INNHOLD - CONTENTS

Utgitt av Fbkeridlrekbren 71. ARGANG Ni. 718

-

^{U b l 6}

-

¹⁹⁸⁵

Utgis hver 14. dag

ISSN 0015

-

³¹³³

Sigbjffrn Lomelde Kontorsjef

-:

Kan 0 S t m M Toft Øvstein Økland Per-Marius Larsen

INNHOLD - ^CONTENTS

Fbkai#hktmmwii

The Diredor Generai of FisheRes Mr. Halistein Rasmussen celekafes

hism t1irthdayApri122

251

Flskeis Gang 75 Ir

Fiskets Gang 75 years

o g + i - G a g a - f o r w m

F m Gang issued inegularity during the last war

253

304rmedFidmtsGang

HavardAngemianediiofFiietsG8ngformore

~myears 255

FWe#WmM for uken som andra 2 1963 A glimpse of the past: Fsh* in Nomay the week

e n d i 2. of ~ekuary 1963

261

F k l t h i J m M s t s r n # r U r # r o m d w i ~ ~ Ekspedisjon:

Dagmar Meling Freydis Madsen F i e b Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 O3 00

Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pA postgiro- konto 5 0528 57, p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pc3 Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark.

Finland, Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. l300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonseaitemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

ThorListau,fheNomegianMinisterofFishenes,comments

the new iaw regulating fismsvming in ~ o w a y

262

-**m-:

Kynoactsiacidetbesbabnathml

Norwegian fshfamiers to build their own keeding centre

263

smlsk hvfankilng 8t6r I rtrnpe:

D b k g . i m k y r k i g = ~ - ~ p l ~ 1 1 o n o w

Lack of resources in Spanii marine researdi

265

- - o g - - - -

m tingwnkinga:

KnipomtslmologkninnId@IdmWn

Foreign monopdy an refinii techrology a hindrance for developrneril

269

in the Spanish seeweed industry

stryking av kveite pl Akvakuitumta8jonen pl Austevoll

Halibuis spami at the Austevoll aquaailture station

272

Nyn h@ for oppdrett av reker I Frankrike

Promising fuiure for shrimpfarming in France

273

ektdvioiogi

a

piimtorrkn~ngsomw

R-ch m biotechriology wili have priority, says the Norwegian govemment

275

giskets Gang

22. aprii er det 60 dr siden Hallstein Rasmussen ble f d t pd Nordre Bj0mund i Romsdalen. På denne aya, som senere ble viden kjent for den dramatiske frafryttingen pd 60-tallet, vokste han opp i nter kontakt med havet og

denned ogs8 fikerinaringa.

Ener artium i 1946 tok han fatt p8 sosial~konomistu- diet ved Universitetet i Oslo. Detre studier avsluttet han høsten 1952 og mindre enn et år senere tiltrådte han sin f~rste jobb i Fiskeridirektoratet. Han var såkalt sekre-

trer Il i 2'f2 år fram til drsskiftet 1955156.

l januar 1956 startet han sin journalistiske lepebane som programsekretcer i NRK. Denne etappen ble ikke scerlig lang. Allerede i februar 1958 tok han over som generalsekretter i Norges Fiskarlag, en stilling han ble verende i i mer enn I 0 år.

Blant de ting Rarmussen har hastet stor are for i sin periode som generalrekretcer, er arbeidet med hovedav- talen mellom Norges Fiskarlag og Staten. Han blir nevnt som en av arkitektene bak avtalen, og i en samtale med ME'A i forbindelse med jubileet sier han at

fikerineringen har han stort utbytte av denne avtalen.

Ja, faktisk mye swrre utbytte enn de er villig til d innramme, mener han.

Hallstein Rasmussen har en rekke verv i råd og utvalg. Han er blant annet formann i reguleringsutval- get og formann i arbeidsutvalget for Nor-Fishing. Han er styreformann i Norges Fiskeredskapsimport og formann i oljefik fondet og i selfangstrådet. Han er også med i kontrollkomitien i Kreditkassen1 Fiskernes Bank.

En rekke ganger har Rasmussen vtert delegasjonsle- der og deltaker i ofjiiielle delegasjoner ril forhandlinger og rnØter i utlandet. Han var sterkt engasjert i den norsk-pumgisiske 0konomiske kommisjon og i for- bindelse med dette arbeidet mottok han en hagere portugisisk orden.

Et annet område som også har engasjert ham mye, er arbeidet med North West Atlantic Fkheries Organisa-

&n, NAFO.

Fskeis Gang ~ n s k e r hjertelig til lykke med jubileet!

F.G. nr. 718, uke 16. 1985 251

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift fra Fiskeridi rektoren

I. aargang Onsdag 21 desember 1910 Nr. 51 -52

I I

Næste nummer av ,,Fiskets Ganga utkommer onsdag 4 januar 191 1.

? g

Fiskets Gang".

til 350 maal, 17/,2 op til 300 paa samme tid som eiikelte intet fik. Til Aule- sund ferte ogsaa endel av danipskibene sin fangst paa Griphavet, i regelen av de sterre fangster og desuten mange motorbaater, som fisket paa Onahavet

**Fiskets Gang" har

ildrle har kunnet tilfredsstille optagelse

I

^{Iiavet lerdag}

^-,

^{slog Iivor godt fisket til. ogsaa For Titran natten - til}

av de

'Om interesse*e hvor der dog kun e r fZia mindre driv- med niindre og meget ujevnt utbytte.

Fredag koiii der iiid 10 motorbuater ret utgit i et aar og med stadig

stigende utbredelse.

Det har vist sig, at 4 sider ukentlig

med middelfi~iigst 71, man1 fisket 4 mil utfor Kvistholmens fyr paa Hustiidviken

-w dt~88 mellem Onallavet og Grip-

har @nsket. Det gje~em-tlige indhold har derfor varet over 6 sider.

