- størrelsen er 20-34 stk. pr. kg. Det har også fore- gått litt g'arnfiske.

Kuii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33.

årg. Bergen, Torsdag

4.

september

1947.

N r .

36

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 1 6 . 0 0 utenlands.

A n n o n se p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangl's telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Uken som endte

30.

auaust.

D r i v e r n e b e g y n n e r å v e n d e h j e m f r a Island.

Verdifulde tilførsler av håkjerringtran og selspekk fra Danskestredet.

Bra småsildfiske i nærheten av Rørvik.

Det var gode vzr- og fiskeforhold også i uken som endfe 30. august. Småsildfisket har også i forløpne eik? gitt en del utbytte i Sør-Trøndelag, men det største fiske foregår nå på Oppelflyfjord i Nord-Trøndelag.

Brislingfisket gir til dels meget bra fangster, men en del fartøyer har redskapsskader. Sildefisket ved Island har i uken gitt variabelt utbytte iil driverne og noen snurpefangster. Flere drivere er underveis hjem. Bankfisket fra Sunnmøre har gitt gode kveite- fangster fra Islandsryggen og len del utbytte av rund- fisk fra Shetland og Tampen, mens fartøyer som hadde forsøkt på strekningen Trznadjupei--Egga hadde lite eller intet. Makrellfisket gir til dels rike snurpefangster på Revet. Håbrandfisket var ganske bra. I ukens løp er flere ishavsfartøyer hjemkommet fra Danske- stredet.

l060 hl fetsild, hvorav saltet 225 hl. Av småsild ble det opptatt 16 800 hl, hvorav frosset for ekspori 800 hl, saltet 1400 hl, til hermefikk 6550 hl og til sildolje 6960 hl. Der er intet ltåskvantum av betydning, og de fangster som tas går fort unna. Det er blant annet stor etterspørsel fra hermetilikindustrien.

I Nord-Trøndelag har det foregått livlig snurpefiske på Oppeløyfjord innenfor Rørvik. I ukens 1øp er det blitt stengt 20 000-25 000 hl småsild, hovedsakelig tatt med snurpenot. Silden leveres mest til sildolje - størrelsen er 20-34 stk. pr. kg. Det har også fore- gått litt g'arnfiske.

I Nord-Norge har det vært tatt noen spredte fang- ster på Helgeland og andre steder, men ikke noe av større betydning.

Brislingfisket.

Det foregår ikke noe fiske av betydning sør for Trøndelag.

På Vestlandet nevnes enkelte mindre fangster tatt

I Sør-Trøndelag foregikk det i uken en del notfiske i Åkre- og Matrefjord i Sunnhordland, samt i Ulvik-

i Stjørna og i Vallersund. I ukens løp ble det opptatt fjord i Hardanger og ved Utåker i Sunnhordland.

Nr. 36, 4. september 1947

l

Fladensild fisket. om tilførsel av 4000-5000 !ig snurrevadfisk, hoved- Det tas mange gode trålfangstzr på Fladengrunn,

men det er også de fartøyer som er uheldige med red- skapene. Omsetning'en er fremdeles delvis vanskelig, men fryseriene er nå mer tilbnyelige til 5 kjøpe, men det er vanskelig om lagerplass. I siste uke kom det inn til Egers~iiid '7 fangster på tilsaminen 113 500 Iig.

sakelig hyse. Under land foregår det ikke noe fiske av betydning. Ruse- og teinefisket etier ål har imidler- tid vært bra. Prisen er kr. 2,50 pr. kg. Fra Troms0 meldes det om lite fiske. Ukens hovedtilførsel var 14,6 tonn :ei, mens tilgangen på andre fiskeslag var helt uvesentlig.

-

Stavanger ble tilført 8 trålfangster på tilsammen ~ ~ h ~ f i ~ ~ ~ t . 291212 kasser fersksild, hvorav frosset 1129, saltet 280,

levert til hermetikk 1334 og til sildolje 169 halvkasser. Strekningen Egersund-Kristiansand S hadde også Utenom dette ble det tilført 208 tønner sild saltet p å siste uke bra tilgang på reker - 20 000 kg.

feltet. Haugesund ble tilført 10 fangster på tilsammen 190212 liasser ferslisild, s o n ble saltet, dessuten 326 hl fersksild levert til sildolje samt 16 tønner rotsaltet og 261 tønner ferskganet slaltsild.

Sildefisket ved Island.

I forløpne uke har det vekslet noe med hensyn til værforholdene. Drivgarnflåten har tatt ujevne fangster på O til 240 tønner pr. natt med middelfangster på 12 2 40 tønner. Drivgarnfisket har mest foregått på vestsiden av Skagenbanken. Enkelte dager har det foregått litt snurping, således ved Svineleikartangen.

En del norslre drivere er nå hjemreist med last og de fleste snurpere har forlatt feltet.

En regner nå med at det er hjelmført Q0 fangster på tilsammen 68 400 tønner til Norge.

Islands eget fiske har i siste uke gitt en tilgang til sildoljeindustrien på vel 16 000 hl, og en økning i saltingen på ca. 6000 tønner. P r . 30. august er det på Island saltet 58 146 tønner, alt cutsild, og levert fil industrien 1 246 910 hl.

Bank fiskei.

Fra Sunnmøre meldes det om høyst varierende fang- ster fra bankene. P å strekningen Trænadjupet til Storegga har det lite eller intet vaert

å

få, mens Shet- land, Tampen og Islandsryggen gir bedre utbytte. Av rundfisli har fartøyene hatt 1000 til l 0 000 lig, og av kveite fra 1000 t,il 6000 kg. I ukens løp ble Møre tilført 334 tonn fisk, hvorav nevnes 22 tonn torsk, 106 tonn lange, 85 tonn brosiile, 13 tonn hyse, 61 tonn kveite, 16 tonn skate og 15,2 tonn

ål.

Sistnevnte post er resultatet av tilførsler fra teine og rusefisliet etter ål

i

fjorder og kystfarvann til Kristiansund N, h17or prisein oppgis til lir. 2,30 pr. Irg. Fra Måløy meldes det om tilførsler i uken på tilsanzmen 45 tonn, hvorav nevnes 18,5 tonn lange, 4 tonn brosme og 9,5 tonn kveite.

Fra Kristiansand S meldes det om tilgang på ca.

3000 kg pilketorsk frx Revet på 2 fartøyer, og dertil

Levende fisk.

Levendefisklaget melder on1 iorsendelse av ca. 25 000 kg levende torsk til Bergen og l 5 000 kg til Trond- heim fra fangstfeltene på Nordrn0re og i Trøndelag.

Til Trondheim ble det dessuten sendt 10 000 kg levende småsei.

Det rcgnes med en ukefangst på oin lag 260 000 kg, det ineste bestående i snurpefisk fra Revet. Det foregilili også litt not og' garnfisle på kysten.

Det gikk bra med ilåbraildfisliet også i siste uke.

Selve fisket foregikk spredt på forskjellige felt i Nord- sjøen. Til Bergen kom det inn 19 fartøyer med fang- ster på 2500 til 15 000 kg, tilsammen med 110 000 kg. Fra Kristiansland S meldes det om tilførsler på tilsammen 1000 kg håbrand, tatt utfor kysten.

Danskestvedet.

Følg. fartøyer anlioin til Ålesund fra Danskestredet:

:)Polstraum«, »Søndmøringen«, »Hvalrossen«, »Bran- dal«, »Rundøy«, »Buskøy«, »Vesleper«, med 150 til 1450 dyr hver

^-

tiisammen med 4830 dyr, 207 tonn spekk og 162 tonn hålrjerringtran. F r a sxrskilt hå- kjerringfangst i Stredet kom dessuten D'S »Hindhol- men(( med 123 fat tran. Dette fartøy hadde hatt meget uvzr på turen.

Trålerstreiken i Boulogne.

