• No results found

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene"

Copied!
43
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Læreplanforståelse og

de reviderte læreplanene

Maria Duus og Mary Ann Ronæs

(2)

Først litt om læreplanforståelse

• Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner?

• I det lokale arbeidet er en felles forståelse av prinsipper i

Kunnskapsløftet viktig

• Grunnleggende ferdigheter

• Kompetanse og kompetansemål

• Kompetansemålenes progresjon

(3)

Kompetanse og progresjon

• Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet

• Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære

• Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene

• Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner?

(4)

Kompetansebegrepet i LK06

Definisjon:

Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

(5)

Kompetansebegrepet i LK06

Definisjon:

Evnen til å løse oppgaver og

mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

(6)

Mestre komplekse utfordringer

• Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap

• Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen

(7)

Deler versus helhet

• I den konkrete opplæringen kan deler av

kompetansemålet noen

ganger måtte oppøves hver for seg

• Samtidig må ikke

kompetansemålene deles opp på en slik måte at

helheten blir borte

(8)

Eksempel fra læreplan i norsk

• Etter Vg3 skal eleven kunne

bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og

språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig

argumentasjon

(9)

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner?

• Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet

• Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene?

• NB: Helheten i kompetansemålene må ikke mistes!

(10)

Kompetansebegrepet i LK06

Definisjon:

Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer

Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

(11)

Anvendelsesaspektet

• Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet

• Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring

• I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

(12)

Eksempel fra læreplan i matematikk

• Etter 1T – Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven

kunne

tolke, bearbeide, vurdere og

drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

(13)

Kompetansebegrepet i LK06

Definisjon:

Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver

Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

(14)

• Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet

Kompetanse og skolens brede

samfunnsmandat

(15)

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat

• Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en

«større kompetanse»

• Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes

formålsbeskrivelser og beskrivelser av

hovedområder og grunnleggende ferdigheter

(16)

Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for

opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og

internasjonalt.

Formål med

faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.

Kompetansemål

Vg1/Vg2 bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling

utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad

gjere greie for styreforma og dei viktigaste

politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

(17)

Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med

faget

Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka

utviklinga av samfunnet.

Beskrivelsen av hovedområdet historie

Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk

oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene.

Kompetansemål etter 4. årstrinn

bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

(18)

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner?

• Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt

• Hva er kompetanse i fag?

• Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene?

• Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan

kommer de til uttrykk i læreplanen?

(19)

Progresjon i læreplanene

• Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom

opplæringsløpet

• Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng

• Hva har eleven lært tidligere og hvilken

kompetanse skal eleven tilegne seg videre?

(20)

Progresjon i læreplanene

• Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom:

1. Verb i kompetansemålene 2. Konteksten verbene står i

3. Kvaliteten på det eleven skal kunne

(21)

1. Progresjon uttrykt gjennom verb

• I noen sammenhenger kan enkelte verb

oppfattes som mer krevende enn andre verb

• For eksempel kan diskutere et tema oppfattes

som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

(22)

Eksempler fra læreplan i engelsk

• Etter 7. årstrinn skal eleven kunne

beskrive eget arbeid med å lære engelsk

• Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne

vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

(23)

2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten

• Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn

• Det kan da være hva som skal beskrives,

diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

(24)

Eksempler fra læreplan i naturfag

• Etter 2. årstrinn skal eleven kunne

gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper

• Etter Vg1 skal eleven kunne

beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

(25)

Progresjon fra «det nære» til «det fjerne»

• Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete

• Flere kompetansemål på høyere årstrinn

beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte

(26)

Eksempler fra læreplan i samfunnsfag

• Etter 4. årstrinn skal elevene kunne

finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg

• Etter 10. årstrinn skal elevene kunne

gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

(27)

3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet

• Progresjon kan også komme til uttrykk

gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne

• Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

(28)

Eksempler fra læreplan i engelsk

• Etter 4. årstrinn skal eleven kunne

• bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått

• Etter 10. årstrinn skal elevene kunne

• uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon

• Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne

• uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og

situasjon

(29)

Verb, kontekst og kvalitet

• Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med

kompetansemål i de reviderte læreplanene

• Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne

• Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb

(30)

Kompetansemål og tilpasset opplæring

• Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse

Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller formulering kan ikke endres

(31)

Ulik grad av måloppnåelse

• Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer

*Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no)

Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av

relevant innhold i faglige framstillinger

Gjengir relevant innhold i faglige framstillinger

Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger

Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning

Argumenterer og vurderer ut fra

forståelse av årsak og virkning

Argumenterer og

vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold

(32)

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner?

