STATISTISKE MELDINGER
Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien
INNHOLD
Enkelte trekk ved investeringsvirksom-
heten i Norge 423
Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni
1954 434
Statistikk over kunstinstitusjoner, kunst- foreninger og organisasjoner — bilden- de kunst, musikk, teater og film i
årene 1951 til 1953 442 Overformynderiene i 1953 453 Register for måneds- og kvartalsstati-
stikken *62
STATISTISK SENTRALBYRÅ
OSLO
CONTENTS
Page Structure characteristics of investment activity
in Norway 423
Agriculture land and livestock as of June 20, 1954 434 Statistics on institutions of art, associations and
organizations of art — music, theatre and film
for the years 1951-1953 442
Public trustee office in 1953 463 French translation of the text columns and hea-
dings of the tables •58
Index of monthly and quarterly statistics *63
TABLE DES MATIERES
Page Certains traits sur Factivité d'investissement
en Norvége 423
Superficie, animaux domestiques au 20 join 1954 434 Statistique sur les institutions d'art, les associa-
tions et organisations d'art, les beaux-arts, la musique, le théâtre et le film pendant les an-
nées 1951-1953 442
Administration des biens pupillaires en 1953 453 Traduction francaise des rubriques des statisti-
ques mensuelles et trimestrielles *58 Index en anglais des statistiques mensuelles et
trimestrielles *63
Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler
Null Mindre enn Y2
Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig
Rettet siden forrige nr. av S. M.
Brudd i en serie
Explanation of symbols.
Data not available Nil
00.01 Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable
Revised since the previous no. of S. M.
A break In the homogeneity of a series
Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen
Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
Fra
Statistisk Sentralbyrås Forskningsavdeling.Flere av hovedproblemene i vår økonomiske politikk i dag har sammenheng med det høye investeringsnivået : 1. Det er en nær forbindelse mellom under- skottet på driftsbalansen overfor utlandet og den høye import av investerings- varer og råvarer for framstilling av investeringsvarer. 2. Investeringsaktiviteten legger beslag på vesentlig mer arbeidskraft enn før krigen, og det stramme arbeids- markedet en har hatt i etterkrigsårene, har direkte sammenheng med den sterke økningen i sysselsettingen i bl. a. bygge- og anleggsvirksomhet og jern- og metall- industrien. 3. Endelig er det sammenheng mellom den høye investeringsaktiviteten og de problemene en har stått overfor i pris-, limns- og finanspolitikken i de siste årene.
En eventuell reduksj on av investeringsnivået kan imidlertid også komme til å skape problemer. En må regne med at det er nærmere 100 000 flere personer sysselsatt i kapitalvareproduksjonen i dag enn i slutten av 1930-årene. Det kan bli vanskelig å finne annet arbeid til en slik arbeidsstokk, dersom det skulle komme et sterkt omslag i investeringsaktiviteten.
En kan derfor forutsi at investeringsvirksomheten vil komme til å stå i sentrum for den økonomisk-politiske interessen i temmelig lang tid framover.
Denne artikkelen inneholder en del data som kan være verdifulle ved disku- sj oner av investeringspolitikken. Noen av tallene vil være kjent fra nasjonalregn- skapet og Økonomisk utsyn. Men artikkelen gir også materiale som ikke har vært offentliggjort tidligere. Bl. a. gjengis noen tall — utarbeidd av OEEC — som viser omfanget av investeringene i Norge sammenliknet med investeringene i enkelte andre land.
1.
Prisutvikling og
investeringsrater.Av tabell 1.1 framgår det hvor stor del av bruttonasjonalproduktet som har gått til bruttoinvestering i de ulike perioder i tidsrommet 1900-1953.
Tallene viser at investeringens andel av landets samlede produksj on økte fra 5-årsperiode til 5-årsperiode helt fram til 1920. I tidsrommet 1920-34 lå bruttoinvesteringsrateri stort sett på et lavere nivå enn i årene 1910-20, men den steg sterkt i siste halvdel av 1930-årene. I årene etter siste krig har investe- ringen utgjort en større andel av den samlede produksjon enn i noen tidligere 'periode i dette hundreåret.
Som kjent har prisene på investeringsvarene steget sterkere siden 1938 enn
31
I
1938Danmark:
Investeringsvarer 100
Bruttonasjonalproduktet 100 Norge:
Investeringsvarer 100
Bruttonasjonalproduktet 100 Storbritannia:
Investeringsvarer 100
Bruttonasjonalproduktet 100 Canada:
Investeringsvarer 100
Bruttonasjonalproduktet 100 U.S.A.:
Investeringsvarer 100
Bruttonasionalproduktet 100
1954.
424
Tabell 1.1. Bruttoinvesteringen i pct. av bruttonasjonalproduktet.
Ar 1 Målt i løpende priser Målt i 1938-priser
1900-04 16.3 17.6
1905-09 17.4 18.4
1910-14 20.3 22.7
1915-19 24.4 23.8
1920-24 22.9 21.4
1925-29 18.1 20.8
1930-34 18.9 20.5
1935-39 24.0 24.4
1946-50 35.3 28.8
1951 33.8 29.1
1952 33.3 27.3
1953 35.4 28.0
det generelle prisnivået. Det betyr at bruttoinvesteringsraten regnet ut på grunnlag av løpende priser vil gi et feilaktig inntrykk av den faktiske investerings- økingen fra før krigen og til etterkrigsårene. Tallene i tabell 1.1 bekrefter at bildet blir vesentlig forskjellig alt ettersom de løpende priser eller 1938-prisene legges til grunn for beregningene.
Det har vært antatt at dette forholdet også har betydning ved sammen- likning av bruttoinvesteringsraten for Norge med tilsvarende tall for andre land, således at vi også ved slike sammenlikninger får et feilaktig inntrykk av hvor høyt investeringsnivået i Norge ligger. Imidlertid synes den ekstra store pris- stigningen på investeringsvarer i etterkrigsårene ikke å were noe spesielt for Norge. I tabell 1.2 har en stilt sammen prisindekser for investeringsvarer og indekser for det generelle prisnivå (bruttonasjonalproduktet) for noen land som det finnes slike tilbakegående prisindekser for.
Tabell 1.2. Prisutviklingen for investeringsvarer og utviklingen av det generelle prisnivå i enkelte land. Indekstall for priser, 1938 --- 100.
1947 1948 1949 1950 1951 1952
192 200 214 227 270 289
213 221 223 236 256 267
214 228 242 253 278 297
190 190 193 198 238 255
205 219 224 232 270 289
169 180 184 188 204 220
164 180 191 200 227 232
142 157 164 170 189 196
156 188 183 194 208 215
165 177 175 181 192 196
Kilde: «Statistics of National Product and Expenditure», utgitt av OEEC, Paris 1954.
Sammenstillingen viser at prisene på investeringsvarer har ligget høyere enn det generelle prisnivået i alle etterkrigsårene både i Storbritannia, Canada og Norge, når en tar 1938 som utgangspunkt. Det samme gjelder også for U.S.A.
for årene 1948-52. Prisutviklingen i Danmark derimot viser et noe annet forløp.
Den spesielt sterke prisstigningen på investeringsvarer i årene etter krigen må åpenbart ha sammenheng med den store etterspørselen etter realkapital som har gjort seg gjeldende i de fleste land. Men en kan ikke se bort fra at den relative prisoppgangen for investeringsvarer også kan skyldes at det ikke har vært de samme muligheter for teknisk rasjonalisering ved framstilling av investerings- varer som ved annen produksjon.
2. Investeringsnivået i Norge og i enkelte andre land.
En sammenlikning av investeringsnivået i ulike land byr på mange vanske- ligheter. En må regne med at de nasjonalregnskapstall som blir brukt ved sammen- likningene kan være usikre. Dertil kommer at de begreper som nyttes har f or- skjellig innhold i de enkelte land. De nordiske land inkluderer således alle repa- rasjons- og vedlikeholdsarbeider ved beregning av bruttoinvesteringen, mens andre land i sine tall bare tar med ((stone reparasjonsarbeider».
De tall som gjengis i tabell 2.1 er i prinsippet renset for slike begrepsmessige uoverensstemmelser. De er derfor de beste tall som for tiden finnes til bruk for internasjonale sammenlikninger. Tallene er utarbeidd av OEEC, som har lagt ned et stort arbeid for å skaffe til veie sammenliknbare nasjonalregnskapstall for medlemslandene.
Tabell 2.1. En sammenlikning av bruttoinvesteringsrater for enkelte land. Bruttoinvesteringene i pct. av bruttonasjonalproduktet målt i løpende priser.
I
1938 1947 1948 1949 1950 1951 1952Belgia – – 16 17 17 16 15
Danmark 14 15 15 18 21 19 17
Frankrike – – 19 20 19 19 16
Vest-Tyskland – – – 21 23 26 25
Italia 19 25 21 19 17 21 22
Nederland 11 23 24 23 28 24 17
Norge 21 33 32 34 30 30 28
Sverige 19 22 19 17 18 21 21
Storbritannia 10 14 13 13 11 17 12
Canada 15 21 21 22 23 25 22
U S A 11 14 18 15 21 20 18
Kilde: «OEEC: Statistics of National Product and Expenditure», Paris 1954. — Tabellen bygger på OEEC's standarddefinisjoner av bruttonasjonalprodukt og brutto- investering. Tabellens tall for Norge avviker derfor fra dem som brukes i nasjonalregnskapet og nasjonalbudsjettet. (Jfr. tabell 1.1).