Trålerstreiken i Boulogne er ennå ikke bilagt. Båtene har nå ligget i havn over en måned, og tilførslene av fisk som fralge herav redusert til de minimale kvanta som de små fartøyer, som ikke berøres av streiken, kan bringe i land. Etter tallrike forhandlinger er man imidlertid kommet ikke langt fra enighet, o g man skulle kunne anta at kon- flikten vil bli bilagt med det første.

Einar Hausvik.

september 1947 i år. Av saltvannsfisk ble det frosset nesteri 10 mill. lbs.

mindre enn i juni i fjor. Produksjonen av ferskvannsfisk

Ut-

var imidlertid større i år, mens skalldyr lå ointrent på det samme som foregående år.

I juni i å r ble det frosset vel 26 mill. Ibs. saltvannsfisl~.

andet.

^AV dette I<vailturn ble hele 15,9 mill. lbs. produsert i New England, ca. halvparten fileter.

Frossenfiskmarkedet i

USA.

I løpet av juni mined økei beholdningene av frossen fisk i U. S. A, med 10,4 mill. pund, saiiimenlil<net med en øI<ning på 13,l mill. pund for samme måned i fjor. Den totale lagerbeholdning av al! slags frossen fisk og skalldyr var pr. 1. juli 90 158 127 pund. D?tte er vel 7.5 mill. pund mindre enn beholdningen 1. juli 1946, som v:ir 97806 263 pund.

Lagrene av kveite øket i juni bare med 2.8 mill. pund mot i fjor i dette tidsrom med liele 7,5 mill. pund. Dette skyldes at fangsten av kveite i Alaska var s v ~ r t lav i denne måned.

De totale lagerbeholdninger var pr. 1. atigust sannsynlig- vis på vel 95 mill. pund.

Følgende oppstilling viser beholdningene av de viktigste frossenfiskprodukter pr. 1. juli 1947, sammenlilrnet med 1.

juli 1946:

l-

^{l. u l 1947}

^/

^{l . juli 1946}

Fileter

I Ibs.

Kanadas produksjon og beh~ldning av frossen fisk.

Det foreligger ennå ikke nøyaktig oppgave over lager- beholdningene a v frossen fisk i Kanada pr. 1. juli. Men beholdningene er beregnet til å være ca. 32,5 mill. lbs. Dette skulle omtrent tilsvare lagrene på samme d a g i fjor. Sam- menliknet med foregående rnAned i år vil det si en økning på 6 mill. lbs. Beholdniilgene av frossen røket fisk pr. 1.

juli beregnes å ha vært ca. 2,9 mill. lbs.

Følgende tabell gir en oversikt over lagerbeholdningene av de viktigste frossenfiskprodul<ier pr. 1. juli 1947, samrnen- liknet med i fjor. Tallene for 1. juli 1947 er for en stor del bare beregnete:

1. juli 1997 1. juli 1946 Torsk: rund

. . .

2 097 561 1 881 880

filet.

. . .

3 568 252 8 134 671 Hyse: rund

. . .

141 445 83 132 filet..

. . .

^{1 420 851 279 716}

Kveite

. . .

10 839 137 9 561 055 Makrell.

. . .

795 659 857 052 Laks.

. . .

1 895 704 1 477 539 Sild..

. . .

5 967 617 2 824 727 Tilsammen ca. 32 500 000 32 184 261 5 413 322

1 595 438 2 580 880 384 065 856 482 2 054 610 4 893 538 2 489 665 1 813 307

1 709 701 580 160 711 927 17 727 986

. . .

Torskefilet

. . .

Flyndrefilet

Hysefilet.

...

>>Lingcod<(-filet

...

Makrelliilet.

...

Lyrfilet

...

Rødfickfilet

...

Hvittingfilet..

. . .

Andre fileter

...

Hel og i)dvessedo fisk:

Torsk, hyse, lysing og lyr Croakers

. . .

Flyndre

. . .

Kveite

. . .

Sild

. . .

Hertil kommer frossen røkt fisk (mest fileter av torsk, hyse

. . .

etc.) ca.. 2 900 000 32 184 261

5 649 344 1 340 526 6 868 466 92 210 1 O 1 1 710 1 7 8 9 382 5 276 773 1 228 122 888 827

1 0 1 9 589 1924976 537 707 11 156 525 1 3 5 0 339

Det hollandske sildefiske.

Makrell

. . .

Mullet

. . .

13lack cod

. . .

L a k s . .

...

Agn og dyrefor

. . .

Hvitting

. . .

Div andre s o r t e r . .

. . . . . .

Total saltvandsfislr

. . . .

Total ferslcvandsfisk

. . .

Total skalldyr

Tilsammen

Ifølge en oppgave i »De Visscherijwereld. av 22. august er det i nederlandske havner i uken til 16. august ilandbrakt tils. 23 909 tønner fiskepakket sild saltet på feltet samt 1210 tonn fersksild. Siden sesongens begynnelse den 17. mai er det blitt ilandbrakt 237888 tønner matjessild, 11 742 tønner fullsild, 14 194 tønner steurharing og 887 tønner ijleharing, tilsammen 264 711 tønner fiskepal<l<et sild, hvortil dessuten 2840 tonn sild ilandbrakt i fersk tilstand.

Offisielle nyhe.ter om Kanadas fiskerier.

Produksjonen av frosne fislteprodul<ter var i juni måned ca. 5 mill. lbs. høyere enn foregående måiied, men sammen- liknet med juni 1946 så ligger produksjonen meget lavere

5 095 923 3 407 331

505 646 964 557

3 537 670 2 635 547

I den offisielle kanadislte publikasjon »Monthly Review of Canadian Fislieries Statistics(c for juni 1947 skrives det un- der titelen »Fishiiig Indiistry Makes Adjiistments« blaiit annet følgende:

Fiskeristatistikken f o r årets første halvår tyder på at fiskerinæringen på Atlanterhavskysten definitivt søker å bringe sitt fangst- og tilvirkningsprogram i overensstem- melse med de nåværende markedsbehov. N a r i i ~ g e n hadde i krigsårene lett avsetning for alle produkter, men etter at fiskeriene i Storbritannia og Nordvesteuropa er blitt gjen- reist, har det gått tilbake med etterspørslelen fra Europa, unntatt til dekning av visse behov som følge av hjelpeaksjo- ner. Omsetningen av frosne fiskeprodukter er blitt mindre, 5 038 849

l

4 ^2508367 359 639

4 060 927 5 706 803 10 390 489 74 470 803 5 380 569 10 306 755

--

90 158 127

--

2 137 619 3 795 964 16 083 241 ---- 78 702 316 7 073 527 12 030 390 97 806 203

Nr. 36, 4. september 1947

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar t i l 23. august 1947.

Anvendelse

I

^Saltet --

1

^Hengt

Ilandbrakt fisl; til T r o m s ø i tiden 1. januar til 23. august 1947.

l l

Anvendelse .-

Fiskesort Mengde

i s e t

I

^Filet

I

Saltet Iflengt

ikke bare på grunn av avtakende oversjøisk etterspørsel, men også som følge av nyfuiidlandslt og islandsk lronlrur- raiise om markedene i U. S. A.

Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 32 562 hl. Ennvidere oppgi? 9472 hl damp- t r a n , 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.

tonn 19 176

53 2 737 53 - - -

h

22 019 tonn

124 18 44

-

- -

-

-

P-

186

Da etterspørselen både etter hermetiserte og saltete varer både på de iiormale elrsportniarl<eder og i hjelpeøyerried holder seg ganske høy, viser talleile for første halvår ei1 tyde- lig teridens i retning øket tilvirkning av hermeti~ke og saltete fiskevarer på bekostning av frosne. Fangstmengden av torsk, som er Atlanterhavskystens vilrtigste sort, er på 74,2 mill.

pund sammenlilrnet med 121,s mill. pund i samme tidsroin 1946. Den samlete fangstmengde av alle fislteslag på begge kyster er 409 mill. pund mot 434 mill. puild i første halvår 1946. De tilsvarende tall for bngstverdi er 17,7 og 22,6 mill. dollars. Verdinedgangen er størst på Atlanterhavs- kysten, hvor verdien av torske- og hummerfislteriene ligger

tonn 9580

855 791 353

h

-

11 579 t o n n

7 007 2827 1 0 7 2 17 1 6 3 9 404 264 1 0 6 1 1 4 291 T o r s k . .

