FoU-ressurser i Norge og andre land

(1)

Rapport 4/96

FoU·ressurser ⁱ Norge og andre land

Terje Bruen Olsen

(2)

Rapport 4/96

FoU·ressurser i Norge og andre land

Terje Bruen Olsen

N I FU

Norsk ins.titutt for

studi~r

av forskmng og utdanmng

(3)

Oversikt over tidligere publikasjoner med internasjonale sammen- ligninger av forskning og utviklingsarbeid (FoU):

Wiig, Ole (1990): Forskning og utviklingsarbeid i Norge og andre OECD- land. En sammenligning av FoU-ressursenes omfang og utvikling på grunnlag av internasjonale utgiftsdata. NAVFs utredningsinstitutt.

Rapport 7 /90.

Sivertsen, Gunnar (1991): Norskforskning på den internasjonale arena. En sammenligning av 18 OECD-lands artikler og siteringer i Science Citation Index 1973-86. NAVFs utredningsinstitutt. Rapport 1/91.

ISBN 82-7218-353-6 ISSN 0807-3635

GCS AS - Oslo

(4)

Forord

Norges ressursinnsats i forskning og utviklingsarbeid (FoU) blir ofte sammenlignet med innsatsen i andre land. I denne rapporten foretas en detaljert sammenligning med utvalgte OECD-land - med utgangspunkt i OECDs statistikk over medlemslandenes FoU-virksomhet slik den forelå per mai 1996.

Retningslinjer for internasjonal FoU-statistikk er gitt i OECDs

"Frascati-manual'', som har vært revidert med visse mellomrom - siste versjon er fra 1994. OECD har siden 1963 samlet og publisert sammenlign- bar statistikk for medlemslandene. Norge ved NIFU (tidligere: NAVFs utredningsinstitutt) er leverandør av nasjonale data til OECD og representert i OECDs ekspertgruppe for FoU-statistikk og indikatorer.

Denne rapporten er en bearbeidet versjon av en rapport som ble utarbeidet vinteren 1996 på oppdrag fra Nærings- og energidepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Ansvarlig for rapporten er Terje Bruen Olsen.

Hans Skoie, Kirsten Wille Maus og Berit Mørland har bidratt med kommentarer under arbeidet med rapporten.

Oslo, juli 1996

Berit Mørland

Kirsten Wille Maus

(5)

(6)

Innhold

Hovedpunkter: FoU i Norge sammenlignet med andre land ... 9

1 De totale FoU-utgifter - omfang og utvikling ... 11

1.1 Hovedbildet for OECD-området ... ... ... 11

1.2 Nærmere om Norden ... .. ... 14

1.3 Mer om OECD-området ... 15

1.3.1 Utviklingen over tid ... 15

1.3.2 FoU-utgifter som andel av BNP ... 17

1.3.3 FoU-utgifter per capita ... ... ... 19

1.4 Utvalg av land i de følgende kapitler ... 21

2 Sektorer for utførelse av FoU ... ... 22

2.1 Sektorfordelingen ... 23

2.2 Foretakssektoren ... ... . 25

2.2.1 Utvikling i andelen av de totale FoU-utgifter ... 25

2.2.2 FoU-utgifter som andel av BNP ... 25

2.2.3 FoU-utgifter per capita ... .. .. .. ... ... . 27

2.3 Universitets- og høgskolesektoren (UoH) ... 28

2.3. l Utvikling i andelen av de totale FoU-utgifter .. ... ... 28

2.3.2 FoU-utgifter som andel av BNP ... ... 29

2.3.3 FoU-utgifter per capita ... ... 29

2.4 Offentlig sektor ... ... 31

2.4.1 Utvikling i andelen av de totale FoU-utgifter ... 31

2.4.2 FoU-utgifter som andel av BNP ... ... . 32

2.4.3 FoU-utgifter per capita .... ... .. 33

2.5 Instituttsektoren ... ... ... 34

3 Finansiering av FoU ... ... ... . 37

3.1 Fordeling på hovedfinansieringskilder ... . 37

3.2 Næringslivet som kilde ... 38

3.2.1 Andel av den totale finansiering av FoU ... . 38

3.2.2 FoU-utgifter som andel av BNP ... ... 39

3.2.3 FoU-utgifter per capita ... ... 40

3.3 Offentlige kilder ... 42

3.3.1 Andel av den totale finansiering av FoU .... ... 42

(7)

3.3.2 FoU-utgifter som andel av BNP .... ... .. .. ... 43

3.3.3 FoU-utgifter per capita .. ... ... ... .... ... 44

3.4 Utenlandske kilder ... .. ... ... ... ... 45

3.4.1 Andel av den totale finansiering av FoU ... ... .... .. 45

3.4.2 FoU-utgifter som andel av BNP .... .. .... ... 46

3.4.3 FoU-utgifter per capita ... .. ... ... 47

4 Nærmere om finansiering av de enkelte sektorene ... .. 48

4.1 Foretakssektoren ... ... .... ... 48

4.2 Universitets- og høgskolesektoren ... ... . 51

4.3 Offentlig sektor ... ... ... .... ... 52

4.4 Hvor går de offentlige midler? .. ... ... .... 53

5 Fagområder ... ... .... ... .... 55

5 .1 Fagområdegruppene 'Naturvitenskap og teknologi' og 'Samfunnsvitenskap og humaniora' ... ... ... 56

5.1. l Andel av totale FoU-utgifter ... .. ... .. ... .... .. 56

5.1.2 FoU-utgifter per capita .. ... ... ... 57

5.1.3 Fordeling på sektorer ... ... ... .... .. .. 58

5.2 Spesifiserte fagområder i universitets- og høgskole- sektoren ... ... .. ... ... .. ... .. ... .... 59

6 Aktivitetstyper ... ... ... ... ... ... 61

6.1 Fordeling av de totale driftsutgifter til FoU på aktivitetstyper ... ... ... .. .. 62

6.2 Grunnforskningens fordeling på sektorer ... .... 63

6.3 Fordeling av universitets- og høgskolesektorens driftsutgifter til FoU på aktivitetstyper ... ... 63

7 FoU-årsverk ... .... .... ... ... ... ... ... . 65

7.1 FoU-årsverk totalt, og andel utført av universitets- og høgskoleutdannet personale .. .... .. .. ... ... .... ... 65

7.2 FoU-årsverkenes fordeling på sektorer ... ... .. 66

7 .3 FoU-årsverk per capita ... ... .. ... .. ... 67

8 Metode og data ... ... ... ... .. .. ... ... ... .. 69

8.1 Definisjoner ... ... ... .. 69

8.2 Datakilder ... .. .. ... ... .... .. ... 69

(8)

8.3 Økonomiske indikatorer ... 70

8.4 Sektorer for utførelse av FoU ... ... ... 70

8.5 Finansieringskilder .. .... ... ... ... 70

8.6 Fagområder ... ... ... ... .... .... ... 71

8.7 Sammenlignbarhet ... . 71

8.7.1 Omregninger til felles valuta .... ... .... ... 71

8.7.2 Faste priser ... 71

8.7.3 Områdetotaler ... ... 71

8.8 Om de enkelte land ... ... ... 72

Litteraturoversikt ... ... ... 7 4 Tabelloversikt ...... ... ... 75

Figuroversikt ...... ... 76

Vedleggstabeller ...... ... ... 79

(9)

(10)

Hovedpunkter: FoU i Norge sammenlignet med andre land

Norges utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) utgjør anslagsvis mellom 3 og 4 promille av verdens samlede FoU-innsats.

