Innleiande informasjon
Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av
forureiningsforskrifta kapittel 22. Mudring og disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for miljøet, men som ikkje er regulert etter forskrifta, treng handsaming direkte etter forureiningslova.
Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til Fylkesmannen.
Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan-og bygningslova.
Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring og er regulert av Fylkeskommunen etter kontinentalsokkellova.
Søknadsskjema kan nyttast for følgjande tiltak:
Mudring i sjø eller vassdrag
Dumping i sjø eller vassdrag
Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag
Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Rettleiing til utfylling står inne i skjemaet.
Søknaden må vere fullstendig før den vert handsama. Det inkluderer vedlegg som for
eksempel uttale og vedtak frå andre styresmakter og interessentar. De er sjølv ansvarleg for å ivareta dei privatrettslege tilhøva.
Reglar for handsaming etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter finner de i § 36 i
forureiningsforskrifta. Søknaden må sendast på offentleg høyring. Vanlig høyringsfrist er 4
veker. Fleire av tiltaka treng også løyve frå hamnestyresmaktene.
3. Mudring i sjø eller vassdrag 4. Dumping i sjø eller vassdrag
5. Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag 6. Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag 7. Underskrift og vedleggsliste
Dersom søknaden gjeld fleire lokalitetar må den delen av skjemaet som tiltaket omfattar fyllast ut for kvar einskild lokalitet.
Lover og forskrifter
Forureiningslova, kapittel 3
Forureiningsforskrifta, kapittel 22
Forureiningsforskrifta kapittel 36
Forureiningsforskrifta kapittel 39
Rettleiarar frå Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif)
TA-2960/2012 Veileder for håndtering av sedimenter
TA-2802/2011 Veileder for risikovurdering av forurensede sediment
TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann
TA-1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann
TA-2143/2005 Veiledende testprogram til bruk for tildekking av forurensede sedimenter Norsk standard
NS 9420 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og –kartlegging
NS-EN ISO 5667 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i
sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667-19:2004)
Namn på tiltakshavar Organisasjonsnr.
Jernbaneverket Utbygging 971033 533
Postadresse
Bergen Terminalbygg 3 Lungegårdskaien 36, 5016 Bergen
Besøksadresse
Fakturaadresse
Bergen Terminalbygg 3 Lungegårdskaien 36, 5016 Bergen
Telefon E-post
Kontaktperson, eventuelt ansvarleg søkjer/ konsulent Norconsult ved/ Gaute Rørvik Salomonsen
Telefon E-post
45 40 45 54 grs@norconsult.no
1.2 Søknaden gjeld
Kapittel 3 til 6 skal de fylle ut for kvar einskild lokalitet.
Type tiltak Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3
Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4
Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 5 x Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 6
1.3 Anleggsperiode
Av omsyn til dyre- og fugleliv, samt friluftslivsinteresser, gis det normalt ikkje løyve til tiltak i sjø i perioden 15. mai- 15. september.
Tidsintervall for når de skal utføre tiltaket og eventuelle merknadar:
Mai 2014 til mai 2016
Tiltaksmål som er sett for arbeidet:
Beskrevet i kapittel 5.1.2 (vedlagt)
2. Andre samfunnsinteresser
2.1 Plan for informasjon og medverking
Trong for ein slik plan avhenger av storleiken på tiltaket og potensielt konfliktnivå.
Meir informasjon finn de i vedlegg III i TA-2960/2012.
Har de utarbeida ein plan som involverer formelle partar og andre interessentar?
Ja Vedlegg nr. X Nei
2.2 Allmenne brukarinteresser
Dersom det er kjente allmenne brukarinteressar knytt til lokaliteten eller nærområda, korleis kan desse bli påverka av tiltaket?
Beskrevet i kapittel 1, 5 og 7(vedlagt)
2.3 Eigedomar som kan verte påverka
Eigar Gnr./ bnr.
Merknadar
2.4 Planstatus
Tiltak i sjø må vere vurdert i høve til plan- og bygningslova og det kan være naudsynt med eiga handsaming etter denne lova.
Kommunal planstatus til dei aktuelle lokalitetane:
Beskrevet i kapittel 1.6, 1.7 , 5 og 7 (vedlagt)
2.6 Fiskerinæring
Tiltak i sjø kan øydeleggje fiskeområder og gyte- og oppvekstområder for fisk.
Har de innhenta uttale frå Fiskeridirektoratet og lokalt fiskarlag?
Ja Vedlegg nr. x Nei
2.7 Kulturminne
Tiltak i sjø kan øydeleggje kulturminner.
Har de innhenta uttale frå Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum?
x Ja Pågår Vedlegg nr. Nei
2.8 Hamner og farvatn
Tiltak som kan vere til hinder for eller hindra anna bruk eller ferdsel må også handsamast etter hamne- og farvasslova.
Kommunen er myndigheit innafor områda der kommunen har planmyndigheit etter plan- og bygningslova, dvs. 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Unntaket er hovud- og bi-leier som er fastsett i farleiforskrifta kor Kystverket er styresmakt.
Har de løyve frå kommunal hamnemyndighet eller kystverkets regionkontor?
Ja Vedlegg nr. x Nei
2.9 Konstruksjonar på sjøbotn
Er det rør, kablar eller andre konstruksjonar på sjøbotnen i området?
x Ja* Nei
*Utfyllande opplysningar om konstruksjonen (eks. plassering og eigarforhold):
Beskrevet i kapittel 1.9 og 4.3 (vedlagt)
6.2 Kart og stadfesting
De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1:50 000 og detaljkart 1:1 000. Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS – stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar.
Oversiktskart – vedlegg nr. Kap 1 Detaljert kart – vedlegg nr. Kap 4.6
Sone belte
Nord (7 siffer)
Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten 32 6699617 298448
6.3 Bakgrunnen for tiltaket
Bakgrunnen for tiltaket:
Tildekke forurensete sedimenter, minke transport av masser.
6.4 Kjelder til forureining
Eksisterande og tidligare verksemd som kan føra til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd:
Beskrevet i kapittel 1.5 (vedlagt)
6.5 Kornfordelinga i sedimenta
Stein Grus Leire Silt Skjelsand sand
Vis fordeling av innhald (%) 0 0 2 83 c 15
6.1 Lokalitet for tildekking
Gjeld berre søknader der formålet med tiltaket er å dekke til forureina sedimenter.
Stadnamn Store Longegårdsvann
Kommune Bergen
Gnr./bnr.
Gnr./bnr.163/24 m. flGrunneigar Bergen kommune mf.
Tal på prøvepunkt på staden 16
(2013) stk. (merk på vedlagt detaljkart)
Analyseoversikt- vedlegg nr.
Gitt i kart og
snitt verdi.
6.7 Forureiningstilhøva på staden
Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007:
Beskrevet i kapittel 1 og 5 samt vedlegg (vedlagt)
6.8 Omfanget av tildekkinga
Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden.
Djupne på staden (djupneintervall) 10 til 26 m Arealet som blir dekkja til 325.000 m
2Mengde masser de skal nytte (volum) 830.00
(anbrakt) m
3Tjukkleik på tildekkinga 1 til 6 meter m Omfanget av tiltaket:
6.9 Tildekkingsmateriale
De finn rettleiing om korleis de kan vurdere om massane er egne for tildekking av forureina sedimenter i TA-2143/2005
Vurdering av tildekkingsmateriale:
Beskrevet i kapittel 4 (vedlagt)
6.10 Tildekkingsmetoden
Forklar korleis de skal utføre tildekkinga og grei ut om val av metode:
6.13 Avbøtande tiltak
Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering.
Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing:
Beskrevet i kapittel 6, 7, 8, 9 og 10 (vedlagt)
6.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll
Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5 -7 i rettleiar TA-2960/2012.
Plan for overvaking vedlagt x Ja Vedlegg nr. Nei*
Plan for sluttkontroll vedlagt x Ja Vedlegg nr. Nei*
*Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll:
Beskrevet i kapittel 8 og 9 (vedlagt)
Tiltaksplan og miljørisikovurdering for tildekking av sjøbunnen i Store
Lungegårdsvann, Bergen.
Tildekkingsløsning, tiltaksgjennomføring,
miljørisikoreduserende tiltak, og miljøbudsjett
2013-12-20 Oppdragsnr.: 5102495
J04 19.12.2013 For Bruk GeH
B03 18.12.2013 For godkjenning JBV Grs/EB/
02 17.12.2013 Fag kontroll tverrfaglig kontroll ET/
Glhau/AO
A01 16.12.2013 Intern versjon for fagkontroll Grs
Innhold
1 Bakgrunn 7
1.1 Oppdraget 7
1.2 Rammer for tildekkingen 8
1.3 Området 8
1.4 Sedimentene og sedimentforurensingen 9
1.5 lokale kilder til forurensning 10
1.6 Klassifisering iht EUs vannramme direktiv 10
1.7 Biologi og Registrerte naturtyper/naturverdier 10
1.8 Arkeologiske funn 10
1.9 Innretninger på sjøbunnen 11
1.10 Data fra tidligere utfyllinger i Store lungegårdsvann 11
2 Saksgang 12
2.1 Bakgrunn 12
2.2 Styrende dokumenter 13
3 Supplerende undersøkelser 14
3.1 Feltarbeid 14
3.2 Beskrivelse av sedimentet 15
3.3 Test av sedimentets bæreevne og potensial for oppvirvling 25
3.4 Analyseresultater 29
3.5 Konklusjon 29
4 Beskrivelse av tildekkingsløsningene 30
4.1 Bakgrunn 30
4.2 Tildekkingsveiledning 30
4.2.1 Trinn 1 Generell karakterisering 31
4.2.2 Trinn 4 Spesifikk vurdering 31
4.3 Tildekkingen 34
4.3.1 Skjematisk beskrivelse av utleggingen 34
4.4 Løsning 1 - Sprengstein 39
4.4.1 Forventet miljøeffekt av løsning 1 39
4.5 Løsning 2 - TBM masser 39
4.5.1 Forventet miljøeffekt av løsning 2 39
4.6 Overflødige masser 39
4.7 Midlertidig utskipningskai og eventuell bruk av uknuste
5.3 Risikovurdering 46
5.3.1 Partikkelspredning fra sedimentet: 46
5.3.2 Partikkelbundet forurensning 46
5.3.3 Porevann 47
5.3.4 Spredning av nitrogenforbindelser 48
5.3.5 Partikler fra utfyllingsmassene 49
5.3.6 Human helse 49
5.3.7 Skipsvrak 50
5.3.8 Konklusjon 50
6 Tiltaksvurderinger, beskrivelse av alternative tiltak og
løsninger 51
6.1.1 Null-alternativ 51
6.1.2 Utfyllingsmetode 51
6.1.2.1 Skånsom plassering av massene 52
6.1.2.2 Beskyttende lag 52
6.1.2.3 Geotekstil 53
6.1.2.4 Kontrollert plassering i flere lag 53
6.1.3 Begrense forurensningspredning 53
6.1.3.1 Arbeid innenfor sjete 54
6.1.3.2 Siltgardin eller boblegardin 54
6.1.3.3 Tidspunkt for gjennomføring 54
6.1.3.4 Oljelenser 55
6.1.4 Redusere risikoen knyttet til spredning 55
6.1.4.1 Tidspunkt for gjennomføring 55
6.1.4.2 Overvåkning 56
6.1.4.3 Informasjon 56
7 Tiltak for å redusere risiko under utførelse 57 8 Overordnet overvåkningsplan under tiltaket 58
8.1 Konsentrasjoner av TBT i utstrømmendevann i Strømmen 58 8.2 Dokumentere eventuell partikkelspredning (rene partikler samt
forurensede partikler) 58
8.2.1 Turbiditetovervåking innenfor og utenfor strømmen 59
8.2.2 Sediment feller i Puddefjorden 59
8.3 Konsentrasjoner av H2S i luft 59
8.4 Konsentrasjoner av Olje i tildekkings massene 59
12 Referanser 65
13 Vedlegg 67
Sammendrag
Bergen kommune har forspurt Jernbaneverket om masser fra ny Ulriken tunell for å dekke til forurensningen på sjøbunnen i Store Longegårdsvann, Bergen. For Jernbaneverket er det en stor fordel å begrense trafikk i Fløen område som følge av bort transportering av masser.
Tunellen skal drives ved at det tas først ut ca 30.000m3med sprengstein (som ikke det er praktisk mulig å knuse), så drives resten av tunellen med boring (TBM) eller sprenging ca 230.0003fast fjell. Sprengsteins masser fra denne delen av prosjektet skal i så fall grov knuses inne i fjellet.
Sedimentet er meget forurenset av metaller, PAH, PCB og TBT og er meget vannholdig, løst pakket og organisk rikt. Dette gjør at en eventuell tildekking vil synke ned i det bløte toppsedimentet og stoppe på en fastere lag som ligger ca 30 cm under sjøbunnen. Det er derfor nødvendig å lagge ut nokk masse for å fylle opp slik at det er et fundament som tildekkingen kan legges oppå. Tildekkingen blir derfor utført ved at det legges ut 3 lag av 25 cm (+/-5 cm) før det legges ut et lag av 25 cm (+/-5 cm) som tildekking på toppen.
Området som skal tildekkes ligger fra 10 meters vanndyp og dypere og er ca 325.000 m2. Til de fire første lagene er det bruk for 325.000 m3(anbrakt masse), de resterende 505.000 m3(anbrakt masse) vil bli lagt oppå tildekkingen i de nordlige, nordøstlige delene av Store Longegårdsvann. Massene vil blir lagt ut med fallbunns lekter eller annet egnet utstyr under flytebrygger og rundt skipsvrak.
Risikovurdering av tiltaket har identifisert risiko for at vannet som strømmer ut i Puddefjorden gjennom Strømmen vil ha konsentrasjoner over PNEC forårsaket av TBT. Risikovurderingen identifiserer også at det må være fokus på partikkel spredning til Puddefjorden, Lukt fra H2S i sedimentet og vannmassene samt fisken som går opp i Møllendalselva.
Avbøtende tiltak er beskrevet som beredskap av siltgardin og oljelenser, samt en detaljert miljøovervåking som har fokus på konsentrasjoner i vannmassene, spredning av partikler, konsentrasjoner av H2S i luft.
Videre er det lagt opp til kontroll av masser, utlegging og etterkantkontroll av tiltaket.
Miljøregnskapet for prosjektet viser at maksimal spredning av forurensing til Puddefjorden gjennom prosjekt
1 Bakgrunn
1.1 OPPDRAGET
Jernbaneverket skal drive en ny tunell mellom Bergen og Arna, gjennom Ulriken. Den nye tunellen skal gå parallelt med eksisterende tunell. Tunellen skal drives fra to sider og det er beregnet at ca.
