rene masser på sjøbunnen. I områdene Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna skal i tillegg en del av dagens sjøbunn mudres før tildekking for å gi et tilstrekkelig seilingsdyp etter tildekking. Mudret sjøbunn fra alle tre delområdene skal legges i deponi i Nyhavna. Deponiløsningen i Nyhavna består av både strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi. Renere havn har fått tillatelse til utførelse av arbeidene fra Miljødirektoratet i tillatelse nr. 2014.448.T og 2015.0383.T.
Gjennomført arbeid i 2015
Det er i 2015 gjennomført mudring i Brattørabassenget, Kanalen og Nyhavna.
Mudringen er gjennomført med en mudringslekter. Totalt 71 873 m3 er mudret i 2015.
Nyhavna og Brattørbassenget er ferdig mudret og det gjenstår ca 40 % av Kanalen i 2016. Mudrede masser er deponert i strandkantdeponiet ved Kullkrankaia. Dette deponiet er nå ferdig innfylt, ble lukket i august og overtatt av Renere havn primo september 2015. Totalt er det deponert 25 000 m3 mudrede masser i strandkantdeponiet.
Fram til utgangen av 2015 er det deponert ca 47 000 m3 masser i sjøbunnsdeponiet. Det forventes at sjøbunnsdeponiet har kapasitet til å ta imot alle gjenværende mudringsmasser.
For å ivareta krav i tillatelser fra Miljødirektoratet utføres arbeidene etter en egen kontroll og overvåkingsplan. I kontrollplanen er det krav til overvåking av anleggsarbeidene. Resultater fra overvåkingen rapporteres fortløpende i prosjektet.
Under tiltak overvåkes arbeidene ved turbidtetsmålinger, vannprøvetaking, sedimentfeller, passive prøvetakere samt sedimentprøver av lektere. I tillegg er det kontrollprogram for måloppnålse etter tildekking. For tiltaksområdet Brattørbassenget er det laget et miljøregnskap for ferdigstilte tiltak, dette lages for øvrige områder i sluttrapport for prosjektet.
Brattørbassenget
Turbiditetsmålingene i Brattørbassenget viste forhøyet turbiditet under mudring og tildekking. Resultater fra sedimentfellene viser at konsentrasjon av forurensning har økt, men også at det etter tildekking, kan forventes en lik eller bedre sedimenttilstand i sonen hvor suspenderte partikler er spredt. Vanndata fra overvåkingen viser enkeltmålinger i tilstandsklasse 5, akutt toksisk for PAH-forbindelser, mens den biotilgjengelige snittverdien ligger innenfor klasse 2. Tilsvarende for bensoapyren som har en marginal overskridelse av årlig gjennomsnittskonsentrasjon i klasse 2 i vannforskriften, og ligger innenfor lavere enn maksimal årlig verdi som er ansett å beskytte mot kortvarig utslipp av denne forbindelsen. Miljøregnskapet viser at miljøbudsjett for området er overholdt.
Resultater fra etterkontroll viser at oppnådd sedimentkvalitet etter utførelse er tilfredsstillende ift Miljødirektoratets krav.
Nyhavna
Turbiditetsmålingene viser økt turbiditet under mudring, spesielt mudring i ytre del av Nyhavna (rundt målestasjonen for turbiditet). Mudringen i indre del ble gjennomført med siltgardin hevet for redusere partikkelspredningen. Resultater fra sedimentfellene viser at det har vært en økning i konsentrasjon av forurensning som spres som partikler i mudreperioden. Også her er det sannsynlig at mudringen i ytre del av Nyhavna har økt partikkelmengden med de høyeste konsentrasjonene, spesielt av PAH. Mudring i ytre del av Nyhavna har ført til konsentrasjoner av PAH i vann som overskrider EQS iht Vannforskriften. Dette tyder på at vannet kan ha hatt konsentrasjoner av PAH- forbindelser tilsvarende akutt toksisk under mudringen i utløpet. Tilsvarende høye verdier for mudring i øvrige områder i Nyhavna eller under deponering er ikke funnet.
Kanalen
Turbiditetsoverskridelser i Kanalen er relatert til høy turbiditet under tildekking i vestre del samt overskridelser under mudring i østre del av Kanalen. Sistnevnte område skal tildekkes i 2016, slik at disse overskridelsene medfører liten spredningsrisiko. Det har i tillegg vært episoder med overskridelser ved mudring Ravnkloløpet. Det har vært en økning i metallkonsentrasjoner som relateres til tildekkingsaktiviteter. Fra bakgrunnsprøver er det en pågående spredning av kvikksølv. Spredning av kvikksølv har økt under mudring, men er imidlertid innenfor tilstandsklasse 2. Kvaliteten på materialet i sedimentfellene viser en økning i konsentrasjoner av kvikksølv, bly og enkelte PAH-forbindelser under mudring. Under tildekking, er konsentrasjonsnivået på partiklene som spres bedre enn før tiltak. På grunn av spredning av tildekkingsmateriale i spredningssonen, forventes ingen negativ endring av sedimenttilstanden i de øverste, bioaktive laget på sjøbunnen etter tildekking i forhold til situasjonen før tiltak.
Dokumentasjon av tildekkingslag i Kanalen utføres i 2016 når komplett tildekking er utført.
Ilsvika
Tildekkingsarbeidene i Ilsvika viste forhøyet turbiditet under utførelse. Under tildekking i Ilsvika er det registrert overskridelser av turbiditet under tildekking. Vannprøvene som er tatt ved overskridelser viser noe økt metallinnhold, men det er heftet usikkerhet ved om enkelte av de høye metallverdier er knyttet til tildekkings-arbeider eller pågående kilder på land. Under tildekking er den betydelig økning i sedimentasjonen i området det tilførte tildekkingsmaterialet. Dette er rene masser og kvaliteten på materialet i fellene under tildekking gjenspeiler at det er tildekkingsmassene som totalt dominerer partikkeltypen i vannmassene. Det er imidlertid funnet konsentrasjoner av kobber i sedimentfellen som sto nærmest Killingdal mulig kan relateres til pågående kilder fra land.
Uønskede hendelser og avvik
Avvik i forhold til tillatelse fra Miljødirektoratet er registrert og rapportert fortløpende, samt at konsekvensen av avvikene er vurdert. Det er ikke registrert alvorlige brudd på tillatelsen. Hovedandelen av avvik går på rutiner for å overholde kontroll- og overvåkingsprogrammet under utførelsen, som kan medføre redusert dokumentasjon av effekten anleggsarbeidene har på miljøet.