Medlemslandene i OECD står for om lag 80-85 prosent av verdens samlede FoU. I OECD-området samlet ble det i 1993 brukt vel 3.400 milliarder norske kroner på FoU. Norges bidrag utgjorde 14,3 milliarder eller 0,4 prosent av den samlede OECD-innsats. Sammenlignet med verdens største FoU-nasjon, USA, utgjorde den norske innsatsen 1 prosent. I forhold til EU-området utgjorde Norges FoU-utgifter 2,3 prosent og i forhold til Norden samlet 16,0 prosent.

I tiårsperioden 1983-93 økte FoU-utgiftene i faste priser med 4,5 prosent per år i Norge, mot 3,4 prosent i hele OECD.

I Norge utgjorde FoU-utgiftene 1,9 prosent av brutto-nasjonalproduktet (BNP) i 1993. Dette var på samme nivå som Danmark, men lavere enn Sverige med 3,3 prosent og Finland med 2,2 prosent. Gjennomsnittet for OECD var 2,2 prosent og for EU 2,0 prosent. Prosentandelen har økt for de fleste land fra 1983 til 1993. I 1983 utgjorde FoU-utgiftenes andel av BNP 1,4 for Norge, 2,6 prosent for Sverige, 1,8 prosent for EU og knapt 2,2 prosent for det samlede OECD.

Norge brukte vel 3.000 kroner per innbygger til FoU i 1993. Dette var lavere enn i Sverige og i de store land, men omtrent det samme som i Finland og i Danmark.

I Norge ble 54 prosent av FoU-utgiftene brukt i foretakssektoren i 1993.

Dette var lavere enn i de aller fleste av de land det er naturlig å sammenligne Norge med. I Sverige gikk f.eks. 71 prosent av FoU-midlene til foretakssektoren, og gjennomsnittet for OECD var 67 prosent.

Næringslivets finansieringsandel av den totale FoU-virksomhet var også lavere i Norge enn i de fleste andre land, Mens næringslivet i Norge finansierte 44 prosent av landets samlede FoU, var andelen i Sverige 62 prosent og i Finland 50 prosent. Gjennomsnittet for OECD var 59 prosent og for EU 53 prosent. I sammenheng med dette utgjorde midler fra offentlige kilder en større andel av den samlede FoU-finansiering i Norge enn i de fleste andre land. De offentlige kilders andel av foretakssektorens FoU var også større i Norge enn i de fleste andre land.

(11)

OECDs FoU-statistikk skiller mellom i naturvitenskap og teknologi på den ene side og samfunnsvitenskap og humaniora på den annen. I Norge ble 13 prosent av FoU-utgiftene i 1993 brukt i samfunnsvitenskap og humaniora.

Dette er en større andel enn i andre land med sammenlignbare data.

Av driftsutgiftene til FoU i Norge i 1993 gikk 14 prosent til grunn- forskning, 38 prosent til anvendt forskning og 47 prosent til utviklingsarbeid.

De fleste andre land hadde en noe høyere grunnforskningsandel enn Norge.

(12)

1 De totale FoU-utgi.fter - omfang og utvikling

1.1 Hovedbildet for OECD-området

De totale FoU-utgifter i Norge beløp seg til 14,3 milliarder kroner i 1993.

For 1995 er beløpet anslått til nærmere 15 milliarder kroner.

Er den ressursinnsats som norske institusjoner og norsk næringsliv bruker på FoU stor eller liten i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne med?

I Tabell 1 er OECD-landene rangert etter størrelsen på de totale FoU- utgifter i 1993 omregnet til norske kroner. Norge plasserer seg som nr 18 av de 24 land som er tatt med ¹^•

De totale FoU-utgifter omfatter i prinsippet alle FoU-utførende sektorer og alle finansieringskilder slik de fanges opp i de enkelte lands nasjonale FoU-statistikk, og dekker alle fagområder, kostnadstyper og aktivitetstyper for FoU-virksornheten. I senere kapitler vil vi se nærmere på enkelte av disse kategoriene.

I alt ble det brukt vel 3.400 milliarder norske kroner på forskning og utviklingsarbeid i OECD-området i 1993. På grunnlag av anslag foretatt i EU³kan man anta at OECD-landene står for mellom 80 og 85 prosent av verdens samlede FoU-utgifter, som således utgjorde rundt 4.000 milliarder kroner i 1993.

Som det framgår av Tabell 1 er USA det land som har de klart største FoU-utgifter med et beløp tilsvarende 1.485 milliarder norske kroner. USAs andel av OECD-landenes samlede FoU-innsats utgjør hele 43,5 prosent.

Japan ligger som nummer to med knapt 620 milliarder kroner eller 18,1 prosent. Deretter følger de store europeiske land. Det samlede Tysklands FoU-utgifter utgjør 332 milliarder kroner og Frankrikes 236 milliarder. Det er verdt å merke seg at Storbritannias FoU-utgifter på 193 milliarder kroner utgjør bare vel halvparten av Tysklands. I alt stod de fem ovennevnte store land for 84 prosent av de totale FoU-utgiftene i OECD-området i 1993.

Det foreligger ikke FoU-statistikk for Luxembourg.

2 Beløpene i norske kroner omregnet fra US$ ved hjelp av kjøpekraftpariteter (Purchasing Power Parities, PPP).

EU (1994).

(13)

USAs dominerende rolle framgår også av Fig. 1. Som Tabell 2 viser er imidlertid landets andel av de totale FoU-utgifter i OECD noe svekket siden 1983, mens Japans andel er økt tilsvarende.

Mellomstore land i FoU-sammenheng er Italia, Canada, Nederland, Australia, Sverige, Spania, Sveits og Belgia. Hvert enkelt av disse har FoU- utgifter i størrelsesorden 30-120 milliarder kroner.

Tabell I Totale FoU-utgifter i OECD 1993. Milliarder NOK i løpende priser.

Land

USA Japan Tyskland Frankrike Storbritannia Italia Canada Nederland Australia *) Sverige Spania Sveits*) Belgia*) Østerrike Mexico Danmark Finland Norge Tyrkia Portugal*) Irland Hellas

New Zealand *) Island*) Totalt OECD

*) Offisielle tall foreligger ikke i MSTI 1995/2. Anslag her.

Kilde: OECD - Main Science and Technology lndicator.<

Milliarder NOK

1.485,2 617,1 331,8 236,0 192,7 118,0 74,8 45,4 44,9 42,7 40,8 38,7 30,0 20,7 17,5 16,0 15,7 14,3 13,1 7, 1 5,4 4,9 4,1 0,6 3.417 ,5

Landets andel i ro sent 43,5 18,1

9,7 6,9 5,6 3,5 2,2 1,3 1,3 1,2 1,2 1,1 0,9 0,6 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 100,0

(14)

EU ekskl. Norden 30%

Resten av OECD- området Norden 6 %

Japan

Kilde: OECD· Main Seienes and Technology Jndicators 18 °/0

Figur I FoU-utgifter i OECD-området i 1993. Prosentandel for grupper av land.

