1/ 23
1 3 2 K V L ED N I N G F A U R E- FJ EL L ET - M Å K A K N U T EN M T A - P L A N
Pr osj ekt Faur efj ellet vindkr aft ver k Dat o 14. okt ober 2019
Revisj on 1
Til NVE
Fr a Nor sk Vind Fau r efj ellet AS v/ Kj et il Ander sen/ Per Ove Skor pen
2/23
Innholdsfortegnelse
1. INNLEDNING ... 3
1.1 Lover og forskrifter ... 3
1.2 Fremdriftsplan ... 4
2. BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 5
2.1 Tiltaket ... 5
2.2 Overordnede mål ... 7
2.3 Samrådsprosess og involvering ... 8
2.4 Relevante konsesjonsvilkår ... 8
2.5 Dokumentasjon og kontroll ... 8
2.6 Varsling ... 9
2.7 Informasjon ... 9
3. AREALBRUK ... 10
3.1 Planlagt arealbruk for kraftledningen ... 10
3.2 Detaljplan ... 12
3.3 Nettilknytning og avvik fra konsesjon ... 12
4. TRANSPORTPLAN ... 14
4.1 Adkomstveier ... 14
4.2 Transport ... 14
4.3 Helikoptertransport ... 14
5. TERRENGINNGREP OG ISTANDSETTING ... 15
5.1 Terrenginngrep ... 15
5.2 Skogrydding ... 15
6. FORHOLDET TIL ANDRE AREALBRUKSINTERESSER ... 17
6.1 Utmarksbeite, jakt og skogbruk ... 17
6.2 Nærhet til verna vassdrag ... 17
7. PLANTE OG DYRELIV ... 18
7.1 Planter og vekster ... 18
7.2 Dyreliv og fugler ... 19
8. KULTURMINNER ... 20
9. LUFTFART ... 20
10.STØY ... 21
11.FRIST FOR ISTANDSETTING ... 21
12.PROSJEKTTILPASSET KONTROLLPLAN ... 22
12.1 Generelt ... 22
12.2 Tiltak for oppfølging av ytre miljø og MTA-plan ... 22
Vedlegg
1. Detaljkart nettilknytning del 1 av 2 2. Detaljkart nettilknytning del 2 av 2
3. Detaljkart nettilknytning del 1 av 2. Flyforbudsoner hekkende rovfugl. UNNTATT OFFENTLIGHETEN
4. Detaljkart nettilknytning del 2 av 2. Flyforbudsoner hekkende rovfugl. UNNTATT OFFENTLIGHETEN
3/23
1. INNLEDNING
Hybrid Technology AS søkte i mars 2015 om utbygging og drift av elektrisk anlegg i Bjerkreim kom- mune i tilknytning til nettilknytning av Faurefjellet vindkraftverk. NVE tildelte konsesjon 21.12.2015 og gjorde denne konsesjonen betinget av at Faurefjell vindkraftverk også fikk endelig konsesjon. Slik endelig konsesjon mottok Faurefjell vindkraftverk 01.12.2017. Det henvises til www.nve.no for selve konsesjonsdokumentene.
Norsk Vind Faurefjellet AS (org. nr. 987 022 434) har overtatt prosjektet fra Hybrid Technology, og vil stå som tiltakshaver for utbyggingen av vindkraftverket med nettilknytning. Kontaktperson hos tiltakshaver for bygging av kraftledning er Kjetil Andersen, mob 971 97 899.
Miljø- transport- og anleggsplan (MTA-plan) skal utarbeides for å sikre at utbygger under bygging og drift av anlegget tar hensyn til miljøinformasjon som har kommet fram i konsekvensutredningene, samt følger de krav som er satt i konsesjonen. En slik plan skal derfor synliggjøre miljøkonsekven- sene ved anlegget og beskrive de tiltak som skal gjennomføres slik at skadene på og ulempene for det ytre miljø blir minimalisert. Formell bekreftelse av oppfyllelse av alle konsesjonsvilkår vil ivaretas gjennom øvrig kommunikasjon med NVE og MTA-planen inneholder således kun en oppsummering av relevante punkter. Det er NVE som behandler og godkjenner MTA-planen, og som har ansvar for å følge opp tiltakshaver under arbeidet.
Det presiseres at denne MTA-planen gjelder arbeider knyttet til konsesjonen for selve luftlinjen. Det utarbeides egen MTA-plan for vindkraftverket.
MTA-planen er utarbeidet etter retningslinjer gitt i NVEs veileder 01/2016.
1.1 Lover og forskrifter Plan- og bygningsloven
Konsesjonen for nettilknytning av Faurefjellet vindkraftverk er gitt i medhold av Energiloven § 3-5.
For anlegg gitt i medhold av denne loven er det ikke krav til utarbeidelse av reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven (pbl.).
Kulturminneloven
I forbindelse med konsekvensutredningen for luftledningen ble det gjennomført arkeologiske regi- streringer. Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor aktuelt område.
For ledningen sier Fylkesrådmannen følgende:
«På befaringen varslet vi at det ville bli behov for å gjennomføre arkeologisk registrering på utvalgte strekninger av traséen for nettilknytning. Etter nærmere arkiv- og kartsøk vil vi imidlertid ikke gå videre med dette kravet. Vi anser potensialet for at det finnes ikke-kjente automatisk freda kultur- minner innenfor traséen for nettilknytning som lavt.»
Det henvises her til Fylkesrådmannens saksnr 15/9024, løpenummer 92137/17 datert 21.12.2017.
Undersøkelsesplikten for nettilknytningen er således oppfylt.
