• No results found

kystens bank.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "kystens bank. "

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Mindre sl<att for fislære?

Som fisker har du ofte varierende inntekter, noe som kan gi uheldig beskatning.

Oppretter du en konto for Driftsreguleringsfond hos oss i Fiskernes Bank, kan du overføre inntekt til beskatning fra et godt driftsår til et dårlig - og derved oppnå betydelige skattelettelser.

l et godt driftsår kan du avsette skattefritt inntil 60% av det belØp du har Økt inntekten med, sammenlignet med gjennomsnittsinntekten for de 2 siste år.

Pengene må settes inn på særskilt konto, og du får fra 3% til 5% renter av pengene alt etter hvilken spareform du velger.

Du oppnår altså renteutbytte i tillegg til at du får mindre skatt.

Det kan bli en slump etterhvert. Flere opplysninger?

Stikk innom og snakk med oss i Fiskernes Bank. Vi finnes alltid i nærheten. - Langs hele kysten.

kystens bank.

26. OKTOBER 1972

43

(2)

fi~K{l~ GANG

26. OKTOBER 1972'-58. ÅRGANG

43

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Fiskerilovgivning... . . . 859 Beretning fra Fiskeriinspektøren i

Finnmark, 3. kvartal. . . 859 Prisindeks pr. 15. september... 859 Fiskernes årsinntekter 1970 . . . 864

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

854 F. G. nr. 43. 26. oktober 1972

Fiskerioversikt for uken som endte 21. oktober 1972.

Også i uken som endte 21. oktober var værforholdene hel- ler dårlige, men fremdeles bedre sør enn nord for Stad. Det stillet seg imidlertid bedre med landingene av dypvannsfisk i Finnmark og Troms enn uken før. Sørover Helgeland, Trønde- lag og Møre var kystfisket meget smått, men på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane ble det landet flere gode bankfiskfangster.

Av mussa ble det i uken tatt bl.a. en del fangster i Ursfjordr området, Nordland. Ft mindre kvantum nordsjøsild ble innbragt fordelt på en rekke heller mindre fangster. Før loddefisket ble innstillet 17. oktober ble det innmeldt noen få fangster fra Hopenfeltet.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål og lodde.

Finnnwrk: Det meldes om landinger i uken på i alt l 606,3 tonn fisk og 6,8 tonn reke, sammenliknet med l 262 og 5, 7 tonn uken før. Det deltok 436 fartøyer, hvorav 33 trålere og 403 motorfarkoster med samlet mannskap på l 400. Uken før var deltakelsen 239 fartøyer og l 190 mann. Av ukens fiskefangst ble 536,3 tonn tatt med trål, 388,8 tonn med garn og not, 529,3 tonn med line og 151,8 tonn med snøre. Av de enkelte fiskesorter ble det landet:

Torsk 442,5 tonn, hyse 573,2 tonn, sei 498,6 tonn, brosme 9, 7 tonn, kveite 2,9 tonn, flyndre 5 tonn, steinbit 3, 7 tonn, uer 31,5 tonn og blåkveite 39,1 tonn.

Tr01ns: Fiskeriinspektøren melder om landinger i fyl- kets kystkommuner på 667,5 tonn mot 623 tonn uken før.

I ukefangsten inngår 110 tonn torsk, 339,2 tonn sei, 15,1 tonn brosme, 46,6 tonn hyse, 4,4 tonn kveite, 6,3 tonn blå- kveite, 20,7 tonn uer, 0,9 tonn steinbit og 124,3 tonn reke.

Andenes: En tråler kom fra Finnmarkskysten med 45 tonn, mest torsk. I lokale farvann tas· det bra fangster av blåkveite, sei m.m., men været var til betydelig hindring for driften denne uke.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I uken som endte 14. oktober ble det i dette området landet 164,2 tonn fisk, hvorav 37 tonn torsk, 36 tonn sei, l tonn lyr, 22 tonn lange, l tonn blålange, 39 tonn brosme, 7 tonn hyse, 9 tonn kveite, l tonn rødspette, 9 tonn uer, l tonn pigghå og l tonn annen fisk. I uken til 21. oktober var fisket adskillig hindret av været.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det denne uke ført til Trondheim 36 tonn levende torsk og levert til Hordafisk, Bergen, 7 tonn. Innen Hordaland hadde man levendefiskfangster på l tonn torsk og 45 tonn småsei. Rogaland melder om 15 tonn levende fisk.

(3)

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 21. oktober 1972.

Fiskesort

Anvendt til Meng-1 Ising og

l

de

l

frysing Sal-

ting Rund

l

Filet .

Hen- ging

l

tonn l tonn Skrei. · . · · · · 217726 2 018 Loddetorsk . a22698 l 563 Annen torsk. 8 762 l 097

tonn

l

tonn tonn

7 945· 7 308 455 14 4091 4 844 l 882 6 7311 741 193 16 5041 261 69 Hyse ... ···· 17 647 1 043

Sei ... . Brosme .... . Kveite .... . Blåkveite .. . Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . Reke ... . Annen fisk ..

25 341 2 889 16 18813 288 2 973

;~~\

169

l

411 l

2 388! 2 3881'

124: 124 - - l -

l 068' 1 068 - -

l -

943! 9431 -

=

!

=

899 899

l -

- -1 - -1 -

«pr. 23/10-71112569:11709174437121713,4720 l

«pr. 24/10-70 121367111 845, 87 618; 12 3411 9 562 l

Her- Opp- me- mal- tikk ing

- l

l -l -l

5 3

8

1 1 Lever 29082 hl. 2 Rogn 633 hl, hvorav 260 hl saltet, 373 hlfersk.