.>

garnsfartaier - var der ogsaa meget sild a t faa til fredag. F r a Freyen for- De hermed forbundne Økede ut-

gifter delvis wkes dækket ved en forh@ielse av k o n t i n g e n t e n ,

deMe fra l januar b l i f o r h ~ i e t t i l kr. 2 . 5 0 .

fra 8 til 12 kr. Antallet iiv fiskere avtikr overalt meget, flest ligger endnu i Yeley. 'l'otalfangsteii i dette aars fetsildsæsoii beleper sig til 17/12 til 535 488 maal ined 647 307 i 1909, derav var iset til eksport l32 763 maal inot 81 984 i 1909, solgt til sildolje- fabrikkei iic 72 060 iiiaal mot liio 250 i 1909 og saltet 404 697 tender i fiskepakning niot 499 384 i 19119 og 370 796 i 1908

I B r i s l i n g er der fisket adskillig av i Stavanger aint i de sidste to uker, mindre i Sendre Uergenhus, og i uken melleni 5- 10 ds. lilev (ler tiltiirt Stiiv- aiigerfabrikkernc henimot 17 IIOU s k j r p per. F r a Kristianiafjorden kom 3 1 0 skjepper, der betaltes med 3 kr. skjep- pen, ellers var prisen 2 til kr.

Tilferseleii i sidste uke er endnu ikke opgit. men fisket fortsattes med gan- ske godt utbytte omkring Stavanger.

L)er benyttes mest snupeneter, men der er ogsaa gjort endel mindre stæng med alinindelige stiaiidnrater.

evrig er der omtrent ingeu drift. An- tallet av deltagende fiskere minker noget i Kristiansund. For Seiidmere har der i uken fremdeles ikke vsret sild, men enkelte drivere, som lierer hjemme der, seiler hjem nied fangst fra Ona- eller Griphavet. Priserne

Norske fiskerier.

Uken 1 1 - 17 desember.

S

TORS1LL)FISKET slog godt til og- saa i denne uke med en ukefangst,

av 40 700 mnal. livorav 19 O O i J niaiil indbragtes til Kristi.insun(l, 16 1'00 til Aalesiiiid og resten i mintlre partiei.

til Titr;rn, Bjernsiinrl, Ronisdalsværene og Seiirlre Seiidinlare. Totiilfangsten

til ^"/IZ var 171 900 niaal mot kun

1210 i 19f.i9 og 37 500 i 1908 til om- trent samme tid. Herav er 65 600 maal iset til eksport, 114000 maal saltet og 2300 maal regnes for hjemme- I brukt.

Fangsten foregaar fremdeles med godt utbytte paa Griphavet, men falder dog mere ujevnt end tidligere, og de gjennemsnitlige fangster, som e r bragt til liristiansund, var 12/,2 47 maal, L3/12

113, 1 4 / ~ 4 58, 15/12 43, 16/la 22 og 70 maal. Hsieste fangst gik l3/,2 op

Veiret. M e t e o r o l o g i s k e O b s e r - v a t o r i u m beretter:

Ogsan i deiine uke liar ostenvinden været freiiilierskende baatie p;);\ syd- o s vestkysten. Den 1)læste med ad- skillig stjike mandag, Iniet litt ti1.s- (lag foi.niidd:ig, mei1 tiltok igjen i styrke om efteimiidtlagcii og blæste næste (lag tildels soin storniende sgtlost liali stræk- ningeii fra Lindesnes til Ilergen. Og- saa niit til lerdag hadde man stor- niende estlig eller sydestlig vind paa en del av syd- og vestkysten, og ferst i lepet av nævnte dag indtraadte der en mere gjennemgripende avtagen av vindstyi.keii. Temperaturen liar -hele uken været hei. Paa sydkysten e r der faldt betydelige regnmængder, mens vestkysten for det meste Iiar Iiat lyst, tert veir.

*Nordenfjelds like til Lofotrn. ja til- har gaat noget ned i uken og var Ier-

dag i Kristiansund 5-7 kr. inaalet, i Aalesund 61/2 -7, i Bjernsund 4'/1-

5 ' 1 2 og i et Ronisdalsrar 61;'4-6 kr.

maalet. De nu lave priser og den sig narmende julehelg med mange fiskeres lijernreise og med ~aiiskeligerc avsæt- iiiiig for iset sild i ut1;iiidet iiiaa an- tages a t gjere f:iiigstutb~ttet rniiidre i iiideværentle uke, selv orii sildefore- komsteii blir likegncl som tidligere.

k' e t s i l il f i s k e t gav i sidste iikc 10 790 maal, hvorav 9900 falder paa Nordland, i.esteii paa Fosen og Kam- dalen, 2346 maal isedes ti!.:Itsport, 2000 solgtes til fabrikkerne, og der saltedes 10 100 tender i fiskepakning, mest av garnsild, hvorav der fiskes ret hra oin end ujeviit i Nordsjonen og (flommetifjord (Meley) paa Helgeland og lidt paa Saltenfjord. E t sterre stæng meldes fra Leirfjord i Folden, ellers intet notfiske. Prisen paa not- sild var i Helgelandsfjordene 4-6 kr.

og i Folden 11 kr. maalet, garnsilden

FisRets

^Gang 15

år-

Også Fiskets Gang et offer for krigen

=Fiskets Gang kommer nå tilbake etter 69 mineders fravær. Det er en pause p& nesten 6 år. Redaksjonen msker gamle og nye abonnenter og annonse rer vel mait til godt samarbeid.

I krigsårene har etterretningsvesenet rikig nok vært i arbeid, men resuitatet kunne bare bli sendt ut i form av korte stensilerte ukemeldinger, som bare ble

sendt til noen få adresser. (De kom likevel regelmessig fram og& til lon don).^

*Tilbake igjen i trykken#

På denne måten hilser Gerhard Meidell Gerhardsen og hans stab ved det statistisk-ekonorniske kontor i Fis- keridirektoratet Fiskets Gang's lesere vel mett igjen i januar 1946, etter at krigen hadde satt sine spor og& for Fickets Gang's vedkommende. I farste regulære nummer av Fiskets Gang etter krigen, utgitt onsdag 16. januar 1946 i Bergen, heter det videre at an&

vi nå kommer tilbake igjen i trykken, hadde vi håpet samtidig å kunne utvide bladet. Det er behov for et bredere anlagt fiskeritidsskrift. Men dette krever

et sbrre apparat enn vi nA r& over.

