Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer

Avdelingsleder Elisabeth Longva,

Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Ros-analyser:

 Risiko og sårbarhet

 Risiko: Sannsynlighet og konsekvens

 Sårbarhet: Hvilke påkjenninger tåler systemet?

 Tenke klokt på forhånd på en systematisk måte

 Planleggingsgrunnlag! Ta informerte beslutninger

ROS-analyse som metode

 ROS-analyse er en metode som kan brukes i mange sammenhenger og på mange nivåer i samfunnet.

 I stedet for å alltid tenke at ”det vil helst gå bra”, skal ROS- analysen få oss til å tenke igjennom

– Hva kan gå galt?

– Hva kan vi gjøre for å forhindre at det går galt?

– Hva kan vi gjøre for at skaden skal bli minst mulig?

Ulike nivåer av ROS-analyser

₋ ROS-analyser ved store arrangementer

Nasjonalt risikobilde

 DSB analyserer et utvalg svært alvorlige hendelser som kan ramme oss.

 Hensikten er at samfunnet skal være forberedt på

at dette kan skje.

 et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter i samfunnet.

 et supplement til den oversikten over risiko og sårbarhet som virksomhetene skal ha innenfor eget ansvarsområde.

 alle virksomheter må vurdere hva risikobildet kan bety for eget ansvarsområde

 økt bevissthet om gjensidige avhengigheter mellom infrastruktur, samfunnsfunksjoner og beredskapsaktører

Nasjonalt risikobilde – bakgrunn og hensikt

Nasjonalt risikobilde som planleggingsgrunnlag

Planlegging

av øvelser Avdekke kunnskapshull

Gjennomføring

av egne ROS

Kost/nytte av forbygging og

håndtering Vurdering av

eksisterende beredskap Analyse av kritisk

infrastruktur og samfunnsfunksjoner

Kommunikasjon med befolkningen

Trinnene i utarbeidelsen av NRB

 Deskriptiv presentasjon

 Figurer og tabeller

 Kvalitativ ekspertanalyse med arbeidsseminar

 DSB’s metodedokument

 Dialog med sektormyndigheter og fageksperter

 Svært alvorlige scenarioer

S a m f u n n s v e r d i e r

Risikoanalyser

Identifisering av uønskede

hendelser og utvikling av scenarioer

Presentasjon av analyseresultater

Risikoområder Scenarioer

Naturhendelser

1. Ekstremvær

1. Storm i indre Oslofjord 2. Langvarig strømrasjonering

2. Flom 3. Flom på Østlandet

3. Skred

4. Varslet fjellskred i Åkneset 5. Kvikkleireskred i by

4. Epidemi 6. Pandemi i Norge

5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner

6. Romvær 8. 100-års solstorm

7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island

Store ulykker

8. Farlige stoffer

10. Gassutslipp på industrianlegg 11. Brann på oljeterminal i by

9. Skipsulykker 12. Skipskollisjon på Vestlandskysten 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11.Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg

Tilsiktede hendelser

12. Terrorisme 15. Terrorangrep i by 13. Sikkerhetspolitiske kriser 16. Strategisk overfall

Krav om ROS-analyser i kommunene

 Plan- og bygningsloven krever ROS-analyser av utbyggingsområder

 Brann- og eksplosjonsvernloven (§9): Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at

brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor.

 Vannverk har krav om beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanalyser

 Helse- og sosialtjenestene i kommunen har et omfattende regelverk som krever ROS-analyser som grunnlag for

beredskap

 Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse i kommunen

Samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene

 Kommunene: har grunnleggende ansvar for

befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder

 Forarbeid til loven: ”Manglende oppfyllelse av

kommunal beredskapsplikt vil kunne ha betydelige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle

verdier”

Hvorfor helhetlig ROS?