Tabell 2 FoU-utgifter i Norge, store land og blokker av land i 1983, 1987 og 1993. Milliarder NOK i løpende priser.

Områder 1983 1987 1993

Milliarder Norges Milliarder Norges Milliarder Norges NOK andel i pro- NOK andel i pro- NOK andel i pro-

sent sent sent

OECD 1.750,6 0,3 2.583,9 0,4 3.417,5 0,4

USA 832,3 0,7 1.215,5 0,8 1.485,2 1,0

Japan 267,2 2, l 412,7 2,5 617,1 2,3

EU*) 561,8 1,0 818,5 1,2 1.104,5 1,3

Norden*) 40,6 14,0 65,6 15,6 89,2 16,0

Norge 5₁7 100₁0 10₁2 100₁0 14₁3 100₁0

*) Danmark inngår både i EU og Norden

Kilde: OECD - Main Science and Technology lndicators

Norge befinner seg i en gruppe av mindre land som ellers omfatter Østerrike, Mexico, Danmark, Finland og Tyrkia. FoU-utgiftene i denne gruppen er i størrelsesorden 13-20 milliarder kroner per land.

De aller minste land i FoU-sammenheng omfatter Portugal, Irland, Hellas, New Zealand og Island. Spennvidden i de årlige FoU-utgiftene her er på fra 7 ned til 0,5 milliarder kroner.

(15)

I forhold til USAs FoU-utgifter utgjør Norges 1,0 prosent og i forhold til OECD-totalen 0,4 prosent, se Tabell 2. Det berømte utsagnet "Norge er et lite land i verden" gjelder også i forskningssammenheng!

At Norge er et lite land også i europeisk sammenheng illustreres av at landets FoU-utgifter i 1993 bare utgjør 1,3 prosent sammenlignet med FoU- utgiftene i EU. Som Tabell 2 viser er dette likevel en økning fra 1,0 prosent i 1983.

1.2 Nærmere om Norden

I Norden samlet ble det brukt 89 milliarder norske kroner til FoU i 1993, mot 41 milliarder i 1983, dvs. mer enn en fordobling i løpende priser. Norges totale FoU-utgifter på 14,3 milliarder norske kroner i 1993 var 1,7 milliarder lavere enn Danmark og 1,4 milliarder lavere enn Finland. Sverige hadde tre ganger så høye FoU-utgifter som Norge.

Norges andel av de samlede FoU-utgiftene i Norden utgjorde 16 prosent i 1993, se Fig. 2. Sverige stod for 48 prosent. Fra 1983 til 1993 har Sveriges andel av FoU-utgiftene i Norden gått ned med 7 prosentpoeng, fra vel 55 til 48 prosent. Andelen for alle de øvrige land unntatt Island har økt med om lag 2 prosentpoeng i samme periode. Islands andel av de nordiske FoU-utgifter utgjør mindre enn 1 prosent.

Prosent

I ~ 1983 • 1993 I

55,0 50

40

30

17,9 17,6

0,4 0,7

Danmark Finland Island Norge Sverige

Kilde: OECD~ Main Sciøncø and Technology Jndicators

Figur 2 FoU-utgifter i de nordiske land i 1983 og 1993. Prosentandel.

(16)

1.3 Mer om OECD-området

1.3.1 Utviklingen over tid

Ser vi på utviklingen i FoU-utgiftene i perioden 1983-93, finner vi ulikheter landene imellom. Irland er det land som har hatt den klart sterkeste veksten, i gjennomsnitt 11 prosent per år - beregnet fra faste 1990-priser. Deretter følger Japan med en realvekst på 7 prosent og Danmark med vel 6 prosent.

I Norge har FoU-utgiftene økt med i gjennomsnitt 4V2 prosent per år fra 1983 til 1993, det samme som Finland. Norge rangerer med det som nr 8 av de 21 OECD land som vi har foretatt beregning av gjennomsnittsvekst for. Til sammenligning har Sverige hatt en lav gjennomsnittsvekst, bare V2 prosent.

Fig. 3 viser utviklingen av FoU-utgiftene i faste 1990-priser i OECD samlet, samt i EU og Norden. Den gjennomsnittlige årlige vekst i OECD i perioden 1983-93 var 3,4 prosent i faste priser. Tilsvarende vekst både i EU og i Norden samlet var 2,7. Det er først og fremst utviklingen i Japan som bidrar til at veksten i OECD-land utenfor EU er større enn veksten i EU.

Utviklingen i de store OECD-landene framgår av Fig. 4 og i et utvalg mellomstore og mindre land av Fig. 5.

Mill.NOK

3.500.000 ~---,

3.000.000 2.500.000 2.000.000

!--OECD -<>-EU --Norden

I

1.500.000

1.000.000

L-....---<>-_.,..--o--_,,__-.a---e>---..,.--0.-1

500.000

o~~====i>::::=::::::r:::=:::!:======::'i!:=:==:r=:=::l1::::~===' 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: OECD· Main Science and Technology fndicators

Figur 3 FoU-utgifter i OECD, EU og Norden 1983-93. Mill. NOK i faste 1990- priser.

For de fleste land viser utviklingen i perioden en vekst fram til 1990-91 og deretter en viss utflating og nedgang fram til 1993. Norge er - bortsett fra

(17)

Mill. NOK

1.600.000 ..,...-- - -- - - -- -- - - - -- ---, 1.400.000

1.200.000

--usA

1.000.000 - -Japan

--Tyskland

800.000 - -·Frankrike

- x -Storbritannia

-- ^---

600.000

400.000

_-- --- ---

200.000

k-~-~ . ~ --:: --- :: --- :"= - =-~ -iIO:.; .;;; . ;;:

^...

=:x===x==-="1::-~-~-~-:x-~-;-_:. ;-~--~-~-:x·=·-~-j.

0'"----'----'---~-~--'---~--~--'----'--~

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: OECD. Main Science and Technology lndicators

Figur 4 FoU-utgifter i store OECD-land 1983-93. Mill. NOK i faste 1990- priser.

Mill.NOK

50.000 ---~

45.000 40.000 35.000 30.000 25.000 20.000

- - Nederland --Sveits --<>---Sverige --<>--Østerrike

15.000

~~;;~-~-~-~~~~-~-g~:=::::::.::.:~======:::::::===1

10.0001 - - - 5.000

o.t===~====*""~"'*"~==~~==~=""===='*""===*==~*""~""

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: OECD· Main Science and T øchno/ogy fndicators

Figur 5 FoU-utgifter i et utvalg av mellomstore og mindre OECD-land 1983-93.

Mill. NOK i faste 1990-priser.

Irland og Australia - det eneste landet med realvekst fra statistikkår til statistikkår i hele tidsrommet 1983-93. Anslag for Norge for 1995 viser imidlertid en svak realnedgang på 1 prosent fra 1993. For de øvrige nordiske land - bortsett fra Sverige hvor det ventes nullvekst - er det anslått en

(18)

betydelig realvekst fra 1993 til 1995, størst for Finland med 14 prosent. For USA er det anslått en realvekst på 2 prosent, for Tyskland en realnedgang på 2 prosent.