3 Damp tran 7085 hl. 4 Herav 228 tonn rotskjær.

Møre og Rmnsdal: På Nordmøre ble det i uken til 14. oktober landet 172 tonn fisk, hvorav 14 tonn torsk, 26 tonn sei, l tonn lyr, 32 tonn lange, 3 tonn blålange, 86 tonn brosme, 3 tonn hyse, l tonn kveite, 3 tonn uer, l tonn skate, l tonn hå og l tonn annen fisk. I uken til 21. oktober var det dårlig vær og intet snurpe- eller trålfiske etter sei. En linebåt kom imidlertid fra Shetland og leverte 45 tonn, mest brosme og lange.

Sunnmøre og Romsdal: Det ble landet en del bank- fangster, mens kystfisket var sterkt værhindret.

Ukefangsten ble på 4 79,8 tonn, hvorav 12 tonn torsk, 0,35 tonn sei, 181,4 tonn lange, 193 tonn blålange, 79,1 tonn brosme, 0,6 tonn hyse, 1,65 tonn kveite, 0,15 tonn hå, 1,5 tonn skate, 0,05 tonn hummer og l O tonn krabbe.

Fjerne farvann: Fem laksebåter er kommet til Ålesund fra Grønland. De hadde 20-30 tonn hver, tilsammen 119 tonn. Dette er heller svakt. Etter me- get godt fiske til å begynne med satte det inn med tidlig og hardt vintervær, som forringet mulighetene sterkt. Fabrikktråleren «Ole Sætremyr» har i Grimsby levert 330 tonn frossen filet, mens «Gadus Il» har levert 250 tonn torskefilet og 90 tonn blandet filet og rundfrossen vare til en frysetransport. Disse to trålere hadde fisket i Nordøstatlanteren.

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 21. oktober 1972.

l Anvendt til

l l ----

Fiskesort Meng- Ising og Her-

de

l

frysing

~al-l ~en-

me-

Rund

l

Filet tmg l gmg tikk tonn

l

tonn tonn

l

tonn j tonn

l

tonn

Skrei ... 135 7os

1 962 7 488

26

593i

6621 -

Annen torsk. 15 050 814 9 804j 3 535 897 - Sei ... 13 894: 8 9 328· 2 540 2 018 -

Lange ... 1611 - - 1611 - -

Brosme ... 939 - - 933· 6 -

Hyse ...

17711 156 1610 - 5 -

Kveite ... 65 65 - - - -

Blåkveite ... 2 273 1285 988 - - -

Flyndre .... 11 1 - - - -

Uer ... 13781 66 1312 - - -

Steinbit .... 421! 17 4041 - - -

Annen ... 9, 9 - - -

Reke ... 2 259' 2 234

=l

- - 25

I alt 173 926! s 617 l3o 934!33 762! 3 588 l 25

l

«pr. 23/10-71i.71512:4917j2997Si33691l2876i 53 l

«pr. 24/10-70,68 59017 861 j36 627:19 296!4 788

l

18

l

Dyre- for tonn

--

-

- - - - - - - - - -

1 Tran 19763 hl. Rogn 10834 hl, hvorav saltet 2310 hl, fersk 3340 hl, dyrefor 5184 hl.

Sogn og Fjordane: Det ble landet 742,5 tonn fisk, 6 tonn krabbe og 0,2 tonn hummer. Fisken fordelte seg på disse enkeltposter: Torsk 2 tonn, sei 202 tonn (til filetfrysing), lange 28 tonn, brosme 9 tonn, hyse 4 tonn, lyr 3,5 tonn, kveite 1,5 tonn, flyndre 1,5 tonn, pigghå 485 tonn (iset 350 tonn) og diverse fisk 6 tonn.

Hordaland: Utenom 45 tonn levende småsei og l tonn torsk, ble det av død fisk landet 6 tonn diverse og 115 tonn pigghå.

Rogaland: Det ble landet 115 tonn fisk i ukens løp og levert fra lager 6 tonn levende ål. I fiske- partiet inngikk 40 tonn pigghå, 60 tonn sløyet og 15 tonn levende konsumfisk.

Skagerakkysten: Det ble denne uke landet 50 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om fiskemottak på 6 tonn.

Makrellfisket: Den faktiske ukefangst er på 2,8 tonn, alt dorgefisk, idet snurpefisket såvel etter rna-

(4)

Fisk brakt i land i Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 14. oktober 1972.1

Anvendt til

Ising Her-

Fiskesort Mengde Sal- Hen-

og fry- me-

sing ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 3 451 2124 812 484 31 Sei ... 8 248 5 761 1456 l 024 7

Lyr ... 39 39 - -- -

Lange • • • o • • • • 554 9 375 170 -

Blålange .

.

~ .

.

. 33 2 27 4 - Brosme ... 1171 17 270 882 2

Hyse ... 324 322 - 2 -

Kveite ... 141 141 - - -

Rødspette ... 32 29 3 - -

Mareflyndre ... - - ·- - -

Uer • • • o . . . 181 178 3 - -

Steinbit ... 9 9 - - -

Skate og rokke . 5 5 - - -

Håbrann ... - - - - -

Pigghå ... 3 3 - - -

Makrellstørje

..

- - - - -

Anne.1;1 fisk ... 64 60 l 3 - I alt ... 1 214 255 Is 699 j2 947 12 569 l 40 l

« 16/lo 1971 l 14 6oo 17 607 l+ 487 l2 325

l

1s1

l

Fiske- mel og dyre-

for tonn

-

-

-

- -

- -

-

-

- - - - -

- -

-

« 17flo 197o 1 11 56o 11601 11 949 11624 1 211 1 169

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 122 hl. Rogn 55 hl.

krell til konsum som makrell til mel og olje er inn- stillet. Sør for Stad regnes det nå med å være levert 1,2 mill. hl makrell til mel og olje, derav ca. 70 000 hl til matmel. Tallene er midlertidige. Nord for Stad har man disse ettermeldniger: Til agn l 366 hl, til mel og olje 6 877 hl, til ferskbruk 37 hl.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 3 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 3 tonn, Rogaland Fiskesalslag 3 tonn kokte. Enn videre meldte Troms om 124,3 tonn reke og Finnmark om 6,8 tonn.

