Moss havn

(1)

(2)

Dokument type

Utfyllingssøknad

Dato

April, 2014

MOSS HAVN

SØKNAD OM TILDEKKING

AV FORURENSET SJØBUNN

(3)

Revisjon 001

Dato 2014/04/11

Utført av Hans Olav O. Sømme

Kontrollert av Aud Helland

Godkjent av Aud Helland

Beskrivelse Søknad om utfylling av masser i Moss havn

Ref. 1131730

(4)

1. Søknad om tillatelse til utfylling i sjø 1

2. Opplysning om søker 1

3. Bakgrunn for søknaden 1

4. Lokalitet 1

5. områdebeskrivelse 2

5.1 Strøm- og bunnforhold 2

5.2 Sedimentenes miljøtilstand 3

5.3 Forurensningskilder 5

6. Avklaringer med samfunnsinteresser 6

6.1 Planstatus 6

6.2 Naturverdier i tilknytning til tiltaksområdet 6

6.2.1 Ålegras 6

6.2.2 Strandeng og strandsump 7

6.2.3 Bløtbunnsområder i fjæresonen 8

6.2.4 Statlig sikret friluftsområde 9

6.2.5 Naturverdier i tiltaksområdet 10

7. Brukerinteresser 10

7.1 Fiskerinæring 10

7.2 Kulturminner 10

7.3 Havnevirksomhet, skipstrafikk og farled 10

7.4 Kabler, rør og konstruksjoner 10

7.5 Berørte eiendommer 11

8. Omfang og metode 11

8.1 Omfang 11

8.1.1 Tildekkingslag 11

8.1.2 Utfylling 11

8.2 Metode 11

8.3 Tildekkingslag 12

8.3.1.1 Trinn 1 - Generell karakterisering av tildekkingsmassene 12

8.3.1.2 Trinn 2 - Stedsspesifikk vurdering 12

8.4 Anleggsperiode 13

9. Forurensning – effekter og avbøtende tiltak 13

9.1 Risikovurdering 13

9.2 Avbøtende tiltak 14

9.3 Overvåking og sluttkontroll 14

10. Naturmiljø – effekter og avbøtende tiltak 14

10.1 Ålegras 14

10.1.1 Avbøtende tiltak 14

10.2 Strandeng og strandsump 15

10.3 Bløtbunnsområder i fjæresonen 15

10.4 Statlig sikret friluftsområde 15

11. Konklusjon 16

11.1 Forurensing 16

11.2 Naturmiljø 16

(5)

Figur 2. Kart over prøver tatt av Multiconsult med tilstandsklasser i Verlebukta

i 2013. ... 4

Figur 3. Plassering av stasjoner for prøvetaking av sedimenter utenfor Gernerbrygga (Biologge 2010) ... 5

Figur 4. Lokaliteter hvor det er mistanke om, eller registrert grunnforurensning i nærområdet til tiltaksområdet i Moss havn. Lilla = mistanke om forurensning, grønn = lite/ikke forurenset, gul = akseptabel forurensning. ... 6

Figur 5. Ålegrasforekomster ved Vårlistranda. Den nordligste enga (venstre bilde) er 0,5 daa og den sørlige (høyre bilde) er 2,3 daa. ... 7

Figur 6. Ålegrasforekomst øst i Verlebukta på 44 daa. ... 7

Figur 7. Strandeng sør for Moss stasjon. ... 8

Figur 8. Bløtbunnsområder i fjæresonen sør for Sjøgata i Moss sentrum (venstre bilde) og ved Vårlistranda nordvest i Verlebukta. ... 8

Figur 9. Bløtbunnsområde ved Reiertangen vest i Verlebukta. ... 9

Figur 10. Festestranda, et statlig sikret friluftsområde ca. 1 km sør for tiltaksområdet. ... 10

Figur 11. Massene vil først legges ut i en voll langs ytterkanten av utfyllingsområdet (svart skravering). Fra vollen vil massene legges innover slik at arealet gradvis fylles opp av masser (illustrert med piler)... 12

VEDLEGG

Vedlegg 1. Moss havn – sedimentundersøkelser, 2013 ... 18

Vedlegg 2. Miljøteknisk tilstandsvurdering av sediment utenfor Gernerbrygga - Moss havn, 2010 ... 19

Vedlegg 3. Utfylling utenfor Kleberget - Geotekniske vurderinger, 2010 ... 20

Vedlegg 4. Verlebukta - Moss havn/Moss havn KF, 2013 ... 21

Vedlegg 5. Uttalelse fra Norsk Maritimt Museum ... 22

Vedlegg 6. Oversiktskart i målestokk 1:50 000 ... 23

(6)

2. OPPLYSNING OM SØKER

Prosjektnavn: Utfylling av masser Moss havn Kommune: Moss kommune

Navn på søker: Moss havn Org. nummer: 971 033 339 Adresse: Strandgata 10, 1531 Moss

Telefon: 69 35 89 00 E-post: [email protected] Kontaktperson/ansvarlig søker: Roar Johansen

Telefon: 951 90 784 E-post: [email protected]

3. BAKGRUNN FOR SØKNADEN

Moss havn ønsker å dekke til deler av sjøbunnen i østre del av Verlebukta. Tildekkingen er tenkt som et miljøtiltak som samtidig forbereder for en eventuell senere utbygging av havneareal. Det vises her til utlyst planprogram for områderegulering av Moss havn.

Det har tidligere blitt utført miljøundersøkelser [1 og 2, Vedlegg 1 og Vedlegg 2] for å kartlegge miljøtilstanden til bunnsedimentene, og geotekniske undersøkelser [13 og 14, Vedlegg 3 og Ved- legg 4] for å undersøke grunnforholdene i området.

4. LOKALITET

Lokalitetsnavn: Moss havn Grunneier: Moss kommune

UTM-koordinater: Sone 33 Nord 0253613.11 Øst 6595326.16 Kart: Oversiktskart i målestokk 1:50 000 er gitt i Vedlegg 6.

Detaljkart med inntegnet areal (lengde og bredde) er gitt i Figur 1.

Kart med inntegnede prøvepunkter er gitt i Figur 2 og Figur 3.

(7)

Figur 1. Detaljkart med inntegnet areal (lengde og bredde) for utfyllingsområdet (svart skravering).

5. OMRÅDEBESKRIVELSE

5.1 Strøm- og bunnforhold

Strømforholdene i Moss havn varierer med dypet og er komplekse på grunn av vann som strøm- mer gjennom Mossekanalen og som følge av ferskvann som strømmer ut fra Drammensfjorden, samt Mosseelva som kommer ut sør i Mossesundet, nord for kanalen.

(8)

undersøkelser utført i 2010 [13, Vedlegg 3] og 2013 [14, Vedlegg 4].

5.2 Sedimentenes miljøtilstand

Nedenfor følger et sammendrag av utførte miljøundersøkelser i Verlebukta.

Multiconsult gjennomførte i 2013 sedimentundersøkelser i tiltaksområdet [1]. Det ble tatt prøver fra 22 stasjoner. Resultatene er presentert nedenfor. Prøvekart er vist i Figur 2. Sedimentene ble analysert for arsen, bly, kobber, krom, kadmium, kvikksølv, nikkel, sink, TBT, PAH₁₆, ben-

so(a)pyren, PCB₇, TOC, tørrstoff og kornstørrelsesparameterne >63 µm og <2 µm.

Analyseresultatene viste ingen verdier over klasse I – «Bakgrunn» for Miljødirektoratets prioriterte metaller.