Sprsmålet om utvidelser m& derfor

ut& inntil videre. Forelmig kommer vi

derfor til å arbeide etter de gamle retningslinjer. Fiskets Gang vil i farste rekke sake å orientere om situasjonen i rayeblikket. Vi innleder riktig nok med en oversikt over Aret 1 9 4 5 m .

Gehard Meidell Gerhardsen hadde knapt et Ar bak seg i Fiskeridirektoratet far krigsutbtuddet i 1940. Den 27 år gamle cosialakonomen ble i 1939 an- satt ved Dtiftskonomisk avdeling i Fiskeridirektoratet i et engasjement som sekretær Il. Han fikk i oppdrag av daværende kontorsjef Ola Bt-ynjelsen fortsette med hnsomhetsundercekel- sene. Samtid'g skulle han etablere en fiskeri-8konomisk avdeling i Fieridi- rektoratet med ansvar for blant annet Fiskets Gang og etterretningmesenet og den M i fiskeristatistikken.

Professor emeritus

I dag er Gerhard Meidell Gerhardsen professor emeritus i en alder av 72 år. I anledning Fiskets Gang's 75 års- jubileum har vi slåti av en prat med

Tilbakeblikk elter 75 b

5. januar 1910 kom dei fiirste num- mer av Fiskets Gang ut I denne seksjonen i Fiskets Gang msker vi A markere 7 5 - h jubileet g j ~ ~ n 0 m et lite tilbakeblikk. V i har av m prat med to tidligere redakterer, Gerhard Meidell Gerhardsen og HC vaid Angerman. Videre har vi kikket IHt i gamk utgaver av Fiskets Gang og saksei interessante artikler og annet stoff.

-

Meidell Gerhardsen om hans arbeid som redaktør av Fiskets Gang. Vi mratte han pA hans kontor i syvende etasje på Norges Handelshayskole. På tross av at Meidell Gerhardsen har trukket seg ut av sin aktive karriere som professor ved Handeslheyskolen, er det ingenting som tyder p i at han er mindre aktiv av den gtunn.

. ^-

^{Jeg er SA} godt som daglig her ute-

pa Heyskolen, forteller Gerhardsen til

F.G. nr. 718, uke 16, 1985 253

-IWmts Gang

25

år

Fiskets Gang, og legger til at arbeidet n& dreier seg mer om mindre studier og artikkelskriving enn forelesninger og foredrag. Apropos artikler er det grunn til l nevne at han i lepet av perioden 1943 til 1981 utga 130 publikasjoner av forskjellig karakter og omfang, noe som klart skulle dokumentere hans omfattende engasjement i fiskerienes utviklings-problemer.

-

Men i Fiskets Gang skrev du ikke SA mye den tiden du var i Fiskeridirek- ioratet?

Lite journalistisk virksomhet

- Det er nok riktig det. Med den bemanningen vi da hadde, var det s m l muligheter for journalistisk virksomhet.

Tiisskriftet inneholdt ikke pi3 langt nær mye journalistisk stoff da som det gjer n&

-

Men vi hadde en dyktig redaksjo- nell medarbeider i Nitter Egenæs som

skrev mye i Fiskets Gang. Vi forsakte B ai et bilde av fisket for hver uke..

Dessuten inneholdt Fiskets Gang over- sikt over eksporten, administrative ny- heter og innen- og utenlandske mar- kedsberetninger. forteller M e i i l l Ger- hardsen. I tillegg til Egenæs hadde han en solid medhjelper i Lilly Bull som b1.a.

hadde ansvaret for kontakten med trykkeriet. Men noen radikal omlegging hadde vi verken tid eller krefter til.

I tillegg til de avrige plikter hadde jeg ansvaret for den Wige statistikkpubli- kasjonen av *Norges Fiskerier?.

Mer statistiker enn redaktsr

Meidell Gerhardsen mener selv at han nok var langt mer for statistiker i regne enn redakter i den tiden.

-

Under krigen var det en av mine roller B være med som statistiker p&

fornandlingene med Forsyningsdepar- tementet og andre myndigheter.

SparsmAlene ved forhandlingsbordet dreide seg i farste rekke om hvor mye av fangsten som skulle g l til Tyskland og hvor mye som skulle beholdes her hjemme. Etter piitrykk fra tyskerne ble norsk fiskerinæring tvunget til SW mulig fangst og tilvirking av fisk. P&

d ifomandlingsmene, som form- fig kunne vaie i dager og uker med slitsomme jernbanereiser, skulle ogdi fiskeprisene fastsettes. sier Meidell Gemardsen. Han hadde og& god kon- takt med Norges Fiskarlag og salgs- lagene og ble =utlht* til Norges Silde-

salgslag for & hjdpe med statistikken.

Onsdag 3. april 1940 kom det siste regulære nummeret av Fiskets Gang ut far invasjonen. Det skulle SA g l omlag 5 mineder fer etterretningsbladet, som var betegnelsen p i Fiskets Gang. var tilbake igjen, men da bare i form av korte stensilerte meldinger fra etterret- ningsvesenet.

Stensilerte meldinger under krigen

FE^ Trades Gazette* og -The Fishing News*.

- Men meningsytringer i særlig grad ble det ikke spalteplass til?

