Finansiering av private barnehager 2016
Christian Duus og Martin Tvedt
1. Historikk og prosess
Fra statstilskudd til rammefinansiering
• 1. januar 2011 – kommunens budsjett og regnskap
• 1. januar 2015 – kommunens to år gamle regnskap Oppdragsbrev 19-14
• Kunnskapsdepartementet ba oss vurdere om grunnlaget for beregningen av tilskuddet skulle være utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune, altså en videreføring av dagens modell. Eller basere tilskuddsberegningen på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering.
Høringen
• To finansieringsmodeller på høring 22. mai 2015
• Frist – 20. august 2015
• 1170 høringsuttalelser behandlet
• 980 høringsinstanser som var for nasjonal sats. I det vesentlige private barnehager.
• 156 for videreføring av to år gamle kommuneregnskap. For det meste kommuner.
Fastsettelse av forskrift i Statsråd 9. oktober 2015
• Videreføring av dagens modell – tilskuddet skal beregnes ut fra utgiftene kommunene har til driften av egne barnehager
• Regjeringen begrunner valget blant annet med at: en nasjonal sats-modell være et vesentlig brudd på prinsippet om rammestyring og regjeringens uttalte mål om mindre statlig styring. En slik modell vil i stor grad frata kommunene muligheten til lokal styring og lokale prioriteringer. Modellen kan bidra til økte kvalitetsforskjeller mellom de private og kommunale barnehagene innenfor samme kommune.
Dersom de kommunale barnehagene finansieres gjennom kommunebudsjettet, mens de private barnehagene finansieres med nasjonal sats, kan driftsforutsetningene bli ulike. En videreføring av dagens ordning hvor tilskuddet beregnes ut ifra lokale kommunale barnehageutgifter, ivaretar hensynet til det kommunale selvstyre og gir samtidig de private barnehagene forutsigbarhet og tilstrekkelige økonomiske rammer.
2. Om forskriften – struktur og språk
• Bygd opp kronologisk
• Synliggjort pliktsubjekt og pliktobjekt – kommune og privat barnehage
• Enklere språk og tydeligere titler
2. Om forskriften - struktur og språk
Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager
§ 1. Formål og virkeområde
§ 2. Kommunens ansvar
§ 3. Det kommunale tilskuddet til ordinær drift
§ 4. Tilskudd til driftskostnader
§ 5. Tilskudd til kapitalkostnader
§ 6. (Opphevet 1.januar 2013 ved forskrift 30 nov 2012 nr.
1)
§ 7. Opplysningsplikt
§ 8. Vedtak om kommunalt tilskudd
§ 9. Vilkår for kommunalt tilskudd
§ 10. Tilbakebetaling
§ 11. Refusjon
§ 12. Klage til fylkesmannen
§ 13. Endringer i forskriften
§ 13a. Overgangsbestemmelser
§ 14. Ikraftsetting
Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager
§ 1. Vedtak om kommunalt tilskudd
§ 2. Kommunens utrednings- og informasjonsplikt
§ 3. Driftstilskudd til ordinære barnehager
§ 4. Pensjonspåslag på driftstilskudd
§ 5. Administrasjonspåslag på driftstilskudd
§ 6. Kapitaltilskudd til ordinære barnehager
§ 7. Tilskudd til familiebarnehager
§ 8. Tilskudd til åpne barnehager
§ 9. Vedtak om sats
§ 10. Indeksregulering
§ 11. Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd
§ 12. Rapportering av barn i private barnehager
§ 13. Tilbakebetaling av tilskudd
§ 14. Klage til fylkesmannen
§ 15. Refusjon for barn fra andre kommuner
§ 16. Kommunesammenslåing
§ 17. Ikrafttredelse
2. Om forskriften - innhold
• Bygger i hovedsak på samme premisser som tidligere forskrift – to år gamle kommuneregnskap
• En del forskriftsfesting av praksis og merknader
• Største og viktigste endringer:
• Kommunens pensjonsutgifter trekkes ut - pensjonspåslag
• Søknadsordning for barnehager med vesentlig høye pensjonsutgifter
• Kapitaltilskudd per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår
• Telling av barn i kommunale barnehager
• Rapportering av barn i private barnehager
• Treåringene låst i både kommunale og private barnehager
• Vedtak om sats 31. oktober
3. Forskriftsbestemmelsene
§ 1 Vedtak om tilskudd
Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her.
Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter § 12.
•Fatte vedtak så raskt som mulig. Dette må vurderes konkret fra hver enkelt kommune, og må tilpasses kommunens ressurser.
•Bestemmelsen viser til alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, se bla. fvl. § 11a
•Vurdere midlertidig svar med meddelelse om når vedtak kan forventes å være ferdig.
•Vedtak etter andre ledd er nye vedtak og ikke en omgjøring av allerede foreliggende vedtak. Gjelder kun fremover i tid.
§2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt
Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften her.
Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her.
Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak.
Merknader til § 2
«Bestemmelsen synliggjør kommunens plikter etter
forvaltningsloven § 17, § 18, § 24 og § 25. Kommunen må kunne vise til hvordan tilskuddet er beregnet og sette de private
barnehagene i stand til å forstå resultatet av beregningen.
Kommunen må vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Dette vil typisk være hvorfor utgifter er tatt med i
beregningen eller ikke. Hvis kommuneregnskapet ikke gir
tilstrekkelig grunnlag for de private barnehagene til å vurdere om alle relevante driftsutgifter er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftsutgiftene slik at det blir mulig».
•Opplys saken så godt som mulig og begrunn alle vedtak.
•Det viktigste å tenke på når man skal begrunne vedtaket er at de private barnehagene må være i stand til å forstå hvorfor tildelingen er som den er. Det er ofte lettere å godta «dårlige nyheter» når man forstår hvorfor det er gjort som det er gjort.
•Kommunen trenger ikke legge ved hvert enkelt bilag i sin begrunnelse.
Men det kan tenkes at enkelte barnehager krever å få se bilag, timelister og slikt i ettertid. Dette vil de sannsynligvis ha rett til etter fvl. § 18
(eventuelt offentleglova), med mindre unntak fra innsynsretten kommer inn i bildet (f.eks. §19).
•For øvrig gjelder forvaltningsloven fullt ut, også der den ikke er uttrykkelig nevnt eller henvist til i forskriften.
§ 3. Driftstilskudd til ordinære barnehager
Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.
Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 og § 5.
Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal
beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter:
a) De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret
legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller,
b) Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager.
Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden.
Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder.
Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.
Kommuner som ikke har ordinære kommunale barnehager, skal bruke satser fastsatt av departementet i utregning av driftstilskudd til private barnehager.
§ 3 driftstilskudd til ordinære barnehager – første ledd
Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære
barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per
heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og
arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før
tilskuddsåret.
§ 3 driftstilskudd til ordinære barnehager – første ledd
•I det vesentlige det samme som før
•25 prosent-regelen er ikke videreført
•Driftsutgifter knyttet til barnehager i midlertidige lokaler skal inngå i
beregningen av driftstilskudd. Utgift til bygging og rivning av midlertidige lokaler skal ikke regnes som en ordinær driftsutgift og vil derfor ikke
være en del av beregningsgrunnlaget.
•Pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter skal trekkes ut. Nærmere omtalt under § 4.
•Foreldrebetaling 2016 og kostpenger skal trekkes fra ved beregningen
• OBS! Foreldrebetalingen skal ikke indeksreguleres. Formålet med
indeksregulereringen er å få tallene opp mot dagens nivå. Foreldrebetalingen er fra 2016.
§ 3 Driftstilskudd til ordinære barnehager – andre ledd
Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 og § 5.
• Nærmere omtalt under § 4 og § 5.
§ 3 Driftstilskudd til ordinære barnehager – tredje ledd
Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter:
a) De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og
årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser.
Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller,
b) Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder.
§ 3 driftstilskudd til ordinære barnehager – tredje ledd
•Gjelder fordeling av driftsutgiftene på små- og storbarnsplasser
•Et barn under tre år koster 1,8 mer enn et barn over tre år
•Fastsetting av sats forutsetter at kommunen har antallet heltidsplasser i kommunale barnehager – beregning av barnetallet i kommunale barnehager
§ 3 Beregning av barnetall i kommunale barnehager
•I motsetning til tidligere kan beregning av barnetallet i kommunale barnehager kun gjøres på to måter.