Det ble påvist konsentrasjoner av TBT tilsvarende klasse V «svært dårlig» i prøve 1, helt nord og nærmest land, klasse IV «dårlig» ved stasjon 16 og 19, vest i det undersøkte området, og klasse III «moderat» for stasjon 3, 6, 11, 12, 13, 15 og 22. Det vil si at forurensningen av TBT stort sett er spredt over hele det undersøkte området, med unntak for helt i sør/sørøst. Hovedkilde til TBT antas å være lang tids havneaktivitet med båttrafikk, men med ett unntak (stasjon 1) er det funnet relativt lave verdier av TBT til at området er et havneområde. Det er bare prøvene fra stasjon 1, 16 og 19 som overstiger grenseverdien for TBT (trinn 1).

For parameterne ΣPAH₁₆ og PAH-forbindelsen benso(a)pyren skiller stasjon 11 seg ut med påvist konsentrasjon tilsvarende klasse IV «dårlig». Videre tilsvarer konsentrasjonen av ΣPAH₁₆ i stasjon 9 og 19 klasse III «moderat». Resterende stasjoner viser hovedsakelig konsentrasjoner tilsvarende klasse II «god».

Det ble stort sett ikke detektert ΣPCB₇ ved stasjonene, bortsett fra konsentrasjoner tilsvarende klasse I «bakgrunn» ved stasjon 19, 21 og 22. Det er ikke påvist forurensning av ΣPCB₇. Det ble påvist verdier av TOC fra ca. 0,5 til 1,1 % i sedimentprøvene, med rundt 0,6 % ved de grunneste stasjonene (stasjon 1-10) og rundt 0,7-1 % ved de dypere stasjonene (stasjone 11- 22). Det ble funnet høyest innhold av TOC ved de dypereliggende stasjonene i vest/sørvest.

(9)

(10)

cm) og i dypereliggende sediment (10-30 cm).

Konsentrasjonene av ΣPAH16 tilsvarer tilstandsklasse I og II både i overflatesediment og i dypereliggende sediment fra stasjonene P2 og P3. Ved stasjonen P1 tilsvarer ΣPAH16 konsentrasjonen tilstandsklasse III «moderat» i overflatesedimentet (0-10 cm) og tilstandsklasse IV «dårlig» i dybdesjiktet 10-30 cm.

TBT-konsentrasjonen ved stasjon P1 tilsvarer tilstandsklasse IV i overflatesedimentet og tilstandsklasse III. Ved stasjon P2 og P3 tilsvarer TBT-konsentrasjonen i overflatesedimentet tilstandsklasse III, og tilstandsklasse II i det dypereliggende sedimentet (10-30 cm).

Figur 3. Plassering av stasjoner for prøvetaking av sedimenter utenfor Gernerbrygga (Biologge 2010) 5.3 Forurensningskilder

Hovedkilden til TBT antas å være lang tids havneaktivitet med båttrafikk.

Kildene til PAH kan være mange og diffuse. PAH-forurensningen kan blant annet være forårsaket av ufullstendig forbrenning av drivstoff, oljesøl fra motorer, utlekking fra fyllinger, avløpsvann, overvann med mer.

I Miljødirektoratets grunnforurensningskart er det i nærområdet til tiltaksområdet registrert flere

(11)

Moss seilforening Mistenkt forurenset

Fiske båtforening Mistenkt forurenset

Moss ferjekai Akseptabel forurensning

Moss glassverk, industrifylling Mistenkt forurenset

Figur 4. Lokaliteter hvor det er mistanke om, eller registrert grunnforurensning i nærområdet til tiltaks- området i Moss havn. Lilla = mistanke om forurensning, grønn = lite/ikke forurenset, gul = akseptabel forurensning.

6. AVKLARINGER MED SAMFUNNSINTERESSER

6.1 Planstatus

Utbyggingen av Moss havn er med i Sentrumsplanen for Moss og er vedtatt av Moss kommune.

Utfyllingen anses derfor som klarert i forhold til Plan- og bygningsloven.

6.2 Naturverdier i tilknytning til tiltaksområdet

6.2.1 Ålegras

I Naturbase er det registrert ålegrasenger ved to lokaliteter øst i Verlebukta (Figur 5), og én ved Søly båthavn vest i Verlebukta (Figur 6). Den nordligste forekomsten i Verlebukta er ca. 0,5 daa

(12)

Figur 5. Ålegrasforekomster ved Vårlistranda. Den nordligste enga (venstre bilde) er 0,5 daa og den sør- lige (høyre bilde) er 2,3 daa.

Figur 6. Ålegrasforekomst øst i Verlebukta på 44 daa.

6.2.2 Strandeng og strandsump

I Naturbase er det registrert strandeng og strandsump ved stranda sør for Moss stasjon (Figur 7). I 1999 ble det her registrert forekomst av den nasjonalt rødlistede planten strandkarse.

Strandenga har fått verdien C - lokalt viktig.

(13)

Figur 7. Strandeng sør for Moss stasjon.

6.2.3 Bløtbunnsområder i fjæresonen

I Naturbaser er det registrert bløtbunnsområde i fjæresonen sør for Sjøgata i Moss sentrum (Figur 8), ved Vårlistranda nordvest i Verlebukta (Figur 8) og ved Reiertangen vest i Verlebukta (Figur 9). Alle ligger i nærheten av tiltaksområdet.

Området ved Sjøgata er 15 daa og området ved Vårlistranda er 17 daa. De to områdene er begge gitt verdien C – lokalt viktig. Området ved Reiertangen er 94 daa og er gitt verdien B - viktig.

(14)

Figur 9. Bløtbunnsområde ved Reiertangen vest i Verlebukta.

6.2.4 Statlig sikret friluftsområde

Ca. 1 km sør for tiltaksområdet ligger Festestranda som er et statlig sikret friluftsområde. Feste- stranda er en sandstrand med gressbakker og er svært mye brukt av lokalbefolkningen til bading og friluftsaktiviteter.

Området er 8,4 daa og er gitt verdien A – svært viktig.

(15)

Figur 10. Festestranda, et statlig sikret friluftsområde ca. 1 km sør for tiltaksområdet.

6.2.5 Naturverdier i tiltaksområdet

Sjøbunnen i tiltaksområdet består trolig av både hardbunn og bløtbunn. Området er allerede kraftig utbygget og påvirket av båttrafikk. Det er ingen prioriterte naturtyper i tiltaksområdet.

7. BRUKERINTERESSER

Utfylling av masser må klareres i forhold til Havne- og farvannsloven og Kulturminneloven, og må klareres av Fiskeridirektoratet eller lokalt fiskarlag.

7.1 Fiskerinæring

Det er ikke innhentet uttalelse fra Fiskeridirektoratet eller lokalt fiskarlag.

7.2 Kulturminner

Norsk Maritimt Museum har i forbindelse med Sentrumsplanen i Moss gjennomført arkeologisk registrering under vann og det ble ikke gjort funn vernet etter kulturminneloven (Vedlegg 5).

7.3 Havnevirksomhet, skipstrafikk og farled

Moss havn er søker. Tiltaket anses dermed som klarert av kommunal havnemyndighet.

7.4 Kabler, rør og konstruksjoner Kommunalt avløp er inntegnet i Figur 1.

(16)

Moss havn, Strandgata 4, 6, og 10, 1531 Moss 0104-2/2049

8. OMFANG OG METODE

8.1 Omfang

8.1.1 Tildekkingslag

I et miljøperspektiv er hensikten med tildekking av forurensede sedimenter å;

a) forsterke bunnen for å hindre forurensningsspredning via resuspensjon og erosjon, b) hindre gravende dyr i å nå ned til forurenset sediment og

c) redusere fluksen av forurensning fra sedimentene [17].

