Lett MC farligst

(1)

MC-type med mange ulykker. De lette motorsyklene med kraftig motor er desidert mest utsatt for alvorlige ulykker, viser en prosjektoppgave til fire trafikksikkerhetsmedarbeidere i Statens vegvesen. Det gjel- der de såkalte supersport-syklene, med lett vekt, stor motorkraft og rask akselerasjon. Det går fram av drøye 50 ulykkesanalyser etter dødsulykker med MC hentet fra ulykkesanalysearbeidet i Statens vegvesen.

^{side 5}

Lett MC farligst

Plante-slag i vegkanten

Statens vegvesen må nå bekjempe kjempebjørn- kjeksen i vegkanten.

Den sprer seg fortere enn lupiner.

^{side 6}

Leiar side 2

- Vi bør vurdere å skjerpe reaksjonene når yngre bilførere tas for overtredelser.

^{side 2}

vegdirektøren: sykkel:

Landets første sykkelmotorveg er under planlegging på Nord-Jæren.

^{side 8}

teknologi:

Avansert sonarutstyr tas i bruk for å se etter feil på undersjøiske brusøyler.

^{side 19}

NTP-ønsker for 100 milliarder

Ønskelisten til fylkene for nye vegprosjekt er på godt over 100 milliarder kroner. Det kommer fram i høringsuttalene som er kommet inn i for- bindelse med forslaget til Nasjonal transportplan (NTP).

^{side 10}

PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse:

Statens vegvesen Postboks 8142 Dep

0033 Oslo A-PRIORITET

snur steinar

Statens vegvesen må leite etter planlagte tiltak som kan utsetjast for å fullfi- nansiere igangsette utbyggingsprosjekt.

^{side 7}

slipp syk- kelen frem

MC-laget i Statens vegvesen: F.v. Kjell Hisdal, Øyvind Haaland, Kjell Hasselgren og Anne Karin Espeland. (Foto: Geir Brekke)

Flomklare

Statens vegvesen er beredt til å møte en eventuell storflom på Øst- og Sørlandet i juni.

^{side 12-13}

(Arkivfoto: Olav Heggø)

(Arkivfoto: Knut Opeide)

(2)

DAGSORDEN

n

Om temperaturene i Sør-Norge ikke tilsier det, er det i følge kalenderen vår i Norge. Like sikkert som hestehovens utspring, er det at syklistene også popper frem når vi blar om til mai. Da snakker vi ikke om alle dem som bruker syk- kelen til rekreasjonsturer, men om dem som bytter ut andre transportformer med sykkelen som fremkomstmiddel.

n

Potensialet for å få flere til å sette igjen bilen hjemme og i stedet tråkke seg frem til og fra sitt arbeidssted er stort.

Alle som har mindre enn 10 kilometer er potensielle trans- portsyklister. Uten å være spesielt topptrent skal du da kunne klare denne distansen på rundt en halvtime. Slik køene er i våre store byer, vil det for mange være direkte tidsbesparende å tråkke seg frem, fremfor å måtte flytte høyrefoten titt og ofte, i en form for pedaldans. Slik en må gjøre når man kjører i kø.

n

Hvorfor sykler da ikke flere? Svaret er mangfoldig og består av en haug med årsaker. For en del bilister snakker vi kun om eget velvære, mens det for andre faktisk vurderes til å være farlig å sette seg på sykkelen, for så å begi seg ut i trafik- ken. En sykkel er per definisjon å regne for å være et kjøretøy.

Selv om alle med førerkort har avlagt teoretisk prøve for å dokumentere sine kunnskaper, er det alt for mange som til- kjennegir at de ikke har oppfattet dette poenget.

n

Hvorfor sykles det så i vegbanen og ikke på gang- og sykkelvegnettet, er motspørsmålet bilførerne kommer med.

De fleste av disse mangler elementære kunnskaper om tilstanden på det vegsystemet de mener syklistene skal holde seg til. Og her snakker vi om et svært mangelfullt utviklet tilbud.

n

Skal sykkelen kunne erstatte bilen som transportmiddel, må flere forhold utbedres. Hensynsløse bilister må begynne å oppføre seg, sykkelvegnettet må utbedres og forholdene må legges til rette for syklister på arbeidsplassene.

n

Tenk om bare fem prosent av matpakkebilistene satt igjen sin motoriserte doning til fordel for sykkelen. Det ville hatt enorm betydning for køene. Derfor er det lurt om sykkelen slippes frem.

Slipp

sykkelen frem

I årets første måneder har vi hatt en urovekkende økning i antall drepte i trafikken, spesielt blant ungdom. Alle trafikkulykker med alvorlige følger er grusomme, men det verste er ungdom som rives bort så altfor tidlig.

De fleste unge bilførere kjører forsvarlig og er ikke innblandet i ulykker. Det er viktig å ha med seg når vi nå opplever en skremmende økning i unge som omkommer og skades i trafikkulykker.

Vi verken kan eller vil leve med så mange ungdomsulykker som vi har i dag.

Derfor må det settes inn tiltak over en bred front. Vi må bygge god trafikk- kultur sammen med ungdommen. Da må vi fra myndighetenes side vise at vi vil hjelpe og bistå de med god opptreden i trafikken. Det vil gi oss felles krefter til å rette innsatsen inn mot den lille, men krevende gruppen som er involvert i de alvorligste ungdomsulykkene

Vi ser at ungdomsulykkene oftest skjer i helgene, i mørke, med en overvekt av utforkjøringsulykker, ofte med flere i bilen og dårlig beltebruk. Ofte er høy fart og rus med i bildet. Statens vegvesen arbeider sammen med flere for- skermiljøer for å få mer kunnskap om hvilke ungdomsgrupper som er mest utsatt og for å lære mer om ungdoms holdninger til bilkjøring. Selv om vi behøver mer kunnskap, vet vi nok til å dele ungdom inn i følgende grupper:

- De som kjører forsvarlig og i liten grad er utsatt for ulykker.

- De som blir ulykker forårsaket av andre trafikanter.

- De som mer tilfeldig blir utsatt for en ulykke som følge av en feilhandling.

- De som har et svakt utviklet forhold til og/eller bevisst bryter lov og regelverk.

En slik deling gir også hovedretning for tiltak. Vi må fortsatt ha fokus på føreropplæring, på mengdetrening og på holdningskampanjer rettet mot ungdom. Vi må intensivere og målrette kontrollene. Dette er viktige tiltak i holdnings- og påvirkningsarbeidet mot ungdom generelt, men også helt sentralt i forhold til de mest ulykkesutsatte gruppene. Politiet, i første rekke Utrykningspolitiet, og Statens vegvesen må målrette kontrollene i forhold til tidspunkter og steder der man erfaringsmessig vet ungdom samles. Kontrol- lene må rettes mot bruk av bilbelte, fart og rus. I enda større grad enn i dag bør vi samordne kreftene mellom Politiet, Statens vegvesen og andre aktører, som for eksempel Trygg Trafikk.

I den sammenheng bør vi også vurdere en skjerping av reaksjoner når de yngste bilførerne tas for overtredelser. En mulighet er å doble prikkbelast- ningen de to første årene ungdom under 25 år har førerkort. Dette kan kom- bineres med lengre beslagperioder for førerkort, lengre karanteneperioder for å få førerkort som følge av lovovertredelser. Målet er klart. Vi skal ha ned tallet på trafikkulykker der ungdom er involvert.

Ungdomsulykker

Vi skal ha ned tallet på trafikkulykker der ungdom er involvert.

VEGDIREKTØRENS SPALTE

Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN

Denne avisen er redigert på uavheng ig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakat en og norske mediers etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Varsom plakaten.

Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innnhold. Dersom noen reagerer på innholdet, oppfordres de til å ta kontakt med ansvarlig redaktør.

Adresseendringer og ønske om abonnement meldes til:

Wenche Jensen – 22073664 – [email protected] eller [email protected].

LEIAR

Helge Rong

Journalist Håkon Aurlien Region øst

Mobil: 951 13 750 Telefon: 69 24 37 01 E-post:

[email protected]

Journalist Geir Brekke Region vest

[email protected]

Journalist Knut Opeide Region midt

[email protected]

Journalist Giselle Jensen Region nord

[email protected] Journalist

Henriette E. Busterud Vegdirektoratet

[email protected]

Journalist Kjell Wold Region sør

[email protected] Ansvarlig

redaktør Helge Rong

[email protected]

Vaktsjef Anne Marit Ø. Johansen Vegdirektoratet

[email protected] Grafisk produksjon:

Grafisk senter, Statens vegvesen Opplag: 15 300

Trykk: BA Trykk, Bergen

Vegen og vi skal være en kanal for nyheter og debatt om veg- og tra- fikkspørsmål. Avisen skal bidra til å styrke Statens vegvesens omdømme.