KrejJs: Fjordfisk hadde tilgang på l tonn kokte sjøkreps.

Hummer: Fjordfisk melder om uketilgang på 6 tonn, Skagerakfisk at fiskerne lagrer fangsten inntil vi- dere, Rogaland Fiskesalslag 7 tonn, Sogn og Fjor- dane 0,2 tonn og Sunnmøre 0,05 tonn.

Krabbe: I Levendefisklagets distrikt ble utbyttet (i uken til 14. oktober) 126 tonn produksjonskrabbe og 32 tonn eksportvare. Sunnmøre og Romsdal mel- der om 10 tonn, Sogn og Fjordane om 6 tonn (til hermetikk), Hordaland 62 799 stykker (hermetikk) og Fjordfisk 2 tonn konsumvare.

856 F.G. nr. 43, 26. oktober 1972

Fisk bral<t i land i Vesterålen -Nord-Helgeland tiden 1. januar -7. oktober 1972.1

Uken 7/10 I alt pr. 30/9 I alt pr. 7/10 I alt pr. 7 /lO 1971

Anvendt til

-~--·---·---

1 l ' l

Mengde 1 l Sal- l Heng-~ Her- ·Opp- Fersk

l

Fryst J t' l . me-

l

mal-

mg mg

l l

l

l

tikk ing

tonn l tonn i tonn l tonn

l

tonn j tonn

l

tonn

902 152 623 82 41 - 4

l

l i

i

l

l l

162 694 11 391 45 826 85 462 19 656 359

!

l

l l ;

2 163 596: 11 543 46 4491 85 544' 19 6971

-1

l 363

l

l ! l

i

137 343 9 407 41 915 55 197 30 5371 l

- ! 287

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk:

pr. 30/9- 296 tonn saltfisk, 466 tonn tørrfisk.

pr. 7/10- 296 tonn saltfi&k, 469 tonn tørrfisk.

Sild, brisling, øyepål og lodde.

Feitsild- og s'lnåsildfisket: I Nord-Norge ble det i uken tatt opp følgende mengder sild: Loppa i Finn- mark 90 hl gr. l, Lenvik og Kvænangen i Troms 550 og 28 hl, gr. l, Nordland på Raftsund 280 hl, Stei- gen 15 hl, Rana 445 hl, alt i gr. l, og Bindal l 196 hl i gr. 2.

Nord-Trøndelag: Her ble det i Viknadistriktet fisket 625 hl feitsild, gr. l.

Buholmsråsa-Stad: Det ble av feitsild opptatt 391 hl til salting og 24 hl til ferskbruk innenlands, samt av småsild opptatt 482 hl til hermetikk.

Sør for Stad ble det tatt opp 25 hl feitsild til in- nenlandsbruk og l 820 hl småsild (mest i Østlands- området) til hermetikk.

Fjordsild: Denne uke ble det tatt 32 tonn i Fjord- fisks og 50 tonn i Skagerakfisks distrikt, tilsammen 82 tonn. Av dette ble det eksportert fersk 26 tonn, saltet 21 tonn og solgt fersk innenlands 35 tonn.

N ordsjøsild: Fra Shetlandsfeltene ble det i uken ført til distriktene sør for Stad 6 165 hl, hvorav 350 hl ble benyttet til fersk eksport, 5 815 hl til salung.

Nord for Stad ble det landet 949 hl, også til salting.

Fang~:;tene er overveiende små, på 2-300 hl, værfor- holdene er usikre og enkelte snurpere legger nå opp.

Brisling: Det ble nord for Stad tatt opp til herme- tikk 3 250 skjepper og sør for Stad tatt opp l 7 042 skjepper hvorav 630 skjepper til ansjos og 16 412 skjepper til hermetikk. Hermetikkvaren sør for Stad stammet for det meste fra Sogn.

(5)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar - 14. oktober 1972. l

Fiskesort

Skrei ...

Annen torsk ....

Sei ...

Lyr ...

Lange ...

lålange B B H B K R M Å

u

s s

H p

...

rosm.e ...

yse ...

låkveite ...

veite ...

ødspette ...

areflyndre ...

l ...

er ...

teinbit ...

kate og rokke . åbrann ...

igghå ...

M A H R K

akrellstø1je ..

nnen fisk ...

ummer ...

eke " ...

rabbe

...

I alt ...

l

Herav: l

Nordmøre .... ·1 Sunnmøre og

Romsdal ....

I alt 6/10 19711

« 7/10 1970

l

l

Anvendt til

Mengde Ising Her- Fiske-

Sal- Hen- mel og

og fry- · me- dyre-

/ sing ting ging tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn

5 5 398 2 320 2110 - 968 - 23 206 10 479 12 569 38 120 - 29 720 15 807 11940 1554 340 79

100 90 - - lO -

13 092 l 940 9 893 1259 - --

l 017 - l 017 - - --

6 431 3 5 216 1212

l

- -

1143 1130 1 2 lO

l

-

22 22 - - - -

471 465 6 - -

l

-

31 31 - - - -

- - - - - -

- - - - - -

424 424 - - - -

18 18 - - - -

226 226 -- - - -

- - - - - -

227 227 - - - -

- - - - - -

314 314 - - -

l

-

12 12 - - - -

230 230 - - - -

23 - - - 23 -

l

? 82 105 ,633 738i 42 752 4 065 1471 79

l l l

; l

!

