AKTIWTETS OG STRUKTURANALYSE RT0Y 13 M STL. OG OVER

(1)

NR. 11 1997

AKTIWTETS OG STRUKTURANALYSE RT0Y 13 M STL. OG OVER

1996

(2)

FORORD

Denne meldingen om aktiviteten for fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. er utarbeidet på grunnlag av oppgaver innhentet fra lokale fiskerimyndigheter (fiskerettledere, fiskerinemnder) i

forbindelse med Fiskeridirektoratets kartlegging av fartøy i denne størrelsesgruppen i november 1996.

Undersøkelsen er gjennomført av konsulent Ruth Helene Aasen, mens selve meldingen er utarbeidet av kontorsjef Anders Østreim. Den har vært forelagt Budsjettnernnda for fiskenæringen.

Bergen, april 1997

Peter Gullestad

Anders Østreim

(3)

(4)

INNHOLD

FORORD

l. AKTIVITETSANALY SE 1 . 1 INNLEDNING

1 . 2 METODE-KVALITETSSlKRING 1 . 3 RESULTATER

1.3.1. LANDSOVERSIKT

1.3.2. FARTØYGRUPPER ETTER DRIFTSFORM 1.3.2.1. ENDRINGER I FORHOLD TIL TIDLIGERE

UNDERSØKELSER.

1 .3.3. RESULTATER.

2. STRUKTURANALYSE 2.1 ^.rNNLEDNING

2.2. GRUNNLAGSMATERIALET 2.3. PRESENTASJON

2.4. HISTORISK OVERSIKT

2.5. ENKELTE HOVEDRESULTATER

(5)

(6)

TABELLINNHOLD

AKTMTETSANALY SE ^.

Tabell l a . Antall fartøy 1982- 1996 fordelt på helårsdrevne. ikke helårsdrevne

...

og fartøy som ikke var i fiske 3

Tabell l b . Antall fartøy fordelt på helårsdrevne. ikke helårsdrevne og fartøy

...

som ikke var i fiske fordelt på fylke i 1996 5

...

Tabell 2 . Antall helårsdrevne fart-y 1982- 1996 fordelt på fylke 5 ...

Tabell 3 a . Driftstid for helårsdrevne fartøy 1990- 1996 fordelt på @lke 6 Tabell 3 b . Gjennomsnittlig driftstid i uker for helårsdrevne fartøy 1990- 1996

fordelt på fylke ... 7 ...

Tabell 4 . Driftstid for helårsdrevne fartøy 1990- 1996 fordelt på redskap 8 Tabell 5 . Driftstid for helårsdrevne fartøy 1990- 1996 fordelt på viktigste fiskeslag ... 8 Tabell 6 . Driftstid for helårsdrevne fartøy 1990- 1996 for delt på viktigste fangstfelt ... 9

...

Tabell 7 . Kartlegging av fartøyenes aktivitet 1996 13

Tabell 8 . Helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. 1994 og1 996 fordelt på

...

fartøygruppe etter driftskombinasjon og Qlke 22

Tabell 9 . Helårsdrevne fiskefartøy 1994- 1996 . Antall fartøy fordelt på fylke og

...

størrelsesgruppe 23

STRUKTURANALYSE

. ...

Tabell 10 Fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. og over i årene 1982- 1996 28 Tabell 1 1 . Fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. og over i Merkeregisteret pr . 3 1.12.

...

i årene 1992, 1994 og 1996 . Regional fordeling 29 Tabell 12 . Fiskefartøy i størrelsen 13 m st . 1 . og over 1996 . Antall fiskefartøy fordelt

...

på størrelsesgrupper og Qlke 30

Tabell 13 . Fiskefartøy i størrelsen 13 m ^st. 1 . og over 1996 . Antall fiskefartøy fordelt

...

på størrelsesgrupper og driftstid 31

.

Tabell 14 . Fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. og over 1996 . Fylkesvis fordeling og

...

rangering 32

(7)

...

Tabell 15. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. l. og over 1996. Regional fordeling.. .3 3 Tabell 16. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. De største fiskeri

...

kommuner etter antall fartøy. -34

Tabell 17. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Alle fartøy fordelt etter ...

størrelse og opprinnelig byggeår. .3 5

Tabell 18. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1.. og over 1996. Alle fartøy regionalt

...

fordelt etter opprinnelig byggeår. .3 6

Tabell 19. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Gjennomsnittlig alder på ...

fartøy pr. størrelsesgruppe. Fylkesvis fordelt. .3 7 Tabell 20. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Gjennomsnittlig alder på

...

fartøy pr. størrelsesgruppe. Regional fordeling. .3 8 Tabell 21. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Antall fartøy fordelt etter

...

maskinkraft og størrelsesgruppe. .3 9

Tabell 22. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Gjennomsnittlig

...

maskinkraft i H K pr. fartøy og størrelsesgruppe. Fylkesvis fordelt. .40 Tabell 23. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Gjennomsnittlig

maskinkraft i HK pr. fartøy og størrelsesgruppe. Regional fordeling. ... .4 1 Tabell 24. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Antall fartøy fordelt etter

...

størrelsesgrupper og motors byggeår.. .42

Tabell 25. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1 996. Antall helårsdrevne fartøy

etter størrelsesgrupper og viktigste redskap regnet etter driftstidens lengde. ... .43 Tabell 26. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Antall helårsdrevne fartøy

...

fylkesvis fordelt etter viktigste redskap.. .44

Tabell 27. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Antall helårsdrevne fartøy ...

regionalt fordelt etter viktigste redskap. .45

Tabell 28. Fiskefartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over 1996. Helårsdrevne fartøy

prosentvis fordelt etter viktigste redskap pr. størrelsesgruppe. ... .46 Tabell 29. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

størrelsesgrupper etter fartøyenes alder, motorens størrelse og motorens alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap.