Dekklaget i Moss havn vil være en kombinasjon av tildekking og utfylling og vil oppnå en stor mektighet (2 m, jf 8.1.2). Dekklaget vil bestå av sprengstein som vanligvis varierer i størrelses- fraksjoner fra grov sand/grus til blokk. Et slikt dekklag vil sørge for at punkt a) og b) tilfredsstilles. Ved utfylling vil de fineste partiklene legge seg i bunnen av fyllingen, mens grovere masser blir liggende i overflaten. Toppmassene i dekklaget vil da være langt mer grovkornet enn dagens overflate og derved motstå erosjon bedre enn dagens sjøbunn. Et 2 m tykt dekklag er langt tyk- kere enn bioturbasjonsdyp. De fleste sedimentlevende dyr oppholder seg i de øvre 5-10 cm av sedimentene. Noen organismer kan grave ned til ca. 40 cm sedimentdyp, men disse er få. Siden massene også vil bestå av blokk vil det bli hulrom i fyllingen, slik at effektiv tykkelse for å hindre bioturbasjon blir mindre. Et dekklag på 20 cm anses å være tilstrekkelig for å hindre bioturbasjon.

Hvis spredningsmekanismene i punkt a) og b) er eliminert, gjenstår diffusjon som den primære spredningsmekanismen. Diffusjon er en svært langsom prosess og kan derfor generelt neglisjeres [17]. Ved utfylling vil vekten av dekkmassene gjøre at porevann presses ut av underliggende sedimenter. Denne prosessen går raskere sammenlignet med diffusjon. Et dekklag skal ideelt fange opp alt av porevann som presses ut av underliggende sedimenter. Siden utfyllingen vil foregå over en tid, vil dette også gjelde for kompaksjonen av underliggende sedimenter. Kompaksjonen vil fortsette en viss tid etter at utfyllingen er avsluttet. Volumene som skal benyttes til utfylling i Moss havn er store. Det antas derfor at mektigheten er tilstrekkelig for å ta hånd om miljøgiftene som kan spres ved utpressing av porevann og senere ved diffusjon.

8.1.2 Utfylling

Vanndybde på utfyllingsstedet 10-20 m

Areal som berøres av dumpingen ~400 000 m² (Figur 1) Mengde masser som skal dumpes ~800 000 m³

Utfyllingsmassene vil legges fra nåværende kai i et lag på opp til 2 meters tykkelse ved kote – 10 m ned til kote -20 m. Dette utgjør et utfyllingsareal på ca. 400 000 m² og et massevolum opp til ca.800 000 m³.

Utfyllingsmassene vil bestå av mineralske masser generert av arbeider ved ulike anlegg fra Oslo- regionen. Massene vil hovedsakelig bestå av masser generert av arbeider med Follobanen og Bekkelaget, men vil ved behov kunne suppleres med masser generert av arbeider ved Høvik.

Massene vil bestå av sprengstein med kornstørrelse fra fin grus og oppover til blokker på 0,5-1

(17)

Figur 11. Massene vil først legges ut i en voll langs ytterkanten av utfyllingsområdet (svart skravering).

Fra vollen vil massene legges innover slik at arealet gradvis fylles opp av masser (illustrert med piler).

8.3 Tildekkingslag

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for en trinnvis vurdering av tildekkingsmasser, Veile- dende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (TA2143/2005).

Veilederen stiller krav til generell karakterisering av tildekkingsmassene, samt en stedsspesifikk vurdering.

8.3.1.1 Trinn 1 - Generell karakterisering av tildekkingsmassene

Kjemisk karakterisering av massene må dokumenteres før utfylling starer, og må oppfylle ak- septkriteriene for innhold av tungmetaller i henhold til veileder TA2143/2005. Tildekkingsmasser som består av brytingsmasser fra berg er et reint mineralsk materiale, og dermed uten innhold av organisk materiale. Kravet fra veilederen om at massene ikke kan ha et TOC innhold > 0,5%

vil derfor være oppfylt uten kjemisk analyse. Det vil heller ikke være sannsynlig at massene in- neholder organiske stoffer av antropogen opprinnelse.

Trinn 2 omhandler kjemisk stabilitet og innebærer testing av massenes initielle utlekkingsegen- skaper. Trinn 3 omhandler virkningen på biota og innebærer undersøkelser med hensyn på biologiske effekter. Undersøkelsene i trinn 3 omfatter tester for materialets akutt-toksisitet og for bio- akkumuleringspotensialet for de aktuelle forbindelser. Slike undersøkelser er særlig aktuelle dersom dumpingmassene består av prosesserte masser. Så lenge kravene i trinn 1 tilfredsstilles kan

(18)

vil det tilstrebes å legge ut de fineste massene først. Et grovere tildekkingslag, som i Moss havn, vil ha en god effekt mot propellerosjon i havna.

Tabell 2. Skjematisk fremstilling av tildekkingsmassenes fysiske egnethet i forhold til det forurensede sedimentets fysiske egenskaper (TA-2143/2005).

Vurdering av geoteknisk stabilitet

Det er utført geotekniske undersøkelser av området [13, 14]. Disse må tas i betraktning når det gjelder endelig utforming av dekklagets tykkelse, bæreevne, frekvens av utfylling osv., slik at tilstrekkelig stabilitet i grunnen opprettholdes.

8.4 Anleggsperiode

Tiltaket vil gjennomføres på en så kort tid som mulig innenfor et begrenset tidsrom. Dette vil minske faren for påvirkning på miljø og friluftsliv. Arbeidene anslås å ta ca. 6 måneder og tenkes å starte høst 2014 og avsluttes tidlig 2015.

9. FORURENSNING – EFFEKTER OG AVBØTENDE TILTAK

9.1 Risikovurdering

Bunnsedimentene består for det meste av siltig sand og sandig silt hvor finstoffet i hovedsak øker med dypet. TOC-innholdet er relativt lavt, men øker også mot de dypere områdene. Ved utfylling utgjør organisk materiale og fine partikler i sedimentet et potensiale for oppvirvling og spredning av forurensede partikler. På grunn av fare for oppvirvling og spredning av forurensede partikler må det treffes miljøtiltak for å hindre spredning under utfyllingen.

Sedimentene i tiltaksområdet utgjør i dag en risiko for miljøet. Propellerosjon fra større båter kan gå ned til 20 m vanndyp og virvle opp forurensede sedimenter. Tiltaket vil isolere forurensede sedimenter og hindre spredning av forurensning fra sjøbunnen til nærmiljøet, og føre til en mins-

(19)

dimentene under vil derfor gradvis bli bedre beskyttet.

9.2 Avbøtende tiltak

Det tilstrebes å legge ut de fineste fraksjonene av fyllmassene først. En slik utlegging vil redusere risikoen for spredning fra sedimentene. Det legges en voll av masser rundet området først for å hindre partikkelflukt ved videre utfylling innenfor vollen.

Ved videre utfylling vil de fineste partiklene i fyllmassene fylle igjen hulrom i de grovere massene. Utfyllingen vil isolere forurensede sedimenter og hindre spredning av forurensning fra sjø- bunnen til nærmiljøet, og føre til en forbedring av miljøtilstanden på lokaliteten. Utfyllingsmate- rialet gir en god sikring mot erosjon fra båttrafikken i området.