23 104 ' 11 3731 39 339 2 145 188 59

l

l

l

59 001 ' 22 365 433 413 l 920 . l 283 20 70 806 l 20 720' 46 482 l 665 11 891

l

48

77 201 l 23 248150 893' l 999 l 990

l

71

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal 'Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med Il O 0/ 0 • 2 Lever 2784 hl, rogn 994 hl. 3 Herav 5 98 tonn salt- fisk J: 1255 tonn råfisk. 4 Herav 5654 tonn saltfisk, J :11873 tonn råfisk. 5 Tran 3913 hl, rogn 3138, herav 1353 hl til hermetikk.

6 Herav 9 155 tonn til filet.

ØyejJål: Distriktene nord for Stad hadde denne uke tilgang på 2 085 hl øyepål og distriktene sønnen- for på 79 731 hl. Sør for Stad ble 100 hl levert til for, alt det øvrige til mel og olje.

Loddefisket ble innstillet 17. oktober, men før stan- sen ble det fra Hopenfeltet innmeldt fangster på 19 000 hl. Det totale loddeutbytte i år ligger nå på litt over 16 mill. hl - ny rekord.

fisk brakt i land i Sogn og Fjordane tiden 1. januar- 21. oktober 1972,1

Fiskesort

Torsk ...

Sei ...

Lyr ...

Lange ...

Brosme ...

Hyse ...

Uer . . -....

Ål ...

Kveite ...

Flyndre ....

B

s

låkveite ...

ka te ...

Pigghå ...

ysing ...

L K

s

N H R l A

olmule ....

tein bit ...

iakrellstørje u1nmer ...

eke ...

<.rabbe ....

nnen fisk ..

l

Anvendt til

Meng-~ Ising og l Sal-

l

Heng- Her-

de frysing

l

Rund l Filet ting mg metikk tonn tonn

l

l tonn

l

tonn tonn tonn

l 306 394 912 - --

6 301 1 053 2 9851 1 883 380 -

102 1021 - - - -

1577 l - 1304 273

=l

-

483 - 479 4 -

102 10z' - - - -

- 1

-l

li -- -- -- --

14 14j - - - -

15 15l l

1 - -

=l

-

60 60 - - -

-

11840!

- -

=l

-

11840 - - -

4 4 - - - -

-

-l

- - - -

-

201

- - - -

20 - - - -

7 7 - - - -

- - - - - -

18 - - -

=l

18

172 11 -

- l

-

_I_al_t_._ .. _._ .. _.,l_2_2_o1_2~11_3_6_23~!_2_9_8_5l~2_4_57_8~l __ 6_5~71 18

l

«pr. 23/10-71118 1801 14 637

l

31881 1811 82

l

«pr. 24/10-70:19 8891 16 482 l 2 917! - l 338 l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalsslag.

2 Herav 488 tonn saltfisk, c: l 025 toim råfisk.

Summary.

Fiske mel tonn

- -

-

-

-

-

-

-

-

- - -

-

- - - -

- - -- 161 161 92 152

The rejJorts tell of adverse weather conditions during the week ending October 21st.

Finnnwrk had groundfish landings of l 606 tons co1njxtred with the jJreceeding week' s l 262 tons and Tr01ns 667 tons comjJared with 623 tons. The Finn- mark quantity included 443 tons c od, 57 3 tons haddock, 498 tons saithe and 1ninor amounts of other sjJecies.

On Sunnnwre and in Sogn og Fjordane a number of vessels landed good catches of groundfish from deejJ sea grounds, while the fishing in coastal waters was very jJoor. Five vessels emne to Aalesund fr01n G1·eenland with 119 tons sal'lnon. The last jJart of the season was sjJoiled by early and rough winter weather, and the catches must be considered jJoor.

It has been rejJorted that the factory trawler «Ole Sætrem,yr» has landed 330 tons frozen fillets at Grimsby, while the «Gadus 11» has transfen·ed her catch of about 340 tons to a freezing vessel.

S01ne few eat c hes of North Sea herring mnounting to about 7 000 hectolitres were landed and mainly sold for curing.

The cajJelin fishery has been stojJjJed since Oc- tober 17th. The landings total 16 mill. hectolitres.

T his is a new record.

(6)

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 15/10-21/10 og pr. 21/10 1972

Endelig registrerte (bokførte) tall.

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstadkontoret (GrenseJakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... . Småsild ... . Lodde ... . Øyepål ... . Polartorsk ... .

I uken I alt

Hl Hl

- 57 027

- 977

50 993 14606 492 3 998

Brukt til Fersk, ising 'l Frysing Eksport l Innenl. Konsum j Agn

Hl Hl Hl Hl

5 678 3 840 9 407

36 887 36

l

Salting l Herme-l Dyre- og tikk fiskefor

l

Mel og olje

l

Hl

l

Hl

37 83J 198 977

Hl Hl

70 5 667 14563 902 3 998 I alt ... / 50 993!14668 4941 36 887/ 5 678\ 3 840i 9 443/ 37 834/ l 175\ 5 667/14567 970 Feitsildfiskernes Salgslag,

Trondheimskon tore l.

(Buholmsråsa-Stad) Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Øyepål ...

To bis

...

Kolmule ...

I alt. ... / Norges Sildesalslag (Sør for Stad)

N ordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild 4' • • • • • • • • •

Øyepål ...

Lodde ...

To bis

...

I alt ...

l

Nordsjøsild ...

l

Feitsild ...

Småsild ...

Vintersild ...

Islandssild

...

Fjordsild ...

Sild i alt1 • • • • • • • • ·1

» » pr. 23/10-71 Lodde ...