•Begge metodene tar hensyn til hovedopptaket – noen barn
begynner i barnehager, noen barn slutter og begynner i skolen.
Treåringene regnes i begge metodene som over tre år i årets fem siste måneder – det gir «rom» for barna som begynner i
barnehager, og treåringene «tar» over plassene til seksåringene–
samme antall ansatte og areal = samme driftsutgifter gjennom året.
•Tilskuddet skal endres på grunnlag av antall barn, ikke bare på grunn av en definisjon.
§ 3 tredje ledd a) - Vekting av årsmeldinger
a) De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før
regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller,
§ 3 tredje ledd a) – Vekting av årsmeldinger
•I årsmeldingen registreres barna etter fødselsår. I årsmeldingen fra året før regnskapsåret er treåringen registrert som 2 år. Da denne årsmeldingen gis 7/12 vekt i gjennomsnittsberegningen, regnes treåringen som under tre år i året sju første måneder. I
årsmeldingen fra regnskapsåret er treåringen registrert som 3 år.
Fordi denne årsmeldingen gis 5/12 vekt i
gjennomsnittsberegningen, regnes treåringen som over tre år i årets fem siste måneder.
§ 3 tredje ledd b) - Egne tellinger
b) Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne
tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder.
§ 3 tredje ledd b) - Egne tellinger
Merknader:
Ved egne tellinger skal barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som under tre år i regnskapsårets sju første måneder (våren), og over tre år i årets fem siste måneder (høsten).
Barnetallet i årsmeldingen fra før regnskapsåret legges til grunn fra 1. januar i regnskapsåret, og frem til første telling på våren.
Tellinger på våren legges til grunn fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli dersom kommunen ikke har flere tellinger på våren. I perioden frem til første telling på høsten, legges siste telling fra våren til grunn. Fordi denne tellingen legges til grunn i beregningen for høsten, regnes barn som fyller tre i
regnskapsåret som over tre år fra august.
§ 3 tredje ledd b) - Egne tellinger
Merknader:
Kommunens tellinger gjelder fra telletidspunktet og frem til neste telling.
Det betyr at en telling viser barnetallet for et visst antall dager i
regnskapsåret. Kommunen må finne et vektet gjennomsnitt av tellingene.
Dette viser gjennomsnittlig antall heltidsplasser i regnskapsåret.
• Når kommunen skal finne gjennomsnittet, kan kommunen først summere tellingene på våren og høsten hver for seg. Den enkelte telling skal ha riktig vekt i forhold til de andre tellingene på våren, og tilsvarende for høsten. Hvis kommunen har én telling 31.mars blir forholdet mellom årsmeldingen og tellingen for våren slik: årsmeldingen vektes med 3/7 og tellingen med 4/7. Så kan kommunen vekte våren med 7/12 og
høsten med 5/12 i gjennomsnittsberegningen for hele regnskapsåret.
§ 3 fjerde ledd og femte ledd
Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.
Kommuner som ikke har ordinære kommunale barnehager, skal bruke satser fastsatt av departementet i utregning av
driftstilskudd til private barnehager.
§ 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd
Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på tretten prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til familiebarnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften.
Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til åpne barnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften.
Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom
påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar 2015.
Gjennomsnittlige pensjonsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager utgjør en øvre grense for hva kommunen er forpliktet til å dekke etter fjerde ledd. Grunnlaget for beregningen er regnskapsførte pensjonsutgifter i de private barnehagene og kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.
§ 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd
•Etter §§ 3, 7 og 8 holdes pensjonsutgifter utenfor beregningen av driftstilskudd, men det gis i stedet et pensjonspåslag.
•Påslaget er 13 prosent i ordinære barnehager og 6 prosent i familiebarnehager og åpne barnehager
•Lønnsutgifter i de ulike barnehagetypene er utgangspunktet for beregningen av påslaget.
§ 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd – søknadsordning
•De aller fleste private barnehager dekkes av det vanlige pensjonspåslaget. Dette er derfor ment som en snever unntaksregel.
•Bestemmelsen gjelder for alle barnehagetyper, men er mest aktuell for ordinære barnehager.
§ 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd – søknadsordning
•En forutsetning for å kunne søke om tilskudd er at den faktiske pensjonsutgift ikke dekkes gjennom pensjonspåslaget fra
kommunen.