.

^.

. .

H y s e . .

. . . .

Sei..

. .

.

.

. . . Brosme

. . .

Kveite

.

.

.

.

.

Flyndre

. . . .

U e r

. . .

.

. . . .

S t e i n b i t . .

. .

-

^{I a l t}

Irg -

-

--

- 2880 -

-

-

-

-

-

A

- -

2880

P-

betydelig lavere enn i fjor. Ufordelalctige værforhold var skyld i den lave hummerfangst. Det er for tiden ilrke sesong for Stillehrvskystens hovedfiskerier, med ulintakelse av kveite- fisket.

I juni måned holdt prisene på fiskeriprod~ikter seg omtrent uforandrete, skjønt engrosprisene falt med nye 8 poeng, mens levnetsmiddelindel~cen for i-iiatvarer steg med 2 poeng.

Den sterke tilbakegang i tilvirkningen av frossen torske- filet i 1947 har medvirlret til å holde beholdningene av frossenfisk av alle slag på et noe lavere nivt enn i 1946.

Den 1. juli 1947 var in-iidlertid de ltaiiadiske frossenfisk- beholdninger p å 3 5 5 mill. pund sammenliknet med 34,l mill.

pund samtidig i 1946.

t o n n 35 887

3 753 4644 423 1 6 3 9 4 04 264 1 0 6 1 4S 075

l

I I

k g 100 158

14 243 135 778 5 415 - -

200 3 949

-

-

Torsk

...

Sei.

. .

.

. . . .

.

. .

. . . . Lange

. . .

Brosme

. . . . . .

^{. .}

Hyse

...

K v e i t e . . .

. . . . . .

. Gullflyndre

. . . . . .

Smørflyndre..

. . .

. U e r . .

. . . . . . . . . . .

^.

S t e i n b i t . .

. . . . . . .

^.

Håbrann

. . . . . . . .

^.

Malrrellstørje

. . . .

^.

R e k e r . .

. .

^.

. . . .

^.

.

l

I a l t

P-

Regjeringens hlelpeprograrn.

Den 24. juni bekjentgjorde fisl<eriininister Bridges at det skulle anvendes inntil 8 mill. dollars til innkjøp av fiske- produkter som et ledd i regjeringens hjelpeprogram overfor visse europeiske land. Ministeren antydet at fiskevareinn- kjøpene ville omfatte opp til 10 mill. pund saltet torsk og liknende, inntil 40000 tønner saltfisk, inntil 50 000 kasser rølresild (bloaters), inntil 900 000 kasser vestkyst-sildeherme- tikk og inntil 100 000 kasser hermetisert fisk f r a østkysten.

Samtidig ble det opplyst at Fisheries Prices Support Act av 1944 ville tre i kraft med det første. Det verites at hjelpe- Icjøpeprogrammet og tiltalt under Prices Siipport Act vil gjøre det mulig for næringeii å bibeholde et høyt produlc- sjonsnivå i inneværende år, o g likeledes gjøre det mulig å fortsette med omstillingen f r a krigstids til fredstidsforhold.

Statistikk.

Som tidligere nevnt har det i Kanada i første halvår vrert fisket 74,2 mill. pund torsk. Enn videre er det blitt fislcet 12,5 mill. pund hyse, 3 mill. pund lysing, 6,2 mill.

pund sei, 19 mill. pund lcveite, 177,l mill. pund sild, 21,9

!ilill. pund sardiner, 15,4 mill. pund makrell, 22,5 mill. pund hummer etc. Av torsken, som hovedsakelig er fisket på At- lanterhavskysten, er 4,6 pst. solgt fersk, 0,l pst. frosset rund, 15,5 pst. solgt til fersk filet, 17 pst. til frossen filet, 2 pst. rundrøkt, 12,5 pst. røkt som filet, 23,2 pst. våtsaltet, 19 pst. tørrsaltet, 1,4 pst. saltet benløs, 4,7 pst. hermetisert.

Av hyse er det rent ubetydelige mengder som er blitt til- virket med salt, mens det av seifangsten (6,2 inill. pund) er blitt våtsaltet 65,l pst., tørrsaltet 7,4 pst., hermetisert 6 pst.

Det opplyses at førstehålidsprisene på torsk den 15. juni på Atlanterhavskysten lå melloni 2 og 2,5 cents pr. pund mot ifjor samtidig på 3,5 cents. Prisen på hyse var 4 til 4,5 ceiits pr. pund, på middels kveite 19 til 22 cents. Engros- prisene på fersk torskefilet i Halifax 15. juni var 16,9 cents, frosseri torskefilet, innpakket 15,8 ceiitc pr. pund. Tilsvarende detaljpriser (også i Halifax) var 30,4 og 30 cents.

Utsikter for Tysklands fiskeriindustri.

I

lrg

7112156272421291899 252905

-

--

- -

- - 12355

-

-

-

p

15458918925021551647

I l

Ifølge »Die Fishwoclie« mottolr den samlete tyske fiskeri- industri i 1938 til bearbeidelse om lag 321 500 tonn råmate- rialer, av hvilke 205 460 tonn staminet fra tvsl< fiske og 116500 tonn fr2 import.

I 1946 mottok fiskeriindustrien i den britislte sone, in- klusive Wesermunde, 100 000 tonn sild, hvorav 60000 tonn av egen fangs't. ,Det kan berilerkes at fiskeriindustriens kapasitet i den britiske sone utgjorde og utgjør fremdeles lig

2630356 446 729 14248 136 619 315477 231 837 36 384 1 520 8 536 72 033 82 164 98 935 3992920

k g 93 666

-

841' 307182 231 837 36 384 1 520 8 336 55 729 82 164 98 935

p p

l

75 pst. av Tysklands samlete fisberiindustri. I 1938 ble det i den britiske sone bearbeidet 200 000 tonn bare av sild.

I

De fiskeriindustrielle anlegg i den britisk-amerikanske sone burde kunne opparbeide 300 000 tonn råmaterialer dersom førlrrigstilstanden kunne bli gjenopprettet. I 1946 løp de samlete trålerfangster for Wesermunde, Cuxhaven og Ham- burg opp i 171 000 tonn, hvortil loggerfangstene på 30 000 tonn - tilsammen 201 000 tonn. I dette kvantum inlrluderes

l

ved siden av sild også rundfisk (hyse, torsk etc.). Av trålerfangsten i 1946 bestod ca. 87 000 tonn i sild.

Da 1946 var et meget godt å r for sildefisket, ventes det ikke a t det vil lylrkes å ta like stor fangst i år, i særdeleshet fordi trålerflåten ikke er øket vesentlig siden 1946. Da førkrigsbehovet for fiskeriindustrien i den britisk-amerikan- ske sone rundt regnet var på 300 000 tonil råmaterialer, må det antas at fiskeriindustrien i 1947 ikke vil utnyttes utover 25 pst. av kapasiteten basert på leveranse av hele utbyttet av den tyske sildetrålerflåtes fangster, og at intet konsumeres i fersk tilstand.

Før krigen utgjorde forsyningene til industrie;;. K råstoff av tysk og % av utenlandsk fangst. Hvis ei1 derfor i 1947 skal utnytte industrien mest mulig i førkrigsmålestol<l<, må det legges beslag på 75 pst. av råvaretilgangen, i særdeles- het av ferslcsild. Med hensyn til import og hva som skal importeres er de tyske myndigheter ute av stand til å øve noen innflytelse, da avtaler utadtil sluttes av og likeledes betales a v okkupasjonsmaktene.

En skikkelig utnyttelse av den tyske fiskeriindustri vil sannsynligvis vaere et bekymringsfullt spørsniål i flere år.

En over flere år innskrenket beskjeftigelsesgrad i er1 industri gjør det ikke mulig å legge iioen fornuftig målestokk på prisutviklingen. Detaljpriseile på kysten for fersk og be- arbeidet sild av tysk opprinnelse regnet i pfennig pr. pund er følgende: Fersk sild 16 pfennig, saltet sild 92 pfennig, bøkling (røkesild) 108 pfennig, sildeclelilca~essei 173 pfenriig og »bismarcl<«sild 203 pfennig. Priserie og den avtakende innenlandske tyske kjøpekraft tatt i betraktning, synes det på sin plass å oppmuntre til produksjoli av bølcling, så lenge som silcielivaliteten er høvelig.

Ved sammenlikning av prisene på bolcliiig og inarinert sild (»bismarcks«) må en huske på at marinadene praktisk talt er 100 pst. næringsverdifulle, iileils bøklingen bare består i ca. 65 pst. spiselige mengder, enil videre er kalori-

,

innholdet i bøkling bare 53 pst. av hva det er i marinader.

Det er en velkjent sale at silden iltlce alltid er brukbar til røking, følgelig er der også et stort behov for en marinade- ilidustri. Det ei. tider da ikke bare tyskfaiiget, rilen også importert sild er uskikket til ferslrforbrulc og rølciilg, dog kan den maririeres og således kornriie til nytte i koiisurri- Marii~adeiildustrien er i motsetning til r~keriindustrien i staiid til å ta mot storprodul<sjo~le~l på høycien av silcle- sesongen. Bare når og hvor en inarinadeindustri er i drift er det ~ n u l i g å underholde en likeartet og fortløpeilde be- slcjef tigelse. (Gjengitt fra »Fishing News«).

Produksjonen av frosne naeringsrnidler i

USA.

I det av det kanadiske handelsdepartement utgitte ticls- skrift »Foreign Trade« for 19. juli gjengis det en interessant oversikt vedrørende produksjonen av frosne næringsmidler

Fisk b r a k t i land i M 0 r e og R o m s d a l fylke i tiden 1 . jaauar-23. august 1947.

Torsk

. . .

Sei.

. . .

L y r

. . .

Lange

. . .

Blålange

. . .

Brosme

. . .

Hyse . . . Lysing, Bolmule . . Kveite

. . .

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyildre..

AI . . . ...

Uer (rødfislr)

. . .

Steinbit

Breiflabb, ullre

...

. . .

Slrate, rokke Annen fisk

. . .

Håbrand

...

Pigghå

...

. . .

NIalrrellstørje Hummer

...

Keker

. . .

Krabbe

...

Talt

Anvendelse

p

Iset

1

~ a l t e t l ~ e n g t Her- met.

Fiskesort

Herav til:

Ålesund

. . . .

Kristiansund N . . Smøla

...

Rud-Hustad

. . . .

Ona-Bjørnsund

. .

Bremsnes

...

H a r a m

...

. .

Søre Sunnmøre.

Grip

. . .

Kornstad.

...

Lever . . . li1

Mengde

I

^tonn

883 2)5 861 9 5 758 205 1590

711 - 631 27 8 1 3 3 - 112 56 125 1 005 - 57 40 17 085

tonn 857 l)4 513 9 607 30 254 706 622 27 8 1 2 3 112 56 125 1 005 - 57 40

'

^tonn

20 717 - 5 151

175 1336 4 9 - - 1 - - - - - -

7 413

tonn 6 302 -

d

1 -

-

-

-

--

-

- - - -

-

- - 309

l) Herav 65 t o n n filet. ²⁾ Herav 50 tonn b r u k t til fiskeinel.

i U. S. A. Oversikteil er utarbeidet av den Icai~adislre ain- bassade.

Det opplyses her blant annet at fryseribransjen for tiden er cleii bransje soii-i har størst og hurtigst vekst i U. S. A.

Støtet til utviklingen ble egentlig gitt i cle~~resjonsåre~~e etter Ioregteilde verdenslrrig, da l~ermetilclriridustrie~~ hadde større ristoffmengder enri den mente å lcuiliie selge som hermetikk.

En så seg da om etter andre utveier. Som en følge av denne stimulails interisiverte Clareilce Birdsey siile forsøk og korri Irain til den endelige utformning av sitt Brysesystern på plater. Fra da av inntil 1940 utviklet denne unge industri seg med stormsleritt, støttct av et relativt lite, men meget intenst forskningsprogram, samt gunstig reaksjon fra publi- kums side.

Nr. 36, 4. september 1947

I Icrigsårene steg etterspørselen langt utover næringens kapasitet. Mens produksjonen i 1939 var anslått til 826 mill. prrnd var denne i 1945 øket til over 2 milliarder pund.

Alle grener av næringen har hatt del i denne utvilrling, men i s ~ r d e l e s h e t har utviklingen vært enorin i frossen frukt, bær og grønnsaker.

Følgende tabell vil vise utvilclingen:

(Millioner pund)

1939 1940 1941 1912 1943 1944 1945 F r u k t

...

140.6 172.4 202.3 194.6 187.2 323.9 430.2 Grønsak.. 72.6 83.3 107.2 152.5 207.9 237.1 308.0 Fisk

....

183.4 196.2 246.6 247.2 246.1 266.5 286 0 Egg

. . .

177.1 189.6 237 2 257.6 412.6 511.8 397.6 Fjærkre . 252.0 312.0 327 O 297.0 339 0 481.0 546.0 Total 825.7 953.5 1 120.3 1148.9 1 3 9 2 8 1820.3 1967.8 Den voldsomme utvikling i krigsårene hadde enkelte uhel- dige følger. Det var knapphet på det materiale og den arbeidskraft som trenges til næringens utvikling. Det var ingen mangel på deltakere med kapital, derimot megen mangel på nødvendige Icunnskaper om næringsmidler, blant de mange som ivrig spelculerte i frossenvareprodulrsjon uten å g i noe etisk bidrag til nzringens utvilrling.

Der var rommelige markeder for alle frosne produkter med den følge at det gikk utover kvaliteten. Dårlig råstoff- salg, ufullstendig bearbeidelse, mindre god pakning og vil- icårlig omsetn~ng uten å sørge for at kjølekjeden ble fulgt, førte til at varenes kvalitet ble dårlig trass i at det ble oppnådd luksi~spriser. Konkurransen var ubetydelig og n z - ringen blomstret. Men lronsumcntznes motstand ble vekket og gjorde seg gjeldende samtidig som næringen oppdaget a t den igjen skulle distribuere sine produkter på et kjøper- nes marked.

I januar 1947 ble de rekordmessige frossenvarebeholdnin- ger viet megen oppmerksomhet i pressen. Forholdet skyldtes delvis a t arets avling ble den største i nasjonens hjstorie, men også konsumentenes motstand mot de dårlige Irvaliteter og høye priser.

Idet han erl<jenner det faktum at de frosne i ~ ~ r i n ~ s m i d l e r som er blitt tilbudt konsumeiitene i U. S. A. ikke alltid har vært av beste kvalitet, uttaler dr. G. Hodges, formann i . Prozen Food Institute Inc., følgende: »Det er ikke riktig å holde nzringen ene-ansvarlig for alle dens mangler. Den vokste f o r hurtig i en atmosfære av kunstig knapphet og inn talt el ses etterspørsel. Mange tekniske eksperter tjeneste- gjorde i lrrigsstyrlrene, der var knapphet på bygningsniate- rialer og på utstyr til forhandlerne, begrenset tilgang på palcningsmateriale osv. Muligens skyldes de stsrste vansker

Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar til 23. august 1947.