Tallene i tabell 2.1 er beregnet på grunnlag av bruttoinvestering og brutto- nasjonalprodukt målt i løpende priser. Bruttoinvesteringsratene vil derfor være influert av den relative prisutvikling for investeringsvarer i vedkommende land.
Men som vi tidligere liar pekt på, ser det ut til at prisforholdet mellom investerings-
1935-39 1946-51 1930-34
Investering i:
61 13 32 15 4
± 13 44 Boliger
Andre bygninger Anlegg
Skip og båter Andre transportmidler Maskiner, redskaper m. v.
Offentlig konsumkapital
156 Nettoinvestering i alt (uten lager-
endringer)
Årsgjennomsnitt
Mill.
1938-kr. I pct. Mill.
1938-kr. I pct. Mill.
1938-kr. I pct.
31.4 210 22.6
12.7 143 15.4 11.5 131 14.1 13.3 165 17.8
4.7 55 5.9
12.9 121 13.0 13.5 104 11.2 100 929 100 39.1
8.3 20.5 9.6 2.6 8.3 28.2 100
153 62 56 65 23 63 66 488
1954.
426
varer og andre varer har utviklet seg noenlunde i samme retning i alle land i etterkrigstiden. Det er derfor trolig riktig å si at Norge har brukt en større andel av totalproduksjonen til investeringer enn noe annet av de land en her betrakter.' En legger merke til at investeringsnivået i Norge også i 1938 ligger høyere enn i de andre land som er tatt med i tabellen. Det ligger nær å spørre om det eksisterer forhold som gjør at investeringen i vårt land naturlig må komme til å ligge på et høyt nivå. Noe endelig svar på dette spørsmålet kan ikke gis, men en kan peke på visse momenter som taler for at en slik hypotese kan ha noe for seg: 1. De geografiske forhold i vårt land gjor at utbyggingen av kommunika- sjonene blir forholdsvis dyrere enn i de fleste andre land. 2. Klimaet gjør at boligbyggingen blir relativt kostbar. 3. En forholdsvis stor del av landets real- kapital består av skip. Og de har en så vidt kort levetid at den årlige investering i utskiftningsøyemed blir stor.
3. Realkapitaltilveksten og
investeringens fordelingpå de
enkelte næringer.Spørsmålet om hvordan den høye investeringsaktiviteten i Norge i etter- krigsårene har resultert i en øking av de ulike typer av realkapital, er belyst i tabell 3.1.
Tabell 3.1. Realkapitaltilveksten i ulike perioder fordelt på forskjellige typer av fast kapital.
Landets samlede realkapitaltilvekst i perioden 1946-51 var i gjennomsnitt nesten 6 ganger så stor som i perioden 1930-34 og knapt dobbelt så stor som i perioden 1935-39. I forhold til i 30-årene har realkapitalokingen i etterkrigs- årene vært størst i skip, transportmidler, driftsbygninger og maskiner og red- skaper.
Nettoinvesteringen i boliger har i etterkrigsårene utgjort en betydelig mindre
andel av den totale realkapitaltilveksten enn i årene før krigen. Og videre framgår
Hvorledes investeringene i de ulike land er blitt finansiert, har en her ikke kommet inn på. Ved en mer utførlig jamføring av investeringsnivåene i de ulike land, ville in- vesteringenes finansieringsforhold måtte tas i betraktning.Mill. kr. Pct. 1934-39 Mill. kr.
1946-51 Mill. kr.
Sektor
Samlet bruttoinvestering i 8-års-perioden 1946-53.
I løpende priser
Samlet nettoinvestering i 6-årsperiodene 1934-39 og 1946-51 målt i 1938-
priser
Jordbruk og skogbruk 3 020
Fiske og fangst 1 672
Bergverk og industri 8 089
Elektrisitetsforsyning 2 865
Sjøtransport 9 859
Boliger 8 004
Øvrige næringer 6 981
Offentlig konsumkapital 3 686
6.8 3.8 18.3 6.5 22.3 18.1 15.8 8.4
283
±5 298 48 320 845 521 376
307 116 996 449 902 1 259 922 622
Sum .1 44 176 100.0 2 590 5 573
det av tabell 3.1 at tilveksten i den offentlige konsumkapital har vært relativt mindre i årene etter krigen enn i førkrigsårene.
I tabell 3.2 har en belyst hvordan investeringene er kommet de enkelte næringer til gode.
Tabell 3.2. Investeringen fordelt etter næring.
Når en betrakter alle etterkrigsårene under ett, har bruttoinvesteringen i sjøtransport, bergverk og industri utgjort ca. 40 pct. av de totale investerings- utgifter i perioden. Av tabellen framgår det også at realkapitaltilveksten i disse sektorene har vært om lag 3 ganger så stor i de seks første etterkrigsår som i de seks siste førkrigsår. - I tilknytning til tabell 3.2 kan en videre framheve den forholdsvis store andelen av bruttoinvesteringen som har gått til kraftutbyggingen.
Av den samlede bruttoinvestering på vel 44 milliarder kroner utgjør den private bruttoinvesteringen bortimot 80 pct. Resten fordeler seg med omtrent like andeler på stat og kommuner. I årene før krigen viste den private, statlige og kommunale andel av bruttoinvesteringen noenlunde de samme prosenter.
Imidlertid har det foregått en viss forskyvning i de offentlige investeringers sammensetning, idet investeringen i offentlige bedrifter og i elektrisitetsforsyning utgjør en større andel i etterkrigsårene enn før krigen.
For industrien har det interesse å få belyst hvordan investeringen fordeler
Tabell 3.3. Investering i industrien fordelt på de ulike bedriftsstorrelsesgrupper i 1952.1Relative tall.
Størrelsesgrupper. Antall arbeidere.
1-9 10-49 55-99 100-199 200-499 Over 500 I alt _
Prosentvis fordeling av bedrifts-
antallet 36.5 49.4 7.6 3.8 2.1 0.6 100
Prosentvis fordeling av arbeider-
antallet 6.6 29.1 14.8 14.8 18.6 16.1 100
Prosentvis fordeling av brutto-
investeringen 3.2 16.3 11.4 15.0 25.5 28.6 100
1 Investering i bedrifter som ennå ikke har begynt produksjonen, er holdt utenfor.
1954.
428
seg på de ulike bedriftsstørrelsesgrupper. Produksjonsstatistikken for de siste år inneholder en del opplysninger om dette.
Tabell 3.3 viser at investeringen i 1952 var sterkt konsentrert i de største bedrifter. Vel
2/
3av den samlede investering i industrien faller på bedrifter med over 100 arbeidere (i alt 423 bedrifter med 49.5 pct. av det totale arbeidertall).
I bedrifter med 200 arbeidere og mer ble det investert for et beløp som utgjorde noe over 50 pct. av de totale investeringsutgiftene i industrien. Og hele 28.6 pct.
av de totale investeringsutgifter falt på de 43 bedrifter som hver hadde over 500 arbeidere. Tilsvarende tall foreligger for 1951, og de viser at forholdet var noenlunde det samme da.
4. Investeringsnivå et og sysselsettingen.
Den overveiende del av den innenlandske investeringsvareproduksjonen blir levert fra de to sektorene jern- og metallindustri og bygg og anlegg. Økingen i investeringsaktiviteten har således først og fremst gitt seg uttrykk i en sterk øking i produksjonen i disse to sektorene. Den ekspansjonen som har foregått innenfor disse to næringssektorene, kan best belyses ved å se på økingen i syssel- settingen i de to næringene.
Tabell 4.1. Utviklingen av sysselsettingen i sektorene bygg og anlegg og jern- og metallindustri.
Bygg og anlegg Jern- og metallindustri Total sysselsetting Ar
1930--34 1935--39 1946--50 1951 1952 1953
I 1 000 beregnede
årsverk.
Års- gjennom-
snitt 59 80 124 125 130 139
Relative tall. Gj.sn.
1935-39 --- 100
74 100 155 156 163 174
I 1 000 beregnede
årsverk.
Års- gjennom-
snitt 35 52 93 100 100 100
Relative tall. Gj.sn.
1935-39 -= 100
67 100 179 192 192 192
I 1 000 beregnede
årsverk.
Års- gjennom-
snitt
Relative tall. Gj.sn.
1935-39
= 100
1 185 91
1 303 100
1 459 112
1 509 116
1 511 116
1 517 116
Sett i forhold til 30-årene har sysselsettingen i jern- og metallindustrien ligget høyere i etterkrigsårene enn sysselsettingen i bygg og anlegg. Sysselsettingen i disse to sektorene tilsammen utgjorde ca. 9 pct. av den totale sysselsettingen i perioden 1930-39 i gjennomsnitt. Den tilsvarende andelen i perioden 1946-53 har gjennomsnittlig vært ca. 15 pct.
