Fiskerioversikt for uken s.om endte 6. september 1969.

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

11. SEPTEMBER 1969

37

A V l N N H O L D ET l DETT E N R.;

Side

Fiskerilovgivning... 615 Melding fra fiskeridirektøren . . . . 615 Verdi av utførsel av fisk og fiske-

produkter, selfangst- og hval- fangstprodukter juli 1969... 615 Fiskernes Årsinntekter i 1967 . . . 618 Mengde- og verdiutbytte av det

norske fisket i juni 1969 og jan.- juni 1968 og 1969.... .. . .. . .. .. .. 627 Utførselen av viktige fisk og fiske-

produkter juli 1969 fordelt på land . . . 628

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman

FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet

Rådstuplass 10 Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

610

Fiskerioversikt for uken s.om endte 6. september 1969.

Været i de nordligste fylkene var stort sett bra i uken og de ilandbrakte kvanta noe større enn uken før. Lenger sør på kysten er de ilandbrakte kvanta omtrent som foregående uke. Sildefisket er fortsatt smått, mens brislingfisket viser bra resultat. Makrellfisket viser også et bedre resultat i uken.

Loddefisket foregår fremdeles på Hopenfeltet, men kvantumet nå er betydelig lavere. Heller ikke denne uken blir det meldt om størjefangster.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, lodde og øyepål.

Finnmark: I uken til 6. september blir det meldt om ilandbrakte fangster på i alt 3 019,4 tonn mot 2 719,9 tonn uken før. Av ukepartiet var 867,8 tonn tatt med trål, 774,7 tonn tatt med garn og not, ^867,5 tonn med line og 509,3 tonn med håndsnøre. Det deltok 736 båter, hvorav 7 03 båter med motor, 30 trålere og 3 andre båter med en total besetning på 2 278 mann. Uken før deltok 718 båter med i alt 2 025 mann. Av de ilandbrakte kvanta utgjorde l ^185,5 tonn torsk, ⁸⁵⁹ tonn hyse, 924,9 tonn sei, 6,4 tonn brosme, 2,4 tonn kveite, 10 tonn flyndre, 10 tonn steinbit, 18,2 tonn uer og 3 tonn blåkveite. Det ble ikke meldt om reker i uken. Leverutbyttet var 625 hl.

Troms: Fiskeriinspektøren meddeler at det i fylkets kystkommuner ble landet l ⁵⁷ 7, l tonn fisk og reker i be- ningsuken, mot 960 tonn uken før. Av ukepartiet var 336,3 tonn torsk, 839 tonn sei, 7,4 tonn brosme, 51,3 tonn hyse, 250,5 tonn blåkveite, 9,0 tonn uer og av reker 83,7 tonn.

Vesterålen: Det foreligger ingen melding fra Andenes for beretningsuken.

Fra Bø meldes om landinger på 99 tonn sei, produsert til filet i uken. Dessuten om ca. l 00 tonn sei lås satt.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken som endte 30. august landet ^350, l tonn fisk. Herav var 58,2 tonn torsk, 257,9 tonn sei, 2,3 tonn lyr, 0,9 tonn lange, 1,7 tonn brosme, 1,7 tonn hyse, 14,8 tonn kveite, 1,5 tonn rødspette, 9 tonn uer, 0,4 tonn steinbit og 1,7 tonn annen fisk. Det meldes dessuten om 97 tonn låssatt sei.

Levendefisk: Fra Levendefisldagets distrikt ble det til Trondheim ført 5 tonn levende småsei i beretningsuken.

Hordaland hadde 14 tonn levende sm.åsei og Rogaland ble tilført 5 tonn levende fisk.

Møre og ^R01nsdal: I uken som endte 30. august hadde N orchnøre landinger på i alt ⁵³⁰ tonn fisk. Av dette ut- gjorde 15 tonn torsk, 401 tonn sei, 1,5 tonn lyr, 68 tonn

F. G. nr. 37, 11. september 1969

Fisk brakt i land i ·Finnmark i tiden 1. januar- 6. september 1969.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og l

Sal- Hen- de frysing

l

_{ting ging}

Rund

l

Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ²14799 1305 10721 1638 1135 Loddetorsk .. ³37 620 l 035 24 631 985 10 969 Annen torsk. 111341 653 9 674 407

4001

Hyse ... 23 59311 739 21677 29 148 Sei ... 7 0121 435 5 4051 402 770

Brosme ... 249 - - ²⁴⁹¹

Kveite ... 79 79 - - -

Blåkveite ... 205 205 - - -

Flyndre .... 106 106 - ^- -

Uer ... 327 327 - - --

Steinbit .... ₆₇₂₁ 672 - - ^-

Reke ... ₅₆₆₁ 566 - - -

Annen fisk .. - - ^- -

-

Her-,Opp-

me- mal- tikk ing

l

tonn l tonn

-- l

^-

-- -

-· -

- -

- -

- ^-

- ^-

- -

- -

- -

- ^-

- -

- -

I alt 1¹96 36217 122 172 10813 461 1⁴13 6711 -

l

«pr. 7/9-68 182 80518 702 159 21014169 110 8211 -

l

3

«pr. 9/9-67 193 987110 07714144816 632 135 4101 324

l

⁹⁶

1 Lever 20649 hl. ² Rogn 281 hl. Tran l 588 hl. ³ Tran 5598 hl. Rogn 192 hl, hvorav saltet 163 hl, fersk 29 hl. ⁴ Herav 1499 tonn rotskjær.

lange, 3 7 tonn brosme, 4 tonn hyse, 0,8 tonn kveite, 0,5 tonn rødspette, l ,4 tonn uer og 0,8 tonn diverse andre sorter.