I I

Anvendelse

Fiskesort

I

^Mengde

^Jl,tl

^Saltet

1 ^erme-

_{t i k k}

Torsk

. . .

Sei

...

Lange

. . .

Brosme

. . .

Hyse.

...

Kveite

...

...

Gullflyndre

Slrate

. . .

Annen f i s k . .

...

...

Håbra.nd

Pigghå

...

Ål

...

H u m m e r

...

...

Reker

Krabbe.

...

^{I a l t}

,

5 869 330 4 798 810 857 950

^{- j}

^-

,

^-

^I__-

212 570

- -

industri, men henblikk på en vitenskapelig behandling av de problemer som knytter seg til omsetning, transport og Iordeling i landbruket.

Pakning av laks i Alaska.

Det pakltete Irvantum av lalrs i Alaska litgjør 3 246598 kasser den 9. august. Dette kvantum er mer enn 870000 kasser over det paklcete kvantumet i samme periode i fjor, og omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i den tid.

ligere fem-års periode.

Pakningen av Alaska »red. laks er nå fullendt i Bristol Bay-området, og utgjorde 1326871 kasser, mer enn dobbelt så meget som 1946-kvantumet. Totalpakningen av forslcjellig slags laks var over 1,8 mill. kasser, det største antall siden 1943.

Pakningen av »pinlc. laks nådde den 9. august opp i 1 023318 kasser, hvilket var 130000 kasser over totalen for 1946 på samme dato, men ca. 220000 kasser tinder gjennom- snittet for den forutgående fem-årsperiode.

den mangel på almen kunnskap som bare lang erfaring kati

gi en bransje. Disse faktorer har i fellesskap satt nzringen Tilfredshet med de nykonsfruerte franske frålere.

-

i et inindre gunstig lys. En del av de negativis~ner som slås så stort opp og dertil n~angelsituasjonen bør tjene så vel til advarsel som til utfordring.(<

Næringen har allerede mottatt denne utfordring med ei1 viss sulcseas. Selvfølgelig er det alminnelige mål å levere et Icvalitetsprodulrt til lronlrurransedyktige priser til så mange konsumenter som inulig. Med de nåverende store krav til kvalitetsl<ontroll, besluttet na'ringen p& sin årskongress (i National Association of Frozen Food Paclrers) å d r a fordel av bestemmelsene i Research and Marlreting Act av 1946'. 1 ly av denne har U. S. A.% kongress sørget for tilretteleg- gelsen av et utvidet forsøksprogram ved hjelp av regjerings- og enkeltstatskontorer, farmerorganisasjoner og i den private

Etter hvert soni nå skrider fran? og beddinger blir mer

gjenreisningtn av den franske !rålt.rflite leveransene fra de franske og utenlandsl<e

og mer ineri<bare i »tr2ler-bildet« Iran det være interessant å se hvilke erfaringer inan hittil har høstet med de båter som har v z r t i drift en tid.

For syeblilrlret er 14 nybygninger levert: 1 48-meter, 10 38-metere og 3 32-metere.

48-meteren »Michel Franyois« som, når dette skrives, kun har foretatt en utseiling, hadde en meget tilfredsstillende debut. Etter 14 dagers f r a v z r f r a Boulogne til bankene utfor noislrekysten, kom den tilbake med en fangst p å 180 tonn fisk, vesentlig sei. Videre slutninger om denne båttypes effektivitet bør man dog ikke foreta etter bare en reise.

Atlas frysetunnel for fisk.

Lutttrysning blir stadig mer alminnelig, og de beste resultatene oppnår en i trysetunneler.

Bildet viser v e n d e p u n ~ t e t i en ATLAS fryse- tunnel.

ATLAS har u t f ø r t mange frysetunneler, og de frosne produicter har vist seg å være av meget fin Icvalitet.

Forlang nærmere opplysninger og tilbud.

TH. ARENTZ

FR. N A N S E N S P L . 9

-

OSLO

Av 38-meterne har »Cote-dJOpale\( og »Cote-dlArgent«

gjort respektive 22 og 17 turer, med gjennomsnittsfangster på respektive 34,5 og 35 tonn. »Michel Bernard«, likeledes hjemmehørende i Boulogne, har gjort 10 reiser, gjennom- snittsfangst 34,5 tonn. En fjerde, »Jaques-Colin., nå sendt til Afrikakysten, hadde under sin virksomhet fra Boulogne gjennomsnittsfangster på 39 tonn. Andre båter med 5, 4 og 2 turer, har gjort gjennomsnittlig 55, 51 o g 45 tonn.

I

Noen båter som kun har gjort 2 turer har brakt i land usedvanlig tilfredsstillende fangster på 131, 124 og 105 tonn.

1

Av 32-meterne er kun 2 i drift. Den ene hadde inntil slutten av mai gjort 26 turer, gjennomsnittsfangst 41 tonn;

1

den annen hadde etter 6 måneders drift gjort 9 turer, gjen-

I nomsnittsfangst 35 tonn.

Noe som bør tas hensyn til, som ilrlre frairigår av tallene, er at de trålere som er stasjonert i Boulogne og andre lranalhavner, fisker meget sild, for ilelre å si vesentlig sild, mens trålere som har sine basek på Atlanterhavslrysten vesentlig bringer til land fisk. Dette har selvsagt betydning for båtenes ølconomiske resultater, idet silden jo er meget

'

billigere.

Ved sammcnlilrning med eldre trålere av 1;oenlunde til- svarende t y p ~ r , finner man at de gamle båter fullt hevder seg og har fnngstresul(ater på høyde ined sine nye Icolleger.

Dette gjelder for båter med baser i I<a.nalen, mens de nye båtene som er stasjonert i Atlanterhavshavnene hittil har vist bedre resultater enn eldre båter.

Imidlertid er tilfredsheten med de nye biter alminnelig, og man regner med en betydelig stigning i fangstmengden i tiden framover. Man håper at det må vrere s å meget fislc på bankene, at driften av trålerflåten kan bli innbrin- gende når en dag alle de planlagte nybygninger e r ferdige.

Men dette forblir vel kanskje også bare et håp. (Kilde:

»Le Marin« 24. juli 1947).

Einar Hnusvik.

I m p o r t til Frankrike.

I tiden 20. juli til 20. august er der ytterligere levert på de inngåtte leontrakter mellom Norge og Frankrike:

147 kasser rundfrosset torsk..

. . . . . . . . .

6 975 kg 3 623 kasser rundfrosset sei . .

. . . . . . . . . . . .

^{150 255 »}

3 853 kart. og 515 kasser torslrefilet

. . . . . . . .

1 18 558 » 11 502 kart. seifilet.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

^{251 639 »}

Av den frossenfisle som skal leveres gjenstår der nå lcun ca. 235 tonn rundfrossen sei og 420 tonn seifilet.

Disse kvanta regner en vil være levert i løpet av de første uker. Ifølge handelsavtalen mellom de to land skal der leveres fersk fisk foruten den frosne fisle og filet, men når leveransene av ferslrfislcen vil begynne, er ennå ilrlre bestemt. Det Iran bli utover i høstmånedene, og det kan bli i de første måneder av 1948.

Einar Hausvik.

Det ledende merke i barkestofl'

F l S I C E R E N S V E N N

..,,.,.,*.,,*.*.,,.*...,..,...*.**....,....,....,...*..,.,,,,.,,,,,.,.,...,,,..,,,...,,.,...

Den rette fargs.

Forlenger fislaeredslcapenes varighet, i I Reduserer reparasjonsomkostningene. j

Produsert

av

råstoff )u egne oversjsiske pluratusjer a v :

THE FORESTAL LAND, TIMBER & RAlbWAYS CO. LTD.