...

Hele landet.. .47

(8)

Tabell 29.1. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

størrelsesgrupper etter fartøyenes alder, motorens størrelse og motorens -

...

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Finnmark. .48 Tabell 29.2 .Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

størrelsesgrupper etter fartøyenes alder, motorens størrelse og motorens

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Troms ... .49 Tabell 29.3. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Nordland ... .5O Tabell 29.4. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

størrelsesgrupper etter fartvenes alder, motorens størrelse og motorens alder, helårsdrevne f a r t v i 1996 fordelt etter viktigste redskap.

...

Nord-Trøndelag.. .5 l

Tabell 29.5. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i størrelsesgrupper etter fartøyenes alder, motorens størrelse og motorens alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap.

...

Sør-Trøndelag.. .52

Tabell 29.6. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i stsrrelsesgrupper etter fartøyenes alder, motorens størrelse og motorens alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap.

Møre og Romsdal ...

...

Sogn og Fjordane.. .54

Tabell 29.8. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i størrelsesgrupper etter fartøyenes alder ,motorens størrelse og motorens

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Hordaland ... .5 5 Tabell 29.9. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

...

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Rogaland.. .56 Tabell 29.10. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

...

Vest-Agder.. .57

(9)

Aust-Agder.. . . . ^{. . .}. . . . ^{. .}. . . ^{. . . .}. . . ^.. ^.. . . ^{. . .}. . . ^.. ^.. . . ^{. .}. . . ^.. ^.. . . . ^{. .}. ^.. ^.. ^{. .}. ^.. . . . . . . . . . . ^{. . . .}. . .

- Tabell 29.12. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i størrelsesgrupper etter fartvenes alder, motorens størrelse og motorens alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Telemark.. .

Tabell 29.13. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i størrelsesgrupper etter fartøyenes alder, motorens størrelse og motorens

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Vestfold . . . . . . .60 Tabell 29.14. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Buskerud.. ^{. .}. .6 1 Tabell 29.15. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Akershus . . . .62 Tabell 29.16. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

alder, helårsdrevne fartøy i 1996 fordelt etter viktigste redskap. Oslo . . . . . . . . .. . . .63 Tabell 29.17. Alle registrerte fiskefartøy pr. 3 1.12.96 13 m st.1. og over fordelt i

Østfold.. . . ^{. . .}. . . ^{. . . .}. . ^{. . .}. ^{. .}. ^{. . . .}. . . ^{. . . .}. . ^{. . .}. . . ^.. ^{. . . .}. . . ^{. . .}. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ^{. . .}. . . . .64

(10)

1. AKTIVITETSANALY SE

Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser foretar hvert annet år undersøkelser for å kartlegge aktiviteten for samtlige fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. og over som er innført i "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster". Slike kartlegginger har vært foretatt siden 1968. Fra 1968 til og med 1978 omfattet undersøkelsen fartøy i størrelsen 40 fots kjenningslengde og over, mens en fra og med 1980 har endret nedre størrelsesgrense for fartøy til I3 m lengste lengde. Dette medfører at data fia og med 1980 ikke er helt sammenliknbare med data fia tidligere år.

Aktivitetsanalysen ble fra og med 1974 utvidet til også å omfatte fartøyenes driftstid.

De særegne forhold i fiskerinæringen med sterkt sesongpreg, ustabile værforhold, varierende fiskeressurser og ulike former for fangstreguleringer, medfører ofte at et fartøys driftsform kan endres fra år til år. Det er derfor med visse mellomrom nødvendig å foreta en fullstendig drifts- kartlegging av den registrerte fartøymasse. Kartleggingen har som formål å finne fram til hvilke fartøy som er helårsdrevne og hvilke fiskeri disse fartøyene har drevet i vedkommende år.

Helårsdrift er definert som 30 uker eller mer på fiske i løpet av året.

For visse grupper som har vært berørt av særlig omfattende fangstreguleringer og derved fått redusert mulighetene for drift, har en enkelte år også inkludert fartøy med lavere driftstid.

Således har en for gruppe 015, notfiske etter brisling/sild, også i 1996-undersøkelsen benyttet en nedre grense på 25 ukers drift tid.

Materialet som fremkommer i undersøkelsene er svært omfangsrikt. Det inneholder opplysninger om viktigste redskap, fiskeslag og fangstfelt, samt varighet av fisket regnet i uker for samtlige

merkepliktige fartøy i størrelsen 13 m st.1. over som har drevet fiske i løpet av året. Resultatene av kartleggingen publiseres hvert annet år i serien "Fiskeridirektoratets rapporter og meldinger"

1.2. Metode

-

kvalitetssikring.

Undersøkelsene utføres i nært samarbeid med Rettledningstjenesten for fiskenæringen og de lokale fiskerinemnder.

I november 1996 ble alle fartøy registrert i "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster" i størrelsen 13 m st.1. skrevet ut på lister fordelt på kommuner. Listene ble sendt ut til merkelovens tilsynsmenn(fiskerirettledere, formann i fiskerinemnder) i de enkelte kommuner. Merkelovens

-

tilsynsmenn fikk ansvaret for å samle inn informasjon vedrørende det enkelte fiskefartøys drift i 1996.

For hver sesong fartøyet har deltatt i fiske ble det således samlet inn informasjon om antall uker fisket pågikk, viktigste redskap og fiskeslag samt hvilket felt fisket foregikk på.

(11)

Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser, som har ansvaret for undersøkelsen, mottok det innsamlede materialet fra merkelovens tilsynsmenn og foretok den videre bearbeiding og kvalitetssikring av materialet sentralt i Fiskeridirektoratet.

