Revidert tillatelse etter forurensningsloven til Glencore Manganese Norway AS

Revidert tillatelse etter forurensningsloven til Glencore Manganese Norway AS

Miljødirektoratet har revidert Glencore Manganese Norway AS sin tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, gitt 24. januar 2003, sist endret 2.

desember 2014. Vi har besluttet å gi revidert tillatelse på nærmere fastsatte vilkår.

Vi har også behandlet bedriftens søknad om utslipp av PAH til luft og fastsatt utslippsgrense for sum PAH.

Bedriften skal betale gebyr for saksbehandlingen.

Vedtaket kan påklages.

Vi viser til oversendt dokumentasjon, sendt samlet 11. januar 2016, søknad om nikkelutslipp fra 31.

august 2016, møter med bransjen 27. mai 2014, 15. januar 2015, 16. april 215, søknad om utsatte frister relatert til nytt deponi 1D fra 2. desember 2016 og all annen relevant korrespondanse i saken angående revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.

Miljødirektoratet gir med dette Glencore Manganese Norway AS (heretter Glencore) tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16, og revidert med hjemmel i § 18 tredje ledd.

Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT).

Denne tillatelsen erstatter bedriftens tillatelse etter forurensningsloven datert 24. januar 2003, sist endret 2. desember 2014. Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år jamfør forurensningslovens § 18 tredje ledd. Dette har vi gjort for nesten hele ferromanganbransjen og vi gir Glencore en revidert tillatelse med oppdaterte vilkår og nytt tillatelsesnummer.

Glencore Mangansese Norway AS Postboks 394

8601 MO I RANA Oslo, 03.01.2017

Deres ref.:

[Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar):

2016/268 Saksbehandler:

Norun Reppe Bell

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 og følgende. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3, eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen,

jf. forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no. Vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett

www.miljodirektoratet.no.

Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

1. Bakgrunn

1.1 Hva saken gjelder

Glencore fikk tillatelse til produksjon av ferromangan og silikomangan 24. januar 2003.

Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år jamfør forurensningslovens § 18 tredje ledd. Dette har vi gjort for hele ferromanganbransjen og vi gir derfor bedriften en revidert tillatelse med oppdaterte vilkår og nytt tillatelsesnummer.

Bedriften har søkt om tillatelse til utslipp av PAH til luft. PAH er en prioritert miljøgift som Glencore har rapportert utslipp av i flere år. Det følger av tillatelsen at alle utslipp av prioriterte miljøgifter må være eksplisitt regulert i tillatelsen med mindre de er så små at de er helt uten miljømessig betydning. Glencore har derfor søkt om tillatelse til utslipp av PAH til luft.

Glencore har også rapportert utslipp av andre prioriterte miljøgifter. Miljødirektoratet regulerer nå utslipp av disse stoffene i revidert tillatelse.

Bedriften har ikke tatt endelig stilling til om etablering av nytt deponi er beste alternativ for deponering av slam fra rensing av avgass fra produksjonen og søkte derfor 2. desember 2016 om ett års utsettelse på fristene relatert til nytt deponi.

Deponitillatelse i forhold til revisjonsprosessen

Glencore fikk tillatelse til etablering av nytt deponi for farlig avfall, deponi 1D, 9. desember 2013.

Vilkår knyttet til deponiet ble da tatt inn i tillatelsen, og disse er senere endret ved flere

anledninger (10. juli 2014 og 2. desember 2014). Det gamle deponiet, deponi 2.1, er nå avsluttet og vilkår for avslutning og etterdrift ble stilt 20. mars 2012, og sist endret 10. juli 2014. Siden disse forurensende aktivitetene ble gitt tillatelse til forholdsvis nylig vil de ikke være gjenstand for ti-års- revideringen. Endringen vi nå gjør av tillatelsen omfatter derfor i mindre grad deponiene.

1.2 Kort om saksgangen

Miljødirektoratet startet prosessen med revidering av tillatelser med et møte med

ferromanganbransjen 27. mai 2014 hvor vi informerte om at vi ville revidere tillatelsene. Vi har hatt løpende kontakt med bransjen i form av møter og skriftlig korrespondanse. 11. januar 2016 mottok vi en samlet forsendelse av søknader og innspill mottatt fra Glencore gjennom prosessen. Utkast til tillatelse og oversendelsesbrev legges ut til offentlig innsyn hos Rana kommune og på

Miljødirektoratets nettsider; http://www.miljodirektoratet.no/horing2016-268.

2. Høringsinnspill

2.1 Høringsinnspill

2.2 Bedriftens kommentar til høringsinnspillene

3 Rettslig utgangspunkt

Generelle prinsipper

Ved vurdering av om det skal gis tillatelse etter forurensningsloven § 11, eventuelt på hvilke vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. § 11 femte ledd. Med hjemmel i

forurensningslovens § 18 tredje ledd kan vi tilbakekalle eller endre tillatelser når de er ti år eller eldre. «Ved avgjørelse etter tredje ledd skal det tas hensyn til de kostnader en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre.»

Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf.

forurensningsloven § 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg og naturmangfold-

lovens § 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Virksomheten er omfattet av IE- direktivet¹. BREF (Best Available Techniques reference document) er referansedokumenter for å vurdere BAT for den enkelte virksomhet. Glencore sin virksomhet er omfattet av Non ferrous metal (NFM) BREF. BAT-konklusjonene for bransjen ble vedtatt 13. juni 2016. Miljømyndighetene skal sørge for at bedriftene oppfyller BAT-konklusjonene innen 4 år fra de er offentliggjort, jf.

forurensningsforskriften § 36-19. Miljødirektoratet har i forbindelse med revisjonen bedt Glencore gjøre en vurdering av sin virksomhet opp mot de nye BAT-konklusjonene i oppdatert Non Ferrous Metals (NFM) BREF. BAT-konklusjon 1 - 19 og 150 - 162 er relevante for Glencore og er vurdert.

Bedriften vurderer selv at deres virksomhet er i tråd med de fleste BAT-konklusjonene.

Prioriterte miljøgifter

Arsen, krom, kadmium, bly, kvikksølv, PAH og dioksiner er nasjonalt prioriterte stoffer (se vedlegg 1 til tillatelsen) jamfør St. melding nr. 58 (1996 – 1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig

utvikling. Dette er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø ved at de har egenskaper som lite nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Utslipp av prioriterte stoffer skal reduseres så langt det er mulig, med mål om å stanse utslipp av disse stoffene innen 2020.

Utslipp av disse komponentene er ikke tillatt med mindre de er uttrykkelig regulert i tillatelsen.

Naturmangfoldloven

I vurderingen av om det skal gis tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, skal

bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8-12 om krav til vurdering av kunnskapsgrunnlaget, føre var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning trekkes inn i skjønnsutøvingen. I tillegg skal vi vurdere forvaltningsmålene i §§ 4 og 5. Vi skal ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Målet i henhold til § 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

Vannforskriften

I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Kravet til kjemisk tilstand gjelder kun for de prioriterte stoffene som fremgår av vannforskriften vedlegg VIII. Tilstandsskalaen for disse stoffene er inndelt i to tilstandsklasser; god og dårlig. Grensen mellom god og dårlig tilstand bestemmes av grenseverdier som er fastsatt i vannforskriften vedlegg VIII. Det kan kun aksepteres høyere verdier enn disse grenseverdiene i umiddelbar nærhet til utslippspunktet.

Økologisk tilstand bestemmes av flere ulike kvalitetselementer (både biologiske, hydromorfologiske, samt kjemiske og fysiske kvalitetselementer). Andre stoffer enn de prioriterte stoffene i vedlegg VIII i vannforskriften inngår i vurderingen av økologisk tilstand som kjemiske kvalitetselementer.

Kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden avgjør vannforekomstens tilstandsklasse.

Vannforskriften opererer med følgende fem tilstandsklasser for økologisk tilstand; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Dersom en ny aktivitet eller nytt inngrep medfører at miljømålene

1IED (direktiv 2010/75/EU) erstatter det tidligere IPPC-direktivet, og er implementert i norsk lovverk i form av kapitler i forurensningsforskriften, 27, 31, 32 og 36 og avfallsforskriften kapittel 10.

ikke nås eller at tilstanden forringes må det vurderes om vilkårene for unntak i vannforskriftens § 12 er oppfylt.

Miljømålene i en vannforekomst skal i utgangpunktet nås innen 2021, dersom det ikke er gitt utsatt frist for å oppnå god tilstand i vannforekomsten på grunn av vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn.

Om vern av villaks og Ranfjorden som nasjonal laksefjord

Ranfjorden med Ranelva er opprettet som nasjonal laksefjord og lakseelv ved Stortingets plenarvedtak fra 2007. Plenarvedtaket er en rettslig bindende instruks til forvaltningen. For nasjonale laksefjorder fremgår følgende beskyttelsesregime i St. prp. nr. 32 (2006-2007) punkt 6.3 for fysiske inngrep i munningsområdet og for tiltak med risiko for alvorlig forurensning:

 "Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates

ikke".