Spredning av partikler og forurensning under tiltaket vil ytterligere kunne begrenses ved bruk av siltgardin. Det kan imidlertid være vanskelig å etablere og drifte på grunn av strømforholdene og trafikken til og fra kaia.

Ved en eventuell senere utviding av havnearealet vil det nye arealet anlegges på utfyllingen og ligge lengre ut i sjøen enn hva gjelder for dagens kaier. Etter tiltak vil det derfor være et mindre område som vil være utsatt for propellerosjon enn hva gjelder i dag.

Det planlagte tiltaket vil minske spredning av forurensede partikler ved et økt vanndyp, finpartik- ler i fyllingsmassene vil isolere forurensede sedimenter og tiltaket vil gi en betydelig forbedring av forurensningssituasjonen i området i forhold til dagens tilstand.

9.3 Overvåking og sluttkontroll

Det vil bli satt som mål at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning som kan være skadelig for miljøet. Dette målet vil bli oppfylt ved at det gjennomføres tiltak ved utfylling som beskrevet over.

Utleggingen av fyllingen vil foregå i et avgrenset tidsrom. Det vil bli sørget for at utfyllingen blir lagt så systematisk og skånsomt som mulig for å sikre full tildekning.

10. NATURMILJØ – EFFEKTER OG AVBØTENDE TILTAK

10.1 Ålegras

Et førhøyet partikkelinnhold i vannet som følge av spredning fra utfyllingen kan minske lystil- gangen til planten. Lengre perioder med reduserte lysforhold kan føre til signifikante nedganger i plantebiomasse [3, 4]. En nedgang i biomasse innebærer en nedgang i biomassen til blader og røtter samt minsket karbonlagring [3, 5]. I Nordsjøen har det kritiske toleransenivået for lystil- gang for ålegras blitt estimert til 15-20 % av overflatelyset. Ved lavere nivåer klarer ikke planten å drive netto fotosyntese.

Ålegras er også følsomme for forhøyet sedimentasjon. Det har vist seg at planten kan dø dersom planten begraves med mer enn ¼ av plantens høyde [11, 12].

Dersom utfyllingsarealet overlapper med ålegrasenger vil disse blir begravd og ødelagt. Dette vil være aktuelt for de to ålegrasengene nord og sør i tiltaksområdet (Figur 5).

(20)

dag. Det er derfor lite trolig at utfyllingen vil ha fremtidige negative effekter på ålegrasengene.

10.2 Strandeng og strandsump

Strandenga vil gå tapt som følge av tiltaket.

10.2.1 Avbøtende tiltak

Strandenga vil bli reetablert som grøntområde/badestrand med ny plassering sør for utvidet havn. Området vil både få en landskapsmessig funksjon og en funksjon som rekreasjonsområde for byens befolkning.

10.3 Bløtbunnsområder i fjæresonen

Mens bunnlevende organismer er tilpasset sedimentering fra naturlige prosesser (elveerosjon, stormer og liknende), kan organismesamfunnene påvirkes negativt dersom sedimenteringen overskrider naturlig sedimentasjon [6].

En studie utført av Trannum et al. (2010) [7] fant ingen effekter på bunnlevende fauna ved overdekking med mellom 6-24 mm med naturlig sediment. Andre studier [8, 9, 10] har vist at sedimentlevende organismer kan overleve mer enn 10 cm overdekking. Disse verdiene er kun veiledende og det er trolig stor variasjon mellom lokalitet til lokalitet. Generelt vil effektene på bunn- samfunnet være mindre dersom det består av sedimentlevende organismer fremfor organismer som lever på sedimentoverflaten. Negative effekter vil generelt være mindre dersom partiklene som spres fra utleggingen av massene har de samme egenskapene (kornstørrelse, innhold av organisk materiale m.m.) som det naturlige sedimentet i området.

Dumpingen kan også føre til økt turbiditet i vannmassene. Dette vil kunne gi redusert plante- planktonproduksjon i området. Nedsatt produksjon i vannmassene kan medføre lavere tilførsel av næring til bunnfaunaen, og kan føre til at mindre mengder av næringssalter omsettes innenfor området.

10.3.1 Avbøtende tiltak

Som diskutert ovenfor kan organismer på og i bløtbunn tåle en viss mengde sedimentasjon. Da utfyllingsmassene først vil legges ut som en voll rundt tiltaksområdet vil spredning av partikler og miljøgifter begrenses. Det er lite sannsynlig at spredning partikkelspredning fra utfyllingsarbeidet vil føre til sedimentering som overskrider grenseverdiene for bunnlevende organismer (jf. kap.

10.3).

Siden tiltaket tenkes gjennomført på vinteren når næringstilgangen naturlig er begrenset, antas det at eventuell påvirkning fra redusert næringstilgang vil være kortvarig og ikke gi varige effekter på bløtbunnsområdene.

Etter at dumpingen er gjennomført vil sjøbunnen i tiltaksområdet bestå av grovere masser enn hva gjelder dagens sjøbunn. Spredning av partikler vil derfor være mindre enn hva er tilfellet i dag. Det er derfor lite trolig at utfyllingen vil ha fremtidige negative effekter.

10.4 Statlig sikret friluftsområde

Det er lite sannsynlig at utfyllingen vil gi langvarige, negative effekter på Festestranda. Anleggs- arbeidet kan være noe støyende som kan virke sjenerende ovenfor brukerne av stranda og nær- liggende boligområder. Dette vil derimot kun være aktuelt under selve tiltaksfasen. Under utfyl-

(21)

11.1 Forurensing

Sedimentene i tiltaksområdet er forurenset opp mot tilstandsklasse V og representerer en uak- septabel risiko for økologiske effekter. Tiltaket vil isolere forurensede sedimenter og hindre spredning av forurensning fra sjøbunnen til nærmiljøet, og føre til en minsket risiko og en forbedring av miljøtilstanden på lokaliteten.

11.2 Naturmiljø

Graving og utlegging av masser, støy fra anleggsvirksomheten og transport av masser kan ha lo- kal påvirkning på naturmiljøet. Bunnlevende organismer vil bli direkte berørt. Ved utfyllingslokali- teten vil endringene være permanente og steinfyllingen vil representere et annet substrat enn det som er der i dag, hvilke gjelder bløtbunnsdelen av området. Med et annet substrat vil også flora- og faunasamfunnene endre seg. I utfyllingsområdet blir fauna og flora permanent tildekket.

Fauna- og floradiversiteten behøver ikke å bli redusert som følge av utfyllingen. Det nye substratet vil gi et 3-dimensjonalt, i motsetning til dagens 2-dimensjonale substrat (bløtbunn). Det nye substratet kan gi en såkalt rev-effekt, noe som innebærer at det nye substratet gir mer rom for organismer og kan koloniseres av andre organismetyper enn de opprinnelige. På den måten kan det biologiske mangfoldet i området øke (15).

Partikkelspredning (turbiditet) kan ha uheldige økologiske effekter. For å hindre partikkelspredning vil massene først legges ut i en voll omkransende tiltaksområdet. Dette vil minske spredning av partikler og miljøgifter til nærliggende områder.

(22)

2. Miljøteknisk tilstandsvurdering av sediment utenfor Gernerbrygga, Moss havn. 2010. Bio- logge rapport 810-08-01.

3. Collier, C.J., Lavery, P.S., Ralph, P.J., Masini, R.J. 2009. Shade-induced response and recovery of the seagrass Posidonia sinuosa. Journal of Experimental Marina Biology and Ecology 370: 89.

