giskets Sang

-

_-

_p.,.

..--'.;?-.a

. ;~ *,;. .-

. ^r

,

-.

^T..!

g g k g

.* d.

giskets Sang

c5 i==

^A,'

$2

Utgitt av Fiskcrfdiiekteren

71. ARGANG

Nr. 21

-

^{Uke 42}

-

¹⁹⁸⁵

Utgis hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redaktw:

SgL#m Lomeide Kontorsjef

Redaksjon:

Kan Østervold Toft Øvstein Økland Per-Manus Larsen

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frprydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Posiboks 185. 5001 Bergen Teif.: (05) 20 00 70

Trykt i offset A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle postcteder ved innbetaling av abon- nernentsbelopet pA postgirokonto 5 05 28 57. pa konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Qvrige utland kr.

200.00 pr ar. Utland med fly kr.

250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

d

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

INNHOLD - CONTENTS

De gyldne Mrs i Barentshavet en saga blott!

8arents Sea resources of capelim drarnatically reduced

703

Iskjeling av i n d u s t r i f i s k M mer aktue4

Ice used for cooling of fish meant for productian, is the way of making better qualiiy

Merke- og utsetjingsforseket av torsk i Austevoll:

Framleis mange ubesvarie s-l

Still a lot of quesiions in the tagging and release program of

aroficially reared Ogroup coastal cod in Austevoll

708

Nybygg, kjep og salg av fiskefartey pA 25 M 1 3 m 1.1. og over, rnaheptember 1965

The fishing vessel market, May-September 1985

71 1

J-meldinger

Laws and regulations

722

Statistikk

statistics

727

Redaksjonen avslutta 16. oktober 1985 Forsidefotoet er tait under smtsr&skiftet i

R s k e r i w e t 4. oktober. Bildet er iati av S i j w n Lomelde.

s i s k e t s Gang

Loddcbeahinden i Ba- har gMt dramatisk ned ddcn i fjor, fra 2,4 til 0,7 millioner tonn fiskbar lodde. Figuren viser tarsite regiStreringer ira i hest og angir tetthekn av kdde pr. kvadratnautisk mil.

De _gyldne loddeåra i

Barentshavet en _blott!

-

Vi hadde ventet en nedgang i loddebestanden fra i fjor, men at den skulle bli så stor kom nok en smule overraskende. Det er for- skningssjef Johannes Hamre ved Fiskeridirektoratets Havfors- kningsinstitutt som sier dette til Fiskets Gang.

Nylig hjemvendt fra tokt i Barentshavet har Hamre, i spissen for de norske loddeforskerne, gbtt ut og advart mot å fiske lodde i 1986.

Ogsh sovjetiske forskere har kommet til samme konklusjon. Ferske beregninger kan fortelle at det idag er anslagsvis 0,7 millioner tonn fiskbar lodde i Barentshavet. I fjor var den tilsvarende bestanden 2,4 millioner tonn. Årsaken til nedgangen er i fmrlge forskerne en kombinasion av overfiske, beiteffekten fra de skende bestandene av torsk og hyse, samt konkurransen med silda. Det er all mulig grunn til å spsrre om de gyldne bra nå er en saga blott.

holdene endret og vår mening er at loddebestanden vil stabilisere seg p i det nåværende lave nivå, sier Hamre.

-

Har forskerne ~abommetn pd sine beregninger om sterrelsen pd lod- debestanden?

-

Nei, vi har hele tiden vært klar over hvilken veg det bar. Det har vi ogsA gitt uttrykk for. Vi har vel neppe underesti- mert en bestand, men det motsatte har skjedd. 1 1982 overvurderte vi starrel- sen p6 forekomstene en del.

I slutten av 70- og i begynnelsen av omrddet. I disse Ara kunne man notere

-

Var denne overvurderingen et 80-Ara lA loddebestanden om hasten en fangst 1,&2 millioner tonn i Aret. resuitat av et massivt press fra p& rundt 4 millioner tonn. Dette blir

-

Det var mulig å opprettholde den- fiskerne?

regnet som den absolutt maksimale av ne fangsten så lenge det var lite torsk

-

^{Nei, i} dette spesielle tilfellet skyld- det som kan eksistere av lodde i dette og hyse i omrAdet. NA er disse for- tes den en teknisk feil i beregnings-

F.G. nr. 21. uke 42, 1985

703

I).

9 1

gishets Gang

drive forskning

$

fiskebestander inne- tering. Desverre har vi vært n0dt til

a

bærer mange usikkerhetsfaktorer. Da prioritere forskninga bekostning av kan det være fristende B la seg pBvirke det formidle den videre, hevder av fiskernes voldsomme optimisme, Hamre.

sjal om vi vet at utbyttet av fisket er et

dWq mBl for bestandsstarrelsen. a m s t r o f e for ringnotfl8tenm

-Ar

^etter &r har forskerne advart

mot owbskatning av lodda og falgene av at andre fiskeslag beiter

p& denne ressursem. Kan vi dermed

si&

fast at dere ikke blir hert?

-Vi kan nok klandre oss sjel for at vi ikke har brukt sterkere ord. Vi har hatt en tendens til B være for forsiktige og brukt akademiske uttrykk som ikke

er

presise nok for folk flest. I politisk sammenheng nytter det lie at det sitter

en

hbdfull forskere som vet men ikke klarer B formidle sin viten far beslut-

De siste seks ukene har fire for- skningsfartey

-

to norske og to sovje- tiske

-

asaumfarb Barentshavet pii kryss og tvers. Et fellesmcite i Barents- burg etterpA mellom forskere fra de to landene etterlot ingen tvil: Man kan ikke anbefale at det blir fisket lodde i Barentshavet i 1986.

I kjelvatnet av denne dramatiske meldinga har blgene gatt h-. Gene ralsekretær Leiv Gmnevet i FiskebAt- redernes Forbund har b1.a. sagt at

=Full stopp i neste Brs loddefiske vil

;m

l ert-

-

^{Vlr mening er ai} loddebsatanckn vil sta#liseresegpBdanivanenckbw ni* hevder fordmin- JohfmneS Hamre.

De siste wks ukene har to norske og to 80vjeWm fordmingrtaibay saumfait Eamntshret pB kryss og tvers. Her er ruien de ulike b h n e har fulgt

704

^F.G. nr. 21, uke 42, 1985

være en katastrofe for ringnofflåtenm.

Grmnevet har nok sine ord i behold, uten at det dermed kan sies at forsker- nes anbefalinger om ikke å fiske lodde kom som jula p4 kjemnga hverken pil ham eller næringa. Til det har signale- ne fra forskerne vært for klare.

kvantifisere dem. Vi vet f.eks. hvem som spiser hvem, men kan ikke bereg- ne hvor mye fiskestamme beiier ^på hverandre. Til det trengs stme ressur- ser og en sterkere forskningsinnsats enn vi har idag.

havforskerne om å regulere hardere i 1983-85 hadde hatt en bredere og bedre begrunnelse og derved blitt fulgt.

Men det er klart at vi ikke ville unngått bestandsreduksjonen som skyldes den takende beitingen fra andre fiskeslag.

Mer Penger

til flerbestandsforskning I en årrekke har det vært tigget om midler til 3 drive flerbestandsforskning, forskning

som

går ut pLi å undersake forhoidet mellom de ulike fiskebe- standene og den gjensidige pilvirke- ningen disse imellom. Dette er etter manges mening et wrgelig underprior- teri kapiitel som vi kanskje ser følgene av nå. Men forskerne har nok ikke vært flinke nok til å gjere de rette instanser oppmetksom p& misforholdet heller.

Hamre kan slå fast at det har vært drevet iiie forskning på flerbestands- modeller.

-

Resultatet er at vi kun kan se konturene i systemet, men ikke

-

^{Dere har et} fl er be stands pr os^

gaende i Barentshavet..

.