LONDON E. C. 4.

Enerepresentanter for Norge

:

A.S NORSK ARGENTINSK HANDELSKOMPANI

BERGEN, Postboks 325. OSLO, Roald Arnuridsens gt. 1.

Tlf. 15371

-

^{16071. Tlf. 41 51 18}

-

41 2711.

S A L G K U N T I L I M P O R T Ø R E R O G N O T F A B R I K K E R

Praktiske forklaringer til de skjerpete bestemmelser om produksjon og omsetning av matvarer, medisiner

09 kosmetika i U. S. A.

Fra Food and D r u g Administrations brosjyre »Im- port Requirements of the [hited States Food, Drug and Cosmetic Act. A Guide ior Foreign Manufac- t u r e n and Shippers« hitsetter en følgende angående fiskeprodukter:

Fisk og skalldyr importenes i fersli, frossen, her- metisert, saltet, tørkei eller røkt tilstand. Råmaterialene er fra naturens side ytterst lettbedervelige, og må be- handles hurtig under tilstrekkelig nedkjøling for at for- råtnelse ilikke skal inntre. Forholdene under behand- lingen kan også lett resultere i forurensning av rå- materlialet, hvis det ikke tas særskilte forholdsregler.

Forråtnelsesproblemene er ilike særskilte for noen en- kelt typa eller sort av fislieprodukter, men felles for samtlige. I enkelte tilfelle har undersøkelser av im- porterte næringsmidler av maritim art avslørt at det h a r vært pakket mindreverdige råvarer. Ved enkelte leiligheter har det framstått forritnelse, soni følge av direkte ødeleggelse forvoldt ved utilstrekkelig framstil- ling eller preservering.

Varemerkene må bære ~~edkomrnende fislis sedvan- lige navn. Ordet »fisk« p å merkene er ilike tilstrekke- lig som betegnelse for produktet, fisliesorten inå bli tydelig anført. Det

å

velge det alminnelige eller van- lige navn på fiskeproduktene er ikke alltid helt enkelt på grunn av den varietet av navn som feilaktig brukes p å enkelte fiskeslag reni lokalt Når det skal avgjøres hvilket navn som dial brukes,

må

det tas alle hensyn ill fiskens biologiske lrlassifiliasjon. I almiiinelighet er de fleste fiskeslag s å vidt kjente med de navn som sedvanlig benyttes innen nzeririgen og blant konsumen- tene, at det skulle være mulig

å

handle

I

overensstem- niielse med disse forlangender uten forvirring og Sam- mentreff.

H e r m e t i s e r t f i s k. Unnlatelse av

å

oppgi om det er tilføyd salt eller hvilken oljesort, rom er blitt benyttet ved pakningen av hermetisert fisli, har resul- tert i beslagleggelse eller tilbalieholdelce av r'iskepro- dukter. Hvis tillatte kunstige farger eller lijemiske pre- serveringsmidler er blitt benyttet, må dette tydelig framgå av merkingen. Kunstig farging tillates ilike, hvis den skjuler skader eller mindreverdig vare, eller hvis den tjener til

å

gjøre produktets utseende bedre eller mer verdifullt enn det er i virkeligheten.

Pakninger av hermetisert fisk og fiskeprodukter med overskridelser av mengden av pakningsniidler har re-

sultert i mange tilbakeholdelser. Den ved hermetisering av næringsmidler benyttete boks eller eske, skal ilike bare gjøre tjencste som b,eholder, men også som en indeks for det innhold av næringsmiddel som er i den.

I de tilfelle hvor fisken legges i et pakningsmiddel som for eksempel sild i olje, må eslien vzre så full av fisk som mulig med minst mulig olje. Det faktum at oljen kan ha samme verdi eller enda til være verdi- fullere enn fisken, gjør ingen forandring i dette prin- sipp. Det er ilike meningen at lijøperep skal bli til- skyndet til

å

kjøpe store mengder olje, som hvis on- skelig, kan kjøpes særskilt. Tilføyelsle av elrstra meng- der av paknings!middel anses som forfalskning, uan- sett pakningsmidlets karakter. Hermetisert hummer- postei og liknende produkter har ~ æ i t p,\truffet, som var ufullstendig pakket på grunn av overskytende plass mellom lokket i boksen og næringsmidlets over- flate.

A n c h o v i e s

:

Produkter som fallbys under nav- net »a n c h o v i e s« skal være framstillet av fisk av familien »E n g r a u l i d a e«. Annen småfallen fisk, com småsild og sildeliknende fisker som tilsynelatende minner om ansjos, tillates ikke merket som ansjos.

Produktet må framstilles av friske råvarcr og salting og annen behandling må gjennomføres på len sådan måte at kvalitetsforringelse ikke oppstår.

S a r d i n e r

:

Benevnelsen >,s a r d i n e s« tillates benyttet ved merking av hermetiserte produkter av småfalne clupeoide fisker. Havsilden (clitpea harengus), den europeiske pilchard (sardinia pilchardus eller clu- pea pilchardus) og brislingen (clupea sprattus) blir vanligvis nedlagt i olje i små esker og merket som sardiner. Benevnelsene »brisling sardines« og »sild sardines« er tillatt i merkingen av henholdsvis herme- tisert småbr,isliiig og sild. Storfallen sild Iran ikke merlies som sardiner. Nevnte hermetiserte produkter inå ikke inneholde oppløsende bestanddeler, således må fisken ikke være åtefull eller buksvali (»feedy«, »belly- blown«), og må være tilvirket på en sådan måte at forringelse gjennom mikroorg'anismer ikke oppstår.

Fislien sies

å

være åtefull, når dens mageselik ved

opp~talr av sjøen er fylt av mat. Sådan fisk forringes

hurtig inntil innvoldene og den tynne bulrvegg opp-

iøses og gir fisken et fillet utseende benevnt »buk-

sprengt«. Det har forekommet tilfelle da det har vært

nødvendig

å

g å til aksjon mot hermetiserte sardiner,

Nr. 36, 4. september 1947

når større mengder bly er blitt tilført gjennom bruken av blyinneholdende utstyr eller ved at bly har opp- løst seg i forbindelse med loddingen ved bolisenes lukning.

Det alminnelige eller vanlige navn »tuna« kan bi- beholdes ved m e r l a i ~ g av følgende sorter: G e r m o a l a l u n g ' a

-

a l b a c o r e , T h u n n u s t h y n n u s - b l u e f i n t u n a , n e o t h u i l n u s m a c r o p - t e r u s

-

y e l l o w f i n t u n a , k a t s u w o n u s p e l a m i s

-

s k i p j a c k o r s t r i p e d t u n a .

Benevnelsen »w h i t e m e a t t u n a« kan benyttes på etikettene for det hermetiserte lett-fargefe kjøtt av a l b a c o r e. Det lettfargete lij0tt fra de 3 øvrige sorter kan iklie merkes som »w h i t e m c a t t u n a«, men kari merkes »I i g h t

ni

e a t t u n a(<.

Det hermetiserte kjøtt av s a r d a c h i l e n s i s, vanlig kjent under navnet »b o n

i

t o e l l e r b o n i t a«

tillatces iklie merket som t u n a, da den egentlig ikke er en siørjefisk, og må følgelig merkes sum b o n i t o eller b o n i t a. Kjøttet av s e r i o l a d o r s a l i s, vanlig kjent under navnet >>y e l l o w t a i l«, må mer- kes med dette navn og tillates iklie merket med

»t

U

n a«.

F e r s k o g f r o s s e n f i s k e f i l e t : Dissepro- duliter er svært lettbedervelige og trenger omhyggelig behandling dersom forråtnelse skal unngåes. Tilvir- Iieren må iaktta den aller største omhu i utvalget av råvaren, med det for øye

å

fjerne all uskikket og iklie frisli vare, og dernest bibeholde varen i frisk og sunn tilstand, hvis importnektelse skal unngåes.