Vegen og vi utkommer 20 ganger i året.

Kopiering av stoff er tillatt, mot kildehenvisning.

Redaksjonen avsluttet 20. mai kl. 13.00. Neste utgave kommer 5. juni 2008

(3)

n ”Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og vel- ferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet”.

n Arbeidsmiljøloven som sitatet er hentet fra, omhandler generelle krav til arbeidsmiljøet og påleg- ger arbeidsgiver plikt til å sørge for at ansattes arbeidsmiljø er trygt. Myndighetene slår hardt ned på den arbeidsgiver som neglisjerer arbeidstakernes arbeidsplass. Men vegen, som offentlige myndigheter selv eier og har ansvar for å bygge, drive og vedlikeholde, og som er en viktig arbeidsplass for tusener av mennesker, tar ingen offentlig etat ansvar for.

n Vi skal ikke snakke lenge med sjåfører av tunge kjøretøy før helseplager nevnes. Nakke-, rygg- og skulderproblemer og angst for hva som møter en rundt neste sving nevnes hyppig. Gode førerstoler og god fjæring i bilen hjelper lite hvis vegene er så ujevne at man må kjempe for å holde bilen på vegen.

Mange går den tunge vegen til legen med sykmelding som resul- tat, og det er heller ikke ukjent at mange må slutte før oppnådd pen- sjonsalder.

Arbeidsgiveren har det heller ikke godt når sjåførens arbeidsplass kan være helsefarlig straks man kjører ut fra terminalen eller hjemmesta- sjonen.

n – Vegen er en arbeidsplass.

Hvis de samme krav ble stilt til denne arbeidsplassen som til en bygningsplass, kunne mange veger blitt stengt, uttalte en repre- sentant fra Arbeidstilsynet på en NLF konferanse i fjor høst. Han hadde mange ganger vært inne på tanken om å stenge vegstrek- ninger og uttrykte frustrasjon og oppgitthet over at han ikke hadde noen virkemidler å bruke når vegen som arbeidsplass egentlig var farlig.

NLF henvendte seg for mange år siden både til vegvesenet og arbeidsmyndighetene og reiste spørsmålet om hvem som har ansvar for vegen som arbeidsplass. Ingen ville påta seg dette ansvaret. Men at vegen som arbeidsplass ofte var farlig ble erkjent.

n Er myndighetenes kontrolliver og prat om trafikksikkerhet uttrykk for dobbelmoral? De fra- skriver seg ansvaret for landets

viktigste arbeidsplass og pålegger de som har jobben med å holde landet i gang, et straffeansvar hvis

det går galt. Heldigvis går det ikke galt så ofte som man kunne regne med. Det skyldes sjåførenes dyk- tighet. Men sjåførene og arbeids- giverne blir straffet hvis det går galt. Vegholder slipper unna. Selv om det åpenbart er vegkvaliteten det er noe galt med. Og selv om

myndighetene toer sine hender, blir ikke hendene renere av den grunn.

n På vegkonferansen som Opp- lysningsrådet for Vegtrafikken arrangerte i april, ble spørsmålet om å innføre kvalitetskriterier for vegene våre, reist. Lignende tanker er også berørt i

forslaget til ny Nasjonal transportplan. Det snakkes om mins- testandard for vegen relatert til

trafikksikkerhet, men det snakkes lite eller ingenting om vegen som arbeidsplass. De få kilometer ny veg som bygges, holder kvalitets- messig mål noen år. Men når bindende kriterier for kvalitet vegen skal ha mangler, er vi like langt.

Alt ansvar legges på brukerne av vegen, mens eieren av vegen slipper fri fra ansvar – uansett hvilken tilstand vegen er i.

n Manglende bevilgninger er årsak til dårlige og farlige veger.

Behovet er klart, men bevilgnin- gene uteblir. At en privatperson eller en transportør går til sak

mot myndighetene når vegen som arbeidsplass er farlig, nytter ikke. Arbeidstilsynet som har ansvar for arbeidsplassene i Norge, står uten sanksjonsmulig- heter. Da er det bare ett verktøy igjen. Varer må nektes tilkjørt.

Dersom det ble gjort, ville eksis- tensen til mange lokalsamfunn,

bli satt på prøve.

Da å vise til Soria Moria-erklærin- gen om at hele landet skal tas i bruk, ville vært tomt prat.

n Et slikt virkemiddel ville utløst et ramaskrik og er i realiteten umulig å gjennomføre. Kanskje er et slikt ramaskrik nødvendig.

Stopp i vare- og persontransport med begrunnelse i at vegen repre- senterer en for stor helserisiko for sjåførene, ville vakt oppsikt. Men så lenge transporten går og sjåfø- renes helseproblemer reduseres for kortere perioder ved hjelp av en sykemelding, vil vegen som arbeidsplass ikke bli bedre. Bl.a.

fordi ingen offentlig etat har ansvaret og kan bli stilt strafferettslig til ansvar.

KRONIKK

Arbeidsplassen

ingen tar ansvar for

NeglIsjeRes av de aNsvaRlIge n Alt ansvar legges på brukerne av vegen, mens eieren av vegen slipper fri fra ansvar – uansett hvilken tilstand vegen er i.

I MedIeNe:

Frå vondt til verre

Situasjonen går frå vondt til verre for riksveg 7. Statens vegvesen har ikkje sett av ei krone til asfaltlegging på hallingdals- vegen. Ytterlegare forfall, spo- rete vegbane og massevis av slaghol vil møte bilistane på hovudferdselsåra mellom aust og vest denne sommaren, skriv avisa i ein leiar.

lang ventetid

Unge i Follo som bestiller opp- kjøringstime i dag, må regne med å vente helt til september før de får time, forteller Østlan- dets Blad. Drøbak trafikksta- sjon har fullbooket avtalebok frem til september.

– Det er egentlig uakseptabelt med så lang ventetid, sier kjø- relærer Jan Taje ved Ås Trafikk- skole til avisen.

Mangler gangsyn

Statens veivesen må da ha såpas gangsyn at de kan bestille rute- tabellene i hvert enkelt fylke i et hefte. Det er forbrukervenn- lig og kostnadsbesparende, skriver Familien Hansen i et leserbrev til Tidens Krav. De er ikke fornøyd med at anbudstil- deling av ferjestrekninger med- fører at man må forholde seg til ruteheftene til hvert enkelt fer- jeselskap.

Gradert kjøreforbud for ungdom praktiseres i flere land allerede, som USA, Canada, New Zealand og Australia. Sta- tens vegvesen vil følge med på hvordan kjørerestriksjonene fungerer der, før de eventuelt innfører det her. La oss håpe at den studien blir grundig, skriver Sandnesposten på lederplass om de tragiske ungdomsulykkene i trafikken i mai.

Hopsbrua siger

Hopsbrua utenfor Bodø har seget betraktelig i hver ende.

Mye av bilen forsvinner når den kjører inn på brua, før den pas- serer kulen på midten. Brua er bygd i 1947. Nå er den flaske- halsen på veien inn til Bodø.

DAGSORDEN

guNNaR apelaNd

HveM: Gunnar Apeland er tidligere administrerende direktør og informasjonssjef i Norges Lastebileierforbund.

Han har fremdeles oppdrag for organisasjonen. (Arkivfoto:

Hild Thale T. Hoen)

Arbeidsmiljøproblem: Dårlige veger gir sjåførene helseplager. (Arkivfoto: Knut Opeide)

Når bindende kriterier for kvalitet vegen skal ha mangler, er vi like langt

(4)

BERGEN: Midtstopper hos Brann, Azar Karadas, er tydelig inspirert av Statens vegvesen sin kampanje for å få flere til å bruke bilbelte. Her bruker han et sikringsgrep som minner om en bilfører som har spent seg fast, når han beskytter sitt lags mål mot angrep fra Vålerengas Kjetil Wæhler. Og Karadas lyktes godt. Brann vant 1-0. Bilbeltegre- pet; nå også på fotballbanen. (Foto:

Arne Ristesund, Bergensavisen)

På halvannet år blir Sørlandets verste ulykkestrekning sikret med midtrekkverk og midtmarkering.

Kjell Wold

SØGNE: En større del av den fem- seks km lange strekningen fra Brennåsen i Songdalen mot Tang- vall i Søgne blir nå sikret med to typer midtdelere. Fra Brennåsen til Søgne grense ble det i august i fjor satt opp vel to kilometer med såkalt midtmarkering for å skille kjøre- banene på den sterkt trafikkerte tofeltsvegen bedre fra hverandre.