I tabell 4.2 er det for to år gitt en nærmere beskrivelse av den ekspansjonen
en har hatt innen jern- og metallindustrien. De fleste av bedriftsgruppene
som er tatt med i tabell 4.2, viser en noenlunde lik prosentvis stigning
i antall utførte timeverk fra 1938 til 1948. I en særstilling står bilreparasjons-
verkstedene og flyfabrikkene. I denne bedriftsgruppen er timeverksantallet blitt
godt og vel fordoblet på disse 10 årene. I jern- og metalindustrien totalt har en
hatt en øking i antall utførte timeverk på ca. 60 pct. Men funksjonærantallet
er imidlertid godt og vel fordoblet i denne perioden.
1938 Mill.
timeverk
1948 Mill.
timeverk
Prosentvis stigning 1938-48 Bedriftsgruppe
Mekaniske verksteder og støperier Trådstift- og spikerfabrikker Motorfabrikker
Skipsbyggerier og -verft
Framstilling av elektriske maskiner og apparater Bilreparasjonsverksteder og flyfabrikker Jern- og metallindustri totalt
31.7 3.8 1.6 24.5 8.3 4.5 84.0
50.5 5.9 2.5 36.8 13.9 10.6 134.5
59.3 55.3 56.3 50.2 67.5 135.6 60.1 Tabell 4.2. Antall timeverk utfort i enkelte bedriftsgrupper innen jern- og metallindustrien
i 1938 og i 1948.
Hvordan den økte investeringsaktiviteten har trukket til seg arbeidskraft blir imidlertid ikke fullstendig belyst ved bare å se på økingen i sysselsettingen i jern- og metallindustri og bygg og anlegg. Økingen i investeringsvirksomheten har bidratt til økt produksjon og sysselsetting også i de virksomhetsgrener som investeringsvareproduksjonen indirekte er avhengig ay. For å få et mer full- stendig bilde av hvordan den økte investeringsaktiviteten har virket inn på sysselsettingen, må en ta i betraktning den endring i sysselsettingen som har funnet sted også i disse virksomhetsgrener. En slik fullstendig beskrivelse av
-endringene i den arbeidsstyrken som alt i alt ligger bak investeringsvareproduk- sjonen har en imidlertid ingen mulighet for å kunne gjennomføre i denne for- bindelse.
Om nå investeringsaktiviteten skal reduseres, vil det ikke være til å unngå at bygge- og anleggsvirksomheten og jern- og metallindustrien vil gi færre ar- beidsmuligheter enn de gir i dag. Ved en gradvis nedskjæring, og under relativt gunstige internasjonale konjunkturer, vil en investeringsreduksj on neppe by på, sysselsettingsproblemer som det vil være særlig vanskelig å løse. Men syssel- settingsproblemene kan bli betydelig vanskeligere dersom et internasjonalt kon- junkturtilbakeslag skulle komme til å utløse en plutselig og sterk svikt i bedrifte- nes investeringsvilje. Med det omfang investeringen har i dag, vil en slik plutselig nedgang i investeringsetterspørselen fra bedriftenes side kunne få store konse- kvenser for sysselsettingen, idet en slik generell svikt i investeringsetterspørselen vil forplante seg med stor styrke gjennom hele produksjonslivet.
5. Investeringen og importen.
Mellom investeringsnivå og importbehov er det sammenheng på flere måter.
Mest iøynefallende er denne sammenhengen når det gjelder investering i slike
typer av kapitalgjenstander som overhodet ikke produseres i Norge. Det gjelder
f. eks. biler. Ved investeringer av denne art slår investeringsutgiftene ut med et
like stort beløp i importen (bortsett fra toll, transportkostnader o. 1.). En ikke
liten del av de samlede investeringsutgiftene i Norge går nettopp til investeringer
av dette slag. For det andre virker investeringsnivået inn på importen ved at
vår egen investeringsvareproduksj on krever import av råvarer. Og for det tredje
vil det normalt være sammenheng mellom investeringsnivået og importen av
Ar
1938 1949 1950 1951 1952 1953
Mill kr.
150 563 605 835 1 106 1 184
I pct. av total vare-
import 12.6 13.3 12.5 13.3 17.7 18.2
Mill. kr.
151 836 845 901 654 886
I pct. av total vare-
import 12.7 19.8 17.4 14.4 10.5 13.6
I 1938 utgjorde importen av kapitalvarer vel av den totale importverdien.
I etterkrigsårene har importverdien av kapitalvarer utgjort gjennomgående ca. 30 pct. av landets totale vareimport. I de aller siste år har kapitalvareim- porten steget sterkt. Særlig gjelder dette transportmidler som biler og traktorer.
I tabell 5.2 er det gjengitt noen tall som viser hvordan importens andel av bruttoinvesteringen i ulike typer av fast kapital har utviklet seg i årene 1950-53.
Tabell 5.2. Den direkte import av investeringsvarer og -tjenester i prosent av bruttoinveste- ringen for forskjellige typer av fast kapital.
I
1950 1951 1952 1953Importens andel av bruttoinvesteringen i:
Skip (nettoimport) Andre transportmidler Maskiner, redskaper. m v
Fast kapital i alt utenom bygg og anlegg Fast kapital i alt
74 62 60 64
22 37 35 33
37 37 44 44
53 48 49 52
27 25 24 26
1954.
430
konsumvarer, eventuelt råvarer for framstilling av konsumvarer. (Et høyt in- vesteringsnivå fører gjerne til høy sysselsetting og som følge derav høyt konsum, samtidig som den innenlandske konsumvareproduksjon kan bli hemmet av den sterke konkurranse om produksjonsfaktorene). Denne sammenhengen er imidlertid.
vesentlig mer komplisert og uoversiktlig enn de andre en har nevnt. Ved en ut- førlig drøfting av investeringene og importen, vil en måtte ta i betraktning alle de avhengighetsforhold som er nevnt foran. I denne artikkelen vil det imidlertid ikke være mulig å belyse noen andre sider ved spørsmålet enn sammenhengen mellom investeringene og den direkte importen av investeringsvarer.
Til belysning av hvor valutakrevende importen av kapitalvarer er, har en i tabellen nedenfor gjengitt tall for den samlede importverdien av de ulike slag kapitalgjenstander.
Tabell 5.1. Verdien av kapitalvareimporten.
Maskiner, apparater og
transportmidler (uten skip) Skip
Importens andel av bruttoinvesteringen i skip ligger betydelig høyere enn,
importandelen for investeringer i andre typer av fast kapital. Videre har im.-
portandelen for bruttoinvesteringen i transportmidler utenom skip ligget gjen-
nomgående lavere enn importandelen for bruttoinvesteringen i maskiner, red- skaper og inventar i årene 1950-53. I betraktning av at den norske produk- sjonen av transportmidler er helt ubetydelig, kan tallene i tabell 5.2 synes å være noe eiendommelige. Men det som gjør at importens andel av bruttoinveste- ringen i transportmidler utenom skip er relativt mindre enn importandelen _for bruttoinvesteringen i maskiner og redskaper, er det forhold at en forholds- vis stor prosent av bruttoinvesteringen i transportmidler består av bilrepara- sjoner og reparasjoner av rullende jernbanemateriell.
Ser en på de typer av investeringer hvor en alternativt kan anvende norsk- produserte eller importerte investeringsvarer, har importandelen for slike in- vesteringer gjennomgående utgjort ca. 50 pct. i perioden 1950-53. For brut- toinvesteringen totalt (inklusive investering i bygninger og anlegg) har import- andelen utgjort om lag
1/
4i disse årene.
For å belyse hvor importkrevende investeringen i de enkelte næringer er, har en for årene 1949-51 forsøkt å fordele bruttoinvesteringen i en del sektorer på norskproduserte og importerte investeringsvarer. Denne fordelingen inneholder en rekke skjønnsmessige anslag, men likevel kan tallene som er gjengitt i tabell 5.3 nedenfor, gi visse holdepunkter.
Tabell 5.3. Bruttoinvesteringen i enkelte nceringer prosentvis fordelt etter leveringssektor.
Investering i: Investeringen er levert fra: I 1949 1950 1951 Bygg og anlegg og egne produksjons-
Jordbruk og faktorer 71 71 62
skogbruk Norske industrisektorer 20 21 24
Utlandet 9 8 14
Samlet investering 100 100 100 Fiske, hvalfangst
og skipsfart
Bygg og anlegg Norske industrisektorer Utlandet
0 35 65
0 37 63
0 39 61 Samlet investering 100 100 100
Bygg og anlegg 35 33 33
Bergverk og industri Norske industrisektorer 41 43 38
Utlandet 24 24 29
Samlet investering 100 100 100 Samferdsel utenom
skipsfart
Bygg og anlegg Norske industrisektorer Utlandet
41 51 8
39 50 11
33 50 17 Samlet investering 100 100 100
Importen av investeringsvarer til næringene fiske, hvalfangst og skipsf art
tatt under ett har i disse tre årene utgjort henholdsvis ca. 65, 58 og 46 pct. av
den totale import av investeringsvarer. Investeringsvirksomheten i bergverk og
industri har tatt ca. 16-17 pct. av totalimporten av investeringsvarer. Og im-
1954.