1.3.2 FoU-utgifter som andel av BNP

En vanlig indikator for ressursinnsatsen i FoU er den andel FoU-utgiftene utgjør av brutto-nasjonalproduktet (BNP). Som det framgår av Tabell 3 varierer denne betydelig mellom OECD-landene, fra over 3 prosent til mindre enn en halv. I alt 8 land brukte mer enn 2 prosent av BNP på FoU i 1993. Høyest lå Sverige med 3,3 prosent og Japan og USA med ca 2,7 prosent. Sveits følger deretter med vel 2,6 prosent. Tyskland og Frankrike hadde i underkant av 2,5 prosent og Storbritannia 2,2 prosent. Blant de nordiske land lå Finland nest høyest etter Sverige i 1993 med et FoU-beløp som utgjorde 2,2 prosent av BNP. Norges andel på vel 1,9 prosent var høyere enn Danmarks 1,8 og Islands 1,5 prosent. Nederland lå i 1993 omtrent på Norges nivå. FoU-utgiftenes andel av BNP i Norge lå høyere enn i bl.a. Belgia, Østerrike, Canada, Australia og Italia.

Dersom vi holder utenfor den del av FoU-innsatsen som er rettet mot militære formål og bare ser på sivil FoU, blir bildet noe forandret for USA, Frankrike og - i mindre grad - Sverige, jf. Tabell 3. I de to førstnevnte land representerer den militære FoU om lag 0,5 prosent av BNP, i Sverige 0,2-0,3 prosent.

Finland, Island og Sverige var de land som hadde størst økning i de totale FoU-utgiftenes prosentandel av BNP fra 1983 til 1993, med henholdsvis 0,9, 0,8 og 0,7 prosentpoeng. Dette må imidlertid ses i sammenheng med den generelle økonomiske utvikling, og dermed med størrelsen på BNP, i disse landene. Mens BNP-beløpet stagnerte eller gikk ned nominelt, fortsatte FoU-utgiftene å øke. I Norge økte FoU-utgiftenes andel av BNP med vel 0,5 prosentpoeng fra 1983 til 1993. For øvrig er det en økning i de land som i utgangspunktet lå lavest: Irland, Spania, Italia, Portugal og Hellas. De store land - bortsett fra Japan og Frankrike - viser liten endring i FoU-utgiftenes andel av BNP i tiårsperioden. Tyskland (og Nederland) hadde til og med en nedgang, og USA og Storbritannia hadde nullvekst. For USAs vedkom- mende har stagnasjonen sammenheng med redusert militær FoU. Dersom militær FoU holdes utenfor, er det en viss økning også for USA.

(19)

Tabell 3 Totale FoU-utgifter og herav anslåtte utgifter til sivil FoU i OECD som andel av BNP i 1983 og 1993. Prosent.

Total FoU Sivil FoU

Land 1983 1993 1983 1993

Sverige 2,55 3,26 2,4 3,0

Japan*) 2,35 2,73 2,3 2,7

USA 2,68 2,66 1,9 2,1

Sveits**) 2,28 2,62

Tyskland 2,52 2,48

Frankrike *) 2,11 2,45 1,7 2,0

Finland 1,36 2,22 1,3 2,2

Storbritannia 2,19 2,19 1,9

Norge 1,41 1,94 1,3 1,9

Nederland 1,99 1,89 2,0 1,9

Danmark 1,19 l,80 1,2 1,8

Australia **) ***) 1,07 1,69 1,0

Belgia**) 1,62 1,62 1,6

Østerrike 1,23 1,52 1,2 1,6

Canada 1,35 1,50 1,3

Island**) 0,68 1,50 0,7

Italia 0,95 1,31

Irland 0,67 1,22 0,7 1,2

New Zealand**) 0,88

Spania*) 0,48 0,88 0,5 0,9

Portugal **) ***) 0,33 0,68

Hellas***) 0,26 0,60 0,2

Tyrkia 0,46

Mexico 0,32

Gjennomsnitt OECD 2,15 2,22 1,8 2,0

Gjennomsnitt EU *) 1,77 1,97 1,6 1,8

Gjennomsnitt Norden 1,78 2,42 1,7 2,3

*) Offisielle tall for sivil FoU foreligger ikke for 1993. Anslag her.

**) Offisielle tall for total FoU foreligger ikke for 1993. Anslag her.

***) Tall for 1983 er beregnet her.

Kilde: OECD - Main Science and Technology Jndicators

Som Finland og Sverige er eksempler på, må indikatoren FoU-utgifter som andel av BNP fortolkes med varsomhet. Indikatoren er følsom for fluktua- sjoner i BNP som ikke behøver å være relatert til FoU-virksomhet i det hele

(20)

tatt. For Norges del vil oljeinntektene og variasjoner i disse ha sterk innvirkning på BNP.

Som det framgår av Tabell 3 er Norges FoU-utgifter som andel av BNP lavere enn andelene både i OECD (2,2 prosent), EU (knapt 2,0 prosent) og Norden (2,4 prosent). I løpet av perioden 1983-93 har imidlertid utviklingen både i Norge og i Norden totalt vært gunstigere enn i OECD og EU. Et felles utviklingstrekk både for Norge og for blokkene av land er imidlertid at økningen i begynnelsen av 1980-tallet har flatet ut fra 1987 av.

Anslag for Norge for 1995 tyder på at BNP-andelen vil gå ned til 1,8 prosent, mens den vil øke til 2,3 prosent for Finland og holde seg uforandret for Danmark. Også for Sverige forventes det en nedgang, til vel 3 prosent i 1995. Anslagene viser at FoU-utgiftenes andel av BNP gå noe ned også for USA og Tyskland.

1.3.3 FoU-utgifter per capita

En annen indikator for et lands FoU-innsats er FoU-utgiftenes størrelse i forhold til folketallet.

OECD-landene samlet brukte vel 3.500 norske kroner per innbygger til FoU-virksomhet i 1993. En fjerdedel av landene brukte mer enn dette beløpet, mens tre fjerdedeler brukte mindre.

For EU samlet var beløpet 3.000 kroner per innbygger.

I løpende priser brukte Norge .nærmere 3.300 kroner per innbygger på FoU-virksomhet i 1993. Med denne indikatoren er det USA - og ikke Sverige - som er på topp blant landene med over 5.700 kroner. Deretter følger Sveits med nærmere 5.600 kroner (i 1992) og Japan og Sverige med 4.900 kroner hver. Sverige er det av de nordiske land som bruker klart mest penger på FoU-virksomhet i forhold til folketallet. Både Finland og Danmark brukte i 1993 i underkant av 3.100 kroner, dvs. noe mindre enn Norge.

Island lå lavest av de nordiske land med 2.200 kroner (i 1992). Beløpet for Norden samlet var nærmere 3.800 kroner per innbygger.

Tabell 4 viser utviklingen i FoU-utgiftene per capita fra 1983 til 1993.

Her er beløpene gitt i faste priser, til forskjell fra beskrivelsen i forrige avsnitt. Irland har sterkest prosentvis vekst. Også Japan har en betydelig økning, med nærmest en fordobling av FoU-utgiftene i forhold til innbygger- tallet i løpet av tiårsperioden. I Norge og Finland har det vært en økning på omtrent 50 prosent, i Danmark 80 prosent. Mens FoU-utgiftene per capita i OECD økte med 16 prosent fra 1983 til 1993, var de tilsvarende tall 21 prosent for EU og 26 prosent for Norden. Sverige trekker tallet for Norden

(21)

ned, idet landet knapt hadde noen realvekst på denne indikatoren fra 1983 til 1993. Vi gjør oppmerksom på at andre start- eller sluttår enn de vi har valgt her, vil kunne gi andre vekstprosenter.

