Fåvang transformatorstasjon

(1)

RAPPORT

Fåvang transformatorstasjon

OPPDRAGSGIVER

Gudbrandsdal Energi Nett AS

EMNE

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan)

DATO / REVISJON: 4. januar 2021 / 00

DOKUMENTKODE: 10218594-01-TVF-RAP-001

(2)

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

00 04.01.2020 Miljø-, transport- og anleggsplan ANV PB RAMB

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT

OPPDRAG Fåvang transformatorstasjon DOKUMENTKODE 10218594-01-TVF-RAP-001

EMNE Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Gudbrandsdal Energi Nett AS OPPDRAGSLEDER Ragnhild Bakkevig

KONTAKTPERSON Arne-Ivar Myrvang UTARBEIDET AV Andrea Vatsvåg

ANSVARLIG ENHET Multiconsult ASA

SAMMENDRAG

NVE har gitt Gudbrandsdal Energi Nett AS anleggskonsesjon for en ny transformatorstasjon ved Segalstad ved Fåvang i Ringebu kommune. Prosjektet innebærer å bygge ny transformatorstasjon, ny kabelendemast utenfor stasjonen og ny jordkabel mellom endemast og transformatorstasjon. I tillegg vil det bygges tilhørende adkomstvei og

parkering/uteområde. Ny midlertidig nettstasjon vil bygges under områdekonsesjonen til Gudbrandsdal Energi Nett AS. Fåvang transformatorstasjon lokaliseres på et område som i dag er ubebygd.

Bakgrunnen for byggingen av transformatorstasjonen er at det ønskes tilrettelegging for videre utvikling av Kvitfjell- området, samt å forbedre forsyningssikkerheten til Fåvang og Kvitfjell. Økning i forbruk av strøm i hyttefeltene i Kvitfjell fører til behov for økt transformatorkapasitet mellom det regionale og lokale distribusjonsnettet. Stasjonen legges nært eksisterende 66 kV-ledning mellom Ringebu og Tretten, og denne skal tilknyttes transformatorstasjonen.

I den forbindelse skal ny kabelendemast bygges ca. 10 meter nord for eksisterende nærmeste bæremast. Det blir også bygget en 50 meter lang jordkabel fra østsiden av stasjonen til kabelendemasten. 66 kV-ledningen på strekningen Ringebu-Tretten blir delt i to og blir nå hhv. Ringebu-Fåvang og Fåvang-Tretten.

Fåvang transformatorstasjon bygges som nytt transformatorstasjonsbygg med innendørs transformatorer,

koblingsanlegg og kontrollanlegg. Stasjonstomten er på ca. 5250 m², og stasjonsbygget har grunnflate på ca. 490 m². MTA-planen beskriver hvordan miljø og landskap skal ivaretas under byggingen av Fåvang transformatorstasjon. Den beskriver også hvordan veier, riggområder og utforming av tekniske inngrep skal gjennomføres. MTA-planen skal brukes av konsesjonær i gjennomføringen av tiltaket og av NVE ved kontroll av tiltaket.

(4)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 5

1.1 Beskrivelse av prosjektet ... 5

1.2 Bakgrunn og innholdet i planen ... 5

1.3 Formål med MTA-plan ... 6

1.4 Fremdriftsplan ... 6

2 Anlegget, konsesjonæren og organisering ... 6

3 Konsesjonsvilkår ... 7

3.1 Oppsummering av konsesjonsvilkår ... 7

3.2 Involvering ved utarbeidelse av MTA-planen ... 10

3.3 Vilkår om samordning ... 11

4 Avvik mellom konsesjon og MTA-plan ... 11

5 Kunnskapsgrunnlag og krav etter annet lovverk... 13

5.1 Oppdatert kunnskapsgrunnlag ... 13

5.2 Krav etter annet lovverk ... 14

5.2.1 Plan- og bygningsloven ... 14

5.2.2 Forurensningsloven og forurensningsforskriften ... 14

5.2.3 Kulturminneloven ... 14

5.2.4 Naturmangfoldloven ... 15

5.2.5 Reindriftsloven ... 15

5.2.6 Vegloven ... 15

5.2.7 Havne og farvannsloven ... 15

5.2.8 Luftfartsloven ... 16

5.2.9 Motorferdselloven ... 16

6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres ... 16

6.1 Beskrivelse av tiltaket ... 16

6.1.1 Teknisk beskrivelse av transformatorstasjonen samt utforming av bygget ... 16

6.1.2 Ny kabelendemast ... 17

6.1.3 Justering ledningstrase Ringebu-Tretten ... 17

6.1.4 Ny jordkabel mellom endemast og transformatorstasjonen ... 17

6.1.5 Ny nettstasjon ... 17

6.1.6 Transformatorstasjonstomten ... 17

6.1.7 Transport og veier ... 18

6.1.8 Masseutskiftning/uttak og deponering ... 18

6.1.9 Riggområde ... 18

6.1.10 Helikopter ... 18

6.2 Kart og tegninger ... 19

6.2.1 Oversiktskart ... 19

6.2.2 MTA-kart/arealbruksplan og utomhusplan ... 20

6.2.3 Tegninger av transformatorbygg og illustrasjon transformatorstasjonstomten ... 22

6.3 Beskrivelse av anleggsarbeidet – terrenginngrep og istandsetting ... 25

6.3.1 Innledning ... 25

6.3.2 Terrenginngrep og transport ... 25

6.3.3 Istandsetting ... 27

6.4 Avbøtende tiltak i anleggsperioden ... 27

6.5 Forurensning og avfall ... 28

6.5.1 Forurensningskontroll ... 28

6.5.2 Lagring og håndtering av oljeprodukter og kjemikalier ... 28

6.5.3 Søl og lekkasje ... 29

6.5.4 Kontroll og håndtering av avfall/avløp ... 29

6.5.1 Oppfølging tiltak før og i anleggs- og driftsfasen ... 30

6.6 Prosjekttilpassa kontrollplan ... 30

7 Vedlegg ... 31

(5)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 1 Innledning

1 Innledning

1.1 Beskrivelse av prosjektet

NVE har gitt Gudbrandsdals Energi Nett AS anleggskonsesjon for ny transformatorstasjon på Segalstad ved Fåvang i Ringebu kommune. Prosjektet innebærer å bygge ny trafostasjon, samt ny kabelendemast utenfor stasjonen og ny jordkabel mellom endemast og transformatorstasjon. I tillegg vil det bygges tilhørende adkomstvei og parkering/uteområde. Det vil også bygges en midlertidig nettstasjon på tomten. Denne er under områdekonsesjonen. Transformatorstasjonen lokaliseres langs Fylkesvei 2572 (Liagardvegen).

Bakgrunnen for byggingen av transformatorstasjonen er at det ønskes tilrettelegging for videre utvikling av Kvitfjell-området, samt å forbedre forsyningssikkerheten til Fåvang og Kvitfjell. Økning i forbruk av strøm i hyttefeltene i Kvitfjell fører til behov for økt transformatorkapasitet mellom det regionale og lokale distribusjonsnettet. Stasjonen legges nært eksisterende 66 kV-ledning mellom Ringebu og Tretten, og denne skal tilknyttes transformatorstasjonen. I den forbindelse skal ny kabelendemast bygges ca. 10 meter nord for eksisterende nærmeste bæremast. Det blir også lagt en 50 meter lang jordkabel fra østsiden av stasjonen til kabelendemasten. 66 kV-ledningen på

strekningen Ringebu-Tretten blir delt i to og blir nå hhv. Ringebu-Fåvang og Fåvang-Tretten.