Naturmangfoldloven mm
Deler av tiltaket vil berøre kystlynghei, som er en utvalgt naturtype, jfr lovens §52.
Vegloven
Ledningen vil krysse offentlig veg og det vil bli innhentet nødvendige krysningstillatelse fra Statens vegvesen.
4/23
Vannressursloven
I henhold til vassressurslovas §11 skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjons-belte langs alle vassdrag. I forbindelse med etableringen av luftledningen vil kantvegetasjonen i enkelte tilfeller berøres. Denne MTA-planen inneholder bestemmelser om hvordan kantvegetasjon skal søkes bevart, og hvordan eventuelle avbøtende tiltak skal sikre at kantvegetasjonens funksjon oppretthol- des i tilfeller hvor den blir berørt.
Forurensingsloven
I forbindelse med oppføringen av luftledningen plikter tiltakshaver å sikre forsvarlig håndtering av ytre miljø i forbindelse med anleggsarbeid. Dette innebærer forebygging av forurensing jfr. Lovens § 7, samt § 6, 31 og 32.
Planlagt krysning av vann vil avstemmes mot Fylkesmannen ifht behov for eventuelle tillatelser.
1.2 Fremdriftsplan
Antatt fremdriftsplan for prosjektet er gitt i tabellen under. Total byggetid er antatt å være ca. 10-12 mnd.
Tabell 1 - Overordnet fremdriftsplan for utbygging
Aktivitet Tidspunkt
Oppstart arbeider, Forberedende arbeid på riggplass(er) Juni 2020
Tiltransport av trestolper/utstyr Medio Juni 2020
Mastereis Q3-Q4 2020
Linestrekk Q4 2020 - Q1 2021
Ferdigstillelse kraftledning Q2 2021
Opprydding/istandsetting Q2(Q3) 2021
5/23
2. BESKRIVELSE AV TILTAKET
2.1 Tiltaket
2.1.1 132 kV kraftledning
Tiltakshaver vil, basert på tildelt konsesjon, bygge kraftledning med følgende tekniske spesifikasjo- ner:
Tabell 2 - Tekniske spesifikasjoner
Stolpetyper
Kreosot impregnerte trestolper med planoppheng
Lengde 10,6 km
Antall master M1-M58, tot 58 stk
Linetype 3 x Feral nr 185
Fiber OPGW med 48 fiber
Toppline kun i endene (1 km) av ledningen ifm innføringsvern 2 stk
Isolatorer Kompositt (konsesjonskrav)
Ledningstrase vil være iht etterfølgende figurer, se også vedlegg 1 og 2.
6/23 Figur 1 – Detaljplan, blad 1
Figur 2 – Detaljplan, blad 2
7/23
2.1.2 Nettilknytning i Måkaknuten trafostasjon
Det skal etableres et nytt 132 kV koblingsanlegg for Faurefjellet vindkraftverk i tilknytning til eksis- terende transformatorstasjon i Måkaknuten vindkraftverk. Trafostasjonen i Måkaknuten er allerede bygget og besørger en tilknytning av både Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk. Men det er gitt konsesjon til, samt inngått avtale med EWZ Måkaknuten Vind AS, om nettilknytning og tilhørende utvidelse av trafostasjonen for Faurefjellet vindkraftverk. Nødvendig anlegg for Faurefjellet vind- kraftverk i tilknytning til transformatorstasjonen på Måkaknuten, er markert med gult i figur neden- for, og innebærer:
A) Areal for utendørsanlegg
132 kV bryteranlegg og samleskinne, inngjerdet, arealbehov ca. 350 m² B) Eget kontroll-rom i Måkaknuten trafostasjon, ca. 10,5 m²
Figur 3 - Layout for tilknytning av Faurefjellet vindkraftverk i Måkaknuten (gult område)
2.1.3 Transformatorstasjon i Faurefjellet vindkraftverk
I Faurefjellet-enden av kraftledningen er ledningen tilknyttet Faurefjellet transformatorstasjon. Den er videre omtalt i MTA-planen for Faurefjellet vindkraftverk.
2.2 Overordnede mål
Det er en overordnet målsetting at alt anleggsarbeid og transport til og fra anlegget skal gjennomfø- res etter beste praksis når det gjelder hensyn til miljø, landskap og trygg ferdsel i både anleggs- og driftsfase.
8/23
Det er i kapittel 5 beskrevet føringer som ligger til grunn for at terrenginngrep ifm. anleggsarbeidene kan utføres på en optimal måte for tilpasning til miljøet.
Anleggsarbeidet skal utføres i samsvar med krav i relevante lover og forskrifter. Dersom det oppstår konflikter mellom lover og regler og innholdet i MTA-planen gjelder de strengeste kravene. Avvik fra beskrevne miljømål skal rapporteres og behandles som avvik i tråd med tiltakshavers internkontroll- system.
2.3 Samrådsprosess og involvering
I løpet av hele planleggings- og prosjektutviklingsfasen av Faurefjellet vindkraftverk inkl kraftledning til Måkaknuten har det blitt gjennomført flere dialogmøter med grunneiere og vertskommuner hvor valg av utbyggingsløsning, status og fremdrift har vært diskutert. I tillegg til kommune og grunnei- ere har det også blitt avholdt møter med øvrige offentlige aktører og berørte parter. For en oversikt over noen av de dialoger og møter som er avholdt under detaljeringsprosessen, se etterfølgende ta- bell.