-

Det stemmer. Men med en beman- ning på en forsker og en asslent. samt en forsker på deltid, kan vi ikke forven- te å få noe avgjørende resultat på mange &r. !% lenge kan vi ikke vente.

Til neste år tvinger det seg fram en ommeblenng, men problemet er at vi da m3 hente personell fra andre viktige forskningsområder. Vi håper på et eller annet vis & kunne rekruttere to forskere og 2-3 assistenter til dette Mrbestans- prosjektet.

-

Ville mer penger til flerbestands- forskning forhindret at ringnotfihn n8 er henvist til -suge p i labberi*?

-

Vi hadde ganske sikkert vært i en gunstigere stilling dersom rådet fra

-Fiskerne hevder e n d at det er mye lodde i havet.

..

-

Det har de alltid gjort, men det er ren ønsketenkning.

@SI Per-Marius Larsen

Tsttheten av sild pr. kvadmtnautisk mil.

F.G. nr. 21. uke 42, 1985

705

Fiskets Gang

i&,

Torsdag 1 711 0 ^{kl. i mo far} FISY'"'"'REKT0RATET

(alminnelige avdelinger og Ernæringsinstituttet)

Nytt telefonnummer

(05) 20 00 70

Stipend fra

/ Norges ~iskeriforskningsråd

Søknadsfrist for d e stipend 1. mai og 1. november ( - Utdanningsstipend

- Forskerstipend - Vikarstipend for

ledende personell innen forskning og undervisning

I

-Stipend for uten- landske forskere - Seniorforskerstipend - Nærings-/

industristipend Ny teknologi- stipend - Reisestipend

For 1985 ble det girt stotre ril forskem som 0nsker ri oppholde seg i utlandet et lengre tidsrom.

/

Ordningen s ~ k e s videmfort i 1986.

Nærmere opplysninger om de forskjellige stipendene ft~s

!

^fraNFFR.

_{* %}

l

1 I

Norges Fiskerifw&&@råd

NFFR

-

Hikon Magnussons gate l B Telefon (07) 92 18 11, Postboks 1853,7001 Trondheim

viseminister og Benioto Rossi som

Ny fiskeriminister -

rådgiver. Rossi kommer fra fiskeindu-

0 4 4 i Pani

^{strien og} har tidligere ledet Banchero gruppens fiskeflåte. En annen rådgiver I august fant det sted regjeringsskifte i er jose Luis ~~~~~~~t E=.

Peru. I statsminister Luis Alva Castro's

regjering er Jose Palomino Roedel

-

andean report

-

som har ansvar for fiskeriene. Han har

med seg Nelson Cardenas Ojeda som

- M -

Avtale i Baltikum

PA den baltiske fiskerikommisjon sitt

1

mate i Warcawa i midten av septem- ber, ble det enighet om en TAC

~

489.709 tonn sild. EF-landene kan disponere 38.000 av disse tonnene, og av dette fAr Danmark 21 .O00 tonn. Det betyr at EF får det samme som i

Ar,

mens Danmarks andel av EF kvoten blir litt hegere.

Kommisjonen ble videre enig om at det kan tas inntil 105.000 tonn brisling i Baltikum. Av dette får EF 8.000 tonn.

6.300 av disse går til Danmark.

dette betyr l i mer til Danmark sammenlignet med årets kvote.

Danskene er skuffet over at de ikke far f i k e mer sild og begrunner det med at forskerne har gitt uttrykk for at sildestammen i Baltikum kan beskattes vesentlig mer enn avtalen sier. Om brislingen sier danskene at de kanskje bar la være å legge historisk andel til grunn for kravet, og heller bruke de faktiske fiskemuligheter

m

argu- mentasjon for krav om hegere kvote.

Danskene har fått det de har krav sett i historisk perspektiv.

Kommisjonen ble ikke enig om regu- lering av torske- og laksefisket i Det baltiske hav.

-

dansk fiskeritidende

-

Storsatsing på

rekeoppdrett i

^q

Colombia

Oppdrett av reker i Colombia ventes å

&e kraftig de kommende år, i følge en artikkel i septembernummeret av World Fishing. En rekke finansierings- kilder. inkludert myndigheter og inter- nasjonale banker, er villig til å gi økonomisk støtte til tiltak for en omfatt- ende opprustning av oppdrett av reker ⁱ landet.

Oppdrett av reker er en helt ny næring. Det første anlegget for opp- drett av reker startet produksjonen ror bare to år siden. I det gigantiske utviklingsprogrammet som nå er pA trappene, planlegges det å arealdi- sponere rundt 30 000 hektar av Stille- havskysten, samt at kystsonen ved Atlanterhavet skal utnyites til dette formålet. Programmet vil resultere i minst 4 000 nye arbeidsplasser.

-w

706

^{F.G. nr. 21. uke} 42, 1985

Produksjonen av spesialproduk- ter av sildemel og olje er ek- ende. Produksjonen utgjorde i 1984 18% av total melproduk- sjon, mot 10% Aret far. Markedet for de nye spesialproduktene tvinger imidlertid fram en bedre behandling av rBstoffet. Som et ledd i denne utviklingen ser is- kjeling av industrifisk ombord ut til B bli en realitet også i den norske industritrAlerflAten.

Danske fiskebåter har blandet inn is i fangstene i flere år, med bedret kvalitet som resultat.

I den norske industritrålerflåten er det bare M/S ~Tonny. som har fisket industrifisk med isingsanlegg ombord med gode erfaringer. MIS -Hardhaus- gjennomførte forøvrig to forsok med iskjøling under kolmulefisket i år. Re- sultatene viste seg å være bedre enn ved bruk av RSW. I en artikkel i Meldinger fra SSF (Sildolje- og Silde- melindustriens Forskningsinstitutt) skriver Agnar Mjelde at dette forhold trolig skyldes at ved sirkulering av vann gjennom fiskemassen oppnås en ef- fektiv spredning av mikroorganismer med god tilgang på næringstoffer. En annen fordel med is framfor RSW er at saltopptak unngås, skriver Mjelde videre.

~Tonny- er &n Cmae nordo indu8WMier m har brukt isingSanlegg

-

^{med godt resuitat.}

Iskjeling f o w k t p& sommer- lodde

Under sommerioddefisket i fjor høst ble iskjeling forsøkt ombord på MIS -Hard- haus~. Konklusjonene var entyd'ge: Is kan erstatte kjemisk konservering. Isen ble brakt med fra land og lagret i en av RSW-tankene ombord. RSW-tanken kunne benyttes til råstoff etter at isen var oppbrukt.

Iskjeling virker hemmende på o p p Iasningsprosessen. og holdbarheten øker. MIS -Hardhaus- gikk i alt 7 turer med iskjølt av sommerlodde. På alle turene ble det levert råstoff av høy kvalitet. Analysene av råstoffet konser- vert med is viser at det er noe forskjell i fett og terrstoff mellom iskjølt og ikke- kjolt. Det er en tendens til at iskjolt er lavest bade i fett og fettfritt torrstoff.

Årsaken til dette er at noe av smelte- vannet fra isen blir abcorbert av fiske- massen.

Spesialmel av hmry kvalitet Av det iskjølte råstoffet ble det produ- sert mel som holdt en meget hay NorSeaMink-kvalitet. Fangsten fra den siste turen ble nyttet til LT-mel.

I artikkelen til Mjelde heter det formrig at jo hayere utgangstemperatur råstof- fet har, jo større vil den relative effekten av iskjeling kunne bli. Mjelde mener

derfor at det med fordel kan benyttes iskjøling på råstoff som oyepål, tobis, sild. makrell, kolmule m.fl. når kvalitetc- problemer er tilstede.

Danske forcøk med iskjeling under- streker at god isolering av tankene er en forutsetning for tilfredstillende kjel- ing. God isolering bidrar til at isen -flyter= tilstrekkelig fritt og det er av- gjerende for hvor stort smeltetapet blir.