4. Longstaff, B.J., Loneragan, N.R., O’Donohue, M.J., Dennison, W.C. 1999. Effects of light deprivation on the survival and recovery of the seagrass Halophila ovalis (R.Br.) Hook.

Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 234: 1.

5. Longstaff, B.J., D.J., Dennison, W.C. 1999. Seagrass survival during pulsed turbidity events: the effects of light deprivation on the seagrasses Halodule pinifolia and Halophila ovalis. Aquatic Botany 65: 105.

6. Miller, D.C., Muir, C.L., Hauser, O.A. 2002. Detrimental effects of sedimentation on marine benthos: what can be learned from natural processes and rates? Ecol. Eng. 19: 211.

7. Trannum, H.C., Nilsson, H.C., Schaanning, M.T., Øxnevad, S. 2010. Effects of sedimentation from water-based drill cuttings and natural sediment on benthic macrofaunal com- munity structure and ecosystem processes. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 383: 111.

8. Jackson, M.J., James, R. 1979. The influence of bait digging on cockle, Cerastoderma edule, population in North Norfolk. J. Appl. Ecol. 16: 671.

9. Maurer, D., Keck, R.T., Tinsman, J.C., Leathem, W.A. 1982: Vertical migration and mortality of benthos in dredged material: Part III - Polychaeta. Mar. Environ. Res. 6: 49.

10. Bellchambers, L.M., Richardson, A.M.M. 1995. The effect of substrate disturbance and burial depth on the venerid clam, Katelysis scalarina (Lamark, 1818). J. Shellfish Res. 14:

41.

11. Erftemeijer, P.L.A., Lewis R.R.R. 2006. Environmental impacts of dredging on seagrasses:

A review. Marine Pollution Bulletin 52:1553.

12. Mills, K.E., Fonesca, M.S. 2003. Mortality and productivity of eelgrass Zostera marina under conditions of experimental burial with two sediment types. Marine Ecology Progress Series 255:127.

13. Utfylling utenfor Kleberget, geotekniske vurderinger. 2010. Norconsult prosjekt nr.:

5014754.

14. Verlebukta, Moss havn/Moss havn KF. 2013. Multiconsult rapport 125146-RIG-RAP-001.

15. Christie, H. Kunstige rev på norskekysten. Nedlastet 25.02.2014 fra nettsiden:

http://www.imr.no/filarkiv/2006/03/3.6_Kunstige_rev_paa_norskekysten.pdf/nb-no.

16. Staalstrøm, A., Hjelmervik, K. 2013. Strømforhold i Moss havn. FjordOs. Hentet fra www.fjordos.no.

17. Reible D.D., (2008). Chapter 21, Contaminant processes in sediments. in Garcia, M.H., Sedimentation Engineering., American Society of Civil Engineers (ASCE), 959-981.

(23)

(24)

OPPDRAG

Moss havn - sedimentundersøkelser

EMNE

Sedimentundersøkelse - datarapport DOKUMENTKODE

125146-RIGm-RAP-001_rev00

(25)

Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult.

(26)

OPPDRAGSGIVER Moss havn AS ANSVARLIG ENHET 1013 Oslo Miljøgeologi KONTAKTPERSON Bjørn Finborud

SAMMENDRAG

Moss Havn AS planlegger en mulig utfylling i havneområdet i Verlebukta. For å kunne prosjektere en stabil fylling og bestemme egnet fyllingsmetode er det utført en grunnundersøkelse for å kartlegge bunn- og grunnforholdene. Det er også gjort en miljøundersøkelse for å undersøke om bunnsedimentene i området er forurenset. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra den miljøtekniske undersøkelsen, mens resultatene fra de geotekniske undersøkelsene er presentert i rapport nr. 125146-RIG-RAP001_rev00.

Utfyllingen antas å ville berøre et bunnareal på ca. 240 daa. I dette området er det tatt prøver av sedimentene i 22 stasjoner, hvorav 3 prøver fra områder dypere enn 20 m og 19 prøver fra områder grunnere enn 20 m.

Undersøkelsen er gjennomført i overensstemmelse med Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011) og Klifs veileder for håndtering av sedimenter (TA- 2960/2012).

Én prøve fra hver stasjon, dybde 0-0,1 m, er analysert for Klifs 8 prioriterte tungmetaller (arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, sink og bly), ∑PCB7, ∑PAH16, TBT, tørrstoffinnhold, TOC og finstoffandel mindre enn 63 µm (silt) og 2 µm (leire).

Det er påvist forurensning i det øverste sedimentlaget i deler av undersøkelsesområdet. Forurensningen er spredt i undersøkelsesområdet, men med sterkest forurensning i nordlig del med «klasse III» til «klasse V» for ∑PAH16, benso(a)pyren og TBT. Det er ikke påvist forurensning av tungmetaller og ∑PCB7.

Bunnsedimentene består hovedsakelig av siltig sand og sandig silt der finstoffinnholdet generelt øker mot dypet (mot vest). TOC-innholdet er relativt lavt, men øker også noe mot de dypere områdene. Finstoffet og det organiske materialet i sedimentene representerer et potensiale for oppvirvling og spredning av forurensede partikler ved utfylling. På grunn av fare for oppvirvling og spredning av forurensede partikler må det treffes miljøtiltak i forbindelse med utfyllingen for å hindre slik spredning. Aktuelle tiltak kan i prinsippet være å avskjerme området med en

siltgardin, eller å dekke til forurenset sjøbunn med et sand-/gruslag før utfylling av sprengstein for å hindre oppvirvling, og dermed spredning, av forurensede sedimenter.

Da det er påvist forurensede sedimenter i utfyllingsområdet må det søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til planlagt utfylling i sjø.

Ved sørenden av Moss stasjon er det registert et verneområde med strandeng og strandsump. Både i planlagt utfyllingsområde og på vestsiden av Verlebukta er det registrert verneområder med ålegrassamfunn. På vestsiden er det også registrert en del områder med bløtbunn i strandsonen, og like vest for planlagt fylling er det registrert et kulturminne (DS Perseus) på sjøbunnen. Behov for tiltak for å ivarte disse lokalitetene må også vurderes i forbindelse med utarbeidelse av søknad til Fylkesmannen.

(27)

3 Utførte undersøkelser ... 7 3.1 Feltarbeid ... 7 3.2 Laboratoriearbeid ... 7 4 Resultater ... 7 4.1 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold ... 7 4.2 Kjemiske analyser ... 8 4.3 Beskrivelse av forurensningstilstanden ... 10 4.4 Vurdering av datagrunnlaget ... 11 5 Konklusjon av utførte undersøkelser ... 11 6 Risikovurdering og vurdering av behov for tiltak ... 11 7 Behov for tillatelse til utfylling på forurenset sediment ... 12 8 Referanser ... 12

TEGNINGER

Tegning A 125146-RIGm-TEG001_rev00, Situasjonsplan

VEDLEGG

Vedlegg A Kjemisk analyserapport ALS Laboratory Group AS Vedlegg B Kornfordelingskurve ALS Laboratory Group AS

(28)

bunnsedimentene i området er forurenset.

Foreliggende rapport presenterer resultatene fra den miljøtekniske undersøkelsen, mens resultatene fra de geotekniske undersøkelsene er presentert i rapport nr. 125146-RIG-RAP001_rev00.

2 Lokalitetsbeskrivelse

Undersøkelsesområdet er i Verlebukta i Oslofjorden, like utenfor Kleberget i Moss kommune.