Tabell 3 - Oversikt over utvalgte dialoger og møter avholdt under detaljeringsprosessen
Dialog med Type møte
Bjerkreim kommune - Informasjonsmøte i forbindelse med eierskifte av prosjektet 13.02.19
- Statubrev fremsendt politikere og administrasjon 02.07.19 - Overordnet statusmøte 13.09.19
- Gjennomgang foreløbig MTA-plan 19.09.19 Grunneiere langs led-
ningstrase - Informasjonsmøte med grunneiere for overordnet presentasjon av løsninger knyttet til kraftledning inkl trase, 12.06.2019
-
Informasjonsmøte med grunneiere. Tema var gjennomgang av transportruter, riggplasser, lagringsplasser, skogrydding. MTA plan etc, 19.09.2019Rogaland Fylkeskom-
mune
-
Dialog vedrørende §9-undersøkelser i vindkraftverket, langs adkomstvei og langs kraftlinje.Offentlig interesse - Åpent informasjonsmøte arrangert av tiltakshaver på Vikeså 11.06.2019
- Deltakelse på offentlig arrangement i Bjerkreim samfunnshus 22.08.2019
- Kommunikasjon i lokalavisen Dalane Tidende for å informere om pågående proseser
2.4 Relevante konsesjonsvilkår
Konsesjonen stiller krav til at det skal benyttes komposittisolatorer. I konsesjonen fra NVE er det ikke gitt andre konsesjonsvilkår som er relevante for MTA-planen.
2.5 Dokumentasjon og kontroll
MTA-plan med tilhørende detaljplan (se vedlegg 1 og 2) fungerer som styrende dokument for pro- sjektet og tiltak beskrevet i dette dokumentet er således implementert i tiltakshavers kontrakter med de ulike leverandører.
9/23
I byggherremøter mellom tiltakshaver og leverandør skal ytre miljø være et fast punkt på dagsor- den. Rapportering knyttet til ytre miljø skal følge de retningslinjer og rutiner som er avtalt for pro- sjektet for øvrig.
Kontroll av ytre miljø skal ellers sikres ved følgende tiltak:
• Leverandør skal sikre at temaer knyttet til ytre miljø er en del av HMS-rundene på anlegget.
• Leverandør skal utarbeide egne planer og gjennomføre egne kontrollrunder for ytre miljø.
• Tiltakshaver kan foreta egne stikkprøver eller kontrollrunder.
Tiltakshaver skal gjennom deltagelse i prosjekteringsmøter samt gjennomgang av utarbeidede teg- ninger og arbeidsbeskrivelser sørge for at prinsipper i MTA-planen implementeres. Tiltakshaver vil deretter i gjennomføringsfasen følge opp at prinsippene etterleves iht. de kontrolltiltak som er skis- sert ovenfor. Tiltakshaver skal sørge for at man i egen organisasjon besitter riktig kompetanse for å kunne sikre en god oppfølging av disse forhold.
Både planlagte og uforutsette avvik fra MTA-plan skal behandles som avvik og varsles til NVE.
2.6 Varsling
Konsesjonsmyndighetene (NVE), berørte myndigheter og grunneiere skal varsles før anleggsarbei- dene settes i gang. Dersom det oppstår vesentlige planendringer skal dette meldes skriftlig og god- kjennes av NVE.
Ved funn av objekter som kan tenkes å være omfattet av Kulturminneloven skal arbeid på funnste- det stanses, og tiltakshaver skal varsles. Tiltakshaver vil deretter varsle kulturminnemyndighetene.
Ved behov for endringer i MTA-planen under anleggsarbeidet skal tiltakshaver underrettes i god tid.
Det er tiltakshaver som skal varsle NVE og det vil være NVE som godkjenner eventuelle endringer.
Berørte kommuner og grunneiere skal også varsles før nødvendige endringer iverksettes.
2.7 Informasjon
Anleggsperioden kan by på ulemper for beboere, grunneiere, trafikanter og andre lokale interessen- ter. Det skal legges vekt på god informasjon underveis for å minimere potensielle konflikter, særlig i perioder med mye sprengningsarbeid eller spesialtransporter. De mest berørte grunneiere, bebo- ere eller andre brukergrupper skal holdes jevnlig orientert om status og fremdrift.
Leverandører er ansvarlig for å identifisere behov for offentlig informasjon i forhold til planlagte an- leggsaktiviteter og skal formidle dette til tiltakshaveren.
10/23
3. AREALBRUK
3.1 Planlagt arealbruk for kraftledningen 3.1.1 Midlertidig arealbruk
Riggområde Trongslafjellet:
Hovedriggområde for ledningsprosjektet etableres ifm adkomstveg til Faurefjellet vindkraftverk (øst for Trongslafjellet). I tillegg til nødvendig brakkerigg vil man også lagre stolper, utstyrscontainere og annet materiell her. Lagrede stolper vil i den grad det lar seg gjøre, bli kjørt ut herfra. Det regnes også med å benytte helikopter for uttransport av stolper og utstyr. Området vil bli midlertidig bear- beidet til egnet fasthet ved å legge ut duk og pukk. Dette vil bli fjernet etter ferdigstillelse. Beslag- lagt areal vil være på ca. 1,5 - 2 daa.
Figur 4 – Hovedriggplass (blått skravert område)
Det vil gjennomføres normal opprydding av området etter bruk i samråd med grunneier.
Utgangspunktet er tilbakeføring til omtrentlig samme stand og bruk som før.
I tillegg til hovedriggplass ved Trongslafjellet vurderes også følgende mellomlagringsplasser:
• Kyrtjørna (mellomlangringsplass for seksjon M38-M50). Ca. 0,5 - 1 daa.