Tiltakene vil berøre Ringebu kommune i Innlandet fylke.

Krav til innhold i en MTA er gitt i NVE veileder 1-2020. Formålet med MTA-plan er «(…) å sikre at anlegget blir bygd i samsvar med krav i konsesjonen. MTA-plan er ein plan for korleis ein vil ta vare på miljøet under bygging, gjennom ei skildring av transport og anleggsarbeidet». MTA-planen skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidet påbegynnes.

Gudbrandsdals Energi Nett AS har som konsesjonær ansvaret for at godkjent MTA-plan etterleves, og at alt arbeid utført av entreprenørene er i tråd med planen. Det forutsettes derfor at krav og føringer i foreliggende MTA innarbeides i entreprenørens HMS-plan (for mer om dette se kapittel 6.6).

MTA-planen omfatter ikke forhold og krav knyttet til sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø under anleggsfasen. Dette dekkes av SHA-plan som følger bygge- og anleggsarbeidet med tilhørende kontrakter.

MTA-planen er utarbeidet med utgangspunkt i NVE sin «Rettleiar for miljø-, transport- og anleggsplan for bygging av nettanlegg» (NVE, 1-2020).

1.2 Bakgrunn og innholdet i planen

Konsesjonssøknad for Fåvang transformatorstasjon ble tilsendt NVE som revidert utgave 22. januar 2020. Konsesjonssøknaden, søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for Fåvang

transformatorstasjon ble sendt på høring 30. januar 2020. Ringebu kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Gudbrandsdølen Dagningen, Dølen og Norsk lysingsblad.

Gudbrandsdal Energi Nett orienterte berørte grunneiere og rettighetshavere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Se tabellen under for oversikt over berørte grunneiere. For mer info om involvering av grunneiere/rettighetshavere/naboer se kapittel 3.2.

Eiendom (g.nr/b.nr.) 104/4

104/8

(6)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 2 Anlegget, konsesjonæren og organisering

1.3 Formål med MTA-plan

Målet med MTA-planen er å sikre at anlegget blir bygget etter krav i konsesjonen. Planen skal

beskrive hvordan hensynet til miljø og samfunn skal ivaretas og følges opp i anleggsfasen for å oppnå målet.

Den godkjente MTA-planen må brukes av konsesjonæren til gjennomføring av tiltaket og av NVE til kontroll av tiltaket. Konsesjonæren har ansvaret for at entreprenøren følger den godkjente planen.

1.4 Fremdriftsplan

Anleggsarbeidet forventes å igangsettes andre kvartal 2021. Fremdriftsplanen er til orientering og det henvises til kontrakten for detaljert fremdriftsplan. Tabellen under viser oppstart for ulike deler av anleggsarbeidet.

Tiltak Tidsperiode

19.04.2021 Tidligste oppstart på byggeplass

Siste kvartal 2021 Bygget er tett, og innvendig montasje av

høyspenningsanlegg og kontroll- og hjelpeanlegg starter.

19.04.2022 Arbeider med 66 kV kabler og kabelendemast

Mai 2022 Idriftsettelse Fåvang transformatorstasjon

2 Anlegget, konsesjonæren og organisering

Tiltakets navn Fåvang transformatorstasjon

Kommune Ringebu

Fylke Innlandet

Konsesjonens navn Anleggskonsesjon datert 27.08.2020, NVE ref. 201912009-24

Konsesjonens innhold Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge og drive følgende elektriske anlegg:

1. Fåvang transformatorstasjon med:

• to transformatorer, hver med ytelse 10 MVA og omsetning 66/22 kV. NVE har i bakgrunn for vedtak godkjent at det i fremtiden kan settes inn 20 MVA transformatorer.

• to 100 A, 22 kV jordslutningsspoler. NVE har i bakgrunn for vedtak godkjent at det i fremtiden kan settes inn 200 A spoler.

• et innendørs, luftisolert koblingsanlegg med fire bryterfelt med enkel samleskinne, med nominell spenning 66 kV

• et innendørs gassisolert koblingsanlegg med 13 bryterfelt med dobbel samleskinne, med nominell spenning 22 kV. Se kapittel 4 for beskrivelse av endringssøknad.

• bygningsmasse bestående av ett stasjonsbygg med grunnflate ca.

430 m2 og mønehøyde inntil 8,20 m, med to sjakter, hver med plass til transformator og spole. Se kapittel 4 for beskrivelse av

endringssøknad.

• nødvendig høyspenningsanlegg

• en ca. 70 meter lang, inntil fem meter bred, asfaltert vei fra Segelstadvegen til transformatorstasjonen

(7)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 3 Konsesjonsvilkår Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge og fortsatt drive:

2. En 66 kV kraftledning fra Ringebu transformatorstasjon til Fåvang transformatorstasjon. Kraftledningen bygges med følgende spesifikasjoner:

• en ca. 9,6 km lang 66 kV kraftledning fra Ringebu transformatorstasjon til ny kabelendemast ved Fåvang transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 3 x Al 215 – 19 x 3,8 nr. 120.

Mellom mast nr. 50 og 51 i Ringebu kommune er det en jordkabel med tverrsnitt 3 x 1 x 630 mm2 Al, type TXSE

• en ca. 50 meter lang 66 kV jordkabel fra kabelendemast til Fåvang transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum

strømføringsevne tilsvarende TSLF 1200 mm2

3. En 66 kV kraftledning fra Fåvang transformatorstasjon til Tretten

transformatorstasjon. Kraftledningen bygges med følgende spesifikasjoner:

• en ca. 16,8 km lang 66 kV kraftledning fra kabelendemast ved Fåvang transformatorstasjon til Tretten transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 3 x Al 215 – 19 x 3,8 nr. 120.

• en ca. 50 meter lang 66 kV jordkabel fra Fåvang

transformatorstasjon til kabelendemast, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende TSLF 1200 mm2 Ekspropriasjonstillatelser Det er inngått avtale med grunneiere om kjøp av tomt

Konsesjonær Navn: Gudbrandsdal Energi Nett AS Tlf: 982 95 288

Kontaktperson: Arne-Ivar Myrvang Organisasjonsnr. 916319908

Adresse Strandgata 39

2640 Vinstra

3 Konsesjonsvilkår

3.1 Oppsummering av konsesjonsvilkår

De til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven gjelder for konsesjonæren. I tillegg fastsettes med hjemmel i energiloven § 3-5 annet ledd følgende spesielle vilkår beskrevet i tabellen under.

Vilkår Vilkårets innhold Merknad/avbøtende

tiltak

Relevant

kapittel/vedlegg i MTA-planen

Kart Se kapittel 6.2.

Konsesjonsgitte krav til kabel, master, linjer o.l.

Se konsesjons innhold i tabellen over.