FA meningsytringer

- Nei, men vi forsekte l belyse tendenser i tiden og fikk mange positi- ve reaksjoner fra leserne. Det viste seg faktisk at de fleste ville ha mest mulig tall snarest rad og færre repower og liknende. Foredrag og mindre arlikler I den ferste stensilerte meldingen fra forskerne ble imdlertid trykket. Den som gikk ut heter det at forbindelsen kontakten jeg fikk med havforskerne de med tellingsmennene manglet hett i praktiske konsulentene og andre gjen- denne perioden, og derfor var det ikke nom arbeiit i Fiskets Gang er det

Undm =-w bk lewmii, om fbkerhe i utlwidct (Faksimile ira Fiskets Gang nr. 18. 1946)

mulig d sende ut meklinger og statistik- ker over fiskeriene i Norge.

- Hvordan artet arbeidet seg med Fiskets Gang etter kngen?

- Etter 69 mlneders fravær kunne vi igjen utgi riskets Gang. Vi foretok imidlertid visse endringer av innholdet i tidsskriftet etter krigen. Blant annet forsakte vi oss med en klippespalte, forteller Meidell Gerhardsen, som ka- rakteriserer dette redakqonelle utspil- let som et forcek p i B time Fiskets Gang et friskere preg. - Vi abonnerte pA en god del utenlandske fiskeritids- skrifter og sakset fra disse, legger han til.

Av tidsskrifter og aviser som fant veien til Fiskeridirektoratet etter krigen kan nevnes det kanadiske biadet -Cammercial Fishermens Weekly-,

grunn til & fremheve; de var noen gode læremestre.

Et eksemplar av Fiskets Gang fra februar 1946 viser at redaksjonen ikke fant det mulig i vie særlig mange spaltemillirneter p5 ordskifte. I en artik- kel i dette nummeret heter det at -Fiskets Gang kan ikke w e sine spailer for noe ordskifte pb bred basis, i hvert fall ikke forelepig sllenge blan- det ikke er stiwre-.

- Annonser ble det derimot rom for.

- Ja, SA vidt jeg husker dekket omtrent annonseinntektene utgiftene til trykking. I min tid hadde vi en egen a n m s i t e r i Fiskets Gang, og det ga en god kontakt med annomime ne. forteller Meidell Gemardsen til slutt.

SlØystein 0kland

l

i

254 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 ^I

Fiske&

^Gang 25

Hr, Håvard Angerman og Ruth Hansen:

skets Gang

I over 30 &r ble Fiiets Gang atatt W omv av kontorsjef og redakter Hbvard Angerman. Sammen med ferstesekre- tær Ruth Hansen, konsulent Niier Egenæs, og andre dyktige medhjelpe- re bsei de Fiskets Gang trygt gjennom bade trange og &ne fmann.

Mvard Angerman ble ansatt ved det Statisticke kontor i Fiieridirekioratet som kontarsjef. I tillegg til A ha ansva- ret for utgivelsen av Fcskets Gang, 18 fiskeristatistikken, de driftwkonomiske undesakelsene og etterretningsvese- net inn under kontoret som han ledet.

Angemian tok alt& over redak@

ransvarei for Fiskets Gang etter Ger- hard Meidell Gerhardsen, som da had- de tiliddi sin stilling i FAO i Was- hington.

-

^{Det skjedde} ikke vesentbie endrin- ger av Fiskets Gang de bmte atene.

Men etter hvert tvang det seg fram en omlegging, sasrlg med heftsyn til det statistiske materialet, forteller Anger- man i en samtale med Fiskets Gang.

-

Tallene over eksporten var for uiullstendiige. Vi kunne &t og slett ikke stole p4 de samlede ekspomesuttate- ne m ble tryM i Fiskets Gang. Da vi i 1948 tok opp spwsmailet om ukentlige ekspxtoppgaver med Statistisk Sen- tralbyr& og senere samme Ar kom til en avtale med bydet, kunne vi utgi en langt bedre eksportstatistikk enn tid- ligere, undersireker Angeman.

Mye arbeid med tabeller

Det var nettopp statistikken som kom til 4 bli det sentrale arbeidet bade for An- german og Ruth Hansen i lepet av disse 30 Arene med Fiskets Gang.

-Det er jo litt underlig nA A tenke pA at vi ikke akkurat hadde det mest avanser- te utstyret sett med dagens v e i en tid da arbeid med tall og statistikker tok en betydelig del av vAr daglige virksomhet, W k e r Angerman og tilfeyer:

-

Men. vi passet kanskje mer pA da for b unngb alvorlige tabber. Det hendte sehrfelgelig at vi kunne summere feil for eksempel, men det hertie med til sjel-

Ruih Han- og -AngemuM pB gamle irakief.

denhetene.

Overtid hver tirsdag

Ferskfisktransporten med jernbane

-

Vi kunne fa inn *Rere hundre me-

term med tall som skulle omregnes fra kilo til tonn. Det sier seg selv at vi en sjelden gang kunne *bomme* med en del tusen, innranmer Hansen, som of- rets&godtsomhvertirsdagskveldp&

utgivelsen av Fiskets Gang.

-

Det hendte jeg satt overtid til langt ut p& kvelden, fordi bladet &ne ut tors- dagen i samme uke. understreker hun.

Eksport- og fangsttabellene i Fiiets Gang var godt stoff, mener Angerman.

De ukentlige statistikkene var av v e sentlig betydning for blant annet tilvir- kerne og eksporbrene, m kanskje brukte Fiskets Gang mest. Han kan fort- elle om telefoner som kimte pi3 kontoret i Fiskeridirektoratet i dagene for Fiskets Gang ble sendt ut. Abonnentene ville gjeme ha tallene far bladet gikk i tryk- ken, minnes Angerman. Til tider kunne det være bortimot -telefonstorrn~ fra fiskeeksporterer og andre i næringen.

kan Ruth Hansen underskrive pa.

Norge. I denne tabellen fikk leserne in- fonnasjon om for eksempel hvor store kvanta sild som i andre kvartal 1947 ble sendi fra Bergen med tog til Oslo.

-I de forste &ene mine i Fiskeridirek- toratet kan en trygt si at Fiskets Gang hadde meget trange budsjettrammer.