 Kommunens mange roller forutsetter et helhetlig perspektiv på ROS- analysen

For å

 unngå en sammenstilling av kommunens sektorvise ROS, uten at gjensidige avhengigheter, andre forhold i kommunen og forhold i nærliggende områder blir berørt

 Synliggjøre kommunens viktige samordningsrolle

 fremme kommunens samfunnssikkerhetsansvar på tvers av kommunes virksomhetsområder, og hvordan disse påvirker hverandre

Kommunal beredskapsplikt – og annet beredskapsansvar i kommunen

Kommunal beredskapsplikt

Brann og redning

Helse og sosial

Teknikk og

miljø Kultur Plan og bygg Skole og oppvekst

Helhetlig ROS:

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal:

 gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunens ordinære beredskap

 være dekkende for de alvorligste eksisterende og fremtidige risikoforholdene som påvirker kommunen

 fange opp risiko som oppstår på tvers av sektorer og som ikke fanges opp i andre analyser innen kommunens

sektorer/fagområder (for eksempel når en ulykke inntreffer i en sektor som får konsekvenser for andre sektorer)

 beskrive sårbarheter som er vesentlige for kommunens evne til å håndtere påkjenninger

Grunnlag: Helhetlig ROS

 Helhetlig ROS er en gjennomgående bestemmelse i kommunal beredskapsplikt: tenke klokt på forhånd

 Beredskapsplikten gir krav til

– formål og omfang (§ 1)

– gjennomføring av ROS-analyse

– visse minimumskrav (§ 2)

– oppfølging av analysen (§§ 2, 3, 4, 7)

– evaluering, revisjon og dokumentasjon (§§ 6, 8 og 9)

Hva finnes i dag?

Det ser også ut til at hos en del kommuner er – ROS lite forankret i kommunens ledelse

– Lite kobling mellom ROS, forebyggende tiltak og beredskaps- planlegging

– Viktige lokale risikoforhold mangler i analysen

– Stor vekt på plassering i risikomatrise, delvis ut fra tvilsomme forutsetninger

– Lite verbal drøfting gjør det umulig å vite hva man bygger på

– Veldig lite analyse av sårbarhet – det blir ofte en ren risikoanalyse – Lite utvikling og revisjon

Kommunens overordnete ROS har

sett slik ut i mange kommuner:

Forskriften sier om helhetlig ROS

Forskriftskrav=minimumskrav

 Krever en god forståelse av kommunen og dens utfordringer!

 Hensikt: lage gode beslutningsgrunnlag for politikerne

Status:

DSB: Kommune- undersøkelsen 2014

”Uønsket hendelse”:

 Helhetlig-ROS: Overordnet nivå. Det skal fokuseres på å identifisere følgende typer uønskede hendelser:

 Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser

 Uønskede hendelser som berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning

 Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste

 Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen

 Risiko- og sårbarhet

Komplekse hendelser

 Det er de komplekse hendelsene som setter kommunen på de største prøvene. En del av hendelsene som

analyseres, bør derfor omfatte kjeder av hendelser.

Storm

Utfall av strømforsyning

Svikt i renseanlegg

Forurenset drikkevann

Utbrudd av sykdom

Kunnskap om kommunen:

 Naturgitte forhold

 Samfunnsmessige forhold; sosiale, demografiske og økonomiske forhold

 Samferdsel (veg, bane, luft, sjø)

 Næringsvirksomhet/industri

 Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur

 Planer for fremtidig utvikling

 Fremtidig klima

Kunnskap:

 Risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført av virksomheter/fagområder i kommunen

 Risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført på fylkesnivå

 Nasjonalt risikobilde

 Rapporter og temakart fra fagetater, for eksempel skred- og flomfarekart

 Evalueringer og andre rapporter om tidligere hendelser med store konsekvenser

 Rapporter fra tilsyn og øvelser

 Eksterne analyser av kritisk infrastruktur og

samfunnsfunksjoner (eksempler kan være politiets

responstid i kommunen utenom kontortid eller hyppighet og varighet av strømbrudd i kommunen)

Modell:

Hver enkelt hendelse skal analyseres:

 Årsaker og sannsynlighet

 Sårbarhet

 Konsekvenser

 Usikkerhet

Konsekvensvurderinger

(Mat, vann, varme, trygghet)

Et eksempel

Skred nær boligområde Kraftig /

langvarig nedbør

Kvikkleire

Forvitring, frostspredning

Utbygging i skredutsatt

område

Kartlegging av skredutsatte områder Unngå utbygging i skredutsatteområder / ROS av reg. planer Skredsikring Evakuering Beredskapsressurser(materiell og personell) Beredskapsplanverk / beredskapsøvelser

Liv og helse: dødsfall og skader Stabilitet: manglende

dekning av grunnleggende behov

Miljø: skade på naturmiljø, skade på

kulturminner Materielle verdier:

økonomiske tap, skade på eiendom

Årsaker

Konsekvenser

Vi anbefaler at man blir ganske konkret

 Hvis man skal analysere kvikkleireskred, så bør man se på hvor i kommunen vil et kvikkleireskred ha store konsekvenser og lage en beskrivelse ut fra dette. For eksempel:

– Et boligområde

– Om natta, folk er hjemme og blir tatt av raset, flere omkomne

– Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap

– Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette.