460 000 m3(faste) stein skal tas ut på Bergenssiden avhengig av drivemetode. Dette gir ca. 830 000 m3med anbrakt masse og ca. 50 til 60 000 lastebillass som potensielt må transporteres gjennom Bergen by. For å unngå den uheldige transporten gjennom Bergen er det sett på andre løsninger. Bergen kommune har tilbudt Jernbaneverket å overta masser fra nye Ulriken tunnel for tildekking av de sterkt forurensete sedimentene på sjøbunnen i Store Lungegårdsvann. Store Lungegårdsvann ligger med kort avstand fra tunellinnslaget i Fløen (figur 1) og vil i så måte redusere transportavstanden betydelig og redusere uønsket massetransport på det smale vegnettet langs Fløen og gjennom Møllendal
Figur 1: Oversiktsbilde av Store Lungegårdsvann og Ulriken
Det er skissert to alternativ å drive tunellen:
1. Ved boring såkalt TBM,
leveres tidlig. Derfor er det bestemt at søknaden må basere seg på tilgjengelig informasjon per desember 2013. Prosjektet må avdekke kunnskapsmangler mht. geoteknikk, som vil undersøkes videre i detaljprosjekteringsfasen som foregår parallelt med søknadsbehandlingen, vinteren 2014.
Norconsult er engasjert for å finne løsninger på hvordan massene fra Ulriken tunnel kan fylles i Store Lungegårdsvann på en samfunnsnyttig måte, samt å søke om tillatelse til å benytte tunnelmassene for tildekking av de forurensede sedimentene i Store Lungegårdsvann. Denne rapporten omhandler tildekking av forurensede sedimenter.
1.2 RAMMER FOR TILDEKKINGEN
Jernbaneverket må bli kvitt massene fra tunelldriften
Massetransport reduseres (fylte biler ut og tomme biler inn)
Masser på sjøbunnen skal tildekkes slik de ligger og ikke fjernes før tildekking
Tildekkingen må kunne følge fremdriften til tunelldriften
Det er ikke mulig med mellomlagring av større mengder masse
Installasjoner og arkeologiske forhold stiller spesielle krav, se kap 1.8 og 1.9
Tildekkingen må gi et positivt miljøregnskap (forurensingsspredning og -transport)
Forurensingsrisiko må holdes så lav som mulig (vann, partikler og luft)
Det må bygges en midlertidig utskipningskai/-område ifm. prosjektet
Uavhengig av drivemetode så blir de første ca. 30.000 m3drevet med sprenging (ca.
55.000 m3anbrakt) og det vil ikke være mulig å bearbeide/knuse disse massene.
Da drivemetoden ikke er avklart må søknaden beskrive både bruk av sprengstein og boring (TBM).
1.3 OMRÅDET
Store Lungegårdsvann er et avgrenset fjordbasseng med en smal åpning mot Puddefjorden og Solheimviken i vest gjennom Strømmen. Tidligere var det åpen forbindelse inn til Lille
Lungegårdsvann, men området består i dag av gjenvunnet landområde (figur 2). Det er fremdeles forbindelse med Lille Lungegårdsvann i nord, men denne består per i dag av enveis strøm ut i
Figur 2: Flybilder av Store Lungegårdsvann. Til venstre 1951, i midten 1980 og til høyre i dag 2013 (Kilde Norge i Bilder)
I Strømmen er det sterke tidevannsstrømmer. I selve bassenget er det lite eller ingen strøm. Det er målt overflatesalinitet mellom 16 og 27 PSU og en klar haloklin på 1 til 2 meters dyp. Det er rapportert anoksiske forhold i bunnvannet og H2S lukt fra vannet er tidvis blitt rapportert.
Figur 3: Bunnkotekart (Batymetrisk kart) viser også flytebryggenes plassering
1.4 SEDIMENTENE OG SEDIMENTFORURENSINGEN
laminert. I bunnen av kjernene er det homogene sedimenter. I de dypere delene er sedimentene mer forstyrret enn i de grunnenere områdene.
NIVA undersøkte sedimentene i 1998 og fant bløte sedimenter i de øvre 20 cm i de dypere områdene av Store Lungegårdsvann, og vekslende bløte og faste sedimenter i de grunnere
områdene (ca. 10 til 12 meters vanndyp). I de grunnere områdene ble det observertBeggiatoasom er indikator på H2S i sedimentet og oksygen i vannmassene.
Toppsedimentet i Store Lungegårdsvann er forurenset med bly i tilstandsklasse III i fem av tolv stasjoner (Puddefjorden klasse III og IV), kvikksølv i klasse III i fire av tolv stasjoner og i klasse IV i to av tolv stasjoner. (Puddefjorden i klasse III og IV). Bly- og kvikksølvforurensingen er i hovedsak lokalisert mot Puddefjorden.
PCB i toppsedimentet i Store Lungegårdsvann er målt i klasse III til V, hvorav tre av tolv
prøvestasjoner er under klasse III og to av tolv er i klasse V. Puddefjorden har lik PCB-forurensing som Store Lungegårdsvann.
PAH-forurensingen i Store Lungegårdsvann er i klasse III og IV (en prøve i klasse V), og tre av tolv stasjoner er under klasse III. PAH-forurensingen i Puddefjorden er i klasse IV og V.
1.5 LOKALE KILDER TIL FORURENSNING
Rundt Store Lungegårdsvann er det flere kommunale avløp. Det er også mye industri innerst i Puddefjorden. Det er funnet PCB i avløpsvannet til Bergen, og PCB som blir tilført byfjorden stammer mest trolig fra maling og murpuss fra eldre bygninger i byområder (Bergen havn
Tiltaksplanen 2005). Småbåthavn og noe industri ved Store Lungegårdsvannet kan også ha tilført noe forurensning til sedimentene.
I tillegg er skipsvrakene som ligger på bunnen en mulig kilde til noe av forurensningen som foreligger i sedimentene (Miljøgifter i skipsvrak, Norconsult 2009). Antallet som er registrert samt miljøet de ligger i gjør at det er fare for høye konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet.
1.6 KLASSIFISERING IHT EUS VANNRAMME DIREKTIV
Store Lungegårdsvann er del av vannforekomsten Byfjorden Indre del. Vannforekomsten er oppgitt å ha moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand (Vann-nett.no/saksbehandler/).
1.7 BIOLOGI OG REGISTRERTE NATURTYPER/NATURVERDIER
Det er ikke registrert viktige biotoper i eller i nærheten av tiltaksområdet i Naturbase. Bassenget er anoksisk og vil tidvis være nærmet fritt for liv. Etter en bunnvannsutskifting vil organismer kunne etablere seg for en periode inntil oksygenet er brukt opp. Det foreligger informasjon om at det går opp sjøørret, laks røye og stingsild i Møllendalselva (Unimiljø 2011) og at det kan observeres fisk
Vestlandet. Bergen Museum skal undersøke båten høsten 2013 og en trolig konklusjon er at de ikke vil tillate at båten tildekkes med masser (Informasjon fra Bergen Kommune).
Figur 4: Kart med skipsvrak og installasjoner(ledninger,kabler, m.m.) på sjøbunnen i Store Lungegårdsvann
1.9 INNRETNINGER PÅ SJØBUNNEN
Det er mange rør og kabler på sjøbunnen. De fleste som er i bruk tilhører Bergen kommune og er lokalisert som anvist i figur 4. Bergen kommune har signalisert at de kan tillate fylling med en maksimal mektighet på 0,5 meter masser over deres rør og kabler. Det må vurderes om ledningene tåler overfylling.
Det ligger også en vannledning tilhørende Høyteknologisentret.