Det har gitt umiddelbar effekt.

Nå skal snaue to kilometer av E39 i Søgne utvides og få midtrekkverk i stål. På nesten halvparten av strekningen blir vegen også utvidet til fire felt.

Litt kutt

Martin Folkestad i Statens vegvesen er byggeleder for arbeidet som startet i januar i år og skal står ferdig i oktober. Entreprenørfirmaet TT Anlegg AS fra Marnardal i Vest- Agder gjør jobben med en total- ramme på vel 34 millioner kroner.

- Vegen utvides også til fire felt i 800-900 meters lengde, forteller Folkestad. Prosjektet er blitt noen hundre meter kortere enn beregnet grunnet høye kostnader. Den stør- ste jobben med vegutvidelsen er å sprenge vekk rundt 25 000 kubikk- meter med fjell.

Flytting av høyspentledninger har også vært en betydelig jobb.

E39 i Søgne utstyres med stål midtrekkverk fra høsten 2008 på strekningen Storenes-Klepland.

45 ulykker på ti år

Ulykkestallene fra strekningen Brennåsen i Songdalen kommune til Tangvall i Søgne viser at det har vært 45 personskadeulykker på ti år. Fire av disse har endt i dødsu- lykker, tre av dem i Søgne.

I over ti av ulykkene har det vært alvorlig eller meget alvorlige skadde personer, viser ferske sta- tistikker for perioden 1998-2007 fra Statens vegvesen.

Skrekkveg sikres

trafikksikkerhet

Skal rassikre rv. 42

nn En strekning på riksveg 42 langs Sirdalsvannet i Vest-Agder skal rassikres i løpet av sommeren.

Det skal sprenges grøfter for å hindre at isdannelse i fjellsiden faller ned i kjørebanen. Vegen skal også breddeutvides noen steder og rettes ut i noen svinger. Fanggjerder og fangnett skal også monteres langs riksvegen i Sirdal kommune.

Midtrekkverk: Nesten to kilometer av denne ulykkesstrekningen på E39 i Søgne får nå midtrekkverk, sier byg- geleder Martin Folkestad i Statens vegvesen. (Foto: Kjell Wold)

På med bilbeltet

FAKTA

Mange vil nok synes at det er galt å ta ordet ”skremmende” i bruk så tidlig på året. Utviklingen kan fortsatt snu, og det får vi virkelig håpe og tro.

Så langt i år er det drept 79 personer på vegene våre, mot 56 på samme tid i 2007. I april ble 18 personer drept, mot 12 i samme måned i fjor. 14 av de drepte var bilførere eller passasjerer (59 så langt i år), to

var motorsyklister og to var fotgjengere. Fra våre foreløpige rapporter fra ulykkesanalysegruppene fremgår at det har vært åtte møte- og utfor- kjøringsulykker og to fotgjengeru- lykker. Seks av de drepte var under 24 år (den yngste var 16 år) og tre var eldre enn 60 år. Av de 14 som ble drept i bil hadde tre brukt bilbelte, seks hadde ikke brukt bilbelte og i fem tilfeller var det usikkerhet rundt

beltebruken. I åtte av tilfellene er høy fart nevnt som medvirkende årsak, promille/rus/medikamentbruk er nevnt i fire tilfeller og kappkjøring i to tilfeller. I mange av ulykkene er fart, promille og uerfarne førere nevnt i samme ulykke. De to kapp- kjøringstilfellene gjaldt ungdom. I det ene tilfellet hadde føreren ikke førerkort og i den andre var fører- kortet helt ferskt.

Skremmende utvikling i antall trafikkdrepte

ved Finn Harald Amundsen, seksjonsleder trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirekoratet

Må forsterke rv. 33

nn statens vegvesen vil lage ferdig planer for forsterkning og rassikring av rv. 33 ved Byrudberga mellom Minnesund og toten. trafikanter har reagert på setninger på stedet, men en befaring med ingeniørgeo- log har ikke påvist dramatisk forver- ring på kort tid. Det ikke aktuelt å stenge vegen for tunge kjøretøy, men det blir nedsatt hastighet.

To omkom i Nord-Norge

nn to menn omkom i trafikken i løpet av april måned i Nord-Norge.

i troms omkom en 45-åring da han kjørte utfor e6 i skardalen i kåfjord.

i finnmark mistet en 68-åring livet i en kollisjon mellom to personbiler på e6 ved store rafsnes i alta. hit- til i år har dermed sju personer, alle menn, mistet livet i trafikkulykker på vegene i Nord-Norge.

TS-pris til Minibanen

nn Dugnadsgjengen bak Miniba- nen på Nafs øvingsbane i skien fikk trafikksikkerhetsprisen 2007 i telemark. fylkets trafikksikkerhets- utvalg (ftU) delte ut prisen på 20 000 kr. i tillegg vanket både diplom og blomster til dugnadsgjengen som tilbyr barnehagebarn kjøreturer og trafikkopplæring på Minibanen.

(foto: telemark fylkeskommune)

Jubilant

DraMMeN: sh transport i Drammen feiret ti år med trafikk- sikkerhetsopplæringen ”Valg av risiko” under en sjåførsamling i byen i vår. transportfirmaet har i samarbeid med erik Lysenstøen i statens vegvesen utarbeidet et sjå- førkurs for mer trafikksikker og miljøvennlig kjøring. etter mange års erfaring med kurset ”Valg av risiko” har firmaet begynt å sette fartssperren på 85 km/t. foruten sikker og ulykkesfri kjøring har transportbedriften også erfart at drivstofforbruket går ned og at det er store penger å spare på å kjøre økonomisk. Motivasjonssamlinger, kursing i myk kjørestil og øvelser i å unngå nødssituasjoner og skader har gitt store besparelser også i for- sikringsutgifter. (foto: kjell Wold)

(5)

MC-vegen kalles den nå, de 8,5 km av rv. 32 fra Gjerpen kirke ved Skien til Solvika i Siljan kommune i Telemark.

Inger Sigridnes

SILJAN: Tidligere i mai ble vegen høytidelig åpnet av ordfører i Skien Rolf Erling Andersen og ordfører i Siljan Ole Kristian Holtan. Snor- klipping stod presidenten i FEMA, Hans Petter Strifeldt for. Bjørn

Richard Kirste i Statens vegvesen fortalte om hva som er gjort på vegen;

Sprengt bort fjell og vegetasjon for å bedre siktsoner, gjør at kjørin- gen kan planlegges på en helt annen måte. Det bedrer sikkerheten betydelig for alle, men særlig for MC.

Lysmaster, skilt og annet som for- bedrer situasjonen for alle er også flyttet. Og så er det montert under- skinne på autovernet i svingene på vegen. Det er også asfaltert et par meter inn på sideveier med grus,

slik at denne grusen ikke drar inn på riksveien. Noen fotgjengerover- ganger er også intensivbelyst.

Hele MC-prosjektet har kostet om lag fem millioner kroner. I følge leder av Norsk Motorcykkel Union, Hans Vestre, er denne veistreknin- gen et europeisk pionerprosjekt.

Landets første MC-veg

Supersport-MC er de farligste

De lette motorsyklene med kraftig motor er tre ganger farligere enn andre MC-typer, viser en prosjektopp- gave fra Statens veg- vesen.

Geir Brekke

BERGEN: Det er snakk om de såkalte supersportsyklene, med forholdsvis lett vekt men stor motorkraft og rask aksellerasjon. Fire medarbeidere med trafikksikkerhet som arbeidsfelt i Region vest har samarbeidet om en prosjektoppgave i sikkerhetsstyring av

vegtrafikken ved Universitetet i Stavanger. De har tatt for seg drøye 50 ulykkesanalyser etter dødsulyk- ker med MC, som er hentet fra ulykkesanalysearbeidet i Statens vegvesen.

Overrepresentert

Oppgaven konkluderer med at supersport-syklene er kraftig overrepresentert i utvalget, med hele 24 av ulykkene landet rundt.

Konklusjonen er at risikoen for å dø i en trafikkulykke er over tre ganger så stor for eieren av en supersport-MC som av en mer ordinær MC, som for eksempel en touring-sykkel, heter det i prosjektoppgaven.

Samme tendensen finner de fire igjen i Region vest, der åtte av 20

dødsulykker har skjedd med supersport-MC.

Verst i vest

De fire medarbeiderne har også gjennomført studier av annen norsk og internasjonal TS-fors- kning, som bekrefter konklusjonen.

Men man har ikke funnet noe svar på hvordan man skal kunne for- klare hvorfor det er forholdsvis flere dødsulykker med MC i Region vest enn i landet som helhet.

De siste årene har Region vest alene hatt rundt en tredjedel av antall dødsulykker med MC i landet.