En sammenlikning av opplysninger innhentet i aktivitetsundersøkelsene, fangstopplysninger i Fiskeridirektoratets Sluttseddelregister og opplysninger innhentet i forljindelse med

Budsjettnemnda for fiskenæringens bnnsomhetsundersøkelser viser at kvaliteten på det innhentede materialet i aktivitetsundersøkelsene er av varierende kvalitet. Av denne grunn har en fra og med aktivitetsundersøkelsen 1994 i større grad brukt opplysninger fra Fiskeridirektoratets

Sluttseddelregister i kvalitetssikringen av materialet innhentet i aktivitetsundersøkelsen. Rent konkret er dette gjort ved at en for det enkelte fartøy har kontrollert opplysninger oppgitt fra lokale

fiskerimyndigheter mot fangstopplysninger i Sluttseddelregisteret. Opplysningene i disse registrene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare. I denne kontrollaktiviteten har en derfor lagt til grunn samlet inntekt fra fiske og fordelingen av fangsten over året. Samtidig har en jamført opplysninger om fiskeslag, redskap og område i aktivtetsundersøkelsen med sluttseddelregisteret.

I 1996-undersøkelsen har en i større grad enn tidligere års undersøkelser vært relativt streng i vurderingen av hvilke krav en skal sette til fangstinntekt i vurderingen av hvorvidt et fartøy er helårsdrevet eller ikke. Erfaring fra Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser 1994 og 1995 viser at flere fartøy, spesielt kystfartøy, definert som helårsdrevne i aktivitetsundersøkelsen, ved nærmere ettersyn ikke oppelte kravet til helårsdrift. Gjennomgående har en derfor i aktivitetsundersøkelsen 1996 innført et tilleggskrav om en samlet fangstinntekt i løpet av året på kr 250 000 som en nedre grense for å kunne definere et fartøy som helårsdrevet i tillegg til kravet om 30 ukers driftstid.

Tilleggskravet om en fangstinntekt på minimum kr 250 000 er imidlertid ikke absolutt da en av erfaring vet at også kvaliteten på fangtsopplysningene i Fiskeridirektoratets sluttseddelregister kan være av noe variabel karakter på det tidspunkt undersøkelsen gjennomføres. Konsekvensen av denne noe strengere vurderingen er imidlertid at antall helårsdrevne f a r t v i enkelte fartøygrupper, spesielt kystgrupper i Sør-Norge, er blitt redusert sammenliknet med tidligere års undersøkelser.

For enkelte fartøy har det av flere grunner vært vanskelig å få inn tilfredsstillende oppgaver. For at undersøkelsen skal bli så fullstendig som mulig har en for disse fartøyene sett seg tvunget til i sin helhet å benytte opplysninger fra Fiskeridirektoratets Sluttseddelregister. For disse fartøyene har en, ut fra opplysninger i sluttseddelregisteret, anslått antall uker fartøyet har fisket og hvilken redskap og fiskeslag som har vært viktigst i de enkelte sesonger. Likeledes har en hentet opplysninger om

fangstfeltlområde fra dette registeret. En har i 1996-undersøkelsen, i motsetning til tidligere år. også valgt å bruke den samme fremgangsmåten på de fart? som kom inn i "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster" etter at undersøkelsen var igangsatt november 1996. Datamaterialet i

undersøkelsen omfatter dermed alle fart? som pr. 3 l .desember 1996 var registrert i dette registeret.

Dette er ikke gjort i tidligere års undersøkelser.

På grunn av manglende oppgaver fra enkelte fartøy og på tross av kontrollen av oppgaver fra lokale fiskerimyndigheter mot Fiskeridirektoratets Sluttseddelregister vil det være galt å trekke den

konklusjon at alle opplysninger for alle fartøy er korrekte. En mener likevel at den økte kontrollen av materialet i undersøkelsen har vært nyttig og nadvendig og helt klart vært med på å bedre kvaliteten på de opplysningene som ligger til grunn for denne rapporten. Opplysningene en har for det enkelte fartøy er med andre ord nå av en slik kvalitet at de bør kunne publiseres.

(12)

1.3. RESULTATER

I denne delen av rapporten blir opplysninger fra undersøkelsen presentert

Med utgangspunkt i alle fartøy i størrelsen 13 m st. 1. og over blir disse fordelt på helårsdrift, ikke- helårsdrift og ikke i drift. Opplysningene gis for flere år. Denne oppdelingen av fartøyene blir senere utvidet til å fordele de samme fartøyene mhp. Qlke, redskap, fiskeslag og fangstområde. Denne relativt aggregerte oppstillingen av opplysninger fra aktivitetsundersøkelsen 1996 presenteres i kapitel1 1.3.1. "Landsoversikt".

I kapitel1 1.3.2. "Fatøygrupper etter driftsform" tar en utgangspunkt i hvilket fiskeri som har vært hovedfiske for fartøyene i 1996 og grupperer fartøyene etter Budsjettnemnda for fiskenæringens fartøygrupper etter driftsform. I denne delen av rapporten gis det således relativt detaljerte statistiske oppstillinger av de viktigste fiskerier hva angår redskap, fiskeslag og fangstfelt for fartøyene i de enkelte fartøygrupper etter driftsform.

1.3.1. LANDSOVERSIKT

TABELL 1A ANTALL FART0Y 1982-1996 FORDELT PÅ HELÅRSDREVNE,

IKKE

HELÅRSDREVNE OG FART0Y SOM IKKE VAR I FISKE

l) Henviser til pkt 1.2 Metode-kvalitetssikring

Antall fartøy

I perioden 1982-1 996 er samlet antall fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. og over redusert med 32 prosent, mens antall fiskefartøy i helårsdrift er redusert med 23 prosent i samme tidsrom.