I samme uke ble det låssatt 29 fangster fra .5- 50 tonn, i alt ca . .520 tonn sei. Dessuten ble det tatt 8 trålfangster og 3 notfangster på fra 6-20 tonn, i alt ca. 120 tonn sei som ble levert til salting.

Sunnmøre og Ro1nsdal melder om tilgang i uken på 396,1 tonn. Av dette var 13,6 tonn torsk, 6 tonn sei, 226 tonn lange, 2.5 tonn blålange, l 04 tonn brosme, 9 tonn hyse, 6 tonn kveite, 0,5 tonn gull- flyndre, 0,5 tonn pigghå, 4,5 tonn skate og l tonn diverse andre sorter.

Fjerne farvann: Det foreligger ingen meldinger om innkomne båter i beretningsuken.

Sogn og Fjordane melder om tilgang i uken på 142,7 tonn fisk, hvorav 1,4 tonn torsk, pluss 1,4 tonn salt torsk, 20,4 tonn sei, 23, l tonn lange, 5,5 tonn brosme, 0,5 tonn kveite, 11,8 tonn pigghå, 0,5 tonn flyndre, 2,8 tonn skate, 2,3 tonn lyr, 1,1 tonn kol- mule, 64,2 tonn blåkveite, 5,4 tonn ål og l, 7 tonn diverse annen fisle

F. G. nr. 37, 11, september 1969

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 6. september 1969.

Anvendt til

de frysing ~al- . me-

Fiskesort Meng- Ising og ¹

1

Hen-~1

^Her-

- - - - - tmg gmg tikk Rund l Filet

., tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn Skrei ... ¹13 527 487 5 416 4 219 3 405 - Annen torsk. 20 262 1 284 14 557 2 221 2 200 - Sei . . . 4 893 140 3 415 449 889

Lange... 68 - - 67 l

Brosme... 1134 - - l 1133

Hyse... 2 825

1

274 2 458 - 93

Kveite . . . 20 20 - - - Blåkveite . . . 8 909 4 204 4 705 - -

~;;.~r·e· : : : : ^37;1 s! 31~ = =

Annen... - -

Dyre- for tonn

Steinbit . . . . 314 3

1 53

3 259

1

2 -

Reke... l 745₁1 688 - - 57

l -

I alt 1²54 07618 208 1311311 6 95917 721

l

⁵⁷

l

«pr. 7/9-68 143 66217 580 119 311110 84515 805

l

¹²¹

l

«pr. 9/9-67 135 577j6 020 J14 3051 6 4521 8 480

l

309

l

11

1 Tran 4265 hl. Lever 2409 hl. Rogn 2891 hl, hvorav saltet 1299 hl, fersk 1592 hl. ² Inkl. ettermelding av 2677 tonn.

Hordaland: Ukefangsten ble 52 tonn, inkludert de før omtalte 14 tonn levende småsei. Av død fisk var 23 tonn sei og lyr, 12 tonn lange og brosme, l tonn torsk og 2 tonn diverse fisk. Av reker hadde Horda- land 6 tonn og av krabbe 8,9 tonn.

Rogaland: Det ble i ukens løp ilandbrakt 60 tonn død fisk av diverse sorter samt 5 tonn ål.

Shagerakkysten: Uketilgangen ble 3.5 tonn fisk og 10 tonn ål.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om tilgang på 3,5 tonn fisk i uken.

Mahrellfishet: I distriktene sør for Stad ble det levert .589 tonn makrell til bedre anvendelse. Til fabrikk ble det levet .519 .500 hl, hvorved totalkvan- tumet til fabrikk nå er kommet opp i 3 702 729 hl.

Nord for Stad blir det meldt om 4.5 000 hl makrell til fabrikk.

Størjefislwt: Det foreligger ingen meldinger om størje i uken.

611

fisk brakt t land i Vesterålen- Nord-Helgeland i tiden 1. januar- 23. august 1969.¹

l Anvendt til

Meng- Her- Opp-

de Salt- Heng-

Fersk Fryst me- mal-

ing ing tikk ing

l

^tonn

^l

^tonn

l

^tonn

^!

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

Uken 23f8

l

^{11221 88}

l

^{9661 35} 261 -

l

tonn

7

I alt pr. 16/8186 20715 379129 393116 796 33 8991 740 I alt pr. 23/81'87 32915 467130 359116 831133 9951 747

I alt pr.

l ^l l l l l

24/8 1968 83 5601 5 205 25 070 21 885 31 029, 371

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

1 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 16 /8 630 tonn tør.lfisk 1082 tonn saltfisk. Pr. ²³_{/ 8} 633 tonn tørrfisk- 1084 tonn saltfisk.

Shalldyr: Fjordfisk melder om 7 tonn kokte og 10 tonn rå reker, Skagerakfisk om 4 tonn kokte og 3 tonn rå reker, Rogaland Fiskesalslag om 4 tonn kokte og 2 tonn produksjonsreker, Hordaland om 6 tonn og Troms om 84 tonn. Hordaland melder dessuten om 8 909 kilo krabbe.

Sild, brisling, øyepål og lodde.

Feitsild- og småsildfishet: I Nord-Norge hadde en i uken i Troms, Sørfjord i Ulsfjord, 30 hl gruppe l og i Gisund i Lundvik 56 hl samme sort. I Nordland, Helgeland, hadde en 222 hl gruppe l.

JVord-Trøndelag hadde i alt l 155 hl, hvorav 888 hl gruppe l og 267 hl gruppe 2.

Buholmsråsa-Stad: Ukefangsten utgjorde l 048 hl feitsild, hvorav 571 hl gikk til salting, 146 hl til hermetikk, 315 hl til innenlands forbruk og 16 hl til agn. Av småsild ble det bare tatt 42 hl, som gikk til hermetikk.

Sør for Stad: Her ble det tatt 244 hl feitsild og 350 hl småsild. Av feitsilden gikk 23 hl til innen- lands forbruk og 221 hl til salting. Småsilden gikk til hermetikk.

612

fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 30. august 1969.¹

l

Anvendt til

Fiskesort

l

^Mengde _{og fry-}^{Ising Sal- Hen- Her- Fiskemel}

ting ging me- ^og

sing tikk ^dyrefor

tonn tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei

...

- - - ^-

Annen torsk ... 5 452 3 440 470 1 338 118 86 Sei ... 4 350 2 346 436 1487 ^l 62 19

Lyr

...

^{60 59} - ¹ - -

Lange

...

¹⁴⁵ - ^{101 44} - -

Blålange

...

^{61 1 25 35} - -

Brosme ... 714 9 35 669 1 -

Hyse ...

l

^{187 179 -} _i ^{7 - l}

Kveite ... 147 147 - - - -

Rødspette ... 14 14 - - - -

Mareflyndre ... 6 6 - - ^- -

Uer

...

125 112 7 - ^- 6

Steinbit ... 6 6 - - - -

Skate og rokke. - - - - ^- -

Håbrann

...

- - - -

Pigghå

...

3 2 - ^{- - l}

Makrellstørje ..

-

^{- - - - -}

Annen fisk ... 30 l ^{26 1 1} - ²

I alt ... ·1²11 300 16 347 11 075 13 582

l

181

l

115

« 31/8 196s 1 1o 869 1 4 274 11 383 ! 4 903 1 294 1 15

« 2/9 1967 1 12 911 16 695 11 285 14 8oo 1 121 1 4

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 1402 hl. Rogn 887 hl.

Fjordsild: I Fjordfisks distrikt ble det i uken tatt 132,5 tonn sild, hvorav 96,5 tonn gikk til eksport og 36 tonn til innenlands forbruk, dessuten meldes det om 2,5 tonn ansjossild og 4 tonn brisling. I Skagerak- fisks distrikt ble det tatt 8 tonn, alt til fersk innen- lands forbruk.

Brisling: Det ble i uken nord for Stad tatt opp 4 l 07 hl brisling, som gikk til hermetikk, og sør for Stad tatt opp 23 000 skjepper, som også gikk til hermetikk.

N ordsjøfisket: Det foreligger ingen melding for beretningsuken.

Øyepål: Sør for Stad ble det landet 15 197 hl øye- pål og nord for Stad l 4 7 7 hl.

Loddefishet: Det meldes om 91 900 hl lodde i uken.

Fisket foregår fortsatt på Hopenfeltet.

F. G. nr. 37, 11, september 1969

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1 • januar - 30. august 1969.1

Anvendt til

Ising Her- Fiske-

Fiskesort Mengde Sal- Hen- mel og

og fry-

ting ging me- dyre-

sing tikk for

tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn Skrei ... ⁸2 675 1263 560 2 850 -

Annen torsk .... 23 432 3154,19 998 83 197 - Sei ... 18 460 8 992 ' 7 471 1541 213 243

Lyr ... 78 63 - - ¹⁵ -

Lange ... 8 079 1651 6 048 380 - -

Blålange ... 549 - 549 - - -

Brosme ... 4 080 - 3 606 474 - -

Hyse ... 855 825 - - ³⁰ -

Kveite ... 517 517 - - - -

Rødspette ... 15 15 - ^- - -

Mareflyndre ... - - - -

Ål ... 3 3 - - - -

Uer ... 164 164 - - - -

Steinbit. ... - - - ^-

Skate og rokke . 203 203 - - - -

Håbrann ... - - - ^{- -} -

Pigghå ... 662 662 - ^- - -

Makrellstørje .. 4 4 - - - -

Annen fisk ... 165 165 - - - -

Hummer ... 3 3 - - - -

Krabbe ... - - - -

I alt ... ²59 944 17 684 38 232 2 480 1305 243 Herav:

Nordmøre ... 15 797 8 072 ⁴5 981 1485 20 239 Sunnmøre og

Romsdal ... 44147 9 612 ⁵32 251 995 1285 4 I alt 31/8 1968

l

^{58 851} j16 049j39 54311 743

Il

361

l

155

« 2/9 1967 1 58 o65 111 161135 90913 64o 11 o94 1 261

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 %· ² Lever 336 hl. ⁸ Tran 932 hl. Rogn 1685 hl, herav 234 hl saltet, 1451 hl fersk. 'Herav 827 t. saltfisk :> :1421 t. råfisk.

6Herav 11842 t. saltfisk,:>: 20367 t. råfisk.

Summary.

The northern counties had better weather during the week ending September 6th, and the quantity of groundfish was also larger. Further along the coast the quantities landed are about as the foregoing week's. The herring fisheries are still poor. The sprat fishery gave a good result and also the mackerel fishery. Fishing for capelin are still taking place on the Hopen grounds, but the landings gave only 91900 hl against 211 000 in the previous week.

F. G. nr. 37, 11, september 1969

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar_

30. august 1969.¹

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm heng-~ _. her-_,

l

^opp-_.

frysmg · g mg metikk malmg tonn tonn tonn tonn

l

tonn. tonn

Torsk

...

^{21866 1866} - -

Sei

...

1170 1170 - - - ^-

Lyr

...

^{203 l 203} - ^- - ^-

Lange ... , 808 - ⁸⁰⁸ - - ^-

Brosme

....