Vi hadde for eksempel ikke rAd til be- tale for bruk av IAnte bilder, minnes M-

de Havard Angeman og Ruth Hansen.

- Det kunne koste oss mellom 30 og 50 kroner for ett bilde. Med slike priser bie budsjettet lett sprengt.

Begrenset bruk av bilder

Dette er nok bakgrunnen til av vi i flere nummer av Fiskets Gang pa denne ti- den kan finne en annonse der redaksjo- nen tillater seg A be -alle i fiskebransjen om å sende bilder fra sitt virke - bater, redskaper, fiskebruk, fabrikker,

-

^alt

interesserer*.

-

Budsjettrammene ble imidlertid noe romslgere etter hvert, minnes Angemann.

I hans febte Ar som redaktrar kjenne- tegnes Fiskets Gang som allerede nevnt ~. av statistikkene. Men ftwstesi- -. ~~-

En noe spesiell tabell som Angerman dens ukeoversikt over det norske fisket Ruai Hansen gir sin fulle tilslutning til sin gjeme vil nevne er en statistikk over tiltrakk selvsagt leserens oppmerksom- tidligere sjef pa dette feitet: ferskfisktransporten med jernbane i het i stor grad. Og alitid ble omfanget av F.G. nr. 718, uke 16, 1985 255

-lY&ets Gang

25

år-

fisket sett i forhold til værforholdene på feitet, sliksom i dag. Det var nesten ikke en eneste ingress i disse oversiktene som ikke kunne berette om godt vær på feitet eller styggevær, som for eksem:

pel i Fiskets Gang, torsdag 23. januar 1947: -Fisket i uken som endte 18. ja- nuar foregikk under overveiende bra vær i Nord-Norge, noe kuling nå og da lenger mr.- Eller Fiskets Gang, torsdag 25. september 1947: fisket i uken som endte 20. september var hindret av nis- kevær, og driften på sarntiii felt var sterkt innskrenket.*

Utenlandsnyhetene godt stoff Utenlandsstoffet hadde også under An- gemans redaktertid en fremtredende plass. Under vignetten Utlandet* ble leserne orientert om fiskeriene i utlan- det i form av notiser som var hentet fra utenlandske aviser og tidsskrifter.

-

Utenlandsnyhetene var av meget stor interesse for våre lesere, forteller Angeman og Hansen. - Vi gikk regel- messig .gjennom enxekke.utenlac&ke- biader og presentere utdrag av ariik- kelstoffet i Fiskets Gang. I denne sammenhengen vil Angeman beram- me Nitter Egenaes, en av hans medar- beidere på kontoret, for hans store in- nsats. Han sakset og oversatte fra uten- landske aviser og tidsskrifter, i tillegg til at han også bidro med egenproduksjon til Fiskets Gang. Det var Egenæs som skrev ukeoversiktene og utarbeidde uketabellene over oppfisket kvantum.

samt at han tok seg av de slkaite skreitabellene.

Situasjonsrapportene fra de for- skjellige fiskeriinspektarene fikk også bred spalteplass, og fiskerikonsulente- ne bidrog med sine artikler. I spalten MMarkedsnyttm ble norske fiskeekspor- tører orientert om viktige endringer og bestemmelser pa utenlandsmarkedet, eksempelvis en liste over tillatte fiske- sorter som ble utvidet. eller meddelelse om maksimumkvantumet av norsk ferskfisk i kasser com kan innføres i Storbritannia. Denne markedsoversik- ten ble imidlertid uaktuell etterhvert.

hele landets fiskeritidsskrift»

lite selvrosende egenannonse fra en ut- gave fra 1947 som vi har kommet over, kan bekrefte. I denne annonsen heter det at ahde landets fiskeritidsskrift* er et blad i vekst. Om ikke abonnement- staliene akkurat viste en eksplosiv ok- ning, & hadde likevel Fiskets Gang for- iengst etabiert seg som et viktig infor- masjonsorgan for fiskerinæringens ut- mere.

RedaMsren og hans iherdig jobb- ende stab pr0vde hele tiden å nå ut til et bredest mulig spekter av yrkesgmpper i fiskerinæringen: Til fiskeriadministra-

*n, forskerne. tihrirkeme og omset- nings- og eksportaleddet.

-

Men fiskerne, derimot, som var en -nippe vi siktet mot, vant vi ikke. Vi forsekte blant annet med en fom for abonnementskampanje da en begynte

A underseke hel8rsregnskap fra fiskere.

Vi tilbai ett gratis Arsabonnement på Fiskets Gang til de fiskerne som sendte inn &$regnskap. Da steg opplagstallet i en periode, forteller Angerman.

I takt med utviklingen i fiskeriene, en- - dret @ F i i Gangkarakter. Bladet

fikke etter hvert et fyldigere innhold. En stor omlegging kom i 1960-Arene, min- nes Angeman. Fiskets Gang ble pzi

Fiskets Gangs lesere var spredt over hele landet, noe blant annet en ikke så

mange måter mer aktuell, sier han, biant annet ved at toktprogramrnene og toktrapportene fra havforskerne bie trykt.

- Det var av stor betydning for hav- forskerne at forelepige rapporter kunne leses i Fiskets Gang. De var og& selv innsiilt på å få trykt sine avhandlinger, forteller Angeman og legger til at det stad'g ble mer B lese i Fiskets Gang, samtidig som innholdet etter dette ble noe tyngre å fordwe for leserne.

-

For meg ble det likevel mye kjekke- re å lese korrektur. innremmer Ruth Hansen.

Leder ble det og& spalteplass til i en periode. Lederne var delvis basert ph artikler fra fagfolk i Fiskeridirektoratet.

På lederplass i Fiskets Gang nr. 13,28.

juni 1979, meter leserne Angeman igjen, ikke som forfatter av lederen som

vi skulle tro, men derimot er det hans avskjed med Fiskeridirektoratet og Fis- kets Gang som blir beherig understre- ket. Etter 32 i Fiskeridirektoratet sa Angeman W f a seg i eD &&I

%

-Pr.