Også isbienes størrelse er av stor betydning.

Lager- og transportproblemer Lager- og transportproblemene av is ombord er problematiske. En utradisjo- nell løsning som er foreslått er å la isen ligge i vann. Saltvann kan da brukes.

En slik idvann -blanding kan pumpes.

Mjelde skriver at det i dag arbeides med denne ideen og alternative måter å transportere isen på.

Mjelde sier avslutningsvis at det kan diskuteres hvorvidt båtene bor ha egen ismaskin ombord eller basere seg på isleveranser fra landanlegg. Han understreker at uansett land- eller båt- baserte anlegg må kapasiteten for isproduksjon bygges vesentlig ut der- som iskjeling av industrifisk skal få et stiarre omfang i kommende år.

F.G. nr. 21. uke 42, 1985

707

Merke- og utsetjingsfomket av torsk i Austevoll:

mange ubesvart

FL

^{- - y -}

e spørsmål

Omlag 40 000 oppdrettstorsk fr4 Fiskeridirektoratet sin Akvakul- turstasjon

p6

Austevoll er sett ut sidan Merke- og utsetjingsforss ket ved stasjonen tok til i 1983.

To av forskarane som arbeider med Merke- og utsetjingsforse ket i Austevoll, Terje SvBsand og Tore Kristiansen, har i ein r a p port konkludert med at det er liten eller ingen forskjell mellom utsett og vill torsk av same Ars- klasse i det same omrhdet når det gjeld vekst, kjennsmodning og ernæring. Svåsand og Kristi- ansen påviser også at utsett torsk er svært stasjonær.

minuttar hadde også desse individa funne seg ein gøymestad. Nokre av desse individa som symde fritt omkring slo også lag med fisk som symde forbi.

To merkte torskar fylgde og& etter ein stor lyr.

den st0rste fienden til ungtorsken i dette området og at den minste torsken var den mest sårbare for rovfisk.

Lite kannibalisme

Kannibalisme vart ikkje observert under utsetjinga i 1984. 1 april i &.

derimot, fanga forskarane ein torsk (83 cm) som hadde ete to merkte torskar.

Med støtte i undersekinga om kanniba- lisme i Nordsjøen (Daan 1973) og i Det Baltiske Hav (Strzyzeweska 1959) sy- nest det som om kannibalisme er mindre utbredt p i ujamn botn enn pi3 flat sandbotn.

Utsetjingane i 1982, 1983 og 1984 har gjeve svar

H

styrkeforholdet mel- lom vill og utsett torsk. 1 1984 vart heile utsetjinga konsentrert til Heimarkspol- lan. Sjekr om prøvefisket i området viste at 1984

-

utsetjinga utgjorde 80%

Torsken er stasjonær

Svært fA individ fr& utsetjinga i 1982 og 1983 vart gjenfanga meir enn 4 kilome- ter fr3 utsetjingsstaden. Torsken fylgde gjeme strandlina og relativt fh individ kryssa større djup. Prevefisket etter den utseite torsken frA i fjor stadfester og& at torsken er stasjonær.

I løpet av utsetjingsperioden i må- nadsskiftet november-desember i fjor vart potensielle rovfisk fanga for A undersdqa om det var torsk eller mer- ke i mageinnhaldet. Fire merke vart funne, tre i lyr og eit merke i ei berggylt.

Det vart ikkje registrert utsett eller villtorsk i mageinnhaklet til torsk eller sei.

Med bakgrunn i desse resultata sy- nest det som om det er lyren som der Under utsetjinga av torsk i 1984 obser-

verte to dykkarar atferda til den ca. sju månader gamle oppdrettstorsken.

Strak etter utsetjinga grupperte tors- ken seg saman og sakte mot botn der han graymde seg mellom steinar. Nokre individ symde rett nok ei tid rundt i vatnet, men allereie etter to til tre

Omlag40000torskermarkaogsettutI Austevoll sidan Merke og utsetjingsfor-

sekel tok til.

1

708

F.G. nr. 21, uke 42, 1985

giskets Gang

av dei totale fangstane av same års- klasse, vart det iklqe påvist nok0 endr- ing i vandringsmenster eller vekt som skulle indikera for hag tetthet av torsk i området

Ei vesentlig moment i oppfylgjinga av Merke- og ulsetjingsforsøket er å få svar @ viktige spersmU om baereevna til torsk i utsetjingsområdet og kva som hender nAr for mykje yngel vert sett ut p& ein bkaliet. S v M opplyser til Fiskets Gang dei til no ikkje har regi- strert at torsken trekkjer ut av området m.,.,

pi3 grunn av for stor belastning pii bliteten. Redusert vekst eller W er heller ikkje funne. I haust er det sett ut ca. 8000 torsk i Heimarkspollen i Austevoll. Målet er 15 000, seier S v i sand. Ei dobling av utsetjinga i forhold til i fjor. Han fortel vidare at det heller ikkje i haust er pi3vist ei utvandring av torskestamma i Heimarkspollen, trass i ein auke i bestanden.

Pr. 1. oktober er talet p& gjenfanga torsk fri4 utsetjinga i fjor notert til 194 av i alt 7 988 i n d i i . Dette tilsvarar 2.4%.

1 1983 vart det sett ut totalt ca. 20 000 torsk @ tre lokalitetar. Til no er i overkant av 2000 av desse i n d ~ d a gjenfanga. Talet for gjenfangsten av 82-hklassa er 18%, d& det vart sett ut 618 individ.

Framtidige planar

Det viktigaste argumentet for at forse- ket k r halda fram er at utsetjinga i 1983, som talde omlag 20 000 torsk og var den ferste store utsetjingsgruppa, først vert kjønnmoden til våren. Denne gruppa er endå ikkje fullt rekruttert til det kommersielle fisket. Dersom pro- sjektet vert stansa no, vil ein ikkje få svar på korleis utsett torsk rekutterar til fisket og gytebestanden i området.

Utsetjinga i 1983 bidrog med omlag 30% til 83-årsklassen i Osen og omlag 50% i Heimarkspollen på vestsida av Huitarøy i Austevoll. Det er likevel uvisst korleis fordelinga vil verta for kjønnsmoden torsk på dei lokale gyte- felta. Det er mellom anna dette spørs- målet prosjektgruppa ynskjer å få svar

@-

Utvida prevefiske

Det er også ynskjeleg å utvida prøve- fisket i dei to utcetjingsomdda. Prøve- fisket i Heimarkspollen og Osen. som

rr9rr

tok til i mai 1984, har t i l f d forskarane

Ezzr

q i n ~ m - for -t i eit svært verdifullt grunnlagsmateriale

om Mde utsett og vill torsk samt andre

fiskebestander i omradet. Prnefisket den utsette torsken rekrutterar til det dei komande &ra er tenkt utfart med kommersielle fisket. Stasjonen vil gam- og rusefiske i ei til to veker freista å utvida dette samarbeidet i annankvar manad året rundt. Det inn- 1986 og komande år.

samla materialet vil verta nytta til å undersøkja vekt, ernæring, og andre viktige parametra med hovudvekt på torsk og andre konkurrerande fiske artar.

I eit forslag til oppfølgingsprogram frå Avdeling for akvakultur heiter det og& at samarbeidet med fiskemottaka på Austevoll m& halda fram. To av dei fire mottaka farer i dag statistikk over leverte fangstar i Austevoll. Det vært registrert fangsstad, reiskap og antal kg. av ulike artar. Dessuten vert all torsk lengdemåla.

Akvakulturstasjonen på Austevoll har også eit utstrekt samarbeid med 10 fiskarar f d kommunen. Desse fører detaljerte fangstbraker som vil gje nyttig informasjon mellom anna om korleis

Merke- og gjenfangstforsak til vhren

Forskarane som arbeider med Merke- og utsetjingsforøket har dessutan pla- nar om eit utvida gytefiske som skal inkludera eit merke- og gjenfangstior- søk til viren. Dette forseket er tenkt å gjenomførasl i samband med ei1 utvida gytefiske. Feremilet er å berekna tors- kebestanden i Heimarkspollen med ho- vudvekt pA I-gruppe torsk. Ei liknande merke- og gjenfangstforsek vart utiert i vår. P I grunn av for lien innsats, vart resuitata ikkje palielege nok.