Det fremgår videre av proposisjonen i kapittel 6.3 at dette innebærer at laksen "skal gis særlig beskyttelse mot akutt forurensning i laksefjordene. Ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp

reguleres på vanlig måte etter forurensningsloven". Når det tas stilling til om tillatelse skal gis etter forurensningsloven, må det derfor også vurderes om virksomheten vil kunne føre til skade eller ulempe for laksen. Både effekter på laksen av ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp og eventuelle akuttutslipp må vurderes. Spørsmålet om en virksomhet kan sies å utgjøre en uakseptabel

forurensningsrisiko for villaksen vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

I samme Stortingsproposisjon punkt 6.1 fremgår følgende beskyttelsesregime for nasjonale laksevassdrag: "Utslipp av forurensende komponenter fra industri, jordbruk og renovasjon er ikke tillatt dersom utslippet fører til dårligere vannkvalitet enn klasse 1 eller 2 i SFTs

klassifiseringssystem selv om de naturgitte forholdene tilsier slik vannkvalitet. Utslipp kan tillates dersom det ikke medfører risiko for påvirkning av overlevelse eller produksjon av laks."

Engasjyen naturreservat

Innerst i Ranfjorden ved Ranelvas utløp ligger Engasjyen naturreservat. Vedtaket om verning

(forskrift om fredning av Engasjyen naturreservat, Rana kommune, Nordland 21.12.2000) er hjemlet i naturvernloven. Det fremgår blant annet av vernevedtaket at all vegetasjon i vann og på land, samt dyre- og fuglelivet i dette naturreservatet er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er heller ikke tillatt å iverksette tiltak som kan endre de naturgitte forhold som for eksempel ved tilførsler av konsentrert forurensning.

Dersom virksomheten til Glencore kan virke inn på verneverdiene i Engasjyen, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges avgjørende vekt ved avgjørelsen av om tillatelse etter forurensningsloven

§ 11 bør gis og ved fastsetting av vilkår etter forurensningsloven § 16, jf. naturmangfoldloven § 49.

Luftkvalitet

Forurensningsforskriften kapittel 7 har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og

beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og

målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike forurensningskomponenter. Luftkvalitetskriteriene

fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet.

4 Sakens faktiske forhold

4.1 Beskrivelse av bedriften og produksjonsforhold

Glencore produserer silikomangan (SiMn) og ferromangan med høyt karbon-innhold (HC FeMn).

Silikomangan inneholder hovedsakelig mangan (Mn), silisium (Si), jern (Fe) og karbon (C). HC FeMn inneholder hovedsakelig Mn, Fe og C. Manganlegeringer tilsettes stål slik at stålet får ønskede egenskaper.

I produksjon av ferromangan benyttes manganmalm, kull som reduksjonsmiddel, slaggdanner og ulike tilsatsstoffer for å oppnå det ferdige produktet. I produksjon av ferromangan oppstår det slagg med høyere nivå av manganoksider. Denne slaggen benyttes som råstoff til produksjon av

silikomangan. Andre innsatsstoffer for å produsere silikomangan er kvarts, manganmalm og slaggdanner som i ferromanganproduksjon. I tillegg benyttes tettehullsmasse og stampemasse i produksjon av både silikomangan og ferromangan. I silikomanganprosessen oppstår det også slagg som er et materiale med glassaktig overflate.

Energi tilføres gjennom søderbergelektroder og prosessen foregår ved mellom 1400 og 2000 grader.

Ferromangan-og silikomanganproduksjon foregår i tilnærmet lukkede ovner og CO-rik avgass dannes i prosessen. Den CO-rike gassen distribueres av Mo industripark og selges til andre aktører i

industriparken som bruker gassen som energikilde. I 2014 var forbrukerne Celsa, SMA Minerals og Mo Fjernvarme. Noe av gassen bruker Glencore som brensel ved sinteranlegget sitt. Overskuddsgass brenner Glencore ved fakling. Forbruket av elektrisk energi har de siste årene ligget på om lag 400- 450 GWh per år.

Venturievaskere og posefilter er rensetrinn i prosessen. Venturievaskeren vasker støv og andre stoffer fra CO-gassen. Vannet fra venturievaskeren renses i vannrenseanlegget før resirkulering.

Vannet som ikke kan gjenbrukes renses ytterligere i vannrenseanlegget. Her dannes et slam som er klassifisert som farlig avfall pga av høyt innhold av bly, mangan og til dels PAH og sink.

I tillegg til smelteovnene har Glencore et sinterverk. Sinterverket har 4 sinterpanner og en total årskapasitet på ca 350 000 tonn sinter. På sinterverket lager de sinter (store klumper) av finstoff fra manganmalm som i utgangspunktet er under 6 mm, sammen med dolomitt og kalkmel, før dette tilføres ovnene. Energien i sinterprosessen er forbrenning av koksmel og gjenvunnet CO-gass fra ovnsprosessen. Malmen kan inneholde noe kvikksølv og det er derfor installert kvikksølvrenseanlegg for å rense avgassene fra sinterverket. Sinterverket er hovedkilden til Glencores kvikksølvutslipp.

Utslipp til vann

Vann fra Akersvatn benyttes til kjøling av ovner og til rensing av avgasser i gassrenseanlegget (venturievaskere). Noe vann benyttes til avkjøling av slagg og støvdemping. Bedriftens prosessvann består av vann som er brukt i gassrenseanlegget for rensing av prosessgass fra ovnene, samt kondensvann fra CO-pottene. Prosessvannet renses før resirkulering. Støv fra ovnsprosessen og andre partikler i vannet skilles ut som slam i sedimenteringstank og avvannes ved hjelp av

slampresse. Vann som ikke resirkuleres i prosessen (overskuddsvann) renses ytterligere i sandfilter og kullfilter før det slippes til Ranfjorden.

Prosessvann fra Glencore til Ranfjorden har de siste fire årene vært gjennomsnittlig 119 000 m³i året. Vannet som slippes ut fra Glencore til Ranfjorden inneholder suspendert materiale samt de prioriterte stoffene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), arsen, kadmium, bly, kvikksølv og krom. I tillegg er det utslipp av andre metaller som kobber, sink, nikkel og mangan samt cyanid.

Glencore har også en såkalt vanndukt som samler ulike vannstrømmer fra anlegget og hovedkildene er overvann og kjølevann. Glencore måler og rapporterer utslipp fra vanndukten hvert år og årlig mengde fra vanndukten er grovt regnet i størrelsesorden 10 millioner m³. Utslipp fra vanndukten renses ikke. Både prosessvann og vann fra vanndukten samles i et felles utløp for hele Mo Industripark som totalt utgjør omtrent 96 millioner m³i året.

Utslipp til luft

I produksjonen av FeMn, SiMn og i sinterprosessen oppstår det støv. I de to førstnevnte vaskes ovnsgassen i venturivaskere og store deler av partikler og PAH havner derfor i slamfasen som karakteriseres som farlig avfall, og som går til deponi. Gass som unnslipper fra ovnene vil fanges av såkalte lekkasjerøykfilter/senterskorsteiner for å redusere støvbidraget til hallene av

arbeidsmiljøhensyn, og noe går til diffuse utslipp fra hallene. Lekkasjerøyken renses ved hjelp av posefilter, men også her vil det bli noe utslipp av støv. Ved tapping av ovnene oppstår det tapperøyk som også renses i posefilter, men noe støvutslipp blir det også her. Tappefilteret benyttes også for å rense støv fra utstøping.

Ved sintring i sinterverket damper kvikksølv fra malmen av. Avgass fra sinterverket tilsettes derfor aktivt kull for å binde kvikksølv til partikler før luftstrømmen renses i posefilter. Andre

utslippskilder som renses med posefilter er luftavsug over transportbånd for å transportere råmaterialer til sinterverket (såkalt løypefilter), luftavsug over råmateriallager, luftavsug fra vektkjeller hvor råmaterialer veies samt luftavsug for ferdigvare 1 og ferdigvare 2 hvor manganmetall knuses. Fra alle utslippspunktene gjennomføres det målinger av gassformig og partikulært utslipp av metaller, og flere av dem står på vår prioritetliste: arsen, bly, kadmium, krom total og kvikksølv. I tillegg måles utslipp av kobber og mangan.

Utslipp til luft inneholder også PAH, svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Utslipp av svoveldioksid stammer fra bruk av svovelholdig koks i prosessen, både i smelteovnene og sinterverket. Bedriften har oppgitt at tenning og brenning av sinterpannene gir utslipp av NOx. Avfall

Slamfasen fra ventuerievaskere klassifiseres som farlig avfall og deponeres i dag på deponi for farlig avfall. Filterstøv fra sinterverket vil inneholde kvikksølv og dette behandles som kvikksølvholdig farlig avfall. I andre punktutslipp for luft samles filterstøv uten kvikksølv som behandles som farlig avfall.

I silikomanganproduksjonen oppstår det et glassaktig slagg. Vi har tidligere omtalt dette som avfall, og tillatt at det benyttes til oppfyllingsformål, gitt at bedriften gjør tiltak under tapping av slagget

og at bedriften fører oversikt over mengder og mottakere. Da vi ga tillatelse til å benytte slagget til oppfyllingsformål i 2005 var det begrunnet med at bruken ikke førte til noen miljørisiko.