Tabell 4 FoU-utgifter i OECD 1983 og 1993. Mill. NOK i faste 1990-priser per capita.

Land USA Sveits *) Japan Sverige Frankrike Tyskland Norge Finland Danmark Storbritannia Nederland Belgia*) Canada Australia *) **) Østerrike Island*) Italia Irland

New Zealand *) Spania

Portugal *) **) Hellas**) Mexico T rkia

Gjennomsnitt OECD Gjennomsnitt EU Gjennomsnitt Norden

*) Offisielle tall foreligger ikke for 1993. Anslag her.

**) Tallet for 1983 er beregnet her.

Kilde: OECD - Main Science and Technology Jndicators

1983 4.550 3.761 2.476 4.312 3.068 3.230 2.061 1.935 1.614 2.934 2.067 2.079 1.979 1.764 1.549 3.027 1.525 501

541 479 358

2.807 2.209 2.770

1993 5.327 4.890 4.744 4.391 3.789 3.651 3.077 2.926 2.918 2.884 2.772 2.770 2.471 2.440 2.312 2.120 1.803 l.425 1.130 874 500 309 125 52 3.250 2.675 3.485

(22)

1.4 Utvalg av land i de følgende kapitler

I presentasjonen hittil har vi i prinsippet inkludert alle OECD-landene. I resten av rapporten vil vi begrense omtalen til et utvalg av land, som vi antar er de mest relevante å sammenligne Norge med. I tillegg til de nordiske land tar vi med Storbritannia, Tyskland, Frankrike, USA, Japan, Nederland, Sveits og Østerrike. Dessuten tar vi med summerte tall for grupper av land i form av områdetotaler for OECD, EU og Norden. Datagrunnlaget er ikke like godt for alle land i alle år. Der hvor det er huller i OECDs statistikk er det til dels foretatt anslag i sammenheng med denne rapporten, til dels benyttes tall for avvikende år.

(23)

2 Sektorer for utførelse av FoU

I dette kapitlet vil vi se nænnere på hvordan FoU-virksomheten fordeler seg på de enkelte sektorer av forskningssystemet, og på virksomheten innenfor de enkelte sektorer. I OECDs typologi kan FoU-virksomheten finne sted innenfor følgende sektorkategorier:

- Foretakssektoren (Business Enterprise Sector) Offentlig sektor (Government Sector)

- Privat ikke-forretningsmessig sektor (Privat Non Profit Sector, gjerne forkortet til PNP-sektoren)

Universitets- og høgskolesektoren (Higher Education Sector) Denne inndelingen avviker noe fra den sektorinndeling for FoU som det er vanlig å bruke i Norge, og som benyttes i norsk FoU-statistikk. Den norske inndelingen har følgende kategorier:

Næringslivet Instituttsektoren

Universitets og høgskolesektoren

Sistnevnte er identisk med OECDs tilsvarende kategori. I insti- tuttsektoren inngår OECDs Government Sector, PNP Sector⁴og de enheter i Business Enterprise Sector som i seg selv ikke er bedrifter, men som i første rekke betjener næringslivet. Sistnevnte enheter omfatter i hovedsak teknologiske orienterte forskningsinstitutter og andre institusjoner med innslag av FoU-virksornhet rettet mot næringslivets behov. Næringslivet som forskningsutførende sektor omfatter den resterende og største del av Business Enterprise Sector, nemlig industriforetak og andre bedrifter som produserer for salg.

Sammenhengen mellom OECDs typologi og den norske kan illustreres på følgende måte:

4 Institusjoner av PNP-karakter er fåtallige og små i Norge. I rapportering til OECDs statistikk inkluderes disse i Government Sector. Eksempler på slike enheter er Institutt

(24)

OECDs sektorinndeling Norsk sektorinndeling Business Enterprise Sector Næringslivet

(Foretakssektoren)

Instituttsektoren:

-

Statens forretningsdrift

-

Bransjeinstitutter

- Næringslivsorienterte opp- dragsinstitutter

---

Government Sector - Departementsunderlagte eller (Offentlig sektor) -tilknyttede institusjoner

-

Andre offent_lige eller halv- Private Non Profit Sector - PNP

offentlige institusjoner (Privat ikke-forretningsmessig

sektor)

Higher Education Sector Universitets- og høgskolesektoren (Universitets-og høgskolesektoren)

Framstillingen i denne rapporten bygger på OECDs statistikk, og vi er derfor henvist til å benytte OECDs sektorinndeling. For noen få land har vi opplysninger som gjør det mulig å sammenligne Norge med disse mht FoU- ressursinnsatsen i "instituttsektoren". Se avsnittet om instituttsektoren side 34.

2.1 Sektorfordelingen

Fig. 6 viser FoU-utgiftenes prosentvise fordeling på utførende sektorer i 1993. Som vi ser benyttes mer enn halvparten av FoU-utgiftene innen foretakssektoren i alle de land som inngår her, bortsett fra Island. Fore-

takssektorens andel var høyest i Japan, USA og Sverige med 71 prosent av de totale FoU-utgifter. I Sveits var andelen 70 prosent, i Tyskland 67 prosent og i Storbritannia 66 prosent.

Blant de nordiske land hadde altså foretakssektoren den høyeste andel i Sverige. Norge lå med sine 54 prosent lavere enn både Danmark og Finland. I begge disse landene stod foretakssektoren for 58 prosent av de samlede FoU-utgifter i 1993.

Norge lå også lavere enn de samlede andeler for OECD (67 prosent), EU (63 prosent) og Norden (63 prosent).

Sverige og Sveits skiller seg ut ved en svært lav andel for offentlig sektor - bare 4 prosent. I Island ble på den annen side mer enn 40 prosent av

(25)

FoU-utgiftene brukt innen offentlig sektor. I Norge, Danmark og Finland var denne sektorens andel i størrelsesorden 18-21 prosent. På dette nivået lå også Frankrike og Nederland. I de øvrige land vi sammenligner med står offentlig sektor for en lavere andel av de totale FoU-utgiftene.

Danmark Finland Frankrike Island (1992) Japan Nederland Norge Storbritannia Sveits (1992) Sverige Tyskland USA Østerrike (1989)

~

~"'"'"'"'"'"'"'"'"'"'~ .,,,,,,,,,~

~'''''~

~~

~"'~

~'''''~

~

I+

IH"

I

ti:

[

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

I •

Foretakssektoren i.:'! UoH-sektoren O Offentlig sektor Ell PNP-sektoren

I

Kilde: OECD· Main Science and Technology fndicators

Figur 6 FoU-utgifter etter sektor for utførelse (OECDs inndeling) i utvalgte OECD-land i 1993. Prosentfordeling

For OECD-landene samlet utgjorde offentlig sektor 13 prosent av de totale FoU-utgifter i 1993. For EU var prosentandelen 17 og for Norden 12 prosent.