Genetisk undercaking av torskebe- standen i utsetjingsomradet er e l anna prioritert satsingsfelt i prosjektet. Ei

F.G. nr. 21. uke 42, 1985

709

Siskets Gang

grunnleggjande prinsipp i utsetjing- sprogram som tek sikte på stytiqa ein lokal bestand, er at den kunstige pro- duserte fisken verkeleg representerar genmaterialet i den lokale bestanden.

Genetiske endringar som skuldast kunstige produkcjonsmetodar er derfor uheldige og kan føra til genetisk utarm- ing p& lengre sikt. Det er på bakgrunn av dette at forskarane meiner det er viktig B fB data p l den utseite fisken som nå rekniterar til den gytebestan- den, og som vil Hverka genmaterialet i den lokale bestanden. Genetisk analy- se av gytebestanden i 1986 der bAde vilifisk og utsett fisk inngår, kan derfor gje verdifulle data for ei samanlikning.

I forseksfisket til vBren vert det og&

Status

-

^{utsetiing av} merket torsk pr. 1. okt 1985.

k

Sted Antall uisatt Antall gjenfanget

1 982 Austwdl 61 8 1 1 l (1 8.0%)

1983 Austwoll 18.643 l .g17 (10.3%)

1983 Vi kanes 958 14 ( 1,5%)

1983 skogsvben 987 132 (1 3,4%)

1 984 Austevoll 7.988 194 ( 2,4%)

teke sikte på B ta vare p& ein stor del av Kommunal- og Arbeidsdepartementet.

den gjenfanga fisken for h bruka han Den vidare oppfdging av prosjektet som framtidig stamfisk. (hå 1986) er enda ikkje finasiert, men ein har planar om h wkja midlar fd Fiskeridepattementet.

Finansiering

Merke- og setjingsfomket p& Auste-

H

voll har siden 1984 vorte finansiert av

Ingenier - ^vikariat

Ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt er det fra ca. 4. januar 1986 og i 18 uker ledig vikariat i halv stilling som 0031 ingeniør. Arbeidet vil omfatte kjemiske analyser innen området sporelementer og mineraler.

Det kreves eksamen fra ingeniørhøyskole

-

kjemilinjen eller tilsvarende utdannelse.

Stillingen lønnes i Statens regulativ Rr. 15-1 9. for tiden kr. 4.561 35- 5.357,- pr. måned (halv stilling). Fra lønnen trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Saknad mrk. «88/85n med kopier av attester og vitnemål sendes Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen innen 5.11.1985.

FG retter

I artikkelen i forrige nr. om laks av dårlig kvalitet som gikk over disk i New York blei det opplyst at Norge eksporterer 17.000 tonn laks til USA i år. Det korrekte skal være at vi trolig vil ende opp med en eksport på vel 5000 tonn i 1985. Den totale norske lakseeksporten blir nemlig på 17.000 tonn, regner man med.

IBM satser på havbruksforskning

i Bergen!

Havbruk er pekt ut som et av de tre forskningsområdene det nye for- skningssenteret IBM vil etablere i Ber- gen skal satse på. Dette blei offentlig- gjort p i en pressekonferanse sist ons- dag

M

Universitetet i Bergen. Senteret vil fh tilhold p5 universitetsområdet. I tillegg til havbruk/bioteknologi vil for- skningen konsentrere seg om offshore- teknologi og informasjonsteknologi.

Redskapet vil bli IMB's hittil største datamaskin. Firmaet vil bære drifts- kostnadene for en periode på 5 7 hr med en total økonomisk innsais

N

ca.

300 millioner kroner.

Planleggingen av senteret starter umiddelbart og det er ventet at det blir operativt i midten av 1986. 30 til 40 personer vil være knyttet til senteret.

21. oktober går aG.0. Sars* fra Troms0 for å kartlegge fore- komstene av sei på bankene fra Lofoten til Finnmark. Toktet varer til 7. november.

Tore Jacobsen er toktansvarlig.

Han har med seg Else Nilsen, Harald Senneseth, Anne-Mari Skorpen og Jorunn Træland.

Hans Petter Knudsen og Tore Mørk har ansvaret for instru- mentene ombord.

11. oktober gikk -Michael Sarsa. fra Bergen. Målet med tok- tet er å kartlegge det som finnes av reker og bunnfisk i Norskeren- na og Skagerrak. Ombord p&

-Michael Sarsm er I. Altenborg og O. Bergstad fra Institutt for Fiske- ribiologi, F. tie, S. Torheim, S.

Tveite og B. Tveranger. Ansvaret for instrumentene ligger hos B.

Kvinge.

Toktet avsluttes i Bergen 31.

oktober.

71 0

F.G. nr. 21, uke 42, 1985

NYBYGG:

MM

*SMAVIK*

~ t ~ ~ - o g

-BER

1-

(il-

w l m

^{f 8.42 m, 69 brt, M L 360 bhk} anLaavr#piniib#I.knirigwt

(niiaTtlera--o

rapportert): ^{vohro Penta motor. Bg.nr. 24 ved}

Moen Sli~&mek. Versted Als Kdve-

T-1-m

alSUAKEN*

14,iO m, 24 brt. plast, LM 2429, 280 bhk lsuzu motor, Bg.nr. 175 ved San-

2

"*'f"if"iSk"r.

=

Qddund, Senjatwm.

T-l-S *JAMO JUNIOR*

18.35 m. 79 brt., aluminium, LMNH.

421 W. Scania Vabis motor. 6 g nr.

115 ved Miomndet BBtbyggen LI1.

APRIL

1985:

T-115H *LADY EXPRESS*

14.90

m,

24 brt aluminium, 520 bhk M 4 5 5 4 0 aLEINEBRISm

Ra$ mkx, Bygd ved E iF m& 30.40 m, 127

M.. d,

M F , 7i5 bhk.

S8nner NS, Syvikgrend for Hakon C a W I i h

motor, @.m.

123 ved Aas kimen. Ka&qedHaWad. Ckihsbyggeri NS, Vesbiea. akterskro- get bygd ved Halsa Mek. Versted NS, Hals;MausEanforArntogPaulHarald Leinebe, L d m y t k n d .

JUNI 1985:

F-301 -L rBALE»

17.68 m, 62 brt, sal, JWML, 360 bhk VA-41-LD *GULLHOLMn

GM motor, Bygd ved Sletta Båtbyggeri 14,55m, 20 M., tre, 250 bhk Caterpillar AIS. Mjosundet, skroget bygd ved Hal- motor Bg.nr. 289 ved H. Gregersen sa Mek. Verksted, Halsanaustan for WggeriAiS, R ifor Odd Finkel- Bjmar Wrdsen, Nuvsvag. sen. Korshavn.

JUU 1985:

M-117-G aROSUNb

48.70

m.,

499 brt, &l, W . 2250

m.

^{Bergen Diesel}

motur,

@.nr. 98 ved CevHares Verlt Als, Syvilgrend for N S Rosund, viial-.

W 1 4 4 *FRISCO STAR*

19.50 m, 42

M.

aluminium, 2x295 bhk Nkmades Benz

motorer

fra 1978.- ved Eiar Furnes & Sainer NS, SY- vikgrend, delvis utnistet ved

Caiilcnes

Veta NS, Syvikgrend, fetdig mmt 0gIQargjortVedghjauikIndusaierAlC.

ØrjavikpBNord~fOrP/RJostein smksm, Molde.