Arbeidet med oppgaven viser at mer omfattende analyser er nødvendig for å kunne komme videre med å finne ut hvorfor Region vest skiller seg negativt ut,

heter det i prosjektoppgaven fra medarbeiderne Anne Karin Espe- land, Kjell Hisdal, Kjell Hasselgren og Øyvind Haaland, som alle jobber i seksjon for veg- og trafikk- forvaltning i Statens vegvesen Region vest.

Høy effekt og lav vekt er farlig Utvalget med drøye 50 dødsulyk- ker viser at supersport-syklene, som er overrepresentert i ulyk- kesstatistikken, også er blant de nyeste motorsyklene.

- Kjøretøyteknisk sett skulle de dermed være blant de sikreste MC-ene. Derfor er det et paradoks at nettopp disse MC-ene er kraftig overrepresentert i ulykkesstatistik- ken, heter det.

Samme konklusjon trekker for

øvrig MC-rådet i en rapport som analyserer MC-ulykkene i 1999.

Overvurdering

- Det er derfor nærliggende å tro at ekstremfart er hovedårsaken til alle ulykkene med supersport-MC. Men datagrunnlaget som gruppen har hatt til rådighet, gir ikke grunnlag for å trekke en slik konklusjon.

- Det som datagrunnlaget likevel viser med all mulig tydelighet, er at alt for mange av førerne har mistet kontrollen over syklene sine. De har tilsynelatende over- vurdert sine egne kjøreferdigheter, og derfor ikke tilpasset farten etter forholdene, heter det i prosjektoppgaven til de fire trafikksikker- hetsmedarbeiderne i Statens vegvesen.

MC-laget: De har sammen laget prosjektoppgaven om ulykkesrisko ved ulike MC-typer. F.v. Kjell Hisdal, Øyvind Haaland, Kjell Hasselgren og Anne Karin Espeland. (Foto: Geir Brekke)

trafikksikkerhet

Første MC-veg: Jan Petter Lyng i Statens vegvesen får skryt fra MC- organisasjoner for den nye MC- vegen. (Foto: Inger Sigridnes)

(6)

28. -29. mai skal CIECA, som jobber med å utvikle og samordne krav til fører- opplæring og førerprøver, ha generalforsamling og konferanse i Kroatia.

Henriette Erken Busterud

OSLO: - ”Harmonizing saves life”

er tema for årets konferanse, forteller Jan Edvard Isachsen, som er en av tre deltagere fra Statens vegvesen. Det blir fire sesjoner.

- Tema for disse er teknologiske nyvinninger i forhold til gjennom- føring av teoretisk og praktisk førerprøve, føreropplæring i to faser, nye metoder innen fører- opplæring og kampanjer for unge førere. Når det gjelder sistnevnte

skal Cecilie Waterloo Lindheim fra oss holde foredrag om ”Sei i frå- kampanjen”, opplyser Isachsen.

Sonja Sporstøl fra Vegdirektora- tet ble for øvrig valgt til generalse- kretær i CIECA i 2005, et verv hun vil ha fram til i år.

CIECA er en internasjonal organisasjon bestående av departemen- ter, direktorater og private selskap som har ansvar for førerprøver.

Dette er et viktig faglig forum for dem som jobber med føreropplæ- ring og førerprøver. Gjennom CIECA kan Statens vegvesen bidra til å utvikle føreropplæringen og påvirke fremtidige EU-krav på dette fagfeltet. EU utlyser nemlig stadig prosjekter som CIECA gjennom- fører hvor resultatene danner grunnlag for EU sine beslutninger og direktiv

Dyrere E18-tunneler

nn Etter at kontrakten om bygging av den nye E18 mellom Kris- tiansand og Grimstad ble inngått sommeren 2006 har nye og strengere tunnelkrav gjort at de sju veg- tunnelene som til sammen er nær seks kilometer lange, blir om lag 38 millioner kroner dyrere. Tilleggs- arbeidene gir økte anleggskostna- der som skal dekkes inn på årets og neste års budsjett.

Ny runde Øvre sund

nn Byggingen av Øvre sund bru i Drammen skal ut på ny utlys- ningsrunde i fire etapper. De to første utlysningene kommer trolig rundt 1. juli og i august. De to siste kommer i løpet av høsten. Det er beregnet en mindre anleggsopp- start i november/desember, mens selve brubyggingen ventelig tar til i løpet av våren 2009. Brua skal åpnes i 2011.

Elektro i Fatla

nn Kvinnherad Elektro har lågaste tilbod på elektroanlegget i den 2,2 kilometer lange Fatlatunnelen på riksveg 55 mellom Leikanger og Sogndal. Dei vil gjere jobben for 10,8 mill. kr. Andre tilbod kjem frå ELTEL Networks, 11 mill. kr, Mesta 11,4 mill.kr, Ågotnes Elektro 12,1 mill. kr og NSI A/S 12,6 mill. kr.

(Illustrasjonsfoto: Geir Brekke)

Stort sprik

nnDet er stort sprik mellom dei fire tilboda på reinsk og inspeksjon av 14 tunnelar på stamveg og riks- vegnettet i Voss og Hardanger distrikt. Mesta tek til på oppdraget om eit par veker til ein pris på 5,7 mill.

kr. E. Opedal & Sønner ga ein pris på 7,6 mill. kr, Tunnelteknikk AS på 9,8 mill. kr og Veidekke AS gav ein pris på 11 mill. kr.

Tre vil bygge på rv. 452

nn Tre tilbydere har meldt inter- esse for storjobben på rv. 452 i Kristiansand. Det skal bygges 2,5km gang/sykkelveg fra Fagerholt til Dalsveien, vegen skal oppgrade- res på 1,3km av strekningen, mens 0,7km skal legges i ny trase. Tilby- derne og tilbudene er: TT Anlegg AS: 73,9 mill. kr, Mesta AS: 77,9 mill. kr og Repstad Anlegg AS: 67,1 mill. kr.

CIECA-konferanse: Cecilie Waterloo Lindheim fra Statens vegvesen skal holde foredrag om ”Sei i frå-kampanjen på CIECA’s konferanse i Kroatia i slutten av mai. (Foto: Henriette Erken Busterud)

aktuelt

Statens vegvesen kjemper mange slag i vegkanten mot uøn- skede planter. Nå er kjempebjørnkjeksen det største problemet, som sprer seg fortere enn lupiner.

OSLO: Kjempebjørnkjeks er svar- telistet i kongeriket. Den er fetteren til Tromsøpalma og kan bli over fire meter høy og er vanskelig å bli kvitt. I likhet med en del andre planter ble den innført som pryd- plante og kommer opprinnelig fra Kaukasus. Før det blir gitt marsjor- dre fra dem som sitter på pengesek- ken om å gå ut i krigen mot kjempebjørnkjeksen må Statens vegvesen få en bedre oversikt over fiendens hær så angrepet kan planlegges.

Biologisk ørken

- Problemet med kjempebjørnkjek- sen er at den stenger lyset ute slik at all annen vegetasjon dør og jorda eroderer. Der planta har stått blir det en biologisk ørken. Denne fler- årige planta innholder også ei giftig saft som gjør at du kan få første eller annen grads forbrenning. Måten å ta livet av den på er med spade, klippe av blomster eller bruke plan- tevernmidler, opplyser Tore Felin anleggsgartnermester i Statens vegvesen Region øst. Planta har fått godt rotfeste på Østlandet, særlig i Østfold. Den trenger lite sol og vok- ser både i tørre vegkanter og fuktige elvekanter. Og den sprer seg fort langs vegen, grøfter og vassdrag med vann og vind, folk og fe.

Tiltak nå

Det er nå, mens plantene er relativt

små, at de bør fjernes. I fjor brukte Statens vegvesen 50 000 kroner på å fjerne kjempebjørnkjeks langs etatens veger i Oslo. Oslo kommune brukte hele 400 000 på dette.

Felin er opptatt av å få til et godt samarbeid med kommunene om å fjerne plantene. Videre at byg- geledere og entreprenører må

registrere hvor det er kjempe- bjørnkjeks.

- Det er viktig å få en oversikt over omfanget og kostnader for å få bort plantene. Fra 2010 blir det standard i kontraktene med entre- prenørene at de skal bekjempe denne planta, men allerede fra høs- ten er det mulig å få det inn i kon-

traktene, sier Felin, som håper å få til en mer systematisert bekjem- pelse enn i dag.

Statens vegvesen har for øvrig sektoransvar for miljø og skal sjekke den økologiske tilstanden langs stamvegnettet. Dette innebæ- rer også å registrere uønskede arter og fjerne disse.