• Måkaknuten (mellomlangringsplass for seksjon M58-M51). Ca. 0.25 - 0,5 daa
Figur 5 – Midlertidig mellomlagring av stopler/utstyr - Måkaknuten (blå skavur), Kyrtjørna (lilla skravur)
11/23
Lagrede stolper vil i den grad det lar seg gjøre, bli kjørt ut herfra. Det må også påregnes med å be- nytte helikopter for uttransport av stolper og utstyr. Det vil gjennomføres normal opprydding av områdene etter bruk i samråd med grunneier. Utgangspunktet er tilbakeføring til omtrentlig samme stand og bruk som før.
Lagringsareal for trestolper:
Trestolpene er impregnert med kreosot. For å hindre avrenning av kreosotforbindelser til naturen skal det brukes oljesugende duk under trestolpene der disse skal mellomlagres. Oljeduken suger opp olje og slipper vann gjennom. Duken skal i etterkant avhendes og håndteres etter gjeldende lover og forskrifter, bla. innebærer dette retur til godkjent anlegg. Det settes også opp anleggsgjerde rundt lagringsplassen unntatt de områder som er innenfor planområdet til Måkaknuten eller Faurefjellet vindkraftverk.
Mellomlagringsareal for trestolper i områdene til Faurefjell og Måkaknuten vindkrafterk:
For første og siste del av linjen forutsettes det adkomst til Faurefjell og Måkaknuten vindkraftverk ved trafostasjonene. Her kan det derfor bli mellomlagring av trestolper. Sannsynligvis vil disse lagres i tilnytning til et massetak eller en oppstillingsplass ved en turbinlokasjon. Det forutsettes bruk av oljeoppsamlende fiberduk under stolpene også her, men anleggsgjerde ansees unødvendig da dette er midt i selve planområdene til vindkraftverkene. Da eksisterende grusede arealer benyttes til lagring vil det ikke være spesielle krav til istandsetting.
Adkomstveier:
Eksiterende adkomstveier som er planlagt benyttet er inntegnet med oransje farge i detaljplanen.
Det er ikke planlagt å lage nye permanent veier. Etablering av midlertidige veier er heller ikke plan- lagt, men ved behov kan det være aktuelt å flytte/arrondere/tilpasse terrenget på en slik måte at man kommer frem med maskiner og utstyr. Sannsynlige traseer for event kjørespor i terrenget er vist med blå stiplet linje i detaljplanen. Alle terrengskader og eventuelle terreng tilpasninger skal til- bakeføres til sin opprinnelige stand så langt det lar seg gjøre. Det henvises for øvrig til kpt 4.1.
3.1.2 Permanent arealbruk
Kraftledningen fra Faurefjell vindkraftverk til Måkaknuten transformatorstasjon er 10,6 km lang.
Kraftledningen opptar et fysisk areal (under ledningene) på ca. 95 daa. Imidlertid vil det bli klausu- lert et totalt areal på ca. 307 daa for å sikre rettighetene til drift av kraftledningen.
Figur 5 - Skisse rettighetsbelte/skogryddingsbelte for ny ledning
12/23
Den nye 132 kV ledningen vil klausulere et rettighetsbelte langs kraftledningen. Innenfor dette beltet kan det ikke oppføres nye bygninger som er ment for opphold av mennesker. Tiltakshaver kan imid- lertid gi tillatelse til oppføring av uthus, vedskjul og redskapsboder. Tiltakshaver har også rett til å rydde skog innenfor dette beltet i den grad han trenger det for å sikre forsvarlig drift av kraftled- ningen.
Det klausulerte området består i hovedsak av utmark og beiteområder, men traséen vil på enkelte steder krysse offentlig vei, dyrka mark og Ytre Kydlandsvatnet.
Tiltaket vil i svært liten grad påvirke jordbruksinteresser da det er tilstrebet at ledningen vil gå i randsoner av dyrket mark og utmark. Skogbruk i området vil bli påvirket ved at et skogryddebelte blir etablert med bredde 29 meter langs traséen.
Den omsøkte kraftledningen vil bli ført gjennom områder hvor det drives jordbruk. Det er spesielt etter at ledningstraseen har passert Kydlandsvatnet på veg vestover mot Måkaknuten hvor det dri- ves jordbruk. Så langt som det er teknisk mulig vil traseen bli ført i randsonen mellom dyrket mark og utmark/beitemark. Eventuelle arealbeslag i dyrket mark vil begrense seg til mastepunktene. Ut- over dette kan det ikke sies at kraftledningen gir nevneverdig innvirkning og begrensning på jord- bruket i området.
3.2 Detaljplan
Detaljplan som viser arealbruk, hensynsoner og begrensinger for entreprenøren er gjengitt i vedlegg 1 og 2.
Detaljplanen skal benyttes aktivt i anleggsperioden, blant annet til å sikre at inngrepsgrenser / buf- fersoner rundt hensynsområder kartfestes, merkes digitalt eller fysisk i terrenget og overholdes.
3.3 Nettilknytning og avvik fra konsesjon
Ifm detaljprosjektering og utarbeidelse av detaljplan og endelig teknisk løsning for kraftledningen, ble det vurdert som nødvendig å legge om siste del av ledningstraseen inn mot trafostasjonene i en- depunktene av ledningen i hhv Faurefjellet og Måkaknuten vindkraftverk.
Endringen fra konsesjonsgitt trase er begrunnet med følgende:
• Innføring i Måkaknuten omlagt pga:
o Tilpassing av trase til endelig plassering og utforming av Måkaknuten trafostasjon.
o Fjerne et vanskelig vinkelpunkt og få til en bedre ledningstrase.