Støy

Prosessen genererer også støy, med bidrag fra vifter, filter, transportbånd og lignende, samt interntransport med hjullastere mellom metallsenger, nedkjølingsplasser og knuseverk. Støykildene er ikke impulspreget og det lastes materialer på lastebiler på dagtid.

Deponi

Virksomheten fikk tillatelse til nytt deponi for farlig avfall, deponi 1D, 9. desember 2013 (endring 7). De har også krav til overvåking og etterdrift av deponi 2.1 som ble avsluttet i 2014.

4.2 Fremstilling av naturmangfold, resipient og miljøet på stedet 4.2.1 Resipientvurdering og vannforskriften

Følgende undersøkelser er gjennomført i resipienten de siste årene:

- NIVA: Tiltaksrettet overvåking av Ranfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Mo Industripark, Celsa Armeringsstål, Fesil Rana Metall, Glencore Manganese Norway og Rana Gruber. (Rapport L.NR. 6956-2016)

- Molab: Overvåkning av resipientene Mobekken og Tverråga i 2015. (Rapportref. 2015rev1, dato 29.01.2016)

- NINA: Bunndyr i Tverråga og konsekvenser av utslipp fra Mo Industripark. (Minirapport 591, desember 2015)

- NIVA: Miljørisikovurdering av utslipp av fri cyanid til Ranfjorden fra Glencore Manganese Norway. (Rapport L.NR. 6912-2015, datert 25.09.2015)

- NIVA: Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden. (Rapport L.NR. 6672-2014, datert 4.6.2014)

- NIVA: Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012.

Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene. (Rapport L.NR. 6483-2013, datert 28.02.2013)

Beskrivelse av utslippspunkt og vurdering av vannforekomstene i Ranfjorden

Bedriften slipper vann på en felles utslippsledning med Mo Industripark som har utløp på 30 meters dyp omtrent 80 meter fra land ved Toraneskaia. Total utslippsmengde fra industriparken er oppgitt til å være i størrelsesorden 5 – 8 millioner m³/måned. Det er vurdert at utslippet på grunn av den store vannmengden og relativt svak sjikting i utslippsdypet trenger gjennom til overflata i en avstand på omtrent 14 m fra utslippspunktet etter en fortynning på omtrent 16-18 ganger (NIVA, Miljørisikovurdering av utslipp av fri cyanid til Ranfjorden fra Glencore Manganese Norway. (Rapport L.NR. 6912-2015, datert 25.09.2015)).

Bedriftens utslippspunkt ligger i vannforekomst Ranfjorden-Mo. Utenfor Ranfjorden-Mo ligger vannforekomst Ranfjorden-Hemneshalvøya som også er resipient for utslippet. Begge

vannforekomstene er i vann-nett klassifisert som ferskvannspåvirket beskyttet fjord. Ranfjorden er en terskelfjord som strekker seg sørvest fra Mo og ut til Sandnessjøen. Glencore gjennomførte overvåking i Ranfjorden i 2015 i samarbeid med andre bedrifter på Mo industripark samt Rana Gruber. De undersøkte bløtbunnsfauna og miljøgifter i sediment og blåskjell, samt total cyanid i vannprøver. Undersøkelser av bløtbunnsfauna viste moderat tilstand i de to innerste

vannforekomstene, Ranfjorden-Mo og Ranfjorden-Hemneshalvøya, og god tilstand på to stasjoner i

vannforekomstene lenger ut. Undersøkelser av miljøgifter i sediment viste overskridelser av miljøkvalitetsstandarder (EQS) for kobber, sink, nikkel og flere PAH-er på stasjonene nærmest kai og nære utslippspunktet fra bedriftene på Mo Industripark. På sedimentstasjonene lenger ut viste resultatene stort sett god tilstand, med unntak av antracen. I blåskjell viste resultatene

overskridelser av PAH16, fluoranten og benzo(a)pyren på stasjonen ved Toraneskaia. Undersøkelsen viste også overskridelser i blåskjell på alle stasjoner av foreslåtte EQS for bly og arsen i veileder M-608 «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» på samtlige stasjoner. Disse grenseverdiene er endret sammenlignet med tidligere grenseverdier i veileder TA-1467/1997, og dette kan derfor medføre flere overskridelser av miljøkvalitetsstandarder for disse stoffene enn man har sett tidligere. Alle analysene av total cyanid i vannprøver var under deteksjonsgrensen.

Thiocyanatanalyser av blåskjell var planlagt, men dette er ikke tatt med i undersøkelsen.

Økologisk potensial er i vann-nett vurdert til å være dårlig og kjemisk tilstand til ikke å være god for flere PAH-er, bly, nikkel, kadmium, kobber og sink. Vannforekomsten er vurdert til å være en sterkt modifisert vannforekomst som følge av deponering av store mengder suspendert stoff fra Rana Gruber, samt havneanlegg. I indre deler av Ranfjorden er mesteparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til Rana industriterminal i sør, utfylt.

Tidligere undersøkelser av Ranfjorden

Det er utført flere undersøkelser i Ranfjorden. I 2012, 2013 og 2014 ble det kartlagt miljøgifter, samt utført risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene, og vurdert utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområdene (NIVA, Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden, Rapport L.NR. 6672-2014, datert 4.6.2014 og NIVA, Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012.

Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene, Rapport L.NR. 6483-2013, datert 28.02.2013). Det ble funnet høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser, kobber, bly, kadmium og sink. Rapporten fra 2013 konkluderer med at sedimentene i indre Ranfjorden har PAH, bly, kobber og sink i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment og at de pga. PAH-innhold utgjør en risiko for skade på human helse, først og fremst gjennom konsum av skjell. Rapporten fra 2014 anbefaler at utslipp av PAH fra land må reduseres før det gjøres tiltak i sedimentene.

Mobekken

Vannprøver fra Mobekken viser høye verdier av en rekke stoffer. Rapporten viser kun gjennomsnittstall for alle prøver tatt gjennom året, og ikke resultater fra de enkelte

prøvetakingene. Gjennomsnittstallene for Mobekken i 2015 viser overskridelser av EQS-verdier i vannforskriften og i veileder M-241 for krom, kobber, bly, sink, kadmium og arsen. I tillegg er deteksjonsgrensen for kvikksølv over EQS. Konsentrasjonen av suspendert stoff, TOC, fosfor og jern overskrider grenseverdier fra SFT-veileder 97:04. pH i bekken er gjennomsnittlig målt til 10,1 i prøvene fra 2015.

4.2.2 Kunnskap om naturmangfoldet på stedet

Nettstedet https://vannmiljo.miljodirektoratet.noinneholder informasjon om registrerte naturtyper og arter. Innerst i Ranfjorden, nord/nordvest i Ranelvas utløpsos, er Engasjyen naturreservat et fredet våtmarksområde. I utvidelsen av dette er det registrert rasteområder for polarsnipe og andefugler. I nærheten av dette er det også registrert andre områder med svært

viktige naturtyper (strandeng og strandsump og havgras/tjønnaks-undervannseng). På motsatt side av Ranfjorden for bedriften er det registrert et lokalt viktig slåttemarksområde, samt beiteområde for ærfugl.

Ranafjorden er opprettet som nasjonal laksefjord. Atlantisk laks er en art Norge har et særlig ansvar for. I 2003 innførte Stortinget ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder gjennom plenarvedtak, som skal sikre villaksen en særlig beskyttelse.

Utslippet fra Glencore går i rør til 30 meters dyp i Ranfjorden. I følge beregninger gjort av NIVA i rapport l.nr. 6912-2015 "Miljørisikovurdering av utslipp av fri cyanid til Ranfjorden fra Glencore Manganese Norway" vil utslippet trenge gjennom til overflatevannet i en avstand av omtrent 14 m fra utslippspunktet. Laks vil normalt bevege seg i de øvre vannlagene, ned til om lag 20 meters dyp, og vil dermed kunne påvirkes av utslippet fra Mo Industripark og Glencore. Avrenning fra deponiet går ut i Mobekken som har utløp til Ranfjorden. Dette taler for relativt strenge utslippsgrenser.

Dersom nye opplysninger viser at utslipp kan påvirke laksefisk vesentlig, vil vi vurdere om det er behov for å endre tillatelsen, jf. forurensningsloven § 18.

Luftkvaliteten i Mo i Rana undersøkes ved målestasjon for svevestøv ved Moheia. Måleprogrammet

"Luftovervåkning i Rana" har i flere år påvist høye konsentrasjoner av støvpartikler i luften i Mo i Rana. I 2006, 2007 og 2012 var det overskridelser av antall tillatte døgn (35) med døgnmiddel for PM10> 50 µg/m³, jf. forurensningsforskriften kapittel 7. Grenseverdien har nå blitt satt til 30 døgn, som også ville gitt overskridelser i 2008.

Måleprogrammet "Luftovervåkning i Rana" undersøker også innhold av noen tungmetaller i

svevestøvet. I tillegg har Glencore deltatt i undersøkelsen av nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose (moseundersøkelsen) i 2010, 2005 og 2000. Siden 2000 er det ingen bedring å spore bortsett fra for krom som sannsynligvis kommer av omlegging fra ferrokrom- produksjon i 2003 til ferromangan og silikomangan. Denne omleggingen har derimot ført til økte konsentrasjoner av mangan i mosen. Verdier i mosen som representerer «åpenbar forurensning»

finnes på en eller flere lokaliteter rundt industriparken for nesten samtlige undersøkte elementer.