¹²⁷¹ - ¹²⁷¹ - ^{- -}

Hyse ^{• t • • • •} 86 86 - ^- - ^-

Uer ...

-

^- - ^{- - -}

Kveite ... 98 98 - - - ^-

Flyndre .... 37 37 - - ^{- -}

Rødspette .. 1 l - - - -

Blåkveite ... 432 432 - ^- - -

Skate

...

79 79 - - - -

Pigghå .... 9051 9 051 - - ^{- -}

Ål ... ^{20 20} -

-

- ^-

Steinbit .. , . 2 2 - - - -

Hummer ... 11 11 - - - ^-

Kolmule ... 3 3 - ^{- -} -

Makrellstørje 177 177 - -

=l

^-

Annen fisk .. 390 15 - - ³⁷⁵

I alt ... , 15 705 13 093 12 237

i -l -l

³⁷⁵

«pr. 31/8-681 14 924 10 707 13 963

l

²⁵⁴

l -l

«pr. 2/9-67 l 15 263 11114 13 873

l

²⁷⁶

l

l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 92 tonn saltfisk, ~: 158 tonn råfisk.

Norges levendefisklag S/l

Trondheim

613

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og mak.rell uken 31/8-6/9 og pr. 6/9 1969 Brukt til

I uken I alt Fersk, ising l Frysing Eksport

l

Innen!. Konsum

l

Agn l Feitsil4fiskernes Salgslag, Hl Hl Hl

Harstadkontoret (Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 3 096 125 333 - Småsild

...

- 23 429

35'

Lodde ... 1 168 150 6 879 974

Øyepål ...

·l

^{- - -}

Tobis ...

1

- - -

Polartorsk ... - 187 448 -

Kolmule ... - 358 -

I alt ... / 171 24617 216 5421 351 Feitsil4fiskernes Salgslag,

2879J Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... - -

Feitsild ... l 048 30 601 - Småsild ... 42 15 151 - Øyepål ...

14=1 158 156 -

To bis

...

- -

I alt ... / 2 5671 491 8321 -1 Noregs Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ... ^- l 047 295 38 815 Feitsild ... 244 3 730 -

Småsild

...

350 3 387 -

Øyepål ... 15 197 505 932 -

To bis

...

- 2 144 -

I alt ... / 15 79111 562 4881 38 8151 I alt:

Nordsjøsild

...

Feitsild ...

Småsild ...

Vintersild

...

Islandssild ...

Fjordsild

...

^".

Sild i alt1 • • • • • • • • .,

» » pr. 7t9-68 Lodde ...

·1

Øyepål ...

Tobis ...

Polartorsk ...

·1

Kolmule ...

I alt ... ,

» pr. 7 r9 -68 Brisling, skjepper .. J

» pr. 7 (9 -68 Makrell, tonn ¹¹ • • • • •

l

» pr. 31 8 -68

- l 335 219 38 815 4 388 159 664 -

392 41 967 -

- 160 863 31 943

- 926 -

l 516 15 176 6 859 6 29611713 8151 77 6171 6 649 736 108 317 168 15016 879 9741 35 16 674 664 088 -

-1 2 144 ^-

- 187 4481 ^-

- 358 -

184 82417 734 0121

5 852 520 351 251 47 3551 634 6471 ^l 209 376 021 2 426 31 8841 326 7271 2 779 306 612 l 130

Hl Hl Hl

l 299 - 19 009

- - 594

- - -

- - -

- - -

=l

^{-i - -}

-,

^l

l 2991

-l

^{19 6031}

- l 369 255

4 683 582 11 249

838 127 669

- - -

- - -

667 27 410 3 893

l 574 - 387

557 - 22

- - -

- - -

2 7981 27 410/ 4 3021 667 28 779 4148 7 556 582 30 645

l 395 127 l 285

22 560 36 667 4 455

- - 59

6 553 161 -

38 7311 66 3161 40 592¹¹ 95 126 95 436 58 769

- - -

- - -

- - -

- - -

- - -

=l =l

l

-l ^4~1

105 ³⁰¹

=l

2 546J 10 6991 3 3701 2 849 7 679 l 924

Salf l Herme-l Dyre- og l Mel og mg tikk fiskef6r olje Hl l

Hl Hl Hl

4 764 941 - 99 320

- 3 070 - 19 765

- - - 6 879 939

- - - -

- - - -

- - - 187 448

- - -i 358

-17 186 830

2 866 - 33 283 401

6 613 980 45 6 449

11 12 342 259 905

- - 789 157 367

- - - -

9 4901 13 3221 l 1261 448 122

l 521 780 - 974 209

l 769 - - -

- 2 808 - -

- - 24410 481 522

- - - 2 144

3 29ol 3 5ssl 24 410l1 457 875

4 387 780

13 146 l 921 11 18 220

443 928 19 109

- -

l 366 -

62 8381 40 0301 62 513 101186

- -l

- -

- -

- -

- -

=l =l

l

3651 ³ 629 593 3 122 370 130 3 0391 618

l 407 568

3311257 610 45 105 769 259 20 670

- 2 201

- 867

237 -

57411 387 117 l 144 6 127 245 -j6 879 939 25 199, 638 889

-1

^{2 144}

- 187 448

- 358

25 19917 708 778 22 227 5 830 042 l 8251 l 190 108· 130 3681 303 308 475¹ 290 580

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under~de

oppførte omsetningslag.· ¹¹ Pr. 30/8-69. ³ Herav 5145 skj. til ansjos. ' Herav røket 10 765 hl.