• Innføring til Faurefjellet vindkraftverk omlagt pga:
o Flytting av trafostasjon for å koordinere arealbeslag sammen med vindkraftverket.
Nødvendig å flytte stasjon mot planlagt trase for vei. Gir overordnet reduserte inngrep i naturen (mindre vei og transformatorstasjon plassert sammen med lagringsplass for vindturbiner).
o Økt avstand mellom kraftledning og adkomstvei ved foten av Trongsla. Dette etter ønske fra grunneier for å redusere inngrepet i eksisterende lerkeskog, samt byggherrens egen risikovurdering; økt risikoavstand til ledning for unngå konflikt/risiko med transport til vindkraftverket).
13/23 Figur 7 – Omlegging av 132 kV ledning inn til Måkaknuten vindkraftverk (Blå strek = konsesjonsgitt trase, rød strek
= endelig trase/detaljprosjektering)
Figur 8 – Omlegging og endring av 132 kV ledning inn til Faurefjellet vindkraftverk (Blå strek = konsesjonsgitt trase. Rød strek = Endelig trase/detaljprosjektering)
14/23
4. TRANSPORTPLAN
For arbeid med kraftledningen er det satt som krav at entreprenør skal utarbeide en detaljert trans- portplan, der det skal legges vekt på å minimere transportskader. Det må legges vekt på at de ek- sisterende private veger ikke overbelastes med unødig tungtransport, og transportplanen må legges opp med dette for øye. Entreprenøren med sine underentreprenører skal holde stort fokus på dette.
Her inngår også entreprenørens egen vurdering av å bruke flere riggplasser/mellomlagringsplasser eller kun en hovedriggplass, veiet opp mot transport av materiell med helikopter og/eller gravema- skin/lastebil.
4.1 Adkomstveier
For å komme frem med personell, maskiner og lettere materiell vil man benytte eksisterende skogs- veger og andre private veger. Aktuelle adkomstveier til/fra ledningen er merket med oransje farge på vedlagte oversiktskart, ref vedlegg 1 og 2. Vegene vil bli istandsatt etter bruk dersom skader eller slitasje forekommer.
Det er ikke planlagt å bygge nye anleggsveger eller andre transportinnretninger. Eksisterende skogs- veger og sleper må påregnes benyttet for transport av eventuell tømmer og ved ut fra linjetraséen og for adkomst av mannskaper med tilhørende materiell/utstyr.
Transportruter i linjeretning vil være hovedfartsåren for flytting av mannskap og materiell/maskiner langs kraftledningen på hele strekingen Faurefjellet - Måkaknuten.
4.2 Transport
All transport frem til rigg- og lagringsområdene vil foregå med bil/lastebil. Transport av materiell ut i terrenget vil i all hovedsak foregå med helikopter, men med unntak kan dette også gjennomføres med lastebil/ATV for mastepunkt i nærhet av eksiterende veier og der transport i terrenget kan utføres på en god og askeptabel måte. Forøvrig må det medregnes transport av materiell og utstyr langs hele kraftledningstraseen. Alle transportruter som etableres skal gjenbrukes. Det er ikke lov å etablere flere alternative transportruter mellom 2 punkter i ledningstraseen. For etablering av mas- tepunkt vil det bli benyttet gravemaskin.
For beskrivelse av rigg- og lagringsplasser henvises til kpt. 3.1.1.
4.3 Helikoptertransport
Under arbeidet med montering av trestolpene vil det måtte påregnes en viss helikopteraktivitet fra lagringsarealene til mastepunkt.
Deler av områdene langs kraftledningen har beitende kyr. Av hensynet til kyr som beiter i området skal entreprenør skal vise hensyn og instruere helikopterpilot om flyruter inn/ut til/fra rigg-
plass/kraftledning. Pilot skal så langt som mulig ta hensyn til beitende kyr i området, samt unngå lavtflyvning direkte mot beitende kyr.
For øvrig er det satt restriksjoner på flyvning i nærhet av hekkende rovfugl (se vedlegg 3 og 4) og kap. 7.2.
15/23
5. TERRENGINNGREP OG ISTANDSETTING
5.1 Terrenginngrep
Terrenginngrep skal utføres skånsomt for å begrense skader på natur. Terrengskader skal utbedres og gjennomføres snarest mulig etter at inngrepet/tiltaket er gjennomført.
Terrenginngrep vil omfatte sprengnings- og gravearbeid for fundamentering av stolpene, samt skog- rydding. Så langt som mulig skal sprengstein samles sammen og tildekkes med avdekkingsmasser.
Dersom man anser at det er fare for erosjon må andre tiltak vurderes. For å reetablere stedegen ve- getasjon skal oppgravde masser tilbakelegges og benyttes som toppdekke.
Alle transportskader i terreng, skader og slitasje på privat grunn, dyrkamark, veger, gjerder, opplags- plasser/riggplasser, skal repareres og tilbakeføres i tilnærmet stand slik forholdet var før anleggsstart, herunder også tilsåing i nødvendig omfang. Transport / fremkomst i terreng og langs private veger må skje så skånsomt som mulig.
Det skal foretas skikkelig opprydding over alt. Emballasje og rester av materiell skal fjernes. Tomme linetromler returneres. Terrengoverflaten skal gis en tiltalende overflatebehandling der det er foretatt gravearbeider. Eventuelle overskuddsmasser skal i all hovedsak arronderes rundt selve mastepunktet.