Figur 2.1 Undersøkelsesområdet er markert med rødt (kart fra www.finn.no/kart) 350m

400m

500m

(29)

strandlinje sør for dagens kai. Fyllingen (hovedfylling + motfylling) vil dekke et bunnareal på ca. 240 daa. Vanndybden i ca. 75 % av området grunnere enn 20 m og ca. 25 % er dypere enn 20 m. Det foreligger to utfyllingsalternativer, der det ene er konsentrert i nordlig del av undersøkelsesområdet, og det andre omfatter en smalere utfylling langs kysten i hele undersøkelsesområdet. Valg av

utfylling vil baseres på resultatene fra geoteknisk og miljøteknisk datarapport. I begge tilfeller planlegges det å benytte sprengsteinsmasser fra nærliggende tunnelarbeider.

Ved sørenden av Moss stasjon er det registert et verneområde med strandeng og strandsump, se

figur 2.3. Like sør for dagens kai, samt helt sør i planlagt utfyllingsområde, er det registrert to

lokaliteter med ålegrassamfunn. Verlebukta er ca. 1 km bred, og på vestsida av bukta er det også

registrert områder med ålegras, samt områder med bløtbunn i strandsonen. Sjøbodentomta mellom

Sjøgata og Vårlistranda er registrert som statlig sikra friluftsområde. For øvrig er det ingen vernede

eller planlagt vernede områder i nærhet av undersøkelsesområdet, men det er områder langs antatt

naturlig strandlinje ved sørøstlig grense av utfyllingsområdet, som er definert som «C-områder for

kyst, havstrand og marine områder» (www.naturbase.no). Det er registrert et kulturminne (skipsvrak

av DS Perseus) like vest for utfyllingsområdet (www.kulturminnesok.no). I følge artsdatabasen

(www.artsdatabanken.no) er det ikke registrert rødlistede arter i undersøkelsesområdet eller i

nærområdet per 11.07.2013.

(30)

håndtering av sedimenter (TA-2960/2012) /1/, hvor tiltaket defineres som et «stort tiltak» (>30 000 m

²

). Det innebærer bl.a.:

Antall prøvestasjoner iht. til veileder TA-2802/2011:

• Dypere enn 20 m trengs minimum 1 prøvestasjon / 40 daa, dvs. 2 prøvestasjoner o Det er tatt 3 prøver fra områder dypere enn 20 m

• Grunnere enn 20 m trengs minimum 1 prøvestasjon / 10 daa, dvs. ca.18 prøvestasjoner o Det er tatt 19 prøver fra områder grunnere enn 20 m

• For hver prøvestasjon tas det fire parallelle prøver som blandes sammen til én blandprøve (dybde 0-0,1 meter).

Prøvetakingen ble utført i juli 2013 under ledelse av vår boreformann Olav Norheim, etter instruksjon fra miljøgeolog Gunnar Olstad. Prøvene ble tatt med van Veen grabb fra fartøyet M/B Rødfjord.

Prøvestasjonene er fordelt jevnt i undersøkelsesområdet og er koordinatfestet. Fra hver prøvestasjon ble det samlet inn fire parallelle prøver av bunnsedimentene. Dermed består en prøve fra øverste 0,1 m av sedimenter fra hver av de fire parallellene ved hver prøvestasjon blandet til én blandeprøve, og pakket i diffusjonstette glass fra ALS Laboratory.

Pga. tiltakets omfang er det iht. TA-2960/2012 utført en naturkartlegging i form av søk i relevante databaser (se kap . 8 Referanser) i tillegg til sedimentundersøkelsen.

3.2 Laboratoriearbeid

Prøvene er analysert for Klifs 8 prioriterte tungmetaller (arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn) og bly (Pb)), polyklorerte bifenyler (∑PCB

₇

), polyaromatiske hydrokarboner (∑PAH

₁₆

), tributyltinn (TBT), tørrstoffinnhold, totalt organisk karbon (TOC) og finstoffandel mindre enn 63 µm (silt) og 2 µm (leire).

Alle analyser er utført hos det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group AS.

4 Resultater

Plassering av prøvestasjonene samt fargekoding iht. Klifs klassifisering i veileder TA-2229/2007, er vist på vedlagt tegning 125146_RIGm_TEG001-rev00.

4.1 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold

Undersøkelsesområdet kan deles inn i nordlig og sørlig del basert på sjøbunnstopografien. I det

nordlige området faller sjøbunnen vestover fra land med ca. helning 1:5 til ca. kote minus 10 til

minus 15, rundt 50-60 m fra land. Deretter flater bunnen ut mellom kote minus 15 til minus 20. I den

sørlige delen er også heldningen ca. 1:5 vestover fra land, men her fortsetter helningen ned til kote

(31)

4.2 Kjemiske analyser

De kjemiske analyseresultatene er vist i tabell 4.1-4.3. Klif har etablert et system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Klifs veileder TA-2229/2007 ”Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter” /2/. Systemet vurderer sedimentene i forhold til fem tilstandsklasser, gradert fra bakgrunn til svært dårlig med hensyn på forurensning.

Resultatene av de utførte undersøkelsene er vurdert i henhold til denne veiledningen.

Fullstendig rapport fra laboratoriet med beskrivelser av metoder og deteksjonsgrenser er gitt i vedlegg A.

Klassifisering iht. Klifs veileder TA-2229/2007:

I = Bakgrunn

II = God

III = Moderat

IV = Dårlig

V = Svært dårlig

Tabell 4.1 Analyseresultat av innhold av tørrstoff og finstoff (<63 µm og <2 µm).

Prøvestasjon Dybde

Tørrstoff (G)

Tørrstoff

(E) >63 µm <2 µm

%

Prøve 1 0-0,1m

₆₉ _73.6 _62.9 _2.2

Prøve 2 0-0,1m

_69.9 _75.6 _59.9 _2.4

Prøve 3 0-0,1m

_68.9 _74.7 _68.8 ₂

Prøve 4 0-0,1m

_69.5 _72.9 ₆₅ ₂

Prøve 5 0-0,1m

_67.4 _71.8 _62.9 _2.2

Prøve 6 0-0,1m

_69.5 _73.9 _67.6 _2.2

Prøve 7 0-0,1m

_71.5 _74.2 _67.6 _1.9

Prøve 8 0-0,1m

_71.6 _73.6 _62.4 _2.3

Prøve 9 0-0,1m

_69.3 _76.2 _65.3 ₂

Prøve 10 0-0,1m

_64.2 _74.9 _57.1 _2.4

Prøve 11 0-0,1m

_57.1 _65.7 _53.1 _2.4

Prøve 12 0-0,1m

_59.1 _66.6 _52.8 _2.5

Prøve 13 0-0,1m

_58.1 _67.2 _57.1 _2.2

Prøve 14 0-0,1m

_58.5 _62.2 _60.1 _2.3

Prøve 15 0-0,1m

_72.2 _76.1 _46.7 _4.2

Prøve 16 0-0,1m

_60.1 ₆₇ _38.7 _3.8

Prøve 17 0-0,1m

_71.1 _81.2 _79.6 _1.6

Prøve 18 0-0,1m

_61.9 ₆₅ _59.7 ₂

(32)