Diet har oppstått et betydningsfullt problem i for- bindelse med importen av visse sorter, så som w h i t e- f i s h (laliselilinende ferskvannsfisk), f e r s k v a n n s-

s i l d o g C h u b s (freskvannsfisk av karpeslekten),

som er gjenstand for hjemsøkelse av en lite tiltalende parasitt. Denne opptrer i fiskekjøttet som svulster som inneholder parasitten og et pussliknende materiale.

Tilstedeværelsen av disse svulster gjør fisken uren (filthy), og som sidan kan den ikke importeres i U. S. A.

K a v i a r o g f i s k e r o g n

:

Benevnelsen »caviar«

uten nzrmere beskrivelse kan bare benyttes om rognen av stør, som e r tilvirket på en bestemt måte. Fiske- rogn tilberedt av rognen fra andre fiskeslag og br- handlet p å den for kaviarframstilling vanlige måte, må merkes sådan at det framgår av hvilken fiskesort den er tilberedt, for eksempel »whitefish caviar«. Hvis produlitet er kunstig farget, må der, hvis anilinfarger (coal-tar color) benyttes, vzre av en godkjent sådan, og fargens nærvær må tydelig angis p å dilietten. Det tillates ikke benyttet noen kunstig farge som gjør a t produkte synes bedre eller værlende av større verdi

enn det virkelig er. Hvis kjemiske preservcringsmidler benyttes må disse være påviselig usliadelige, og det må anføres p å etiketten.

A n d r e s j

0

p r o d u li t e r

:

D a rå slialldyr, som østers, slijell og muslinger, kan spre smittsomme inn- voldsisykdo~mmer, som tyfus, er det av stmste betyd- ing at de vokser i uforusenset vann og blir opptatt, behandlet og fordelt under de mest sanitære forholds- regler. Skalldyr må vaere i overensstemmeke med for- skriftene i Food, Drug and Cosmetic Act, men med hensyn til import til U. S. A., må det også iakttas at slialldyrene svarer til de fordringer som stilles fra enlieltstatene hvortil varen er destinert, hvis den skal bli godkjent av den re4spelctive stats lov.

S k j e l l

:

Det har oppstått visse vansker i forbin- delse med import av skalldyr, særlig skjell, som har inneholdt en giftig substans, g o n y a u l a s c a t e - n e l l a, som stammer fra en viss sort plankton som slijellen'e ernaerer seg av. Giftige slialldyr av denne art Iran forvolde sylidom, til og med død. Forsynings- kildene for skalldyr som aktes sliipet til U. S. A., må periodisk undersøkes for

å

påvise at der ikke finnes g o n y a u l a x .

R

å

m s t e r

s :

Der er identitetslirav under Food, Drug and Cosmetic Act for r å østers. Personer som er interessert i

å

skipe rå østers til U. S. A. må sette seg inn i disse forskrifter Disse setter grenser for i hvilken grad r å østers kan utsettes for ferskvann, og forlanger at østerslen skal være ordentlig renset før pakningen i skipsningsemballasje. Forskriftene gir også spesifikasjoner med hensyn til størrelsen, størrel- sesgrupper, og de benevnelser som brulies for de en- lrelte størrelsesgrupper.

H e r m e t i s e r t e

ø

s t e r s

:

Det er blitt offent- liggjort følgende bestemmelser vedliommende innholdet av øster's pakket i beholdere, som forsegles og behand- les med damp for

å

unngå ødeleggelse.

»Forskriftene for ifylling i eii~ballasje for hermetise- ring av øst!ers når vekten av den rencete østers i boksen etter tilberedningen gjennomsnittlig er mindre enn en halv avoirdupois-unze pr. østers, bestemmer at emballasjen slial ifylles således at veliten av østersen i renset tilstand fra hver enkelt eske ikke skal være mindre enn 6s pst. av eskens romiiinhold for vann.«

R e k e r

:

Det har også vart gitt forskrifter for ifylling av emballasje for hermetiserte våt- og tørr- palikete reker.

Ililie gjtnnomsilitig emballasje for herrnetiserte våt-

paliliete reker slial fylles så meget at den uttalibare

velit av relier fra hver enkelt boks ikke er mindre enn

64 pst. av emballasjens rominnhold for vann, og for

hermetiserte tørrpakliete reker (unntatt de pakninger

l

^{Nr. 36, 4. september 1947}

som er ugjennomsiktige, sylindriske

^211/,,

tomme i dia- meter og

4

tommer i høyde), så meget at nettoveliten av reker ikke er mindre enn 60 pst. av vekten av boksens rominnhold for vann. 1 de omtalte sylindriske beholdere, L'*/,, X 4 tommer, skal nettoveliten ikke vaere mindre enn 6% avoirdupois-unze pr. boks.

R o c k - l o b s t e r , S p i n y L o b s t e r o g k r e p s . Havlirepsen (palinurus vulgaris) importeres gjerne til W. S. A. som frosne haler, frosset krepskjøtt eller hermetisert kjøtt. Gjennom sedvane er benevnelsene

»Rock Lobsters« og »§piny Lobsters« blitt innarbeidet som alminnelig brukte navn på disse produkter. Det gjøres ingen innvendig mot bruk av disse ord, såfremt ordene »rock« eller »spiny« brukes umiddelbart tilknyt- tet ordet »lobster« i like store og like utseende typer.

Ved undersøkelser av importvarer har forråtnelse sfte vaert oppdaget i samtligle 3 produktformer. I de hermetiserte produkter skyldtes dekomposisjonen at det var blitt anvendt mindreverdig råstoff, og dessuten bakterieinnflytelse. I det frosne, kokte produkt, har det også vært nødvendig med beslagleggelse p å grunn av tilstedevaerelsen av minkroorganismer som skyldtes for- urensning av menneskelig eller dyrisk smuss, tillike- med forråtnelse.

S p i s e o l j e r

:

Olivenolje er den spiseolje som presses av frisk moden frukt fra oliventreet. Rafinert, eller ekstrahert olje, er ikke berettiget til navnet »olive oil«. Andre vegetabilske oljer bør merkes med sine vanlige navn, som bomullsfrø, solsikke, peanut og sesam. Blandinger av spiseoljer bør merkes slik a t innholdet av alle tilstedevaerende oljer framgår av eti- kettene i mengdeorden. Bilder, beskrivelser eller opp-

R e k e r o g

»Pacific Fisherman<Os juninummer inneholder en artikkel av R. P. Geddes jr., tilknyttet Benclix Aviation Corporation, under citiel oshrimping Electronically«.

I artikkelen fortelles det om en forsøkstm som ble utført for

å

påvise rekeforekomster ved hjelp av ekko- lodd. Forsøket ble utført ombord i relietråleren »El Padre«, som den 5. mars 1947 fikk installert e4 Bendix ekkolodd. (Bendix Model DR

-

3 supersonic re- corder). Forsøket ble utført i Gulf of Lower, California, og turens utgangspunkt var den meksikanske havn Guaymas.

Ilet ble besluttet

å

la ekkoloddet fungere på den lange strekning fra Guaymas til The Gulf, idet en ville prøve

å

lokalisere reker p å dypt vann, da gamle fiskere påstod at japanerne hadde fått reker p å dypt vann, p å den tiden disse var de som utnyttet far- vannene.

gaver p å etikettene må ikke vaere villedende med hen- syn til sort eller mengde av tilstedevae~ende oljer eller med hensyn til deres opprinnelse.

Torskelevertran er et medisinsk preparat så vel som et næringsmiddel, og anerkjent i Uniied States farma- kopø. Dens verdi som naeringsmiddel for mennesker og dyr er hovedsakelig avhengig av dens innhold av vitamin D. V a ~ e r som offereres for import som torske- levertran må oppfylle de betingelser som stilles av »the Pharmacopoeia~, og være i overensstemmelse med de øvrige krav som stilles av denne offisielle håndbok.