•Barnehagen må dokumentere pensjonsutgiften.
§ 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd – søknadsordning
•Vurderingen av vesentlig høyere
• Stor del av pensjonen per ansatt i den private barnehagen som ikke blir dekket av tilskuddet.
• Barnehagens pensjonsutgift per ansatt nærmer seg det kommunen selv har i pensjonsutgift per ansatt.
§ 5 Administrasjonspåslag på driftstilskudd
Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager
§ 5 Administrasjonspåslag på driftstilskudd – merknader
Kommunen skal gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale
ordinære-, familie- og åpne kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen av påslaget for administrasjonsutgifter skal
være brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4.
•I hovedsak en videreføring av dagens forskrift, men
prosentsatsen er satt til 4,3 og pensjonspåslag skal være med i beregningen.
§ 6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager
Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære
barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår.
Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet.
§ 6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager – kommunens plikter
•Kommunen skal gi kapitaltilskudd utfra nasjonale satser – ikke lenger mulig å gi beregne eget tilskudd.
•Mulig å gi ekstra tilskudd, selv om dette ikke lenger uttrykkelig står i forskriften.
§ 6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager – barnehagens plikter
•Barnehagen har uansett krav på minimumstilskudd.
•Barnehagen har klagerett til fylkesmannen etter § 14
§ 6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager – nasjonale satser
•Nasjonale satser fastsettes av departementet.
•Minimumstilskudd som barnehager uansett har krav på.
•Høyere tilskudd for nyere bygg.
•Gis lik sats for tre år.
•Basert på barnehagebyggets byggeår – ikke godkjenning.
•Hvis en barnehage har flere bygg, gis det forskjellig tilskudd til de forskjellige byggene
§ 7 Tilskudd til familiebarnehager
Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager per heltidsplass.
Driftstilskuddet skal beregnes på samme måte som i § 3 første ledd.
Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og
§ 5.
Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år.
Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.
Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter satser fastsatt av departementet.
Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager etter sats fastsatt av departementet
§ 8 Tilskudd til åpne barnehager
Kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter.
Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og
§ 5.
Kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer.
Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn den private barnehagen er godkjent for.
Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn.
Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal bruke satser fastsatt av departementet
§ 9 Vedtak om sats
Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret.
Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.
§ 9 Vedtak om sats
Første ledd:
• Vedtaket skal inneholde kommunens satsberegning eller opplyse at kommunen vil bruke satser fastsatt av
departementet.
• Det må fremgå at den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen for foreldrebetaling.
Andre ledd:
• Vedtaket følger reglene for enkeltvedtak. Innebærer klageadgang for de private barnehagene.
§ 10 Indeksregulering
Kommuner som fastsetter egne satser, jf. § 3, § 7 og § 8, skal indeksregulere satsene med faktoren for forventet pris- og
kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. § 1.
§ 10 Indeksregulering
Merknadene:
• Kommunen som fastsetter egne satser skal indeksregulere satsene etter § 3, § 7 og § 8 med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren.
• For det første året er det den sist justerte deflatoren som brukes, og for det andre året er det den som kunngjøres i statsbudsjettet som brukes.
• Finansdepartementet fastsetter deflatorene, og offentliggjøres årlig i Nasjonalbudsjettet.
• Ikke indeksregulering av foreldrebetalingen i satsfastsettelsen.
§ 11 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd
Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av
barnehagens drifts-, og administrasjonsutgifter, og kapitalkostnader.
Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen.
Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn barnehagen er godkjent for.
§ 11 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd
Første ledd:
• Kommunen skal gjøre fratrekket etter første ledd før kommunen fatter vedtak om tilskuddet etter § 1.
• Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at
barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen.
• Tilskudd til for eksempel barn med særlige behov, eller annen økonomisk støtte som ikke går til det ordinære tilbudet i
barnehagen, skal holdes utenfor beregningen av tilskudd etter
§ 1 og skal heller ikke trekkes fra ved tildeling av tilskudd.
§ 12 Rapportering av barn i private barnehager
Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene.
Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.
De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen.
Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.
Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for
småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året.
Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de
passer.
§ 12 første ledd
Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15.
desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes
rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene.
§ 12 første ledd
•Kommunen skal bruke årsmeldingen fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene.