1.10 DATA FRA TIDLIGERE UTFYLLINGER I STORE LUNGEGÅRDSVANN
Data fra tidligere utfyllinger i Store Lungegårdsvann viser at størstedelen av partikler i vannfasen er mellom 2 og 8 µm (IFM Rapport 1995.). NIVA 1998 gjorde modelleringer basert på disse
2 Saksgang
2.1 BAKGRUNN
Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av veiledningen TA-2960/2012: Veileder for håndtering av sedimenter. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment som følge av tildekking. Rapporten omhandler punkt 1 til 3 i figur 2 og skal resultere i en søknad med tiltaksplan (punkt 4).
2.2 STYRENDE DOKUMENTER
Forurensingsloven
Forurensningsforskriften
Vannforskriften
Havne- og farvannsloven
Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven)
Lov om kulturminner (Kulturminneloven)
TA-2960/2012 Veileder for tiltak i forurensete sedimenter
TA.2802/2011 Risikovurdering av forurenset sediment
TA 2803/2011 Bakgrunnsdokument til veiledere for risikovurdering
TA 2229/2007 Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment
TA 2143/2006Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (Tildekkingsveileder)
TA 2683/2010 Krav til tiltaksplan. Generelle krav til innhold i en tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter
TA 2804/2011 Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i forurenset sjøbunn - Utredning av muligheter
Fylkesmannen i Hordaland: Søknadskjema for tiltak i sjø og vassdrag.
3 Supplerende undersøkelser
3.1 FELTARBEID
Det ble tatt 10 sedimentkjerner i Store lungegårdsvann i uke 45, 2013. Prøvene ble tatt med HTH kjerneprøvetaker. Det ble tatt en uforstyrret kort kjerne og en lang kjerne ved 5 stasjoner som vist i figur 6. Kjernene ble tatt fra flåte av personell fra Geografisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Norconsult personell var til stede og sto for beskrivelsen og uttak av kjernemateriale.
3.2 BESKRIVELSE AV SEDIMENTET
Beskrivelsen under viser toppsedimentet, samt utvalgte nivåer dypere i sedimentet. Det er også beskrevet hvor høyt partikkeloppvirvlingen gikk med dropp av liten stein og stor stein, samt hvor steinene ble gjenfunnet.
Stasjon, posisjon
beskrivelse
1. SLP- 113 UTM 32 66 99 703/ 29 86 10
HTH Prøvetaker:
små stein (3 g) Stor stein (40 g) Fallhøyde Analyse 1
2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26
SLP-01a
SLP-01d Synlige småkorn - lysegrå
Svart/Brunn - litt fastere og mindre vannholdig gytje
Maks. svevhøyde
Stor stein igjenfunnet
Små stein igjenfunnet
SEDIMENT
Svart, lett, organisk material. Flakaktig og svever i vann
Grå/Svart vekslevis (marmorering) SLP-113
26 cm
VANN Maks. svevhøyde
Grense mellom lysegrå og svart sediment ved 18 cm
1. SLP- 113 UTM 32 66 99 703/ 29 86 10 Total lengde ca 3,5 meter
Piston: Ved 140 cm
Sand og grus med myse silt og leire i matriksen.
Organisk rikt
Planterester
Fast
H2S lukt
2. SLP
213 UTM 32 66 99 657/ 28 83 79
HTH:
små stein (3 g) Stor stein (40 g) Fallhøyde Analyse Luft
1 2 3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
Stor stein igjenfunnet 24 cm
SEDIMENT
Svart, lett, organisk material. Flakaktig og svever i vann SLP-02a
Små stein igjenfunnet SLP-213
VANN Maks. svevhøyde
Maks. svevhøyde
2. SLP 213 UTM 32 66 99 657/ 28 83 79 Total lengde ca 5,5 meter
Piston: Ved 80 cm
Svart organisk rik leire nesten uten sand.
Meget bløtt
H2S lukt
Ved 160 cm:
Svart organisk rik leire nesten uten sand.
Bløtt, klebrig
H2S lukt
Planterester
Ekspansjon av kjerner er på 3 cm
Ved 300 cm:
Svart organisk rik leire men noe silt.
Fast
H2S lukt
Skjellfragmenter
Ekspansjon av kjerner er på 4 cm
Ved 430 cm:
Svart organisk rik leire nesten uten sand.
Fast
H2S lukt
Ekspansjon 2 cm
3. SLP 313 UTM 32 66 99 646/ 29 84 97
HTH:
små stein (3 g) Stor stein (40 g) Fallhøyde Analyse 1
2 3 4 5 6 7 8 9
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Maks. svevhøyde
Stor stein igjenfunnet
Grå/svart
Svart gjørme
Lysere grå litt fastere enn overliggende masser (som observert i prøve 113)
SEDIMENT
Svart, lett, organisk material. Flakaktig og svever i vann SLP-03a
Små stein igjenfunnet
SLP-03d Svart gjørme
SLP-313
Luft
VANN
42 cm
Maks. svevhøyde
3. SLP 313 UTM 32 66 99 646/ 29 84 97 Total lengde ca 5,5 meter
Piston: 160 cm:
Svart organisk rik leire nesten uten sand.
Middels Fast
Sterk H2S lukt
Skjellfragmenter
Ved 300 cm:
Svart organisk rik leire med silt
Fast
Sterk H2S lukt
Skjellfragmenter
Ved 430 cm:
Brun, organisk rik leire med sand
Fast
Sterk H2S lukt
Skjellfragmenter
4. SLP 413 UTM 32 66 99 463/ 29 87 82
HTH
små stein (3 g) Stor stein (40 g) Fallhøyde Analyse
Luft 1
1 2 3 1 2
3 Stor stein igjenfunnet
4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34
Svart gjørme (ingen tydelig lagdeling)
Maks. svevhøyde Maks. svevhøyde 24 cm
VANN
SEDIMENT
Svart, lett, organisk material. Flakaktig og svever i vann SLP-04a
Små stein igjenfunnet SLP-413
4. SLP 413 UTM 32 66 99 463/ 29 87 82 Total lengde ca 5,5 meter
Piston: ved 60 cm:
Svart organisk rik leire
Meget bløt
Sterk H2S lukt
ved 150 cm:
Svart organisk rik leire
Middels fast
Sterk H2S lukt
Skjellfragmenter
ved 280 cm:
Brunlig organisk rik leire med noe sand
fast
Sterk H2S lukt
Skjell
ved 380 cm:
Brunlig organisk rik leire med noe sand
Meget fast
Sterk H2S lukt
Skjell fragmenter
Planterester
5. SLP 513 UTM 32 66 99 753/ 29 85 68
HTH
små stein (3 g) Stor stein (40 g) Fallhøyde Analyse 1
2 3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22
21 cm
SLP-05a
SLP-05b SLP-513
Maks. svevhøyde
Små stein igjenfunnet
Maks. svevhøyde
Stor stein igjenfunnet LUFT
VANN
SEDIMENT
Svart, lett, organisk material. Flakaktig og svever i vann Grå leire innslag
Brunn gytje
5. SLP 513 UTM 32 66 99 770/ 29 85 44 Total lengde ca 2,5 meter
Piston:
Ved 130 cm:
Svart organisk rik leire med mye sand
Meget fast
Sterk H2S lukt
Skjellfragmenter
3.3 TEST AV SEDIMENTETS BÆREEVNE OG POTENSIAL FOR OPPVIRVLING
I felt ble sedimentets bæreevne og oppvirvlingspotensiale testet. Testen var ikke kvantitativ, men gir indikasjoner på sedimentets egnethet for tildekking. Verdiene for hver enkelt kjerne er vist i kap 3.2. Nedenfor er et eksempel fra kjerne 513.