Tiltakene er gjennomført på en slik måte at de har gitt en høy dokumentert tiltakseffektivitet i ferdigstilte delområder (Brattørbassenget). Som forventet har det vært en økning i spredning under mudringsarbeidene, uten at dette har medført en uakseptabelt høy spredning eller påviste negative konsekvenser for miljøet. Framdriften i Brattørbassenget har vært så effektiv at det har gitt positivt utslag i miljøregnskapet, og tiltaksrekkefølgen med tildekking som siste arbeider har medført at influensområder utenfor tiltaksområdet ikke er negativt påvirket som følge av spredning fra mudringsarbeidene.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 Generelle vilkår
3 Miljømål 4 Kjemikalier 5* Støy og Støv…
6 Mudring 7 Tildekking 8 Deponering 9 Avfall 10 Beredskap/Akutt for.
11 Kontroll og overvåking 12 Utskifting av utstyr 13 Tilsyn
Antall avvik
Kapittelreferanse i tillatelse fra Mijlødirektoratet
Innhold
1 Innledning 8
1.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltakene 8
1.2 Miljømål 8
1.3 Tillatelser og kontrollprogram 10
2 Utført arbeid i 2015 11
2.1 Avfallshåndtering og rydding av sjøbunn før mudring og tildekking 11
2.2 Mudring 11
2.3 Deponier 12
2.4 Tildekking 15
2.5 Mellomlager for tildekkingsmasser 16
2.6 Endringer og erfaringer 17
2.7 Støv 23
2.8 Støy 24
3 Kontroll- og overvåkingsprogram 25
3.1 Overvåking av anleggsarbeidene 25
3.2 Kontroll av utførte tiltak 27
4 Resultater fra overvåking 28
4.1 Brattørbassenget 28
4.2 Nyhavna 32
4.3 Kanalen 39
4.4 Ilsvika 47
5 Miljøregnskap 54
5.1 Miljøregnskap for Brattørbassenget 54
5.2 Vurdering av miljøregnskapet mot miljøbudsjett 56
6 Kontroll av utførte tiltak 56
6.1 Brattørbassenget 57
6.2 Ilsvika 58
7 Uønskede hendelser og avvik 59
7.1 Avvik fra tillatelse 59
7.2 Tilsyn 61
7.3 Kommentar til registrerte avvik 62
7.4 Uønskede hendelser, søl og spill 64
8 Rapportering 64
9 Referanser 66
Vedlegg
Vedlegg A Kartvedlegg: As built-tegninger for strandkantdeponi Vedlegg B Analysetabell for etterkontroll Brattørbassenget
Analysetabell for etterkontroll i Ilsvika (kjerneprøver)
Kontroll- og referanseside
1 Innledning
1.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltakene
Det har vært virksomhet i havneområdene i Trondheim i mer enn tusen år.
Havnevirksomhet, industri, håndverk, handel og utslipp fra en voksende by har ført til at forurenset sjøbunn er en kilde til forurensning i vannmiljøet. Kommuneplanens strategidel inneholder en visjon om at byen skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel, med ren jord, luft og vann. Havnebassenget og sjøen utenfor er en viktig del av Trondheim hvor kommunen har som mål å redusere spredningen av helse- og miljøfarlige stoffer fra land til sjø og fra sjøbunnen til vannmassene.
Trondheim kommune har investert store summer i vann- og avløpssektoren for å følge opp vannforskriften. Opprydding i forurenset sjøbunn i Trondheim er en forutsetning for utbygging i havneområdene, i tillegg til å være del av arbeidet for en akseptabel miljøtilstand langs norskekysten.
Miljøtilstanden i 11 inndelte områder i havna er risikovurdert ift gjeldende arealbruk. På bakgrunn av risikovurderingen og de operasjonelle miljømålene, har Trondheim kommune sammen med Trondheim Havn IKS fått utarbeidet løsninger for opprydding i forurensede sedimenter i 4 delområder, Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika.
Når tiltak rettes mot de områdene med høyest konsentrasjoner og mest spredning, vil dette gi en forbedring i hele området.
I alle delområdene består tiltakene i å dekke til sjøbunn med rene masser for å hindre spredning av forurensning, som gitt i beskrivelsen av tiltakene i Trondheim havn (NGI, 2014b). Delområdet Ilsvika består av de to områdene Fagervika/Ilsvika nord og Ilsvika øst. Her må tildekkingen bestå av et tynt lag (10 cm) med rene masser på sjøbunnen på grunn av dårlige grunnforhold og bratt sjøbunn. I områdene Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna skal en del av dagens sjøbunn mudres før tildekking for å gi et tilstrekkelig seilingsdyp tilslutt. Mudret sjøbunn fra alle tre delområdene skal legges i deponi i Nyhavna. Deponiløsningen i Nyhavna består av både strandkantdeponi ved Kullkranpiren og sjøbunnsdeponi i en fordypning utenfor Dora 1. Fordypningen stammer fra perioden da Trondheim mekaniske verksted (TMV) hadde en flytedokk i dette området.
Utredning av deponi og tiltaksløsninger er presentert i flere rapporter og kan lastes ned på Trondheim kommunes nettsider (www.trondheim.kommune.no/renerehavn).
1.2 Miljømål
For områdene Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna er tiltaksmålet at etter mudring og tildekking, skal sjøbunnen tilfredsstille tilstandsklasse 3 etter Miljødirektoratets veileder for klassifisering av fjorder og kystfarvann (2229/2007) eller bedre for PAH (sum PAH16 og benso(a)pyren), PCB, kadmium, bly, kvikksølv og kobber i minimum ni av
ti stasjoner i hvert delområde. Etter tildekking i Ilsvika skal sjøbunnen tilsvare tilstandsklasse 3 eller bedre for PCB, PAH (sum PAH16 og benso(a)pyren), kadmium, bly, kobber, kvikksølv og sink i minimum ni av ti stasjoner.
Figur 1 Tiltaksområder med planlagte tiltak i Trondheim havn vist med blå skravur; Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. I Nyhavna er strandkantdeponi vist med lilla farge. Sjøbunnsdeponier er vist med hhv. grønn og mørk blå farge. Mellomlager for tildekkingsmasser på Pir 2 og Killingdal-kaia er vist.
Figur 2 Tiltaksområdet Kanalen. Området Gryta hvor kai-forsterkningsarbeider er utført ligger lengst øst i tiltaksområdet.
Tynntildekking
Mudring og tildekking Mudring og
tildekking (Utført)
Mudring (Utført) og tildekking Strandkant og sjøbunnsdeponi Mellomlager på
Strandkantdeponi
Pir 2
Mellomlager (ferdig fra 1.1.2016)
Killingdal Mellomlager ferdig 1.1.2016
T Ravnkloløpet
Skansen
Tavern Ravnkloa
1.3 Tillatelser og kontrollprogram
Renere havn har søkt om å gjennomføre tiltak i forurensede sedimenter i følgende dokumenter til Miljødirektoratet:
Søknad om tillatelse til mudring, deponering og tildekking av forurenset sjøbunn etter forurensningslovens § 11, brev datert 9. mai 2014.
Søknad om endret tidspunkt for anleggsarbeider og endret tiltaksgrense, med revidert kontroll- og overvåkingsprogram og supplerende informasjon, brev datert 31. mars 2015.
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven til å slå ned spunt i forurenset sjøbunn og grave i antatt forurenset grunn i Gryta i Trondheim havn 5.juni 2015 Følgende tillatelser er gitt fra Miljødirektoratet til Renere havn:
Oversendelsesbrev for tillatelse til mudring, deponering og tildekking av forurenset sjøbunn i Trondheim havn. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trondheim kommune gitt 4. november 2014 og sist endret 26. mai 2015 (Endringsnr. 1). Tillatelse nr. 2014.448.T
Endring av tillatelse til mudring, deponering og tildekking i Trondheim havn, brev fra Miljødirektoratet datert 16. april 2015 og brev datert 25. mai 2015.