Sprengstein må fjernes fra dyrket mark. I utmark kan overskuddsmassene jevnes på egnet plass i ter- renget, men kun dersom det ikke kan arronderes på en pen og tiltalende måte rundt mastepunktet. På dyrket mark må eventuelle overskuddsmasser etter mastefundamenteringen bortkjøres og deponeres etter grunneierens anvisning.
5.2 Skogrydding
Innenfor rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til skogrydding i den grad dette er nødvendig av hensyn til drift av anlegget. Enkelte trær som står slik at de kan være en fare for ledningen kan fel- les utenfor det angitte rettighetsbeltet.
Tiltak:
• Skogavfall, greiner og trær kappes og legges ned til kontakt med bakken for å stimulere til rask nedbryting
• Arbeidet skal utføres fagmessig. Trær og høye busker kappes nær bakken slik at stubbehøyden normalt ikke blir høyere enn 10 cm. I ur og ulendt skogbunn kan dette være vanskelig å overholde men det må utvises godt skjønn slik at ledningsgaten blir estetisk tiltalende.
• Lave og saktevoksende busker og kratt som ikke er høyere enn 2 m kan stå, men det må under alle omstendigheter sørges for at det er en snau gate i ledningens senterlinje med bredde 4 m der det er lett fremkommelig for uttrekking av liner. Dette vil også dempe inntrykket av ryddegaten/kraftledningstraseen og ivareta hensynet til naturmangfoldet.
• Alle ferdselsveier og stier skal til enhver tid holdes ryddige og åpne for fri ferdsel.
• Beiteplanter for storvilt, for eksempel små furu, rogn, osp og selje, kan med fordel kappes i 1.5 m høyde for dermed å fremme nye knoppsettinger og øke beitegrunnlaget.
• Kantvegetasjon langs elver og vann skal søkes bevart. Dette er gjeldende for all
vegetasjon nærmere enn 20 m fra vassdrag. I skogryddingssonen kan trær som er i fare for å komme i kontakt med kraftledning fjernes, men undervegetasjon som busker og kratt skal bevares så langt som mulig. Ved kryssing av elver og bekker skal det legges vekt på å bevare eksisterende vegetasjon, og ved tilbakeføring av tiltaket skal det legges til rette for en rask vegetasjonsetablering.
16/23
Det skal kontinuerlig foretas nødvendig opprydding. Når det gjelder nedfelt virke og hogstavfall gjel- der følgende:
• Sagtømmer (min 12 cm i tynneste ende) kvistes og kappes i lengder på 4 – 5 m. Der det er åpenbart at transport av virket ut av området blir dyrere enn verdien av tømmeret, skal virke kappes ned til lengder på ca. 2m og plassere i linjeretning langs den ene siden.
• Slip/massevirke og ved (min 4 cm i tynneste ende) kvistes og kappes i lengder på opptil 5 m.
Dette skal plasseres langs den ene ytterkanten av skogryddingsbelte og legges i linjens lengderetning.
• Alt annet virke (samt kvister) skal plasseres langs den motsatte siden av skogryddingsbelte.
Det skal kvistes og skjæres ned og legges slik at virke får kontakt med bakken for å stimulere til rask nedbryting.
• Bekker og elver, stier, grøfter, veier, dyrket mark, terrengtransport korridorer og rundt gjerder skal holdes fri for avhendet virke. Det skal hensyntas øvre flommål (50 års flom) ved oppryd- ding. Kvister og virke skal løftes over merke for 50 års flom langs bekker/elver/vann
På masteplassene skal all skog og vegetasjon ryddes og fjernes fra mastepunktet i en utstrekning på 20x20 meter.
17/23
6. FORHOLDET TIL ANDRE AREALBRUKSINTERESSER
6.1 Utmarksbeite, jakt og skogbruk
Deler av det området brukes i dag til landbruk og beite. Det er også noe jakt i området. Anleggsar- beidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at ulempene for landbruk, jakt og skogbruk blir minst mulig.
Det drives noe skogbruk på begge sider av Ellivatnet samt på østsiden av vegen i dalføret mellom Faurefjellet og Holmafjellet. Kraftledningen vil i dette området gi noen driftsulemper da det må tas hensyn til mastestolper og liner ved hogst av trær samt under transport av tømmer.
Tiltak:
• Entreprenører skal så langt som mulig bruke kjøretøy med lavt marktrykk for å redusere fare for strukturskader og jorderosjon.
• Anleggsstart skal varsles for å sikre at brukere kan iverksette nødvendige tiltak mht. beitedyr, bl.a. gjennom midlertidige gjerder eller vaktmannskaper.
• Fareområder skal sikres slik at beitedyr ikke kan komme til skade.
• Gjennom god planlegging skal arealet som til enhver tid er sperret for adkomst begrenses.
6.2 Nærhet til verna vassdrag
Ved etablering av nettilknytningen vil man strekke linje over Ytra Kydlandsvatnet og Ellivatnet.
Begge vannene ligger like utenfor nedbørsfeltet tilknyttet Bjerkreimsvassdraget. Mindre bekker knyt- ter Ellivatnet til periferien av nedbørsfeltet.
Tiltak:
• Entreprenør sine anleggsfolk skal informeres om områdene og det skal utøves skjønn og aktsomhet ved arbeid innenfor disse områder.
• I alle områder med nærføring mot vann, elver og bekker skal det utøves skjerpende rutiner for håndtering av drivstoff/olje/kjemikalier.
• All kresotimpregnert materiell og kapp fra trestolper skal samles opp og avhendes iht gjeldene forskrifter.
• Entreprenør skal utøve hensyn og i minst mulig grad skade kantene på elveløp/bekker. Ingen bekkeløp/elver skal sperres.