Takk for din innsats i Fiskeridirektoratet, sier assistewende iiskeridirektw Viggo Jan Otsen (tv.) til reda- og konNm@f Hdvard Angennan i juni for 6 b siden.

4 - 1

256 F.G. nr. 718. uke 16, 1985

mt8

G9ng 2s h-

a l

w

m

-

L

gikk kampen på havet mot de mål, mens de var bundet av sjoner under skreifisket i tyske undervannsbåtene, vir- taushetsløfte med hensyn til de Lofoten.

ket ganske rimelig og fanget konstruktive detaljer. Jeg skal nå berette om erfa- oppmerksomheten hos staben Opplysningene gikk blant ringene fra de syv arbeidsdager ved Fiskeridirektoratet. Det annet ut på at apparatet, As- på vårsildfeltet, og gjsr dette gikk nemlig ut på, at de allierte dic, kunne gjennomseke sj0en ved hjelp av en tekke figurer krigsskip hadde tatt i bruk et i en bredde av ca. 4% km eiler bilder.

apparat, som gjorde det mulig under rimelige forhold, at også På figur 2 vises den mansv- å spore opp undervannsbåte- andre ting enn ubåter ble regi- reringsmåte som ble valgt etter ne, forfølge dem og ødelegge strert; f.eks. hval og flokker av at en del f o m k var blitt fore- dem ved bombing, og det springere, og at Øvete operat8- tatt. Korvetten gikk med 12 under alle forhold, ved dag og rer kunne skjelne mellom en knop, og asdic-operaterene natt, og enten ubåtene gikk i ubåt og en hval. sendte ut lydstøt i alle retnin- undervannsstilling eller var Da disse opplysningene ger. Var der så noe i sj0en som neddykket, og enten de var forelå, fant Fiskeridirektoratet kunne gi ekko, så ble en del av undre fart eller lå stille for at tiden inne til å få gjort prøver lydenergien reflektert tilbake ikke lyd fra maskineriet skulle med selve apparatet og hen- mot skipet, og en liten del ville røpe dem. vendte seg derfor til de norske nå inn på oscillatoren og sette Det var derfor ganske natur- marinemyndigheter for å få den i mekaniske svingninger og gi den tilsvarende elektriske ladninger, som så ble oppfan- get, forsterket og brukt som før nevnt til å lage hørbar lyd og til registrering på papir- remse.

Skipet endret så kurs inntil ekkoene kom rett forfra og gikk inn på det som her forut- settes å være en sildestim.

Etter noen tid opphørte ek- koene i Asdic, og der begynte å bli tegnet skygger på papir- remsen i et alminnelig lodd- rettvirkende ekkolodd, som da var satt i gang. Det vil si i de tilfelle da manøvren ble heldig

F.G. nr. 718. uke 16, 1985 257

ASDIC

Av f1skerikonsulent EinarLee

m cuig, ^bu att a o k h h g ta å lig at Fiskeridirektoratets folk

-

-

I

-

V1 gjengir hai deier av en artikkei omresuttateneavde--

iorsa&ene med Asdk. Artikkdsn er dvcvet av iiskerikonwknt Elnar b a o g b l e t r y k t i ~ O a n g n r . 1 og 2 1947. Endei av murene Lea betnyat i artikkeien er ikke tPtt mad her.

-

-

i

oa-m d t c n e av dc t ~ s t e gjeme ville ha nøyere rede på,

d to& wd die i

--

^{hva disse nye greiene var for} stillet til rådighet et par fartøy-

-tjeneste. N&OC -te- noe. Det kunne jo lett tenkes er med Asdicutstyr til slike

ra eii koawiknt Lcns om at de kunne brukes til å spore prøver.

accie - ti cri serie intmsmte opp andre ting i s j e n enn Marinemyndighetene, og

-.

^AV minst interesc undervannsbåter, f.eks. fiske- også de sakkyndige i det ny-

er de framt&pmpktivcr som konni- stimer. opprettete Forsvarets For-

~ ~ o p p f w k s a m . Derfor ble der kort etter skningsinstitutt, viste seg me- Under krigen verserte der jo frigjøringen i mai i fjor drevet get imetekommende og inter- alskens rykter her i Norge om en uformell etterforskning esserte, og i februar ble en hva der gikk for seg i utenver- blant teknikerne i de allierte korvett ~Eglantine* avgitt til denen. styrker som var kommet til arbeider på vårsildfeltet her på Ryktene tok ofte fantastiske Bergen, for om mulig å få mer vestkysten, mens en annen former, men om noen gjaldt bestemte opplysninger. Dette korvett, «Butterfly,, som var det, at der måtte ligge noe gikk glatt, fordi teknikerne vil- stasjonert nordpå, ble stillet til viktig og virkelig bak dem. Og lig ga alle opplysninger av be- rådighet for min kollega dr.

~ n ~

atr--- tydning-

~

fm-det-spesielle

~

-for- Eggvh,som-

r

a r d e - o b s e w ~

n

-

nord. Men fordi dette var en orienteringstur og fordi sj@- gangen var i groveste laget for snurperne, ville vi ikke sette saken i fare. Og endelig fordi vi ved et par anledninger had- de silden så nær overflaten, at den kunne ses i s j e n eller observeres i nebbet på måker og havsule. Jeg kan tilf@ye, at ingen fisker med erfaring med ekkolodd ville være i tvil om hva registreringen viste.

Hvilke erfaringer ga så disse dagene med Asdic? Ferst må jeg da si at de situasjoner som er vist på figurene, bare er en del av vårt registrerte materia- le, forklarende illustrasjo- ner. Og så må jeg minne om at det er den hørte lyd i tele- fonene som i virkeligheten er det viktigste. Den kan jeg ikke gjengi, men der er i virkelighe- ten ikke noe i veien for at vi

% d v i i t o r s B k tar opp vde- ne på lydbånd.