Universitets- og høgskolesektorens andel av landets totale FoU-utgifter var i 1993 i størrelsesorden 14-18 prosent for de store landene USA, Japan, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Andelen var høyere i de mindre landene. I de nordiske land samlet ble 24 prosent av FoU-utgiftene brukt i UoH-sektoren, mot 17 prosent i OECD samlet og 19 prosent i EU. I de enkelte nordiske land utgjorde universitets- og høgskolesektorens andel av de samlede FoU-utgifter i 1993 31 prosent for Island, 27 for Norge, 25 for Sverige, 23 for Danmark og 21 for Finland.

PNP-sektorens andel av de totale FoU-utgiftene er 5 prosent eller lavere i alle land som er inkludert her. Som tidligere nevnt klassifiseres ingen norske enheter under denne sektoren.

I det følgende vil vi se nærmere på hver enkelt sektor.

(26)

2.2 Foretakssektoren

2.2.1 Utvikling i andelen av de totale FoU-utgifter

Som nevnt ovenfor er foretakssektoren i de fleste land den største av de utførende sektorene, målt i utgifter til FoU-virksomhet. Fig. 7 viser utviklingen fra 1983 til 1993 i foretakssektorens andel av de totale FoU- utgiftene i landene.

USA Japan Sverige Sveits (1992) Tyskland Storbritannia Frankrike Østerrike (1981/89) Finland Danmark Norge Nederland Island (1992)

0 10 20

Kilde: OECD· Main Science and Technology lndicators

30 40 50 60 70 80

Prosent

Figur 7 Foretakssektorens andel av FoU-utgiftene i utvalgte OECD-land i 1983 og 1993. Prosent.

Andel er uforandret både for OECD-området samlet og for EU. I Norden har sektoren derimot økt sin andel med vel 3 prosentpoeng -mest i Sverige med 7 prosentpoeng. I Danmark var økningen 5 prosentpoeng og i Finland 2V2 prosentpoeng. Norge avviker fra dette mønsteret med en nedgang på 2V2 prosentpoeng i foretakssektorens andel av de totale utgifter - fra 56,0 prosent i 1983 til 53,5 prosent i 1993.

FoU-utgiftene i foretakssektoren som prosentandel av bruttonasjonalproduktet (BNP) framgår av Tabell 5.

Norge brukte 1,04 prosent av bruttonasjonalproduktet på FoU i foretakssektoren i 1993. Dette er det samme som Danmark, men mindre enn halvparten av Sverige som brukte 2,32 prosent. Norge ligger også lavere enn

(27)

Finland, som brukte 1,30 prosent av BNP til FoU i foretakssektoren. For Norden samlet var andelen 1,54 prosent, nesten 50 prosent mer enn i 1983.

Tabell 5 FoU-utgifter i foretakssektoren som andel av BNP og per capita (NOK i faste 1990-priser) i utvalgte OECD-land. 1983 og 1993.

Land Andel av BNP Per ca12ita

1983 1993 1983 1993

Sverige 1,65 2,32 2.782 3.122

Japan 1,62 1,94 1.705 3.373

USA 1,92 1,89 3.266 3.791

Sveits (1992) 1,69 1,88 2.794 3.603

Tyskland 1,80 1,66 2.306 2.442

Frankrike 1,20 1,51 1.743 2.337

Storbritannia 1,37 1,44 1.834 1.902

Finland 0,76 1,30 1.079 1.709

Danmark 0,63 1,05 861 1.701

Norge 0,79 1,04 1.155 1.646

Nederland 1,06 1,00 1.107 1.469

Østerrike (1981189) 0,65 0,80 748 1.248

Island ~1992~ 0,12 0,29 515 438

OECD 1,44 1,49 1.878 2.189

EU 1,10 1,23 1.371 1.677

Norden 1,07 1,54 1.663 2.205

Kilde: OECD - Main Science and Technology lndicators

Andelen av BNP for alle OECD-land samlet var 1,49 prosent, ubetydelig høyere enn ti år tidligere. Høyest prosentandel bortsett fra Sverige hadde Japan, USA og Sveits.

For EU-området samlet var andelen var 1,23 prosent i 1993 mot 1,10 prosent i 1983. Det er først og fremst de sør-europeiske EU-medlemslandene samt Irland som trekker prosenten ned. Tyskland hadde den høyeste andel av EU-landene med en prosentandel av BNP på 1,66 for foretakssektorens FoU i 1993.

Sverige, Finland og Danmark hadde den største økning i foretakssektorens Foll-utgifter som andel av BNP fra 1983 til 1993 av alle de land som sammenlignes her. Den prosentvise økningen i Norge var lavere.

Ser vi på utviklingen innenfor tiårsperioden, finner vi at Norge nådde sin høyeste verdi i 1987 med 1, 13 prosent; deretter følger en svak nedgang til i 1991 (1,00 prosent), som igjen er snudd til en svak vekst fram til 1993.

(28)

I Sverige var trenden omtrent tilsvarende i mesteparten av perioden. Det iøynefallende unntak er veksten fra 1,95 prosent i 1991 til 2,32 prosent i 1993. Ved denne betydelige økningen i foretakssektorens FoU som andel av BNP skiller Sverige seg ut fra samtlige andre OECD-land. For OECD- området samlet representerer prosentandelen på 1,49 i 1993 en nedgang i forhold til nivået fra midten av 1980-tallet og framover (1,60-1,65 prosent).

Vekstene er jevnere i Danmark og Finland gjennom tiårsperioden enn i Norge og Sverige, og når sin topp i 1993.

Ser vi på FoU-utgiftene i foretakssektoren i forhold til folketallet, finner vi at Norge skårer lavere enn de fleste av de land vi sammenligner med her. I 1993 var det bare Nederland, Østerrike og Island som hadde et lavere beløp per capita enn Norge. Danmark og Finland lå imidlertid omtrent på samme nivå som Norge, men har vist en sterkere økning enn Norge fra 1983.

Norge brukte 1.646 norske 1990-kroner per capita til FoU i foretakssektoren i 1993. Dette svarer omtrent til beløpet for EU-landene samlet, men er lavere enn både OECD-beløpet og altså beløpet for Norden. Det er først og fremst USA, Japan, Sveits og Sverige som bidrar til å trekke opp tallet for OECD (Sverige også for Norden). USA brukte nesten 3.800 1990- kroner per capita til FoU i foretakssektoren i 1993.

Når vi ser på endringene i foretakssektorens FoU-utgifter i faste 1990- kroner per capita fra 1983 til 1993

Uf.

Tabell 5), finner vi store variasjoner mellom landene. Japan fordoblet per capita-beløpet. Det samme gjelder Danmark. Norges kronebeløp økte fra 1.155 til 1.646, som gir en prosentvis økning på 43 prosent. Finland økte med 58 prosent, Sverige bare med 12 prosent. Norden samlet hadde en økning på 33 prosent i FoU-utgifter per capita i foretakssektoren. Tilsvarende økning for EU-området var 22 prosent og for det samlede OECD-området 17 prosent.

Utviklingsmønsteret i Norge og Norden siden 1983 avviker noe fra de øvrige land vi sammenligner med. Som Fig. 8 viser var det fram til omkring 1985 en økning i foretakssektorens FoU-utgifter per capita i de fleste land.