AUGUST 1985

ST-11-RS aBØRGESON*

14,95 m, 24 brt. tre, LM 281 9,250 bhk NogvdScania motor. Eg. nr. 215 ved Bremsnes Båtbyggeri, Bremsnes for Arild Refsnes. Husbysjmn.

F.G. nr. 21. uke 42, 1985

71 1

giskets Gang

I juni overtok Amt og Paul Harald Leine be den nye .Leinebris.

Foto: Thor B. Melhus)

SF-114-A rBUESTEIN.

17,40 m, 53 brt., &l, JWPD. 342 Wik Scania Vabis motor, bygd ved Ole Kvemenes Wtbyggeri NS. Fiar. skro- get bygd ved N S F@ar Mek. Verksted.

Fttjar for Rune og Leif Rogne. Bu- r n t l F h .

SEPTEMBER 1985:

N-350-ME aSØRB0ENn

27,43 m, 194 brt., W, JWQY, 540 bhk Caterpillar motor. @.nr. 41 ved Sol- strand Slip & Mibyggeri NS, Tomre-

m,

skroget bygd ved Herljord Slip

& Mek. Verksted NS, Revsnes (bg nr.

21) for Karl N. Meleysund, GmmyI Bode.

INNKJØPT FRA UTLANDET

JUNI 1985:

SF-104 aMARTlN & PHILLIPm

46,53 m, 299 brt, sal, LNYG, 1500 bhk MaK motor. Bygd 3.1977 ved Storvik Mek. Verksted NS, Kristiansund N.

(78) som SANDENESFISK Ill. for N S Andenes Havfiskeselskap, Andenesi Harstad. Solgt 1 1 .l979 til H.P. Enterp- rise Ltd of Lockeport. Shelboume, Ca- nada og omdøpt -MARTIN & PHIL- LIPm. Solgt 1985 til Langsten Slip &

atbyggeri NS, ~omrefjordenl~lesund for ombygging og reparasjon. Videre-

solgt 7.1985 til WS Nessefjord N S (Johan K. Rakkenes), Deknepolled M & l v og 8.1985 til =NESSE- FJORD..

JULI 1985:

F-100-NK aHELENENGUAQ*

30,40 m. 199 brt, &l, JWOP, 810 bhk Callesen motor. Bygd 5.1978 ved Johs. Kristensens Skibsværft PS, Hvi- de Sande (137) som SLUTIVIK. for Bredr. Lybert Manitsok NS. Manitsok, Grønland. Omdøpt 1 985 til -HELE- NENGUAQ.. Solgt 1985 til Einar Nøst- vold, Honningsv&flromcø og omdøpt 8.1985 til -KABEK.

SOLGT TIL UTLANDET:

MAI 1985:

H-111 -AV aSLAAlTERØYæ 50,23 m. 595 brt, sta, LHNG, 1750 bhk Wchmann motor fra 1974. Bygd 7.1966 ved Ulstein Mek. Verksted, Ulsteinvik (43), skroget bygd ved Mol- de Verft NS, Hjelset som aSUNNM0- RINGEN. for H. Koppemæs & Sønner.

alesund. Solgt 1971 til K. Halstensen NS, BekkjarviklBergen og omdept sSLAATTER~Y.. Solgt 1985 til Chile.

AUGUST 1985:

(H-25-AV)

UHORDATRAL~

38,64 m. 240 brt, LDYI, 620 bhk Deutz motor fra 1964, innsatt 1970. Bygd 1885 ved Hewett & Co., London som S/S sSWEETHEART. for Hewett &

Co., London. Solgt 1905 til C.T. Pan- nell (J. Tiiman), London. Solgt 1907 til A.N. Land, Glasgow. Solgt 1908 til H.

Hansen, Isafjerdur, Island. Solgt 1921 til Tønnes Wathne, Stavanger og om- døpt -GARDARn. Overført 1922 til J.

Wathne (Tmnes Wathne, Stavanger), Seydisfjerdur, Island. Overfert 1926 igjen til Tennes Wathne, Stavanger.

Solgt 1928 til T. Nygaard, Stavanger.

Solgt 1929 til Andr. Halstensen m.fl., BekkjarviklBergen. Forlenget og om- bygd 1950. Overtatt 1971 av K. Hals- tensen NS. Bekkjarvik. Solgt 1973 til

asagatdiæ heter n& =ucumrikbdlm

(FoQD: ihor R MeWusJ

71 2

^{F.G. nr. 21. uke 42. 1985}

gishets Gang

*Mon8 O.., R-ZlO-K, er n& dept *Unni mrk.. (m: Olav Moen)

Kristoffer Aase PIR, Bekkjarvik. Sel- skapet konkurs i mars 1978. Farbyet nedrigget og opplagt i Ølensvåg i en arrekke. Salg registrert i august 1985 til Vest-Tyskland, antagelig for restaurer- ing og omrigging til seilskip.

SALG INNENLANDS:

MAI 1985:

M-190-K USAGATRALI>

39,87 m, 292 brt, LMOR,stil. 1250 bhk Wichmann motor. B w d 1 .l974 ved

(Jan Stonghaugen), Akrehamn/~oper- vik og omdopt MARKANSAS*. Solgt 2.1985 til WS Garnviktibl NS, GamviW Krisiiansund N, og omdept -GAMVIK- TRAL*

R-210-K *MoNS O.»

2935 m, 138 brt, LMNP, stBI, 420 bhk Wchmann motor. Bygd 8.1961 ved Haugesund Slip, Haugesund (2) skro- get bygd ved Skudenes Notbarkeri &

Slip, Skudeneshavn (1) som *NILS LYSØ. for Johan Sund, Stangelandl Kopenrik. Solgt 1967 til Olaf Barmen PIR, MBlw og omdept 4 O N S ^0.æ.

Solgt 1981 til Thorleif Wareberg, Sku- deneshavn. Overtatt 1 .l984 av Sg- mund Wareberg, Skudeneshavn. Solgt 1985 til Knud Aage Christiansen, Sku- deneshavn og omdept -UNNI MARIE*.

JUNI 1985:

F-136-HV ~SØRVÆRM

41,70 m, 296 brt, LATR, stal, 1450 bhk Alpha motor. Bygd 11.1975 til Sterko- der Mek. Veiksted NS, Kristiansund N.

(52) for WS Samy Tiblerrederi (Johan L. Alvestad), SørværlHammerfest.

Solgt 1985 til WS Vanylven Havfiske AIS, (J.T. Alvestad), SsrværlHarnmer- fest.

T-144-L MBEVERLEY JAYNEn 1723 m, 49 brt, LLIY, sta, 378 bhk Volvo Penta motor. Bygd 1 .l981 ved Longva Mek. Verksted AIS, Haugsbyg- da (12) som *Beverley Jayne. for Scanland Ltd, Cambourne, Penzance, England. Tatt tilbake 9.1982 av N S Kredii-Finans, Bergen og omdept

~DRAWDEI.. Solgt 7.1 983 til Jan Ame Johansen, Nord-Lenangeflromse.

Forlenget 1983. Solgt 1985 til PIR Helge Thommassen, Arviksandflrom-

siei og omdept UBEVERLEY JANEæ og

registeri som T-554.

N-92-W dSFANGST»

25,63 m, 82 brt, LJNF, tre, 425 bhk Caterpillar motor fra 1973. Bygd 1953 i Tomrefjorden som uISQUEEN. for Al- bin Bolle PIR, GravdaVSvolvær. Over- tatt 1983 av PIR, Gravdalværing (John Arvid Bolle), Svolvær og omdept 4.1983 til uGRAVDALVÆRING*. Om- dept 5.1983 til *ISFANGST.. Solgt 1985 til PIR Isfangst (Rolf Larsen), Kabelv&g/Svolvær.

M-5-AV uHUGNES»

19.98 m, 85 brt, LNHQ, stål, 450 bhk Nissan motor. Bygd 7.1 984 ved Sletta Birtbyggeri Als, Mjosundet (59). skro- get bygd ved Herfjord Slip 8 Mek.