Konklusjoner

utført. For det hendte noen få ganger at vi bommet.

Før noen registreringer med Asdic og ekkolodd vises, vil jeg be leserne studere figur 3, hvis høyre side viser en al- minnelig ekkoloddregistrering som en erfaren fisker ga meg.

Venstre sidelinje viser overfia- ten av sjøen og til høre er bunnkonturen avtegnet. Men i mellomrommet er der tre små langaktige flekker. Hver av dem representerer en liten sil- destim, men etter hva fiskeren sa er hver stim stor nok til A-5 snurpefangster.

Bildet til venstre viser en stor sildestim registrert med korvettens eget ekkolodd. hvis konstruksjon var en annen og ikke så godt skikket til vårt formål.

Figur 5 skal tjene til å vise hvordan to små stimer ble opp- daget med Asdic i en avstand av 1750 meter og registrert av ekkoloddet, idet skipet gikk over stimene.

På figur 6 er tre småstimer

nær overflaten oppdaget og registrert, mens en fjerde dy- perestående dott ikke ble ob- servert av Asdic. Avstand 1300, vel 800 og vel 700 meter.

Nå kan det kanskje spØrres, om det som er oppsporet og registrert med Asdic og al- minnelig ekkolodd nå også virkelig er sildestimer. Selve registreringene viser jo bare at der var noe i sjøen som ga gjenlyd i apparatene. -Jeg tror dog ikke at der kan herske noen begrunnet tvil om, at det dreiet seg om små stimer av sild. og det av følgende grun- ner: Først fordi skipsruten ble lagt gjennom det farvann og den tid da vårsilden burde være der. Vi hadde flere gan- ger snurpeflåten i sikte og like- så drivgarnsfiskerne. Dernest fordi rike fangster av vårsild ble gjort kort tid etter at kor- vetten hadde gjennomsøkt far- vannet. Vi kunne godt i visse tilfeller ha underrettet snur- peflåten o g at de lette etter silden litt for langt sør eller

Alt i alt er det mitt inntrykk at vi i Asdic har fått et meget viktig hjelpemiddel i fiskerie- nes og fiskeriunder~kelsenes tjeneste, vel å merke hvis det utnyttes riktig og der skapes en godt organisert etterretnings- tjeneste. Der er fra uansvarlig hold gjort en svær blest omkr- ing Asdic. Her som over alt ellers gjelder det å gå rolig, målbevisst og kritisk fram.

Vanskelighetene ligger ikke bare i det tekniske, men dels i det organisatoriske og dels i usikkerheter. som ikke skyldes instrumentet. men i de ytre og ukontrollerbare forhold på sjøen.

Akkurat som en dnvgamfis- ker eller en snurper er avhen- gig av vind, vær og sjøgang, så er arbeidet med Asdic begren- set. dog kanskje ikke i så h0y grad av disse og andre ytre forhold, som menneskene ikke er herrer over. Og det vil bli et forvrengt bilde, hvis ikke disse vanskeligheter ble nevnt.

En av begrensningene skyl- des den upåvirkelige omsten-

258 F.G. nr. 718, uke 16. 1985

dighet. at lyd, enten den e r hørbar eller ultrasonisk, ikke forplanter seg rettlinjet i luft eller vann med mindre luften eller vannet er homogent, en- sartet. Denne ideale tilstand er aldri virkeliggjort i naturen.

Der er forskjeller i temperatur og saltholdighet, og følgelig går ikke lydstøtene og de ref- lekterte ekkoer langs rette li- njer. I det meget enkle tilfelle, at temperaturen i vannet avtar fra overflaten nedover i sjøen avbøyes lydstøtene nedover, som vist øverst i figur nr. 7.

Hvis temperaturen tiltar nedo- ver. avbøyes lydstøtene oppo- ver. og da vil de reflekteres videre utover fra overflaten, som vist nederst i bildet. Om vinteren ligger gjerne et avkje let, saltfattigere lag av vann over et varmere og saltholdige- re vann på vårsildfisket. og i grenselaget vil der da kunne skje totalrefleksjoner, som for- virrer det hele.

En annen komplikasjon kommer når der er høy sjø.

Reflekser fra Mlgedalene og absorbsjon av lydenergien i

I

nedpiskete luftblærer kan leg- ge hindringer i veien. Og hvis skipet ruller er det klart at der voldes forstyrrelser.

Framtidsperspektiver

Men da alle disse forstyrrelser ble mett under toktet, og da det likevel lykkedes å oppspo- re endog ganske små stimer av sild. så kan jeg iallfall ikke nære noen tvil om at Asdic.

riktig brukt. åpner for store muligheter både i den praktis- ke fiskeritjeneste og for den videre utforskning av en av de største naturherligheter som vart land har. men som ikke finnes innenfor landomradet Norge. slik som skoger. vass- drag, malmleier. og dyrkbar jord. men som likevel med all mulig rett kan hevdes a være en del av vårt rike. nemlig den mektige stamme sild. som hver vår siger inn mot kysten og forplanter seg på våre kystban- ker, og hvis avkom lever opp i våre -kystfarvann, særlig nord- på, og der gir grunnlaget for sildolje- og sildemelindustrien og fetsildfisket.

Her i Norge vil det i ferste omgang være ndvendig å operere med marinens materi- ell, hvis arbeidene på sjøen skal komme i gang fort. Og det

&r skje, for meget tyder på, at Asdic har større muligheter i de norske fiskerier enn andre steder, og det gjelder å få den praktiske Øvelse og erfaring så fort som mulig hvis vi ikke skal komme til akters.

Det som da melder seg som frarste oppgave e r å få kontakt så tidlig som mulig med storsil- den, når den er på innsig mot kysten i vintermånedene. Jo tidligere kontakten mellom sild og fisker kan etableres; jo n8yere innsiget kan følges, kartlegges om man vil, desto større blir utsiktene for et ut- bytterikt storsildfiske. Om man vil kunne oppnå dette med Asdic kan bare erfaring o g - g i Ø r e . Og man må - her, som alltid ellers n& noe

nytt skal pr@ves, regne med at man til. å begynne gjør feil og at der melder seg uforutsette vansker, som etterhånden unn- gås og beherskes.