Oversendelse av tillatelse til å slå ned spunt i forurenset sjøbunn og grave i forurenset grunn i Gryta i Trondheim havn. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trondheim kommune gitt 17. august 2015. Endring av tillatelse til spunting og graving gitt 2. oktober 2015. (Tillatelse 2015.0383.T) Renere havn har engasjert NGI for å gjennomføre oppgaver som er tillagt byggherrens kontrollansvar for miljø. For å ivareta krav i tillatelser fra Miljødirektoratet er det utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram. Kontrollplanen er revidert basert på ny kunnskap og endringer i prosjektet. Gjeldende kontrollprogram fram til 31. desember 2015 var NGIs rapport nr. 20130339-05-R Rev. 7, datert 7. oktober 2015 (NGI, 2015a).
Oversikt over endringene er gitt i Kontrollplanen revisjonsprotokoll i tillegg til ovenstående dokumenter også basert på følgende dokumenter:
Rapport fra Miljødirektoratets tilsyn 29. april 2015
NGI notat 20130339-30-TN, Grenseverdi for turbiditet ved tildekking ved flere lag, datert 22. juni 2015
For arbeidene på land i Gryta, Kanalen er det utarbeidet egen grave- og disponeringsplan for arbeider med forurenset grunn. Denne er gitt i NGI rapport 20130339-12-R revisjon 2, datert 7. oktober 2015 (NGI, 2015b).
2 Utført arbeid i 2015
Status per 31. desember 2015 er gitt for rydding av sjøbunn, mudring, deponering og tildekking.
2.1 Avfallshåndtering og rydding av sjøbunn før mudring og tildekking
Det er gjennomført rydding av skrot og større gjenstander som forberedelse til mudring og tildekking i Ilsvika havn, i Brattørbassenget, og hele Kanalen
Det er fjernet skrot i Nyhavna og under Dora I i den grad det har vært nødvendig for å legge et kontinuerlig tildekkingslag. Ved Norsk Gjenvinning har bedriften også selv ryddet skrapmetall.
ENVISAN har avtale med RagnSells og Norsk Gjenvinning (metall) for avfallshåndtering for Renere havn og Hosten cont og gjenvinning AS for Gryta.
Forurensede masser fra land leveres til godkjent mottak på Rimol. Gravemasser i Gryta- området (Kanalen) disponeres iht. grave- og disponeringsplan. På grunn av begrenset lagring av masser på tomta er det inngått avtale med godkjent mottak på Rimol som mellomlagrer masser som ikke allerede er klassifisert ved utgraving. Følgende er innrapportert avfallshåndtering pr. desember:
Tabell 1 Oversikt over innleverte avfallfraksjoner i 2015.
Avfallsfraksjon Renere havn Gryta
Grønt avfall 1,1 tonn
Skrapmetall 47,5 tonn 0,3 tonn
Betong 1,4 tonn
Trevirke 4,78 tonn
Gummi 4,2 tonn
Impregnert trevirke 25,3 tonn 31,56 tonn
Gravemasser til mellomlager på Rimol 711,04 tonn
2.2 Mudring
Det er gjennomført mudring i Brattørabassenget, Kanalen og Nyhavna i 2015. Det er gitt en beskrivelse av mudringsmetodikk i et senere kapittel. Mudringen er gjennomført med en mudringslekter, og arbeidene er gjort i følgende rekkefølge i delområdene; Nyhavna, Brattørabassenget og Kanalen.
Nyhavna er ferdig mudret. Arbeidene ble utført i perioden 15.april fram til 7.
august.
Brattørbassenget er ferdig mudret. Arbeidene ble utført i perioden 13. – 24. juni.
I Kanalen er det mudret fra 16 september og fortsetter i 2016. Det gjenstår ca. 40
% av mudringen, inkludert mudring i Gryta, østre del ved årsskiftet.
Tabell 2 Mengde mudrede masser per 31. desember 2015.
2.3 Deponier
Mudrede masser er deponert i strandkantdeponiet ved Kullkrankaia. Dette deponiet er nå ferdig innfylt, og ble lukket i august og overtatt av Renere havn primo september 2015. Totalt er det deponert 25 000 m3 mudrede masser i strandkantdeponiet.
Sjøbunnsdeponiet ble begynt tatt i bruk 15. april 2015. Fram til utgangen av 2015 er det deponert ca 47.000 m3 masser der. Det forventes at sjøbunnsdeponiet har kapasitet til å ta imot alle gjenværende mudringsmasser. Det er imidlertid inngått avtale med Rimol for mottak av masser dersom dette skulle være nødvendig.
Strandkantdeponi er ferdig innfylt. Ferdig primo september 2015.
Sjøbunndeponi: 90 % innfylt
Figur 3 Deponering med grabb i sjøbunnsdeponi.
Figur 4 Strandkantdeponi ved Kullkranpiren i Nyhavna. Skisse viser oppbygging av strandkantdeponi i Nyhavna. Sjeté mot sjø har kjerne av geobager med sand/sediment og filterlag mot innfylte sedimenter.
Figur 5 Oppbygging av sjeté i Strandkantdeponi.
Figur 6 Geobager med innfylt sand / mudremasser.
Figur 7 Deponering innenfor ferdig steinsjeté i strandkandeponi.
2.4 Tildekking
Det er gjennomført tildekking med masser fra Verdal Miljøkalk. Massene er fraktet til Trondheim med båt og omlastet til utleggingsfartøy via mellomlager på land. Tildekking ble startet i Ilsvika med utlegging av et tynt lag dekkmasse (tynntildekking). Deretter ble tildekking gjennomført i Brattørabassenget, for så å fortsette i Kanalen på ferdig mudrede delstrekninger.
I Ilsvika er 85 % tildekket. 15 000 m2 utenfor tidligere Killingdal grubers oppredningsverk er ikke tildekket i påvente av kontroll på spredning fra land.
Tildekking utført i perioden 26. mai til 7. juli 2015.
Brattørbassenget er ferdig tildekket. Tildekking ble utført i perioden 27. juli til 13. august i indre basseng, 26.august til 5.september i ytre basseng. Siste del ved utløpet ble tildekket den 28. november til 1.desember.
I Kanalen er 40 % av området tildekket (sjøbunnen vest for Ravnkloa). I Kanalen har det vært perioder med mudring og tildekking samtidig på grunn av logistikkmessige hensyn. Parallelle aktiviteter er utført med buffersoner basert på avstand og vannstrøm mellom aktivitetene for å redusere risiko for rekontaminering av tildekkingslag.
I Nyhavna er kun betongmadrasser lagt ut ved kai 57. Tildekking skjer i 2016.
Figur 8 Tildekking i Brattørbassenget, indre del. Tildekking ved "Rainbowing" med Agder Marines båt "Arena".
Figur 9 Tildekking i vestre del av Kanalen, ved Skansenløpet.
Figur 10 Tildekking med fallbunnslekter i Brattørbassenget.
2.5 Mellomlager for tildekkingsmasser
For å sikre en hensiktsmessig framdrift og logistikkløsning både på tiltransport av dekkmasser og for utleggingen av disse dekkmassene har det vært hensiktsmessig å opprette mellomlager for rene masser. Det har også vært mulig å laste opp lektere med dekkmasser direkte fra transportfartøyet. Videre har det vært nødvendig å opprette mellomlager på forskjellige lokaliteter gjennomprosjektperioden av hensyn til effektiv interntransport. Det er gjort optimaliseringer av plasseringene av mellomlagrene ut ifra hensyn til kort transportavstand, og redusert transporttid. Det er derfor brukt både
lastebil og lektertransport av dekkmassene. Sjeldne bruåpninger har vært et hinder for effektiv lektertransport i Kanalen.