Økningen fortsatte fram til 1990 både for OECD-landene samlet og i EU. I Norden - og i Norge - flatet utviklingen ut og gikk endog noe ned mellom 1985 og 1991. I de senere år har foretakssektorens FoU- utgifter per capita gått ned både for OECD samlet og innen EU, mens utviklingen i Norden og Norge har snudd til svakt stigende. I 1993 lå de nordiske land for første gang over OECD-beløpet i FoU-utgifter per capita i foretakssektoren.

(29)

NOK per capita

3.000 ~---

2.500 2.000

1.500

-Norge

1.000 -<>-Norden

-+-OECD -EU 500

o~-~-~-~-~--~-~-~-~-~-~

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: OECD - Main $ci9f1Cfl and Technology lndicators

Figur 8 FoU-utgifter i foretakssektoren i Norge, OECD, EU og Norden 1983- 93. NOK per capita i faste 1990-priser.

2.3 Universitets- og høgskolesektoren (UoH)

2.3.1 Utvikling i andelen av de totale FoU-utgifter

Som nevnt på side 24 ligger UoH-sektorens andel av det totale FoU-utgifter i størrelsesorden 14-18 prosent for de store land i OECD i 1993. I de mindre land er sektorens andel noe høyere. Fig. 9 viser UoH-sektorens andel av de totale FoU-utgifter i 1983 og 1993 for de enkelte land.

Andelen viser en svak økning for OECD-området samlet og for EU- landene. Utviklingen i Norge følger USA, Storbritannia og Tyskland. De øvrige nordiske land (unntatt Island) avviker fra dette, med en nedgang i U oH-sektorens andel fra 1983 til 1993. Som Fig. 9 viser er den relative nedgang sterkere i Sverige enn i noe annet land.

(30)

Østerrike (1981/89) Island (1992) Norge Sveits (1992) Nederland Sverige Danmark Finland Tyskland Storbritannia Frankrike USA Japan

0 5 10

Kilde: OECD - Main Science and Technology lndicalors

15 20 25 30 35

Prosent

Figur 9 Universitets- og høgskolesektorens andel av FoU-utgiftene i utvalgte OECD-land i 1983 og 1993. Prosent.

FoU-utgiftene i UoH-sektoren som prosentandel av bruttonasjonalproduktet (BNP) framgår av Tabell 6.

I 1993 rangerte Norge som nummer tre av landene med 0,53 prosent.

Sverige lå klart høyest med 0,81 prosent foran Sveits med 0,67 prosent (i 1992). I de fleste land - inkludert Danmark og Finland - lå andelen i størrelsesorden 0,35 - 0,45 prosent. For Norden samlet utgjorde andelen 0,58 prosent. De nordiske land, bortsett fra Sverige, viste en sterkere økningen fra 1983 til 1993 i UoH-sektorens FoU-utgifter som andel av BNP enn de øvrige land som behandles her.

Andelen for alle OECD-landene samlet var 0,38 prosent, en svak økning fra 1983. I samme størrelsesorden lå EU - her var økningen noe sterkere.

I forhold til folketallet er UoH-sektorens FoU-utgifter høyere i Norge enn i alle andre land bortsett fra Sverige og Sveits (jf. Tabell 6). Dette er komplementært til foretakssektoren, se side 27. I 1993 ble det i Norge brukt 840 1990-kroner per capita i UoH-sektoren, dette var også samlebeløpet for Norden. Bare Sverige og Sveits brukte mer.

(31)

Tabell 6 FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av BNP og per capita (NOK i faste 1990-priser) i utvalgte OECD-land. 1983 og 1993.

Land Andel av BNP Per cagita

Sverige Sveits (1992) Norge Nederland Finland Tyskland

Østerrike ( 19 81/8 9) Danmark

Island ( 1992) USA

Frankrike Japan Storbritannia OECD EU Norden

1983 0,77 0,40 0,37 0,50 0,31 0,37 0,38 0,30 0,18 0,35 0,33 0,39 0,31 0,34 0,31 0,49

Kilde: OECD -Main Science and Technology Jndicators

NOK per capita

300

200

100

1993 1983

0,81 1.303

0,67 656

0,53 534

0,47 522

0,45 442

0,45 474

0,44 439

0,41 404

0,41 804

0,40 601

0,39 486

0,38 408

0,36 419

0,38 443

0,38 385

0,58 770

-Norge -o-Norden -OECD

-EU

o~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: OECD· Main SciMce and Technology lndicators

1993 1.083 1.284 840 690 599 660 690 667 609 808 596 665 475 553 517 838

Figur 10 FoU-utgifter i offentlig sektor i Norge, OECD, EU og Norden 1983-93.

NOK per capita i faste 1990-priser.

(32)

For OECD og EU lå UoH-sektorens FoU-utgifter per capita betydelig under de tilsvarende beløp for Norge og Norden.

Økningen fra 1983 til 1993 var størst i Sveits, som nesten fordoblet FoU-innsatsen i faste priser. I Norge var økningen 57 prosent, det samme som USA, og klart over økningen både for OECD, EU og Norden. Av de land som det sammenlignes med her, var det - i tillegg til Sveits - bare Danmark og Japan som hadde en sterkere prosentvis vekst enn Norge.

At UoH-sektorens FoU-utgifter i Norge gjennomgående har økt sterkere enn i andre land framgår også av Fig. 10⁵^.FoU-utgiftene per capita i faste 1990-kroner for Norden samlet kulminerte i 1989 og har siden gått noe ned.

I OECD-området fant det sted en vekst fram til 1990, og deretter en nedgang og utflating. Norge er atypisk i den forstand at økningen er like sterk i slutten av tiåret som i begynnelsen - ja, til og med noe sterkere.

2.4 Offentlig sektor

2.4.1 Utvikling i andelen av de totale FoU-utgifter

Offentlig sektor omfatter en heterogen gruppe institusjoner, som har som felles kjennetegn at de er offentlig kontrollert og ikke produserer for salg i et marked⁶^•(Statlig forretningsdrift klassifiseres under Foretakssektoren.) Universiteter og høgskoler er imidlertid skilt ut som en særskilt sektor uavhengig av om de er offentlig eller privat finansiert.

Den offentlige sektors andel av de totale FoU-utgiftene varierer OECD- landene imellom (jf. Fig. 11). Andelen lå mellom 4 og 21prosenti1993 for de land vi sammenligner her. Island er et unntak med sine 43 prosent. I USA var andelen 10 prosent - her er det for øvrig verd å merke seg at sektoren bare dekker føderal FoU, ikke delstatlige eller lokale aktiviteter. I Norge stod offentlig sektor for 19 prosent av all FoU i 1993. Dette er høyere enn for OECD samlet med 13 prosent, noe høyere enn EUs 17 prosent og adskillig høyere enn totalandelen for Norden på 12 prosent. Sverige med sine 4 prosent trekker ned her.

5 At statistikkgrunnlaget ble noe utvidet fra 1991 til 1993 forklarer bare en mindre del av økningen.

6 Typiske eksempler fra Norge er Forsvarets forskningsinstitutt, Arbeids- forskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning.