Også når fisket er kommet godt i gang og framover i vårsildfisket skulle jeg tro at Asdic har en oppgave til sup- plering av den meldetjeneste som drives nå med telefon og telegraf og ved hjelp av de mange årvåkne øyne som ^- er rettet mot sjøen i fisketiden.

Som en mer langsiktig opp- gave i forbindelse med innsiget av storsild og vårsild, melder seg først en utforskning av årsakene til variasjonene i for- løpet av innsiget fra år til år. I noen ar kommer silden tidlig. i andre år senere. og mens kon- takten mellom sild og fisker i noen år kommer i stand nord- på, i Trøndelagen. har der vært år da fisket nordenfor Stad var skralt. mens det slo godt til lengre sør. Disse variasjoner i innsigets forløp er ganske sik- kert ikke uten sammenheng med naturomstendigheter, som vi imidlertidnå likeså godt kan si at vi ikke kjenner. Det er lett nok å lage mer eller mindre rimelige antakelser om

F.G. nr. 7fi. uke 16. 1985 259

~Ehkets Gang

35 år hvordan sammenhengen er, og dette er det også n~dvendig å gjøre, hvis man vil finne ut sammenhengene. For man kan ikke bare dra ut rent i det blå.

En eller annen arbeidshypote- se må legges til grunn ved planleggelsen av slike ar- beider. Og for meg ligger det nær å mene, at sildeinnsigets forløp kan være iallfall delvis betinget av hvordan de for- skjellige sorter av sjøvann, kystvann, vann fra Nordsj~en og atlantisk vann, er arrangert i forhold til hverandre i den kritiske tid og i de områder som kommer i betraktning.

Hvordan det nå enn forholder seg med dette, står det for meg som en helt ndvendig ting, at

den mer praktisk-

fiskenmessige ettersøknings- og etterretningstjeneste kom- bineres med oseanografiske iakttakelser til mulig forklaring

- a

-av arsakSforh3Idene.

Dette er nødvendig ikke ba- re for å få øket forståelse og dermed også øket beherskelse av de naturforhold som spiller inn, men også for etter hvert å kunne gjere den fiskenmessige ettepetningstjeneste enklere og sikrere.

En annen og mer formidabel oppgave, som Asdic, ekkolodd og andre nye instrumenter gjør aktuell, er å finne oppholdss- tedene. dybdeforekomst, tett- het av de masser av voksen norsk sild, som i starsteparten av året, man kan si fra slutten av april til nyttår, er utenfor fiskernes rekkevidde slik som fiskeriene nå drives.

Etter gytningen i februar, mars og april forsvinner den utgytte tomsild fra bankene, og i åtte av årets måneder, helt

til neste sesong begynner, går denne gigantiske sildemasse skuddfri i havet. Riktignok hender det i enkelte år at deler av den observeres og fiskes i mai-juni på strekningen Hel- geland-Vesterålen, men det er ikke det sedvanlige, og iallfall er silden da ikke kommet i god kondisjon etter gytningen.

Men det kan sies med sik- kerhet, at det som i april er elendig utgytt tomsild, vil i august og september være stor- fallende sild a v finfin kvalitet, noenlunde som islandssilden.

Hvis man bare kunne få tak i den.

I årenes løp er der skrapt sammen en del spredte og til dels usikre opplysninger om hvor stor- og vårsilden opphol- der seg i sommer- og hmtmå- nedene. Og det er ikke lang tid siden en torsketråler meldte om rike storsildforekomster ved Svalbard.

Men det M r nå stilles opp som en stor oppgave for den norske fiskeriforskning å klare opp hvorledes den voksne silds bevegelser i havet arter seg mellom sesongene da den sei- ker mot kysten.

-

Oppgaven kan kanskje ved første Øyekast se altfor stor ut.

På figur nr. 8 er inntegnet et svært område av Norskehavet, som kanskje vil være sentral- feltet for en slik etter~kning.

Det samme område vil også komme i betraktning når det gjelder å klare opp et annet stort problem for den norske sildeforskning, og hvor også Asdic og andre nye instrumen- ter gjør oppgaven mindre kjempemessig og vanskelig enn den fortonet seg for 10-20 år siden. Oppgaven gjelder

den store gruppe av norskf0dt sild, som hverken er umoden ungsild eller helt voksen og forplantningsdyktig sild, men som er i et mellomstadium, under utvikling til første gangs gytning. Det er ganske opplagt at dette mellomstadium eksis- terer, og der kan ad indirekte vei gjøres forutsigelser om, hvor gammel og hvor stor sil- den i dette stadium er. Og videre kan der sis noe om kvalitet og fysiologisk tilstand i det hele.

Men hvor og hvorledes den forekommer i havet, det har vi bare noen få spredte iakttakel- ser om.

Når

disse flikkes sammen til et samlet bilde, vil dette avgrensete område på kartet her også for denne grup- pe av havgående ungsild forto- ne seg som det mest lovende felt for ettersøkningen.

Bør vi her i N ~ c t a f a t t p L . løsningen av disse svære o p p gaver i sildeforskningen?

Vil man ha oppgavene lmt, så må man regne med å måtte arbeide gjennom flere år med dem, systematisk og vedhold- ende. Jeg mener at man M r ta fatt, hvis man ønsker, at vi her i Norge skal gjøre oss kjent med de naturressurser vi har.

Og Norge er ikke bare den jord vi kan gå på, men også de havområder, hvor norske fiskere og fangstmenn finner sitt virke og levebrød. Og jeg mener at vi M r ta fatt hvis vi ønsker å fortsette som aktet medlem i kulturfolkenes krets, og ta på oss vår del av kulturar- beidet.

Abonner på Fiskets Gang

260 F.G. nr. 718, uke 16, 1985