Øyepål ...

To bis

...

Polartorsk

...

'

Kolmule ...

Makrell (tonn) Norges Makrellag SJL, pr. 14/10 -72 ...

ei Lsildjiskernes Salgslag

·Makrell 1 alt ... ·1

<< « « pr. 23/10-71 8..(;-/ing (skjepper)

l

Snr for Stad ...

Nurd for Stad ...

Brisling-ralt~--....

·l

(( « pr. 23jl0-71,

l

949 247 145 415 19 123 482 13 248 2 085 143 188 - 2 1161

- 397

3 9311 425 2171

6 165 l 122 562 25 l 173 l 8201 13 762 79 731

li

556 1201

-Il 419 642 - 190 235 87 74114 303 4941

l

7 11411 369 707 440/ 77 323 2 302 27 987

- -

- -

882 41 9871 10 738,1517 0041

l 2 344 890, 50 993 16026 134 81 816 l 699 308 - 192 351

- 3 998

- 397;

132 809,11 7922 1881 15747 294 134 9461 8 893

745 22 085, 9 638/ 157 0311

- l 216 344 17 0421

3 250 756 3401 239 814 20 2921 1 996 1541 -1 424 315

- 120 -

-

-

-,

1201

28 7381

28 738/

28 738 120 - - - 24 181 53 0391 72 730 36 887 - -- -

36 887/

26 589, 2 253

-

2 2531 2 211, 1 o2o!

-l

l 0~1

l

l

- 6 892

3 985 992

487 414

- -

- -

- -

4 472/ 8 2981

12 75 723 570

439 13

l 0211 75 736/

l

121 82 615 10 233 1 4 832

926 427

- -

- -

13 495 -

24 6661 87 8741 24 330, 105 108

- -

- -

- -

- -

- -

=l -J

- ,

l

19 3561 3 006

171 l 089, 3 1771

3 165 20 4451 13 647

~l

l

-l

-l

471

-l =l

2 510 9 245 l 682 3 11 128

117 -

l

--

-

4 309/ 20 373/

960 36 865 554

=l =l

9601 37 419!

3 470 46 110 11 089 49 516

117 -

- -

- -

- 4 311

14 6761 99 9371 23 106, 137 284!

36 -

- -

- -

- -

-

-

l 562 361

=l

l 203 l 160

l 612 -

2 8151

1 9011 l 1601 313

=l

_J 42 248 6 2391

8 4.871

l

201 12 867

- I 057 12 090

-

-

-

13 147/

13 235

=l

13 235/

- l 255 26 302 - - - 27 557J 18 279,

-

l

-

--

-

='

l 394 - l 3941 l 5311 l 670 2941 236 891 907 1851 411 278

1 Herav 322 368 skjepper havbrisling. ~Herav matmel 2 364 tonn. 3 Herav 14 hl til røking. 4 Til ansjos.

hestemakrell.

858 F. G. nr. 43, 26. oktober 1972

- 228 498

- 159

- 140

- 143 188

- 2 116

- 397

-l

374 498

- 980 264

18 31

75

8 776 l 547 344 l 800 l 417 842 190 235 10 669/4 135 716 -Il 208 762

18 260

75 140

- -

- -

- -

9311 209 162 50, l 964 003 7 467 15981 744 8 776 l 690 532 192 351

3 998 397 16 243117869 022 17 047 15702 096

2101 2106364

- . 519213

210j 125 577 139, 193 437 2 0701 76 670

150 525

2 2~1 77 195 15~

5 Herav 53 7 tonn

(7)

ARBEIDSLEDERKURS

6 måneders arbeidslederkurs, spesielt for fiskeforedlingssektoren, begynner ved Statens fagskole for fiskeindustri Vardø, 9950 Vardø, 5. januar 1973. Undervisning bl.a. i arbeidsledelse, bedrifts- økonomi, rasjonalisering, yrkeslære, maskin- og redskapslære, økonomisk geografi og markeds- lære.

Undervisning og opphold med kost internat er gratis. Dekning av billettutgifter til og fra Vardø.

Søknadsskjema og skoleplan fåes gratis fra skolen.

Søknadsfrist l. desember 1972.

Vennligst send gratis skoleplan og søknadsskjema til:

Navn

Adr ... < • • • • • • • • • • _ • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Prisindekser pr. 15. september 1972 Statistisk Sentralbyrå.

Aug. Sept. Aug.

1971 1971 1972 Konsumprisindeks 121,4 122,0 131,0 Engrosprisindeks ... 135 135 138

Regulering av brislingfisket i Nordsjøen og tilgrensede områder.

Sept.

1972 132,1 139

Fiskeridirektøren viser til Fiskeridepartementets forskrifter av 26. juni 1972 om forbud mot å fange brisling i Nordsjøen og tilgrensede områder i tids- rommet fra og med l. april til og med 15. oktober.

I medhold av § 2 i Fiskeridepartementets forskrif- ter av 26. juni 1972 har Fiskeridirektøren den 11. ok-

tober 1972 ut fra kvalitetsmessige hensyn bestemt at forbudet mot fangst av havbrisling forlenges utover 15. oktober 1972 og inntil videre.

Prøvefisket etter brisling i :Nordsjøen fortsetter.

Beretning for 3. kvartal 1972,

fra fiskeriinspektøren i Finnmark, Rudolf Olsen.

Det har i ovennevnte kvartal vært meget gode værforhold i Finnmark, slik at fiskeflåten har hatt særdeles gode driftsmuligheter. En kan betegne fis- ket som svært variabelt langs hele kysten, og over store deler av kvartalet har det vært seifisket som har skapt noenlunde sikre produksjonsmuligheter for fiskeindustrianleggene.