614 F. G. nr. 37, 11. september 1969

Makrellfisket.¹

1969 1968

Anvendelse i tiden

l

^{i alt i alt}

24/8-30/8 pr. 30/8 pr. 31/8 tonn tonn ^l tonn Fersk innenlands ... . 103 2 391 2 814 Fersk eksport ... . 204 2 779 1130 Frysing, rund ... . 56 4409 2779 Frysing, filetert ... . 19 525 460 Frysing, sløyd .. ~ ... . 205 5 750 4 370 Salting ... , ... . 9 3 039 1407 Hermetikk ... . 46 618 568 Agn ... . - 1640 1824 Dyre- og fiskef6r ... . 5 366 475 Røking . . . . - - -

31191 ²286 491 1290 301

1 24 3

Mel og olje ... . Diverse ... .

I alt l 31839

l

^{308 032}

l

^{306 131}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

2 Levert til sildemelindustrien.

Lov av 19. juni 1969 om ikrafttredelse av forvalt- ningsloven og om endringer av saksbehandlingsregler

Ver·di av utførsel av fisk og fiskeprodukter, sel- fangst- og hvalfangstprodukter juli 1969

Fisk og fiskeprodukter:

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Fisk, krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Sildolje ... . Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran og olje) ... . Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) ... . Sildemjøl ... . Annet mjøl av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Tang- og taremjøl ... . Andre fiskeprodukter ... . I alt Mot i alt jan.-juli 1968

Jan.-juli 1000 kr.

505 959 124 686 30 507 19 145 53 840 187 290 10 600 3 124 6 879 942 030 826 025

· - - - - -

Hvalfangstprodukter:

Hvalkjøtt . . . 994 Hvalolje . . . 537 Sperm- og bottlenoseolje ... ; . . . · l 730 H valkjøttekstrakt . . . 3 168 Kjøttmjøl . . . 129 Andre hvalfangstprodukter . . . l 249

- - - -

I alt 7 807 Mot i alt jan.-juli 1968 63 300 - - - - - i forvaltningsloven og andre lover. Selfangstprodukter:

En viser til melding

J.

154, hvor følgende lov- endringer i henhold til ovennevnte lovs Ill skulle vært medtatt:

Lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av rå fisk.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Blir noen nektet godkjenning som kjøper eller blir godkjenning trukket tilbake, skal grunngitt vedtak meddeles vedkommende skriftlig. Klage over tilbake- trekking av godkjenning har oppsettende virkning.

Klagemyndighet er departementet eller den departe- mentet bemyndiger.

§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

Kapittel VII i forvaltningsloven kommer ikke til anvendelse på avgjørelser truffet i medhold av første ledd.

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:

Kapittel V, VI og VII i forvaltningsloven kommer ikke til anvendelse på avgjørelser truffet i medhold

av første ledd. ·

Lov av 28. juni 1957 ont jJensjonstrygd for fiskere.

§ 24 nr. 2 skal lyde:

Trygdekassen avgjør krav om pensjon.

F. G. nr. 37, 11. september 1969

Selolje ... . 957 Rå og beredte pelsskinn av sel, kobbe og klapp-

myss... 29 226 - - - -

I alt 30 183 Mot i alt jan.-juli 1968 19 408

- - - -

§ 24 (nytt) nr. 3.

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i lov om folketrygd §§ 13-7, 14-7 nr. l og 2 og 14-8 får tilsvarende anvendelse.

Forurensing av trange fjorder og sund

på

grunn av dumping av sild.

Det har fra tid til annen fremkommet klager over at det i trange fjorder er blitt dumpet sild som kan ha ført med seg forurensningsproblemer.

Saken har vært behandlet av fiskerorganisasjonene og Fiskeridirektøren vil henstille til fiskerne å iaktta følgende:

615

l) Når fangsten er så sior at den ikke i sin helhet kan tas opp, bør overskuddet så vidt mulig over- lates andre på feltet.

2) Dersom slipp av fangst ikke kan unngås, bør fangsten, såfremt forholdene tillater det, slepes ut på dypt vann slik at unødig forurensning av grunne fjorder og sund unngås.

EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER

Dansk Andelsfisk har hatt et godt arbeidsår, men tross stigende omsetning en nedadgående tendens i nettofortjenesten.

Dansk Andelsfisk holdt lørdag 2,3. au- gust generalforsamling i Ingeniørhuset i København. I sin tale uttalte formannen, Ludvig Pedersen, Snogebæk, bl. a.: I for- hold til de vanskeligheter som har eksi- stert innen fiskerinæringen, tør jeg likevel påstå at vårt regnskapsresultat er pent og vi har vært i stand til fullt ut å benytte de avskrivningsregler og likeledes på den annen side ha måttet konsolidere vårt selskap, som bestyrelsen finner meget nødvendig i dag.

Heldigvis har der vært meget gode av- setningsforhold, og vi har gjennom hele året vært i stand til å kunne eksportere våre medlemmers og vår egen produksjon av torskefileter, etter hvert som de er blitt fremstilt, slik at vi ikke på noe tidspunkt har ligget med store lagre, og jeg kan opplyse at heller ikke i dag har vi fileter på lager.

Normalt pleier vi å ha en meget stor eksport av hurtigfrosset torskefiletblokker til USA, men da sesongen startet om- kring nyttår, var prisene i USA så lave at det var fullstendig umulig for oss å produsere filetblokker til den prisen vi kunne oppnå, og vi måtte avsette våre torskefileter på andre markeder, hvilket også har lykkedes.

Mot sommeren rettet prisene i USA seg noe og i øyeblikket er prisene, om ikke særlig høye, dog så store at dersom det samme prisnivå vil være til stede når torskefiskeriene begynner til vinteren vil vi sette større kraft på produksjonen av blokker til USA.