Se kapittel 2.

Konsesjonsgitte krav til transformatorstasjonen

Konsesjonens varighet Konsesjonen gjelder inntil 27.08.2050.

Fornyelse Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen senest seks måneder før konsesjonen utløper. Dersom konsesjonæren

(8)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 3 Konsesjonsvilkår

tiltak

Relevant

kapittel/vedlegg i MTA-planen ikke ønsker fornyet konsesjon,

skal det innen samme frist gis melding om dette.

Bygging Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen tre år fra endelig konsesjon.

Konsesjonæren kan søke om forlengelse av fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse. Slik søknad skal sendes senest seks måneder før utløpet av fristen.

Konsesjonen bortfaller dersom fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse ikke overholdes.

Drift Konsesjonæren skal stå for

driften av anleggene og plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende regler for driften.

Bytte av driftsansvarlig selskap krever overføring av konsesjon.

Eventuelt framtidig skille mellom eierskap og drift av anleggene konsesjonen omfatter, krever også godkjenning fra NVE.

Godkjenning kan gis etter søknad.

Nedleggelse Dersom konsesjonær ønsker å legge ned anlegget mens

konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om rivning er fattet.

Endring av konsesjon NVE kan fastsette nye vilkår for anlegget dersom det foreligger sterke samfunnsmessige interesser.

Tilbakekall av konsesjon Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom konsesjonæren tas under konkursbehandling, innleder gjeldsforhandling, eller på annen måte blir ute av stand til å oppfylle sine plikter etter konsesjonen.

Overtredelse av konsesjonen eller konsesjonsvilkår

Ved overtredelse av konsesjonen eller vilkår i denne konsesjonen kan NVE bruke de til enhver tid gjeldende reaksjonsmidler etter energilovgivningen eller bestemmelser gitt i medhold av denne lovgivningen.

NVE kan også i slike tilfeller på ethvert tidspunkt pålegge stans i bygging.

(9)

tiltak

Relevant

kapittel/vedlegg i MTA-planen Kostnadsrapportering Konsesjonæren skal senest ett år

etter idriftsettelse av anlegget rapportere faktiske kostnadstall for anlegget til NVE. Dette skal gjøres via RENs

rapporteringsløsning, som er tilgjengelig på RENs nettsider www.ren.no.

Miljø-, transport- og anleggsplan

Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan, som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for anlegg med konsesjon etter energiloven. Gudbrandsdal Energi Nett AS skal utarbeide planen i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre

rettighetshavere. Planen skal gjøres kjent for entreprenører.

Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges.

Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i henhold til miljø-, transport- og anleggsplanen og eventuelt andre vilkår/planer.

Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av

anleggsområdene, som skal være ferdig senest to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift.

Tilsyn med bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget er tillagt NVE. Utgifter forbundet med NVEs godkjenning av planen, og utgifter til tilsyn med overholdelse av planen dekkes av konsesjonæren.

Ved behov for planer etter andre vilkår, kan disse inkluderes i miljø-, transport- og anleggsplanen.

(10)

tiltak

Relevant

kapittel/vedlegg i MTA-planen Utover det som står i veilederen

skal planen spesielt beskrive og drøfte:

1. hvordan

transformatorbygget skal bygges for å kunne tåle påkjenning av dimensjonerende snøskred, jf.

skredfarevurdering og byggteknisk vurdering gjort ifm.

konsesjonssøknad 2. hvordan tidspunkter for

anleggsarbeid skal tilpasses for å minimere støyplager for naboer og andre

1. Transformat orstasjon skal bygges for å tåle snøskredlast jf.

skredfarevur dering og byggteknisk vurdering.

2. Tidspunkter for arbeid vil bli gjort på dagtid.

1. Se kapittel 6.1.1.

2. Se kapittel 6.3.2.

Byggtekniske krav Utbygger skal påse at

transformatorbygget etableres i samsvar med kravene i forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR 2017-06-19-840) så langt disse kravene er relevante for bygget. Se også siste avsnitt i punktet over.

3.2 Involvering ved utarbeidelse av MTA-planen

Hvem Type involvering Dato Referanse til vedlegg i

MTA-planen Statens vegvesen,

Gnr./bnr. 104/4 (grunneier)

Befaring med representant fra Statens vegvesen og gnr./bnr. 104/4 (grunneier) for å se på avkjøring til Fåvang trafostasjon. Planen var å ha en avkjøring fra hovedveien, men det var ikke aktuelt.

Det ble bestemt å gå for avkjøring fra Segelstadvegen.

29.03.2019 Se vedlegg 1 –

Arealbruksplan/MTA-kart og vedlegg 2 -

Utomhusplan for plassering av avkjøring og

adkomstvei.

(11)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 4 Avvik mellom konsesjon og MTA-plan

Gnr./bnr. 105/4 (nabo) Konsesjonær har pratet med nabo (Gnr./bnr. 105/4) flere ganger i prosessen.

Første gang var 29.03.2019 på befaring med Statens vegvesen og grunneier gnr./bnr. 104/4.

29.03.2019 (og flere ganger senere)

-

Ringebu kommune Kontakt med arealplanlegger hos kommunen om bygging av Fåvang trafostasjon.

18.07.2019 -

Ringebu kommune, Gnr./bnr. 104/4 (grunneier), Gnr./bnr.

104/8 (grunneier)

Fradeling av tomt til Fåvang

transformatorstasjon med representant fra Ringebu kommune og grunneiere.

23.09.2020 For ny tomt se vedlegg 1 - Arealbruksplan/MTA-kart og vedlegg 2 -

Utomhusplan.

Gnr./bnr. 105/4 (nabo) Telefonsamtale angående plassering av ny kabelendemast (se vedlegg 1 – Arealbruksplan for plassering av masten).

15.12.2020 Se vedlegg 1 – Arealbruksplan for plassering av masten.

MTA-planen vil bli oversendt kommunen for gjennomsyn samtidig med innsending til NVE.

3.3 Vilkår om samordning

Ikke relevant for dette prosjektet. Tiltakshaver har også områdekonsesjon.

4 Avvik mellom konsesjon og MTA-plan

Tema (spesifiserte i konsesjonen)

Konsesjonen sier dette NVE-notatet Bakgrunn for vedtak sier dette

Endringer i forhold til konsesjonen Adkomstvei En ca. 70 meter lang,

inntil fem meter bred, asfaltert vei fra Segelstadvegen til transformatorstasjonen.

I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive nye Fåvang transformatorstasjon, tilkomstvei, jordkabler og kabelendemast i Ringebu kommune i Innlandet fylke, som

Vei er endret fordi tomtegrensen ble flyttet ca. 10 meter nord. Veien følger nå det nye

tomtearealet og går parallelt med Liagardveien. For mer info, se

(12)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 4 Avvik mellom konsesjon og MTA-plan beskrevet i

anleggskonsesjonen ref. NVE 201912009- 24.

endringssøknad i vedlegg 6.

Transformaterstasjo nsbyggets plassering

Bygningsmasse bestående av ett stasjonsbygg med grunnflate ca. 430 m² og mønehøyde inntil 8,20 m, med to sjakter, hver med plass til transformator og spole.