Prøve 1 0-0,1m

2.39 8.3 11.2 14.1 <0.10 <0.20 11.3 33.9

Prøve 2 0-0,1m

2.86 7.6 9.94 12.6 <0.10 <0.20 10 32

Prøve 3 0-0,1m

2.65 8.8 9.85 13.2 <0.10 <0.20 10.5 32.2

Prøve 4 0-0,1m

2.27 9.5 10.1 12.9 <0.10 <0.20 10.4 34.1

Prøve 5 0-0,1m

2.52 7.8 10.1 12.7 <0.10 <0.20 10.2 32

Prøve 6 0-0,1m

2.68 9.3 10.2 13.3 <0.10 <0.20 10.6 33.3

Prøve 7 0-0,1m

2.45 8.3 10.3 13.2 <0.10 <0.20 10.5 32.6

Prøve 8 0-0,1m

2.82 8.4 10.5 13.2 <0.10 <0.20 10.6 33.7

Prøve 9 0-0,1m

2.56 8.2 10.8 13 <0.10 <0.20 10.5 32.3

Prøve 10 0-0,1m

3.1 10.2 20.5 23.2 <0.10 <0.20 14.5 51.7

Prøve 11 0-0,1m

3 10.5 20.6 24.5 <0.10 <0.20 14.7 54.1

Prøve 12 0-0,1m

2.23 10.9 19.6 22.5 <0.10 <0.20 14.1 51

Prøve 13 0-0,1m

2.9 10.8 21 23.2 <0.10 <0.20 14.5 51.5

Prøve 14 0-0,1m

2.77 10.5 20.8 24.1 <0.10 <0.20 14.5 54

Prøve 15 0-0,1m

4.29 7.5 34.7 16.9 <0.10 <0.20 14.5 36.2

Prøve 16 0-0,1m

3 13.3 17.8 19.8 <0.10 <0.20 15.8 51.2

Prøve 17 0-0,1m

3.19 11.2 16 17.6 <0.10 <0.20 12.7 44.4

Prøve 18 0-0,1m

2.82 10.8 23.9 23.4 <0.10 <0.20 14.4 53.1

Prøve 19 0-0,1m

3.6 12.3 16.9 17 <0.10 <0.20 14.6 46.9

Prøve 20 0-0,1m

3.81 14.2 17.8 18.9 <0.10 <0.20 15.8 53

Prøve 21 0-0,1m

3.38 13.6 17.3 18.3 <0.10 <0.20 15.4 51.2

Prøve 22 0-0,1m

3.05 13.5 18.3 18.6 <0.10 <0.20 15.7 49.8

Det er ikke påvist konsentrasjoner av Klifs prioriterte tungmetaller som overstiger «klasse I» i de

analyserte sedimentprøvene.

(33)

Prøve 1 0-0,1m

₃₅₀ ₁₁₅₀ ₉₇ _n.d. _0.68

Prøve 2 0-0,1m

_3.8 ₅₄₂ ₅₃ _n.d. _0.579

Prøve 3 0-0,1m

_7.6 ₉₇₇ ₉₇ _n.d. _0.595

Prøve 4 0-0,1m

_2.8 ₄₈₀ ₄₉ _n.d. _0.584

Prøve 5 0-0,1m

_3.5 ₇₉₉ ₇₄ _n.d. _0.548

Prøve 6 0-0,1m

_6.4 ₈₇₆ ₉₀ _n.d. _0.638

Prøve 7 0-0,1m

_3.4 ₆₇₁ ₆₂ _n.d. _0.584

Prøve 8 0-0,1m

_4.6 ₆₃₄ ₆₄ _n.d. _0.528

Prøve 9 0-0,1m

_3.7 ₂₃₃₀ ₂₁₂ _n.d. _0.58

Prøve 10 0-0,1m

_4.3 ₇₁₄ ₆₈ _n.d. _0.56

Prøve 11 0-0,1m

_6.8 ₇₂₈₀ ₈₆₁ _n.d. _1.12

Prøve 12 0-0,1m

_5.3 ₁₅₉₀ ₁₆₉ _n.d. _0.793

Prøve 13 0-0,1m

_6.4 ₁₆₂₀ ₁₅₀ _n.d. _0.871

Prøve 14 0-0,1m

_3.4 ₁₂₇₀ ₁₁₆ _n.d. _1.07

Prøve 15 0-0,1m

_5.8 ₅₈ _<10 _n.d. _0.5

Prøve 16 0-0,1m

₅₁ ₉₆₈ ₈₉ _n.d. _0.87

Prøve 17 0-0,1m

_1.9 ₉₁₇ ₈₆ _n.d. _0.855

Prøve 18 0-0,1m

_4.4 ₁₈₆₀ ₁₉₄ _n.d. _0.877

Prøve 19 0-0,1m

₅₁ ₂₃₅₀ ₁₈₁ _0.75 _0.847

Prøve 20 0-0,1m

_3.5 ₉₃₂ ₉₃ _n.d. _0.744

Prøve 21 0-0,1m

_2.9 ₁₀₆₀ ₉₅ _1.85 _0.709

Prøve 22 0-0,1m

_5.2 ₇₇₁ ₆₆ _0.75 _0.821

Grenseverdi, trinn 1

₃₅ ₂₀₀₀ ₄₂₀ ₁₇ _-

1 Forvaltningsmessige grenseverdier

4.3 Beskrivelse av forurensningstilstanden

Analyseresultatene viser ingen verdier over «klasse I – Bakgrunn» for Klifs prioriterte metaller.

Det er påvist konsentrasjoner av TBT tilsvarende «klasse V - Svært dårlig» i prøve 1, helt nord og nærmest land, «klasse IV – Dårlig» i prøve 16 og 19, vest i det undersøkte området, og «klasse III – Moderat» for prøve 3, 6, 11, 12, 13, 15 og 22. Dvs. at forurensningen av TBT stort sett er spredt over hele det undersøkte området, med unntak for helt i sør/sørøst. Hovedkilde til TBT antas å være lang tids havneaktivitet med båttrafikk, men med ett unntak (prøve 1) er det funnet relativt lave verdier av TBT til at området er et havneområde. Det er bare prøvene fra stasjon 1, 16 og 19 som overstiger grenseverdien for TBT (trinn 1).

For parameterne ∑PAH

₁₆

og PAH-forbindelsen benso(a)pyren skiller prøve 11 seg ut med påvist

konsentrasjon tilsvarende «klasse IV – Dårlig». Videre tilsvarer konsentrasjonen av ∑PAH

16

i prøve 9

(34)

Sedimentprøvene er analysert hos akkreditert laboratorium (ALS Laboratory Group AS) for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, sink og bly, ∑PCB

₇

, ∑PAH

₁₆

, TBT og TOC. Det er etter vår vurdering ikke mistanke om at området er forurenset av andre miljøgifter som får betydning for vurderingen av forurensningssituasjonen.

Det er til sammen tatt 22 sedimentprøver, hvor hver prøve er en blandprøve av fire prøvetakinger med grabb i hver prøvestasjon. Prøvestasjonene er fordelt jevnt i hele undersøkelsesområdet iht.

Klifs veileder TA-2229/2007. Den miljøtekniske sedimentundersøkelsen er derfor tilstrekkelig for å kunne vurdere områdets forurensningssituasjon. Men det understrekes at undersøkelsen er basert på stikkprøver, og det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med lokalt høyere

konsentrasjoner enn det som er påvist i undersøkelsen.

5 Konklusjon av utførte undersøkelser

Det er påvist forurensning i det øverste sedimentlaget i hele undersøkelsesområdet. Forurensnings- graden er høyest i nord der det er påvist konsentrasjoner inntil «klasse V».

Ved sørenden av Moss stasjon er det registert et verneområde med strandeng og strandsump. Både i planlagt utfyllingsområde og på vestsiden av Verlebukta er det registrert verneområder med

ålegrassamfunn. På vestsiden er det også registrert en del områder med bløtbunn i strandsonen, og like vest for planlagt fylling er det registrert et kulturminne (DS Perseus) på sjøbunnen.