Mellomlager på Pir II og i Fagervika er avsluttet i 2015. Dette området ble brukt under tildekkingen i Ilsvika.
I Kanalen kjøres tildekkingsmasse med bil fra mellomlager ved Kullkranpiren i Nyhavna til omlastingsplass på kaia. Tilsvarende gjøres for tildekking av området mellom Meråker bru og Brattørbrua, inkl. Gryta.
Strandkantdeponiet i Nyhavna ble tatt i bruk som mellomlager og opplastingsplass fra november 2015. Dette området vil brukes ut prosjektperioden.
For en betydelig del av tildekkingen er det også utført direkte lossing fra skip til utleggingsfartøy.
Figur 11 Ferdig strandkantdeponi i Nyhavna benyttes som mellomlager for tildekkingsmasser.
2.6 Endringer og erfaringer
Renere havn baserte konkurransegrunnlag og søknad etter forurensningsloven på detaljprosjekt fra NGI og Multiconsult slik det forelå våren 2014. Metodebeskrivelser utarbeidet av entreprenør ble sendt til Miljødirektoratet før oppstart. En oversikt over dokumenter som er sendt inn er gitt i avsnitt 8.
Det er gjort endringer underveis basert på ny informasjon og erfaring i prosjektet, for å bidra til bedre løsninger eller løse uforutsette problemer. En oversikt over endringene som er utført i 2015 er gitt i Tabell 3, hvor også årsak til endringen er gitt. I delkapitlene under er endringene beskrevet i mer detalj.
Endringene listet opp er av ulik karakter, og noen har krevd søknad om at vilkår i tillatelsen endres. Andre endringer er kun sendt Miljødirektoratet til informasjon eller er inkludert i månedlig rapportering.
Tabell 3 Oversikt over endringer i prosjektet (Renere havn, 2016)
Endring Årsak/behov for endring
Tildekkingsmateriale – fraksjon 0/8 til 0/18 Tilgjengelighet til tilstrekkelige mengder dekkmasse levert til prosjektet tidsnok Flere mellomlagre for tildekkingsmateriale Av hensyn til effektiv logistikkløsning Strandkantdeponi – forenklet design Problemer med fylling av geobager med
mudrede masser. Entreprenør hadde antatt at mudringsmassene skulle være grovere og enklere å legge i geobag, samt at avvanning skulle gå raskere.
Partikkelsperre – forenklet siltgardin Operasjonell forenkling
Mudringsmetode modifisert Det ble behov for å lage åpning i mudringsskuffen for å slippe ut luft før denne ble fylt med muddermasser
Håndtering av sedimenter på land Mulig løsning for håndtering av sedimenter ved levering til godkjent mottak på land
Rekkefølge deponi Lukking av strandkantdeponi for
innvinning av areal til mellomlager
Turbiditet ved tildekking Det ble behov for å endre
turbiditetsregimet for utlegging av dekkmasser etter første lag. Se også NGI teknisk notat datert 22. juni 2015 (NGI, 2015c)
Reviderte mudringsmengder Endringer i detaljerer i mudreplaner.
Usikkerhet i mengder fra detaljprosjekt.
Rekkefølge for arbeider i Kanalen På grunn av flytting av flytebrygger Utvidet tiltaksområde i Nyhavna Inkludering av prosjekt ved Kai 57.
Rekkefølge tildekking/deponering Framdrift
2.6.1 Tildekkingsmateriale
Kalkstein fra Verdal Miljøkalk ble valgt som materiale for tildekking. Valgte leveranse av fraksjon 0-5 mm i som filterlag masser ble etter en prøveleveranse endret til fraksjon 0-8 mm. Fraksjon 0-5 viste seg å ha høyt finstoffinnhold som påvirket sedimentering av tildekkingsmateriale samt økt risiko for lekkasje fra utleggingsfartøy. Det er i flere områder også gått over til fraksjon 0-18 mm som filterlag, da denne fraksjonen tilfredsstilte filterkriterier mot eksisterende sjøbunn. Fordeler med overgang til 0-18 er redusert støvflukt, mindre tap gjennom fallbunnslekter, bedre erosjonshud mot utilsiktet propellstrøm og mulig redusert turbiditet under utlegging. Ved utlegging med
"rainbowing"-metoden gir det noe redusert produksjon.
2.6.2 Flere mellomlagre
Under anleggsarbeidene er det innført flere mellomlagre enn det som lå til grunn for søknad og kontrakt på Pir II:
Fagervika, det gamle utskipningsanlegget til Killingdal Gruber, ble benyttet for Ilsvika og til dels for Brattørbassenget.
Strandkantdeponiet benyttes som mellomlager for dekkmasser for utlegging i Kanalen og Nyhavna.
Fremskutte lasteplasser i Kanalen
2.6.3 Deponier – forenklet design for strandkantdeponi
Strandkantdeponiet har en forenklet design i forhold til prosjektert design i konkurransegrunnlaget. Den nye utførelsen i tilbudet til ENVISAN var begrunnet med enklere byggemåte og behovet for å oppnå barriere over vann så tidlig som mulig, noe som gjorde kontroll med spredning av forurensning tryggere. Den siste endringen var motivert av at det viste seg svært vanskelig å fylle geobager, som utgjør hovedbarrieren i deponi-sjeteen med mudrede sedimenter. Det måtte i stedet benyttes innkjøpt sand. Da endret styrke og friksjon i massen seg slik at man kunne gå med strammere profil.
Byggherren tok forbehold om den virkningen dette ville få for tilgjengelig deponivolum, med den følge at Envisan har gjort sitt ytterste for å utnytte de primære deponiene.
Rekkefølgen for innfylling i strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi ble endret.
Opprinnelig var det tenkt å ha plass til avvanning av sugemudringsmasser i øvre del av strandkantdeponiet. Slik sugemudringmudring er imidlertid ikke brukt i gjennomføringen. Ved å lukke strandkantdeponiet tidlig, kunne hovedentreprenøren avslutte arbeider i egen regi før planen (resten utføres med underentreprenører) og prosjektet fikk et godt egnet mellomlager. En positiv bieffekt med dette er at arealet forbelastes, noe som øker konsolideringshastigheten og tar ut setninger raskere.
2.6.4 Partikkelsperre - forenklet siltgardin
Envisan har brukt en kostnadsbesparende løsning for partikkelsperre, som også skulle være enklere å operere. En viktig grunn var at det skulle bli mindre driftsstans og behov for rengjøring Prosjektert løsning var en fast installasjon med port, mens løsningen entreprenøren valgte er en sammenhengende gardin med styrt oppdrift. Løsningen har ikke vært problemfri, men den fungerer stort sett etter hensikten. I en periode da det ikke foregår deponering i Nyhavna, er partikkelsperren åpen ved at hele gardina er senket på sjøbunnen i stedet for bare å senke en port. Det anses som en fordel. Imidlertid er det en endring i risikobildet i og med at gardina ligger helt nede i lange perioder. Spredning av ukonsolidert materiale på sjøbunnen har derfor økt risiko, men få eller ingen turbiditetsmålinger kan knyttes til økt spredning.