• Refleksjon rundt

hvilken kompetanse

kompetansemålet uttrykker ulike nivåer av måloppnåelse

kompetansemålenes progresjon i læreplanen

kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring

(33)

Tilpasset opplæring

Kompetansemålenes - kompetanse

- progresjon

Kompetansemålenes - kompetanse

- progresjon

Elevenes

- forutsetninger - behov

- interesser Elevenes

- forutsetninger - behov

- interesser

Valg av

- oppgaver - lærestoff

- opplæringssituasjon - grad av støtte - tilrettelegging

Valg av

- oppgaver - lærestoff

- opplæringssituasjon - grad av støtte - tilrettelegging

(34)

Reviderte læreplaner Reviderte læreplaner

Nye veiledninger til reviderte læreplaner

Nasjonale veiledende

kjennetegn for måloppnåelse

(35)

Hvorfor?

Hvorfor?

• The most dangerous experiment we can

conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing.

Chris Dede

• No society educates its young to live in a different society.

David B. Olson

(36)

Å lese læreplaner:

Å lese læreplaner:

• Formål

• Hovedområder

• Grunnleggende ferdigheter

• Kompetansemål

• Vurdering

• Progresjon mellom trinn

• Elevenes helhetlige kompetanse

(37)

Derfor er alle deler av læreplanene reviderte!

Formålet

• Hovedområder

• Tekstene om

hovedområdene

• Tekstene om de

grunnleggende ferdighetene

• Kompetansemålene

• (Vurdering)

(38)

Hovedområder

• Noen hovedområder er nye eller delt, slått sammen eller tatt ut

Samfunnsfag:

Hovedområdet

utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Samfunnsfag:

Hovedområdet

utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder

Engelsk:

Hovedområdet

Kommunikasjon er delt:

Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Engelsk:

Hovedområdet

Kommunikasjon er delt:

Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon

(39)

Kompetansemål

Fagspesifikke endringer

Matematikk: algebra og kommunikasjon

Norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister

drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1)

skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

(40)

Vurdering

• Én karakter i norsk på yrkesfag

• Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende

• Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år

(41)

Justering av eksamen

• Lokalt gitt muntlig eksamen

• Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk

• Privatisteksamen i naturfag er endret

Lik eksamen som for elever

(42)

Veiledninger til læreplaner i fag

• Målgruppe lærere

• Hjelp i det lokale læreplanarbeidet

refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i

faget

grunnleggende ferdigheter som en integrert del i opplæringen

praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte

læreplanene

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/

(43)

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn

Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet

Veiledende – frivillige å bruke

Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder

Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring

Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte-lareplaner/

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I denne oppgaven vil jeg rette oppmerksomheten mot fjerningen av forfatterlistene i læreplanene, da verken LK06, den reviderte utgaven fra 2013 eller fagfornyelsen av

I denne rapporten presenterer vi derfor både resul- tater for antall personer med udekte behov, men også opplysninger om ansattes rede- gjørelse for hvilke opplysninger de

lærte og personer med høyere utdanning øker? I denne sammenheng står det yrkesfaglige arbeidet i fokus, og vi spør om satsing på yrkesfaglig arbeid i form av kurs

Hvis individer med høyt evnenivå eller høy avkastning av utdanning tenderer til å velge lengre utdannelser enn andre, vil observerte forskjeller i inntekt mellom per- soner med

Levekårene for mange av de offentlige legene var altså ikke alltid tilfreds- stillende, og det hadde nok sammenheng med blant annet pasientgrunnla- get, fattigdom og

™Endret skoggrense avhengig av BÅDE sommer og vintertemperatur, nedbør og snødekke p , g?. ™Noen arter vil forsvinne, flere vil

Men verken slike teorier eller ulike psykologiske teorier vil kunne gi oss en samlet teori som kan forklare mekanismene ved placebo, re og sle fordi en slik teori e er min

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk