?
Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap
i Nord-Aurdal kommune
Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN
Bakgrunn for tilsynet
Hensikten med tilsynet er å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Formålet med regelverket er å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver ovenfor andre aktører. I tillegg har Fylkesmannens helse- og sosialavdelingen gjennomgått planverket på helseberedskap. Under temaet kommunens krisehåndteringsevne har vi oppsummert status på dette området.
Tilsynet ble gjennomført som et dokumenttilsyn og følgende dokumenter ble gjennomgått:
Risiko og sårbarhetsanalyse for Nord Aurdal 2015
Overordnet beredskapsplan 2015
Beredskapsplan for helsetjenesten, 1. oktober 2015
Beredskapsplan for pandemisk influensa, 1. oktober 2015
Pandemiberedskap, juni 2009 (?)
Tuberkulose, 1.10.2015
Veileder – ESBL. 10.2015
Veileder MRSA, 10.02.2015
Fakta om Ebola okt.15.
Evalueringsrapport etter øvelser
Regelverk
Dokumenttilsynet er gjennomført med hjemmel i lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og forskrift 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10, jf. Kommunelovens 10A.
Konklusjon
Fylkesmannen har ingen avvik, men fire merknader til tilsynet. Merknader er forhold som ikke er i strid med gjeldende regelverk, men som tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke som
forbedringer. Den første merknaden gjelder helhetlig ROS. Konklusjonen av analysen bør være med i hoved-dokumentet og ikke kun ligge som vedlegg.
Fylkesmannen har også to merknader til beredskapsplanen. Den ene gjelder informasjon og hvordan kommunen har tenkt å kommunisere med fremmedspråklige og turister i kommunen. Den andre merknaden gjelder ressursoversikter. Fylkesmannen mener at det bør være en samlet
ressursoversikt. Den siste merknaden gjelder planverk på helseområdet. Planene bør vise at de bygger på ROS analyser og noen bør også revideres.
Hovedinntrykk
Hovedinntrykket er at samfunnssikkerhet og beredskap er godt ivaretatt i Nord-Aurdal kommune.
Kommunen gjennomfører regelmessig øvelser og evaluerer disse. Når det gjelder helhetlig ROS så mener vi at dette dokumentet bør konkludere med hvilket risikobilde som finnes i kommunen. Det bør også gå frem hvilke utfordringer kommunen har og skal jobbe med den neste fireårsperioden.
Kommunen har tatt med tiltaksplanen for 2013-2014 i hoveddokumentet, dette for å vise hvilke tiltak som er gjennomført fra forrige ROS. Dette fungerer godt for å vise at en helhetlig ROS analyse fører til nødvendige investeringer på beredskapsområdet. Tiltaksplanen for 2016-2019 kan også gjerne tas med i hoveddokumentet. Når det gjelder planverk på helseområdet så kan vi ikke se at det fremgår av planene at de bygger på en ROS analyse. Planene bør også samordnes bedre og flere planer trenger revidering. Det er flere gamle henvisninger som ikke gjelder lenger.
Tilsynet
Temaene for tilsynet var:
1. Kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse
2. Samfunnssikkerhet og beredskap i planprosesser (kommuneplaner, reguleringsplaner) 3. Kommunens krisehåndteringsevne (beredskapsplan)
1. Kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS Hjemmel: Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2
Kommunen har gjennomført helhetlig ROS-analyse, som ble utarbeidet i 2015.
Ingen avvik Merknad
Strukturen på dokumentet helhetlig ROS bør bedres. Konklusjonen av ROS-analysen, som er risikobilde i Nord Aurdal kommune, bør med i hoveddokumentet. Helhetlig ROS skal være et dokument hvor man raskt kan skaffe seg en oversikt over utfordringer på beredskapsområdet i kommunen. I helhetlig ROS bør det også listes opp hvilke hendelser som er analysert. Kapittel to i helhetlig ROS er en blanding av organisering av arbeid med ROS og omtale av noen hendelser.
2. Samfunnssikkerhet og beredskap i planprosesser (kommuneplaner, reguleringsplaner).
Hjemmel: Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3.
Det er bestemt i Kommunens planstrategi at det skal utarbeides en tiltaksplan for bosetting og integrering av flyktninger. Dette er bra og viser at kommunen følger opp utfordringer som antagelig vil komme.
Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 16. desember 2010 Kommuneplanens arealdel vedtatt 11. september 2014
Ingen merknad
3. Kommunens krisehåndteringsevne, beredskapsplanverk Hjemmel: Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4
Beredskapsplanen for Nord-Aurdal er revidert 1. oktober 2015. Planen inneholder alle punkter som er overordnet beredskapsplan skal inneholde: En plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, evakueringsplan og en plan for krisekommunikasjon.
Ingen avvik Merknader
1. I kommunens beredskapsplan beskrives både kanaler og målgrupper. Hjemmeside og Facebook er ført opp som kommunens kanaler for informasjon. Dette er bra, men det bør også tenkes igjennom hvordan en skal kommunisere med for eksempel turister og
fremmedspråklige i kommunen. Tolker bør inn på ressursoversikten.
2.
Kommunen har ingen samlet ressursoversikt, men det er oversikt over ressurser i de enkelte planene. For eksempel gjelder dette informasjonsplanen og i beredskapsplanen forhelsetjenesten i Nord-Aurdal. Fylkesmannen anbefaler at kommunen lager en samlet ressursoversikt som vedlegg til beredskapsplanen. En slik oversikt er enklere å oppdatere og lettere å finne, samt at en samlet oversikt over alle ressursene på et sted.
Helseberedskap
Beredskapsplan for helsetjenesten, 1. oktober 2015
Lov om helsemessig og sosial beredskap – § 2-2. Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller
sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for.
Nord-Aurdals beredskapsplan for helsetjenesten omfatter innsats for «raskt å kunne mobilisere personell og materiell i kommunenes helsetjeneste for innsats ved større ulykker enn hva den vanlige beredskap kan klare». Planverket omfatter dermed kun en type hendelse, en type innsats og et tjenesteområde. Det fremgår ikke om planen bygger på en risiko- og sårbarhetsanalyse eller hvordan analysen er brukt i planen. «Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane (2009)» inneholder en mal for, og beskrivelse av, innholdet i en slik plan.
I en plan for helsemessig og sosial beredskap skal også kommunenes planer for ressursdisponering og omlegging av drift innen helse- og sosialtjenesten beskrives, bl.a. hvordan man skal opprettholde tjenestetilbudet i lengre perioder med problem med kommunikasjoner og infrastruktur til institusjoner, legekontor, legevakt, sosialkontor, heldøgns pleie- og omsorgstilbud, mottakere av helse og sosialtjenester mv. i ulike krisesituasjoner (Rettleiar for helse- og sosialberedskap i
kommunane (2009), del B, pkt.13, side 44-45). Planen «Pandemiberedskap» beskriver noe av dette, men da ut fra hendelsen pandemi med høyt personellfravær.
Beredskapsplan for pandemisk influensa, 1. oktober 2015
Denne delen av planen inneholder vesentlig omtale av generelle strategier for vaksinering. I en pandemisituasjon vil de overordnende prioriteringer bli gjort av sentrale myndigheter, men det må utarbeides planer for lokal prioritering etter hvilken befolkning som kommunen har, og praktisk
gjennomføring av vaksinering lokalt/i kommunen. Ny planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak ble for øvrig utgitt i juli 2016.
Pandemiberedskap, juni 2009
Dette er en kontinuitetsplan med utgangspunkt i en pandemi med høyt personellfravær, og
inneholder en gjennomgang av kritiske funksjoner på en rekke områder, med analyse og tiltak for å sikre forsvarlig drift. Det fremgår ikke av planen når den sist er oppdatert,
Smittevernplan
Det foreligger 4 faktaark om smittsomme sykdommer, men Fylkesmannen har ikke mottatt noen smittevernplan. I følge smittevernlovens § 7-1 skal kommunen ha planlagt sitt smittevern. Planen skal også inneholde en beredskapsdel.
Merknad
Det bør gå frem av helseberedskapsplanene at de er basert på en ROS-analyse. Det bør fremgå av planene når de er revidert, eks. Pandemiberedskap. Flere planer bør også revideres da noen av henvisningene er foreldet.
Personellsikkerhet, klarering:
Fylkesmannen minner om at ny rådmannen i kommunene må klareres og autoriseres. Alle rådmenn i kommunene skal være klarert. Dette fordi de skal kunne håndtere gradert informasjon.
Det er rådmannen, autorisasjonsansvarlig, i kommunen som har ansvaret for å ha en oversikt over klareringer av ansatte i kommunen, det er derfor viktig at det er flere i kommunen som er
sikkerhetsklarert. Dette for å sikre at gradert informasjon kan diskuteres i kommunen ved behov.
Gro Taraldsen Tord Smestad
rådgiver rådgiver
tilsynsleder