Figur 12 Partikkelsperre etablert mellom østre og vestre basseng i Nyhavna.
2.6.5 Mudringsmetode modifisert
Envisan hadde hele tiden forutsatt å benytte en stor gravemaskin (120 tonn) med miljøgrabb som lukker helt. Da grabbing av stiv leire/silt kom i gang, viste det seg at miljøgrabben ofte ikke kunne lukke pga utstikkende jordklumper med stor fasthet. Dertil skjedde det en kraftig oppvirvling ved at miljøgrabben slapp ut luft først når den kommer til bunnen. Man fant da at ulempene ble mindre ved å lage luftehull i overkant av grabben. Dette virket godt ved nedføring av grabben. Ved opptak kom det vann ut av disse hullene som to samlede stråler i stedet for at det rant ut sammen med løs jordmasse i den åpne ”kjeften”. Denne modifiseringen er etter tilbakemelding fra Miljødirektoratet avviksbehandlet. Under opprydding og start mudring ble det (særlig i Brattørbassenget og foran Dora II) funnet en del kabler, trosser og kjettinger som det ikke var mulig eller hensiktsmessing å få opp med miljøgrabben. Da ble det benyttet en ordinær, åpen tannskuffe.
2.6.6 Håndtering av sedimenter på land
Envisan introduserte en metode for fylling av geobager med forurenset sediment som innebar at massen ble tatt på land (på Kullkranpiren). Omfanget av dette ble etter hvert sterkt begrenset, men det skapte like fullt et behov for å lage et tillegg til tillatelsen fra Miljødirektoratet, som regnet avrenning fra denne prosessen som et distinkt utslipp. Det ble derfor bygget barriere omkring prosessen med geobag-fylling og avrenningen ble samlet opp og ledet til en «brønn» med filter inne i strandkantdeponiet.
2.6.7 Rekkefølge deponi
I følge Envisan’s opprinnelige planer, skulle de kunne lukke sjøbunnsdeponiet først og dermed begynne tildekking i Nyhavna og under Dora mens det ville gjenstå å mudre i kanalen og fylle dette i strandkantdeponiet. Senere har de endret strategi og valgt å fullføre strandkantdeponiet med masser fra mudring i Nyhavna, ytre basseng. Dette synes mest å ha vært begrunnet med at de da kunne demobilisere sine egne ressurser tidligere. Mudring i kanalen og tildekking skjer ved underentreprenør Agder Marine.
Denne strategiske endringen har gitt som utslag bl.a. at:
Fullført tildekking i Nyhavna og under Dora kommer senere i prosjektet, Prosjektet har fått nye arealer som brukes som mellomlager for tildekkingsmasser
Prosjektområdet fremstår som ryddet og ferdig mye tidligere
Det er endret utgangspunkt som gjør diskusjoner om evt. forsinkelse/ forlenget riggtid komplisert.
2.6.8 Turbiditet ved tildekking
Kravet om maks 10 NTU over bakgrunnsverdi gjelder også under tildekking. Det begrunnes bl.a. med faren for spredning når bunnsubstratet virvles opp av tildekkingsmassen. Med det høye innholdet av fine kalkpartikler har det vist seg å bli mye stopp ved å etterkomme turbiditetskravet stringent. Det er derfor innført en strategi som går ut på å legge et tynt lag med kalkstein først (med turbiditets-overvåking og 10 NTU som grense) for så å løfte alarmnivået til 20 NTU mens resten av tildekkingen foregår og det dermed ikke lenger er fare for oppvirvling av stedlig forurensning. Denne grenseverdien er faglig begrunnet i organismers tåleevne for tilstedeværelse av høye partikkelmengder og varigheten av dette (NGI, 2015c).
2.6.9 Reviderte mudringsmengder
Det er gjort en ny gjennomgang av prognosen for kontraktsarbeidene. Her ser Renere havn at det blir noe reduksjon i mudret volum i Brattørbassenget og Kanalen, men en betydelig økning i Nyhavna. I sum øker mudret volum fra ca 65 000 m3 til ca 75 000 m3. Noe økt mudrevolum i Nyhavna skyldes overmudring for å klare 0-toleranse oppover samt usikkerheter i detaljprosjektet. Som det nå ser ut, klarer prosjektet allikevel å plassere alle mudringsmasser innenfor de planlagte deponiene, bl.a. ved at man utnytter toleransen for toppnivå på sjøbunndeponiet.
2.6.10 Rekkefølge for arbeider i Kanalen
I konkurransegrunnlaget var det forutsatt at hele kanalen skulle tømmes for båter og installasjoner slik at man kunne gjennom føre opprydding, innmåling, mudring og tildekking i rekkefølge for hele arealet og dermed ha god kontroll på risikoen for rekontaminering av tildekket areal. Nå har det gjennom det året som har gått, vist seg vanskelig å flytte alle båter og installasjoner helt ut på en gang. Man trenger å hensette
flytebrygger i en del av kanalen mens andre deler behandles. Det ble en forsinkelse i forbindelse med at forsterkningsarbeidene i Gryta ikke lot seg gjennomføre våren 2015 av hensyn til lakseoppgangen. Dette arbeidet måtte derfor foregå om høsten, med varighet ca 2 ½ mnd etter at tiltakene i kanalen starter vestfra. Derfor gjennomføres nå tiltakene med opprydding, mudring og tildekking i Kanalen i tre sekvenser: Vestre kanalhavn, midtseksjonen og Gryta. Envisan er koblet inn i arbeidet med å flytte installasjoner. Mudring i midtseksjonen hadde et svært lite omfang og lot seg utføre før tildekkingen nådde fram til Ravnkloa. NGI har gitt råd om avstand mellom mudringssted og ferdig tildekking for å redusere risikoen for rekontaminering. Tildekkingen i vestre kanalhavn ble først utført med en buffersone på ca 400 m inntil mudring i midtseksjonen og Ravnkloløpet var ferdig. Videre ble tildekking av resterende del av vestre kanal tildekket når mudringen opp til Meråkerbrua (v/Jernbanestasjonen) var gjennomført.
Utfordringen var å hindre at mudringen i Gryta (mellom Meråkerbrua og Brattørbrua) skulle føre til transport av forurenset slam inn på allerede tildekket sjøbunn i midtseksjonen. Dette er løst ved at all resterende tildekking (midtseksjonen og Gryta) venter til mudring i Gryta er ferdig.
2.6.11 Utvidelse av tiltaksområdet
I innseilingen til Nyhavna er grensen for tiltaket satt ved ”Norcemkaia”, mye fordi det her var uklart hvordan Trondheim havn skulle gjøre tiltak mot en ustabil støttemur og erosjonsskader på bunnen. Nå er disse tiltakene avklart og skråningen sikret. Det gjenstår å fylle en erosjonsgrop, noe som samkjøres med tildekking av sjøbunnen. Utenfor den opprinnelige tiltaksgrensen er det enda 100 – 150 m flat sjøbunn med potensial for å bidra til spredning av forurensning. Prosjektet har funnet det riktig å utvide tildekkingen her med ca 10 000 m2. Det benyttes grovkornet (0/63) erosjonssikring over 30 cm filter.