Forhøyede nivåer av tungmetaller i mose utenfor industriparken kan indikere at tungmetaller i luftutslippet kan ende opp i lokalmiljøet. Vi vet lite om hvordan dette vil påvirke miljøet på stedet.

Glencore deltar også i undersøkelsen i 2015, samt en undersøkelse av PAH i mose rundt norske industribedrifter, og resultater fra disse undersøkelsene forventes å foreligge i 2017.

Folkehelseinstituttet har i brev til Miljødirektoratet (daværende Klima- og

forurensningsdirektoratet) 18. mai 2010 uttalt at mangan og krom i svevestøv i Mo i Rana bør følges med på og reduseres da konsentrasjoner av disse muligens kan gi økt risiko for negative

helseeffekter.

Forhøyede verdier av svevestøv, og av tungmetaller i miljøet rundt, både i luftmålinger og moseundersøkelser, tilsier at vi bør stille relativt strenge utslippsgrenser også for luftutslippet.

Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å kunne gi tillatelse, jf. Naturmangfoldloven § 8. Vi har også stilt en del utredningspunkter for å få et enda sikrere datagrunnlag både mht. hvor store utslippene er, om det er behov for tiltak og hvilke tiltak som eventuelt kan gjøres.

4.2.3 Samlet belastning

Etter naturmangfoldloven § 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemer er eller blir utsatt for. Belastningen på naturmangfoldet fra Glencore er utslipp av metaller, PAH, cyanid, suspendert stoff, støv, NO_x, SO₂, dioksiner og CO₂.

Det er flere andre kilder til forurensning i vannforekomsten. Dette omfatter blant annet utslipp fra andre bedrifter på Mo industripark, Miljøteknikk Terrateam, Rana Gruber, avrenning fra deponi samt skipstrafikk. Utslipp fra Mo industripark drenerer til fjorden via hovedavløpet og

overvannssystemet som har utløp ved Toraneskaia, avrenning fra de fleste deponier på Mo industripark drenerer ut i fjorden via Mobekken, mens forurensning fra grunnforurensninger på industriparken spres via grunnvann og Tverråga.

Bedriftene på Mo industripark etablerte i 2015 et nytt vannovervåkingsprogram og har levert rapport fra denne overvåkingen. Resultatene fra overvåkingen i 2015 viser at utslippene fra bedriftene på Mo Industripark påvirker Ranfjorden og Mobekken. Tilstanden på de stasjonene og parameterne som er undersøkt i Ranfjorden er moderat økologisk og ikke god kjemisk tilstand for flere av stasjonene.

I Mobekken viser resultatene forhøyede nivåer av flere miljøgifter.

Etter vår vurdering er resipienten godt kartlagt gjennom resipientundersøkelser. Resipienten har vært belastet med utslipp fra industri i svært lang tid. Det kan bli nødvendig å gjennomføre tiltak ved bedriftene eller i vannforekomstene for å bedre tilstanden og oppfylle målene i vannforskriften.

Annen påvirkning til luft i Mo i Rana er utslipp fra industri, veitrafikk og diffuse kilder av støv, metaller, PAH, NO_x, SO₂og dioksiner. Luftkvaliteten er påvirket av utslippene og det er viktig å redusere samlet belastning av forurensende komponenter til luft.

Vi mener at rapportene fra miljøundersøkelser i Ranfjorden og Mobekken, samt undersøkelser av luftkvalitet i Mo i Rana og moseundersøkelser har gitt oss tilstrekkelig informasjon for å vurdere den samlede belastningen i resipienten, jf. § 10 i naturmangfoldloven. Belastningen av utslipp er stor både på luft og vann i tilknytning til industriparken. Dette ligger til grunn for våre vurderinger ved grensesetting og vi skjerper derfor inn grensene så langt det lar seg gjøre uten at det etter vårt syn blir urimelig tyngende for bedriften.

5. Saksfremstilling og Miljødirektoratets vurdering

5.1 Generelle vurderinger

Den forurensende aktiviteten hos Glencore er ikke å anse som et nytt tiltak. Den kan likevel påvirke naturmangfoldet og omgivelsene ellers. Vi legger til grunn BAT fra dags dato der det er mulig og fra 2020 der det må gjøres tiltak. Vi skjerper inn utslippsgrenser for prioriterte stoffer og andre stoffer av miljømessig betydning så langt det lar seg gjøre, og vi regulerer diffuse utslipp og krever

tiltaksplaner for å redusere utslipp ytterligere. Videre har bedriften en generell plikt til å redusere

forurensning. Vi mener med dette at belastningen fra Glencore vil reduseres sammenlignet med dagens situasjon. Noe påvirkning på omgivelsene vil det likevel fortsatt være.

5.2 Best tilgjengelige teknologi Bakgrunn og innspill fra bedriften

Virksomheten er omfattet av IE-direktivet². Miljødirektoratet har derfor bedt Glencore gjøre en vurdering av sin virksomhet opp mot de nye BAT konklusjonene i oppdatert Non Ferrous Metals (NFM) BREF, som trådte i kraft 13. juni 2016. BAT konklusjon 1 – 19 og 150 – 162 er relevante for Glencore og er vurdert. Bedriften anser at deres virksomhet er i tråd med de fleste BAT-

konklusjonene.

Energiledelse og spesifikt energiforbruk

BAT 2 omhandler effektiv bruk av energi og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av teknikker som er listet opp. Glencore har oppgitt at de oppfyller BAT ved at de i løpet av 2015 skal ha på plass et energiledelsessystem som tilsvarer ISO 50001 og at energien i CO-gassen utnyttes. De har ikke opplyst om de benytter flere av de opplistede teknikkene.

Diffuse utslipp til luft og vann

BAT 5 – BAT 9 omhandler diffuse utslipp til luft og vann. Glencore har vurdert at de tilfredsstiller disse BAT-konklusjonene. I vurderingen har de oppgitt en rekke tiltak de har gjennomført. BAT 6 stiller vilkår om at de skal ha en handlingsplan for gjennomføring av relevante tiltak for

støvreduksjon.

Måling av utslipp til luft

BAT 10 i BREF-dokumentet angir hvilke målinger som skal gjennomføres for ulike stoffer. BAT 154, 155 og 157 angir hvilken periode (midlingstid) utslippsgrensene for støv gjelder for. I henhold til BAT 10 skal kanaliserte utslipp måles kontinuerlig eller minst en gang per år. Det er BAT å ha

kontinuerlige målinger på store støvkilder. Dersom kontinuerlige målinger ikke kan gjennomføres skal det tas oftere periodiske målinger. Det er mulighet for unntak fra dette målekravet for enkelte små kilder der avgassmengden er mindre enn 10 000 Nm³/h, men Glencore har ingen slike små kilder.

Utover at kvikksølv skal måles, er det ikke spesifisert hvilke metaller som skal måles, annet enn at relevante metaller skal måles. Det er videre spesifisert at dioksiner skal måles. Bedriften har opplyst at den har kontinuerlig måling av nesten alle punktutslipp for støv, at de har kontinuerlig måling av kvikksølvutslipp fra sinteranlegget, at de minst årlig måler på relevante metaller og at de minst årlig måler dioksinutslipp fra sinteranlegget. Glencore anser at de driver i samsvar med BAT 10.

Utslipp av kvikksølv til luft

BAT 11 slår fast at man skal bruke råmateriale med lavt innhold av kvikksølv og/eller bruke adsorbent for å fjerne kvikksølv i kombinasjon med støvfilter. BAT-grensen for kvikksølv er satt til 0,01 – 0,05 mg/Nm³. Glencore oppgir å tilfredsstille BAT for rensing av avgasser fra sinterverket.

2IED (direktiv 2010/75/EU) erstatter det tidligere IPPC-direktivet, og er implementert i norsk lovverk i form av kapitler i forurensningsforskriften, 27, 31, 32 og 36.

Videre oppgir Glencore at samtlige utslippspunkter til luft hvor det måles kvikksølv, inkludert CO- gassen, er innenfor BAT-grensen på 0,05 mg/Nm³.

NOx

Glencore opplyser at de ikke er i overenstemmelse med BAT-konklusjon 13, hvor spesifikke teknologier for å redusere NOx-utslippet er nevnt. De oppgir at det ikke er mulig med dagens

prosess å oppfylle denne BAT-konklusjonen og anslår kostnader for å oppnå dette for sinterverket til å være over 8 millioner NOK.

Utslipp til vann

BAT 14 beskriver ulike teknikker for å forhindre eller redusere generering av avløpsvann. Glencore oppgir å drive i henhold til BAT ved å benytte teknikk a) måling av mengden vann som brukes og slippes ut. De skal videre få lukket kjølevannskrets i løpet av 2017-2018.

BAT 15 sier at kontaminert avløpsvann skal skilles fra rent avløpsvann. Glencore oppgir at de ikke driver i tråd med denne BAT-konklusjonen i og med at vann fra renseanlegget, overvann og rent kjølevann slippes til samme avløpsnett. Det vil kreve store ombygginger for å separere disse vannstrømmene. Bedriften vurderer ikke dette som aktuelt.

BAT 16 spesifiserer hvilke stoffer som skal måles i utslipp til vann og hvordan utslippene skal måles.

For Glencore skal utslipp av kvikksølv, jern, arsen, kadmium, kobber, nikkel, bly, sink, krom total og krom (VI) måles minst månedlig. Glencore oppgir at de oppfyller BAT 16.

Energiutnyttelse

BAT 150 stiller opp krav om energiutnyttelse av CO-gassen ved bruk av en eller flere av oppgitte teknikker. Glencore har vurdert at de oppfyller BAT ved at de har egen energigjenvinning av gassen og at gassen brukes av nabobedrifter.

Utslipp av støv til luft

BAT 157 beskriver to alternative teknikker for å redusere utslipp av støv og metaller til luft fra lukket smelteovn. Utslippsgrensene for støv til luft er satt til 2-5 mg/Nm³. Teknikkene er a) våtskrubbing i kombinasjon med elektrostatfilter, eller b) posefilter. Glencore oppgir at det er delvis samsvar med BAT ved at de benytter BAT-teknikk for rensingen, men at støvkonsentrasjonene i ovnsgassen viser at BAT-grensen ikke overholdes i ovnsgassen. De bruker våtskrubbing for

ovnsgassen og posefilter for andre utslippskilder.

Dioksiner

BAT 159 stiller krav om rensing av luftutslipp for å redusere utslipp av PCDD/F (dioksiner og furaner). Røykgassen fra sinterverket renses med aktivt kull og posefilter. Glencore oppgir at BAT- grensen overholdes med god margin og at dette er eneste kilde til dioksinutslipp.

Avfall

BAT 162 oppgir at bedriften må tilrettelegge for å redusere mengden støv og slam sendt til deponi ved å finne løsninger for gjenbruk og/eller resirkulering av støv og slam. De har i dag ingen løsning for gjenbruk eller resirkulering og vurderer at det kun er gjenbruk av filterstøv i andre industrier som kan være mulig BAT-teknikk for bedriften.

Miljødirektoratets vurdering

Glencores produksjon tilfredsstiller BAT-konklusjonene på de fleste punkter, men bedriften må utrede mulighet for og nytten av å gjøre tiltak for å tilfredsstille andre BAT-konklusjoner. BAT- konklusjonene er juridisk bindende og må være oppfylt senest innen 4 år etter at de er vedtatt.

Energiledelse og spesifikt energiforbruk

BAT 2 omhandler energistyring og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av teknikker som er listet opp. Glencore oppfyller teknikk a) om energiledelsessystem (som ISO 50001), og j) om

gjenvinning av energi fra CO-gass ved bruk av gassen som brennstoff i andre produksjonsprosesser.

Punkt 8.1 i tillatelsen omhandler energiledelse. Hvorvidt bedriften benytter flere teknikker gitt i BAT 2 kan bli fulgt opp på fremtidige tilsyn hos bedriften.

Diffuse utslipp

BAT 5 – BAT 9 omhandler diffuse utslipp til luft og vann og bedriften har oppgitt en rekke tiltak som er gjennomført for å redusere diffuse utslipp. De har likevel ikke gitt en fullstendig oversikt over de ulike kildene til diffuse utslipp og hvilke tiltak som er gjennomført for alle disse. Vi trenger derfor mer informasjon for å vurdere om BAT 5, BAT 7 og BAT 8 er oppfylt. BAT 6 stiller vilkår om at det skal utarbeides en handlingsplan med tiltak for støvreduksjon. Vi har ikke mottatt noen slik plan.

Vi stiller derfor som utredningskrav at bedriften skal redegjøre nærmere for kilder til diffust utslipp og betydning av de ulike kildene, jf. BAT 6. De skal også beregne det totale utslippet av diffust støv og støvets innhold av prioriterte stoffer og eventuelt andre stoffer av betydning. Bedriften må videre redegjøre nærmere for hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere diffuse utslipp, jf. BAT 5, BAT 7 og BAT 8. Videre må de utrede mulige nye utslippsreduserende tiltak for det diffuse utslippet og en tidsplan for arbeidet, jf. BAT 6.

Vi anser at vilkår om oppfyllelse av BAT 5-9 dekkes av tillatelsens punkter 2.3, 3.1.2, 4.1 og utredningspunkt.

Måling av utslipp til luft

Vi legger til grunn at virksomheten har oppgitt alle relevante utslippskomponenter som dermed dekkes av tillatelsens punkt 4.1 og at oppfylling av krav om kontinuerlig måling av støv og kvikksølv i henhold til BAT 10 belyses i måleprogrammet, jf. punkt 11. Vi forutsetter videre at måling av andre relevante komponenter gjøres representativt og minst årlig jf. punkt 11. Bedriften har ikke opplyst om den har utslipp av seksverdig krom (Cr(VI)) til luft. Denne komponenten er ikke regulert.

Bedriften skal undersøke om de har utslipp av seksverdig krom, og vi setter dette som

utredningspunkt i tillatelsen. Dersom bedriften har utslipp av seksverdig krom til luft må de søke om tillatelse til dette.

For at tillatelsen skal være i tråd med BAT 10 og BAT 154, 155 og 157 mht midlingstid mener vi at utslippsgrensen for støv må fastsettes som døgnmiddel eller eventuelt en kortere midlingstid innen 1. juli 2020. Vi vurderer også enkelte støvkilder som så store at kontinuerlige målinger er påkrevd.

Miljødirektoratet ønsker imidlertid mer informasjon før vi fastsetter fremtidig midlingstid og eventuelt krav om kontinuerlige målinger i tillatelsen for alle utslippspunktene. Vi gir derfor Glencore utredningskrav om å redegjøre for hvilke utslippspunkter de har kontinuerlige målere på og kost/nytte ved å installere kontinuerlige målere på resterende utslippspunkt. Bedriften skal

videre redegjøre for hvorfor de kontinuerlige målerne måler høyere utslipp enn akkrediterte målinger og hvilke målinger som har laveste usikkerhet.

BAT 154 som gjelder lagring, håndtering, transport og forbehandling av faste materialer samt tapping, utstøping og pakking angir at utslippsgrensen for støv gjelder som et gjennomsnitt over måleperioden. Et gjennomsnitt over måleperioden er som hovedregel definert som gjennomsnittet av tre etterfølgende målinger på minst 30 minutter hver. BAT 155 som gjelder knusing og BAT 157 som gjelder ovnsgass angir at utslippsgrensen gjelder som døgnmiddel eller som gjennomsnitt over måleperioden.

Bedriften skal gjøre rede for hvordan de vil overholde midlingstidene som følger av BAT 154, 155 og 157.

Utslipp av kvikksølv til luft

For å sikre overholdelse av BAT 11 også fra ovnsgassen i tillegg til fra sinterverket, og at bedriften ikke har urenset utslipp av kvikksølv, stiller vi som vilkår at kun råvarer med lavt kvikksølvinnhold kan gå inn på ovnen inntil de eventuelt har kvikksølvrensing av CO-gassen. Det betyr at det heller ikke er tillatt å blande inn råvarer med høyere kvikksølvinnhold selv om man blander det inn (fortynner det) slik at konsentrasjonsgrensen i avgassen overholdes. Vi setter konsentrasjonsgrense for kvikksølv i henhold til BAT for punktkildene gassledning CO, prosessfilter (sintring), lekkasjerøyk og tapperøyksfilter. For CO-gassen setter vi øverste BAT-grense på 0,05 mg/Nm³, mens vi setter laveste BAT-grense på 0,01 mg/Nm³for de andre kildene.

NOx

Glencore opplyser at bedriften ikke bruker teknikkene i BAT 13 for å redusere NOx-utslipp, og de har anslått kostnad for å drive i tråd med BAT til over 8 millioner NOK. Bedriften har store utslipp av NOxog bruk av BAT er relevant. Vi setter derfor et utredningskrav om å redegjøre nærmere for om NOx-utslippet fra Glencore kan reduseres ved bruk av BAT, hva effekten vil kunne være og hva det vil koste. Bedriften skal gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak.

Utslipp til vann

Vi vurderer at å måle mengden avløpsvann ikke er tilstrekkelig for å oppfylle BAT 14 om å

forhindre/redusere dannelse av avløpsvann. Bedriften har videre opplyst at de skal installere lukket kjølevannskrets i 2017-2018. Vi setter som utredningspunkt å få en statusoppdatering på dette, samt om det er andre mulige tiltak som kan gjennomføres for å drive i tråd med BAT. Vi vurderer videre at tillatelsens punkt 2.3 og 3.1 i kombinasjon med utredningskravet dekker BAT 14.

Virksomheten oppgir at de ikke oppfyller BAT 15 om å separere kontaminert og ikke-kontaminert avløpsvann. Vi oppfatter at en del av problemet med å skaffe sikre data for deres

forurensningsbidrag via overvann og annet til vanndukten dreier seg om at dette blandes med store mengder rent vann slik at det blir vanskelig å måle over deteksjonsgrensen. I tillegg vil lave

konsentrasjoner som kan være naturlig i inntaksvannet gi store utslag når det ganges opp med store volum. Vi gir derfor et utredningskrav om å redegjøre for hvordan de kan oppfylle denne BAT- konklusjonen, og gi en oversikt over hvilke strømmer de har, hva som er kontaminert og hva som ikke er kontaminert, samt et forslag til tiltaksplan, slik at de kan gi sikrere data på deres

forurensningsbidrag og lettere kan rense der det er behov. Så vidt vi forstår dreier dette seg

hovedsakelig om vann som går til vanndukten og utredningskravet retter seg derfor mot vanndukten, i tillegg til de kummene Glencore har oppgitt at drenerer direkte til Mo industriparks hovedavløp.

Dersom de har andre utslippskilder må de snarest informere om dette.

Bedriftens måleprogram for utslipp til vann må inkludere alle stoffene som er angitt i BAT 16 i tillegg til stoffer som er regulert i tillatelsen og eventuelt andre stoffer med miljømessig betydning.

Dette innebærer blant annet at bedriften må måle på utslipp av jern og seksverdig krom. Krav om måleprogram, punkt 11, henviser til at virksomheten skal måle alle relevante komponenter fra BAT og kan bli fulgt opp på tilsyn fra Miljødirektoratet.

Energiutnyttelse

For å sikre oppfyllelse av BAT 150 stiller vi et vilkår om at CO-holdig avgass om mulig skal nyttiggjøres til energiformål i punkt 8.2.

Utslipp av støv til luft

Glencore renser den CO-rike avgassen fra smelteovnen kun ved bruk av våtvasker. BAT er å

kombinere våtvasker med elektrofilter (jf. BAT 157). Vi forutsetter at bedriften gjennomfører tiltak for å drive i henhold til BAT og setter utslippsgrense for gassledning CO fra 1. juli 2020 til laveste BAT-nivå på 2 mg/Nm³. For punktkildene råmaterialer, vektkjeller, løypefilter, prosessfilter,

tapperøyk og lekkasjerøyk setter vi også laveste BAT-nivå på 2 mg/Nm³fra 1. juli 2020 eller fra dags dato der de allerede klarer å oppnå det.

Dioksiner

Det står oppgitt i bedriftens vurdering at BAT for å redusere utslipp til luft av dioksiner og furaner er å benytterensing av aktivt kull etterfulgt av elektrofilter eller posefilter (BAT 159), og at dette er oppfylt for bedriften. Denne renseteknikken benyttes for avgass fra sinterverket og vi forutsetter at de ikke har utslipp av dioksiner fra CO-gassen eller andre kilder. Dioksiner er prioriterte

miljøgifter og et eventuelt uregulert utslipp av dioksiner er ulovlig.

Avfall

Bedriften vurderer at den ikke har noen løsning for gjenbruk eller gjenvinning av støv og slam i dag, og at eneste mulige BAT-teknikk er gjenbruk av filterstøv i andre industrier. De oppgir ingen planer om å oppfylle BAT 162. Vi leser BAT 162 til at mulige BAT-løsninger kan være egen gjenbruk av støv eller slam, eller at det kan være gjenvinning av støv i andre industrier. Vi setter et utredningskrav om å utrede mulige tiltak for å kunne gjenbruke og/eller gjenvinne støv og slam enten i eget anlegg eller hos andre, jf. BAT 162. Bedriften skal gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak.

5.3 Utslipp til vann

Bedriften slipper vann på en felles utslippsledning med Mo Industripark som har utløp på 30 meters dyp omtrent 80 meter fra land. Utslippsvannet fra Glencore inneholder suspendert stoff, metaller, PAH og cyanid. De har utslipp av prosessvann, overvann og kjølevann. Den største utslippskilden til vann fra Glencore er, ifølge oppgitte tall, vanndukten for alle komponenter. Vanndukten omfatter overvann og kjølevann.

5.3.1 Diffuse utslipp til vann

Diffust utslipp til vann er overvann, både det som ledes i rør og det som diffust går rett til grunn eller renner ut over kai.

5.3.1.1 Utslipp fra vanndukten

Bedriften har utslipp til vann som ikke renses i vannrenseanlegget, men som går via den såkalte vanndukten. Utslipp fra vanndukten har blitt rapportert i flere år og består hovedsakelig av kjølevann og overvann. Oppgitt vannmengde ut fra vanndukten er i størrelsesorden 10 millioner m³/år og har anslått årlige utslipp på opp mot 15 tonn suspendert stoff, 5 tonn mangan, 1 tonn sink, 250 kg bly, 250 kg kobber og 150 kg PAH (Rapport: Utslipp til vann via vanndukt, Glencore

Manganese Norway AS, datert 30. juni 2014). Disse utslippene har fram til i dag ikke vært regulert i tillatelsen. Bedriften har oppgitt at beregningene er gjort ut fra målinger som har vært halv deteksjonsgrense for alle komponenter, unntatt jern, ganget med mengde vannforbruk fakturert av Mo industripark. De beregnede utslippene er svært usikre.

Vi stilte 9. desember 2013 et krav til Glencore om at de skulle redegjøre for muligheter for å redusere utslippene av tungmetaller fra vanndukten, samt foreslå utslippsgrenser fra vanndukten for de prioriterte miljøgiftene. Bedriften leverte en rapport om dette 30. juni 2014 hvor de mener å ha identifisert de største kildene både til forurensningskomponenter og til vannmengde. Her sier de at lave konsentrasjoner og stor vannmengde gjør det krevende å finne effektive rensetiltak.

Bedriften jobber derfor først og fremst med å redusere vannmengden og å hindre at vannet forurenses. Et av tiltakene for å få til dette er å installere lukkede kjølekretser på samtlige vann- kurser på begge smelteovnene. Dette planlegger Glencore å gjøre i 2016 og 2018 når de skal ha større revisjonsstanser på ovnene.

For å redusere utslipp av PAH og tungmetaller har kondensvann fra CO-gassledningen og vannet fra boosterstasjonen blitt koblet over på vannrenseanlegget, og Glencore vurderer å utvide

filterkapasiteten på dette anlegget for å sikre god og stabil rensegrad. Glencore gjør tiltak for å optimalisere avkjøling av slagget til å bruke minst mulig vann til dette, men samtidig tilstrekkelig med vann til å få god nok kjøling. Forurenset overvann er også en vesentlig kilde, og Glencore gjør derfor tiltak for å hindre forurensning av overvann så langt det lar seg gjøre. Dette gjør de ved å ha økt fokus på renhold, minimering av søl og spill og regelmessige inspeksjoner med daglig

innrapportering på driftsmøter. De har som et ledd i dette asfaltert uteområder for å muliggjøre feiing og annet renhold. I tillegg har bedriften etablert et system med regelmessig tømming av slamfang og kummer.

Glencore informerer også om at de har noen få dreneringspunkter av overvann hvor avløpsvann går direkte ut i Mo Industriparks hovedvanndukt, og at kummene under disse dreneringspunktene er med i et etablert tømmeprogram slik at de har kapasitet til å fange suspendert stoff der dette vaskes ned med overvann.

Videre ønsker bedriften i større grad å kvalitetssikre målingene i vanndukten. De vurderer å innføre kontinuerlig prøvetaking og å ha kontrollmåling av vannstrøm for å estimere vannmengde. De vurderer også å ta parallell vannprøve av levert prosessvann fra Mo Industripark for å sikre at rapporterte utslipp fra bedriften er netto utslipp, og å innføre en parallelle «B-prøver» for tilfeller hvor det skulle oppstå mistanke om feil i analysering.

Glencore har bedt om at gjennomførte og planlagte tiltak får virke over et par år fra 2014 for å få bekreftet effekten over tid. Bedriften forventer en reduksjon av PAH-utslipp på mer enn 80 % ved allerede gjennomførte tiltak, og at en videre reduksjon i vannforbruket vil gi ytterligere reduksjon av utslippet. Bedriften foreslo 23. oktober 2015 utslippsgrenser for suspendert stoff på 15,5 tonn, 2,5 tonn mangan, 700 kg sink, 100 kg bly, 250 kg kobber, 60 kg arsen, 25 kg PAH, 20 kg nikkel, 15 kg kadmium, 10 kg krom og 0,5 kg kvikksølv basert på nåværende utslipp. På møte 8. oktober 2015 informerte de om at mengdene er basert på halv deteksjonsgrense, bortsett fra tall for jern og kobber som alt er over dette i inntaksvannet som tas fra Akersvatn. Rapporterte utslipp til vann fra Glencore for 2015, inkludert både overflateavrenning og prosessavløp, er blant annet 46,3 kg arsen, 3,1 kg kadmium, 6 kg krom, 20 kg kvikksølv, 30,5 kg bly og 16,1 kg PAH16.

Miljødirektoratets vurdering

Glencore har gjennomført flere tiltak for å redusere forurensning til vanndukten og for å redusere vannmengde til vanndukten, og vil fortsette å gjøre videre tiltak med dette som formål. De opplyser også at de vil kvalitetssikre målingene i vanndukten i større grad. Tillatelsen fra oss stiller krav om utslippskontroll som blant annet innebærer at målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. Vi forventer at bedriften sørger for at måleprogram og målinger er i henhold til tillatelsen. Dette kan bli fulgt opp på tilsyn.