Verksted Als, Revsnes for PIR Leif, Einar og Roger Vassgard (Leif Vass- gård), SveggesundetlKristiansund N.

Solgt 1985 til Bjsrn Borgan Hansen, Grovfiord/Harstad

oa

omded .BJ~RNSTEIN* og regkrert som

i-

33-SK.

SF-21 -V *HAVSET»

30,78

m,

175 brt, LAIL, stål, 540 bhk Widimann motor. Bygd 7.1968 ved Skaalurens Skipsbyggeri NS, Rosen-

4eve#ky Jayneæ, T-14.44, ble solgt i juni og har nA reg. nr. 1-55-S.

(Foto: Pauli Sedemohn)

F.G. nr. 21, uke 42, 1985

713

Siskets Gang

=Havset*, hei fotografert m #B- Junior,, bie solgt til Vedav* i juni.

(Foto mor B. Meciup)

Jenssen PIR, Sameisa. Solgt 1975 til Odd M e n , MiundlMdde og omdrapt

=NORLINER,. Solgt 1.1980 til Henry Lillevik, SvencJsbyMoIde. Omdapi 11 -1980 til BJØRN STEINAR-. Solgt 1 1 .l983 til Sigmund Nilsen, Skiitenelv, Krdcehdalen/Mdde. Sdgt 1985 ti1 WS Gamvikgutt NS, G a m v i W d , og

dal (213) som =HORDAGUT= for Dag- finn Hellen PIR, 0klandsvdgedk- gen. Solgt 7.1 979 til Lars Erling Busse- sund PIR, KolbeinsviklBergen og om-

-

=BUSEN JUNIOR=. Solgt 1 1 .l982 for PIR Arnfinn Jensen, Dek- nepdleiJMgliay og omdept =HAV- SET=. Solgt 1985 til PIR Onar Gud- mundsen, VedavBgenBlaugesund.

R-31

&K aELGO,

46.02 m, 453 brt. LHEO,

a,

1435 bhk

Nonno

motor fra 1975. Bygd 7.1966 ved Kleven Mek. verksted

m.

Uk- teimrik (13) som =KARL ANDREAS=

for Karl J. Hellesey PIR, Helleseyl Bergen. Solgt 1.1981 til N S Grind- haugs Fskeriselskap. Akrehamni~o- pervik og omd@pt =ELGOS. Solgt 1985 til PIR Gullstein (Asle F-1. Bulan-

JUU 1985:

F128-NK

aflSKEB0ENn

21,52 m, 66

M ,

LKXA

d l .

365 bhk Caterpillar motor fra 1976 ved J.M.

KIeivset BBtbyggeri, Bgrdset for Ame K. Hansen PIR, Strengehi&.

Colgt

7.

1972 til AMn Berntsen, TromviklTrom-

sa.

Sdgt 11.1975 til Egil Indahl, Norb v & e n i i m . Solgt 8.1983 til PIR

Fiskebmn (Roy Johansen), Nordvå- g e d i m . Solgt 1985 til W-Inge Hansen, LaukviklSvolvær. omdept

=LAUKVIKBUEN=.

T-22-T aBJ0RN STEiNAR, 2621 m, 99 brt. JXGQ. tre, 400 bhk Alpha motor fra 1978. Bygd 1959 ved Vaagland Mtbyggeri A&, VBgland som JACOB JENSSEN= for Sverre

StadlSvolvær og omdm *RYSTAD- BUEN-

og

registert som N+V.

N-63-V ap.

HENRIKSEN,

18,90 m, 47 brt, ULA,

ire,

41 8 bhk GM motar fra 1983. Bygd 1973 ved J. Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes for Hergot og Steinar Henriksen. SWSvolvær.

Overtalt senere av Steinar Henriksen alene. Solgt 1985 til Steinar K& PIR,

~ i k l N a r n s o s og

omd@pt

=STEIN BJARNE= og regisirert

som

NT-303-V.

ST-50-M

aMOFLAG SENIORn

52.61 m, 499 brt, LJRI, dl, 1750 bhk Wichmann

motor

fra 1973. Bygd 11.1937 ved Smith's Dock Co. Ltd.

Miilesbrough (1062)

som

D/hvalbBt

=OTTERN- for N S Odd (AIS Thor Dahl), Sandefjord og mate 361

M.

det/Ahnd og 'omdept ~ ~ ~ ' u G u u - STEIN, og registrert som SF-4-A.

R-25-ST

aDIANNa

17,40 m, 42 brt, L W , tre, 300 bhk Caterpillar motor, Bygd 1963 ved

H.

Gregersen5 Wtbyggeri Als, R i r for Per Kristoffersen, FlekkereylKristian-

sand

_S. Solgt 1968 til Arthur Dyrnes, Dymes i Egersund. Solgt 1976 til PIR NygBrd (Lei Nygard), Sirev&/Kr.sand S. Solgt 5.1978 til PIR HBlleslid &

Vervik (Lars Venrik), TaulKr.sand S.

Overtatt 1985 av PIR HBllesli & Barka (Marton Barka), Jcwpeland/Kr.sand S.

R 2 W , *Diann=, er solgt til Jsrpdrna

( F o K K T h a B . ~ )

71 4

F.G. nr. 21, uke 42, 1985

SSskets ^Gang

*HEvsW-, M-1- Me W@ til M~o- sundet l juli og heim nB Nordmwshav-.

W A E . (m: ^hor B ~ e r w s )

Saigt 196? til Skjelnan Kvalstasjon &

Co. N S WS. Tromcø. Solgt 1966 til Bradrene Anda NS, Stavanger og om- -t 4ADARm i 1968. Solgt 1970 til Olav Moflag PIR, Stokkqiirondheim og omdept -MOFLAG SENIOR- 09 ombygd 1971 til ringnotsnurper ved Frengen Slipp & Motorverksted. Fe-

v&.

Senere overtatt av PIR Moflag

(Olav Moflag jr.). Solgt 1985 til WS Torfinn Gangstad NS, MidsundiTrond- heim og omcbpt -MID0Y VIKING. og registrert som M-55-MD.

M-70-H *NYMARK*

23,50 m, 94 brt, LLSC, stal. 375 bhk Wichmann motor fra 1961. Bygd 1954 ved bland .Motorverksted, Leirvik i Sogn for Kgre og Trygve Rogne. PIR.

~ongvaiAiesund. Solgt 1985 til PIR Lonavat& (NS Lonavatriill. Alesund.

&t

u ~ i o ~ ~ ~ ~ . G.

registrei som M-58-A.

M-1 95SA

WHAVSTALW

51.82 m, 982 brt, LEHS, siAl,1200 bhk Wichmann motor. Bygd 5.1968 ved N S Trondhjem Mek. Verksted, Trond- heim (628) som -WARWICK BAY- for Fishing International Ltd, Hamilton, Bermuda. Solgt 1973 til Decca Naviga- tion &.Ltd.. London og orndept -DEC- CA SCANNER.. Solgt 1976 til WS N S Argiv & Co. (Kåre Hatley), Vedavageni KopeMk og omtiapt ..KARMDYBAS=.

Solgt 12.1981 til Harald Veibust, Eidsnesl~lesund og omdept *HAV-

STAL ..

Solgt 1985 til PIR Leif H. og Lars T. Kristiansen (Leif Kristiansen),

MjosundetlKristiansund N, orndept aNORM0RSHAV- og registrert

som

M-45AE.

M-83-S

aVESTFLUDs

22,28 m, 58 brt, LALM, dl, 350 bhk Kehrin motor fra 1973. Bygd 1963 ved Brastad Skipsbyggeri NS. Ve$nes for Jakob Strand PIR, GjerdsvikaiAlesund.

Ombygd 1982. Solgt 1985 til PIR Bredrene Yoldsund (Te je Voldsund).

~eiiwrylkesund og omd0pt -VOLD- SUND. og registrert som M-21-Ha.