Det ble sluppet steiner fra gitt høyde ned i sedimentkjerne-prøvetakeren. Testene ble filmet, og stillbilder fra disse er vist under. Steinene var på 10 mm (4 g) (representativ for
tildekkingsmaterialet TBM) og 50 mm (40 g) (representativt for knust sprengstein).
Testen viste at steinen generelt sank ned fra 4 til 11 cm i sedimentet og oppvirvlingen var beskjeden ved dropp av liten stein (<12 cm) og betydelig ved dropp av stor stein, men steg ikke over 24 cm over sedimentet. Da materialet nådde overflaten ble noe av materialet fanget av overflatehinnen og ville ikke synke. Størstedelen av oppvirvlet materiale sedimenterte i løpet av noen minutter, mens noe ble svevende i vannmassen.
Liten stein
Til venstre liten stein slippes, til høyre er etter 6 sekunder
Til venstre er etter 14 sekunder, til høyre er etter ca 80 sekunder
Etter ca. 6 minutter.
Stor stein
Til venstre stor stein slippes, til høyre er etter 3 sekunder
Til venstre er etter 25 sekunder, til høyre er etter ca 70 sekunder
3.4 ANALYSERESULTATER
I to prøver ble det analysert vanninnhold og kornfordeling fra det vannholdige topplaget fra 0 til 10 cm og fra 10 cm til fastere sediment under. Resultatene er vist som gjennomsnitt av de 5
sedimentkjernene i tabellen under:
Tørrstoff % TOC %
Topplag 0 til 10 cm 19,44 5,2
10 cm til fastere lag under ca.
30 cm
32,58 5,39
Hele topplaget 26,01 5,29
Snitt av kornfordelingen er vist i figur 7: D15 ligger på 6 til 7 µm og D85 ligger på ca. 63µm
Figur 7: Kornfordelingen til sedimentet
3.5 KONKLUSJON
Sedimentet er meget bløtt og det er forventet at tildekkingsmassene vil synke gjennom topplaget til
1 10 100 1000 10000
Korn størrelse i um 0
105 15 2025 3035 4045 5055 60 6570 7580 8590 95 100
Prosent
ca 63um d85
4 Beskrivelse av tildekkingsløsningene
4.1 BAKGRUNN
Rammene for løsningene ligger i å redusere behovet for transport av tunnelmasser. Dette vil også gi redusert transport av tomme lastebiler inn igjen til området. Anleggstunnel og første del av jernbanetunnelen vil i første fase skje med sprengning av 30.000 m3fjell.
De resterende 240.000 m3fjell vil enten blir sprengt ut eller boret ut. Massenes beskaffenhet vil være meget forskjellige ut fra hvilken metode som benyttes.
4.2 TILDEKKINGSVEILEDNING
Tildekkingsveiledningen beskriver følgende:
4.2.1 Trinn 1 Generell karakterisering
Det er antatt at TOC-innholdet i tildekkingsmassene er tilnærmet lik null. Berggrunnen i Ulriken som tunnelen går gjennom er de som finnes som naturlige sedimenterer i Store Lungegårdvann.
Ulriken består av gneiser, kvartsitter, amfibolitt og mindre mengder med svovelkis. Det er ikke forventet metallkonsentrasjoner som overskrider grenseverdier i TA 2229/2007. Berggrunnen er likevel blitt testet for metallkonsentrasjoner i noen utvalgte bergarter. Alle målingene er i
tilstandsklasse 1 iht. TA2229/2007. (Vedlegg 1)
Figur 8: Konsentrasjoner av metaller i berggrunnen. Alle er i tilstandsklasse 1 iht. TA-2229/2007
Under tunneldriften kan det forekomme lekkasje av olje som havner i bunnmassene til tunnelen.
Bunnmasser i tunnelen skal av denne grunn ikke brukes i Store Lungegårdsvann uten at de er prøvetatt og dokumentert rene for oljeforbindelser.
Ved bruk av sprengsteinmasser kan det være rester av sprengstoff. Mesteparten av
sprengstoffrestene forventes å bli utvasket under utleggingen (dette blir omtalt i risikovurderingen kapittel 5)
For TBM-drift brukes det oljer til smøring av maskineri. Noe av dette kan feste seg til partikler.
Likevel anses det som lite trolig at det blir mengder som overskrider grenseverdien for PAH16på 2 mg/kg. I tillegg skal det brukes oljer uten stoffer på prioriteringslisten og som er lett biologisk nedbrytbare. Som for sprengstoffrester forventes eventuelle oljerester å bli vasket ut under utleggingen. TBM massene må prøvetas for å dokumentere at de er rene for oljeforbindelser.
4.2.2 Trinn 4 Spesifikk vurdering
Beskrivelse av området er omtalt i kapittel 1.
Risikovurdering av dagens situasjon er omtalt i kapittel 5 Miljømål for området er beskrevet i kapittel 5.1
Antall prøver
Csed, max
(mg/kg)
Csed, middel
(mg/kg)
Csed, max/ Csed, median (Verdi større enn 2
kan tyde på inhom ogenitet/
hotspot)
B1 B3 B6 B7 B4 B8 B5
Arsen 0 0,00E+00 #DIV/0! #NUM! <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1
Bly 4 9,20E+00 6,95E+00 1,2 9,20 8,70 3,80 6,10 <2 <2 <2
Kadmium 0 0,00E+00 #DIV/0! #NUM! <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1
Kobber 7 2,80E+01 1,53E+01 2,6 28,00 4,40 10,90 27,50 27,40 3,70 5,00
Krom totalt (III + VI) 7 1,82E+01 7,01E+00 4,7 3,90 3,60 2,20 18,20 3,50 8,00 9,70
Kvikksølv 0 0,00E+00 #DIV/0! #NUM! <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005
Nikkel 7 2,31E+01 1,26E+01 2,0 16,90 11,70 6,60 20,00 7,60 2,50 23,10
Sink 7 1,02E+02 5,64E+01 1,8 39,60 57,60 50,40 80,80 57,00 102,00 7,70
Målt sedimentkonsentrasjon Kontroll av homogenitet
INPUT: Målte beggrunns konsentrasjoer, Csed(mg/kg) Stoff
Figur 9: Målinger av skjærstyrke i kjerne 313.
Sedimentenes kornfordeling viser at planlagt tildekkingslag med TBM-masser (figur 10) er egnet til
Figur 10: Forventet kornfordeling av TBM massene
Tildekkingsmassene vil synke ned i det bløte topplaget til sedimentene (se kap 4.3). Da di bløte topplagene er gjennomsnittlig 30 cm tykt og vi forventer et porevolum i tildekkingsmassene på 50
%, må vi ha et ekstra tildekkingslag på 60 cm for å ha nok porevolum. Hvis vi først fyller opp 60 cm kan vi konservativt anta at den nye overflaten består av 50 % utfyllingsmasse og 50 % vannholdig sediment. Da får vi en ny kornfordeling som vist i figur 11, hvor kravene til d15 verdien vil være (2*9 µm) 18 µm til (5*100000 µm) 500 mm. I så måte vil også knust sprengstein kunne tilfredsstille kravene.
1 10 100 1000 10000 100000 1000000
Korn størrelse i um 05
1015 2025 30 3540 4550 5560 65 7075 8085 9095 100
Prosent
d15 ca 3000
um ca 9 um
d85
4.3 TILDEKKINGEN
Det er forventet at tildekkingsmassene vil synke ned i topplaget til sedimentene og stoppe på det fastere laget som ligger ca. 30 cm under sedimentoverflaten. Det er derfor nødvending å fylle opp porevolumet de øvre 30 cm i sedimentene før selve tildekkingen kan starte. Vi antar at porevolumet til utfyllingsmassen er ca. 50 %. Da må det legges ut et lag på minimum 60 cm for å ha nok
porevolum til å ta imot sedimentene og porevannet til det løse topplaget. Vi legger på en sikkerhetsmargin på 15 cm for å forsikre oss om at vi har tilstrekkelig porevolum i tildekkingsmassene.
