BARNEHAGER FRA 1.1.2016 N YE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE

1

N

1.1.2016

Fagsamling Trondheim 16.juni 2015

Barnehageforliket 2003

• Maksimalpris på foreldrebetaling

• Økonomisk likeverdig behandling av ikke-

kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd

• Økt barnehageutbygging med sikte på full

dekning

3

Føringer fra Stortinget

• Nasjonale forskrifter for å definere likeverdig behandling

• Forenkle utmålingen av tilskuddet til de ikke- kommunale barnehagene

• Øke tilskudd for å utjevne forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser

• Fylkesmannen fortsatt klageinstans på tilskudd

• Tiltak for å begrense urimelig utbytte eller

godtgjørelse

Nåværende regler innført fra 1.1.2011

Finansiering før 1.1.2011 Finansiering fra 1.1.2011

Kommunalt tilskudd Kommunalt driftstilskudd Statstilskudd

Foreldrebetaling Foreldrebetaling

5

Utviklingen av regelverket

• Rammefinansieringen og ny forskrift innført fra 1.1.2011

• Regler for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling fra 1.1.2013

• Økonomiforskrift for de ikke-kommunale barnehagene fra 1.1.2013

• Tilskudd basert på to år gamle regnskap fra 1.1.2015

• Nye regler for tilskudd fra 1.1.2016

Endringer fra 1.1.2015

• Hovedsak:

• Overgang fra budsjett til regnskap som grunnlag for tilskudd

• § 4 Driftstilskudd og § 5 Kapitaltilskudd

• Tilskudd ut fra to år gamle regnskap med indeksregulering

• § 8 Vedtak om kommunalt tilskudd

• Fra: Reglene for vedtak: Budsjett, bevilgningsendring, regnskap

• Til: «Vedtak uten ugrunnet opphold»

• § 13 / 13a Overgangsbestemmelser

• Etterberegning av tilskudd for 2014 i 2015 etter gamle regler

• Rundskriv Udir -7-2014 er oppdatert og redigert

7

Tilskuddsberegning 2015

Kostnader og inntekter til drift År

Driftskostnader i barnehagesektoren i kommunen iht. kommuneregnskapet 2013 + Kostnader som gjelder kommunens barnehagedrift ført andre steder i kommuneregnskapet 2013

TOTALE KOSTNADER I KOMMUNENS BARNEHAGEDRIFT 2013

Pliktig fradrag for kostnader:

- Kostnader til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne - Kostnader til spesialpedagogisk hjelp

- Kostnader til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn - Kostnader som følge av bosetting av flyktninger

- Kostnader til lærlinger i kommunale barnehager

- Kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager i midlertidige lokaler - Kostnader knyttet til kommunens rolle som barnehagemyndighet

Frivillig fradrag for kostnader

- Kostnader i kommunale barnehager som er minimum 25 % dyrere enn gj.sn. av alle

2013

BRUTTO KOSTNADER TIL ORDINÆR DRIFT I KOMMUNENS BARNEHAGER 2013 Fradrag for inntekter:

- Refusjon for sykepenger og foreldrepermisjon fra regnskapet

2013 KOSTNADER TIL ORDINÆR DRIFT I KOMMUNENS BARNEHAGER 2013

+ Påslag for administrasjonskostnader; 4 % 2013

KOSTNADER TIL DRIFT OG ADMINISTRASJON I KOMMUNENS BARNEHAGER 2013 + Påslag for sist justerte faktor for pris- og kostnadsvekst (deflator) (2014: 3 %) 2014 + Påslag for pris- og kostnadsveksten (deflator) i statsbudsjettet for tilskuddsåret. (2015: 3 %) 2015 - Fradrag for foreldrebetaling etter barnetall fra regnskapsåret og makspris for tilskuddsåret

(1.1. – 30.4.2015: Kr 2480 , fra 1.5.2015: Kr 2580)

2015 - Fradrag for kostpenger fra regnskapsåret indeksregulert til tilskuddsåret

(2013x1,03x1,03)

2015 GRUNNLAG FOR BEREGNING AV TILSKUDDSATSER FOR 2015 2015

Årshjul 2014 - 2015

Oppgave Tilskudds-

år

Tidspunkt 2014-2015

Innhold Budsjettering

2015 Sept. – okt. - 14

Forslag til kommunebudsjett Kunngjøre forslag til

tilskuddssatser drift og kapital

2015 Nov. -14 Årsbudsjett til offentlig ettersyn Budsjettvedtak

2015 Des. -14 Vedtatt årsbudsjett Utbetaling av forskudd på

driftstilskudd 1)