Går til kamp mot kjempebjørnkjeks

Vanskelig kamp: Kjempebjørnkjeksen kan bli over fire meter høy og må enten fjernes med spade eller plante- vernmidler. Her klipper Tore Felin av blomstene så ikke frøene skal spres. (Arkivfoto: Olav Heggø)

Konferanse om føreropplæring i Kroatia

(7)

- Vi er ikke moden for å ta over de øvrige riksvegene så lenge dette ikke er finan- siert.

Håkon Aurlien

OSLO: Det sa Akershus-fylkesord- fører Nils Aage Jegstad til Stortingets transport og kommunikasjonsko- mité sist uke.

- Å flytte riksvegene utenom stamvegnettet over til fylkeskommunene, er nok en statlig reform der ansvarsoverføringen ikke synes å være fulgt av penger. Det må transportkomiteen gjøre noe med, dersom reformen skal gjennomfø- res, sa Jegstad.

Overflyttingen skjer 1.januar

2010. 18 000 kilometer riksveger skal da gjøres om til fylkesveger.

I stand

Flere fylkeskommuner har i hørings- uttalelser stilt krav om at vegnettet settes i stand før det flyttes over.

- Det har vært vanlig å sette i stand veger til den standard de skal ha før en overflytting. Vi er betenkt på å overta et ansvar for riksvegene når vi vet hvordan de er og hvilket etterslep vi allerede har på våre egne fylkesveger, sier fylkesordføreren.

Handling

Komiteen fikk en grundig presenta- sjon av de utfordringer hovedstads- området står ovenfor. Fra flere hold ble det bedt dels om handling fra komiteen, dels om å ikke stille seg i

vegen for lokale initiativ og da i før- ste rekke Oslopakke 3. Det er et tverrpolitisk kompromiss om en bompengepakke som i stor grad skal finansiere et styrket kollektiv- tilbud i og rundt Oslo.

Samferdselsbyråd Peter N. Myhre i Oslo viste til at Oslo i dag huser en tiendedel av landets innbyggere.

Prognoser peker mot en kvart million til de kommende 25 årene.

- Vi er avhengig av at kollektiv- trafikken tar nær sagt all vekst og det krever satsing, sa han.

Ikke moden for å overta

aktuelt

Snur på kronene

Statens vegvesen må vurdere utsetting av planlagde vegprosjekt for å kome i mål med dei tildelte budsjett- midlane for 2008.

Geir Brekke

BERGEN: - Vi må no ha ein ny gjennomgang av prosjekt som var planlagt starta opp i 2008 for å finne midlar til å fullføre det som alt er i gong av arbeid, opplyser utbyggingssjef Kjartan Hove i Sta-

tens vegvesen Region vest. Einaste post regjeringa har styrka er løy- vinga til drift av riksvegferjesam- banda. Her meiner regjeringas det er naudsynt med 115 friske mil- lionar kroner.

Haukeli

Det er på nytt i gang arbeid med utbetring av E134 Hakelitunnelane.

Arbeidet er her blitt meir omfat- tande enn opphavleg planlagt.

Regjeringa peikte i Stortingspro- posisjon 45 tidlegare i vår på at ein skulle kome attende til tilleggsbe- hovet på 95 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett.

I revidert budsjett skriv regje-

ringa at meirbehovet no er sett til 70 mill. kr.

- Dette blir finansiert gjennom omdisponeringar innan tildelt ramme for riksveginvesteringar i 2008, skriv regjeringa i revidert nasjonalbudsjett.

Stavanger

I Region vest vil ein sjå nærare på aktuelle prosjekt, både store og grupper av mindre utbyggingsprosjekt, som kan setjast ut. Regionen har alt peika på den planlagde utbygginga av lokket på E39 Tjen- svollkrysset i Stavanger, som etter planen skulle hatt byggjestart til hausten. Dette vil no truleg bli sett

ut til 2009. Det er og ei rekkje andre og mindre prosjekt på riks- vegnettet som kan bli sette ut.

Dette gjeld både prosjekt som alt har vore ute på tilbod blant entre- prenørane og prosjekt som enno ikkje er lyste ut, men der byggjestart ligg inne i byggjeprogram- met for 2008.

Vegpakke Salten

Revidert nasjonalbudsjett inneheld altså ikkje tilleggsmidlar til vegbygging i 2008. Eit tilleggsbehov på OPS-prosjektet E18 Kristian- sand-Grimstad på om lag 38 mill.

kr blir dels dekka ved overføringar frå 2007 og dels gjennom løyvin-

gar på budsjettet for 2009, går det fram av revidert budsjettproposi- sjon.

I tillegg til E134 Haukelitun- nelane har regjeringa og omtalt behov for tilleggsfinansiering på 85 mill. kr i Vegpakke Salten fase 1. Sidan dette er eit bompengepro- sjekt føl ein reglane for deling av ekstrakostnader. Ekstrakostnaden utgjer kring 25 prosent. Auke på inntil ti prosent blir delt mellom bomselskapet og staten, medan auke over dette er eit statleg ansvar.

Dermed bli bompengebidraget til den planlagde utbygginga av rv. 80 Fauske-Bodø redusert frå 60 til 53 prosent.

På vent: Det planlagte lokket over E39 Tjensvollkrysset i Stavanger blir truleg utsett til 2009. (Foto: Geir Brekke)

Ikke moden: Akershus-fylkesord- fører Nils Aage Jegstad er reser- vert til tanken om å gjøre 18 000 km øvrige riksveger til fylkesveger. (Foto: Håkon Aurlien)

(8)

Marianne Haahjem sykler til jobb året rundt. Men før hun kommer så langt har hun levert et par unger i barnehagen og en på skolen pr sykkel.

OSLO: Marianne Haahjem er blant dem som sykler til jobb året rundt.

Hun bor i nærheten av Sognsvann og sykler til Helsfyr der hun jobber i Samferdselsetaten i Oslo kommune.

Hver dag sykler hun nesten to mil tur/retur i alt slags vær for å komme seg til og fra jobb. Før syklet hun bare fram til snøen kom, men i fjor fikk hun piggdekk av mannen sin, så da var det bare å tråkke til på is og snø også.

Full rulle

Det er full rulle for trebarnsmoren.

På en vanlig dag starter hun med å sykle til barnehagen med to søte små i sykkeltralle. Så sykler hun hjem for å følge eldstemann til skolen før hun sykler videre til jobb.

Haahjem sykler en del på fritida også.

- All aktivitet for ungene skjer i nærområdet, så jeg sykler stort sett over alt. Som travel trebarnsmor er det lita tid til å trene, så det er ypperlig å kunne sykle til jobben, sier Haahjem.

Sykkelveger best

- Det har vært bra måkt og saltet på sykkelvegen langs Ring 3, med unntak av første dag etter påske da det var fem cm nysnø. Ellers er det stor forskjell på sykkelveger og lokale veger. Når jeg sykler fra nær-

heten av Sognsvann og ned til Ring 3 er det iste og glatt siden kommunen ikke salter, sier Haahjem.

Hun synes ellers at det er mange råsyklister som tar unødvendige sjanser og har sett mange syklister som holder på å kollidere.

- Det er også alt for mange som sykler i svart, flere burde bruke farger så de synes bedre. Ellers trengs det flere sykkelfelt i byen, og det er skummelt med hull langs trikkeskinnene. Jeg synes også det burde være en strengere holdning til dem som parkerer i sykkelfelt.

Åpnes det ei bildør der har du lite å stille opp med, sier Haahjem, som foreløpig har unngått knall og fall.

Konkurranseinnstinkt Haahjem har et utpreget konkur- ranseinstinkt og har i alle år deltatt i sykle til jobben-aksjonen.

- Jeg kan jo nesten ikke ta fri fra jobb, da mister jeg jo kilometer.

Jeg har jo så plagsomt stort konkurranseinnstinkt at jeg er fristet til både å låse fast og punktere konkurrentenes sykler, ler Haa- hjem, som for øvrig hele tida sykler med tripp-teller for å slå egne rekorder.

Siri Skagestein hadde sin drømmedag på sykkel da hun tråkket Nasjonal syk- kelrute nr. 1 langs Edvard Munchs gate i Åsgård- strand en vakker vårdag i mai.

Kjell Wold

ÅSGÅRDSTRAND: Sammen med ti gode kolleger i sykkelnettverket til Statens vegvesen Region sør var hun på tre dagers temadager på sykkel i frodig og idyllisk vestfold- natur.

- Vi møtes et par ganger i året, men bakgrunnen for disse tre temadagene i Vestfold var i tillegg til faglig påfyll også ønsket om ”en sykkeldrømmedag” – det å få sykle og prøve ut tanker og ideer om sykkel i praksis, sa Siri Skagestein under en kort stopp i vakre Munch-kulisser.