(33)

Island (1992) Frankrike Finland Nederland Norge Danmark Tyskland Storbritannia USA

J a p a n , l = r Østerrike (1981/89)

J

Figur 11

Sverige

Sveits (1992) -l""""""""~-+----1---+----+---+---'

0 ' 10 20

Kilde: OECD - Main Science and Technology fndicators

30 40 50

Prosent

Offentlig sektors andel av FoU-utgiftene i utvalgte OECD-land i 1983 og 1993. Prosent.

Som det framgår av Fig. 11 har det vært en nedgang i offentlig sektors prosentandel for flere land i forhold til 1983. I OECD-området samlet ble offentlig sektors prosentandel av de totale FoU-utgiftene redusert fra 15 til 13 fra 1983 til 1993.

FoU-utgiftene i offentlig sektor som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) er vist i Tabell 7.

Norges andel i 1993 var 0,37 prosent. Dette er høyere enn Danmark med 0,32 prosent og Sverige med bare 0,13 prosent av BNP. Prosentandelen for Island var så høy som 0,58 prosent (i 1992), en sterk økning fra 1983.

Også i Frankrike og Finland var andelen høy, henholdsvis 0,52 og 0,46 prosent. For Norden samlet var andelen 0,29 prosent i 1993. Tilsvarende tallstørrelse for det samlede OECD-området var 0,29 prosent, og for EU- landene 0,33 prosent.

I forhold til 1983 finner vi forholdsvis markerte økninger i alle de nordiske land bortsett fra Sverige. For Norden samlet øket prosentandelen fra 0,21til0,29 fra 1983 til 1993.

For OECD samlet gikk FoU-utgiftenes andel av BNP noe ned i tiårsperioden, i første rekke pga utviklingen i USA. Nedgangen for

(34)

Storbritannia skyldes at United Kingdom Atomic Energy Authority ble overført fra offentlig sektor til foretakssektoren i 1986.

Tabell 7 FoU-utgifter i offentlig sektor som andel av BNP og per capita (NOK i faste 1990-priser) i utvalgte OECD-land. 1983 og 1993.

Land Andel av BNP Per caQita

1983 1993 1983 1993

Island ( 1992) 0,34 0,58 1.542 865

Frankrike 0,56 0,52 811 804

Finland 0,28 0,46 400 599

Nederland 0,37 0,37 388 538

Norge 0,25 0,37 359 590

Tyskland 0,34 0,37 435 540

Danmark 0,25 0,32 336 520

Storbritannia 0,45 0,30 598 397

Japan 0,25 0,27 259 476

USA 0,32 0,27 549 545

Sverige 0,13 0,13 218 177

Sveits ( 1992) 0,12 0,10 191 192

Østerrike ~1981/892 0,11 0,10 121 159

OECD 0,31 0,29 420 414

EU 0,34 0,33 430 444

Norden 0,21 0,29 323 421

Kilde: OECD · Main Science and Technology lndicators

I Norge ble det i 1993 brukt 590 1990-kroner per innbygger til FoU i offentlig sektor Uf. Tabell 7). Dette er omtrent som i Danmark og Finland, men adskillig høyere enn i Sverige der beløpet var 177 kroner.

Beløpene for Norden samlet, OECD og EU lå omtrent på samme nivå - mellom 400 og 450 kroner per innbygger.

Som det framgår av Fig. 12 og Tabell 7 har FoU-utgiftene innen offentlig sektor i Norge økt fra 1983 til 1993, fra 359 til 590 1990-kroner per capita. Dette er en høyere vekst enn for Norden samlet. Også Danmark og Finland har en betydelig realvekst, mens det for Sverige og Finland har vært en reell nedgang. For OECD samlet og i EU var utgiftene i 1993 omtrent på samme nivå som i 1993.

(35)

NOK per capita

300 - - - - -

-Norge

200 -<>-Norden

-+-OECD

-EU 100

o_.__~_.__~___.__~____.~~-'----~-'--~--'--~--'-~---'~~-'---'

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Kikle: OECD- Main Science and Tøchnology lndicatotS

Figur 12 FoU-utgifter i offentlig sektor i Norge, OECD, EU og Norden 1983-93.

NOK per capita i faste 1990-priser.

2.5 Instituttsektoren

OECDs data gir et dårlig grunnlag for framstilling av statistikk for det vi i Norge betegner instituttsektoren, se side 22.

OECD har opplysninger for noen land, men dataene er mangelfulle etter 1989. Datagrunnlaget her er derfor supplert med opplysninger hentet fra de enkelte lands nasjonale FoU-statistikk, som til dels er omklassifisert for å gi mest mulig sammenlignbare tall for sektoren⁷^•De land vi sammenligner Norge med her er Danmark, Finland, Sverige, Belgia, Canada, Italia, Nederland, Tyskland og Østerrike.

Instituttsektoren i Norge legger beslag på en større andel av de totale FoU-utgiftene enn i de fleste andre land det foreligger data for. Bare Italia har en relativt sett større instituttsektor enn Norge. I Italia ble 42 prosent av FoU-utgiftene i 1989 brukt i instituttsektoren, mens andelen for Norge i 1993 var 32 prosent8 (36 prosent i 1989). I Finland utgjorde instituttsektoren

7 En særskilt rapport om FoU-virksomheten i instituttsektoren, som bl.a. inneholder en artikkel med internasjonale sammenligninger, er under utarbeidelse ved NIFU og vil bli publisert høsten 1996.

8 Avviker noe fra publisert FoU-statistikk for Norge for 1993 pga ulik klassifisering av

(36)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

I •

Foretakssektoren !>.'.'!Instituttsektoren D UoH-sektoren

I

^Prosent

Kilde: OECD og landenes nasjonale FoLJ.statistikk

Figur 13 FoU-utgifter etter sektor for utførelse (norsk inndeling) i utvalgte OECD-land i 1993. Prosentfordeling.

22 prosent av samlet FoU i 1989, i Nederland 21 prosent og i Canada 19 prosent. Se for øvrig Fig. 13.

Måler vi instituttsektorens omfang ved den andel sektorens FoU-utgifter utgjør av BNP, kommer Norge ut på topp med 0,62 prosent (jf. Fig. 14). I Italia og Finland lå den tilsvarende andel rundt 0,5 prosent, og i Danmark og Sverige rundt 0,3 prosent.

Like tydelig er Norge på topp hvis man ser på FoU-utgiftene i instituttsektoren i forhold til innbyggertall i 1993 (Fig. 13). Forholdstallet var 980 for Norge, 830 for Italia (i 1989), 660 for Tyskland (i 1991 ), 650 for Finland, 480 både for Canada og Danmark og 390 for Sverige - alt målt i faste norske 1990-kroner. Norge brukte således nærmere tre ganger så stort beløp som Sverige til FoU i de enheter som er klassifisert under instituttsektoren.

(37)

Prosent av BNP NOK per capita 0,7 ~---~ 1000

0,2 + - - - - -

0,1

0

«I~

· -0) Ol co

"ijj 0)

CJ :s

Q) Ol

·~

(/)

Kilde: OECD og landenes nasjonale FoLJ.statistikk

~ «I

E c:

Cl «I

"O c: «I -c::

Q)

"O

z Q)

"O c: «I

c u:

s co

:s 0)

.~

]i

900 800 700 600 500 400 300 200 100

+--"-"'-+ 0

Q) Ol 0 z

Figur 14 Instituttsektorens FoU-utgifter som prosentandel av BNP og i NOK per capita i 1993.