Virksomheten har i prosess med revisjon av tillatelsen utarbeidet en tabell med oversikt over prøver inn til verket og ut fra verket via vanndukten. I følge denne tabellen har de for eksempel for april 2014 et netto utslipp av kobber på omtrent 1 tonn i minus. Dette mener vi må bety at det er stor usikkerhet i målingene, både mht vannmengdemålinger og konsentrasjonsmålinger, og det er vanskelig å bruke måleresultatene til å kvantifisere bedriftens bidrag til forurensning via vanndukten.

Glencore ønsker videre at tiltakene de har gjort og vil gjøre skal få virke i et par år fra 2014 før vi setter utslippsgrenser for vanndukten. De har likevel foreslått utslippsgrenser for noen

komponenter. For alle oppgitte komponenter er utslippet fra vanndukten større enn

prosessutslippet. Det totale vannutslippet er også betydelig større med sine 10 millioner m³/år mot prosessutslippet på 120 000 m³/år.

Miljødirektoratet vurderer at noe utslipp av skadelige stoffer i overvannet har vært en påregnelig del av virksomheten. Som vi påpekte i brev 9. desember 2013 er det derimot ikke tillatt med utslipp av stoffer som står på prioritetslisten uten at disse er uttrykkelig regulert ved utslippsgrenser i tillatelsen, eller at utslippene av de aktuelle stoffene er så små at de er uten miljømessig betydning. Utslipp av prioriterte stoffer fra alle diffuse kilder må reguleres med utslippsgrense i tillatelsen.

Vi vurderer at det vil være svært krevende for bedriften å stanse utslipp av prioriterte stoffer via overvannet på dagen uten å stanse produksjonen og rydde alt av uteområder. Med tanke på den uoversiktlige situasjonen med flere bidragsytere til utslipp som ikke rapporteres, de usikre

målingene, de lave konsentrasjonene og at Glencore er en av de første bedriftene i Mo Industripark hvor vi tar tak i denne problemstillingen, mener vi det er rimelig å tillate utslippene i en periode mens bedriften jobber aktivt med å redusere utslippene. Bedriften er i gang med å gjennomføre flere tiltak for å redusere utslippene. Vi fastsetter derfor utslippsgrenser for de prioriterte

miljøgiftene arsen, krom, kadmium, kvikksølv, bly og PAH i vanndukten. Utslippet av suspendert stoff er stort og vi regulerer derfor også dette med utslippsgrenser. Utslippsgrenser for nikkel, sink, kobber og mangan vil om nødvendig fastsettes senere basert på søknad. Fordi vi antar at det vil ta noe tid å få utslippene fra overvann ned, settes grensene relativt høyt fra dags dato.

Miljødirektoratet vil imidlertid skjerpe grensene etter hvert som tiltak gjennomføres.

Vi setter grenser basert på de rapporterte tallene. På grunn av store vannmengder er det til tross for store årlige utslipp lavere konsentrasjoner i vannet fra vanndukten enn det er i vannet fra prosessavløpet. Utslippene vil likevel bidra til den totale tilførselen av miljøgifter til fjorden. Det er ikke gjort vurderinger av utslippenes betydning for miljøet eller om dette vil påvirke muligheten til å oppnå god tilstand i vannforekomsten. Vi har heller ikke tilstrekkelig informasjon om kildene til utslippene eller mulige tiltak for å redusere utslippene. Utslippsgrensene gjøres derfor

tidsbegrenset til 3 år. Dersom bedriften har vesentlige utslipp av suspendert stoff eller utslipp av prioriterte miljøgifter eller andre utslipp med miljømessig betydning fra vanndukten om tre år må de søke om tillatelse til slike utslipp senest om to år.

For å sikre at bedriften følger opp tiltaksplikten etter forurensningsloven § 7 krever vi i tillegg at bedriften redegjør for mulige tiltak for å redusere innholdet av skadelige stoffer via vanndukten på kort og lengre sikt. De må angi en tidsplan for gjennomføring av tiltak for å redusere skadelige stoffer i overvannet. Virksomheten skal videre oppgi kostnader for tiltak og estimere utslipp etter gjennomføring av tiltak. Redegjørelsen skal synliggjøre hvordan ulike tiltak vil påvirke utslippet av hvert enkelt stoff. Vi forutsetter at de i tiltaksplanen legger opp til rask reduksjon i utslipp av skadelige stoffer. Miljødirektoratet vil skjerpe utslippsgrensene for overvann på bakgrunn av redegjørelsen.

Basert på tall fra egenkontrollrapporten for 2015 ser det ut til at utslipp av PAH har blitt kraftig redusert som følge av tiltak bedriften har gjennomført. Bedriften rapporterer likevel fortsatt utslipp av PAH via vanndukten. Kilde til fortsatt PAH-utslipp via vanndukten må belyses i redegjørelsen.

5.3.1.2 Andre diffuse utslipp til vann

Avløpsvann direkte til Mo Industriparks hovedvanndukt

Glencore informerer også om at de har noen få dreneringspunkter av overvann hvor avløpsvann går direkte ut i Mo Industriparks hovedvanndukt, og at kummene under disse dreneringspunktene er med i et etablert tømmeprogram slik at de har kapasitet til å fange suspendert stoff der dette vaskes ned med overvann.

Miljødirektoratets vurderinger

Avløpsvann direkte til Mo Industriparks hovedvanndukt

Vi forutsetter at tiltak for å hindre forurensning av overvann, som blant annet feiing og renhold, også omfatter de dreneringspunktene for overvann på Glencores område hvor vannet går direkte ut i Mo industriparks hovedvanndukt. Disse utslippene må også inngå i bedriftens rapportering av utslipp til vann. Vi mangler data for å regulere dette utslippet og setter derfor som utredningskrav at de må belyse hvilke mengder det er snakk om og hva som er kildene. Vi har foreløpig ikke regulert utslippet med spesifikke grenser, men har satt generelt i tillatelsen at overvann fra noen

dreneringspunkter direkte til Mo industriparks hovedavløp kan inneholde en mindre andel kadmium, krom, kvikksølv, bly og arsen. Dersom utslippet inneholder prioriterte stoffer og andre utslipp av miljømessig betydning må bedriften søke om tillatelse til dette utslippet.

5.3.2 Utslipp fra vannrenseanlegget

Glencore har oppgitt at vannmengde ut fra vannrenseanlegget vil være omtrent 120 000 m³/år.

Tidligere år har vannmengden vært på rundt 70 000 m³/år. Bakgrunnen for økt vannmengde til 120 000 m³/år er at de har ført en PAH-rik vannstrøm (kondensvann fra CO-gassen) fra vanndukten og over på vannrenseanlegget for å redusere utslipp av PAH totalt fra bedriften.

Metaller

Årlige utslipp av tungmetaller til vann har i perioden fra 2011 til 2014 vært 0,7-2,6 kg arsen, 0,04- 0,2 kg kadmium, 0,05-2,7 kg krom, 1,1-3,8 kg bly, 0,002-0,011 kg kvikksølv, 33-99 kg kobber, 32-156 kg sink og 8-137 kg mangan. Glencore foreslo 30. september 2014 og 13. mars 2015 utslippsgrenser for disse tungmetallene på 7 kg arsen, 8 kg kadmium, 3 kg krom, 15 kg bly, 0,2 kg kvikksølv, 70 kg kobber, 50 kg sink og 125 kg mangan.

Bedriften rapporterte et utslipp på 50,9 kg nikkel til vann i 2015. Bedriften søkte 31. august 2016 om tillatelse til utslipp av 85 kg nikkel per år. Bedriften har i søknaden konkludert med at utslippet ikke har skadelig innvirkning på natur eller befolkning.

Hittil har bedriften kun hatt utslippsgrense for sink, kobber, bly og mangan, og ikke for andre metaller.

Miljødirektoratets vurdering

Arsen, kadmium, krom, bly og kvikksølv er oppført på miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Bedriftens utslipp er av en slik størrelse at de må reguleres med spesifikke

grenseverdier.

Kvikksølv, kadmium, nikkel og bly er også klassifisert som prioritert farlig stoff eller prioritert stoff i vannforskriften. Tungmetallene kobber, sink, arsen og krom er nasjonalt prioriterte stoffer under vannforskriften (vannregionspesifikke stoffer) og inngår dermed i klassifisering av økologisk tilstand.

Det er fastsatt EQS-verdier for alle disse åtte tungmetallene. For alle disse metallene er det også gitt maksimalkonsentrasjoner som anses som konsentrasjoner som kan oppnås ved bruk av BAT (BAT 15). Miljødirektoratet regulerer nå utslipp av disse tungmetallene med grenseverdier i tillatelsen.

Selv om bedriften ikke tidligere har hatt utslippsgrense for alle disse og vi nå setter utslippsgrenser for disse stoffene, anses ikke utslippene som nye utslipp på grunn av ny aktivitet. Vannforskriften

§ 12 kommer derfor ikke til anvendelse så lenge utslippene ikke øker på grunn av ny aktivitet eller nye inngrep. Vi må imidlertid vurdere virksomhetens faktiske utslipp opp mot målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jf. vannforskriftens § 4.