Av tabellen ovenfor kan en se at antall fartøy er økt fra 1 617 i 1994 til 1 656 i 1996. Dette kan delvis tilbakeføres til at en i 1996 også har tatt med fartøy som ble registrert i merkeregisteret i tiden etter at undersøkelsen ble satt i gang november 1996. Dette er ikke blitt gjort tidligere år. (Jfr. pkt.

1.2 "Metode-kvalitetssikring" for detaljert om dette). Dels skyldes dette en netto tilgang av fartøy.

Ikke i fiske 19 1 157 151 158 122 75 5 6

"63 År

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996

Totalt 2 419 2 279 1 959 1 878 1 730 1 637 1617

" 1 656

Helårsdrevne 1 675 1 676 1 449 1 442 1 359 1 304 1 350

"1 284

Ikke helårsdrevne 553 446 359 278 249 258 21 1

"3 09

(13)

Av tabellen ovenfor ser en også at antall helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. er redusert sammenliknet med 1994. Antall ikke-helårsdrevne fiskefartøy og antall fiskefartøy ikke i fiske har derimot økt. Nedgangen i antall helårsdrevne fiskefartøy skyldes i all hovedsak at en for 1996 har innført krav om en viss minsteinntekt for å kunne bli definert som helårsdrevet. Basert på erfaringen fra lønnsomhetsundersøkelsene har en valgt å etablere en nedre grense for inntekt for å kunne definere et fartøy som helårsdrevet. Det er grunn til å tro at dette kravet til minsteinntekt har hatt størst betydning for den mindre kystflåten. Se formrig kapitel1 1.2. ((Metode- Kvalitetssikring» for mer detaljerte opplysninger om kravene til helårsdrift i 1996-undersøkelsen.

(14)

TABELL 1B ANTALL FART0Y FORDELT PÅ HELÅRSDREVNE, IKKE HELÅRSDREVNE OG FART0Y SOM IKKE VAR I FISKE

FORDELT PÅ FYLKE I 1996.

TABELL 2 ANTALL HELÅRSDREVNE FART0Y 1982-1996 FORDELT

PA

FYLKE.

1996

137 178 370 56 212 69 64 91 107 1 284 1992

134 188 3 18 68 218 68 71 103 136 1 304 1990

116 192 329 63 24 1 73 79 113 153 1359

1994

140 191 371 75 212 78 77 89 117 1350 År

FYLKE Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland AgderIØstlandet Antall fartøy

1986

135 197 373 65 253 84 92 102 148 1 449

1988

124 203 370 64 239 80 83 112 167 1 442 1982

186 210 43 5 62 274 103 106 129 170 1 675

1984

173 202 422 70 274 106 115 137 177 1 676

(15)

Aktivitetsundersøkelsene inneholder også opplysninger om driftstid fordelt på Qlke, redskap, _- fiskeslag og fangstfelt.

I tabellene nedenfor presenteres detaljerte opplysninger om fordelingen av driftstid(uker) i den helårsdrevne fiskeflåten på Qlker, redskap, fiskeslag og fangstfelt. Opplysningene i tabellene er hentet fra aktivitetsundersøkelsene gjennomført for årene 1990, 1992,1994 og 1996.

I en sammenlikning av fordelingen av antall driftsuker på filker, redskap, fiskeslag og fangstfelt mellom undersøkelsesårene 1990, 1992, 1994 og 1996 vil en konstatere at det totale antall uker er redusert i perioden. Spesielt stor har reduksjonen i antall driftsuker vært fra 1994 til 1996. Som vist til tidligere i rapporten kan dette i all hovedsak tilbakeføres til en strengere praksis når det gjelder kravet til helårsdrift ved at en i 1996-undersøkelsen også har innført krav om at et fartøy skal ha en viss minimumsinntekt for å defineres som helårsdrevet. Det vises til kapitel 1.2. «Metode

-

Kvalitetssikring)) for detaljer om kravet til helårsdrift i 1996-undersøkelsen.

TABELL 3A DRIFTSTID FOR HELÅRSDREVNE FART0Y 1990-1 996 FORDELT PÅ FYLKE.

(16)

TABELL 3B GJENNOMSNITTLIG DRIFTSTID I UKER FOR HELÅRSDREVNE FART0Y 1990-1996 FORDELT PÅ FYLKE.

l%uL?2

Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland

Agder 1 Østlandet Hele landet

År

1996 41.1 40.7 38.0 39.2 42.3 40.7 39.6 43.2 45.8 40.7 1994

40.9 39.5 38.4 41.5 43.2 43.2 41.6 44.5 46.4 41.3 1990

39.6 38.2 38.6 41.7 43.7 41.5 42.9 44.0 46.5 41.4

1992 40.7 38.6 38.5 41.8 44.0 42.8 43.4 44.7 46.7 41.7

(17)

TABELL 4 DRIFTSTID FOR HELÅRSDREVNE FART0Y 1990-1996 FORDELT PÅ REDSKAP.

l )

-

⁼^Ingenfartsy

O = Tall kan Ikke offentliggjsres

TABELL 5 DRIFTSTID FOR HELÅRSDREVNE FART0Y 1990-1996 FORDELT PÅ VIKTIGSTE FISKESLAG.

