• No results found

Hedmark fylkeskommunes rutiner for inntak av minoritetsspråklige

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hedmark fylkeskommunes rutiner for inntak av minoritetsspråklige"

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hedmark fylkeskommunes rutiner for inntak av

minoritetsspråklige

v/Kasper Tøstiengen

(2)

• Fylkeskommunen har etablert innføringstilbud for

minoritetsspråklige elever på tre videregående skoler:

Hamar katedralskole (inntil 50 elever)

Elverum videregående skole (inntil 20 elever)

Nord-Østerdal videregående skole (inntil 15 elever)

• Tilbudene er i første rekke beregnet på de som trenger å styrke norsk og allmennkunnskaper/grunnleggende ferdigheter på grunn av kort botid i Norge

• Både etablering og finansiering skjer i samarbeid med kommunene

Innføringstilbud

(3)

• Tilbudene er søkbare på www.vigo.no

• Søknadsfrist er 1. februar så lenge disse søknadene må behandles individuelt og avklares i god tid før skolestart

• Søknader ut over søknadsfrist blir også hensyntatt så langt det er mulig

• I forbindelse med søknadsbehandlingen, avgjøres det hvem som tas inn på tilbudene og på hvilken kvote – kommunal eller fylkeskommunal (gjelder spesielt Hamar katedralskole hvor det er flere nivåer på opplæringen)

• Elevene bruker ikke av sin ungdomsrett på innføringstilbudet

Rutiner for inntak

(4)

• Tilbudene er frivillige så lenge dette ligger utenfor strukturen for videregående opplæring (de 12

utdanningsprogrammene)…realitetsorientering m.v.

• Barn av arbeidsinnvandrere fra EØS-land med fullført grunnskole som kommer midt på sommeren og som ikke har søkt om videregående opplæring

• Minoritetsspråklige med lengre opphold i landet som søker ordinært men som mottakerskolene får lite

opplysninger om på forhånd (overgangsskjema) og som kan ha rett på særskilt språkopplæring i hht. § 3-12 i

opplæringsloven

Utfordringer

(5)

Høring – forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov – Nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen m.m.

Har skapt sterke reaksjoner hos NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) og fylkeskommunene.

Innføringstilbud - høringsforslag

(6)

• Alle voksne som ønsker videregående

opplæring må søke om dette på www.vigo.no

Videregående opplæring for voksne

(7)

Opplæringsloven § 4 A-3

Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til

videregående opplæring. … fra og med det året de fyller 25 år.

Forskriftens § 6-27

Voksne søkere med rett til videregående opplæring etter § 4-A3 skal til vanlig få tilbud om opplæring i samsvar med den

sluttkompetansen de ønsker. I vurderinga skal det legges

avgjørende vekt på mulighetene den enkelte har til å oppnå yrkes- eller studiekompetanse.

Utgangspunkt

(8)

Hedmark fylkeskommune etablerte i mai fem sentre for voksnes læring:

Senter for voksnes læring i Nord-Østerdal, ved Nord-Østerdal vgs

Senter for voksnes læring i Sør-Østerdal, ved Elverum vgs

Senter for voksnes læring i Hamarregionen, ved Storhamar vgs

Senter for voksnes læring i Glåmdalen, ved Sentrum vgs

Fylkesdekkende senter for nettundervisning, ved Trysil vgs

Sentrene tar i mot søknader, gjennomfører veiledning, realkompetansevurdering og opplæring.

Både realkompetansevurdering og opplæring vil også foregå på andre videregående skoler, men sentrene skal uansett koordinere dette arbeidet. Fylkeskommunen

kjøper også tjenester fra andre, blant annet hos GIV i Kongsvinger og Folkeuniversitetet.

Organisering

(9)

1. Søknad på www.vigo.no

2. Veiledningssamtale / kartleggingssamtale

Utgangspunkt for videre behandling av søknaden

Kartlegger tidligere skolegang, både fra hjemlandet og fra Norge

Vurderer kandidatens norskkunnskaper, og kartlegger gjennomført norskopplæring i kommunen

3. Kartleggingsprøver

Gjennomfører eventuelt kartleggingsprøver i aktuelle fag

4. Inntak

Varierer avhengig av ønsket sluttkompetanse

Rutinebeskrivelse

(10)

Spesielle utfordringer med hensyn til inntak av voksne minoritetsspråklige:

• Ulik språkkompetanse i norsk

• Ulik grunnskoleopplæring fra hjemlandet

• Engelsk er ikke en del av grunnskoleopplæringen i mange av de landene søkerne kommer fra

• Ambisjonsnivået er høyt hos elevene og realitetsorientering er vanskelig

Spesielle utfordringer

(11)

• Veiledning og realitetsorientering viktig

• Kartleggingsprøvene viktige for å kunne gi opplæring på riktig nivå

• For minoritetsspråklige søkere til yrkesfag er relevant praksis i forkant av/samtidig med opplæringen nyttig, både for å øke den generelle norskkunnskapen og for å få bedre kjennskap til faguttrykk og yrket

• Læreplaner i videregående opplæring forutsetter grunnskolekompetanse i fagene. Manglende

grunnskolekompetanse i enkelte fag er derfor en utfordring

Viktige momenter

(12)

• Realkompetansevurdering:

Kan brukes til å forkorte opplæringsløpet/plassere den voksne på riktig nivå

Kan brukes i alle fag innenfor studiespesialisering

Kan kun brukes på Vg1 og Vg2 innenfor yrkesfag, men ikke som sluttvurdering

• Praksiskandidatordningen

Dokumentasjonsordning

Krav: 25 % lengre praksistid enn ordinær opplæringstid, dvs. som regel 5 år

Tverrfaglig eksamen på Vg3 – 5 timers sentralgitt

Fratrekk i praksiskravet er regulert i §11-10 i forskrift til opplæringsloven

Viktige momenter forts.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi har også undersøkt hvilke forhold som har betydning for om elever som gikk ut av tiende klasse våren 2002 har fullført og bestått grunnkurs i videregående opplæring et år

Ser vi på kompetansebehov etter utdanningsnivå, er det samlet sett størst behov for ansatte med fullført videregående opplæring og fagbrev. Mer enn hver tredje NHO-bedrift oppgir at

I de fem årene etter grunnskolen der man har rett til tre års videregående opplæring, har elevene også rett til hjelp fra oppfølgingstjenesten dersom de ikke søker videre gående

• Når de ukrainske ungdommene har fått tidsbegrenset oppholdstillatelse, vil de også etter søknad kunne har rett til videregående opplæring i Norge.. ungdom som har fullført

Blant rettselever som startet i allmennfaglige grunnkurs høsten 1994, var nær 95 prosent i mål med eller i rute mot kompetanseoppnåelse høsten 1999, hvorav 91 prosent

Selv om dette var en økning med tre prosentpoeng fra 2010-kullet, hadde 27 prosent av 2011-kullet ikke fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år

For personer som har tatt høyere utdanning skilles det mellom studieretning på videregående og hvorvidt videregående ble fullført med normert eller forsinket progresjon.. Den

Gjennomføringsandelen (fullført og bestått innen fem år) i videregående opplæring har nasjonalt ligget temmelig stabilt på mellom 67-71 prosent helt siden innføringen