432
porten av investeringsvarer til de øvrige næringer har utgjort mellom 20 og 35 pct. av totalimporten i de årene en her har undersøkt.
Som det framgår av tabell 5.3, utgjør importens andel av investeringene i skipsfart, hvalfangst og fiske mellom 60 og 65 pct. For bergverk og industri utgjør importandelen om lag av den totale bruttoinvesteringen. Investeringen i jordbruk og skogbruk og samferdsel (utenom skipsfart) viser relativt små im- portandeler. Men den store økingen i importen av transportmidler fra 1950 til 1951 synes å ha slått sterkt ut i importens andel i bruttoinvesteringen i disse næringene.
6. Sluttmerknader.
I det foregående har en ikke tatt opp til drøfting det spørsmålet som for tide n er nokså dominerende i den økonomisk-politiske debatten, nemlig hvor vidt in- vesteringen i Norge i dag er for stor. Dette politiske problemet ligger utenfor rammen for artikkelen.
Som ayslutning er det imidlertid naturlig å peke på at selv om investerings- utgiftene totalt sett er høye, er de åpenbart utilstrekkelige på flere områder.
Det synes som om den økte levestandard fører til særlig sterk stigning i behovet for slike varig tjenesteytende goder som biler, telefoner, sykehus, vannverk og velferdsanlegg av alle slag. Den sterke stigning i bilholdet reiser et spesielt og meget stort behov for bedre veier, gater, bruer, og den utstrakte boligbygging omkring de gamle byområder reiser krav om nye kommunikasjonslinjer og andre offentlige anlegg. For å begrense det totale investeringsomfang har myndig- hetene holdt særlig igjen på disse områder, slik at det her fremdeles eksisterer store udekkede behov. Selv om investeringen i de vareproduserende næringer vil gå ned i tiden framover, vil det derfor kunne bli vanskelig å redusere de sam- lede investeringer.
7. Oppsummering.
1. Investeringsnivået i Norge har i etterkrigsårene ligget høyere' enn i noen tidligere periode i dette hundreåret.
2. Norge har etter krigen brukt en større andel av totalproduksjonen til in- vesteringer enn noe annet land i Vest-Europa og Nord-Amerika.
3. Landets samlede realkapitaltilvekst i perioden 1946-50 var nesten 6 ganger så stor som i perioden 1930-34 og nesten dobbelt så stor som i perioden 1935-39.
4. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten lå gjennomsnittlig vel
50 pct. høyere i perioden 1946-50 enn i årene 1935-39. I jern- og metall-
industrien lå sysselsettingen i gjennomsnitt ca. 80 pct. høyere i 5-årsperioden
1946-50 enn i perioden 1935-39. En eventuell nedgang i investerings-
aktiviteten til henimot førkrigsnivået kan derfor komme til å skape store
sysselsettingsproblemer.
5. Investeringen i industrien er konsentrert i de største bedriftene. Om lag
2/, av den samlede investering i industrien i 1952 skjedde i bedrifter med over 100 arbeidere. Disse bedriftene hadde bortimot halvparten av det totale arbeiderantallet i industrien. Investeringsutgiftene i de 43 bedriftene som har over 500 arbeidere, utgjorde vel av industriens investeringsutgifter totalt.
6. Importen av investeringsvarer (maskiner, apparater, skip og andre transport- midler) utgjorde i 1953 over 2 000 mill. kr., mot ca. 300 mill. kr. i 1938, eller i prosent av totalimporten henholdsvis 31.8 pct. og 25.3 pct.
7. Importen av investeringsvarer har utgjort om lag
1/
3av den totale brutto- investering i årene 1949-53.
8. Ikke all investering er like importkrevende. For skipsfart, hvalfangst og fiske utgjorde importens direkte andel av investeringen i årene 1949-51 hele 60-65 pct. For bergverk og industri var tallet om lag 25 pct. I begge tilfelle kommer import av råvarer og halvfabrikata til den norske pro- duksjon av investeringsvarer i tillegg.
9. Enda investeringsutgiftene totalt sett er høye, gjør det seg åpenbart gjel-
dende sterke investeringsbehov på flere områder. Å oppnå en betydelig
reduksjon i den samlede investering vil derfor kunne bli en vanskelig oppgave.
1954.
434
Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni 1954.
Statistisk Sentralbyrå har beregnet jordbruksarealet og husdyrholdet i rikets bygder (medregnet de tidligere herreder Aker og Jeløy) på grunnlag av en representativ telling pr. 20. juni 1954.
Tellingen er utført på samme måte som tellingen i 1950 (se Jordbruks- statistikk 1950, NOS XI. 69) og tilsvarende tellinger i 1951-1953. I 1954 om- fattet tellingen 22 300 bruk.
På grunnlag av de prosentvise endringer i areal og husdyrhold fra 1949 til 1954 ved de undersøkte brukene, har en beregnet areal og husdyrhold i 1954 fylkesvis.
A. Jordbruksarealet.
Arealet av de enkelte vekstene i 1954 for bygdene under ett, sammen- liknet med arealet i 1953 og 1949, går fram av tabellen på side 436. Tabellen på side 438 og 439 viser arealene fylkesvis i 1954.
Korndyrkingen har økt stadig siden 1949. Siste år økte arealet med 127 000 dekar eller 7.3 prosent. Hvetearealet økte med 28 000 dekar og byggarealet med 120 000 dekar. Det var noe øking også for rug, mens det var nedgang for havre, blandkorn og erter. I alle østlandsfylkene, Trøndelag og Rogaland økte kornarealet, og i de fleste av disse fylkene var det øking både for hvete og bygg. Siden 1949 er kornarealet nå økt med i alt 23.1 prosent. Det er øking i de viktigste korndistriktene, mens det i flere fylker ellers er sterk nedgang.
Potetarealet har i flere år gått noe tilbake. Siste år var nedgangen 16 000 dekar eller 2.9 prosent. Ingen av fylkene viste seerlig store endringer. Siden
1949 er potetarealet gått tilbake med 6.4 prosent. Nedgangen faller vesentlig på østlandsfylkene, mens det er noe øking i Trøndelag. Arealet av rotvekster og fórmargkål gikk ned siste året med 7 000 dekar, derav 6 000 dekar kålrot.
Grønnsakarealet økte hvert år fra 1949 til 1953, men gikk siste år tilbake med.
16 000 dekar eller 24.6 prosent. Det var jamt over nedgang i alle fylkene i Sør.
Norge. Arealet i 1954 var likevel 13 prosent større enn i 1949.
Den økte korndyrkingen har ført til øking i arealet av åker og hage i alt.
Økingen siste år var 106 000 dekar, og siden 1949 i alt 312 000 dekar eller
11.6 prosent. I forhold til 1949 er åkerarealet gått tilbake i Agderfylkene og i
Nord-Norge, mens det ellers er økt i alle fylkene. Økingen er ca. 20 prosent i
Østfold og Vestfold og 12-16 prosent i flere av østlandsfylkene ellers, i Roga-
land og Nord-Trøndelag.
Arealet av eng til slått — både på dyrket jord og natureng — er gått til- bake siste år og i forhold til 1949, mens beitearealene er økt. Arealet av dyrket jord i alt viste fortsatt noe øking i 1954, mens innmarksarealet er omtrent uforandret. Hosting av utslåtter og seterløkker er fortsatt gått tilbake, og jord- bruksarealet i alt er noe mindre enn forrige år.
B. Husdyrholdet.
For rikets bygder var husdyrtallet pr. 20. juni 1954 sammenliknet med tilsvarende oppgaver for 1953 og 1949 som tabellen på side 437 viser. Tabellen på side 440 og 441 viser husdyrholdet fylkesvis i 1954.
Hesteholdet er fortsatt gått tilbake, siste år med 5.4 prosent. Nedgangen siden 1949 er nå 20 prosent. I noen fylker var det flere føll enn i 1953, men det er fortsatt lite unghest, og det er nedgang også i aldersklassen 5-16 år, mens tallet på eldre hest er økt noe.
Tallet på storfe i alt økte siste år med 2.7 prosent. Tallet på kalver og kviger var større enn i 1953 i alle fylker i Sør-Norge, og det var for det meste en forholdsvis sterk stigning i tallet på okser. Tallet på kyr viste derimot fort- satt nedgang, med 2.5 prosent. Nedgangen i kutallet siden 1949 er nå i alt 11.7 prosent. Fylkesvis er det bare Rogaland som har flere kyr enn i 1949, mens det for fylkene ellers er nedgang på 5-19 prosent. Tallet på storfe i alt er på Vestlandet og i Trøndelag vel så stort som i 1949, mens det ellers og for riket under ett er noe mindre.