Totalt

(18)

TABELL 6 DRIFTSTID FOR HELÅRSDREVNE FARTBY 1990-1996 FORDELT PÅ VIKTIGSTE FANGSTFELT

År

FANGSTFELT Kystfiske i Nord-Norge Kystfiske i Sør-Norge Bankfiske i Nord-Norge BanMiske i &re og Romsdal og Trøndelag Fiske i fjerne farvann Herav:

Barentshavet

Bjøniøya og Spitsbergen Norskehavet og Jan Mayen Skagerrak og Nordsjøen Shetland, Or-ene, Hebridene, Rockall og Irland

Færøyene og Island

Grønland og Newfoundland Andre felt

Totalt

1990 Uker 21 022 15 819 1 483 1 026 16 957

3 400 1 129 664 8 300

1 834 5 13 7 15 402 56 307

% 37.3 28.1 2.7 1.8 30.1

100 %

1992 Uker 22 409 12 648 1 831 1 290 16 163

3 966 815 353 8 903

1 256 20 1 436 233 54 341

% 41.2 23.3 3.4 2.4 29.7

100%

1994 Uker 26 613 13 740 1412

934 13 039

3 463 556 435 6 344

1 289 168 735 49 55 738

1996

% 47.7 24.7 2.5 1.7 23.4

100 %

Uker 25 503 10 922 2 249 1 160 12 463

3 356 920 3 14 5 634

1 354 240 536 109

YO 48.8 20.9 4.3 2.2 23.8

100 %

(19)

1.3.2. FART0YGRKJPPER ETTER DRIFTSFORM

Aktivitetsundersøkelsene for fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. og over har som hovedformål å undersøke hvorvidt et fartøy driver et ordinært fiske og hvilket hovedfiskeri som fartøy kan sies å drive. De særegne forhold i fiskerinæringen med sterkt sesongpreg, ustabile værforhold, variasjoner i ressurssituasjonen og dermed ulike former for fangstreguleringer medfører ofte at et fartøys driftsform endres fra år til år. For at Fiskeridirektoratet skal få oversikten over utviklingen i driften for det enkelte fartøy anser en det som mdvendig å gjennomføre en fullstendig aktivitetsundersøkelse av den registrerte fartøymasse med jevne mellomrom.

Foruten å undersøke det enkelte fartøys drift og endringer i driften over tid er det også, som nevnt ovenfor, sentralt å finne ut hvilke fartøy som kan defineres som helårsdrevne og hvilket fiskeri de hovedsakelig driver. På bakgrunn av opplysninger om fartøyets størrelse, konsesjoner og hvilken type redskap fartøyene anvender i fisket blir fartøyene katalogisert 1 fordelt på fartøygrupper.

Sentralt i denne grupperingen står Budsjettnemnda for fiskenæringens fartøygrupper etter driftskombinasjon. Budsjettnemndas fartøygrupper etter driftskombinasjon er nærmere definert og forklart i tabell 7. Denne inndelingen av de helårsdrevne fiskefartøyene i størrelsen 13 m st.1. og over er der, samme som vil danne grunnlag for Budsjettnemnda for fiskenæringens lønnsomhetsundersøkelse fcr helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 13 m st.1. og over 1996.

1.3.2.1. ENDRINGER I FORBOLD TIL TIDLIGERE UNDERSOKELSER

Sammenliknet med tidligere års aktivititetsundersøkelser for fartøy i denne størrelsen er antall fartøygrupper etter driftskombinasjon redusert fra 3 1 fartøygrupper til fra og med 1994-

undersøkelsen å bestå av 22 fartøygrupper etter driftsform. Disse er nærmere beskrevet i tabell 7 nedenfor.

Det er flere årsaker til denne reduksjonen i antall fartøygrupper. Hovedårsaken er imidlertid at en inndeling i 3 1 fartøygrupper sammen med lavt antall innkomne regnskap medførte at beregninger av b1.a. gjennomsnittlig bnnsevne for fartøy i de enkelte fartøygrupper var beheftet med en viss

usikkerhet. En annen viktig årsak var at enkelte fiskerier over tid har blitt mindre sentrale mens andre fiskerier har fått økt betydning. Av disse grunner ble fartøygruppene etter driftsform gjennomgått og antallet redusert i forbindelse med aktivitetsundersøkelsen 1994 og bnnsomhetsundersøkelsen samme år.

I 1996-undersøkelsen har en i tillegg til å gruppere de helårsdrevne fiskefartøy i fartøygrupper etter driftsform foretatt en tilsvarende gruppering av de fartøy som i 1996 ikke oppnådde helårsdrift.

Dette er vist i tabell 7 hvor en har forsøkt å gruppere de ikke-helårsdrevne fartøy i de fartøygrupper etter driftsform de ville vært plassert dersom de hadde oppnådd kravet til helårsdrift dvs. 3 0 ukers driftstid.

En vil imidlertid understreke at denne måten å gruppere ikke-helårsdrevne fartøy er beheftet med en viss usikkerhet. Usikkerheten skyldes i all hovedsak det faktum at en har anslått at fartøyet ville drevet det samme fisket dersom de hadde fisket på helårsbasis.

(20)

1.3.2.2

RESULTATER

Av tabellene 7-9, og tabellene ovenfor, kan en se at antall helårdrevne fiskefartøy i størrelsen 13 m st.l.1 og over er redusert fra 1994 til 1996. Som tidligere påpekt skyldes dette en strengere praksis når det gjelder kravet til helårsdrift i 1996 enn i tidligere år ved at en i 1996-undersøkelsen også har stillt krav til minste fangstinntekt. Kravet til en minst fangstimtekt har spesielt berørt kystfartøy. Det vises formrig til kapitel 1.2. ((Metode - Kvalitetssikring)) for nærmere detaljer om kravet til

helårsdrift i 1996-undersøkelsen.

På tross av denne endringen har 1996-undersøkelsen avdekket enkelte forhold som bør kommenteres nærmere.

Fartsy som driver kystfiske.