Tildekkingen skal foregå med fallbunnslekter. Dette vil gi god kontroll med utleggingen. Ut-
leggingen vil bli gjort i flere lag (4), og ruten lekterne kjører vil ha en vinkel i forhold til hverandre for å sikre jevn tildekking.
Det vil først bli lagt ut to lag à 25 cm (+/-5 cm) over hele bunnen til Store Lungegårdsvann (til sammen 50 cm). Så legges det ut 2 lag à 25 cm (+/-5 cm) sør for eksisterende ledninger. Dette området er nå ferdigstilt. Rør og kabler flyttes deretter til området i sør. Mens det foregår flytting av rør og kabler blir det lagt ut to lag à 25 cm (+/-5 cm) over de nordlige delene av Store
Lungegårdsvann. Til slutt når rør og ledninger er flyttet, fylles de gamle rørtraseene med 2 lag á 25 cm (+/-5 cm).
4.3.1 Skjematisk beskrivelse av utleggingen
Før tiltak:
Utlegging av 1. lag. De største partiklene (grus) sedimenterer først og synker noe ned i sedimentet.
Dette fører til oppvirvling. Så sedimenterer sand og til slutt finstoffet. Det er antatt at finstoffet og sanden vil være med på å sedimentere oppvirvlet materiale. Sanden og finstoffet legger seg som en hinne på sedimentet.
Sanden og finstoffet legger seg som en hinne på sedimentet mens grusen har sunket ned i sedimentet.
Utlegging av 2. lag (minimum 2 dager etter lag 1 er lagt på sjøbunnen som mottar massen). De største partiklene (grus) sedimenterer først og synker noe ned i sedimentet. Dette fører til noe oppvirvling. Så sedimenterer sand og til slutt finstoffet. Det er antatt at finstoffet og sanden vil være med på sedimentere oppvirvlet materiale. Materialet legger seg oppå finstoffet fra lag 1.
Lag 2 legger seg oppå lag 1 og presser lag 1 ned i sedimentet:
Utlegging av 3. lag (minimum 2 dager etter lag 2 er lagt på sjøbunnen som mottar massen). De største partiklene (grus) sedimenterer først og synker noe ned i sedimentet. Dette fører til litt oppvirvling. Så sedimenterer sand og til slutt finstoffet. Det er antatt at finstoffet og sanden vil være med på sedimentere oppvirvlet materiale. Materialet legger seg oppå lagene 1 og 2.
Lag 3 legger seg oppå lag 1 og 2, og presser lagene ned i sedimentet. Der er nå forventet at sedimentet har mettet porevolumet til utfyllingsmassene (med en sikkerhetsmargin på 15 cm). Nå kan tildekkingen starte.
Utlegging av 4. lag tildekkings laget (minimum 2 dager etter lag 1 er lagt på sjøbunnen som mottar massen). De største partiklene (grus) sedimenterer først og synker noe ned i sedimentet. Dette fører til minimalt med oppvirvling. Så sedimenterer sand og til slutt finstoffet. Materialet legger seg oppå finstoffet fra lagene 1 til 3.
Ferdig tildekking
4.4 LØSNING 1 - SPRENGSTEIN
For å nærme seg kravene i TA-2143/2005 må massene knuses ned. Det er trolig ikke praktisk mulig å knuse massene ned til kravene. Men siden sedimentet ikke kan tildekkes direkte og det er behov for å legge ut masser som synker ned i sedimentet, vil vi ha en ny overflate før selve tildekkingen starter. Materialet i denne overflaten er teoretisk 50 % opprinnelig sediment og 50 % knuste sprengsteinsmasser. Forventet kornfordeling for de knuste sprengsteinsmassene
tilfredsstiller i så måte kravene til filtreringsegenskaper og permeabilitet.
4.4.1 Forventet miljøeffekt av løsning 1
Det er forventet at løsningen vil holde tilbake den partikkelbundne forurensingen på bunnen, der noe utlekking av forurenset porevann kan forekomme. I perioder med oksygenrikt vann og på grunne områder vil tildekkingen gjøre at bunnlevende organismer ikke kommer i kontakt med forurensningen.
4.5 LØSNING 2 - TBM MASSER
Ved bruk av TBM-masser legges massene ut slik som de er (se forventet siktekurve figur 10).
Disse massene tilfredsstiller også de krav som er satt til ny overflater etter at de første 3 lag er lagt ut.
4.5.1 Forventet miljøeffekt av løsning 2
Det er forventet at løsningen vil holde tilbake den partikkelbundne forurensningen på bunnen, der noe utlekking av forurenset porevann kan forekomme. I perioder med oksygenrikt vann og på grunne områder vil tildekkingen gjøre at bunnlevende organismer ikke kommer i kontakt med forurensningen.
4.6 OVERFLØDIGE MASSER
Til de første 4 lagene og tildekkingslaget vil det være behov for ca. 325.000 m3anbrakte masser.
De resterende 505 000 m3(anbrakte masser) vil bli lagt oppå tildekkingslaget. Tykkelser vil bli avgjort etter den geotekniske undersøkelsen er ferdigstilt, men dataen som er tilgjengelig per desember 2013 tyder på at disse massene legges utenfor eksisterende utfylt område i nord og nordøst (figur 12).
Figur 12: Forventet plassering av overskuddsmasser oppå tildekkingslaget (Kan bli endret ut fra geotekniske undersøkelsene)
Midlertidig utfylling:Midlertidig utfylling kan bli nødvending for å etablere kai for utskiping av masser for tildekkingen. En eventuell midlertidig utfylling vil være i Fløen. Hvor mye masser som trengs for kaikonstruksjonen er foreløpig ikke endelig avklart. For å kunne midlertidig fylle vil det bli lagt ut en geotekstil før utfyllingen kan starte. I utgangspunktet vil en midlertidig utfylling innebære at sprengsteinsmassene blir fjernet etter at tiltaket er ferdigstilt. Minimum den siste meteren og geotekstilen vil stå igjen for ikke å grave i sedimentet. Massene som blir gravd bort kan legges oppå tildekkingslaget som beskrevet i kapittel 4.6.
Sprengsteinsmasser som ikke blir brukt til midlertidig kai vil bli lagt på en geotekstil og brukt på områder hvor det kan være nødvending å stabilisere massene før tildekking. Disse massene vil bli tildekket på lik linje som resten av Store lungegårdsvann. De 3 første lagene vil da være for å fylle opp hulrommene mellom steinene og det siste laget vil være tildekkingslag.
5 Miljørettet risikovurdering av tiltaksgjennomføringen
5.1 MILJØMÅL FOR TILDEKKINGEN
I tiltaksplan for Bergen Havn fase 1 er det utarbeidet et miljømål som lyder:
Tiltak skal bidra til at kostholdsrestriksjonene for torskelever skal kunne oppheves og
redusereinnholdet av miljøgifter i andre spiselige organismer. Et slikt mål innebærer også at andre kilder
til PCB utover forurenset sediment i havnebassenget må fjernes.