I fjor på generalforsamlingen snakket

616

vi meget om sildefileter og vi hadde også håpet at det var en vare som kunne opp- arbeides, men inntil nå i år har det kun vært rene bagateller som er blitt produ- sert av sildefileter. I lange perioder har der vært så lite sild at man ikke en gang har kunnet forsyne København med frisk eller røket sild.

Vi håper at sildefisket vil bedre seg i begynnelsen av september, da vi har av- setningsmuligheter for både store silde- fileter og mindre. Men blir ikke utbyttet i månedskiftet september/oktober bedre, da blir det vanskelig å bli betraktet som en pålitelig leverandør av sildefileter.

Det gjenstår bare å håpe at det vil bli et godt sildefiske resten av året.

Vi har hatt en stigende omsetning av laks, og lakseprisene har vært meget gode hele sesongen" og i dag er det jo direkte mangel på laks. Hvordan neste sesong vil bli, er det umulig å si noe om på forhånd. I år vil der bli mange danske båter ved Grønland, og hvis det blir et så stort laksefiske ved Grønland som en regner med er der mulighet for at det vil kunne presse prisene ned. Men på det nåværende tidspunkt ser det ut til at der vil bli gode avsetningsforhold, og der er da heldigvis mange kunder som spesielt gjerne vil ha østersjølaks. I år tilbake- betaler vi våre andelshavere kr. 160 000, som er halvdelen av vårt overskudd, idet den andre halvdelen som bekjent henleg- ges til vårt reservefond, som nå utgjør 1,7 mill. kroner, mens vår andelskapital pr. 30. juni utgjør kr. 341 000.

Om våre virksomheter vil jeg gjerne si at København fisketorv har hatt en omsetningsstigning, selv om den ikke er så stor som vi gjerne kunne ønske. Vi vil som vanlig henstille til våre andelshavere at de sender enda flere varer til vår for- retning på fisketorget.

Vi har i år modernisert bodene, og synes selv at vår fasade som skal være forretningens blikkfang er meget pen.

Vi har røket en hel del laks, men kunne

i den siste tid ha røket mange flere, hvis vi hadde hatt dem. Da vi selv ikke har brukt alle arbeidslokalene har vi leiet en del av dem ut.

Fryselager-kapasiteten i København har hatt fullt belegg hele sesongen, og man har ofte snakket om hvordan man skulle klart avsendelsene til eksport dersom vi ikke hadde hatt dette fryselageret.

Til bistand for fiskeriministeren ved minsteprislovens gj ennomførelse skulle der nedsettes et utvalg, til hvilket de to fiskeriorganisasjonen og vi skulle utpeke to medlemmer. For ikke å forsinke ar- beidet meddelte vi straks at vår or- ganisasjon ville gi avkall på å utpeke en representant, men vi ville støtte valget av de representanter som Dansk Fiskeri- forening og Danmarks Havforskerifor- ening ville innstille. Sistnevnte har imid- lertid valgt som sin representant, vårt styremedlem, Knud Schrøder fra Esbjerg, så vi må si at vi føler oss absolutt godt representet, selv om vi ikke har innstilt noen representant. Nå venter vi alle med spenning på fastsettelsen av minstepri- sene, og på hvordan man vil gjennomføre arbeidet. Jeg har fått forståelsen av at man i første omgang kun vil fastsette minstepriser på rødspette (små), og det vil selvfølgelig få betydning for våre medlemmer på øyene og østkysten av Jyl- land, mens det ikke vil få den store be- tydning for våre medlemmer på Born- holm, idet for dem vil minsteprisen av torsk ha større betydning.

Jeg vet godt at ordet subsidier ikke lyder godt, men jeg kan ikke se hvordan man skulle kunne hjelpe f. eks. oss på Bornholm uten at det må bli i form av tilskudd.

Den bornholmske fiskeindustri har mange ekstraomkostninger i produksjon en. Jeg tenker da på de meget høye el-prisene, de transportomkostningene, både for hjelperåstoffer som vi skal bruke: f. eks.

emballasje men naturligvis ikke minst for våre ferdigvarer, og vi har store utgifter F. G. nr. 37, 11. september 1969

til bropenger. Jeg kan opplyse at når vi sender kjølevogner med varer må vi be- tale ca. kr. 150 bare for å kjøre om bord i båten i Rønne. Så når man skal be- gynne å arbeide med minstepriser på torsk da håper jeg at man vil huske på at Bornholm transportmessig ligger meget isolert, og at man fastsetter minsteprisen slik at de bornholmske fiskere ikke blir dårligere stilt enn deres kolleger i landet for øvrig, og det vil de bli dersom man ikke tar hensyn til de store ekstraomkost- ninger som den bornholmske fiskeindustri må arbeide med. Man bør også huske på at utbyttet av filet av østersjøtorsk ikke er så stort som f. eks. torsken i Nordsjøen på grunn av større vanninnhold i fisken.

Ja, der blir problemer nok for utvalget å arbeide med, og jeg håper at deres ar- beid må lykkes og bli til hjelp for våre fiskere.

Her er jo mange til stede i dag som kan fortelle meget mer om minstepriser enn jeg kan, og jeg håper at de vil be- lyse mulighetene noe mer enn jeg har gjort.