18/23
7. PLANTE OG DYRELIV
7.1 Planter og vekster
Ledningstraseen passerer gjennom et område med kystlynghei som i grunnen dekker hele Holma- fjellet. Den nye 132 kV ledningen vil kun påvirke naturen rundt i de enkelte mastepunktene. I an- leggsperioden vil det bli en del kjøring med anleggsmaskiner, men når anleggsfasen er over, vil na- turen gro tilbake til sin opprinnelige stand rundt mastepunktene.
Entreprenør skal vise hensyn ovenfor kystlyngheien og utøve skjønn og aktsomhet. Anleggsfolk og montører skal være opplært i å identifisere kystlynghei. Utover dette settes følgende begrensinger:
Tiltak:
• I områder med kystlynghei og myr skal entreprenør bruke egnet stedegen masse til revegetering.
• Det skal legges vekt på å bevare eksisterende vannhusholdning i myrområder
• Leverandørene kan bli pålagt å iverksette fysiske tiltak for å forsterke overflaten og hindre ero- sjon i særlig sårbare områder som våtmarksområder. Dette gjelder også i trase for ny 132 kV- kraftledning
• Toppmassene skal i minst mulig grad blandes med undergrunnsmassene
• Toppmassene skal ikke komprimeres eller glattes når de legges tilbake i terrenget
• Terrengskader skal repareres så raskt som mulig for å unngå erosjonsskader, og om nødvendig skal erosjonsnett brukes
• Ved krevende fremkommelighet til mastepunktene skal helikopter benyttes til transport av mate- riell
• Alle transportruter i og langs kraftledningstraseen skal gjenbrukes. Det er ikke lov å etablere flere alternative transportruter mellom 2 punkter
• Unødig transport med bruk av store gravemaskiner skal ikke foretas
Fig. 9 - Kart over kystlynghei (grønn skravur)
19/23
7.2 Dyreliv og fugler
Området rundt ledningstraseen har et naturgrunnlag med en relativt liten spennvidde i naturtyper.
Dette reflekteres i et lite variert fugleliv, og tettheten av hekkende fugl er overveiende lav langs tra- seen. Heipilerke er den vanligste hekkefugl i de åpne heiene inn mot Faurefjellet, og her finnes få andre arter.
Linjetraseen krysser hekkeområder for dvergfalk, og havørn og kongeørn benytter også området i Faurefjellet fast gjennom hele året. Kraftledningen krysser også et til to hubroterritorier (rødlistet EN) samt en havørn lokalitet.
Det er vurdert at man i anleggsperioden må ta hensyn til hubroforekomst og havørnlokalitet på Nonsfjellet, Holmafjellet og Stigafjellet. Dette skjer ved at man i hekketiden legger begrensing på entreprenørens mulighet til bruk av helikopter i dette området. Av hensyn til hekkende rovfugl er det derfor etablert egne flyforbudssoner i perioden 1. feb til 30. juni.
Det er utarbeidet et eget kart som viser flyforbudsoner og hensynsoner, se vedlegg 3 og 4, UNTATT OFFENTLIGHETEN).
Pattedyrfaunaen i og ved plan- og influensområdet av kraftledningen er preget av vanlig forekom- mende arter i fylket. Området fremhever seg ikke med spesielle tyngdeforekomster for noen arter, men hjortedyrbestanden er generelt bra.
20/ 23
8 . K U LTU RM I N N ER
Det er ikke r egist rer t noen aut om at isk fr edet e kult ur m inner eller vikt ige kult urm ilj øer som blir di- r ekt e ber ørt av t r aséen for den nye kr aft ledningen. Der som det gj ør es slike funn ved gj ennom fø- r ingen av planene m å Rogaland Fylkesk om m une st r aks var sles, og alt ar beid st anses innt il vedkom - m ende m yndighet har vur der t funnet , j fr . Lov om ku lt ur m inner § 8, 2. ledd.
Det nær m est e r egist r er t e og fr edet e kult ur m inne ligger ca 220 m sør for planlagt ledningst r ase. Kul- t ur m inn et ligger i dalfør et m ellom Faur efj ellet og Holm afj ellet , se figur 9. Det t illat es ikke kj ør ing in- nenfor denne sikker het ssonen, noe som vur deres upr oblem at isk gr unnet avst anden t il ledningst r a- seen.
Fi g u r 1 0 - K u l t u r m i n n e l o k a l i se r t n æ r m e l e d n i n g e n , m a r k e r t m e d r ød st r e k f o r si k k e r h e t sso n e n r u n d t
Fylkesr ådm annen har i sin ut t alelse dat ert 21. 12.2017 konkluder t m ed at de anser pot ensialet for at det finnes ikke- kj ent e aut om at isk fr eda kult ur m inner innenfor t r aséen for net t ilknyt ning som lavt . Ti l t a k :
• Der som det avdekkes aut om at isk fr edede kult ur m inner under anleggsar beidet sk al anleggsarbei- det i det t e om r ådet st anses og kult ur m innem yndighet en skal var sles.
• Ent r epr enøren skal gj ør e seg kj ent m ed de kult ur hist or isk e lokalit et er som er besk r evet i anleggs- ar beidet s um iddelbar e nærom r åde.
• Der som det avdekkes nyer e t ids kult ur m inner i anleggsar beidet s nær om r åde m å ent r epr enør en var sle t ilt akshaver um iddelbar t og ar beidet m å st anses innt il pot ensialet for skade er vur der t .
9 . LUFTFA RT
En kr aft ledning er å bet r akt e som luft far t shinder , og posisj on og høyde for hver m ast sk al innr appor - t er es t il St at ens Kar t ver k for oppdat er ing av nasj onalt r egist er for luft far t hinder.