Sauholdet er for det meste gått noe tilbake siste år. I noen av vestlands- fylkene er tallet økt, men for riket i alt er det en nedgang på 1.7 prosent. Tallet på sau er likevel 12.5 prosent større enn i 1949. Geitholdet økte noe i 1954, men er ennå 16.3 prosent mindre enn i 1949. Tallet på svin pr. 20. juni 1954 var knapt 30 000 større enn på samme tid forrige år. Det var øking i de fleste fylker. Økingen var størst for avlspurker og slaktesvin, med 15 og 14 prosent, mens det var mindre øking for smågris under 4 måneder. Svinetallet i 1954 var 3.1 prosent mindre enn i 1949.
Tallet på voksne høns økte siste år med 178 000, mens tallet på kyllinger
gikk ned med 180 000. Det var øking i hønsetallet i de fleste fylker i Sør-
Norge. Hønseholdet er likevel ikke så stort som i 1949. Av de voksne hønsene
var i 1954 50.8 prosent 1 år gamle honer, 30.2 prosent 2 år gamle og 17.5 pro-
sent eldre honer og 1.5 prosent haner. Det er flere unge. honer og færre eldre
honer og haner enn forrige år, da de tilsvarende prosenttall var 45.8, 29.6,
22.7 og 1.9.
35.2 + 6.4 + 6.4 + 18.4 20.5 + 60.2 + 13.1 + 11.6 + 40.2 + 11.6 + 5.0 + 16.9 -+ 24.2 58.2 + 16.1 +7.6
+1.6 +0.5
+ 7.3 -:- 2.8 +. 2.9 +1.3 +. 6.9 +5.5 + 10.2 + 24.6 +3.7 + 33.9 +3.7 + 5 534 + 22 437 + 367 + 355 + 120 031 + 18 339 +. 3 476 + 236 + 126 673 -:- 3 085 + 16 141 + 568 + 6 284 + 985 2 051 15 835
+ 66.0 + 13.6 +8.7 + 18.3 + 14.8 + 2.5 + 13.2 + 8.3
+ 7 932 + 13 559 + 106 321 87 449 52 840 12 449 24 125 4 956 21 785 + 13 590 + 14 288 + 44 499 37 418 7 925
-+ 1.9 +. 5.5 + 9.7 +. 20.4 +1.5 + 5.9 + 5.3 + 2.4 + 0.4 +0.5 -+ 0.1
1954.
436
Arealet i dekar Endring 1949-54 Endring 1953-54 I dekar I pct. I dekar I pct.
1949 1953 1954
Høsthvete 7 133 8 379 13 913
Vårhvete 301 142 164 541 186 978
Høstrug 5 634 4 226 4 593
Vårrug 4 264 1 942 2 297
Bygg 399 563 812 675 932 706
Havre 758 499 723 325 704 986
Blandkorn 38 982 26 420 22 944
Erter 4 872 2 853 2 617
Korn og erter i alt • • 1 520 089 1 744 361 1 871 034
Grønnfór 163 607 109 038 105 953
Potet 582 410 561 483 545 342
, Fórnepe 47 453 43 870 44 438
Kålrot 71 802 91 329 85 045
nrbete 23 861 17 979 18 964
Fórmargkål 11 263 20 090 18 039 Grønnsaker 43 012 64 467 48 632 Andre vekster på åker
og i hagel 199 338 214 604 222 536
Brakk 38 178 39 957 53 516
I alt åker og hage . . 2 701 013
[
Eng på dyr-
ket jord 4 864 775 Eng til ji Natureng på
slått 1 innmark 1 097 301 Seterløkker 153 033 Utslåtter 225 430 på dyrket
Eng til
beite jord 298 487 på natureng 362 137 på dyrket
Kultur- jord 258 997 beite på overflate-
dyrket jord 494 458 I alt jordbruksareal 10 455 631
2 907 178 4 708 778 964 649 128 450 118 336 341 673 367 855 257 987 591 052 10 385 958
3 013 499 4 621 329 911 809 116 001 94 211 346 629 389 640 271 577 576 764 10 341 459
+ 6 780
±114164 -:- 1 041
1 967 HI 533 143 + 53 513 + 16 038 + 2 255
+ 95.1 + 37.9 + 18.5 -:- 46.1 +133.4 -+ 7.1 + 41.1 46.3 + 23.1
Herav: Dyrket jord . 8 123 272 Innmark .... 10 077 168
8 215 616 10 139 172
8 253 034 10 131 247
+ 129 762 + 54 079 + 350 945 -+ 57 654 + 37 068 -2-- 3 015 13 243 4 897 6 776 + 5 620 + 23 198 + 15 338 + 312 486 + 243 446 + 185 492 + 37 032 + 131 219 + 48 142 + 27 503 + 12 580 + 82 306 -+ 114 172
Jordbær og bringebær medregnet.
437 Nr. 12.
Husdyrholdet 20. juni Endring 1949-54 Endring 1953-54 1949 1953 1954 I tall I pct. I tall I pct.
Hester:
Under 1 år . 1 og 2 år 3 og 4 år 5-16 år Over 16 år I alt
Storfe:
Under 1 år .
f 1-2 år . . . . Okser -
I over 2 år . Kviger (som ikke har
hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv I alt
Sauer:
Under 1 år (lam) . . . Over 1 år .
I alt Geiter:
Under 1 år (kje) .. . Over 1 år
I alt Svin:
Under 4 måneder . . . Over slaktesvin
4 avls-
J
råner.mndr. svin 1 purker I alt
Høns:
Voksne Kyllinger .
8 218 3 519 3 539 9 948 6 381 5 427 24 959 9 205 7 412 134 898 124 235 116 313 20 243 24 408 25 985 198 266 167 748 158 676 269 696 274 565 306 618 35 128 39 416 47 627 5 783 5 154 5 522 144 275 134 364 141 801 769 251 696 536 679 326 1 224 133 1 150 035 1 180 894 843 589 1 019 755 1 003 038 892 034 965 529 948 978 1 735 623 1 985 284 1 952 016 41 810 33 909 31 828 104 784 85 183 90 865 146 594 119 092 122 693 249 281 220 646 225 024 111 954 111 529 127 118 2 250 2 276 2 346 55 355 44 584 51 316 418840. 379 035 405 804 3 710 906 3 384 750 3 562 480 3 031 531 1 901 628 1 721 952
679 521 547 585
± 56.9 + 20+ 0.6
± 45.4 -± 954 ± 15.0 70.3 ± 1 793 ± 19.5
± 13.8± 7922± 6.4 742 +28.4+ 1 577 + 6.5 590 ± 20.0 -2.-- 9 072 - 5.4 922 + 13.7 ± 32 053 + 11.7 499 + 35.6 ± 8 211 + 20.8 261 ± 4.5 + 368+ 7.1 474 ± 1.7+ 7 437 + 5.5 925 ±11.7±± 17 210 ± 2.5 239 ± 3.5+ 30 859 + 2.7 449 + 18.9 ± 16 717 ± 1.6 944 ± 6.4± 16 551 -± 1.7 393 + 12.5 ± 33268± 1.7 982 ± 23.9 ± 2081± 6.1 919 13.3+ 5 682 + 6.7 901 ±16.3++ 3 601 + 3.0 257 ± 9.7 + 4 378 + 2.0 164 + 13.5 + 15 589 + 14.0 96 + 4.3+ 70+ 3.1 039 -± 7.3+ 6 732 + 15.1 036 3.1 26 769 + 7.1 426 ± 4.0 + 177 730 ± 5.3 579 -± 43.2 ± 179 676 ± 9.4
± 4
± 4
-:- 17
±- 18 -I- 5
± 39 + 36 + 12
±- -± 2
± 89
± 43 + 159 + 56 + 216
± 9
±- 13 -:- 23
± 24 -I- 15 + + - 4 - 13 - 148 +1309
1954.
n111111n0 438
Bruken av arealet
1
Ost-fold Akers-hus markHed- Opp-land Buske-rud Vest-fold markTele- AgderAust-6 157 1 237 924 673 3 029 830 444 233
36 729 30 824 26 784 12 979 20 439 31 318 13 650 1 781
1 577 38 535 - 87 1 811 491 33
89 511 223 152 169 523 464 84
68 058 91 229 192 189 152 732 47 252 60 006 12 767 4 301 156 631 178 559 85 067 37 253 57 768 70 944 16 740 6 355
2 407 3 241 1 207 12 846 2 035 559 159 -
718 150 353 373 166 310 270 224
bit . . . -
272 366 305 789 307 282 217 008 130 945 166 301 44 985 13 011 1 445 2 243 15 455 12 117 5 769 1 067 3 284 2 234 36 984 42 604 56 733 58 416 23 540 35 616 20 253 12 861
1 503 2 102 6 083 2 376 326 254 307 159
15 104 10 975 9 534 3 743 6 129 9 213 4 175 1 298
871 421 124 182 476 2 461 838 1 193
1 953 1 241 3 332 877 426 780 293 36
6 617 4 746 1 839 2 790 6 058 5 214 3 541 1 820 hage' 15 912 36 567 16 087 10 444 23 315 17 285 12 228 6 298 10 809 6 855 10 278 3 964 4 875 5 883 1 070 1 065
3. • • • 363 564 413 543 426 747 311 917 201 859 244 074 90 974 39 975
301 026 329 270 383 950 330 066 216 326 175 974 171 832 98 689 1 406 11 209 47 266 76 230 31 608 6 408 24 417 8 699
- 115 17 732 59 882 16 446 - 2 921 561
- 1 565 4 972 4 041 1 296 713 1 724 6 029 39 278 43 036 22 044 11 903 13 288 25 475 14 339 9 895 8 980 21 797 61 230 64 819 9 585 2 915 8 032 1 534 52 864 47 412 22 913 5 009 19 377 33 298 10 326 3 146 et jord 24 936 33 825 55 228 65 790 20 739 8 503 26 312 5 777
%real . 792 054 901 772 1042082 929 657 530 524 497 360 350 877 174 305 -
756 732 833 261 855 654 658 895 450 850 478 821 287 471 151 705 792 054 900 092 1019378 865 734 512' 782 496 647 346 232 167 715 Jordbær og bringebær medregnet.
Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter
Korn og erter i Gronnfór.
Potet Fórnepe Kålrot Fórbete Fórm.argkål Grønnsaker
Andre vekster på åker og Brakk
I alt åker og hag Eng til slått:
Eng på dyrket jord Natureng på innmark Seterlokker.
Utslåtter.
Eng til 1 på dyrket jord beite på natureng Kultur- på dyrket jord
beite på overflatedyrk I alt jordbruks Herav: Dyrket jord
Innmark
i 1954. Dekar.
Vest- Agder
Roga- land
Horda- land
Sogn og Fjor- dane
More og Roms-
dal
Sør- Tronde-
lag
Nord- Tronde-
lag
Nord-
and Troms Finn-
mark bygder Rikets
56 - - - - 80 250 - - - 13 913
954 2 319 322 40 608 2 427 5 759 45 - - 186 978
21 - - - 4 593
8 51 - - - 23 - - 2 297
3 753 39 543 1 965 1 949 19 687 89 751 140 652 6 428 444 - 932 706
5 678 24 668 872 1 194 5 897 23 089 32 763 1 508 - - 704 986
- - 26 - 80 310 14 60 - - 22 944
11 - - - - 20 22 - - - 2 617
10 481 66 581 3 185 3 183 26 272 115 677 179 460 8 064 444 1 871 034 2 998 4 412 4 867 4 296 8 960 7 846 3 906 13 086 9 365 2 603 105 953 13 318 47 706 25 437 19 705 29 385 28 985 46 137 30 439 15 845 1 378 545 342
279 3 096 979 850 4 250 7 747 12 958 1 060 99 10 44 438
788 9 828 1 218 2 075 3 448 1 601 5 707 208 1 -- 85 045
1 536 10 709 33 19 91 10 - - - 18 964
350 5 785 1 208 736 436 358 177 50 1 - 18 039
1 481 4 522 1 677 799 2 063 1 314 2 007 1 417 584 143 48 632
4 763 15 691 28 051 16 160 9 554 3 940 4 704 1 318 219 - 222 536
888 170 836 131 1 750 673 854 2 315 336 764 53 516
36 882 168 500 67 491 47 954 86 209 168 141 255 920 57 957 26 894 4 898 3 013 499 142 921 210 049 260 167 223 881 316 345 404 212 327 264 427 287 240 062 62 008 4 621 329 14 889 13 825 122 891 125 866 89 224 30 649 13 872 162 898 87 188 43 264 911 809
578 196 2 343 5 074 2 220 6 790 811 192 100 40 116 001
4 173 1 914 12 259 8 243 5 916 5 620 1 004 13 529 15 226 5 987 94 211 13 174 44 469 11 815 5 292 10 596 31 835 43 244 4 832 1 095 1 019 346 629 4 013 9 677 29 386 34 259 42 444 35 740 15 058 28 914 7 958 3 299 389 640 4 436 12 309 7 630 2 811 8 998 14 394 19 212 7 175 217 50 271 577 13 185 116 547 53 119 40 051 42 079 24 339 21 708 15 898 8 534 194 576 764 234 251 577 486 567 101 493 431 604 031 721 720 698 093 718 682 387 274 120 759 10 341 459 197 413 435 327 347 103 279 938 422 148 618 582 645 640 497 251 268 268 67 975 8 253 034 229 500 575 376 552 499 480 114 595 895 709 310 696 278 704 961 371 948 114 732 10 131 247
32
I altI 2 283 Sauer:
Under 1 år Over 1 år
Geiter:
Under 1 år Over 1 år
Ost- fold
Akers- hus
Hed- mark
Opp- land
Buske- rud
Vest- fold
Tele- mark
Aust- Agder Hester:
Under 1 år 180 119
1 og 2 år 388 421
3 og 4 år 612 380
5-16 år 7 317 8 274
Over 16 år 1 766 1 779
I altI 10 263 10 973 Storfe:
Under 1 år 15 715 14 875
1-2 år 3 548 3 925
Okserf
'over 2 år 772 821
Kviger 10 328 11 038
Kyr 40 383 42 545
I altI 70 746
I alt Svin:
Under 4 måneder 19 256
Over slaktesvin 1 . 7 278
4 avls- f råner 345
mndr. svin 1 purker 6 104 I alt 32 983 Heins:
Voksne 354 705
Kyllinger 184 932
301 344 127 096 49 714 29 509 12 754 182 7 269 12 355
225 863 129 385 113 659
56 483 185 815
67 736 26 989 15 302 271 8 771 51 333 27 619 3 620 446 12 195 63 515
53 843 3 037 38 049 13 806
1 491 179 5 857 30 042 51 375
28 337 1 413 20 320 25 506 1 624 17 729 59
102 23
194 111 4 880 2 682 950 476 6 185 3 292
1 039 1 244
61 206 148 4 714 1 310 6 439 11 423 3 343 251 5 988 22 724 43 729 73 204
6 068 6 287
27 048 3 120 546 12 711 55 607 99 032 60 504 53 155
162 431 223 395 586 362 497 935 281 10 670 9 997 5 987 2 185 2 336 1 608 13 909 14 285 8 461
2 157 8 207 10 364 34 393 16 916 137 5 037
139 517 3 962 22 815 26 777 107 395 75 304 64 213
1 299 — 797
3 954 _ 1 812 5 253 — 2 609 10 762 12 348 9 669 10 508 6 519 7 981
72 81 47
1 478 2 381 1 707 22 820
156 954 70 596
21 329 256 545 102 877
19 404 159 482 79 921 8 318 876 342 5 285 21 654 36 475
3 286 498 101 2 290 10 985 17 160 12 870 12 974 25 844 7 34 41 3 978 2 245 41 523 6 787 83 364 52 480
1954. 440
Husdyrholdet
pr. 20. juni 1954.
Vest- Agder
Roga- land
Horda- land
Sogn Fjor-
°gdane
Møre og Romsdal
Sør- Trolangde-
Nord- Tronde -
lag
Nord- Troms Finn- mark
Rikets bygder
- 469 363 707 286 231 109 110 23 6 3 539
117 457 154 812 462 418 251 165 68 40 5 427
266 488 386 884 777 685 234 362 138 34 7 412
2 876 9 085 7 069 5 589 6 985 9 461 7 538 7 459 4 802 928 116 313
566 2 170 1 723 927 1 546 1 747 1 789 1 822 1 077 208 25 985
3 825 12 669 9 695 8 919 10 056 12 542 9 921 9 918 6 108 1 216 158 676 7 981 24 516 15 465 21 281 20 842 26 841 21 765 28 722 12 779 4 336 306 618
571 5 759 2 220 3 389 2 891 4 187 4 239 3 083 640 227 47 627
160 400 192 145 215 267 242 289 80 74 5 522
4 254 14 307 8 756 8 317 9 620 9 565 9 665 7 199 3 327 1 099 141 801 19 742 64 682 46 206 41 243 51 238 47 694 39 384 46 871 27 864 6 947 679 326 32 708 109 664 72 839 74 375 84 806 88 554 75 295 86 164 44 690 12 683 1 180 894 22 887 158 170 111 420 109 274 89 582 68 642 50 438 102 892 62 694 21 184 1 003 038 19 152 156 714 116 831 118 305 86 094 63 157 47 657 87 077 53 600 17 659 948 978
—
42 039 314 884 228 251 227 579 175 676 131 799 98 095 189 969 116 294 38 843 1 952 016
31 592 4 444 8 638 3 136 905 1 014 2 018 2 115 713 31 828
179 2 397 7 712 18 605 6 944 1 953 4 507 4 526 6 400 820 90 865 210 2 989 12 156 27 243 10 080 2 858 5 521 6 544 8 515 1 533 122 693 3 469 26 138 8 813 7 065 5 918 10 806 13 770 1 677 428 36 225 024 1 217 20 331 4 453 4 619 3 565 5 311 6 814 1 029 166 110 127 118
91 324 156 35 86 193 164 81 38 2 2 346
444 7 568 1 754 1 511 892 1 805 3 072 572 423 5 51 316
5 221 54 361 15 176 13 230 10 461 18 115 23 820 3 359 1 055 153 405 804 123 199 816 622 236 663 56 042 124 988 128 034 208 436 105 469 29 876 9 079 3 562 480 41 789 448 674 88 341 17 983 55 238 82 227 108 546 32 083 23 217 8 831 1 721 952
1954.