Periodevis har det også vært ganske gode fangster av hyse tatt på flyøtline, men størrelsen på fisken har variert meget og gitt dårlig resultat i vekt. Det er i dette kvartal bare fisket ca. 9 683 tonn hyse mot ca. 12 71 O tonn tilsvarende tid i 19 71.

(8)

Deltakelsen i sommerfisket av fartøyer fra andre fylker har i år muligens vært noe mindre enn fore- gående år, uten at en kjenner til den direkte årsak hertil.

men den vesentligste del av det oppfiskede kvantum er som kjent ført til fabrikkene i sør-Norge.

Også det ilandførte parti torsk er mindre enn til samme tid foregående år. Det er bare sei og andre fiskesorter som ligger noe bedre an.

Fabrikkene i Finnmark har imidlertid tatt imot en god del mere lodde i dette kvartal enn tilsvarende tid i 1971, nemlig: 828 333 hl lodde, mot 241 352 hl til samme tid foregående år.

Det alt vesentlige av det ilandførte fiskekvantum av torsk, hyse m.v. er anvendt til filet og avsetnin- gen av de ferdige fiskeprodukter har gått hurtig og greit unna fra lagrene og til forsvarlige priser. Be- skjedne tilførsler av råstoff og vanskeligheter med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft har medført at det ikke har vært full produksjon ved alle anlegg, særlig i de typiske sommermåneder.

For de fartøyer som har drevet fangst etter små- hval kan sesongen betegnes som stort sett meget god.

Det har vært ganske gode værforhold til stede på feltene bortsett fra en tid på feltene i Barentshavet hvor værforholdene var mindre bra. Det meste av hvalkjøttet er solgt til bedrifter fra Tromsø og sør- over, idet småhvalfangsten jo foregikk i den tid ela de fleste fiskeindustrianlegg i Finnmark var opptatt med å produsere fiskefilet og da ikke hadde beman- ning nok for også å fryse ned hvalkjøtt.

Loddefisket har i dette kvartal vært meget bra.

Driftsforholdene på feltene har i denne lyse års- tid gått meget bra, og det er hertil ikke rapportert om brukstap som følge av kollisjoner mellom trål og faststående redskaper.

Det er som kjent fisket over 3 mill. hl sommerlodde,

Flere islanske trålere?

Ørskovs stålskipsbyggeri i Fredrikshavn har forhandlet om en kontrakt med is- landske trålredere, som ønsker fem helde- trålere, hver på 720 br.r. t. Verftet be- skrev forhandlingene som «lovende». Til nå har Island bestilt over 30 hekktrålere fordelt mellom norske, spanske, japanske og polske skipsbyggerier. Ytterligere ordres ventes de nærmeste år. (Fishing News, 6. okt.).

Danske industrifiskere ikke enige med havforskerne.

Rapporten fra det internasjonale hav- forskermøte i København, som gikk ut på at nordsjøfiskerne neste år må begrense sildefisket med 25 til 50 prosent, har ikke falt i god jord blant danske industrifis- kere. I rapporten pekes det bl.a. på at det i 1965 i Nordsjøen ble fanget 1,5 mill. tonn sild, mens det i fjor bare ble tatt 650 000 tonn.

Industrifiskerne er av den oppfatning at sildebestanden ikke er så liten som havforskerne gir uttrykk for og fiskerne opplyser at fangsten i år er gått vesent- lig frem i forhold til i fjor. Til under- støttelse for dette gjengir «Dansk Fiskeri- tidende» (12. okt.) et intervju som dag- bladet «Vestkysten» har hatt med for-

860 F. G. nr. 43, 26. oktober 1972

mannen, Oscar Wulff, i Andelssildolje- fabrikken i Esbjerg. Hittil i år har denne fabrikk mottatt ca. 80 000 tonn sild mot i hele fjoråret 89 000 tonn.

Det foreligger månedsrapporter om landingene i danske havner fra Fiskeri- ministeriet, København. En oppsumme- ring viser at det i danske havner til ut- gangen av august i år var landet 83 200 tonn konsumsild mot 87 185 tonn i fjor samt landet 229 000 tonn industrisild mot 222 000 tonn i fjor. Heri er inkludert

FISKERE

Skal dere ut på tråling eller med ringnot?

Kontakt Egersund Trawlverk- sted og la oss få diskutere med dere. Kansje vi i fellesskap kan komme frem til det mest effek- tive redskap for Deres båt.

Egersund

Trawlverksted

Telf. verksted 91 695-91 520 Telf. kontor 91 219

også utenlandske fiskeres landinger i Danmark inkludert sild fanget f.eks. i Limfjorden og Kattegat, altså utenfor Nordsjøen. Men dette er små kvanta.

Med fire måneder å gå på vil det nok i år i Danmark bli landet mere sild fra Nord- sjøen enn det ble i fjor.

Garantert minste årslønn for fisk-lossearbeiderne i Hull.

Samtidig med at man i Hull nylig gikk over fra en lossemetode for fisk, som

«Fishing News» (6. okt.) benevner som

«the traditional basket swinging method of wet fish discharges» og til et mekani- sert system, som krever mindre arbeids- innsats, har man funnet frem til et av- lønningssystem, som ikke gjør det mulig for lossearbeidernes lønn å komme lavere enn i 2 000 på årsbasis for kommende 12 måneders periode. Ettersom den garan- terte ukelønn er satt til minimum i 33 er det ekstra bestemmelser i avtalen, som sørger for at årslønnen når opp til nevnte minstenivå.

Islands eksport av klippfisk, saltfisk og tørrfisk.

Nedenfor gis en oversikt over Islands eksport av klippfisk, saltfisk og tørrfisk for perioden januar-juli 1972.