Tre dagers samlingen startet i Horten med oppstart av arbeidet med sykkelplan for Horten. Dag 2

bestod av sykling og befaring langs kysten fra Horten til Sandefjord via Åsgårdstrand, Nøtterøy og idyl- liske Veierland. I Sandefjord ble det satt fokus på noen av byens utfordringer i sykkelbyprosjektet.

Tredje og siste temadag gikk med til risikoanalyser og gruppear- beid.

- Det mest spennende med denne samlingen er også at vi er en veldig bredt sammensatt gruppe av sykkelfolk faglig sett med plan- leggere, landskapsarkitekter og en rekke andre yrkesbakgrunner. Det gjør sykkelnettverket vårt ekstra interessant og givende, sier Siri Skagestein.

Drømmedag på sykkel

Full rulle for trebarnsmor

sykkel

All aktivitet for ungene skjer i nærområdet, så jeg sykler stort sett over alt.

Som travel trebarnsmor er det lita tid til å trene, så det er ypperlig å kunne sykle til

jobben. Ivrig syklist: Marianne Haahjem sykler nesten to mil hver dag tur/

retur jobb i all slags vær. - En fin måte å få trent på når en har unger, sier hun. (Foto: Henriette Erken Busterud)

Drømmedag: Henrik Duus f.v. Tove Heimdal, Nils H. Eiet, Runar Hatle- stad, Siri Skagestein, Øyvind Søfte- land, Kirsti Burheim, Mari Dørsdal, Reidun Liverød, Jenny Melby og Lars O. Farstad i Statens vegvesen.

(Foto: Kjell Wold)

Landets første sykkelmo- torveg er nå under oppsei- ling mellom Stavanger og Sandnes.

Geir Brekke

sTAVANGeR: Ideen har eksistert i noen år. Den ble nevnt i stavanger kommunes arbeid med kommunedelplan for sykkel og syklister i 2006, før en arbeidsgruppe med deltakere fra statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og de berørte kommunene stavanger, sandnes og sola startet arbeidet med realisering av ideen.

Via Forus

- Vi arbeider nå med et notat som skal være klart til sommerferien, og som skal opp til politisk behandling i de aktuelle kommunene, sier lisa Garpe i statens vegvesen. Hun har ansvar for planleggingen sammen med sykkelkontakt Jan Geir Fjog- stad i sør-Rogaland distrikt.

Når de politiske beslutninger er fattet vil man starte arbeidet med en kommunedelplan for sykkelmotorvegen mellom de to storbyene på Nord-Jæren, som selvsagt skal gå via de stadig voksende nærings- områdene på Forus og lura mellom byene.

- Ansatte i disse næringsområ- dene skal tilbys et godt, sunt og rimelig alternativ til å sitte i bilkø hver morgen og kveld. Det vil frigi vegkapasitet til nyttetrafikk, og medvirke til at behovet for parke- ringsplasser ikke øker like mye som antall arbeidsplasser, sier de to.

- sykkelmotorvegen er tatt med i Rogaland fylkeskommunes innspill til Nasjonal transportplan (NTP) for 2010-19, sier Fjogstad.

Her er målsettingen at strekningen skal være tatt i bruk i løpet av perioden. Målet i NTP er å øke sykke-

landelen med 50 prosent i byer og tettsteder, noe som statens vegvesen ser som realistisk med økte investeringer i et slikt vegnett.

sykkelmotorvegen er en del av arbeidet med å nå målet for Nord- Jæren.

Arbeidsgruppen har sett på alternative ruter. I valget mellom å legge sykkelmotorvegen langs riksveg 44 og e39 har man falt ned på det siste.

- Det er mye blandet trafikk på rv. 44 og med rundt 60 krysnings- punkter vil dette være en krevende løsning for sykkelmotorvegen. Den mest høyverdige strekningen vil nok være langs e39, sier Garpe.

Fire meter bred

Det er gjort en analyse av potensialet for arbeidsreiser langs sykkelmotorvegen. Beregninger viser også at hastigheten for transport- syklister kan økes opp mot 20 prosent ved bygging av en egen sykkelmotorveg på Nord-Jæren.

Det spesielle med sykkelmotorvegen framfor dagens gang- og sykkelveger er at det ikke er tillatt for fotgjengere på vegen. Det kan likevel bli aktuelt å etablere gangveg langs kortere deler av sykkelmotorvegen, men med fysisk skille. I dag finnes en lignende løsning på Frog- nerstranda i Oslo. Med fire meters vegbredde vil det være midtlinje og tovegs sykkeltrafikk. Der behovet er tilstede vil det bli bygd støyskjer- ming mot hovedvegen.

Når kommunedelplanen for sykkelmotorvegen er godkjent vil det bli arbeidet videre med regulerings- plan.

- Det er for tidlig å si noe om kostnad og finansiering. Men vi håper at sykkelmotorvegen kan få status som et pionerprosjekt, og dermed bli tilført sentrale midler, sier lisa Garpe og Jan Geir Fjogstad til Vegen og vi.

Første motorveg for sykler

Langs E39: Lisa Garpe og Jan Geir Fjogstad henter inspirasjon til plan- legging av sykkelmotorvegen, med E39 i bakgrunnen. (Foto: Geir Brekke)

Smarte syklister:

• er synlige i trafikken

• gir tydelige tegn

• ser andre trafikanter i øynene

• lytter til trafikken, ikke musikken

• venter på grønt

• gir fotgjengerne førsterett på fortauet

• bruker lys i mørket

• bruker hjelm

Kilde: Statens vegvesen og Syklistenes Landsforening

sykkelvettreGlene

(9)

Til tross for at politikerne i flere år har snakket om hvor viktig det er å få flere til å sykle, endrer ikke folk atferd.

OSLO: - Feilslått sykkelpolitikk og feige politikere, konkluderer gene- ralsekretæren i Syklistenes landsforening (SLF). Foreningen har mye positivt å si om forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) som nå har vært på høring: Blant annet blir det mer fokus på mindre investeringstiltak og drift og vedlikehold og skattelegging av par- keringsplasser skal vurderes. Men syklistenes generalsekretær Rune Gjøs (bildet) er langt fra fornøyd.

Særlig ikke med at det først blir et sammenhengende sykkelvegnett langs stamvegene om femti år. Det står heller ikke noe om sykkelveger langs øvrige riksveger i NTP.

Kan ikke vente

- Vegnettet henger sammen når jeg kjører bil, men ikke når jeg sykler til jobb. I følge NTP blir ikke sykkelvegnettet langs stamvegene sammenhengende før i 2037. Vi kan ikke vente femti år på at syklistene skal få et tilfredsstillende tilbud. Vi mener staten kan få til et sammenhengende sykkelvegnett i løpet av 20 år, noe som vil koste rundt 24 milliarder kroner. For hver investerte sykkelkrone får samfunnet igjen tre kroner i form av helsegevinster, påpeker Gjøs, som i likhet med andre må tåle

tuting fra irriterte bilister fordi han sykler i vegen av mangel på tilret- telagte sykkeltraseer.

Bil øker mest

- Nasjonale myndigheter har hatt fokus på sykkel og miljøvennlig transport siden 90-tallet. I Regje- ringens stortingsmelding om klima er målet en sykkelandel på ti prosent. Men biltrafikken øker mer enn andelen sykkelreiser i de største byene. Sykkelpolitikken har med andre ord slått helt feil på grunn av manglende tiltak og politisk vilje, konkluderer Gjøs.

Staten må presse

Gjøs mener feige politikere og sykkelvegnett som ikke henger sammen er den viktigste grunnen til at ikke flere sykler.

- I Oslo bruker de 10-20 millioner på en sykkelveg i Blindernveien.

Men det hjelper ikke når de samme politikerne tillater gateparkering i fortsettelsen. Å fjerne gateparkering så det blir sammenhengende sykkelfelt er enkle og billige grep som vil få flere til å sykle. Det hjelper ikke å gjøre litt her og der, påpeker Gjøs.

Han mener staten nå må presse bykommunene til å tilrettelegge bedre, gjerne med en belønnings- ordning slik det er for kollektiv- tiltak.

- Feilslått sykkelpolitikk

Full rulle for trebarnsmor ^sykkel

Thorbjørn Moastuen, E6-utbyg- ger, Lillehammer.

Jeg sykler mest til og fra jobb de dagene jeg er på jobb i Lilleham- mer. Bedre vær er nok det som ville fått meg til å sykle enda oftere.

Per Sandberg, leder i Storting- ets transport og kommunika- sjonskomite.