Tiltaksplanen til Bergen Havn har fokus på områder som er forurenset i tilstandsklasse III eller høyere for stoffene PCB7og kvikksølv (Hg). Disse miljøgiftene er blant de som er omtalt i
kostholdsrådet. I tiltaksplan fase 2 er ikke miljømål omtalt og Store Lungegårdsvann er ikke av de prioriterte områdene til tross for forurensing over klasse III. Området er trolig nedprioritert blant annet grunnet forholdet til kostholdsråd.
5.1.1 Forslag til miljømål for prosjektet:
Endelig tiltak skal isolere forurensningen i Store Lungegårdsvann slik at risikoen for spredning av PCB og annen partikkelbundet forurensning blir tilnærmet lik null. Videre skal risiko for spredning i vannfase reduseres ned til akseptable verdier. Tildekkingen skal også bidra til at organismer ikke kommer i kontakt med den partikkelbundne forurensningen. Det kan ikke forventes at tiltaket skal kunne forbedre klassifiseringen av vannforekomsten Indre Byfjorden, men tiltaket skal likevel bidra til at økologisk status kan forbedres ved tiltak i andre deler av vannforekomsten.
5.1.2 Forslag til miljømål for prosjektgjennomføringen:
Tiltaket skal ikke bidra til uakseptabel miljørisiko knyttet til sedimentforurensningen,
partikkelspredning fra tildekkingsmassene eller sprengstoffrester. Tiltaket skal gjennomføres slik at det ikke fører til uakseptabel risiko for human helse.
5.2 METODER, USIKKERHETER OG BEREGNINGER
Det er knyttet potensiell risiko til spredning av forurensning fra overflatesedimentet ved tildekking på grunn av konsentrasjoner av PCB, kvikksølv, bly, PAH-forbindelser og TBT. For å beregne potensiell risiko for spredning av forurensning er det gjort beregninger av oppvirvlet materiale samt hvor mye forurensning som kan forekomme fra porevannet. Forutsetninger som er benyttet for beregningene er vist nedenfor. Risikovurderingen er tredelt og omfatter spredning av forurensning fra sedimentet, spredning av rene partikler fra utfyllingsmassene og spredning av sprengstoffrester.
I risikovurderingen antar vi at tiltaket fører til at vannmassen mikses som en konsekvens av tiltaket.
Partikkelspredning fra sedimentet:
Massene er planlagt dumpet fra overflaten. Det skal dumpes opptil 460 000 m3masser.
Det er lagt til grunn en utfyllingsperiode på 240 dager for å dekke sjøbunnen lagvis med 4 lag tildekkingsmasser.
Det er beregnet at dumping av masser fører til oppvirvling av de øverste 30 cm av
sedimentet (meget konservativ høy verdi). Det er benyttet en sedimenttetthet på 1,3 kg/L i beregningene (på grunn av meget løse og vannholdige sedimenter).
Konsentrasjonen av forurensning i porevannet er beregnet ut fra konsentrasjon i sediment og stedsspesifikke fordelingskoeffisienter, Kd, (fra TA-2802/2011). Utregningene er vist i Tabell 1 nedenfor. Spredning av forurenset porevann er sammenlignet med PNEC (kronisk) («predicted no effect concentration», kronisk toksisitet for marine organismer) (TA-2803/2011). Det er valgt å bruke verdier for kroniske effekter på grunn av tiltakets varighet. Skillet mellom klasse II og III går ved beregnet nedre grense for økologiske (kroniske) effekter ved langtidseksponering. Det er beregnet hvor stort volum av resipienten som daglig vil påvirkes i konsentrasjoner over denne grenseverdien for økologisk effekt under tiltaket. I beregningen blir miljøgiftkonsentrasjon midlet ut i hele bassenget, og vannet som skiftes ut med tidevann vil være avgjørende for risikoen. Det forutsettes kontinuerlig utfylling.
Spredningsberegningene er basert på gjennomsnittet av konsentrasjonene i de prøvene som er tatt i Store Lungegårdsvann av Bergen Kommune og COWI høsten 2013.
Partikkelpredning fra utfyllingsmassene:
Mekaniske skadeeffekter på fisk
Skadepotensialet til partikler fra sprengsteinsmasser og boremasser antas å være høyere enn fra naturlige partikler fordi de er skarpere. Mengde partikler som blir dannet vil avhenge av sprengningsmetoden, boremetoden og berggrunnen.
Partikler fra sprengstein og boremasse kan forårsake direkte dødelige skader på fisk, men vanligere er slimsondring og irritasjon på gjellene. Dette kan i verste fall også være
Effekter på dyreplankton og bunndyr
Tilslamming av bunnsubstratet kan medføre endret artssammensetting og gi redusert biomasse av bunndyrfaunaen. Dette vil igjen føre til endret næringstilgang for fisk som livnærer seg av bunndyr (Sørensen, 1998).
Økt partikkelinnhold i vannet kan gi dramatiske konsekvenser for biologisk produksjon, og spesielt enkelte grupper dyreplankton rammes betydelig (Brabrand, 2007)
Tabell 13. Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (ferskvann) fra retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC, NFF(2009)
Suspendert stoff (mg/L) Effekter
< 25 Ingen skadelig effekt.
25-80 Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning.
80-400 Betydelig redusert fiske.
> 400 Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning.
Det finnes ikke grenseverdier for suspendert stoff i gjeldene veiledningsmateriale fra Miljødirektoratet (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 2009). I SFT’ s tidligere
klassifiseringssystem (Andersen, et al., 1997) er imidlertid grenseverdien mellom «god» og
«mindre god» satt ved 3 mg/l for suspendert stoff.
Uknust sprengstein:
Det er antatt at massene omtrentlig består av fordelingen som er vist i tabellen under, og fraksjonen som har potensiale for lengre transport er satt konservativt høyt til 1 %.
Sprengsteinfraksjon Maks. str. mm % andel
<4mm 4 15 %
4-40mm 40 25 %
40-400mm 400 30 %
400-1000mm 1000 30 %
Figur 15. Forventet kornfordeling i grovknust sprengstein
TBM masser:
Se figur 10.
Spredning av sprengstoffrester
Det skal deponeres ca. 460 000 m3(faste) sprengstein . Beregninger er gjort med utgangspunkt i at disse massene er sprengsteinsmasser og at like store mengder dumpes hver dag (1150 m3) over en periode på 400 dager.
Det kan forventes en tilførsel av 13-40 kg nitrogen per 1000 m3utsprengt masse (Hindar og Roseth, 2003). Uomsatt sprengstoff inneholder ca. 50 % ammoniumforbindelser og 50 % nitratforbindelser. Toksisiteten av NHx (NH3/NH4
+) vil være avhengig av pH-verdien i vannet. Ved normal pH i sjø (ca. 8-8,5) vil det meste av NHx foreligge som ammonium, NH4+. Ved høyere pH- verdier derimot, vil en større andel av NHx finnes som ammoniakk, NH3. Ved anvendelse av sprøytebetong i tunneldrift kan avrenningen bli svært basisk og føre til dannelse av ammoniakk (Hindar og Roseth, 2003). Ammoniakk er akutt toksisk i lave konsentrasjoner for fisk. Alabaster og Loyd (1982) anbefaler å unngå ammoniakk-konsentrasjoner over 25 µg/L.