Utenfor denne sonen er det mer aktiv erosjon (elveerosjon) og mulig akkumulering i Nidelvas utløp, som dermed kan gi tildekkingen liten varig effekt. I den utvidete sonen er det ikke mudret og det er ikke mulig å oppnå bedre seilingsdyp enn ca – 7,5 LAT i hele bredden, selv med redusert filtertykkelse. Dette har Trondheim Havn akseptert i samråd med losene, basert på at de største skipene ikke kan seile fullastet inn eller ut på lavvann. Endringen får ingen vesentlig betydning for kontrakt eller kostnad, da det omtrent tilsvarer reduksjon i mengdene i andre deler av samme havnebasseng.
2.6.12 Endringer i mudringsplaner og tildekkingsdesign
I Brattørbassenget er mudreplaner tilpasset gamle fundamenter for dykdalber langs Brattørmoloen. Dette medførte ingen endring i tildekkingsdesign, og ga kun et mindre seilingsdyp der disse var lokalisert.
I Nyhavna er det en risiko for at ferdig sjøbunn blir for grunn dersom toleransene for tildekkingen utnyttes ”oppover”. For å sikre at erosjonsmotstanden på tildekkingslaget opprettholdes er prosjektet mektighet justert med 5 cm ved at den øvre delen av filterlaget (øvre 5 cm) erstattes med erosjonsmasser. Samtidig som at total mektighet for
tildekkingslaget opprettholdes. Erosjonsmasser inneholder en andel finfraksjon som gir en akseptabel overgang mellom filterlag og erosjonslag.
I indre del av vestre basseng i Nyhavna er arealbruken justert. Opprinnelig var området planlagt for trafikk med større taubåter. Dette er ikke lenger aktuelt, og man har kunnet redusere kravet til erosjonssikringslag til det samme som bassenget for øvrig.
2.6.13 Rekkefølge mudring /tildekking
Forsterkningsarbeidene i Gryta trakk ut i tid og ga forsinkelser på arbeidene med mudring, lukking av sjøbunnsdeponi og ferdigstillelse av tildekking både i kanalen og i Nyhavna. Det er derfor gjort en innsats for å unngå videre forsinkelse med å gjennomføre parallelle arbeider med både deponering og tildekking i Nyhavna.
Tildekking i ytre basseng Nyhavna kan pågå mens deponering i sjøbunnsdeponiet er i sluttfasen under avklart miljøovervåking som styrer åpning av siltgardina. Regimet for åpning av siltgardina i denne fasen er innskjerpet for å minimere risiko for rekontaminering av tildekket sjøbunn.
2.7 Støv
Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å reduseres støvutslipp fra all støvende aktivitet. Dette gjelder transport og lagring av materiale som skal brukes til tildekking av forurenset sjøbunn og oppbygging av strandkantdeponi. Det har ikke vært episoder som har medført behov for særskilte tiltak knyttet til støvflukt ved transport under mudring og tildekking.
Støvtiltak har i all hovedsak vært knyttet til transport ved deponiet ved Kullkranpiren. I byggefasen for oppbygging av deponiet var det jevnlig renhold på kaiområdet på Kullkranpiren. Ved mellomlager ved Killingdal og Pir II har ansvarlig entreprenør hatt ansvar for rengjøringen. Etter ferdig etablering av deponi ved Kullkranpiren mellomlagres tildekkingsmateriale på det ferdige strandkantdeponiet i Nyhavna. På mellomlager er entreprenør AF Decom på vegne av tiltakshaver ansvarlig for rengjøring.
For tildekking i Kanalen opprettes lokale omlastingspunkter på kaikant. Lokal lastebiltransport og omlasting ved Kanalen medfører ekstra oppmerksomhet på gate- renhold. Det har vært utført kosting av gateareal/kaiareal etter behov og på oppfordring av byggeledelsen. Byggeledelsen befarer jevnlig området.
Det er ingen loggførte eller rapporterte problemer med støv.
Figur 13 Mellomlagring av tildekkingsmasser på ferdig strandkantdeponi i Nyhavna.
2.8 Støy
Renere havn har mottatt få klager på støy. Det episoder som har oppstått har vært relatert til kveldsarbeid i Ilsvika og Kanalen. Naboer har vært informert om arbeidene på forhånd. I forkant at nattarbeid i Brattørbassenget ble det avholdt møter med berørte hoteller. Klager er fulgt opp av byggeledelsen samt at støyreduserende tiltak er diskutert med entreprenøren. Entreprenøren er pålagt å forholde seg til alminnelige støykrav, og har også gjort tiltak for å unngå støy fra slamrende metallredskaper.
Under tildekking nattestid i Brattørbassenget ble det klaget på støy ved opplasting av lekter ved Killingdal i Ilsvika. Dette ble fulgt opp med måling (som viste lave verdier) og samtale med vedkommende. Siden det på det tidspunktet gjensto kun et par dager med denne type arbeid, ble ikke andre tiltak vurdert.
For arbeider i Kanalen hvor tiltakene utføres nær boliger ble det utført støymålinger.
Målingene viste at arbeidene var innenfor akseptable støynivå. Kai-forsterkning ved spunting var unntatt støykravene i en periode på inntil 8 uker fra 7-19. Spunting i Gryta pågikk 1 dag utover tillatt periode i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Arbeidene omfattet nedslåing av 2 stk spuntnåler i forbindelse med omlegging av en pumpeledning.
Arbeidene ble utført 30. november og hadde en varighet på ca. en time. Arbeidet ble avviksrapport.
Renere havn mottok klage på mudring mellom kl 19 og 21 i Kanalen den 17. november.
Informasjon til naboer, varslet i forkant, informerte om planlagt arbeid mellom 7 og 19, samt at nattarbeid skulle varsles på forhånd. Kveldsarbeid var ikke nevnt i denne
informasjonen, og naboer forventet derfor varsling om arbeider etter kl 19 da dette arbeidet av dem ble ansett som nattarbeid.
3 Kontroll- og overvåkingsprogram
Overvåkingsprogrammet er utarbeidet for å sikre at arbeidene som utføres gjøres i tråd med tillatelse fra Miljødirektoratet. Programmet er beskrevet utførlig i kontroll- og overvåkingsplanen utarbeidet for å ivareta kravene i tillatelsen (NGI, 2015). Planen omfatter kontroll og overvåking for å hindre uakseptabel spredning av partikler og forurensning under mudring av sedimenter, deponering av forurensede sedimenter, samt tildekking med rene masser. Kontrollprogrammet omfatter også kontroll av deponiet etter sluttføring. I tillegg er utslipp til luft (støv) og støy inkludert i programmet.
3.1 Overvåking av anleggsarbeidene
Under tiltaksgjennomføringen er det etablert overvåkingsstasjoner med automatiske turbiditetsbøyer, sedimentfeller og passive prøvetakere i utløpssonene av Nyhavna, Brattørbassenget og Kanalen. Ved ulike tiltak som mudring og tildekking i samme delområde er imidlertid plassering av turbiditetsbøyer justert underveis i tiltaksgjennomføringen, for å skille mellom de ulike aktivitetene.
I Ilsvika som grenser til åpen sjø er overvåkingsstasjoner plassert i spredningsretninger utenfor tildekkingsfeltet.
3.1.1 Turbiditetsovervåking
I overvåkingsstasjonene er det utført online-målinger av partikkelspredning - turbiditetsmålinger. Målesystemet for turbiditet har en alarmgrense for turbiditet på 10 NTU + referansenivå vedvarende i 20 minutter. Denne grenseverdien benyttes ved både mudringsarbeider og tildekking på forurenset sjøbunn. Sjøbunn som allerede har fått et tilstrekkelig første lag med tildekking, har betydelig lavere risiko for spredning av forurenset sediment. Det er derfor etablert et eget regime for partikkelspredning ved videre tildekking.