SF-41-B aGROTLEn

34,75 m, 213 brt, JXZI, stål, 500 bhk Alpha motor, Bygd 6.1968 ved N S Eisvik Skipsbyggeri, Uskedalen (23)

til Oddmar Grotle. BremangerlFlore.

Forlenget 1980. Solgt 1985 til Per Helge Jensen. MAley og registrert som SF-2-V.

H-10-L *NESEFJORD*

32,55 m, 238 brt, WBT, stal, 11 25 bhk Caterpillar motor. Bygd 5.1980 ved H.

& E. Nordtveit Skipsbyggeri, Nord- tveitgrend (92) for Olav Pollen, Alver- suridlBergen. Overtatt 1981 av PIR Neseijord (Olav Pollen), Alversund.

Overtatt igjen 4.1985 av Olav Pollen alene. Solgt 1985 til WS Moflag NS, StokkøyTTrondheim, og omdept -MO- FLAG- og registrert som ST-70-AA.

R-41 2-K «HARØY BUENU 30.94 m, 161

M.

JXDL, dl. 1000 bhk Grenaa motor fra 1978. Bygd 1949 ved Schiffswerft Willhelm Holst, Hamburg- Neuenfelde (167) som MIS -HAN- NCHEN CAMPERS- for ukjent vest- tysk eier. Senere omdqt -CRANTZ I..

Sdgt 1959 til Leif og Inge Ribakk PIR, MyklebostlMokle og omdept -HARDY- BUEN.. Forlenget 1966. Solgt 1971 til Einar Thorsen. Vedav&en/Hauge- sund. Solgt 1985 til PIR Karl k Evjen (Kari Asbpm Evjen). Egersund/Hauge sund og som R-24-ES.

F.G. nr. 21, uke 42, 1985

715

* Y u k n * b l e ~ t l l ~ v n o g tegiarert som R-24-K i juli.

(W Tha B Mhus)

NS Osen Havfiske (Steinar Hepse), SandviksbergetlTrondheim og omdWt uHEPS0 VIKING* og registrert som

M-57-AV aUAHOLM*

21.52 m. 49 brt, LLUL. tre. 365 bhk GM

VA-105LS *MARION,

15.88 m. 27 bit, LLPM,

tre,

242 bhk GM tnotof fra 1972. Bygd 1945 vad Em. Moen Bgtbyggeri, Moen, R ifor Alf Ekeli og Rolf Bekkevdd, Spjaerey.

Hvaler. Overtatt 1956 av Alf Ekeii alene. Senere fiyttet til Wer0y. Solgt 10.1978 til ThoM W W , A v i ~ ~ r i s t i - ansand. Solgt 1985 til Sgmund Ware- berg, Skudeneshavn og registrert som R-24-K.

AUGUST 1985:

F-1214 aVARDØVÆRING*

17,92 m, 36 brt, LATF, tre, 290 bhk V o h Penta motor fra 1979. Bygd 1971 ved Mjosundet Mtbyggeri AR, Mjosundet (78)

som

-FLAKSTADBU- EN= for Ture Abelsen & Bjem Jensen.

NapplSvokær. Solgt 1975 til Dagfinn Lund, Varde. Omdapt 1979 til -VAR- D0VÆRINGn. Solgt 5.1 980 til Kolbjem Dahl, Varde. Solgt 1985 til Bjørn J.K.

Bertheussen, Tromse og omdept -PO- LARHAV* og registrert som T-54-T.

N-23-R .BRAGE%

21,64 m. 76 brt. LEAU, tre, 440 bhk Kekin motor fra 1977. Bygd 1952 ved Vestnes for Kare B. Longva PIR, Long- va. Solgt 1973 til Gunnar Holten, Hen- daKristiansund. Solgt 1 .l982 til Bry- njulf Pedersen, SelsqviWBode. Over- tatt 1982 av P/R Brage (Hans Roger Pedersen), S e l s e y v i m . Overtatt 1985 av Statens Fiskarbank avdeling Bode. Solgt videre 1985 til Odd Viken.

Roan.

M21-V. bla til Tromse Of4

w

motor fra 1974. Bygd i954 i Øke, Hardanger som -VAGARæ for Bredre- ne Strand (Alf Strand), Veidholmenl Kristiansund N. overtatt 1975 av Adolf Strand PIR, Veidholmen/Kiistiancund

N-1

3840

aULL-HARRIETH*

17.28 m, 32 brt, LCOP,

tre,

335 bhk Caterpiliar motor fra 1 972. Bygd 1955 ved Kristian Dolmens Bgtbyggeri. Fjel- vika i Namdaien for Harald Niilaicen, Rervik. Dragnes i Vesterglen. Overtait 6.1974 av Robert Nicolaisen. Dragnes.

Flyitet 9.1980 til S i .Solgt 1985 til Nils Herniarrseri, Stokmarknes og registrert

som

_N-136-H..

N. Solgt 6.1 981 til Idar Gustad. Lang0- yneset/K&iiansund N

oa

o-t .Li-

ST-92-HE aTHEVlKING*

33,77 m. 215 brt, JXOC,

M,

700 bhk Alpha motor. Bygd 5.1975 ved Th.

Hellesy SkipsbWgeri, Mllstrand (92) som =ROSUND* for WS AIS Rosund & Co. (Oddvin Roald) Vira/

h u n d , OvertaM 1979 av N S Ro- sund, vqralAlesund. Solgt 2.1982 til PIR Sol.ByvAg (Anders Solheim), Vi- kanl~olde og OIIKIBP~

-souawA~~.

Solgt 1 .l983 til PIR Theviking (Johan Thevik). Hellandscjaeflmdheim og omdept =THEVIKING-. Solgt 1985 til

AHOLM*. Colgt 1985 PIR H.

Sjo, SæbaviWBergen og registrert

som

H-52-K.

M-142-H0 aFR0YVARDEN~

344.4 m, l 7 i brt, JXDY, dl, 2x365 bhk GM motorer fra 1971. Bygd 3.1954 ved N S E i v i k s Skipsbyggeri, Uske- dalen (1 2) for Albert Hammersnes PIR, HamarsviklTrondheim. Solgt 1972 til Gunnar Ildhusiey sen. PIR. Farstadl Trondheim. Solgt 1975 til PIR Fr0yvar- den (Trygve -k), ~ein0ylAlesund.

Wgt 1985 pA tvangsauksjon til PIR Akselvoll-Noreng (Ole Noreng), Eger- sund og omclBpt -REGU* og registrert som R-146-ES.

M-714 aFURUNOn

25,76 m, 126 brt, LDIH. &l, 400 bhk Callesen motor. Bygd 2.1968 ved Langsten Slip & Wtbyggeri. Tomrefjor- den (42) som -SOLHEIM SENIOR= for Svein Solheim PIR, VikanIMolde. Om- bygd 1974. Solgt 8.1977 til PIR Harald Fiskerstrand, ~iskerstrand1Alesund og omdept USULABAS*. Solgt 1982 til

-

-

i-*, T&T, i august

(Foto: Sk91StBd)

716

^F.G. nr. 21, uke 42, 1985

fT;iskets Gang

*Theviking*, ST-92-HE, hetet nA a H e p s e Viking* og er registrert ST-92-0.

(Fdo: Thoc B. Melhus)

PIR Brødrene Sætrevik (Asbjem Sæt- revik), ÅramlÅlesund og omdept -FU- RUNO.

.

Solgt 1985 til PIR Birger Clausen (Roger Årvik), Stadtlandetl Maey og omdept -LINEBAS. og regi- strert som SF-80-S.