Transformatorbygget skal bygges som vist i vedlagte tegninger av stasjon av 25. mars 2019.

I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive ny Fåvang

transformatorstasjon, tilkomstvei, jordkabler og kabelendemast i Ringebu kommune i Innlandet fylke, som beskrevet i

Bygget får en grunnflate på ca.

490 m² grunnet litt større plass for utstyr 22 kV og 66 kV sal. Det blir også et lager på ca. 45 m² i 2. etasje

(utnyttelse av tomrom over himling). Bygget flyttes i tillegg 5 meter øst for bedre plassutnyttelse på tomta, spesielt med tanke på

manøvreringsplass for spesialtransport av utstyr til

transformastorsjakt ene og bedre arealdisponering under byggefasen.

Mønehøyde og størrelse på sjakt er uendret. For mer info, se

endringssøknad i vedlegg 6.

Kabelendemast Nødvendig

høyspenningsanlegg.

Den nye

kabelendemasten bygges i umiddelbar nærhet til dagens bæremast (som rives) på Ringebu-Tretten- ledningen.

For å slippe bardunering på tilstøtende master, er det i

endringssøknad søkt om at eksisterende bæremast beholdes, og at kabelendemast settes opp ca. 10

(13)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 5 Kunnskapsgrunnlag og krav etter annet lovverk meter nord for bæremast.

22 kV anlegg Et innendørs gassisolert koblingsanlegg med 13 bryterfelt med dobbel samleskinne, med nominell spenning 22 kV.

I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive ny Fåvang

transformatorstasjon, tilkomstvei, jordkabler og kabelendemast i Ringebu kommune i Innlandet fylke, som beskrevet i

22 kV

apparatanlegg skal bestå av 13 felt, tilkoblet dobbel samleskinne med gaffelkobling. I endringssøknad søkes det om at anlegget skal være luftisolert og med vakumbrytere.

Fasade: trekledning Transformatorbygget skal bygges som vist i vedlagte tegninger av stasjon av 25. mars 2019.

NVE mener at byggets visuelle virkninger er beskjedne, da det er plassert på egnet plass i et dalsøkk, og byggets størrelse er moderat, sammenliknet med landbrukets driftsbygninger i området. Nøytral utforming av

transformatorbygget, og bruk av naturlige farger, vil bidra til dette.

Fasade endret til trekledning (malmfuru (Malm100)) som behandles med jernvitrol), da dette blir naturlig og er bedre tilpasset området. For mer info om dette se kapittel 6.1.1.

5 Kunnskapsgrunnlag og krav etter annet lovverk

5.1 Oppdatert kunnskapsgrunnlag

MTA-planen er basert på konklusjoner i konsesjonssøknaden samt offentlige registre (Naturbase, Artskart, NVE Atlas, norgeibilder) og befaring i området.

Ifølge artskart ble det i 2017 registret funn av to fremmedarter tett på tiltaksområdet. Det var soppene orerust (HI = høy risiko) og furubarskålrust (PH = potensielt høy risiko). Funnene er vist på figuren under og tegnet omtrentlig inn i MTA-kartet/arealbruksplanen (vedlegg 1). Begge soppene sprer seg ved hjelp av sporer i lufta, og det er derfor ikke lagt til noen tiltak i prosjektet for å hindre spredning.

(14)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 5 Kunnskapsgrunnlag og krav etter annet lovverk

Figur 1 Utsnitt fra artskart som viser funn av to fremmedarter (i samme registreringspunkt) (kilde:

artskart.artsdatabanken.no).

5.2 Krav etter annet lovverk 5.2.1 Plan- og bygningsloven

Tiltaket har blitt innvilget anleggskonsesjon etter energiloven og skal derfor ikke byggesaksbehandles av kommunen. For disse anleggene gjelder fortsatt krav til konsekvensutredninger og krav til

kartfesting. Aktuelle bygg skal likevel utformes i tråd med relevante krav i byggeteknisk forskrift av 19.06.2017.

5.2.2 Forurensningsloven og forurensningsforskriften

Det er ikke gjort undersøkelser for å avdekke eventuelt forurenset grunn i tiltaksområdet.

Tiltaksområdet består i hovedsak av bearbeidet skogsareal og randområder langs dyrka. Basert på historiske flyfoto (norgeibilder.no) har det vært skogsareal og dyrka mark minst siden 1974. Det vurderes basert på dette at det ikke er knyttet mistanke til grunnforurensning der Fåvang

transformatorstasjon skal oppføres. Det vises til Forurensningsforskriftens § 2-10 (Plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages forurensning i grunnen). For mer info om forhold til forurensning og avfall, se kapittel 6.5.

5.2.3 Kulturminneloven

Det er ikke registrert funn av kulturminner i det omsøkte området. Fylkeskommunen og Sametinget bekrefter at behov for arkeologiske undersøkelser før anleggsstart ikke er nødvendig, jf. vedlegg 11 (E-postkorrespondanse med fylkeskommunen og sametinget) i opprinnelig konsesjonssøknad.

Den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8 gjelder. Hvis det kommer fram noe som kan være et fredet kulturminne under anleggsarbeidene skal arbeidene umiddelbart stoppes og aktuelle instanser skal varsles.

(15)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 5 Kunnskapsgrunnlag og krav etter annet lovverk 5.2.4 Naturmangfoldloven

Stasjonsanlegget kommer ikke i direkte konflikt med områder vernet, eller foreslått vernet, etter naturmangfoldloven. Det ble i 2017 registrert funn av den norske ansvarsarten svartvier Salix myrsnifolia subsp. myrsinifolia. Svartvier har 25-50% av sin utbredelse i Norge i henhold til Norsk rødliste for arter 2015, og er en av de vanligste Salix i landet. Arten er snarere i fremgang enn i tilbakegang i landet, og vurderes derfor som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter. Det ene

tilfeldige funnet av denne i nærheten av stasjonsanlegget er neppe den eneste svartvierforekomsten i området, og det er ikke nødvendig å ta hensyn til denne vanlige arten. I «Bakgrunn for vedtak»

skriver også NVE at tiltaket ikke vil ha negativ konsekvens for svartvier. Lokasjonen er markert på MTA-kartet/arealbruksplanen (se vedlegg 1).

Planlagte energitiltak forventes ikke å føre til at truede arter eller naturtyper blir vesentlig berørt.

Figur 2 Utsnitt fra naturbase som viser registrert ansvarsart svartvier (kilde: naturbase.no).

Som nevnt i kapittel 5.1 ble det også i 2017 registret funn av to fremmedarter. Registeringen, ligger utenfor tiltaksområdet (omtrent i samme punkt som den registrerte ansvarsarten). For kart, se Figur 1.

5.2.5 Reindriftsloven Ikke aktuell i dette tilfellet.

5.2.6 Vegloven

Gudbrandsdal Energi Nett AS har hatt befaring og dialog med Statens vegvesen angående avkjøring fra hovedveien. Dette var ikke aktuelt, og nå er avkjøring fra privat lokalvei i stedet for. Bruk av den private veien vil søkes løst gjennom minnelige forhandlinger med eier.