Tildekkingsmassene (kalkstein) inneholder en fraksjon av finstoff som forblir i suspensjon over en lengre periode. NGI har målt turbiditet i hele vannsøylen i flere transekter under tildekking med både "rainbowing" og fallbunnslekter (NGI, 2015).
Overvåking gjennomført i forbindelse med Renere havn viser at finstoffet i tildekkingsmassene skaper en høy turbiditet som vedvarer i mer enn 2 timer i de øvre vannmassene.
Etter at det første laget som er i kontakt med sjøbunnen er på plass vil de neste lagene treffe en sjøbunn som er ren. Miljørisikoen vil da ikke lengre i nevneverdig grad omfatte spredning av forurensede partikler. Partiklene i vannsøylen vil bestå av rene partikler fra dekkmassen som legges ut, i vannsjiktet over sjøbunnen vil partiklene i tillegg skyldes oppvirvling av allerede utlagt dekkmasse. Miljørisiko vil dermed ikke være knyttet til
spredning av miljøgifter, men være relatert til eventuelle effekter på biota som følge av nedslamming, effekter på gjeller eller reduserte lysforhold. Det aksepteres derfor et høyere turbiditetsnivå under tildekking etter første lag (NGI, 2015c).
Det opereres det med to alarmgrenser ved tildekking, og alarmgrensene som benyttes er som følger:
• Lavere AlarmRegime, LAR. Ved utlegging av først tildekkingslag gjelder grenseverdi som er oppgitt i tillatelsen for å begrense spredning av forurensede partikler. Grenseverdien er referanse + 10 NTU vedvarende i 20 min.
• Høyere AlarmRegime, HAR. Ved utlegging av tildekkingsmateriale etter at første tildekkingslag er lagt ut, er risikoen for spredning av forurensede partikler redusert til et minimum. Grenseverdien er satt for å beskytte omgivelsene mot turbiditet. Grenseverdien er definert som referanse + 20 NTU vedvarende i 4 timer.
Figur 14 Kart med overvåkingsstasjoner for turbiditet under tiltaksgjennomføringen.
Stasjonene har vært justert underveis. I Nidelva har det vært plassert en refereransestasjon i hele måleperioden.
3.1.2 Vannprøver
Før oppstart av tiltakene ble det tatt ut vannprøver. Disse representerer et bakgrunnsnivå.
Under tiltaksgjennomføringen er det tatt ut vannprøver ved overskridelser av alarmgrense for akseptabelt turbiditetsnivå ved mudring og tildekking. Prøvetakingen utføres i samme dybdenivå som sensor for turbiditet er plassert og prøvene analyseres
for metaller, PAH, PCB, suspendert stoff og turbiditet. Vannprøvene dokumenterer konsentrasjonen av miljøgifter i vann ved høyt turbiditetsnivå i tiltaksfasen. Resultater fra vannprøver er klassifisert i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser for fjord- og kystfarvann (Miljødirektoratet, 2008).
3.1.3 Sedimentfeller
I overvåkingsstasjonene er det i tillegg til turbiditetsmålere, plassert ut sedimentfeller.
Sedimentfeller er satt ut før tiltak for å måle bakgrunnsnivå av partikler som spres uten tiltak. Sedimentfellene er deretter satt ut igjen før mudring og prøvetatt (tømt) mellom mudring og tildekking. Materialet er analysert for tungmetaller, PAH og PCB, i tillegg til at total mengde materiale i fellene er målt.
3.1.4 Passive prøvetakere
Passive prøvetakere (POM) måler konsentrasjoner i meget lave nivåer for de organiske parametrene PAH og PCB. Disse måler den løste, biotilgjengelige fraksjonen av organiske miljøgifter. Metoden gir et tidsintegrert gjennomsnitt av konsentrasjonene av enkeltkongenerene av PAH (16 stk) og PCB (7 stk) for perioden POM har stått ute.
POM er plassert ut på sedimentfellene og har tilsvarende måleperioder som disse; før tiltak, under mudring og under tildekking.
3.1.4 Sedimentprøver av deponerte masser
Entreprenør tar ut en prøve per lekter av mudret masse. Prøve merkes med mudrested og tidspunkt. ENVISANs ukentlige logger angir hvor massen fra de ulike lektere deponeres. Prøver fra lektere leveres til kontrollansvarlig miljø som lager blandprøver og sender til analyselaboratorium for kjemisk analyse. Det lages en blandprøve pr. ca.
3000 m3 mudrede masser beregnet fra anslått mudremengde per lekter.
3.2 Kontroll av utførte tiltak 3.2.1 Tildekket sjøbunn
For å kontrollere om tildekkingslagene har oppnådd tilstrekkelig mektighet og kjemisk innhold skal det utføres kontroll av mektigheten på filterlaget samt for erosjonslag der det er aktuelt.
For å vurdere om tildekkingslaget har tilstrekkelig kjemisk innhold er det tatt ut prøver etter at filterlaget har oppnådd tilstrekkelig mektighet. Krav i tillatelse fra Miljødirektoratet er at en av ti prøver i hvert delområde kan overskride tilstandsklasse 3, men kan likevel ikke overskride nedre halvdel av tilstandsklasse 4. Se kapittel 6 for resultater fra denne kontrollen.
3.2.2 Deponi
Det skal utarbeides et overvåkingsprogram for sjøbunnsdeponiet og for strandkant- deponiet etter ferdigstilling av disse. Dette programmet er ikke ferdigstilt i 2015
4 Resultater fra overvåking 4.1 Brattørbassenget
4.1.1 Turbiditetsmålinger
I Brattørbassenget pågikk mudringen i løpet av meget kort tid for minst mulig å komme i konflikt med rutegående trafikk i området. Arbeidene ble derfor utført døgnkontinuerlig. Turbiditeten ble under mudringen målt i utløpet av Brattørbassenget.
I dette området er det meget komplekse strømforhold, da store mengder av vann fra Kanalen som kommer via Ravnkloløpet river med seg vann fra Brattørbassenget og videre ut i utløpet av Brattørbassenget. En statistisk presentasjon av turbiditetsnivåer før tiltakene startet, under mudring og under tildekking er gitt i Tabell 4 og Figur 20.
Bakgrunnsmålingene inneholder data fra målinger fra februar til juni 2015. Variasjonen i turbiditeten i denne perioden viser lav turbiditet i vintermånedene, mens bakgrunnen øker i perioden rett før oppstart av tiltakene.
I mudreperioden på 11 dager hvor entreprenøren hadde drift både dag og natt er det registrert 14 overskridelser av turbiditet. 13 overskridelser er registrert da det pågikk arbeid. Basert på når entreprenør får SMS-varsel om stopp på grunn av høy turbiditet og oppstart igjen etter akseptabelt turbiditetsnivå er det for arbeidsperioden beregnet stopp i arbeider på 36 timer i arbeidsperioden 13. juni - 24. juni. Da er perioder hvor alarmer har gått av og entreprenøren har notert at de ikke utførte arbeid tatt ut. Inkludert i dette er én lengre periode med høy turbiditet, mens for de 12 øvrige overskridelsene er gjennomsnittlig varighet for overskridelser 1 time og 20 min.