Dette omhandler fartøygruppene 001 "Garn og juksafiske på kysten og kystbankene. Nord-Norge", 002 "Snunevadfiske. Nord-Norge", 003 "Linefiske.Nord-Norge", 004 "Diverse kystfiske etter torsk og torskartet fisk", 008 "Notfiske etter sei mm. ", 009 "Ren reketråling, hele landet", 01 0

"Reketråling med kombinasjoner. Hele landet" og 015 "Notfiske etter brisling m.m. Hele landet"

Totalt sett er antall helårsdrevne kystfiskefartøy redusert. Spesielt gjelder dette fartøygruppene 003

"Linefiske. Nord-Norge", 004 "Diverse kystfiske etter torsk og torskartet fisk" og fartøygruppene som omhandler kystreketråling (fartøygruppene 009 og 01 0). Hovedforklaringen til dette er det tidligere omtalte tilleggskravet til en fangstinntekt på minimum kr 250 000 som ble innført i 1996- undersøkelsen.

En gjennomgang av det innsamlede materialet på fartøynivå viser imidlertid at det også har skjedd andre endringer fra 1994 til 1996. En kan konstatere at mange kystfiskefartøy har endret

driftsmønsteret fra 1994 til 1996. Det har således vært en viss overgang fra kystrekegruppene 009 og 010 til fartøygrupper som hovedsakelig driver konvensjonellt fiske etter torskartet fisk

(fartøygruppene 001, 002 og 004). Likeledes har det vært en overgang fra fartøygruppe 008

"Notfiske etter sei mm.

"

til fartøygruppe 0 15 "Notfiske etter brisling mm.

"

.

Et annet trekk er at antall helårsdrevne fiskefartøy som hovedsakelig driver snurrevadfiske (fartøygruppe 002) i motsetning til de andre konvensjonelle kystgruppene er tilnærmet uendret i

1996 sammenliknet med 1994. Dette skyldes at fartøygruppen er blitt tilført fartøy som i 1994- undersøkelsen ble kodet som seinotfartøy og kystreketrålere samtidig som en kan konstatere en viss overgang fra ikke-helårsdrift i 1994 til helårsdrift i 1996.

I tillegg til de ovennevnte momenter kan en også konstatere at enkelte fartøy har skiftet innbyrdes i mellom kystfiskegruppene.

Fartsy som driver havfiske.

Fartøy som driver havfiske omhandler fartøy som driver konvensjonelt havfiske etter torskeartet fisk (fartøygruppe 005 "Banklinefiske. Sør-Norge", 006 "Bankfisk. Nord-Norge" og 007 "Garnfiske.

Sør-Norge"), havreketrålere ( fartøygruppe 01 1 "Rekefiysetrålere med kvote i grønlandske farvann", 0 12 "Rekefiysetrålere uten kvote i grønlandske farvann" og 0 13 "Andre havreketrålere"),

Industritrålere (fartøygruppe 0 14), ringnotfartøy (fartøygruppene 0 16

-

0 18) og konsumtrålere (fartøygruppe 019

-

021).

(21)

Av tabell 8 kan en se at antall helårsdrevne fiskefartøy som driver konvensjonelt havfiske etter torskartet fisk totalt sett er økt. Spesielt er antall fartøy i fartøygruppe 006 "Bankfiske. Nord-Norge"

økt. Dette skyldes at fartøy som i 1994 ble definert som å drive seinotfiske og reketråling i 1996 hovedsakelig har drevet et konvensjonelt fiske etter torskeartet fisk. Det har også vært en viss

-

overgang fra ikke-helårsdrift i 1994 til helårsdrift i 1996.

Av tabell 8 kan en også se at antall fartøy som drev havreketråling er redusert sammenliknet med 1994. Spesielt vil en peke på den kraftige reduksjonen i antall helårsdrevne rekefrysetrålere uten kvote i grønlandske farvann (fartøygruppe 012). Av tabell 8 ser en at denne reduksjonen i all hovedsak har funnet sted i Troms

eike.

Dette kan sannsynligvis forklares med de problemer flåten har stått overfor i 1996 med blant annet svikt i rekefisket på et viktig fiskefelt som Flemisch-Cap.

Ved å gå nærmere inn i materialet kan en konstatere et enkelte fartøy som i 1994 var kodet som helårsdrevne rekefiysetrålere uten kvote i grønlandske farvann i 1996 hovedsakelig har drevet konvensjonelt fiske etter torskeartet fisk og således blitt definert som tilkørende fartøygruppe 006.

Enkelte av fartøyene er også, på grunn av problemene i rekefisket, i 1996-undersøkelsen kodet som helårsdrevne torsketrålere.

Ringnotflåten hadde et svært godt år i 1996 med kgye kvoter av NVG-sild og et eksepsjonelt godt kolmulefiske samtidig som en opplevde at prisen på makrell økte sterkt sammenliknet med tidligere år. Av tabell 8 ser en at antallet helårsdrevne ringnotfartøy ikke er endret vesentlig fra 1994 til 1996.

Det svært gode kolmulefisket i 1996 sammenliknet med tidligere år har imidlertid medført at antallet ringnotfartøy som har deltatt i kolmulefisket er økt. Dette er hovedforklaringen til at antallet

helårsdrevne ringnotfartøy i fartøygruppe 01 8 "Ringnotfartøy med kolmulesesong" er økt mens antallet ringnotfartøy ellers er blitt tilsvarende redusert.

Når

det gjelder trålerne som driver konsumtråling etter torsk, sei og hyse viser tabell 8 at det bare var mindre endringer i antallet helårsdrevne fartøy sammenliknet med 1994-undersøkelsen. Selv om kvotene av torsk og hyse var relativt h.qe for denne flåten i 1996 er denne flåten avhengig av et godt seifiske for å oppnå helårsdrift. Seikvotene ble redusert i 1996 og seifisket ble stoppet tidlig på høsten med den følge at enkelte av trålerne måtte gå i opplag på grunn av at det ikke fantes

alternative fiskerier. En kan med andre ord konstatere en viss overgang fra helårsdrift i 1994 til ikke- helårsdrift i 1996 samtidig som en gjennomgang av fartøyene med torsketrål- og reketrålkonsesjon på samme måte som tidligere år viser at enkelte fartøy også i 1996 hovedsakelig har drevet

reketråling.