6 Risikovurdering og vurdering av behov for tiltak

Miljøtilstanden til sedimentene i utfyllingsområdet er dårlig og svært dårlig for hhv. ∑PAH

₁₆

, benso(a)pyren og TBT i nordlig del av undersøkelsesområdet. Forurensningen stammer mest sannsynlig fra lang tids båttrafikk (bunnsmøring med TBT etc.) og generell havneaktivitet.

Bunnsedimentene har et variert innhold av finstoff (20,4-63,5 %), med generelt økende andel fine partikler og TOC mot dypet (mot vest). Finstoffet og det organiske materialet i sedimentene representerer et potensiale for oppvirvling og spredning av forurensede partikler ved utfylling.

På grunn av fare for oppvirvling og spredning av forurensede partikler må det treffes miljøtiltak i forbindelse med evt. utfyllingen for å hindre slik spredning. Aktuelle tiltak kan i prinsippet være å avskjerme de forurensede områdene med en siltgardin, eller å dekke til forurenset sjøbunn med et sand-/gruslag før utfylling av sprengstein for å hindre oppvirvling, og dermed spredning, av

forurensede sedimenter. Det antas at et tildekkingslag med ca. 0,3 m tykkelse vil være tilstrekkelig.

De forurensede sedimentene vil bli liggende igjen under utfylte sprengsteinsmasser, og etter utfylling

blir sedimentene dermed mindre tilgjengelige for spredning og for opptak av miljøgifter i planter og

organismer. Med de påviste konsentrasjonene vurderes det som liten fare for miljøskadelig utlekking

av miljøgifter fra bunnsedimentene etter utfylling.

(35)

7 Behov for tillatelse til utfylling på forurenset sediment

Da det er påvist forurensede sedimenter i utfyllingsområdet må det søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til planlagt utfylling i sjø.

8 Referanser

/1/ Klif-veileder TA-2960/2012. Håndtering av sedimenter.

/2/ Klif-veileder TA-2229/2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter.

/3/ Klif-veileder TA-2808/2011. Risikovurdering av forurenset sediment.

/4/ Klif-veileder TA-2143/2005. Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (Tildekkingsveileder).

/5/ Havnen i Moss – en kortfattet historikk

Naturbasen, www.naturbase.no

Artsdatabasen, www.artsdatabanken.no

Fiskeridirektoratet, http://kart.fiskeridir.no

Kulturminnesøk, www.kulturminnesok.no

Kystinfo, kart.kystverket.no

(36)

Tegning A

125146-RIGm-TEG001_rev00

Situasjonsplan

(37)

20 15 10 3

123456789

1011121314

1516171819 2021

22 14

16

V æ r l e b u k t a

7

17 18

19

9,7

15

12

26 23

24 22

6,5

10

! (

Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj.

SITUASJONSPLAN

Original format Fag

A3 Miljøgeologi

Tegningens filnavn

125146_RIGm_TEG001-rev00 Målestokk

Underlagets filnavn

MOSS HAVNEVESEN KF

!

( Tilstandsklasse 4

!

( Tilstandsklasse 5

¯

(38)

Vedlegg A

Kjemiske analyseresultater

ALS Laboratory Group AS

(39)

Bestnr 125146 Seksjon miljøgeologi

Registrert 2013-07-16 Boks 265

Utstedt 2013-07-26 N-0212 Oslo

Norge

Analyse av sediment

Deres prøvenavn Prøve 1

sediment

Labnummer N00260043

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Tørrstoff (E) 73.6 7.36 % 1 1 CHLP

Vanninnhold 26.4 2.64 % 1 1 CHLP

Kornstørrelse >63 µm 62.9 6.3 % 1 1 CHLP

Kornstørrelse <2 µm 2.2 0.2 % 1 1 CHLP

Kornfordeling --- se vedl. 1 1 CHLP

TOC 0.680 % TS 1 1 CHLP

Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP

Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP

Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CHLP

Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CHLP

Fenantren 95 28.5 µg/kg TS 1 1 CHLP

Antracen 36 10.8 µg/kg TS 1 1 CHLP

Fluoranten 223 66.8 µg/kg TS 1 1 CHLP

Pyren 181 54.4 µg/kg TS 1 1 CHLP

Benso(a)antracen^ 103 31.0 µg/kg TS 1 1 CHLP

Krysen^ 132 39.6 µg/kg TS 1 1 CHLP

Benso(b)fluoranten^ 92 27.5 µg/kg TS 1 1 CHLP

Benso(k)fluoranten^ 58 17.5 µg/kg TS 1 1 CHLP

Benso(a)pyren^ 97 29.2 µg/kg TS 1 1 CHLP

Dibenso(ah)antracen^ 15 4.52 µg/kg TS 1 1 CHLP

Benso(ghi)perylen 60 18.1 µg/kg TS 1 1 CHLP

Indeno(123cd)pyren^ 61 18.4 µg/kg TS 1 1 CHLP

Sum PAH-16* 1150 µg/kg TS 1 1 CHLP

Sum PAH carcinogene^* 558 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CHLP

As (Arsen) 2.39 0.48 mg/kg TS 1 1 CHLP

Pb (Bly) 8.3 1.7 mg/kg TS 1 1 CHLP

(40)

Ni (Nikkel) 11.3 2.2 mg/kg TS 1 1 CHLP

Zn (Sink) 33.9 6.8 mg/kg TS 1 1 CHLP

Tørrstoff (G) 69.0 % 2 2 RATE

Monobutyltinnkation 35 4.6 µg/kg TS 2 2 RATE

Dibutyltinnkation 24 3.1 µg/kg TS 2 2 RATE

Tributyltinnkation 350 46 µg/kg TS 2 2 RATE

(41)

Labnummer N00260044

Tørrstoff (E) 75.6 7.56 % 1 1 CHLP

TOC 0.579 % TS 1 1 CHLP

Fluoranten 89 26.8 µg/kg TS 1 1 CHLP

Pyren 78 23.5 µg/kg TS 1 1 CHLP

Benso(a)antracen^ 46 13.6 µg/kg TS 1 1 CHLP

Krysen^ 62 18.7 µg/kg TS 1 1 CHLP

Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

Cu (Kopper) 9.94 1.99 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cr (Krom) 12.6 2.51 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 CHLP

Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CHLP

Tørrstoff (G) 69.9 % 2 2 RATE

Monobutyltinnkation 2.7 0.35 µg/kg TS 2 2 RATE

Dibutyltinnkation 2.2 0.29 µg/kg TS 2 2 RATE

Tributyltinnkation 3.8 0.49 µg/kg TS 2 2 RATE

(42)

Tørrstoff (E) 74.7 7.47 % 1 1 CHLP

TOC 0.595 % TS 1 1 CHLP

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

Tørrstoff (G) 68.9 % 2 2 RATE

(43)

Tørrstoff (E) 72.9 7.29 % 1 1 CHLP

TOC 0.584 % TS 1 1 CHLP

Fluoranten 80 24.1 µg/kg TS 1 1 CHLP

Pyren 73 21.8 µg/kg TS 1 1 CHLP

Krysen^ 59 17.7 µg/kg TS 1 1 CHLP

Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

Tørrstoff (G) 69.5 % 2 2 RATE

(44)

Tørrstoff (E) 71.8 7.18 % 1 1 CHLP

TOC 0.548 % TS 1 1 CHLP

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP

Tørrstoff (G) 67.4 % 2 2 RATE