21/23
10. STØY
Anleggsarbeidet vil medføre noe støy. I tillegg vil det være støy knyttet til transporten av materiell og mannskap til/og fra riggplass og kraftledningen. Mest støy vil være knyttet til helikoptertranspor- ten.
Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging gir anbefalte grenseverdier. Forbi- gående støy over anbefalte grenseverdier kan tolereres, men det stilles krav til varsling og eventuelt avbøtende tiltak.
Omfanget og konsekvens av sprengning er vanskelig å forutsi, men vil likevel være i begrenset om- gang og avgrenset til «punktsprenging» rundt selve mastepunktene. Slikt arbeid genererer naturlig nok noe sjenerende støy, men må kunne betraktes som enkelthendelser. Støy fra anleggsarbeidet antas ikke å være sjenerende utenfor anleggsområdet.
Tiltak:
• Kommune, lokalbefolkning og grunneiere skal varsles før anleggsstart.
• De samme interessenter varsles en uke før sprengningsarbeid eller annet spesielt støyende arbeid starter.
• Entreprenørens utstyr skal tilfredsstille forskriftskrav mht. lydeffekt.
• Ved støyende arbeider nært opp til bebyggelse skal man søke å unngå arbeider utenfor tidsrom- met 22:00 til 06:00.
11. FRIST FOR ISTANDSETTING
I planleggingen av kraftledningen etterstrebes løsninger som ivaretar de landskapsmessige forhold så langt det lar seg gjøre.
En endelig istandsetting skal iht. konsesjonen skje senest 2 år etter idriftsettelse. Imidlertid vil bygg- herre og entreprenør like etter at kraftledningen er ferdig montert foreta en felles sluttbefaring for å avdekke eventuelle tiltak som skal iverksettes for opprydding og istandsetting. Normalt vil derfor en istandsetting bli foretatt innen 6 måneder etter at kraftledning er ferdigstilt.
22/23
12. PROSJEKTTILPASSET KONTROLLPLAN
12.1 Generelt
Det skal utarbeides retningslinjer og rutiner for oppfølging av konsesjonsvilkår, krav satt i denne MTA-planen og annet lovverk relevant for utbyggingen. Premissene for dette er allerede innarbeidet i kontrakter med leverandørene og i selve gjennomføringen av prosjektet vil dette detaljeres av alle parter videre.
Alle vesentlige endringer i planen skal meldes skriftlig til NVE og kommuner og godkjennes av NVE før endringene iverksettes. Grunneiere og eventuelt berørte interessenter skal informeres, og alle forhold som berører inngåtte avtaler skal ivaretas.
Det skal lages et oversiktskart som er avmerket med områder som krever hensyn, f.eks. oppbeva- ring av farlige stoffer, parkering av maskiner, annen lagring, avfall, rigger, etc., samt tiltak for å hindre uønskede hendelser i disse områdene.
Leverandører skal forplikte seg til å vedlikeholde utstyr og maskiner i tråd med norske regler og ser- tifiseringskrav. Tiltakshaver skal utføre stikkprøver.
Ytre miljø skal være et fast punkt på alle byggemøter. Alle uønskede hendelser og eventuelle avvik skal rapporteres i henhold til avtalte rutiner.
Det skal være normalt god orden og hygienisk tilfredsstillende forhold i rigger og områder hvor det oppholder seg personell. Det skal etableres forsvarlige arbeidstidsordninger og regler for visse typer arbeid (f.eks. arbeid som medfører støy) utenom ordinær arbeidstid.
12.2 Tiltak for oppfølging av ytre miljø og MTA-plan
Følgende kontrollplan skal følges av byggherre og entreprenører:
Tabell 4 - Overordnet kontrollplan
Tiltak Ansvarlig Frist
Entreprenør skal utarbeide en plan for ytre miljø hvor alle føringer i MTA-planen forankres. Plan for ytre miljø skal forelegges bygg- herre for godkjenning
Entreprenør Før oppstart anleggsarbeid Ytre inngrepsgrense skal utarbeides og forelegges byggherre for
godkjenning. Inngrepsgrensen skal ivareta bestemmelsene i MTA- plan. Det skal tydelig markeres på kart hvor krav om fysisk mer- king av ytre inngrepsgrense er gjeldende.
Entreprenør Før oppstart anleggsarbeid
Alle maskinførere skal gjøres kjent med prinsippene for terreng- inngrep og istandsetting, beskrevet i denne MTA-plan.
Entreprenør Før oppstart anleggsarbeid Entreprenør skal sikre at forhold knyttet til ytre miljø er en del av
vernerunder på anlegget.
Entreprenør Løpende Oppdaterte arbeidstegninger, planer og kontrakter skal være lett
tilgjengelig på anlegget. Digitale kart over anlegget skal være oppdatert og elektronisk tilgjengelig for byggherren
Entreprenør Løpende
Alle uønskede hendelser og eventuelle avvik skal rapporteres i henhold til avtalte rutiner.
Entreprenør Løpende Byggherren skal gjennomføre kontrollrunder og stikkprøver for å
sikre at bestemmelsene i MTA-plan overholdes.
Byggherre Løpende
23/23
Alle vesentlige endringer i planen skal meldes skriftlig til NVE og kommuner og godkjennes av NVE før endringene iverksettes.
Grunneiere og eventuelt berørte interessenter (IVAR, Forsvars- bygg etc.) skal informeres, og alle forhold som berører inngåtte avtaler skal ivaretas.
Byggherre Løpende