5.2.7 Havne og farvannsloven Ikke aktuell i dette tilfellet.

(16)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres 5.2.8 Luftfartsloven

Ikke aktuell i dette tilfellet.

5.2.9 Motorferdselloven Ikke aktuell i dette tilfellet.

6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres

6.1 Beskrivelse av tiltaket

Videre følger en kort beskrivelse av tiltakene i forbindelse med bygging av Fåvang transformatorstasjon.

Det henvises til MTA-kart/arealbruksplanen i vedlegg 1 og utomhusplan i vedlegg 2. For ytterligere detaljer henvises det til øvrig anbudsgrunnlag.

6.1.1 Teknisk beskrivelse av transformatorstasjonen samt utforming av bygget

Stasjonen er planlagt plassert som vist i arealbruksplanen. Stasjonsbygget skal ha to felles

transformator- og spoleceller med tak. Det skal være plass til 2 stk. 20 MVA transformatorer og 2 stk.

200 A spoler. Apparatanlegg på hhv. 66 kV og 22 kV anlegg plasseres innendørs i hver sin apparatsal.

Anleggene er luftisolert. Resterende rom i stasjonsbygget vil være for kontroll- og hjelpeanlegg, servicedel med garderobe, WC og spiserom, teknisk rom for bygginstallasjoner og en garasje/

verksteddel. Over deler av stasjonsbygget skal det være en annenetasje, som skal fungere som lager.

Det er i forepørselsunderlaget bedt om bærekraftige løsninger for bygningsmaterialer og for gjennomføring av anleggsarbeidet på byggeplass. Leverandøren kan legge inn egendefinerte opsjonspriser på bærekraftige løsninger, hvis de har gode løsningsforslag på dette.

Alt installasjonsmateriell skal være halogenfritt.

66 kV apparatanlegget skal bestå av fire felt. To transformatorfelt og to ledningsfelt. Det monteres kabel mellom 66 kV anlegget og ny kabelendemast som skal bygges utenfor stasjonsbygget, i eksisterende linjetrase. Se kapittel 2.1.2. Spolene plasseres i samme transformatorcelle som den transformatoren den skal tilknyttes. Skillebryter for spolen er plassert på vegg i transformatorcelle.

22 kV apparatanlegg skal bestå av 13 felt, tilkoblet dobbel samleskinne med gaffelkobling. Det bygges to transformatorfelt, et koblingsbryterfelt, et stasjonstransformatorfelt og ni avgangsfelt. Fem av avgangsfeltene vil få tilkoblet kabel sommeren 2022. De resterende fire avgangene vil få tilkoblet kabler noe senere.

Utforming av transformatorstasjonsbygget

Transformatorstasjonen bygges i betong. Tre av fire sider av bygget (nord, sør og øst) kles med trekledning. Trekledningen vil være av malmfuru (Malm100) som er behandlet med jernvitrol. Denne behandlingen vil gjøre at bygget får en mer stabil sølvgråbrun patina fra start, enn ubehandlet tre.

Malmfuru er naturlig motstandsdyktig mot sopp og råte. Etter info fra leverandør av Malm100, Moelven, påfører jernvitrolbehandlig ingen negative miljømessige aspekter. Ved jernvitrolbehandlig vil heller ikke fasaden kreve noe vedlikehold.

Siden bygget bygges i et område markert som aktsomhetsområde – utløpsområde for snøskred, er påkjenninger ved et eventuelt snøskred hensyntatt i prosjekteringen. Det er lavere del av veggen

(17)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres som blir utsatt. Byggets vestlige fasade er forsterket med tanke på dette med en kort betongvegg og en inntaksrist. Disse designes for snøtrykket med mer armering i betongveggen og kraftigere rist.

Vinduer, dører og porter vil ha en mørk grå farge. På øst- og nordfasaden vil det være mørke plater mellom de vertikale vinduene, slik at disse fremstår som vindusfelt. Taket vil være et svart tak bestående av stålplater.

6.1.2 Ny kabelendemast

Stasjonen er plassert langs ledningstraséen for 66 kV ledning mellom Ringebu og Tretten. Dette er i dag en fellesføring med 22 kV ledning og fiber. 22 kV ledning og fiber vil føres ned i kabel mellom de to tilstøtende mastene, til den masten som står på stasjonstomten i dag. Dette vil bedre sikkerheten for anleggsarbeidene, og visuelt gjøre ledningen i dette området noe mindre dominerende (se illustrasjon i Figur 8, samt dagens situasjon i Figur 7 for å se forskjellen mellom de to situasjonene).

I kabelendemasten skal det plasseres 6 stk. avledere og 6 stk. kabelendemuffer. Det er parallelt med MTA-plan sendt inn en endringssøknad for kabelendemast og eksisterende bæremast. Det søkes om at bæremast kan bli stående, og kabelendemast bygges ca. 10 meter lengre nordover, men fortsatt i eksisterende trase og inne på stasjonstomten. Årsaken til dette er at man slipper bardunering av nabomaster. Den endelige prosjekteringen av den nye masten er ikke utført, og kan medføre små endringer for plassering. For illustrasjon av kabelendemast og omtrentlig plassering i forhold til eksisterende bæremast, se Figur 10.

6.1.3 Justering ledningstrase Ringebu-Tretten

Det er tiltenkt at ny kabelendemast settes opp i eksisterende trase, slik at det ikke blir endringer på denne. Endelig prosjektering av mast og ledningsstrekk vil gi eksakt plassering.

6.1.4 Ny jordkabel mellom endemast og transformatorstasjonen

Ny 66 kV jordkabel mellom kabelendemast og transformatorstasjon vil legges i grøft. Det vil være et kabelsett per ledningsfelt, lagt i tett trekant. Det klargjøres plastrør fra entreprenør for Fåvang transformatorstasjon, slik at man unngår graving rett utenfor stasjonen, når kablene skal føres inn i bygget.

6.1.5 Ny nettstasjon

Under anleggsperioden vil en nettstasjon stå på tomten, for å håndtere skillebryter for de to 22 kV ledningene som kables før anleggsarbeidene starter opp, samt fiberskap for fiberen som kables.

Nettstasjonen vil også fungere som uttak for byggestrøm til anleggsarbeidene. Når Fåvang transformatorstasjon er i drift, kan nettstasjonen fjernes.

Nettstasjonen settes opp under Gudbrandsdal Energi Nett AS sin områdekonsesjon.

6.1.6 Transformatorstasjonstomten

Tomten vil bestå av asfaltert område (adkomstveg og plass rundt transformatorstasjonen), revegetert område, grøfter, mur, transformatorstasjonsbygget og midlertidig nettstasjon (se utomhusplan, vedlegg 2). Deler av arealet som er satt av til revegetering like øst for

transformatorstasjonen vil muligens bli opparbeidet til plen (opp mot 250 m²). Utomhusplanen viser området kotert med 1-meterskoter. Grøften er på tegningen vist uten tilpasning av koter. Muren som går mellom asfaltert område/grøft og revegetert område i vest og nordvest vil utformes som natursteinsmur, lignende murene som allerede er i området i dag.

(18)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres Langs byggets nord- og sørside etableres det felt for elvestein. Det er satt av område for parkering langs den nordlige fasaden.