R-1SES aCINDY*

21,43 m, 67 brt, LHCH, tre. 385 bhk GM motor. Bygd 1966 ved Lista Tre- skipsbyggeri, Borhaug som -HEST- NESBUEN. for Tollef Klippenberg PIR, Hestnes, Egersund. Solgt 9.1971 til Anders & Didrik Stonghaugen PIR. Ko~ervik

ca

omdmt 1972 til -CINDY.. Solgt 271 973 til' ~ r l i n ~ Lsn- ning, Bmlo. Solgt 2.1983 til PIR Sig- mund Wareberg, Skudeneshavn. Solgt 1 .l984 til Lars Vagshaug, HelMkiEger- sund. Solgt 1985 til PIR Johan K.

Gjertsen, Ana-SiralFlekkefjord og regi- sirert som VA-34-F.

SEPTEMBER 1985:

F-77-NK MEINAR MAGNUSSEN.

25,51 m, 96 brt, JXIG, tre, 550 bhk Alpha motor fra 1975. Bygd 1959 i Rognan

som

-FUR0YNESæ for Rock- mann Jensen PIR. Ssrreisa. Solgt 9.1963 til Peder Jacobsen, Jøvik i UllsfjordlTroms0. Solgt 6.1 973 til Roald Evensen, BerlevAg. Solgt 9.1976 til Einar Nmtvold, Honningsvag og om- dept *EINAR MAGNUSSEN.. Solgt 1985 til P/R Eldborg (Roar Wolstad), AlesundHammerfest og registrert som M-298-A.

R-7-HA aS0LVI-KARIN.

35,05 m, 198 brt. LGTS, stA1, 900 bhk Alpha motor. Bygd 7.1 968 ved %by Motorfabrikk & Staalskibsværft, %by.

Danmark som -ELLEN PEDERSEN*

for Frederik Rasmussen PIR, Hirtshals.

Solgt 4.1978 til PIR Sshri-Karin (Thor M. NygW). SirevAg/Egersund og om- -SØLVI-KARIN*. Solgt 1985 til PIR Bjmnes & Maudal (Nils Bjønnes) Egersund og omdøpt =KORAL BANK*.

NAVNEENDRINGER:

JANUAR 1985:

H-94-B aFEIEFJORDm

1571 m, 22 brt. LGDS, bygd 1931. PIR Eidet (Amt Egil Eidet), Urangsvågl Bergen, Omdept -FRØYANES= Om- dept iaien i juni til '-MAAKSTEIN*.

JUNI 1985:

F-388-L aBALE.

19.06 m. 44 brt, LNSY, bygd 1948.

Bjmar Bardsen, Nuvsvag. Omdept til -BALE Il.

AUGUST 1985:

N-4-ME aSØRB0EN.

23,41 m, 71 brt, UIOA, bygd 1976.

Karl N. Meleysund, GmneyBode., om- d0pt -HAVJENTA.

SEPTEMBER 1985:

N-1 O-ME aEINAR ERLEND.

22.52 m. 82 brt, LICI, bygd 1979.

Johan M. Mel@ysund, Gr~rneylBode, orndfapt -MATS-ERIK=

OMMALT:

JUNI 1985:

T-332-L .HAGAN SENIOR.

17,75 m, 39 brt, LHWI, bygd 1972.

Verner Hansen, Nord-Lenangen, om- mAlt til 77 brt.

M-38-G .NORØRN##

5416 m. 498 brt, JWZC, bygd 1975.

Noralf Støbakk PIR. Alesund, ommålt til 1297 brt og forlegnet til 6525 m.

JULI 1985:

R-164-ES .EGER SENIOR»

40,87 m, 298 brt, LHVM, bygd 1955/

85. PIR Svein A. Landro, Egersund., ommåit til 296 brt.

~Uahoirn~~. M-57-AV, r n& regirrtnrt som W - K . do: rna B. ~elws)

F.G. nr. 21, uke 42, 1985

717

O@ ~Cindyæ har f&l nytt reg.nr. NB er

det VA-. (w: m B. ~ehus)

n

- ^FORLIST:

AUGUST 1985:

N-70-H aHADSELFJORD*

23,38 m, 66 brt, LFTA, bygd 1966.

Rikhard E. Hansen, HenneslStokmark- nes, ommllt til 69 brt.

H-20-8 aSJØMANN*

28,lO m. 149 brt. LCGR, bygd 1976.

PIR Brødrene Hatlevik (Tohjem Hatle- vik), EspeværlHaugesund, ommllt til 203 brt.

SEPTEMBER 1985:

T-105-L (BRl'lT-KRISTIN.

1 8 , s m, 44 brt, LKNB, bygd 1961.

Jan-Erik Pettersen. Nord-Lenangen1 Trornse, ommilt til 75 brt.

N-210-A aVIKANØY*

19,05 m, 48 brt, LCPO, bygd 1951. PIR Martinius Johnsen, StraumsjmniStok- marknes. forlenget til 19,32 m, og ornmålt til 45 brt.

M-46-H «SEIKO»

41.82 m, 334 brt, LAEK, bygd 1965/68.

PIR Lepsøy (Elias Kjerstad), Ålesund, forlenget til 42.00 m, og ommilt til 440 brt.

M-9740 .PEDER HUSEm 56,17 m, 767 brt, WIH, bygd 1969. AiS Peder Huse, Ålesund, forlenget til

I

^{JUNI 1985:}

H-38-0N %STRILBLINK*

2 8 , s m, 119 brt. LDPX, dal, 240 bhk Wchmann motor. Bygd 5.1954 ved Pusnes Mek. Verksted, Arendal (88) som MIS aKYAæ for Statens Havneve- sen, Oslo. Forlenget 1960. Senere overtatt av Kystdirektoratet (Havneav- delingen). Solgt 1983 til Simon M&- ter, Stavanger og omdrapt -STRIL- BLINK=. Solgt 4.1985 til

Pm

Vokal (Bjøm Dale), RonglStavanger og regi- strert som fiskefaw H-38-0N. Skulle og& ha skiiet navn til -VOKAL*, men alle fonnaiiteter var ikke i orden da fartieyet plutselig sprang lekk under brugdefangst 60 n.mil ut av Alesund p l H4bAV #OLE BAKK* Storegga i stille vær og blank sje 20 59.98 m, 1056 brt. LIRA. bygd 1979. juni. Mannskapet ph 4 gikk i en fliite og PIR

Ole Bakk

(Nils Olai Østervold),

Me

senere tatt opp av et helikopter fra TorangsviglBergen. forlenget til 69.44 Ørlandet flystasjon.

m, og m m & til 1386 brt.

H-222-B aBØMMELØY*

661 1 m. 973 brt, LEBS, bygd 1971- 73. WS Als B8mmrneley & Co., b l d Haugesund, ommilt ti l 1 126 brt.

R-SK aSYLVESTERm

32,20 m, 312

M,

LNTK, bygd 1979.

Simon Kvilhaug, HlvikMopewik, for- lenget til 33,15 m og ommllt til 299 brt.

R-65-K aLEIK>i

37,06 m. 209 brt. LFUT, bygd 1967.

Sigmund Sund, K o p e ~ k , ommiilt til 197 brt.

718

^F.G. nr. 21, uke 42. 1985

JULI 1985:

R-34-ES -AJAX*

22,22 m, 67 brt, LMKO, tre, 300 bhk Wichmann motor fra 1964. Bygd 1947 ved Farsund Treskipsbyggeri, Farsund som aTRAALm for Torkel Holmen, Kri- stiansand S. Solgt 1953 til Ottar Han- sen. Ny- Hellesund. Solgt 1957 til Sverre Sigurdsen PIR, Flekkemy.

Solgt 1957 til Sverre S. Silden & Ottar Rygg, Silda/MZiIay. Solgt 1971 til Oskar Eriksen, Skudeneshavn og omdrapt fl

~AJAXI. i 1.1979. Solgt 1979 til PIR Ajax (Alf Ramsland). Spangereid. Solgt 1 1 .l 983 til Poul-Erik Christensen PIR,

66.60 m og ommllt til 846 brt.

l

*Einar Eikndæ er omdept %I *MattiErik.

(w: BA. m Johansan 6 Co.) ⁴