Sårbarhetsvurdering, kritiske samfunnsfunksjoner

• Forsyning av mat og medisiner

• Ivaretakelse av behov for husly og varme

• Forsyning av elektrisitet

• Forsyning av drivstoff

• Tilgang til elektronisk kommunikasjon

• Forsyning av vann og avløpshåndtering

• Fremkommelighet for personer og gods

• Oppfølging av særlig sårbare grupper

• Ivaretakelse av nødvendige helse- og omsorgstjenester

• Nød- og redningstjeneste

• Kommunens kriseledelse og krisehåndtering

Sårbarhet:

 Hjelpespørsmål:

 Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner blir berørt av den uønskede hendelsen?

 Hvilke konsekvenser vil bortfall av funksjonen ha for:

– Andre samfunnskritiske funksjoner?

– Kommunens håndtering av den uønskede hendelsen, herunder kommunens evne til å opprettholde og gjenoppta sin virksomhet?

Hvordan sikre kvalitet på analysen?

 Prosess er vesentlig! Dyrk ”på tvers”

 Gjør analysen kommunespesifikk, ta eierskap

So what? Oppfølging

 Under arbeidet med helhetlig ROS noteres forslag til tiltak – forebyggende tiltak og beredskapstiltak.

 Disse bringes videre til det oppfølgingsarbeidet som skal skje når ROS-analysen er gjennomført.

 For da sier forskriften:

Oppfølging av helhetlig ROS

På bakgrunn av den helhetlige ROS-analysen skal kommunen:

 Utarbeide langsiktige mål, strategier og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

– Herunder tiltak i forhold til hendelsene som er analysert

 Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven

Et systematisk samfunnssikkerhets-

arbeid

Mål med klimatilpasningsarbeidet

 Hensynet til et endret klima må inn i ALL planlegging

 På alle nivåer i

samfunnsplanleggingen

 Forebygging viktigst

 Eksisterende bebyggelse og

infrastruktur bør sikres

Er kommunene forberedt?

 2011: Skader for 1,9 mrd (FNO)

 8 av 10 kommuner: klimaendringer vil få konsekvenser på sikt

 Få kommuner har laget en helhetlig strategi for klimatilpasning

 Ca halvparten av kommunene har

klimatilpasning som tema i ROS-analyser

 Viktigste forskjeller: Store vs. små kommuner, primærnæring vs. service- ytende

Basert på svar fra 222 kommuner (51,6%)

Planlegging, planlegging, planlegging

Forebygge gjennom Plan og bygningslov:

 Unngå å bygge der farer kan true (langs elver/vassdrag, i havkanten, i skredutsatte områder etc)

 Tenke klimatilpasning i utforming av nye utearealer, plassering av bygninger og infrastruktur, materialvalg etc

 Sikre naturmangfold

 Sikre næringsliv

Sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur gjennom bruk av Sivilbeskyttelsesloven:

 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser

Klimatilpasning – videre nasjonalt arbeid

 DSB skal fortsatt arbeide med klimatilpasning innenfor samfunnssikkerhet:

• Koordinere, samordne og ha oversikt

• Utarbeide analyser, rapporter, gjennomføre undersøkelser etc

• Fylkesmannsstyring og tilsyn

• Utarbeide veiledere og rådgi regionalt og lokalt ledd om hvordan hensyn til dagens og framtidens klima kan innarbeides i samfunnsplanleggingen, f. eks. hvordan kommunene kan ta inn hensynet til

havnivåstigning og stormflo (veileder)

• Risiko- og sårbarhetsanalyser

 Miljødirektoratet skal være fagetaten som støtter MD i arbeidet med klimatilpasning:

• Styrke og formidle kunnskapsgrunnlaget, blant annet framskaffe data for klimaendringer i Norge (basert på globale modeller)

• Rapportere og evaluere det nasjonale klimatilpasningsarbeidet

• Nye oppgaver knyttet til:

 Statlig planretningslinje for klimatilpasning

 Overvann - lovutvalg

Takk for oppmerksomheten!