442
Statistikk over kunstinstitusjoner, kunstforeninger og organisasjoner — bildende kunst, musikk, teater og film — i årene 1951 til 1953.
Statistisk Sentralbyrå har i en rekke år utarbeidd statistiske oversikter over institusjoner og foreninger på forskjellige områder av kunstlivet. Den sist offentliggjorte oversikt er tatt inn i Statistiske meldinger 1953 og gjelder årene 1948 til 1950. Å kalle disse oversikter «Kunststatistikko — som en hittil har gjort — er noe misvisende fordi selve kunstlivet er et område hvor en kommer svært kort med en tallmessig beskrivelse. Det en har opplysninger om er — foruten selve tallet på kunstinstitusjoner, foreninger, teatre og kinematografer — statistiske opplysninger om virksomheten, besøkende, medlemmer, tilskuere og tilhørere, utstillinger, utstillende kunstnere, konserter, musikere, teater- og kino- forestillinger m. v. og diverse opplysninger om økonomien. En helt systematisk tilrettelegging, selv på disse forhold, lar seg ikke gjennomføre, da det som blir utarbeidd eller kan skaffes på de ulike områder er nokså forskjellig. En må også regne med at tiltak av denne art til dels er av temmelig privat karakter, og de som står i spissen for dem finner det kanskje mindre vesentlig å sette opp systematiske oppgaver over virksomheten. Disse statistiske oversikter over kunst har derfor en begrenset verdi, men gir likevel materiale som er av inter- esse og verdi sammen med annen statistikk over kulturlivet. Denne sta- tistikk ble opprinnelig tatt opp som et ledd i et internasjonalt samarbeid.
Det som er tatt med er bildende kunst, musikk, teater, film og kring- kasting. Oppgaver over litteraturproduksjonen har hittil vært tatt med, men er denne gang holdt utenfor, da denne statistikk nå vil bli offentliggjort for seg i en omarbeidd og noe utvidd form.
Selve grensen for hva som skal tas med må bli noe skjønnsmessig, og en må også for en stor del tilpasse det som foreligger i en slik form at det kan uttrykkes i tall. En har denne gang forelagt spørsmålet om form og omfang for en del spesielt sakkyndige og fått råd om forandringer og utvidelser. Det er uttalt ønske om også å få med opplysninger om grafiske arbeider, da det i de senere år er gjort meget for å spre original grafikk. Det er også pekt på at de kunst- og kulturhistoriske museers samlinger burde innarbeides i statistikken.
Det kunne også være spørsmål om å ta med brukskunst og kunstindustri. En
har imidlertid, på grunn av oversiktenes begrensede verdi, ikke villet ta opp
nye områder og viser for de siste spørsmåls vedkommende til årsberetningene
fra Norske Museers Landsforbund. Om teatre, kinematografer, skjønnlitteratur
og kringkasting offentliggjøres oppgaver årlig i Statistisk årbok. Der finner en
også oppgaver over kunstnerstipendier og kunstnergasjer og enkelte opplysninger om institusjoner for kunstundervisning.
Til disse treårsoversikter innhentes særskilte opplysninger fra kunstsam- linger, kunstforeninger, symfoniorkestre med statsstøtte og teatre og en del andre områder. Ellers bygger en på trykte årsberetninger.
Bildende kunst.
Tidligere hadde en med opplysninger fra Norske Kunstforeningers Lands- forbund om de vandreutstillinger dette forbund arrangerte. Forbundet har ikke vært i virksomhet i de senere år, og arbeidet med å arrangere vandreutstillinger har vært ledet av andre institusjoner, hovedsakelig Riksgalleriet og organisa- sj onene Kunst på Arbeidsplassen og Kunst i Skolen.
Riksgalleriet — eller Statens vandreutstillinger av kunst — ble opprettet ved stortingsvedtak av 20. oktober 1952 og begynte sin virksomhet i 1953.
Den første vandreutstilling ble åpnet 16. september 1953. En har fått følgende opplysninger for 1953:
Utstillinger.
Steder besøkt 70
Utstillingsdager 198
Besøkende 28 693
Foredrag 50
Omvisninger 355
Innkj op.
Malerier kr. 15 075
Grafikk » 6 970
Skulptur » 10 700
Riksgalleriet foreslår at det i de statistiske oversikter burde tas med opp- lysninger om de årlige innkjøp til offentlige samlinger og deres fordeling på de tre grupper av bildende kunst og om størrelsen av det beløp som kommer inn ved.
3-prosentavgiften ph bildende kunst og beløpets fordeling på stipendier til under- støttelse til aldrende kunstnere eller deres etterlatte. En har imidlertid ikke i denne oversikt kunnet ta disse spørsmål opp.
Selskapet Kunst på Arbeidsplassen har til formål å arrangere utstillinger, foredrag og kulturkvelder ved de bedrifter som er medlemmer. Det kjøpes til dette formål inn reproduksj oner og litografier og en del kunstlitteratur. En rekke ferdig utarbeidd utstillingsmateriale kan skaffes bedriftene og en del er under arbeid. Selskapet har i de senere år fått offentlig støtte. Årsberetningene gir et fullstendig og levende bilde av virksomheten.
Ved en del bedrifter er det opprettet egne kunstforeninger for bedriftens
folk. Foreningene arrangerer utstillinger i sine lokaler, organiserer omvisninger
i museer og på private utstillinger og kjøper inn bilder som loddes ut til med-
1954. 444
lemmene. Av de større kan nevnes foreningene i Storebrand, Norges Bank, Christiania Bank og Kreditkasse, Creditbanken og Aftenposten.
Landslaget Kunst i Skolen har til formål å vekke interesse for og hjelpe til forståelse av bruks- og billedkunst hos barn og ungdom. Arbeidsoppgavene består i utvalg, produksjon og fordeling av billedmateriale, foredrag, konsulta
-sjon ved utsmykking av skoler og et årlig sommerkurs i kunstpedagogikk og kunsthistorie. Medlemstallet var pr. 1. mars 1954:
Museer, bibliotek o. a. institusjoner 28
Lærerlag og lærerpersonale 59
Støtte-medlemmer (enkeltpersoner) 453
Skoler 778
I alt . . . . 1 318 Kunst på sykehusene har en beslektet oppgave innenfor sitt felt.
1Andre organisasjoner som også har liknende oppgaver er Norsk Tegne- og Håndarbeidsleererforbund som driver en ganske utstrakt utstillingsvirksomhet og Ungdommens Røde Kors som arrangerer utstillinger av barnetegninger fra alle land.
De kunstnere som i tilsammen minst 5 år har deltatt på Statens Host- utstilling eller som har solgt eget kunstverk til Nasjonalgalleriet får stemme- rett i kunstneriske anliggender. Disse kunstnere velger Bildende Kunstneres styre og juryen. Høsten 1954 var tallet på kunstnere med stemmerett i alt 402, 255 malere, 69 billedhoggere og 78 svart og hvitt-kunstnere.
I tabell 1 er oppgaver over tallet på besøkende i en rekke offentlige kunst- samlinger.
Tabell 1. Kunstsamlinger. Besokende i alt.
1951 1952 1953
Nasjonalgalleriet:
I åpningstidene 69 665 36 739 71 481
Utenfor åpningstidene ca. 3 000 ca. 1 000 ca. 2 000
Wienerutstillingen — 148 000 —
Oslo Kommunes Kunstsamlinger:
Vigelandsmuseet 17 408 16 950 19 190
Amaldus Nielsens samling 4 227 5 278 3 571
Rasmus Meyers samlinger, Bergen 10 321 11 389 11 156
Bergens Kommunale Billedgalleri 9 809 13 770 19 992
Lillehammer By's Malerisamling 1 390 1 230 1 310
Ingebrigt Viks museum, Øystese ca. 1 600 ca. 1 100 ca. 2 000
Domkirkens Skulptursamling, Trondheim 1 525 1 833 • •
Anders Svors Museum, Hornindal — — 2 212
Nasjonalgalleriet var på grunn av Wienerutstillingen lukket fra april til november 1952.
Av Oslo Kommunes Kunstsamlinger er Munchmuseet ikke tilgjengelig for publikum, samlingen er lagret på Ekely. Akersamlingen er delvis i bruk til utsmykking av Rådhusets kontorer, delvis i privat varetekt. Bergens Kommu-
1 Landslaget Aktuell Kunst har til formal å fremme kunstinteressen gjennom arbeid for god originalgrafikk.
192 34 19 99 2
86 258 42 25 73 1
264 69 80 1
4 900 955 574 2 380
60 23 1 900 19 000 1 187 1 062 1 985
nale Billedgalleri var lukket på grunn av reparasjon 7 måneder 11951, 2 måneder i 1952 og 4 måneder i 1953. Om besøket ved Domkirkens Skulptursamling kan det ikke gis tall for 1953, da steinsamlingen dette år gikk inn i Kirkeutstillingen som var besøkt av ca. 20 000 mennesker. Anders Svors museum i Hornindal åpnet i juni 1953.