Jeg har i årets løp hatt anledning til å følge Andelsutvalgets arbeid ved å delta i møtene og har hørt om de problemer landbruket slåss med. De er jo absolutt ikke mindre enn fiskeriets, men landbru- ket har tross alt den fordel at de får støtte fra staten, og innenfor fiskeri- næringen er vi ikke misunnelige på denne hjelpen landbruket får fra staten, men vi synes at fiskerinæringen også kunne få noe direkte hjelp, og for en tid siden leste vi i avisene at statsministeren ut- talte under sitt besøk på Grønland at støtten til de grønlandske fiskerier var to-tre ganger så stort som støtten til det danske landbruket beregnet pr. person. Så helt ukjent med støtte til fiskeriene er staten altså ikke, kun når det gjelder det syd- lige Danmark er det liksom at man luk- ker øyene og mener at når man har gitt lov om minstepriser, så har staten gjort hva man kunne vente fra den siden, og så skal vi selv klare resten. La oss håpe at vi kan, men min mening er at fiskeri- næringen trenger en mer kontant hjel p fra staten enn loven om minstepriser, men da loven allerede kan revideres i valgåret 1970-71, er perioden jo så kort at forandringer som kan gi mer hjelp til fiskeriene allerede kan innføres til neste år, hvis det viser seg nødvendig.

Men vi har mange andre problemer foruten minstepriser å kjempe med. Man- gelen på mannskap er ikke blitt mindre i løpet av året, og dette spørsmål må også løses, dersom vi skal kunne opprett- holde vårt fiskeri og dermed vår for- F. G. nr. 37, 11. september 1969

edlingsindustri og eksport. Utviklingen fra mindre til større båter innenfor fiske- riene fortsetter, og flere og flere båter fisker lenger borte, slik at man må ha innredet fryselagre og frysere om bord.

Vannforurensingen snakkes det meget om, og i den siste tid er ikke minst Øster- sjøen kommet i søkelyset i utlandet, hvil- ket kan gi oss vanskeligheter, for selv om avisene overdriver så vet vi at det kan skade, det har vi opplevet før.

(«Dansk Fiskeri-Tidende», 29. august 1969).

Datomerking av danske hal vko nse rve r.

Nå skal der slås et nytt slag for å få marinert sild, gaffelbiter og andre sorter fiskehalvkonserver forsynt med forståelig datomerking. Og å få varene der de hører hjemme: I kjøledisken.

Dansk Varedeklarations-Nævnd arbei- der med å lage en varefaktaordning for fiskehalvkonserver. Den DVN-merking som fabrikanter og importører vil få til- budt kommer bl. a. til å inneholde et felt som skal utfylles med holdbarhetsdato eller siste salgsdag, forteller Jyllands- posten.

For øyeblikket er datomerking helt fri- villig. Fabrikantene skal opplyse om når varen er fremstilt. Det er som regel i en uleselig skrift på blikklokket. Men de skal ikke si noe om hvor lenge fiske- varen kan holde seg frisk og god.

Fislceriministeriet har ikke ville stille krav om en forbrukervennlig datomerking - og heller ikke om oppbevaring. Halv- konserver må gjerne stilles midt i et varmt butikklokale dersom kjøpmannen mener at det gavner salget.

Ministeriets tilbakeholdenhet skyldtes at kjøpmennene mente de ikke hadde plass til halvkonserver i kjølediskene. Siden saken ble avgjort for et par år tilbake er tusener av kjøledisker blitt utvidet, men det er andre varer enn halvkonserver som har fått plassen.

(«Dansk Fiskeri-Tidende», 22. august 1969).

En erklæring fra de bornholmske fiskere.

Fiskerne på Bornholm og Christiansø, som i flere år har vært plaget av gamle tyske giftgassbeholdere på fiskeplassene, har funnet det nødvendig å sende ut en beroligende erklæring til den fiskespisende offenlighet. Erklæringen fra Bornholms og Christiansøs Fiskeriforening lyder:

På grunnlag av den senere tids presse- forlydende om at fiskere fra Bornholm i særlig stor utstrekning har hatt gift- gassbomber i fiskeredskapene, ønsker Bornholms og Christiansøs Fiskeriforening å uttale følgende:

Siden utkastingen av de farlige behol- derne fant sted i 1947 har der vært drevet et intenst fiske i området av utenlandske fartøyer med bunnslepende redskaper, hvilket har bevirket at omtalte giftgass- beholdere er spredt over et stort område til stor gene for de bornholmske fiskere.

Antall skader blant bornholmske fiskere på grunn av giftgassforbrenninger har stort sett vært uendret siden 1947 på ca.

fem tilfeller årlig. Man mener at det i løpet av det foregående år er konstatert at der bare er rester tilbake av giftgass- beholderne. Disse er i redusert forfatning på grunn av tæring og man kan derfor gå ut fra at om et par år vil der ikke være noen fare til stede for de born- holmske fiskere.

Man ønsker samtidig å orientere for- brukerne av bornholmske fiskeprodukter om at der ikke på noe tidspunkt er kon- statert indre infeksjon er av gass i fisk landet på Bornholm. Der foreligger også vitenskapelige uttalelser om at de farlige stoffene ikke angriper fisk i sjøen, da stoffene nedbrytes når de frigjøres fra beholderne under vann.

(«Dansk Fiskeri-Tidende», 29. august 1969).

Formelt tilbud til Ross.

Innhavere av Ross Group aksjer mottok lørdag 16. august et formelt tilbud fra Imperial Tobacco Company, og A. S.

Alexander, formann i Ross Group, anbe- falte at tilbudet ble godkjent. De formelle dokumenter inneholder et alternativt til- bud til Imperials opprinnelige bud, som var en ordinær aksje på 5 s. pluss 14 s.

nominelle av 10 prosent «Unsecured Loan Stock 1974» for hver to ordinær.

Aksjeinnehaverne kan nå velge å motta 29 s. nominelle av 10 prosent U.L.S. 1974 av Imperial, for hver to ordinære. Til- budet gjelder inntil 5. september dersom Imperial ikke skulle bestemme seg for å utvide tidsfristen.

Herr Alexander uttalte at «vi går ut fra at vår utvidelse vil kunne foregå hurtigere med assistanse av Imperial To- bacco, enn det som er mulig på egen hånd». Herr Alexander tilføyet at den årlige Group-fortjeneste inntil oktober 1969 vil vise et langt bedre resultat forhold til året før.

(«Fishing News», 22. august 1969)

617

Melding fra Fiskeridirektoratet

Kontoret for økonomiske undersøkelser og statistikk

FISKERNES ÅRSINNTEKTER I 1967

EN UNDERSØKELSE P Å GRUNNLAG AV LIKNINGS- OPPGAVER

Formål. Utvalget i undersøkelsen.

I denne melding legger en frem resultatene av inn- tektsundersøkelsen for fiskere i 1967. Meldingen er utarbeidet av førstesekretær Arnfinn Blindheim.

Inntektsstatistikken ble første gang utarbeidet for inntektsåret 1958, og Fiskeridirektoratet har senere publisert årlige inntektsstatistikker. Formålet med inntektsstatistikken er å få belyst fiskernes inntekts- nivå, inntektens sammensetning og struktur, og videre få klarlagt hovedtendensen i inntektsutviklingen. Sta- tistikken offentliggjøres hvert år i en melding i

«Fiskets Gang». Meldingen utgis også som særtrykk.

En har valgt å basere inntektsstatistikken på ut- skrifter fra likningsoppgavene for fiskere. Utskrif- tene, som med Skattedirektørens tillatelse blir over- sendt Fiskeridirektoratet fra likningskontorene, inne- holder kun de inntekts- og kostnadstall m. v. som er nødvendig for statistikken, ikke den enkelte fiskers navn.

I stedet for å bygge statistikken på oppgaver fra samtlige fiskere i hele landet, noe som av praktiske grunner vanskelig ville latt seg gjennomføre, har en valgt å begrense innhentingen av likningsutskrifter til et mindre antall kystkommuner, valgt ut på en slik måte at de tilsammen antas å gi et representativt tverrsnitt av fiskerinæringen. Likningsoppgavene er innhentet fra et tilfeldig utvalg av fiskere i disse kommunene.

Det nåværende (fra og med inntektsåret 1964) ut- valg av kommuner er en kommet frem til i sam- arbeid med Statistisk Sentralbyrå. Fra disse kom- muner er innhentet likningsutskrifter for en fjerdedel (fra tre kommuner en åttendedel) av samtlige fiskere som i 1967 oppfylte følgende to krav samtidig:

l. Hadde drevet fiske i minst 2 måneder løpet av 1967.

2. Var mellom 15 og 69 år i 1967.

I meldingen for 1964 er det gjort nærmere rede for fremgangsmåten ved utvelgingen av kommuner og uttrekkingen av fiskere. Her nøyer en seg med å nevne at en kom frem til følgende utvalg på 67 kom- muner:

I Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland):

Vadsø, Båtsfjord, Nordkapp, Kvalsund, Måsøy, Alta, 618

Kvænangen, Skjervøy, Balsfjord, Torsken, Dyrøy, Bjarkøy, Tromsø, Sortland, Bø, Vågan, Moskenes, Røst, Lødingen, Sørfold, Gildeskål, Lurøy, Nesna, Dønna, Herøy og Brønnøy.

I Trøndelag: Vikna, Flatanger, Namsos, Roan, Åfjord, Frøya og Snillfjord.

I Møre og Romsdal: Averøy, Fræna, Sandøy, Haram, Ørskog, Ørsta, Hareid, Herøy, Sande og Kristiansund.

På Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland): Selje, Bremanger, Flora, Solund, Fjell, Sund, Fitjar, Kvinnherad, Karmøy, Tysvær, Bokn, Finnøy, Sola, Hå, Sokndal og Haugesund.

Fra Skagerakkysten (kyststrekningen Åna-Sira- Svenskegrensen): Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Tve- destrand, Lillesand, Risør, Onsøy og Hvaler.

Opplysninger som ble innhentet.

De nødvendige opplysninger for hver fisker ga likningsmyndighetene på et spesielt skjema. Det ble der spurt om blant annet følgende:

l) Nett o inntekt av manns- og redskapslotter.

2) Netto inntekt av fiske som ikke ble drevet på deling med andre.

3) Verdien av fisk til husbruk.

4) Netto inntekt av part i båter og nøter (for an- delseiere).

5) Netto inntekt av båts- og notlotter (for eneeiere).

På skjemaet ble det også spurt om fast lønn, pen- sjon og annen arbeidsinntekt fra fiske.

I fiskeriinntekten skulle tas med eventuelle beløp som fiskeren hadde fått utbetalt fra garantikassene.

Inntektene utenom fiske ble spesifisert i netto inn- tekt av jord- og. skogbruk, fast lønn, pensjon, annen arbeidsinntekt, inntekt av håndverk og handel, renter av obligasjoner og bankinnskott, utbytte av aksjer og annen inntekt. Dessuten ble det spurt om fiskeren hadde hatt sjømannsinntekt i 1967, og i tilfelle hvor mye den utgjorde ifølge Sentraltrekkontoret for sjø- menn. For å komme frem til nettoinntekten ble det også spurt om eventuelle underskott i fiske, jord- og skogbruk og annen næring. Videre skulle det føres opp renter av gjeld som ikke kunne fordeles på næ- ring, og kostnader vedrørende fiske hvis de ikke alle- rede var fratrukket i inntektspostene. Alle disse kost- nader og korreksjoner er fratrukket inntekten under

F. G. nr. 37, 11, september 1969