For illustrasjon av transformatorstasjonstomten, se Figur 8 og vedlegg 4.

6.1.7 Transport og veier

Like etter avkjørselen fra Liagardvegen vil det etableres ny adkomstvei til transformatorstasjonen fra Segelstadvegen. For mer info om masseutskiftning, se kapittelet under. I tillegg til masseutskiftning må det lages drenering. Det er tegnet inn drensgrøfter i MTA-kartet/arealbruksplanen (vedlegg 1) og på utomhusplanen (vedlegg 2). Dette vil bli prosjektert av entreprenør i en senere fase. Terrenget på utomhusplanen (vedlegg 2) er derfor ikke tilpasset grøftene nå. Veien og plassen rundt

transformatorstasjonen bygges opp på forskriftsmessig måte. Overflaten vil bestå av grus i anleggsfasen, og blir asfaltert ca. et år etter at anleggsarbeidene er ferdige.

6.1.8 Masseutskiftning/uttak og deponering

Entreprenøren skal prosjektere og sørge for nødvendig masseutskiftning på tomten. Det er anslått at det er behov for delvis masseutskiftning og tilkjøring av nye masser på ca. 3000 m². Massen som skal skiftes ut består i hovedsak av morenemasser. Delen av toppdekket som skal gjenbrukes legges til sides og skal ikke blandes med andre masser. Disse skal lagres på anvist område på MTA-

kartet/arealbruksplanen, der det skal lagres isolert og unna resten av riggområdet. For mer info om dette, se kapittel 6.3.1. Resterende masser kjøres til godkjent mottak. Tilkjøring av egnede masser til opparbeiding av fundament til bygg og vei gjøres fra eksterne massetak i nærområdet.

6.1.9 Riggområde

I anleggsfasen er det behov for å etablere et riggområde for mellomlagring av masser og plassering av utstyr og materiell. Riggområdet vil ligge langs Segelstadvegen (se MTA-kart/arealbruksplan, vedlegg 1). I dag blir dette området brukt til lagring av rundballer av grunneier. Området utvides noe og det blir noe masseutskiftning, bruk av geotekstil og tilkjørte masser. Det utvidede området beholdes av grunneier etter anleggsfasen som et permanent lagerområde.

6.1.10 Helikopter

Ikke aktuelt i dette tilfellet.

(19)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres

6.2 Kart og tegninger 6.2.1 Oversiktskart

Figur 3 Beliggenhet Fåvang transformatorstasjon.

(20)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres 6.2.2 MTA-kart/arealbruksplan og utomhusplan

Figur 4 MTA-kart/arealbruksplan. For full versjon se vedlegg 1.

(21)

Figur 5 Utomhusplan. For full versjon se vedlegg 2.

(22)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres 6.2.3 Tegninger av transformatorbygg og illustrasjon transformatorstasjonstomten

Figur 6 Fasadetegninger transformatorstasjonsbygg. Se vedlegg 3 for fasadetegninger i målestokk 1:100.

(23)

Figur 7 Bilde som viser dagens situasjon for transformatortomten.

Figur 8 Fotomanipulert illustrasjon som viser ønsket situasjon når transformatorstasjonen med tilhørende områder er etablert.

(24)

Figur 9 Bilde av dagens situasjon, sett fra nordøstre hjørne av området hvor transformatorstasjonen kommer.

Figur 10 Fotomanipulert illustrasjon som viser omtrentlig plassering og utstrekning av kabelendemast i forhold til eksisterende bæremast. Området ellers er ikke fotomanipulert på denne illustrasjonen.

(25)

6.3 Beskrivelse av anleggsarbeidet – terrenginngrep og istandsetting 6.3.1 Innledning

Arealbruken i prosjektet er i henhold til konsesjonen med små justeringer/detaljeringer (se kapittel 4 for beskrivelse av disse) og er detaljert i MTA-kartet/arealbruksplanen (vedlegg 1) som entreprenør skal legge til grunn for sine arbeider.

Grenser for planlagte inngrep er vist på MTA-kartet/arealbruksplanene (vedlegg 1). Kartet viser avgrensing for permanente og midlertidige inngrep. Det skal ikke forekomme anleggsvirksomhet utenfor arealbruksgrensen bortsett fra transport langs eksisterende veier inn og ut av

anleggsområdet. Arbeider og inngrep skal holdes til et minimum innenfor arealbruksgrensen. Hvis det blir behov for å rydde mer vegetasjon enn det som allerede er ryddet, skal ryddegrense for vegetasjon ikke følge arealbruksgrensen, men heller ta hensyn topografi og landskap. Det er viktig å gå gjennom prinsipper for landskapsarbeider med entreprenør som skal utføre arbeidet, helst på stedet.

Generelt gjelder at på anleggsområder der det er organisk toppsjikt som kan benyttes til tilbakefylling og revegetering, skal det tas av og legges til side før arbeidene starter. Dette for å få til en raskere istandsetting av området og naturlig innvandring av arter i etterkant av arbeidene. Massene skal lagres på anvist område i MTA-kartet/arealbruksplanen. For å unngå kompaktering skal massene plasseres i ranker med maks høyde 2 meter. For kortere tids deponering kan rankene legges med en høyde på opptil 4 meter. Resterende masser som skal kjøres bort, følger metode beskrevet i kapittel 6.1.8.

Etter endt anleggsarbeid skal de berørte områdene gis en god overgang mot terrenget og landskapet rundt inngrepsområdet. Midlertidige lagrede organiske toppsjiktmasser legges tilbake der det er naturlig. Massene skal tilpasses tilstøtende terreng og vegetasjon, og vil legge til rette for en god og rask istandsetting av området med naturlig revegetering. Toppsjiktet skal fordeles jevnt og løst utover der det legges tilbake, og skal ikke komprimeres. Tiden fra toppsjiktet tas av til det legges tilbake bør være så kort som mulig.

Hvis det blir behov for å tilføre vekstjord skal dette komme fra lokal kilde og ikke inneholde fremmede arter.

Under anleggsarbeidet for Fåvang transformatorstasjon skal det settes opp byggegjerder iht.

anleggsgrensen i MTA-kartet/arealbruksplanen. Entreprenør har ansvar for å sette opp gjerdene og sørge for at grensene overholdes.

6.3.2 Terrenginngrep og transport Terrengtransport og anleggsveier

Kapittelet beskriver transport og bruk av anleggsmaskiner.

• All transport skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene, og ikke medføre vesentlig fare for ferdsel i området.

• Det skal til enhver tid tas hensyn til omgivelsene.

• Konsesjonæren er ansvarlig for de avtaler som er inngått med grunneiere.

• Entreprenøren skal før anleggsstart, med utgangspunkt foreliggende MTA-plan, utarbeide en egen enkel transportplan.

(26)

• All transport skal skje hensynsfullt med tanke på annen trafikk og ferdsel.

• Entreprenør skal etter anvisning fra byggeleder sette opp nødvendige skilt rettet mot tredjeperson, som markerer byggeplass og anleggstrafikk.

• Entreprenøren skal sikre at maskiner og kjøretøy som benyttes ikke lekker olje eller drivstoff.