Mere medvind på eksisterende sykkelfelt. Vi må bygge sykkelfelt for å unngå at syklisten kommer i konflikt med motoriserte kjøretøy og gående.

Anne Sigrid Hamran, havnedir- ektør i Oslo.

Jeg sykler til og fra jobben fra påske og ut september, men tror det er urealistisk med helårssyk- lisme. Et godt tiltak for mer sykling vil være å la vegtrafikkloven omfatte trikken!

Siri Skagestein, leder for syk- kelnettverket i Statens vegvesen Region sør.

Sykler til jobb daglig. Egentlig har jeg ikke så mange mulighet er til å øke min egen sykling, for jeg bor sentralt i byen og går og sykler så mye jeg kan på fritiden, men det er viktig med biltilgang på jobb når en må reise langt i jobben.

4 I FOKUS

Hva skal til for at du bruker sykkelen mer som transportmiddel?

(10)

Flere forbehold

nn Også Sør-Rogaland distrikt i Statens vegvesen har tatt forbehold i kontrakten med regionvegsjefen om måloppnåelsen for 2008. Dette gjelder målene for trafikant- og kjøretøyområdet i distriktet. - Vi har store problemer med å få tak i folk til å fylle opp etter medarbeidere som slutter hos oss, sier seksjonsleder Dag Folkestad (bildet)

til Vegen og vi. Skal jeg få tilsatt ny ingeniør må jeg opp i lønnstrinn 60 for å være konkurransedyktig på lønn. Men ingen av våre medarbeidere på seksjonen har et slikt lønnsnivå i dag. Da hjelper det ikke at vårt distrikt er det mest effektive på kjøretøybehandling i regionen, sier Folkestad. (Arkivfoto: Geir Brekke)

Ny Sannesundbru

nn Den nye Sannesundbrua på E6 i Sarpsborg ble tatt i bruk sist uke.

Frem til november skal den gamle brua rehabiliteres og i november skal de to tas i bruk som firefelts bru med to felt i hver retning. Byggingen av den nye brua og rehabiliteringen av den gamle gjøres av Bilfinger Berger AG og vil koste ca. 300 mill.

kr. (Arkivfoto: Håkon Aurlien)

aktuelt

Fylkenes nTP-ønsker:

100 milliarder kroner

Fylkeskommunenes høringsuttalelser til NTP-forslaget 2010 - 2019, gir en ønskeliste på nyinvesteringer på stamvegnettet på over 100 milliarder kroner utover gitt planramme.

Kjell Wold

OSLO: - I vårt forslag til NTP er det lagt til grunn en statlig innsats

til investeringer på stamvegnettet på 27 milliarder kroner i perioden 2010-2019. Summen av ønsker fra fylkeskommunene

sprenger derfor alle rammer for NTP-forslaget og viser et enormt gap mellom de politiske forventnin- gene ute i fylkene og de økonomiske rammer som staten så langt har lagt til grunn, sier seksjonsleder ved

Utbyggingsavdeling en i Statens vegvesen vegdirektoratet, Turid Stubø Johnsen (bildet).

Bred tilslutning

- Det er samtidig viktig å merke seg at høringsuttalelsene gir bred tilslut-

ning til den linjen som etatene har foreslått om å øke innsatsen på drift- og vedlikehold, understreker Stubø Johnsen.

Til tross for det enorme gapet som er mellom fylkenes ønsker og statens planleggingsrammer, er fylkenes ønskelister likevel viktig å forholde seg til dersom rammene skulle bli økt under vegs. Dessuten

er høringsuttalelsene fra fylkeskommunene viktige innspill til arbeidet med handlingsprogram- met som skal vedtas om vel ett år.

- Selv om det er mye av det fylkene ønsker seg som ikke kan realiseres på svært mange år, er det viktig å ha innspillene med seg i det videre arbeid både med NTP og handlingsprogram i årene framover, sier Stubø Johnsen.

Trafikksikkerhetseffekt I transportetatenes forslag til NTP er det foreslått en betydelig økt satsing på målrettede, mindre investeringstiltak, for blant annet å

styrke trafikksikkerheten og legge forholdene bedre til rette for gående, syklende og for kollektiv- trafikken. Fylkene ser for det meste ut til å slutte seg til en slik satsing, men vektlegger i mye større grad de store, strekningsvise utbyggings- prosjektene.

- Jeg håper inderlig ikke dette bidrar til å dreie søkelyset bort fra vår forslåtte satsing på mindre kostbare, men svært målrettede og effektive tiltak. Å kunne få mest mulig trafikksikkerhet for pengene er svært viktig, uansett hvordan den endelige økonomiske rammen måtte bli, sier Johnsen.

Mer vegbygging: Landets fylker har en lang ønskeliste for nye vegprosjekt. Det kommer fram i høringsuttalene i forbindelse med Nasjonal transportplan. (Arkivfoto:Kjell Wold)

Lagar separate handlingsprogram

For første gong skal det lagast separate handlings- program for gjennomføring av Nasjonal transportplan.

Geir Brekke

BeRGeN: eit handlingsprogram for stamvegar og fylkesvise handlingsprogram for det nye regionale vegnettet. Forvaltningsreformen frå 2010 er forklaringa på det.

Regionansvar

Statens vegvesen skal framleis ha

ansvar for utbygging av stamvegnettet og lagar handlingsprogram- met for dette.

- Dei nye regionane skal ha ansvaret for handlingsprgrammet for det som blir regionvegnettet frå 2010, både planprosessen og innhaldet i programmet. ein del av det uførande arbeidet med handlings- programmet vil også her falle på Statens vegvesen sine regionkontor, seier regionvegsjef Olav ellevset. I dag er handbøkene og gjeldande vegnormalar grunnlaget for all veg- planlegging i vegvesen.

Statens vegvesen har i dag ifølgje

veglova lovpålagt ansvar for med- verknad i forvaltinga av fylkesve- gane. tilleggsoppgåvene som kjem med øvrige riksvegar etter 2010 vil ikkje bli tilsvarande lovfesta, men skal avtalast direkte med dei eins- kilde regionane. Samleis blir det opp til kvar einskild region å avgjere om fylkesvegnettet og øvrige riksvegar budsjettmessig skal hand- samast under eitt, eller om råmene skal haldast skilde.

Vedlikehald

Bortsett frå organiseringa med to ulike handlingsprogram vil det og

ble ei dreiing i innhaldet, med meir vekt på utvikling av eksisterande vegnett. I samsvar med framlegget til NtP frå Statens vegvesen blir det større innsats på tyngre vedlikehald og strekningsvise tiltak og mindre vekt på dei store utbyggingstiltaka i komande 10-årsbolken i arbeidet med handlingsprogram for stamvegnettet.

Ny arbeidsdeling: - Ein del av programarbeidet for regionvegane vil framleis falle på Statens veg-

vesen, seier regionvegsjef Olav Ellevset. (Foto: Geir Brekke)

(11)

Byggingen av ny gangbru over E6 i Alta er nå i gang.

Skoleelever og kirkegjen- gere skal få en tryggere hverdag.

Giselle Jensen

ALTA: Utseendet til gangbrua har vært flittig debattert i byen og ikke alle ler like begeistret.

– Den blir nok fin bare vi får hengt torsk på den, sa Vegen og vis taxisjåfør. Han synes likheten mel-

lom den nye gangbru og fiskehjellene rundt i fylket er påfallende. Andre tror brua blir en positiv tilvekst til byen. Sikkert er det at brua blir et godt synlig landemerke i byen.

Gangbrua er levert av Aas-Jacob- sen i samarbeid med Plan Arkitek- ter AS, som vant arkitektkonkur- ransen. Hensikten er å tilby skole- elevene på Elvebakken skole sikrere skoleveg. E6 skjærer rett gjennom tettstedet Elvebakken i Alta og har lenge vært en alvorlig trussel mot trafikksikkerheten i byen. Nå er strekningen gjennom tettstedet

rustet opp og farten er senket til 40km/t. Gangbrua bygges på et fundament av betong, mens konstruk- sjonen er en fagverksbru av stål. Det meste er på plass, og nå monteres trelamellene som skal beskytte tra- fikantene mot regn og snø.

– Vi regner med å ha alt klart i starten av juli, forteller byggeleder Oddbjørn Opgård.

Gangbrua på plass

Bedre Hvalerveg

n n Hvaler-politikerne vil for annen gang be om å få forlenget bompengeinnkrevingen på rv. 108 for å finansiere utbedring av lokal- vegnettet. Etter at Hvalertunnelen var nedbetalt ble det enighet om en to års forlengelse for å delfinansiere en utbedring av fylkesvegen til fiskehavnen Utgårdskilen (bildet).