Opplysningene er hentet fra publika- sjonen Hagtidindi nr. 8/72 som utgis av Islands Statistiske Sentralbyrå.

(9)

KlijJjJfisll ..

Storbritannia Frankrike ..

Holland . . . . Portugal . . . . Vest- Tyskland USA ..

Brasil ..

Jamaica Panama ..

Kongo (Kinshasa) Saltfish, ubearb.

Danmark . . . . Sverige . . . . Storbritannia ..

Hellas ..

Italia ..

Portugal ..

Spania ..

Australia ..

Saltfishfileter ..

Sverige ..

Portugal . . . . Vest-Tyskland Saltet, avshåret

avfalls fisk Italia ..

T 01-rfish Færøyane Danmark ..

Belgia . . . . Storbritannia Holland Italia . . . . Canada ..

Dahomey Gabon ..

Kamerun Liberia ..

Nigeria ..

Togoland Australia ..

Tonn 3 819,4 30,0 107,6 1,0 l 425,0 8,2 11,3 l 857,9 7,3 236,3 134,8

23 436,0 10,0 5,0 434,1 600,0 3 701,0 13 353,1 5 320,8 12,0 532,9 0,7 93,3 438,9

183,1 183,1 714,5 0,5 0,2 0,8 4,3 0,7 437,0 0,6 100,0 18,1 121,4 18,0 10,1 0,1 2,7

Mill. kr.

252,6 1,4 7,3 0,1 101,2 0,7 0,9 120,0 0,5 13,4 7,1

l 416,.5 0,8 0,3 18,6 38,3 257,5 732,.5 367,7 0,8 27,6 0,1 5,5 22,0

10,2 10,2 51,2 0,2 0,0 0,0 0,3 0,1 33,1 0,4 3,2 1,2 10,5 1,2 0,8 0,0 0,2

Afs EGERSUND FRYSERI

EGERSUND

Fryseri -lsfabrikk .... Agnforretning

Telefoner:

Kontor

*

91 511 Etter kontortid: 90 203 - 92 795

Nå gode danske laf<sepriser.

Lakseprisene, som i begynnelsen av Østersjøsesongen var ganske lave, holder nå på å bevege seg bra oppover på de bornholmske auksjoner, beretter «Dansk Fiskeritidende» (12. okt.). Mest bemer- kelsesverdig er det at prisen på minste vektklasse nå ligger omkring 16 kroner.

Man undres noe over at prisene stiger når rapportene forteller om meget store laksefangster i Østersjøen, hvor det fis- kes så godt at fiskerne ikke synes å gi seg tid til å innstille fisket for å seile hjem med fangstene. På siste auksjon i N exo ble det for første sortering betalt 51 kroner og for minste sortering fra 15,60 til 15,85.

Sveriges fiske i første halvår.

Midlertidige oppgaver over dette viser, ifølge «Svenska Vastkustfiskeren» (l O.

okt.), totale landinger i inn og utland på l 06 000 tonn til en verdi av sv.

kr. 85;1 mill. mot henholdsvis 115 000 tonn og kr. 83,1 mill. første halvår 1971.

Det var landingene i utlandet, hoved- sakelig i Danmark, som fortsatte å minke. De sank fra 54 800 tonn i 1971 til 38 000 tonn i år, og samtidig minket verdien av landingene utenlands med kr. 6 mill. til kr. 21,8 mill.

Landingene i svenske havner økte på alle kyststrekninger.

Ser man på fiskesortene så dominerer som vanlig sild og strømning både i mengde og verdi. Samlet utbytte ble 36 900 tonn, verdi kr. 29,7 mill., hvorav landet i utlandet 14 100 tonn til verdi kr. 12,5 mill. Av torsk ble det landet 13 000 tonn, verdi kr. 14,4 mill.

På tredje plass i verdi kommer reke med l 400 tonn og kr. 12,5 mill. Industri- fisk ligger høyest kvantitativt, nemlig på 43 400 tonn, men verdien dera~ var bare kr. 7,8 mill. Av industrifisken ble 19 000 tonn til kr. 3,3 mill. landet i Danmark.

Enn videre nevnes landingene av hyse med 2 300 tonn, kr. 3,6 mill., brisling l 900 tonn, kr. 2 mill., sei og lyr l 300 tonn, kr. 1,3 mill., makrell l 300 tonn, kr. 1,9 mill. og laks 94 tonn, kr. 1,7 mill.

lsland-U.K., mange mils avstand.

Etter siste møte mellom de to land skriver «Fishing News» (13. okt.) føl- gende om situasjonen:

«Storbritannia og Island er langt fra kommet nærmere en overenskomst i tvis- ten om fiskerigrensen etter siste forhand- lingsrunde som ble avsluttet i Reykjavik

Annonser }}Fiskets Gong((

(10)

PUBLISHED BY

Fiskets Gang is the only official Norwegian journal for the fishing industry.

Fiskets Gang is published weekly, and has subscribers all over the world.

In Fiskets Gang you will find weekly reports on the Norwegian fisheries with detailed statistics. The statistical part also comprise weekly and monthly information on the Norwegian exports of fishery products.

THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERJES P. O. Box 185/186,

N- 5001 BERGEN, NORWAY

You will be kept well informed of new Norwegian provisions as regards the fishing industry, and of other announcements of interests. Progress reports from the Marine Research Institute are published frequently. Likewise, you will be able to study the results from the investigations on costs and earnings in the industry.

Other articles of special interest are also published.

The annual subscription rate for the 52 issues is Nkr. 40 for the Scandinavian countries. Out- side Scandinavia the rate is Nkr. 50. Air Mail against charge of extra air postage.

Translated "cuttings" from fishery publications from all over the world are presented under a special heading. News from other sources are also given under this heading.