En annen viktig fartøygruppe er fartøygruppe 014 "Trålfiske etter øyepål og tobis". Av tabell 8 ser en at antallet fartøy er tilnærmet uendret sammenliknet med 1994-undersøkelsen. Det er nå igjen en liten kjerne av industritrålere som hovedsakelig driver tradisjonell industritrålfiske av tobis og øyepål.

Denne delen av norsk fiskeflåte består hovedsakelig av fartøy over 30 m st.1. med køy alder. Flåten har i flere år hatt gjennomgående dårlig økonomi.

(22)

TABELL 7 Kartlegging av fartkiyenes aktivitet 1996. Samlet driftstid i uker fordelt på redskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnemndas fartsygrupper etter fiskeri.

l) mstL =m&errtsnglaigde BRT = bnmotonn

TE =inmwjeenheter

hl = h & o l i t d ~ % p ~ & ~ k a p ~ )

~iskeri/fiskeri- kombinas j oner/h j emsted Garn og juksa på kysten og kystbankene.

Eventuelt kombinert med andre redskap i mindre deler av året.

NORD-NORGE

Snurrevadfiske.

NORD -NORGE

Linefiske.

NORD-NORGE

'Onr. de O01

002

003

Kartleggingsresultater ANTALL FARTØY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Garn Not Juksa Line

~ e k e trål Snurrevad

VIKTIGSTE FANGSTOMRÅDE:

Lofoten Finnmark Troms vesterålen

Salten og Helgeland VIKTIGSTE FISKESLAG:

Torsk og Hyse Sei

Sild

~låkveite/Kveite Reke

ANTALL FARTØY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Snurrevad Not

Garn

~eketrål Line

Finnmark vesterålen Lofoten Troms

VIKTIGSTE FISKESLAG:

Torsk og Hyse Sild

Sei Reke

ANTALL FARTØY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Line Garn Juksa

VIKTIGSTE FANGSTOMRÅDE :

Finnmark Lofoten Troms vesterålen

Torsk og Hyse v låk vei te

Sei Fartøy-

tarreIse 13-20,?) m st.1.

13-20,?) m st.1.

193 7359 uker 75 %

9 % 7 % 5 % 2 % 2 %

33 % 22 % 16 % 16 % 13 %

68 % 18 % 7 % 3 % 2 % 12 3 4874 uker 80 % 11 % 3 % 3 % 2 %

39 % 25 % 22 % 10 %

81 % 9 % 4 % 3 % 116 4500 uker 89 %

6 % 3 %

4 1 % 36 % 12 % 10 %

90 % 5 % 3 %

(23)

TABELL 7 (forts.). Kartlegging av far(eyenes aktivitet 1996. Samlet driftstid 1 uker fordelt på redskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnemndas fartsygrupper etter fiskeri.

Kode nr.

004

005

006

Fartøy- størrelse 13-20,9 m st.1. 1)

21 m ~ t . $ ~ og over.

21 m st.

1,

og over

Fiskeri/fiskeri- kombinasjoner/hjemsted Diverse kystfiske etter torsk og torskeartet fisk.

SØR-NORGE

Banklinefiske på kystbankene i Nords j øen,

ved Island, Færøyane og rundt de britiske øyer.

Eventuelt i kombinasjon med andre fiskeri i mindre deler av året.

SØR-NORGE

Bankfiske med

snurrevad, garn, line m.m.. Eventuelt også kombinert med

kystfiskeri og andre redskap i mindre deler av året.

NORD-NORGE

Kartleggingsresultater ANTALL FARTØY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE -REDSKAP :

Garn Snurrevad Not

Juksa

VIKTIGSTE FANGSTOMRÅDE :

Trøndelag, Møre og Romsd.

Lofoten

Sogn og Fjordane og Hordaland

Skagerrak/Nordsjøen Vesterålen

VIKTIGSTE FISKESLAG:

Torsk og Hyse Sei

Sild Makrell

Lange og brosme ANTALL FARTØY:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Autoline Garn

VIKTIGSTE FANGSTOMRÅDE:

Shetland og Orknøyene Barentshavet

Bankene utenf. Finnmark Bankene utenf.

Trøndelag, Møre/Romsd.

Skagerrak/Nordsjøen Bankene utenf. Troms Norskehavet/Jan Mayen VIKTIGSTE FISKESLAG:

Torsk og Hyse Lange og Brosme låkv vei te

ANTALL FARTØY:

Snurrevad Garn

~ o t

~ e k e t r å l Line Autoline

VIKTIGSTE F A N G S T O M ~ E :

Finnmark Vesterålen Lofoten Troms

Bjørnøya/Spitsbergen VIKTIGSTE FISKESLAG:

Torsk og Hyse Sild

Sei Reke Hval låkv vei te

103 4197 uker 73 %

10 %

8 %

2 %

56 % 23 % 5 %

5 %

4 %

70 % 8 %

5 %

4 %

3 %

5 7 2541 uker 96 %

4 %

38 %

23 % 9 %

8 %

6 %

3 %

3 % 55 % 35 %

4 %

6 6 2616 uker 40 %

28 %

13 % 7 % 6 % 3 % 31 %

24 %

17 %

15 %

5 % 68 % 12 % 7 %

7 %

2 % 2 %

(24)

TABELL 7 (forts Kartlegging av farteyenes aktivitet 1996. Samlet driftstid i uker fordelt på redskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnemndas fartsygrupper etter fiskeri.

1 ) m s t L =mderstsrsielengde BRT = b r u t t o t m

m =tonnas-

bl =heldoWerkapariWwmWiraPW

Fiskeri/fiskeri- kombinas j oner/hj emsted Garnfiske.