Tildekkingsperioden er i Brattørbassenget delt inn i tre faser, hvor tildekking av indre del av Brattørbassenget ble utført 27. juli til 13. august og ytre basseng 26.august til 5.september. Siste del ved utløpet ble tildekket den 28. november til 1.desember. Ved utlegging av 1. lag i de to områdene er det basert på SMS-varsler registrert 2 overskridelser for turbiditet. Ved utlegging av tildekkingsmasser etter første lag er alarmgrensen hevet og det er i disse periodene registrert 1 overskridelse. Varighet på overskridelse under tildekking av første lag er 9 timer mens for utlegging etter første lag er det 18 timer. Sistnevnte periode er overskridelse av høyere alarmregime og er relatert til turbiditet grunnet spredning av rene tildekkingsmasser, noe som også vises tydelig i materialet i sedimentfeller som sto ute i tildekkingsperioden, se Tabell 7.
Tabell 4 Statistikk for turbiditetsmålinger i før tiltak, under mudring mellom aktiviteter og under tildekking.
Bakgrunn Før Mudring Inaktive
perioder Tildekking Juni før
tiltak 13.juni-24.juni 25.juni-26.juli
14.aug-26.aug 27.juli-13.aug 26.aug-5.sept
10 persentil 0,6 1,3 1,2 0,9 1,5
25 persentil 0,7 1,7 1,5 1,2 2,8
Median 0,8 2,5 2,3 2 8
Gjennomsnitt 1,02 3,6 4,1 4,5 14,4
75 persentil 1,1 3,4 4,2 3,7 21
90 persentil 1,7 5,11 8,2 8,5 36,3
Figur 15 Statistiske turbiditetsdata for Brattørbassenget.
Oppsummert viser resultatene fra turbiditetsmålingene at mudringen medfører noe forhøyet turbiditet sammenliknet med før anleggsperioden, men er på samme nivå som i perioder hvor det ikke utføre mudring (inaktive perioder). Under tildekking øker turbiditeten betydelig, dette er spredning av rene partikler.
4.1.2 Vannkvalitet i Brattørbassenget
Gjennomsnittlige resultater av vannprøver tatt før tiltak, under mudring, under tildekking av lag 1 og tildekking av lag 2 er vist i Tabell 5. Under mudring øker konsentrasjonen av metaller i vannet. Metallkonsentrasjonen øker for enkelte parametere med en faktor opp mot 10, som medfører at det for enkelte parametere går fra klasse 2 til klasse 4. For andre metaller er det økt konsentrasjon som gir høyere tilstandsklasse. Det er imidlertid observert enkeltepisoder der konsentrasjon av enten
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Bakgrunn Før Mudring Inaktive
perioder Tildekking
Turbiditet (NTU)
90 persentil 75 persentil Gjennomsnitt Median 25 persentil
kobber eller sink kommer opp i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 (akutt toksisitet).
For vannprøver viser PAH tilsvarende som for enkelte metaller episodisk hendelse med tilstandsklasse 5 (akutt toksisitet), vist i Tabell 5.
Tabell 5 Gjennomsnittlige resultater fra vannprøver tatt før tiltak (bakgrunn), under mudring, under tildekking av 1 lag og tildekking av 2 lag (µg/l). Resultatene er sammenliknet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for fjord- og kystfarvann, (MDIr, 2008).
Brattørbassenget Cd
µg/l Cr Cu Hg Pb Zn B(a)p ∑ PAH-16 ∑ PCB-7
Bakgrunn <0,05 0,407 1,56 <0,002 1,85 <2 <0,020 <0,020 n.d.
Mudring, snitt 0,0554 1,28 2,57 0,0020 4,25 10,4 0,016 0,153 0,0005
Standard avvik mudring 0,061 1,750 3,036 0,0025 5,217 12 0,018 0,333 0,002 Tildekking 1. lag snitt 0,0693 0,61 0,96 0,0010 0,33 6,0 <0,020 n.d. n.d.
Standard avvik tildekking 0,016 0,792 0,030 0,000 0,252 3,083 0 - - Tildekking etter 1. lag 0,0402 2,84 0,77 0,0010 1,24 4,9 <0,020 n.d. n.d.
n(mudring) = 11, n(første tildekkingslag) = 2 n(tildekking etter 1. lag) = 2, en prøve under tildekking er tatt ut av statistikk
Vannprøvene er analysert på ufiltrerte, oppsluttede prøver som inkluderer analyse av vannløste og partikkelbundne parametere. Partikkelbundne parametre er mindre relevant i forhold til faktisk opptak i organismer. For å vurdere hva som kan tas opp i organismer er det også utført analyse av passive prøvetakere (POM) på PAH og PCB. Resultater fra analyse av PAH i vannprøver og POM er vist i Tabell 6. Resultatene for enkeltforbindelser av PCB i POM og vannprøver er ikke vist her da resultatene i POM viste ingen økning av PCB-forbindelser før og under mudring. Dette viser at mudringen ikke har medført økning av vannløste, biotilgjengelige PCB-forbindelser.
Tabell 6 Resultater fra analyse PAH i vannprøver og POM (µg/l) fra Brattørabassenget
4.1.3 Sedimentfeller
Det er satt ut sedimentfeller før tiltak, under mudring og under tildekking for å vurdere konsentrasjoner av metaller, PAH og PCB i partikler som spres under de ulike operasjonene. Resultatene viser at det ved mudring er en økning i mengde materiale som
Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso
(a)antracen Krysen^ Benso
(b)fluoranten Benso
(k)fluoranten B(a)p Dibenso
(ah)antracen Benso
(ghi)perylen Indeno (123cd)pyren∑ PAH-16
µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l
B1 Bakgrunn
vannprøve <0,100 <0,010 <0,010 <0,020 <0,030 <0,020 <0,030 <0,060 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 i.p.
B1 bakgrunn
POM 0,0162 0,00345 0,00402 0,00558 0,0139 0,0003 0,00335 0,00308 0,000058 0,00021 0,000133 0,0000925 4,2E-05 0,0000043 0,0000133 0,0000221 0,0504
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 <0.030 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 i.p.
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 <0.030 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 i.p.
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 <0.030 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 i.p.
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 0,032 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 0,032
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 0,032 <0.020 0,142 0,464 0,058 0,041 0,132 0,044 0,071 <0.010 0,099 0,048 1,1
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 <0.030 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 i.p.
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 <0.030 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 i.p.
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 <0.030 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 i.p.
* * * * <0.030 <0.020 <0.030 0,076 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 *
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 <0.030 <0.060 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 i.p.
<0.100 <0.010 0,014 <0.020 <0.030 <0.020 0,08 0,121 0,013 <0.010 <0.010 <0.010 <0,020 <0.010 <0.010 <0.010 0,23
<0.100 <0.010 <0.010 <0.020 <0.030 <0.020 0,08 0,097 0,024 0,029 0,028 0,014 0,021 <0.010 0,013 0,013 0,32
B1 mudring
POM 0,0183 0,0038 0,0054 0,0082 0,0264 0,0015 0,0151 0,0168 0,0012 0,0018 0,0010 0,0007 0,0003 0,0000 0,0001 0,0001 0,1008
Uke
B1 mudring - vannprøve