The text is in Norwegian. Articles, however, have summaries in English. Key words in English to understand the text in table headings and columns are given at regular intervals.

To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries, P.O. Box 185/186, N-5001 Bergen, Norway.

n

Please add myfour name and address

to your subscription list.

D

Please forward advertisement rates and Name:

Adress:

forrige uke. Uoverensstemmelsene er fort- satt store», uttalte British Trawlers' Federation's formann Charles Hudson ved sin tilbakekomst til Hull.

Mr. Hudson hadde som rådgiver led- saget den britiske sju-manns delegasjon, som ble ledet av assistant undersecre- tary Mr. Curtis Keeble i Foreign Office.

Han sa også at forhandlinger på minis- ter-plan fremdeles syntes å være fjerne.

Hva som først og fremst hindret frem- skritt i forhandlingene var Islands uvil- lighet til å samtykke i et realistisk tall som grense for den årlige britiske fangst utfor øya. Til tross for at den Internasjo- nale domstol fastsatte en 17 5 000 tonns grense, avviste Island med forakt til og med tilbudet på 156 000 tonn, som Lady Tweedsmuir fremsatte under de siste mi- minsterielle samtaler. Det ble gjort en viss fremgang med oppretting av seks områder i hvilke britiske trålere skulle kunne operere.

Den islandske fiskeriminister L. Josefs- sous uforsonlige linje vanskeliggjorde forhandlingene og islandsk presse refe- rerte at han hadde sagt at lite eller intet kom ut av møtet.

Man ventet at begge parter ville melde

862 F. G. nr. 43, 26. oktober 1972

necessary information on technical details.

til sine regjeringer at de to forhandler- team burde møtes igjen i håp om at et grunnlag for en avtale kunne opprettes og gi anledning til gjenopptakelse av møter på topplan.

England og Vest-Tyskland er av den Internasjonale domstol blitt bedt om å innlevere detaljerte saksfremstillinger om tvisten med Island innen 13. oktober.

Islands mot-fremstilling må være frem- lagt før 8. desember. Rettens tidligere kjennelse, som hindret Island i å opprette en 50-mils grense, var bare midlertidig.

Anchoveta-fisket pet inntil videre.

Peru er stop-

Om den varme strøm «El Nino», som synes å være årsaken til kraftig reduksjon av anchoveta-fisket utfor Peru, opplyser

«Fishing News» (13. okt.) at den også gjorde seg gjeldende i 1965 og 1968.

Sammen med et intenst fiske i de første n1ånedene av 1972 synes den denne gang å ha hatt en katastrofal innvirkning på bestandene, som forholdsvis regelmessig har skaffet tilveie 10 mill. tonn råvare årlig til fiskemelfremstilling.

Peru-fisket har vanligvis en frednings- tid eller fangstinnstilling fra juni til be- gynnelsen av september. Men det ble fis- ket så dårlig i mai i år at det ble gitt tillatelse til å fortsette fisket til slutten av juni. Men det ga bare lite utbytte.

I august ble det sendt ut melding 0m at rekrutteringen til bestanden var yt- terst lav. Det ble sagt på 5 mill. tonn istedenfor de vanlige 14 mill. tonn. Som- me vitenskapsmenn antydet allerede at ressursene kunne bli ubotelig skadet, hvis fiske ble tillatt før langt ute i 1973.

Forrige måned sa fiskeriministeren general Ja vier Tantalean at forekomstene hadde «bedret seg i august» og ble an- slått til l ,5 mill. tonn. Normale fore- komster dreier seg om 20 mill. tonn.

Den peruanske regjering har nå forbudt enhver eksport av anchovetamel og -olje fra l. oktober. Melbeholdningene i fa- brikkene var bare 50 000 tonn og vil bli benyttet til dekning av lokale behov.

Alt anchovetafiske er blitt suspendert inntil videre og selv ikke optimistene in- nenfor industrien venter at det vil bli tatt opp før i mars 1973.

Dette har fått en drastisk virkning på verdens fiskemelmarked. Ettersom Peru

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Antallet drepte er i stor grad fordelt på aldersgruppene over 20 år, men særlig er det hittil i 2016 et relativt høyt antall drepte i aldersgruppen 55-64 år.. Ulykker

Utførte svangerskapsavbrudd blant tenåringer (19 år og under) etter fylke 2005-2009.. Utførte svangerskapsavbrudd i aldersgruppen 20-24 år etter fylke 2005-2009..

Utførte svangerskapsavbrudd blant tenåringer (19 år og under) etter fylke 2004-2011. Utførte svangerskapsavbrudd i aldersgruppen 20-24 år etter fylke 2004-2011.

Antall kataraktoperasjoner og antall opererte pasienter per år i Norge økte i perioden 2010–19 (Figur 1).. Aldersgruppen over 60 år hadde i perioden dobbelt så stor vekst

De yngste hadde imidlertid en sterkere relativ nedgang i antall omkomne i samme tidsrom, spesielt barn i alderen 6-9 år.. For denne aldersgruppen var nedgangen på nesten 89 prosent,

Alle aldersgrupper fra 60 til 95 år hadde en vekst i gjennomsnittlig samlet inntekt på minst 34 prosent i perioden 1999 til 2009, målt i faste kroner.. Det er særlig de siste par

Mens gjennomsnittlig inntekt etter skatt for lavinntektsgruppen (60 prosent) bare er 33 prosent av gjennomsnittlig inntekt etter skatt for alle husholdnin- ger, er total

Andelen i ordinært arbeid er størst i den midterste aldersgruppen (25-54 år), mens andelen under utdanning er størst blant de yngste (16-24 år), både blant flyktninger (figur 3) og