2015 Januar -15 ¼ av samlet driftstilskudd året før Kunngjøring av endelige

tilskuddssatser

2015 Innen

1.februar -15

Tilskuddssatser drift og kapital Beregning og utbetaling av

tilskudd til drift og kapital 2)

2015 Februar – mars 2015

Vedtak med dokumentasjon Godkjenning av

kommuneregnskapet

2014 April 2015 Avvik fra budsjett drifts- og kapitalutgifter barnehage

Ny tilskuddsberegning ved vesentlige budsjettavvik

2014 Mai 2015 Vedtak om etterjustering med dokumentasjon Ev. ny tilskuddsberegning pga.

endring av min. tilskudd § 13 2)

2015 August 2015 Endring i tilskudd fordi staten øker minimumstilskuddet.

Ny tilskuddsberegning pga.

bevilgningsendringer

2014 Hele året 2014

Vedtak med dokumentasjon ved endrede bevilgninger til kommunale barnehager Ny tilskuddsberegning ved

vedtatte telletidspunkt

2015 Iht. komm.

Retn.linjer

Vedtak med dokumentasjon ved endringer i barnetall mv

Arbeidet med nye regler fra 1.1.2016

Oppdrag fra KD –

Utredning av modeller for finansiering av ikke-kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter

• Forenkle finansieringsordningen

• Utrede alternative modeller for å få et bredere kunnskapsgrunnlag

• Løse konstaterte skjevheter i dagens finansieringsordning:

• Vesentlig lavere pensjonskostnader i de private enn i de kommunale barnehagene

• Kapitalkostnadene i de private barnehagene overstiger de nasjonale satsene

• Fortsatt rammestyring, ikke statstilskudd Overordnet prinsipp:

Rammestyring med lokale prioritering og tilpasninger

11

Oppdrag fra KD – modell 1: Nasjonale satser

1. Utrede en finansieringsmodell som baserer seg på nasjonale

gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering

a) Vurdere beregningen av drifts- og kapitalkostnader

b) Vurdere hvilke kostnadsdrivere som skal brukes ved justeringen

• Bemanningstetthet

• Antall pedagoger

• Kommunestørrelse

• Arbeidsgiveravgiftssone

Oppdrag fra KD – modell 2:

Utgifter i kommunale barnehager

2. Utrede finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune a) Vurdere andre hensiktsmessige endringer enn i direktoratets

forslag av mars 2014 b) Se særlig på

• Om folkeregistrert adresse skal anses som barnets bosted

• Om kommunen kan beregne pensjonsutgifter for de barnehageansatte som gruppe

• Om det skal stilles krav til samme telletidspunkt i både kommunale og ikke-kommunale barnehager

13

Oppdrag fra KD – andre forhold

Vurdere andre forhold:

3. Tiltak for å rette opp skjevhetene i finansieringen av ikke-kommunale barnehager, jf. TF-rapport nr. 333 fra 2014

4. Vurdere langsiktige konsekvenser av modellene, herunder hvordan de ulike modellene tar hensyn til fremtidige endringer i pensjonsutgifter.

Vurdere i hvilken grad modellene vil kunne ha konsekvenser for eierstrukturen i barnehagesektoren

5. Utarbeide en oppsummerende sammenligning av modellenes egenskaper og konsekvenser

Forslag til KD innen 1.3.2015. Iverksetting av nye forskrifter fra 1.1.2016.

Forslaget til nye endringer må være innenfor budsjettrammen til kommunene.

Grunnlagsdokumenter

• «Finansiering av ikke-kommunale barnehager.

Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager»

• Telemarksforskning: TF-rapport nr. 333 av 20.2.2014

• «Forslag til ny forskrift om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager»

• Oversendelse fra Udir til KD 28.2.2014

• «Ny finansiering av ikke-kommunale barnehager.