•Hovedopptaket har vært. Det innebærer at bruken av årsmeldingen tar høyde for at noen barn begynner i barnehagen og noen barn slutter
pga. skolestart også i de private barnehagene i tilskuddsåret.
• Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret er registrert som 2 år i
årsmeldingen. Det betyr at disse barn utløser tilskudd for barn under tre år hele tilskuddsåret.
• Barna som fylte tre år året før tilskuddsåret, utløser tilskudd for barn over tre år.
• Barna som fyller seks år i løpet av tilskuddsåret, utløser tilskudd for barn over tre år hele året selv om barna slutter i barnehagen i august.
•Det skal ikke vektes.
§ 12 andre ledd
Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og
oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale
retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.
§ 12 andre ledd
•Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme
• Hyppigheten på rapporteringer.
• At en økning eller reduksjon av at visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover.
• At en viss økning eller reduksjon av barn over eller under tre år utløser endring av tilskuddet.
•Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid
•Kommunen har ikke hjemmel til å
• Definere om et barn er over eller under tre år – se § 12 fjerde ledd
• Vekte årsmeldingen eller rapporteringer
• Fastsette hva «store aktivitetsendringer» er
•Lokale retningslinjer skal fastsettes før tilskuddsåret, og kan ikke endres i løpet av tilskuddsåret.
§ 12 tredje ledd
De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.
§ 12 tredje ledd
• «Store aktivitetsendringer» – kommunen må beregne tilskuddet på nytt.
• Gjelder både økning og reduksjon i barnetall i den private barnehagen
• Gjelder uavhengig av rapporteringene etter første og andre ledd
• Konkret vurdering
• Ta høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe.
• Kommunen kan ikke fastsette en konkret grense – alltid en konkret vurdering.
§ 12 Fjerde ledd
Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende:
Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i
tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret,
rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året.
§ 12 fjerde ledd
•Gjelder egne rapporteringer og «store aktivitetsendringer»
•Merknader: Kommunen har ikke adgang til å fravike § 12 fjerde ledd ved rapporteringer etter andre og tredje ledd.
•Tar hensyn til hovedopptaket i tilskuddsåret
•Eksempel:
• Hvis kommunen har rapportering i mars i tilskuddsåret, betyr det at
treåringen utløser småbarnstilskudd fra rapporteringstidspunktet og ut året.
• Hvis kommunen har rapportering i årets fem siste måneder, utløser treåringen storbarnstilskudd fra rapporteringstidspunktet og ut året.
•Vedtakene er ikke omgjøring av tidligere vedtak.
§ 12 femte ledd
Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor
godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer.
§ 12 femte ledd
•Åpne barnehager får tilskudd med utgangspunkt i hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen
•Skal rapportere om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen
•Andre og tredje ledd gjelder så langt de passer
• Rapporteringer fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens
aktivitetsnivå.
• Åpne barnehager plikter å melde fra om «store aktivitetsendringer», jf.
tredje ledd.
§ 13 Tilbakebetaling av tilskudd
Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side, mottar
høyere tilskudd enn den har krav på.
§ 14 Klage til fylkesmannen
Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak etter § 1, § 4 fjerde ledd, § 6 første ledd, § 9 og § 13.
§ 15 Refusjon for barn fra andre kommuner
Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for
barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.
Kommunen skal bruke satser for drift og kapital fastsatt av departementet i beregningen av refusjonskravet, og gjøre
fratrekk etter § 11 første ledd.
§ 15 forts.
•«Bosatt» er erstattet med «folkeregistrert».
•Barnehageloven § 8, jf. § 12a → barnets hjemkommune har ansvar for å tilby plass i barnehage.
•Kommunens barn benytter seg av plass i privat barnehage i en annen kommune → refusjonsordningen i § 15 skal sørge for at den andre kommunen får refundert sine kostnader.
•Det skal refunderes dag for dag i de månedene barna begynner eller slutter i den private barnehagen.
§ 16 Kommunesammenslåing
Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen
beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at
kommunesammenslåingen er gjennomført.
§ 16 Kommunesammenslåing
•Bruker opprinnelige kommuner til to år etter sammenslåingen, når den nye kommunen har et to år gammelt regnskap.
•Kan skape ulikhet innad i kommunen men skaper forutsigbarhet for barnehagene.