1 10 100 1000 10000 100000 1000000
Korn størrelse i um 0
5 10 15 20 25 3035 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100
Prosent
d15 ca 3000
um
5.3 RISIKOVURDERING
5.3.1 Partikkelspredning fra sedimentet:
Tabell 1 viser beregnet spredning av partikkelbundet forurensning under utfyllingsarbeidene uten spredningsreduserende tiltak. Siden sedimentet er meget bløtt er det tatt utgangspunkt i at de øverste 30 cm av sedimentet blir spredt som følge av oppvirvling under tildekkingsarbeidet (noe som er konservativt høyt tall). Det er antatt at ca. 1400 m2tildekkes per dag. Utfyllingsperioden blir da på ca. 240 dager for å dekke sjøbunnen med de første 4 lagene. TBT er kun analysert i
toppsedimentet. Siden fjorden er hovedsakelig anoksisk er det antatt lite eller ingen bioturbasjon (som er støttet av den viste lamineringen av sedimentene). Derfor er det antatt at TBT finnes i de øvre 7 cm av sedimentet (datert yngre enn 1961).
Tabell 1: Beregnet spredning av forurensning under tiltaket med partikler og porevann ved oppvirvling av topp 30 cm av sedimentet
5.3.2 Partikkelbundet forurensning
Ut fra målte konsentrasjoner i sedimentet er det beregnet mengde av totalt oppvirvlet materiale.
Dette gir et innblikk i potensiale for spredning av partikkelbundet forurensning.
Snitt konsentrasjon (mg/kg tørrstoff)
Mengde oppvirvlet materiale totalt (kg)
Kd sed (l/kg) ved TOC 5,3
%
Mengde totalt spredt i porevann i tiltaksperioden (mg)
Mengde spredt i porevann per
dag i (mg) PNEC (mg/l)
Volum resipient påvirket over PNEC hver dag (m3)
Bly 120,0 15210 154882 72670,81 302,7950 0,0022 138
Kobber 138,0 17492 24409 530284,32 2209,5180 0,00064 3452
Kvikks ølv 1,3 165 100000 1219,34 5,0806 0,000048 106
Nikkel 25,0 3169 7079 331243,82 1380,1826 0,0022 627
Sink 343,0 43475 73000 440708,01 1836,2834 0,0029 633
Acenaften 0,020 3 329 5701,82 23,7576 0,0029 8
Fenantren 0,350 44 1214 27041,39 112,6725 0,0029 39
Antracen 0,144 18 1495 9034,43 37,6435 0,0029 13
Fluoranten 1,064 135 7659 13030,14 54,2923 0,0029 19
Pyren 1,408 178 3122 42300,88 176,2537 0,0029 61
Benzo[a]antracen 0,859 109 26564 3033,05 12,6377 0,0029 4
Krys en 0,660 84 21099 2934,01 12,2250 0,0029 4
Benzo[b]fluoranten 1,029 130 43078 2240,47 9,3353 0,0029 3
Benzo[k]fluoranten 0,462 59 42098 1029,34 4,2889 0,0029 1
Benzo[a]pyren 1,097 139 44080 2334,24 9,7260 0,0029 3
Indeno[1,2,3-cd]pyren 0,802 102 124243 605,46 2,5227 0,0029 1
Benzo[ghi]perylen 0,664 84 54235 1148,33 4,7847 0,0029 2
Sum Pah 8,834 1120
PCB 28 0,002 0 2157 86,97 0,3624
PCB 52 0,012 2 2655 423,93 1,7664
PCB 101 0,020 3 17956 104,47 0,4353
PCB 118 0,017 2 179585 8,88 0,0370
PCB 138 0,026 3 27184 89,71 0,3738
PCB 152 0,027 3 271816 9,32 0,0388
PCB 180 0,017 2 51792 30,79 0,1283
Sum PCB 0,122 15 3,1419 0,00002 157
Tributyltinn (TBT-ion) 1,703 50 58 642603,56 2677,5148 0,0000002 13387574
Parameter
Partikler Porevann
potensiale til å bli transportert ut gjennom Strømmen. Sedimentene utenfor Strømmen er likt eller mer forurenset enn sedimentene i Store Lungegårdsvann. Ut fra sannsynlighet for spredning, forventet mengde og konsekvens anses spredingsrisikoen for forurensede partikler som akseptabelt lav.
Tabell 2: Maksimal mengde materiale som har potensial for spredning til Puddefjorden gjennom hele tiltaksperioden
5.3.3 Porevann
Miljørisikovurderingen viser at det kan forventes spredning av TBT som fører til overskridelser av PNEC (kronisk) i et daglig volum på inntil ca. 13 000 000 m3. Dette er større enn hele vannvolumet i Store Lungegårdsvann. Det er kun TBT som fører til overskridelser av PNEC i Store
Lungegårdsvann som helhet. Ved å anta kontinuerlig tildekking samt at forurensingen blandes jevnt inn i hele vannsøylen, og daglig tilførsel og vannutskifting med rent vann tilsvarende
tidevannsforskjellen 2 ganger per dag kan PNEC overskrides allerede første dagen. Verdiene kan deretter stige til ca. 3,9 ng/l etter ca. 65 dager og være relativt stabile gjennom hele tiltaksperioden.
Partikler Potensial for transport
ut av Store Longegårdsvann (totalt) i gram Stoff
Bly 912,600
Kobber 1049,490
Kvikksølv 9,887
Nikkel 190,125
Sink 2608,515
Sum Pah 67,183
Sum PCB 0,928
Tributyltinn (TBT-ion) 3,022
5.3.4 Spredning av nitrogenforbindelser
Ved pH 8 og temperatur 20 °C vil ca. 2,4 % av ammoniumnitrogen være tilstede som ammoniakk.
En oversikt over mengder nitrogenforbindelser knyttet til de ulike mengdene sprengstein er gitt i Tabell 1.
Tabell 1: Mengder nitrogenforbindelser fra sprengstein i løpet av anleggsperioden.
Sprengsteins- mengde (m3)
Total nitrogen (kg)
Nitratforbindels er (kg)
Ammoniumforbindelser (kg)
Ammoniakk (kg)
50 000 650 – 2000 325 – 1 000 325 – 1 000 8 – 24
460 000 5 980 – 18 400 2 990 – 9 200 2 990 – 9 200 72 - 221
Tabell 2 er det gjort beregninger for mengden rent vann som kreves daglig for å oppnå
nitrogenkonsentrasjon i tilstandsklasse II, basert på utslippsmengden knyttet til sprengstein. For ammoniakk er det beregnet mengden rent vann som kreves daglig for å nå konsentrasjon 25 µg/L.
Tabell 2: Mengde sprengstein, nitrogen og ammoniakk per dag og vannbehov for å nå akseptable konsentrasjoner.
Sprengsteins- mengde (m3)
Total nitrogen (kg)
Vannbehov (m3)
Ammoniakk (kg)
Vannbehov (m3)
1 150 15 - 46 45 300 – 139 400 0,18 – 0,55 7 180 – 22 080
Tabell 3: Mengde sprengstein, nitrat og ammonium per dag og vannbehov for å nå akseptable konsentrasjoner.
Sprengsteins- mengde (m3)
Total
nitratforbindels er (kg)
Vannbehov (m3)
Ammo nium (kg)
Vannbehov (m3)
1 150 7,5 - 23 325 000– 1 000 000 7,5 - 23
149 500– 460 000
Eutrofieringsproblematikk er knyttet til overflatelaget der fotosyntetisk produksjon foregår. Noe av nitrogenet vil frigjøres fra sprengsteinsmassene med en gang de kommer i kontakt med vannet.
Resten vil vaskes av på vei ned mot bunnen. Forhøyede konsentrasjoner av ammoniakk vil kunne ha lokal toksisk effekt på fisk ved utfyllingene. Det høyeste beregnede volumet påvirket av
konsentrasjoner over 25 µg/L av ammoniakk er mindre enn vannutskiftingen, men dette er