Forslag til forenklet modell og ny beregning av pensjon og kapitaltilskudd»

• Rapport fra PwC av 22.1.2015

Høring – nye regler fra 1.1.2016

Høring – finansiering av private barnehager

Innhold

1. Om høringen

2. Valg av finansieringsmodell

• Dagens modell eller nasjonal sats

3. Felles endringer for begge finansieringsmodellene

• Pensjonskostnader, barnehageansatte som egen gruppe mht.

pensjon, kapitaltilskudd, familiebarnehager, åpne barnehager 4. Videreføring av dagens modell

• Tilskudd ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene 5. Nasjonal sats

• Tilskudd ut fra nasjonal sats med lokal justering 6. Økonomiske og administrative konsekvenser

•

Frist:

20.8.2015

17

1. Om høringen

• 38 spørsmål som kan besvares elektronisk:

• Ja / Nei med begrunnelse

• Kan også sende høringssvar til e-post eller post Utdanningsdirektoratet:

I høringsnotatet legger vi frem forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter.

Det sentrale spørsmålet vi ønsker innspill på er hvilken av de

to alternative modellene som bør innføres.

2. Valg av finansieringsmodell

• Rammefinansiering

Tilskuddsberegning basert på nasjonal sats samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen:

Lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet

• Eierstruktur i den enkelte kommune

Eierstrukturen både på landsbasis og i enkelte kommuner vil påvirkes ved overgang fra å beregne tilskuddssatsene ut fra kommunens egne utgifter til bruk av nasjonal sats med lokal justering

• Andre konsekvenser

Kvalitet i kommunale og private barnehager, sårbarhet i forhold til nedleggelser, innføring av bemanningsnorm

19

3. Felles endringer for modellene

• Pensjon: Ikke barnehageansatte som egen gruppe. 14% sjablongtillegg fastsettes i forskrift. Søknadsordning om ekstra tilskudd ved høye

pensjonskostnader iht. pensjonsavtaler inngått innen 2015

• Kapitalkostnader: Tilskudd kun ut fra nasjonal sats. Alle er garantert en minimumssats. Barnehager som kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader og har en nyere godkjenning, får høyere sats iht.

grupperte treårsklasser ut fra barnehagens godkjenningsår.

• Familiebarnehager: Tilskudd ut fra nasjonal sats både for drifts og kapitaltilskudd. Endret beregning: 20 % påslag for sosiale utgifter i stedet for 30 % (Kilde: PwC)

• Åpne barnehager: Tilskudd ut fra nasjonal sats. En sats per barn for 6-15 t per uke i åpningstid; en høyere sats for over 15 t per uke.

3. Endringer felles for modellene, forts.

• Årlig fastsettelse av sats: De nasjonale satsene fastsettes årlig i forskriften

• Refusjon: Bestemmelsen videreføres. Kommunen der barnet er

folkeregistrert blir refusjonspliktig, fordi det er denne kommunen som mottar rammetilskuddet. Bestemmelsen er ikke en tilskudds-

bestemmelse og bør vurderes tatt inn i barnehageloven ved en senere revidering

• Økning av minimumssats: Bestemmelse om minimumssats videreføres ikke. Minimumssatsen heves til 100 % fra 2016

21

4. Videreføring dagens modell

• Formål og virkeområde: Bestemmelsen videreføres ikke

• Ordinær drift: Begrepet videreføres ikke

• Kravet til forsvarlig saksbehandling: Alle henvisninger til kravet samles i en bestemmelse. Henvisningen til dokumentasjonsplikten fjernes; vurdering iht. forvaltningsloven brukes fullt ut.

• 25% regelen: Bestemmelsen videreføres ikke

• Midlertidige barnehagelokaler: Ikke særskilte regler; skal være med i tilskuddsberegningen. Bestemmelsen videreføres ikke

• Ekstra tilskudd: Bestemmelsen videreføres ikke. Kommunen kan fortsatt gi ekstra tilskudd etter de alminnelige forvaltningsrettslige reglene.

4. Videreføring dagens modell, forts.

• Vedtak om tilskudd: Vedta satser for tilskudd innen 31.10. året før tilskuddsåret. Klagerett på vedtak om satser.

• Vilkår: Bestemmelsen videreføres ikke. Kommunen kan fortsatt stille vilkår ut fra den ulovfestede vilkårslæren.

• Telling og rapportering av barn:

• Ikke krav om samme telletidspunkt i kommunale og private barnehager fordi tellingene har ulike formål.

• Telling av barn i kommunale barnehager:

• Enten vektet gj.sn. av to årsmeldinger eller egne tellinger

• Barn som fyller tre år i regnskapsåret: under tre år jan-juli, over tre år aug.-des.