Sør

-

^Norge

Notfiske etter sei m - m . Eventuelt i kombinasjon med andre fiskerier i mindre deler av året.

Ren reketråling.

Kode nr.

007

008

Kartleggingsresultater ANTALL FARTØY:

Garn Not

Snurrevad

Bankene utenf.

~røndelag,Møre/Romsd.

Barentshavet

Skagerrak/Nordsjøen Lofoten

vesterålen Troms

Torsk og Hyse Sei

Lange og brosme Sild

ANTALL FARTØY:

Not

Snurrevad Garn

Finnmark

Salten og Helgeland Troms

Lofoten

Trøndelag,Møre og Romsdal

vesterålen

Sei Torsk Sild

ANTALL FARTØY:

~ e k e t r å l

d rep strål

Skagerrak Rogaland Troms

Skagerrak/Nordsjøen Salten og Helgeland VIKTIGSTE FISKESLAG:

Reke Kreps Fartøy-

størrelse 21 m ~t.$, og over

13 m st.2, og over

Under 50 BRT /80 TE (Uten reketrål

-

konsesjon) 1)

2 8 1141 uker 89 %

4 % 2 %

30 %

24 %

16 %

12 %

6 %

4 %

57 %

26 %

4 %

3 %

23 923 uker 68 % 13 %

12 %

34 %

28 %

11 % 11 % 9 %

3 %

48 %

31 %

19 %

116 513 8 uker 97 %

3 % 54 % 20 %

10 %

7 %

3 % 97 % 3 %

(25)

TmEkk 7 (fods.). Kai-tlegging av fartsyenes aktivitet 1996. Samlet driftstid i uker fordelt på redskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnemndas fartsygrupper etter fiskeri.

Kode nr.

010

011

012

I

l) m st. 1. = meter swrste lengde BRT =brutto tonn

Fartøy- størrelse Under BRT j8 TE (Uten konses j on) 1)

Fartøy med reketrål- konses j on.

Fartøy med reketrål- konses j on

TE = tonnasjeenheter

hl = hektoliterkapasitet (konsesjonskapasitet)

Fiskeri/fiskeri- kombinasjoner/hjemsted Reketråling med

kombinasjoner.

Eventuelt kombinert med andre fiskerier i mindre deler av året.

Rekefrysetrålere med rekekvote i

grønlandske farvann.

Rekefrysetrålere uten rekekvote i

grønlandske farvann.

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Reketrål Garn Juksa Not Line reps strål

VIKTIGSTE F A N G S T O M ~ E : Rogaland

Skagerrak

Skagerrak/Nordsjøen Salten og Helgeland Troms

Lofoten Finnmark

Trøndelag, Møre og Romsdal

Reke Torsk Sild Makrell Kreps

ANTALL FARTØY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Reketrål unn trål

VIKTIGSTE F A N G S T O M ~ E : Grønland

Barentshavet

New Foundland/Labrador Bjørnøya/Spitsbergen Norskehavet/Jan Mayen VIKTIGSTE FISKESLAG:

Reke Torsk

ANTALL FARTØY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Reketrål unnt trål Garn

VIKTIGSTE FANGSTOMRÅDE :

Bjørnøya/Spitsbergen Barentshavet

New Foundland/Labrador Finnmark

Troms

Reke Torsk

5 6 2424 uker 76 % 87 % 4 % 2 % 2 % 2 %

24 % 23 % 13 % 12 % 11 % 6 % 5 % 3 %

76 % 12 % 5 % 4 % 2 %

15 705 uker 86 % 14 %

32 % 24 % 18 % 17 % 3 %

86 % 13 % 16 669 uker 70 %

25 % 5 % 43 % 30 % 11 % 7 % 7 % 70 % 28 %

(26)

TABELL "forn.). Kartlegging av fartsyenes aktivitet 1996. Samlet driftstid i uker fordelt på redskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnemndas farbygrupper etter fiskeri.

Kode nr.

013

014

015

Fartøy- størrelse Fartøy over 50 Brt /80TE)

(med reketrål

-

konses j on)

21 m st.1.

og over

13 m st.1.

og over

Fiskeri/fiskeri- kombinasjoner/hjemsted Andre havreketrålere.

Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.m. (Også fartøy med Nordsjøtrål- konsesjon). Eventuelt kombinert med andre fiskerier i mindre deler av året.

Notfiske etter brisling m.m.

Total driftstid:

VIKTIGST-E REDSKAP :

~ e k e trål unnt trål Partrål Not Garn Line

Skagerrak/~ordsjøen Barentshavet

Troms Rogaland

Bjørnøya/Spitsbergen Finnmark

Vesterålen

Reke Torsk Sild

ANTALL FARTØY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

1nduStritrål Flytetrål

VIKTIGSTE

FANGSTOMRADE:

Skagerrak/Nordsjøen Rogaland

Lofoten

Tobis og øyepå1 Sild

Makrell

ANTALL FARTDY:

Total driftstid:

VIKTIGSTE REDSKAP:

Not Garn Snurrevad

VIKTIGSTE

FANGSTOMRADE:

Lofoten

Trøndelag, Møre og Romsdal

Skagerrak/~ordsjøen Salten og Helgeland Sogn og Fjordane Vesterålen

Finnmark Rogaland Troms

Sild Torsk Makrell Sei Brisling

2 6 1170 uker 73 %

7 % 5 % 4 % 4 % 4 %

40 % 24 %

8 % 7 % 6 % 6 % 5 %

73 % 15 % 11 % 47 2065 uker 89 %

9 % 73 % 20 % 5 %

82 % 12 % 4 % 103 4086 uker 73 % 16 % 7 % 28 %

15 % 13 % 12 % 8 %

8 % 7 % 4 % 3 %

4 1 % 23 % 13 % 10 %

9 %