Transport til og fra tomten og inne på tomten

Det vil bli etablert en permanent avkjørsel og adkomstvei øst for transformatorstasjonen, like etter avkjøring fra Liagardvegen og inn på Segelstadvegen. Det er kun denne veien som skal brukes i anleggsfasen og i driftsfasen.

Kjøretøy og maskiner for arbeider med transformatorstasjon og ledninger

I forbindelse med bygging av transformatorstasjonen vil det benyttes følgende kjøretøy:

- stor gravemaskin og lastebiler for rensing av- og graving på tomten, inklusive bort- og tilkjøring av masser

- betongbiler for inntransport av betong til byggearbeidene

- lastebiler for inntransport av øvrig bygningsmateriell og bruk av kran - lastebiler for transport av elektrisk utstyr

- spesialtransport for trafo

- personbiler til transport og personell i forbindelse med anleggsarbeidene generelt

Tid og sted for anleggstrafikk

Arbeider på anlegget skal fortrinnsvis skje på dagtid på hverdager. Trafikk til anleggsområdet og arbeider på anleggsområdet skal forholde seg til Miljøverndepartementets støyretningslinjer T-1442.

Bruk av helikopter

Ikke aktuelt i dette tilfellet.

Skogrydding

Fåvang transformatorstasjon vil ligge i et område hvor det er bearbeidet skogsareal og randsoner langs dyrka mark. Totalt arealbehov for stasjonen med tilhørende arealer og veier vil være på ca.

5250 m².

Skogrydding på tomten er allerede foretatt av Gudbrandals Energi Nett AS i samråd med grunneiere før fradeling og kjøp av tomten. Det vil ikke være behov for å rydde mer for å etablere

anleggsområdet for bygge Fåvang transformatorstasjon.

Naturmangfold

Det er lite som tyder på at bygging av Fåvang transformatorstasjon vil ha stor negativ betydning for naturmiljøet. Som skrevet i kapittel 5.2.4 kommer ikke stasjonsanlegget i direkte konflikt med områder vernet, eller foreslått vernet, etter naturmangfoldloven. Det ble i 2017 registrert funn av

(27)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres den norske ansvarsarten Salix myrsniifolia myrsinifolia (svartvier). Lokasjonen av denne er markert på MTA-kartet/arealbruksplanen (se vedlegg 1). For mer info om denne se kapittel 5.2.4.

Naturmangfold anses som ivaretatt gjennom at entreprenør overholder arealbruksgrenser og retningslinjer som er gitt i kapittel 6.3.1.

Kulturminner

Entreprenørens beredskapsplan skal beskrive rutiner for umiddelbar stans av arbeider og varsling av Gudbrandsdal Energi Nett AS ved påtreff av kulturminner. Gudbrandsdal Energi Nett AS vil videre varsle kulturminne-myndighetene.

Mastepunkt

Ny kabelendemast er beskrevet i vedlegg 3 til opprinnelig konsesjonssøknad, datert 19.03.2019.

Masten plasseres ca. 10 meter nord for eksisterende bæremast. For illustrasjon av kabelendemasten og omtrentlig plassering i forhold til eksisterende bæremast, se Figur 10.

Riggplasser/massetak/masselager

For mer info om dette se kapittel 6.1.9 og 6.3.1.

Etablering av anlegg i sjø og vassdrag Ikke aktuelt for dette prosjektet.

Omdisponering av dyrka mark eller dykrbar jord Ikke aktuelt for dette prosjektet.

6.3.3 Istandsetting

Anleggsområdet som ikke endrer arealbruk (områder som revegeteres) skal så langt som mulig tilbakeføres til opprinnelig stand før området forlates, med mindre annet avtales med NVE og lokale myndigheter/Gudbrandsdal Energi Nett AS. Dette skal gjøres jf. metode beskrevet i kapittel 6.3.1.

Entreprenør skal også iverksette følgende tiltak:

• Planlegge og gjennomføre anleggsarbeidene slik at varige sår i terrenget minimaliseres.

• Istandsette kjøreskader og andre synlige terrenginngrep.

• Anleggsområdet skal holdes ryddig til enhver tid, og alt av avfall skal bringes ut (se også kapittel 6.5.4 for avfallshåndtering).

Entreprenør skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene, som er ferdig senest innen 2 år etter at anleggsarbeidene er fullført. Konsesjonæren skal godkjenne at eventuelle anleggsskader er tilfredsstillende istandsatt. Dette skal foreligge før entreprenørens sluttoppgjør.

6.4 Avbøtende tiltak i anleggsperioden

I konsesjonssøknaden er følgende avbøtende tiltak nevnt:

• revegetering av anleggsplass (for info om dette se kapittel 6.3.1).

• å velge farge på fasade og taktekking som begrenser synligheten i terrenget (for info om dette se kapittel 6.1.1).

• å unngå å bygge på området hvor det er gjort funn av ansvarsarter (for info om dette se MTA-kart/arealbruksplan vedlegg 1, kapittel 5.2.4 og 6.3.1).

(28)

• å tilpasse tidspunkt for anleggsarbeid til omgivelsene. Det etterstrebes at støyende arbeid i anleggsfasen gjøres slik at det skaper minst mulig sjenanse for omkringliggende boliger (for info om dette se kapittel 6.3.2).

• oljegrube under transformator slik at utslipp unngås (for info om dette se kapittel 6.1.1).

I konsesjonen er det under punkt 10. Miljø-, transport- og anleggsplan skrevet at planen spesielt skal beskrive og drøfte:

• «hvordan transformatorbygget skal bygges for å kunne tåle påkjenning av dimensjonerende snøskred, jf. skredfarevurdering og byggteknisk vurdering gjort ifm. konsesjonssøknad».

Dette er beskrevet i kapittel 6.1.1.

• «hvordan tidspunkter for anleggsarbeid skal tilpasses for å minimere støyplager for naboer og andre». Dette er beskrevet i kapittel 6.3.2.

I «Bakgrunn for vedtak» er det nevnt de samme avbøtende tiltak som i konsesjonen.

6.5 Forurensning og avfall

Arbeidet vil bli utført iht. følgende lovverk:

• Forurensningsloven

• Forurensningsforskriften kapittel 2

• Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften)

6.5.1 Forurensningskontroll

Entreprenøren skal utføre anleggsarbeid slik at forurensning av grunn eller vann unngås.

Anleggsvann skal ikke slippes urenset i tilgrensende drensgrøfter. Dersom det er behov for midlertidig utslippstillatelse plikter entreprenør å innhente nødvendige tillatelser til dette.

Gudbrandsdal Energi Nett AS skal i slike tilfeller varsles og dokumentasjon på eventuelle tillatelser skal fremvises.

6.5.2 Lagring og håndtering av oljeprodukter og kjemikalier

All lagring og påfylling av drivstoff og olje skal foretas basert på en forenklet risikovurdering for å unngå utslipp. Ved usikkerhet om risikoen, skal miljøansvarlig i prosjektet kontaktes. Begrepet

«tank» benyttes for alle beholdere av olje og kjemikalier, som for eksempel tank, fat eller kanne.

• Tank skal plasseres slik at de er synlig og fare for påkjørsel minimeres.