23

4. Videreføring av dagens modell, forts.

• Rapportering i private barnehager

• Tilskudd ut fra årsmeldingen året før regnskapsåret videreføres

• Egne rapporteringer fastsatt i lokale retningslinjer videreføres

• Nytt tilskudd ved store aktivitetsendringer videreføres

• Barn som fyller tre år: under tre år jan-juli, over tre år aug.-des.

• Klage: Klagerett på

• Vedtak om sats, om tilskudd og om tilbakebetaling av tilskudd

• Vedtak om ekstra tilskudd til pensjonskostnader (§4, andre ledd)

• Vedtak om høyere sats for kapitaltilskudd (§6, andre ledd)

• Kommunesammenslåing:

• De tidligere kommuners regnskap og barnetall skal være

grunnlaget for barnehagene i de gamle kommunene fram til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført

5. Nasjonal sats med lokal tilpasning

• Endret beregning nasjonal sats: Ta hensyn til kostnader for lærlinger, ny beregning av adm. påslaget (4,3%), vurdere 2 % fratrekk for

barnehage-myndigheten, fratrekk for ikke økonomisk støtte til private barnehager. Ikke egen sats for Oslo.

• Lokal justering: Kun justering for bemanningstetthet og

arbeidsgiveravgift, ikke pedagogtetthet, kommunestørrelse og barnehagestørrelse. Regneark for tilskuddsberegning på udir.no

• Rapportering av barn i private barnehager: Videreføring av

gjeldende bestemmelser og praksis, og den samme som i videreføring av dagens modell.

• Kravet til forsvarlig saksbehandling: Forvaltningsloven gjelder fullt ut. Kravene presiseres ikke i forskrift eller merknad. Henvisning til dokumentasjonsplikten videreføres ikke

25

5. Nasjonale satser med lokal tilpasning, forts.

• Klage: Klagerett på

• Vedtak om sats, om tilskudd og om tilbakebetaling av tilskudd

• Vedtak om ekstra tilskudd til pensjonskostnader (§2, tredje ledd)

• Vedtak om høyere sats for kapitaltilskudd (§3, andre ledd)

• Telletidspunkt: Bemanningstettheten finnes ved at barnegruppen og ansatte i årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. (Kilde: BASIL)

• Kommunesammenslåing: Bemanningstettheten i de tidligere

kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen fram til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført

• KOSTRA-modell: En modell som baserer seg direkte på KOSTRA- tall anbefales ikke (Er ikke med i høringen, bare i forslaget til høring)

6. Økonomiske og admin. konsekevnser

• Økonomiske konsekvenser

• Økning av minimumssats til 100 %, endringer pensjon, endringer familiebarnehager og åpne barnehager

• Administrative konsekvenser

• Endringer i kapitaltilskuddet, endringer pensjon, konsekvenser av valg av modell

27

Forskrift – dagens finansieringsmodell

§1 Vedtak om kommunalt tilskudd

§2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt

§3 Driftstilskudd til ordinære barnehager

§4 Pensjonspåslag på driftstilskudd

§5 Administrasjonspåslag på driftstilskudd

§6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager

§7 Tilskudd til familiebarnehager

§8 Tilskudd til åpne barnehager

§9 Vedtak om sats

§10 Indeksregulering

§11 Begrensinger i kommunes plikt til å gi tilskudd

§12 Rapportering av barn i private barnehager

§13 Tilbakebetaling av tilskudd

§14 Klage til Fylkesmannen

§15 Refusjon for barn fra andre kommuner

§16 Kommunesammenslåing

§17 Ikrafttredelse

Dagens modell – endringer 2015 - 2016

§4 Pensjon

• Pensjonspåslag for pensjonsutgifter – 14 % av lønnskostnader

• Ekstra tilskudd etter søknad ved særlig høye pensjonsutgifter etter avtaler inngått innen 2015

§6 Kapitaltilskudd

• Minimumssats for tilskudd

• Høyere sats etter søknad:

• Hvis barnehagen kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader, og

• Hvis barnehagen har en godkjenning nyere enn 2006

§16 Kommunesammenslåing

• Tilskudd beregnes ut fra grunnlaget i de tidligere kommunene i to år etter at sammenslåingen er gjennomført

29

Ekstra kapitaltilskudd § 6 / § 3

Forskrift – nasjonal sats

§ 1 Vedtak om kommunalt tilskudd

§ 2 Driftstilskudd til ordinære barnehager

§ 3 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager

§ 4 Tilskudd til familiebarnehager

§ 5 Tilskudd til åpne barnehager

§ 6 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd

§ 7 Rapportering av barn i private barnehager

§ 8 Tilbakebetaling av tilskudd

§ 9 Klage til Fylkesmannen

§ 10 Refusjon for barn fra andre kommuner

§ 11 Kommunesammenslåing

§ 12 Ikrafttredelse

31

Nasjonal sats – ny modell

§ 2 Driftstilskudd: Nasjonal sats med lokal justering

• Nasjonal sats kr 97.087. Bemanningsfaktor 6,0

• Justeres lokalt med bemanningsfaktor og arbeidsgiveravgiftssone

• Ekstra tilskudd til barnehager med særlig høye pensjonsutgifter

§3 Kapitaltilskudd

• Minimumssats for tilskudd

• Høyere sats etter søknad:

• Hvis barnehagen kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader, og

• Hvis barnehagen har en godkjenning nyere enn 2006

§16 Kommunesammenslåing

• Tilskudd beregnes ut fra bemanningsfaktor og arbeidsgiveravgift i de gamle kommunene i to år etter at sammenslåingen er gjennomført

33

Høringstema – valg av modell

Omfattende endring?

Overgang fra lokalt regnskapsgrunnlag til sentralt beregnet sats

• Ikke lenger nødvendig med økonomi-kompetanse i tilskuddsforvaltningen

• Sterkt forenklet tilskuddsberegning – regneark på www.udir.no

• Mindre krav til dokumentasjon og færre klagemuligheter

• Mindre finmasket og «rettferdig»

Mindre omfattende endring?

Fortsatt lokalt regnskapsgrunnlag - forenkling av 2015-reglene

• Færre unntak og særregler (barnehager i midlertidige lokaler, 25% dyrere barnehager, vilkår for tilskudd, ekstra tilskudd, dokumentasjon)

• Noen nye kan-tilskudd (ved høye pensjonsutgifter, ved høye kapitalkostnader og nyere godkjenning)

• Fortsatt behov for god økonomi-kompetanse lokalt og hos Fylkesmannen

• Fortsatt behov for avklaring i forhold til regnskapsbestemmelsene

Høringstema - andre

Ekstra tilskudd til pensjon og kapital:

• Behov for regulering av ekstra pensjonstilskudd?

• Alt: Automatisk kapitaltilskudd ut fra godkjenningsår uten søknad?

Behov for fortsatt mulighet til egne tellinger?

• Alt: Bare ved «store aktivitetsendringer» i de private barnehagene?

Ulike definisjoner av små og store barn:

• Krav om pedagogisk leder: «et barn anses for å være tre år det året det fyller tre år»

• Telling av barn vedr. tilskudd: «Normalt vil kommunen regne disse barna som over tre år fra nytt barnehageår i august»

Behov for overgangsordning for kommuner med store endringer i tilskuddssats fra 2015 til 2016?

35

Veiledning for sektor

Veiledning

• Hvilken veiledning trenger sektor ?

• private barnehager, kommunene, fylkesmannen

• Hvem bør utarbeide den?

• Udir, KS, PBL, PwC, Fylkesmannen, andre?

• I hvilken form bør den være?

• Veileder fra Udir?

• En del av merknadene til forskriften eller utenom?

Rapport fra PwC – ^22.1.2015

1. Ny modell: Nasjonal sats med lokale justeringer:

a) Bemanningstetthet

b) Sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift) c) Annen ikke-økonomisk støtte

2. Pensjon for barnehageansatte som egen gruppe

a) Ikke formålstjenlig å beregne dette i hver kommune

b) Den antatte overkompensasjon for pensjonskostnader i de private barnehagene blir redusert pga. regelendringer (2015: ca. 11,7%)

37

Forenklet modell PwC

Forklaring:

De nasjonale tallene er to år gamle deflaterte

regnskapstall.

Kommunen legger inn kommunenummer, og bemanningstetthet.

Modellen korrigerer automatisk for korrekt

arbeidsgiveravgift, pensjon, bemanningstetthet, og regner ut brutto kostnader per

heltidsplass i kommunen.

Modell PwC

Forklaring

Kommunen legger inn antall barn 0-2 og 3-6 år.

Sum kostnader beregnes ved å multiplisere brutto kostnader per heltidsplass (forrige ark) med antall omregnede heltidsplasser. Modellen korrigerer automatisk for forholdstallet store – små barn, beregner foreldrepengene ut fra makspris, den offentlige finansieringen og kommunens satser for tilskudd per

heltidsplass for store og små barn.