De gitte utslippskonsentrasjonene i BREF-dokumentet, angitt i BAT 17, er tatt inn som

utslippsgrenser i tillatelsen for de stoffene bedriften har rapportert utslipp av. For sink beholdes dagens grense på 0,5 mg/l som ukesmiddel i tillegg til BAT-grense på 1,0 mg/l som døgnmiddel.

Undersøkelser har vist verdier i sediment over EQS for sink og vi kan derfor ikke uten videre tillate høyere utslipp av sink enn det som i dag er tillatt. Bedriften har periodevis hatt høyere utslipp av sink enn tillatt uten å søke om økt grense. Vi forutsetter derfor at utslippet av sink vil være under

0,5 mg/l som ukesmiddel og 1,0 mg/l som døgnmiddel ved god drift av vannrenseanlegget, og forventer at utslippet vil være innenfor grensen.

Konsentrasjonsgrensene for tungmetaller er gitt som døgngrenser i tråd med BREF. Bedriftens analyser av utslippet fra 2011 til 2014 viser at bedriften vil overholde disse med god margin, bortsett fra for kobber der en gjennomsnittlig konsentrasjon var på 440 µg/l, mens BAT-

konklusjonen gir en grense på 500 µg/l. Vi vurderer ut fra den kunnskapen vi har at bedriften vil kunne klare en kobberkonsentrasjon på 500 µg/l fra dags dato.

For å forhindre at utslippene har negative effekter lokalt i resipienten samt holde utslippene av prioriterte miljøgifter på et lavest mulig nivå setter vi også en maksimal årlig utslippsgrense.

Utslippsgrensene er fastsatt ut fra oppgitte utslippsnivåer fra vannrenseanlegget i perioden 2011- 2014 og at utslippene av de prioriterte tungmetallene, samt miljøgifter som kan påvirke resipienten negativt, skal reduseres så mye som mulig. Det maksimale årlige utslippet innebærer en skjerpelse i forhold til konsentrasjonsgrensen.

Basert på oppgitte utslipp for de siste årene vil det ikke være nødvendig å gjennomføre tiltak ved bedriften for å overholde utslippsgrensene. Grensene for kobber, bly og mangan innebærer en vesentlig skjerpelse av tidligere utslippsgrense. Bedriften har tidligere hatt en utslippsgrense for kobber og bly på 100 kg/år for hver og en grense for mangan på 400 kg/år. Basert på oppgitte tall for de siste årene fastsetter vi utslippsgrenser på 55 kg kobber/år og 5 kg bly/år. Utslippsgrensen for sink beholdes på 50 kg/år.

Mangan er ikke et prioritert stoff i vannforskriften. Det er et naturlig forekommende grunnstoff med forholdsvis lavt toksisk potensial ved oksiske forhold. Vi setter derfor ingen spesifikk

konsentrasjonsgrense, men begrenser utslippet til 125 kg i året som omsøkt.

Arsen, kadmium, krom og kvikksølv har ikke vært regulert med spesifikke utslippsgrenser tidligere.

Vi setter nå grenser basert på målte verdier i perioden 2011 – 2014 med litt påslag for å ta høyde for full produksjon. Dette er basert på at utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde og vi forutsetter derfor at utslippene er lavere ved lavere produksjon. Grensene settes til 5 kg arsen/år, 0,3 kg kadmium/år, 3 kg krom/år og 0,1 kg kvikksølv/år.

Bedriften har under arbeidet med revisjon av utslippstillatelsen ønsket utslippsgrenser som tar høyde for et mulig økt innhold av metaller, blant annet kadmium, kobber, kvikksølv og bly, i manganmalm i fremtiden. Bedriften ønsker å ha marginer slik at utslippsgrenser ikke brytes som følge av økt metallinnhold i råvaren. Vi ser ikke at bedriften har behov for høyere utslippsgrenser i dag. Bedriften har ikke konkrete planer om overgang til malm med økt metallinnhold. Det er også uklart om og eventuelt i hvilken grad økt metallinnhold i malm vil gi økte utslipp til vann. Dersom metallinnholdet i malmen øker kan bedriften søke om økte grenser senere. Vannforekomsten har ikke god miljøtilstand, og utslippene må reduseres maksimalt. Miljødirektoratet har derfor satt utslippsgrenser som gjenspeiler dagens drift av anlegget. Dersom bedriften i fremtiden ønsker å benytte malmer med høyere metallinnhold og dette gir høyere utslipp, vil Miljødirektoratet vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å redusere påvirkningen på resipienten.

Det er usikkert om utslippet fra bedriften vil medføre overskridelser av årlige EQS-verdier etter initialfortynningen i resipienten. Det er vurdert at utslippet når det kommer til resipienten kun vil

ha en initialfortynning på omtrent 16-18 ganger før innlagring i overflatelag på grunn av den store vannmengden som går ut fra Mo industripark og mangel på diffusor. Det er derimot ikke klart om det vil være en fortynning ved sammenblanding av det felles utslippet og eventuelt hva den vil være, hva det resterende utslippsvannet inneholder, eller hva konsentrasjonen er i utslippspunktet.

Kobber, sink, arsen og bly er de tungmetallene som sammenlignet med EQS-verdier for resipienten har høyest konsentrasjon i utslipp fra vannrenseanlegget basert på tillatt årlig utslipp og

gjennomsnittlig konsentrasjon i utslippet basert på dette. Alle disse metallkonsentrasjonene må fortynnes mer enn 16-18 ganger som er beregnet initialfortynning etter utslipp til Ranfjorden.

Utslippene av disse metallene er samtidig relativt store sammenlignet med utslipp fra øvrig industri i Norge.

EQS-verdiene i sediment i Ranfjorden er overskredet for sink og kobber, mens tilstand for arsen og bly er oppgitt til å være god. EQS-verdi for blåskjell er derimot overskredet for arsen og bly.

Bedriftens største utslipp av sink, kobber, arsen og bly er oppgitt å være vanndukten, som vi har stilt krav om utredning av utslippsreduserende tiltak for. På grunn av høye konsentrasjoner av kobber, sink, arsen og bly fra vannrenseanlegget sammenlignet med EQS, og dårlig tilstand for disse metallene i resipienten, stiller vi også krav om å redegjøre for mulige tiltak for å redusere utslipp fra vannrenseanlegget av kobber, sink, arsen og bly.

Nikkel er prioritert stoff som inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. EQS-verdier i sediment i Ranfjorden er overskredet for nikkel på stasjonen nærmest Mo Industriparks utslippspunkt. Glencore oppgir i søknad fra 31. august 2016 at alle analyser av nikkel fra vanndukten og deponi 2.1 er under deteksjonsgrense og søker om tillatelse til et utslipp på inntil 25 kg/år fra vanndukten. Utslipp fra vannrenseanlegget var i 2015 på omtrent 40 kg og bedriften har søkt om en utslippsgrense på 85 kg fra vannrenseanlegget. Konsentrasjonen var i 2015 gjennomsnittlig på 0,30 mg nikkel/l, som er under BAT-grensen på 2,0 mg/l. Glencore har beregnet konsentrasjoner i utslippsrør fra Mo Industripark basert på målt konsentrasjon ut fra vannrenseanlegget og antatt full fortynning med nikkelfritt vann. Konsentrasjon i utslippet er da under EQS for kronisk belastning, AA-EQS, på 8,6 µg/l. Konsentrasjoner i utslippsrør fra vannrenseanlegget er derimot betydelig høyere enn AA-EQS, med verdier fra 35 til 1200 µg/l. Vi mener det blir feil å anta full fortynning med nikkelfritt vann ved innblanding til hovedavløpet til Mo Industripark. Videre argumenterer bedriften med at deres utslipp er ubetydelig sammenlignet med de store nikkelutslippene som kommer fra resten av industriparken (712 kg inkludert Glencores i 2015) og fra Ranelva (3 650 kg i 2014). Nikkelutslipp fra Glencore bidrar til en større samlet belastning på resipient og miljø enn om det hadde vært

nullutslipp fra Glencore, og det at andres utslipp er større er ikke et argument for at bedriftens utslipp ikke påvirker. Søknaden har ikke belyst dette i særlig grad, og den viser heller ikke

tilstrekkelig hvordan bedriften kommer frem til at de har behov for en utslippsgrense på 85 kg/år.

Når vi nå likevel regulerer utslipp av nikkel fra vannrenseanlegget baserer vi oss på de oppgitte 40 kg for 2015 og legger på 50 % for å gi noe mer fleksibilitet slik at grensen blir 60 kg/år fra

vannrenseanlegget. Dette er likevel et forholdsvis stort utslipp som gir relativt høy konsentrasjon i utslippsledningen sammenlignet med AA-EQS. I tillegg er utslippet relativt stort sammenlignet med mange andre industriutslipp, og vi gir derfor også et vilkår om å utrede muligheter for å redusere nikkelutslippet. Utslippet fra vanndukten er under deteksjonsgrensen og utgjør omtrent 10-15 kg/år ved halv deteksjonsgrense ganget med volum (10 millioner m³/år). Vi anser den miljømessige betydningen av dette utslippet til å være liten og regulerer det derfor ikke med grense i tillatelsen.