• Tank skal merkes med innhold.

• Tank skal stå støtt med minimal fare for velt.

• Tank må oppbevares på tette dekker og med oppsamlingskar som tar hele volumet av tanken. Påfylling av drivstoff må skje på tette dekker og under oppsyn. Vann fra påfyllingsplassen skal slippes via oljeutskiller. Etablering av område for oppbevaring og påfylling må etableres på riggområdet i motsatt ende av drensgrøft.

• Tank skal være låst og lagres låst når den ikke er under tilsyn.

• Tank, inkludert løfteutstyr, skal være i god stand og uten skader. Tank dekket av ADR- sertifisering skal ha en gyldig godkjenning for periodisk kontroll og godkjenning skal merkes

(29)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 6 Dokumentasjon på hvordan tiltaket skal gjennomføres tydelig på tanken. For mindre tanker ikke dekket av ADR-sertifisering, skal tankene være beregnet for formålet.

• Tank skal merkes tydelig med faresymboler (særlig brann- og eksplosjonsfare), godsmerking og evt. stablemerking.

• Området rundt tank skal holdes ryddig.

• Det skal være tilstrekkelig beredskapsutstyr for å samle opp evt. søl eller lekkasje.

Beredskapsutstyr skal være lett tilgjengelig, skiltet og anleggsarbeiderne skal være kjent med bruk av utstyret.

• Transport av drivstoff, oljeprodukter og kjemikalier skal foregå iht. forskrift av 1.april 2009 nr.384 om Landtransport av farlig gods.

• Det er ikke tillatt med røyking, åpen ild eller bruk av vinkelslipere nærmere enn 5 meter fra tanker.

6.5.3 Søl og lekkasje

• Entreprenøren skal daglig overvåke området for å sørge for at det ikke er partikkelavrenning fra anlegget mot drensgrøft.

• Søl og lekkasje av olje/drivstoff skal samles opp umiddelbart og området rengjøres i henhold til beredskapsplan.

• Ved utslipp og spill skal arbeidet som forårsaket utslipp stanses.

• Absorberende materiale skal brukes for å begrense utslipp. Brukte absorberende materialer og forurenset grunn skal leveres til godkjent mottak.

• Ved utslipp og spill skal Gudbrandsdal Energi Nett AS varsles. Ved større utslipp skal brannvesenet kontaktes.

• Absorberingsmaterialer skal være tilgengelige på anleggsmaskiner og ved lagringstank(er) for å kunne håndtere et uhell. Alle anleggsarbeidere skal være kjent med bruk av

beredskapsutstyr.

• Entreprenøren skal sørge for at oppdatert oversikt der lagerbeholdning og forbruk av miljøfarlige væsker og materiell fremgår og er tilgjengelig. Entreprenør plikter å ha et oversiktlig stoffkartotek med datablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget.

Oversikt over lagerbeholdning og forbruk av miljøfarlige væsker og materiell rapporteres sammen med entreprisens månedsrapport til byggherre.

• Ved behov for utvask/spyling av betongbiler, skal entreprenøren sette av et areal til dette formålet i tilknytning til riggområdet. Dette området skal plasseres sør på riggområdet, lengst mulig unna drensgrøft i nord. Avsatt areal må godkjennes av Gudbrandsdal Energi Nett AS.

Betongrester skal fjernes ved istandsetting av arealet. Det er ikke tillatt å tømme betongrester og vaskevann fra betongbiler og blandeverk andre steder enn avsatt areal.

6.5.4 Kontroll og håndtering av avfall/avløp

Entreprenøren skal utarbeide en avfallsplan i henhold til avfallsforskriften og denne skal fremlegges Gudbrandsdal Energi Nett AS. Sentralt i utarbeidelsen av avfallsplanen er klassifisering og

beregninger av forventet avfall (mengde og type avfallsfraksjoner), samt dokumentasjon av faktisk avfallsmengde, transport og mottakssted. Kravet til sorteringsgrad er 80 %.

(30)

• Entreprenør skal fremlegge kvittering for levert avfall, samt deklarasjon for farlig avfall.

• Alt avfall skal:

• Lagres og håndteres på en forsvarlig måte.

• Fjernes fra mastepunkt/riggplass etter at arbeid i området avsluttes.

• Sorteres, gjenvinnes og leveres godkjent mottak.

• Ikke brennes eller graves ned. Dette gjelder også papir og trematerialer.

• Løse/flyvende gjenstander må sikres for vær og vind.

• Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall, og skal lagres i låste spesialtilpassede kontainere. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes.

• Ved søl av betong i terrenget skal alle betongrester fjernes.

• Betongavfall skal leveres til godkjent mottak.

• Utslipp av kloakk og/eller spillvann er ikke tillatt. Entreprenøren skal ved behov sørge for lukket sanitærløsning (tett tank). Sanitærløsning (tett tank). Sanitæravfall skal leveres til godkjent mottak.

• Alle anleggsområder skal holdes ryddig til enhver tid.

6.5.1 Oppfølging tiltak før og i anleggs- og driftsfasen Forurenset grunn

Det foreligger ikke noen tiltaksplan for forurenset grunn, da det ikke er mistanke om dette på lokaliteten hvor stasjonen skal bygges. I denne sammenheng vises det til Forurensningsforskriftens § 2-10, «plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages forurensning i grunnen».

Denne paragrafen gjelder for alle gravearbeider selv om det ikke er konkret mistanke om grunnforurensning.

Entreprenør skal i sin beredskapsplan ha rutiner for umiddelbar varsling av Gudbrandsdal Energi Nett AS ved påtreff av masser som mistenkes å være forurenset eller ved uhellsutslipp/spill. Gudbrandsdal Energi Nett AS skal i slike tilfeller umiddelbart kontakte miljøgeolog for prøvetaking og kontroll. Ved akutt forurensning skal brannvesenet varslet iht. forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

6.6 Prosjekttilpassa kontrollplan

Foreliggende MTA-plan samt SHA-plan utarbeidet av Gudbrandsdal Energi Nett AS skal integreres i og følges opp som en del av entreprenørens egen HMS-og SHA-plan på byggeplassen, og omfatte så vel entreprenørens egne aktiviteter som aktiviteter utført av underentreprenører og leverandører.

Planen skal godkjennes av Gudbrandsdal Energi Nett AS. Gudbrandsdal Energi Nett AS kan foreta egne stikkprøvekontroller og/eller kontrollrunder, og prosjektet kan bli underlagt intern og ekstern miljørevisjon. I byggemøter mellom Gudbrandsdal Energi Nett AS og entreprenør skal forhold knyttet til ytre miljø være et fast punkt på dagsorden.

Planen skal være kjent av alle arbeidstakere inkludert underentreprenører. Alle skal vite hvor beredskapsmateriell er oppbevart.

(31)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) 7 Vedlegg

7 Vedlegg

Vedlegg 1 - Arealbruksplan Vedlegg 2 - Utomhusplan Vedlegg 3 - Fasadetegninger Vedlegg 4 - Illustrasjon av tiltaket

Vedlegg 5 - Illustrasjon av kabelendemast Vedlegg 6 - Endringssøknad