Foruten disse kunstsamlingerl som eies av staten eller vedkommende kom- muner — Ingebrigt Viks museum av Øystese Ungdomslag — har en faste gallerier i Trondheim, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Ålesund.
2De eies av kunstforeningene i disse byer. Disse samlinger er ikke tatt med i tabell 1 da tallet på besøkende ikke kan settes opp særskilt for det faste galleri, det er tatt med i oppgavene for kunstforeningene. Gallerienes administrasjon er nøye knyttet sammen med foreningenes. For Trondheim sies således at det er én og samme institusjon, for Kristiansand at galleriets drift for en stor del bekostes av foreningen, for Drammen at det har samme styre.
For 1951 til 1953 har en for en del samlinger fått opplysninger om tallet på omvisninger i året og deltakere i disse. Tallene er satt opp i tabell 2.
Tabell 2. Omvisninger.
Omvisninger 1951 1952 1 1953
Deltakere 1951 1 1952 1953 Nasjonalgalleriet
Wienerutstillingen Rasmus Meyers Samlinger Bergens Komm. Billedgalleri Vigelandsmuseet
Amaldus Nielsens Malerisamling
6 700 1 448 2 191 2 536 34
12 samlinger har gitt opplysninger om tallet på kunstgjenstander og arten av disse pr. 31. desember 1953, se tabell 3.
Tabell 3. Kunstgjenstander pr. 31. desember 1953.
I alt
Malerier og malte skisser
Tegninger og grafiske arbeider
Skulp- turer
Annet (møbler
m. v.)
Nasjonalgalleriet 19 509 2 277 16 000 1 1 232 —
Vigelandsmuseet, Oslo 6 900 — 5 000 1 900 —
Munchmuseet, Oslo 6 171 1 008 5 157 6 —
Amaldus Nielsens malerisamling, Oslo 300 300 — — —
Rasmus Meyers samlinger, Bergen . . 1 108 539 423 1 145
Bergens Komm. Billedgalleri 4 985 1 023 3 893 69 —
Det Faste Galleri, Trondheim 629 449 144 36 —
Lillehammer By's Malerisamling . . . . 229 166 59 4 —
Christiansands Billedgalleri 319 161 145 13 —
Ingebrigt Viks Museum 152 — — 152 —
Det Faste Galleri, Ålesund 59 40 17 2 —
Anders Svors Museum 430 — — 430 —
40 791 5 963 30 838 3 845 145
Originalskulpturer 592, avstøpninger 640.
I forrige oversikt var også nevnt Haugesunds Billedgalleri som har magasinert sam- lingen og foreningen Kultur og Minne i Sarpsborg som har en del bilder opphengt i byens bibliotek og i forskjellige offentlige kontorer. 2 Ålesund kunstsamling er midlertidig utlånt til sykehuset og offentlige kontorer da en manlger lokale. Kunstforeningene i Larvik, Tromso og Moss har også egne samlinger.
1951 1952 1953 Kunstgjenstander
Kjøpte
arbei- Gaver I alt der
Kjøpte arbei- Gaver
der
Kjøpte
arbei- Gaver I alt der
I alt
Nasjonalgalleriet 22 10 32
Bergens Komm. Billedgalleri 95 20 115 Det Faste Galleri, Trondheim . . . 17 1 18 Det Faste Galleri, Stavanger 2 1 3 Lillehammer By's Malerisamling 2 – 2
Vigelandsmuseet 27 – 27
Christiansands Billedgalleri 1 – 1
Ingebrigt Viks Museum – – –
Det Faste Galleri, Ålesund 3 – 3
Anders Svors Museum – – –
I alt 1 169 32 201
25 3 28
46 38 84
5 3 8
2 12 14
2 9 11
7 7
1 2 3
1 1
1430 82 74 586
18
1
22 8
7 3
4 4
2 2
2
2
1
1
56 21
19 30 10 8 4 2 3 1 77
1954.
446
Om nyervervede kunstgjenstander i disse årene har en fått opplysninger fra 10 samlinger, se tabell 4.
Tabell 4. Nyervervelser 1951-1953.
1 Ikke opplyst om innkjøp eller gave.
Et sammendrag av opplysningene om driftsregnskap, kapital og fond er ikke satt opp. Det blir nemlig ikke fort særskilt regnskap for de samlingene som eies og drives av kunstforeninger. For de andre samlinger var opplysningene så forskjellige av omfang og art at de ikke egnet seg til et sammendrag. Spørs- målene på skjemaet har heller ikke vært helt tilfredsstillende formulert og har derfor vært gjenstand for tvil.
40 kunstforeninger ble spurt om virksomheten i disse år. Fra 11 manglet det svar da bearbeidingen måtte aysluttes. 5 kunne ikke gi oppgaver da f or- eningen midlertidig var ute av virksomhet eller hadde en minimal virksomhet.' Det er altså 24 som har gitt oppgave, for en av disse manglet tall for 1951. I sammendraget i tabell 5 er ikke alle punkter fulltallig besvart. For utstillende kunstnere bygger en på oppgaver fra 21 foreninger, utstilte arbeider 17, besø- kende 20, solgte arbeider 21 og kjøpte arbeider 22.
16 foreninger har gitt fullstendige opplysninger om arten av de utstilte og solgte arbeider, se tabell 6.
Et sammendrag av foreningenes regnskaper er-satt opp i tabell 7.
Det er kommet oppgaver fra alle 24 foreninger, men enkelte år mangler for et par. Om kapital har ikke alle kunnet gi oppgaver. Om fond er det opp- lysninger bare fra noen få foreninger. For øvrig skal en nevne at Trondheim Kunstforening skriver at alle driftsomkostninger blir ført på kunstforeningen, men kapitalen blir oppført på Det Faste Galleri. Eventuelle overskott ved hvert års slutt blir overført til et eller annet fond, f. eks. galleriets innkjøpsfond, galleribygningens vedlikeholdsfond e. 1. Under Det Faste Galleri er i 1951-1953 fort som fond henholdsvis kr. 519 000, 533 000 og 544 000.
'En forening svarer: En slik liten kunstforening i en småby er jo i høy grad et hobbyfore- tak, noen innviklet protokollasjon av det en foretar seg gjøres ikke. Vi hjelper til hvis en kunstner ønsker å holde utstilling.
Utstilte arbejderl Solgte arbeider
1951 1952 1953 1951 1952 1953
Malerier og malte skisser Tegninger og grafiske arbeider Skulptur
Annet: Kunstvev, keramikk m. v. . . I alt
5 090 1 143 264 41 6 538
3 714 1 520 294 179 5 707
4 387 1 350 324 381 6 442
301 93 7 7 408
365 57 12 434
371 131 7 7 516 Tabell 5. Kunstforeninger 1951-1953.
I
1951 1952 1953Foreninger 23 24 - 24
Medlemmer ved årets utgang i alt 9 096 10 013 10 171
Årsbetalende 8 907 9 818 9 974
Livsvarige 189 195 197
Besøkende 67 792 56 435 77 162
Utstillinger 194 170 183
Separatutstillinger 122 112 113
Kollektivutstillinger 72 58 70
Utstillende kunstnere i alt (kollektivutst. medr.) 1 406 761 1226
Menn 1 169 646 1 069
Kvinner 237 115 157
Utlendinger 225 115 233
Døde 58 74 119
Utstilte arbeider 6 826 5 857 6 930
Solgte arbeider 477 462 540
Arbeider kjøpt av kunstforeningene 180 203 203
Til kunstsamlinger 17 43 36
Til utlodning 163 160 167
Tabell 6. Utstilte og solgte arbeider ved kunstforeningene.
Stavanger Kunstforening har ikke kunnet gi oppgaver over de utstilte arbeider.
Tabell 7. Kunstforeningen,es regnskaper.
1951 1952 1953
Kr. Kr. Kr.
Drfftsregnskapenes samlede størrelse' 232 448 248 496 270 327 Foreningenes kapital pr. 31. desember2 150 783 158 012 159 299 Selvstendige fond som ikke føres på balanse-
konto, bygge-, utstillingsfond m. v. 331 410 333 796 351 506 Ikke utgift til avdrag på gjeld eller kjøp av fast eiendom. 2 Ikke kapital som er lag t.
ned i kunstsamlinger.
Opplysninger om stiftelsen Kunstnernes Hus er satt opp
i
tabell 8. Statens.Kunstutstillinger er ikke tatt med
i
disse tall.Også Kunstnerforbundet og Unge Kunstneres Samfund har en utstrakt utstillings- og salgsvirksomhet. Unge Kunstneres Samfund bar også en vare- byttesentral «Kunst for Varer». En del private gallerier arrangerer også utstil- linger.