Dette er den største fiskehavnen øst

for Lindesnes med mottak av 3000 tonn fisk og skalldyr, med potensial for dobling såfremt vegen utvides.

I disse dager er anleggsarbeidene i gang og det innebærer også at det skal bygges en gang- og sykkelveg.

15. januar neste år er bompenge- perioden slutt, men nå er diskusjo- nen i gang om en ny forlengelse.

(Foto: Håkon Aurlien)

Ny rundkjøring

nn Et nytt kontorbygg fører til at et kryss blir bygget om til rundkjø- ring på rv. 540 i Fyllingsdalen i Bergen. Det er kommet fire tilbud på arbeidet. Halvorsen Grave og Transportservice har laveste pris, med 7,9 mill. kr. Deretter følger Staren med 8,3 mill. kr, Mesta med 9,4 mill. kr og Djønne Maskin med 11,6 mill. kr. (Foto: Geir Brekke)

aktuelt

Slipper å krysse E6: Gangbrua for- binder gangvegen til kirken og bar- neskolen med boligområdet på nedsiden av E6. (Foto: Giselle Jensen)

Regn og snøsmelting løste ut ti ras langs vegene i nordre Gud- brandsdalen tidlig i mai. Fortsatt er en kjø- rebane stengt på E6 sør for Dovre.

Håkon Aurlien

Otta: - Vi kan nok ha ras hvert år, men jeg har aldri opplevd så mange på en gang, sier seksjonsleder Bjørn Romsås i Statens vegvesen. Han er glad ingen kom til skade ved rasene, og at de materielle skadene ble begrenset. utbedringen av e6 ved Dovre vil koste over en halv million kroner. Der sviktet grunnen under halve e6. Nå graves 1000 kbm masser bort og erstattes av et nytt veg- fundament i lett isopor. trolig kan vegen tas i bruk rett over helgen.

Det første raset skjedde inntil riksveg 15 mellom Otta og Vågå den 30. april. Mye nedbør i vinter hadde mettet jordbunnen. Da var- men kom og snøen smeltet løsnet det oppe i lia slik at jordmasser kom i sig nedover fjellsiden og truet både vegen og en grend. Først rett før 17.

mai fikk beboerne flytte tilbake til husene sine.

Dramatikk

Dagen etter var det mer dramatikk like nord for Otta sentrum, da jordmasser kom nedover mellom bolig- hus, veltet en garasje og fortsatte over e6. Det gikk ni timer før e6 var ryddet og kunne gjenåpnes.

Siden kom flere ras. Det største var på den vernede kollavegen øst for lom, tidligere riksveg gjennom et meget bratt område inntil Vågåvan- net. Store jordmasser løste ut 800 meter opp i fjellsiden og dannet en flere meter dyp ny skjæring i land- skapet. Sakte seg raset nedover fjellsiden, over vegen og ned til vannet.

Vegen ble dekket av 30 cm gjørme.

etter noen dager ble vegen ryddet etter en geologisk vurdering i regi av kommunen og Vegvesenet.

Ti ras ved Otta

Overgravd: En kulvert under fylkesvegen gjennom Sel gikk tett og vegen måtte graves over for å unngå skader på hus og jernbane. (Foto: Håkon Aurlien)

Rasstengt: Kollavegen mellom Vågåmo og Lom ble stengt, befart av Vegvesen og kommune f.v. Terje Mork og teknisk sjef Terje Hoel i Lom kommune, geotek- niker Egil Sloreby og seksjonsleder Bjørn Romsås (Foto: Håkon Aurlien)

Sperret E6: Garasje og bil ødelagt i et ras inntil E6 i Otta sentrum. (Foto:

Håkon Aurlien)

(12)

FLOMberedskap

NEDRE EIKER n

statens veg vesen i Nedre buskerud og politiet i søn-

dre buskerud er sammen med de andre beredskaps- og redningsetatene godt forberedt på en mulig storflom i juni.

Numedalslågen: Vannstanden er allerede høy i Lågen ved Kongs-

berg. (Foto: Håkon Aurlien)

Forberedt på

Kjell Wold

- Vi har vært i god dialog med hverandre i lengre tid allerede og skal være godt forberedt på det som måtte komme, sier Tore Braaten i Statens vegvesen.

- Etter møtet i Beredskapsrådet hos Fylkesmannen i slutten av april skal både redningsetatene og de enkelte kommunene kunne stille enda bedre forberedt og samkjørt enn i fjor, sier Per Henriksborg i Politiet.

NVE på hugget

De berømmer også NVE for å stille bedre forberedt og med et forbedret opplegg for flomvarsling i forhold til i fjor. Både Statens vegvesen og Politiet mener de trakk nyttige erfaringer og viktig lærdom av fjorårets flom både i Numedalslågen og Drammensvassdraget. Da måtte E134 stenges både i Mjøndalen og Kongsberg fordi elvene gikk over sine bredder mange steder.

Reguleringsmyndighetene har også begynt å tømme vannmagasiner tidligere denne våren for å gi plass til de enorme snømengdene i høyfjellet som starter å smelte for alvor nå i slutten av mai og juni/juli.

Den første vårflommen i Numedalslågen og Drammenselva har allerede

nådd fem års nivå, men er nå litt på hell. Det er ventet betydelig mer når snøsmeltingen i høyfjellet starter for alvor. Det kombinert med milde og nedbørsrike uker fram mot sankthans kan gi den største flommen i noen av vassdragene på Sør- og Østlandet på flere tiår.

- Enkelte steder østafjells meldes det nå om dobbelt så store snømeng- der som i fjor. Snøsmelting og mye nedbør samtidig i ukene framover kan gi oss en travel tid på vegnettet, sier Braaten. Per Henriksborg i Poli- tiet sier de kan sette inn ekstramannskaper fra blant annet UP, Sivilfor- svaret og Forsvaret, dersom flommen gjør at veger må stenge og trafikken omdirigeres.

Nær vegbanen

- Akkurat nå står vannstanden bare 30-40 centimeter fra vegbanen på det laveste her i Nedre Eiker. Selv om det er rolig akkurat nå venter vi større vannmengder i juni og juli, frykter Tore Braaten. Men han er likevel trygg på at samarbeidet og beredskapsplanleggingen som allerede er iverksatt med de andre redningsetatene, Fylkesmannens beredskapsavdeling og kommunene gjør at Sør- og Østlandet burde stille godt forberedt på de

mulige flomscenarier som måtte komme utover våren og sommeren.

STORFLOM

(13)

Forberedt på

FLOMberedskap

Kriseorganisasjonen er klar

- Ved store flomsituasjoner vil Vegdirektoratets krise- organisasjon tre i kraft og bistå regionene, samt opp- rette kontakt med Sam- ferdselsdepartementet og andre aktuelle parter.

det sier leder for sikkerhet, bered- skap og krisehåndtering i statens vegvesen Vegdirektoratet, Hein Gabrielsen. allerede i slutten av april ble samferdselsdepartementet orientert av statens vegvesen om den aktuelle situasjonen og utsik- tene for vårflommen 2008.

Koordinator

statens vegvesen har en organisasjon

som er tilpasset det å håndtere hendelser som strekker seg ut over vanlig trafikkberedskap.

- Vi har etablert et system for krisehåndtering på distrikts-, regi- ons- og direktoratsnivå. regionen og distriktet ivaretar hendelser som oppstår ute på vegnettet etter nær- hetsprinsippet. direktoratet er koordinator for etaten og bindeledd mot departementet, sier Hein Gabrielsen.

Informasjon

på bakgrunn av jevnlige situasjons- rapporter fra NVe de siste ukene har Vegdirektoratet bedt aktuelle regioner og distrikter om å være spesielt proaktive overfor en mulig kommende flom.

- regionens ansvar i en flomsitua- sjon er å overvåke og vurdere utviklingen og gi støtte og råd til distriktet for å hindre eller redusere skadeomfanget. Vi skal også fram- skaffe grunnlag for rapporter til overordnede myndigheter, tilsatte, media og eventuelle pårørende, forteller sikkerhets- og beredskapsleder i statens vegvesen region sør, stef- fen Ousdal.

Han understreker hvor viktig det er å distribuere relevant informasjon til distriktene, være bindeledd til andre fagmyndigheter og eventuelt koordinere innsatsen mellom flere distrikter. skulle behovet være til stede det kan det også bli aktuelt å opprette en egen regional kriseor- ganisasjon.

Godt forberedt: Tore Braaten i Statens vegvesen og Per Henriksborg i Politiet er klare til å møte en eventuell storflom i Drammensvassdraget, her fra Mjøndalen nå midt i mai 2008. (Foto: Kjell Wold)