Disse inkluderer et minimumsinnhold av vitamin A p å 850 U. S. P.-enheter og et minimumsinnhold av vita- min D p å 85 U. S. P.-enheter pr. gram. Ikke forsåp- bare torskelevertraner godkjennes likeledes i United States farmakopø, og bortsett fra stearininnholdet og andre mindre avvikelser må de motsvare fordringene til torskelevertran. Oljer som gjør krav på

å

inneholde mer enn det ifølge U. C. P . påbudte vitamininnhold, må virkelig inneholde det påståtte antall enheter.

Torskelevertran som er i overensstemmelse med for- skriftene og vitaminbestemmelsene, men atskiller seg i farge og syreinnhold fra farrnakopøens bestemmelser, kan importeres forulsatt at de merkes »as cod liver oil not U. C. P.«, og forutsatt at de også viser p å etikettene p å hvilken måte de atskiller seg fra det offisielt anerkjente produkt.

Oljer som tilbys for import som torskelevertran, og som ikke holder de påbudte vitamin A- og D-krav i overensstemmelse med U. C. P. Cod Liver Oil, må nektes importtillatelse.

e k k o l o d d .

Dette forsøk ble imidlertid resultatløst og »El Padre«

sluttlet seg til den øvrige reketrålerflåte i Gulf of Lower, California, hvor fisket da pågilik i L0 til 30 fots dybde.

Ved ankomsten til bankene ble trålfisket satt i gang straks. Den trål som anvendes er den vanlige oter- trål. Trålens lengde gjøres avhengig av fartøyets inaskinkraft og varierer fra 50 til lS0 fot. Maskene i trålen er 1% tomme.

Ved siden av disse brulictr5lene hadde fartøyene også en mindre type som ble brukt til forsøksfislie.

Vanligvis ble det trålet i 2 timer, hvoretter trålen ble hevet inn og posen tømt.

De første 3 dagers fiske brakte bare liten fangst utenom manta-rokker og en fisk som p å U. S. A.'s vestkyst benevnes »tom-cod«. Fiskerne g a fullmånen skylden for rekenes utebliven.

Forts. neste nr.

443

I

Norges utførsel av fiskeprodukter fra

l.

januar til

23.

august

1947

og

i

uken som endte

23.

august.

Tollsteder P

P

Fredrikstad1).

Oslo2)

...

Kristiansand

.

Egersund

....

Stavanger

...

Kopervikll)

. .

Haugesund3)

.

Bergen4)

...

Florø

...

Måløys)

...

Ålesundaj

....

Molde.

...

Kr.sund7)

....

Trondheim.

..

Bodø

...

...

Svolværlo) Tromsø.

...

Andres)

...

I alt

Vårsild Fetsild og små- tnr.

Klippfisk Storsild Islands sild Brisling i silt

tnr. tnr. tnr. _tonn

Tsrrfisk i alt tonn

1

Rogn IOamp-

(

^{R i -}

l 1

^Brun

1

^Hai-

/

^Hval-

/

^Herdet

fersk tran tran 'lank Blank tran olie- hval- tnr.

1

^kg

⁽

^tnr.

I

^tnr.

1 I

^tnr.

1

^tnr.

/

^tnr.

fettiyre

^tnr.

/

^tonn olje ^{2 7}

I I I I I l I l I ril

I uken

/

^--

^{- -}

³⁴⁰²³

1 - 1 - l

^{3 6 3 461}

1

3 4 2 1 1

- 1

^{1 0 7 0}

- 1 ^- 1

^{4 1 7 6111}

^{- (}

- 1 1 4 5 150 Tollsteder

Annet mel tonn Fredrikstad..

os10

...

Kris tiansand

.

Egersund

....

Stavanger

...

Kopervik

....

Haugesund.

..

Bergen

...

Florø

...

Måløy

...

Alesund

...

Molde

...

Knst,sund

...

Trondheim

. .

Bodø

...

Svolvær

...

Tromsø

...

- -

p

- - -

-

62 231 - -

w

- -

-

- Sel- skinn

kg Hval-

olje tonn

585 183

12 121 367 1 2 0 1 5 580

297 247 191 509 1 4 3 3 - 10 - Herme- tikk tonn Sel-

tran tnr.

Herdet spisefett

tonn

- 175 22899 -

612

-

Andre

...

656 351 -

-

- - 1 1 3 5 - - - - - - - - 11

l) 216 kg krabbe. 801 tnr. bottlenosetran, 1596 kg vitaminkonsentrat, 665 tangmel, 1 5 tonn stearin. 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran 7, 90 kg kveiteolje, 24 tonn herm. torskelever S, 7 738 kg haifinner, 300 tnr. krydret tonn fiskelim, 7500 kg saltede fiskeskinn, 160 tonn tangmel, 26 tonn hval- storsild, 12 650 kg hvalkjøtt, 1410 kg skatevinger. 4, 170 tnr. nordsjøsild, 44 tonn kjøtt. 8) 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin, 740 kg kveiteolje. Veterinær- stearin, 3260 kg rogn røykt, 309 tonn annen tran, 463 kg laks røykt, 3 tonn tran. 10) 2000 kg fersk lever, 589 tonn hvalkjøtt. 'l) 200 tnr. krydret storsild.

tangmel, 52 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 184 tonn hvalkjøtt, 8376 tnr. 12) Herav 597 tonn torskefjlet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik. 13) Herav

saltet fiskelever. 5) 24 tonn hvalkjøtt. 212 tnr. fettsyre av tran 35 tonn rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. ^l

1 3 389 -

-

- - - - - - - - - -

Sild, Lrsk tonn -

3 454 - - - - - 3.176

2516

-

-

2691

- -- -- - -

-

1 1 2 9 78 41 2 246 2 262 37 932 - 15

Sild, kg

-

- - 451 -

2 6 8 5 - 3 336 - - - - - -

- 1 -

- - - - - 1 O00 - - -

- - -

- -

- - -

- - 1 3 389

946 55 I alt 2 154

15 9 892

- - 1 4 6 1 2 538 1 080 44 889 37 814 414 749 12918 307 1 1 5 2 1 1 1 8 1 35

I uken

iW;a.;;;I, tnr.

-

-p--p----

6 7 5 6 -

-

-

-

-

- - - 50

-

- - - 100 2 317,

150

Laks, fersk kg

M ,

tonn

328

6 472

-

-

-

- 23 461 388 109 - 689382

-

- - -

- -

- -

67 - - 96 - - 22

-

-

-

697

1 0 0 0 97

-

/

220

-

104 573

- - - - -

-

- - - - - -

Le- vende

kg ål

300 367

2834 mer

kg Annen ferskfisk

tonn

69

1 1 0 1 252

- 131 316

65 518 14)108 13)571 162 - - - - - -

283

1

^-

1 3 8 5 62231 -

Reker kg

-

1 9 5 1 80

18668 19209 37 513 15968 179307 11727 - 47 812

2 4 0 0 7 627 35310 - 10 825 122 590 - 1 7 5 0 96 L36

Fisk, saltet tonn

-

- 6 3 8 8 1 6 7 0 501 2 928 -

-

44 885 55 3 397 3 623 - 1 4 0 8 24 248 - - 14406

304588680577 13430

-

3 039 -

-

- - 65 019

- 1 4 1 0

- - - - - -

- 350 - 47 297 187 153 8 861 39 1 O60 1 7 5 4

154 2 319 5 445 4 091 5 822 4 746

Silde- mel tonn

270

73 635 37887

P-

105479

223 7 767 29551 232354 - - 28 765 -

-

- - - - 231 -

-

Tor- sksmel

tonn

90307 1 9 7 0 7 379

-- 12)2 562

1 3 4 6

5 697

12 503 503 7 663 36 499 - - 184 -

1

^-