medvirkning - FNs barnekonvensjon

Kirsten Sandberg

Barns rett til deltakelse og

medvirkning - FNs barnekonvensjon

Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste

Retten til deltakelse er et av barne-

konvensjonens fire generelle prinsipper

• Utpekt av barnekomiteen i retningslinjene for rapportering, og har festnet seg:

– Art. 2 ikke-diskriminering – Art. 3 nr. 1 barnets beste

– Art. 6 retten til liv og utvikling – Art. 12 retten til å bli hørt

• Brukes i tolking og anvendelse av de øvrige konvensjonsbestemmelsene

• Alle disse er rettigheter

3

Terminologi

• Bli hørt

• Deltakelse

• Medvirkning

• Medbestemmelse

4

Barnekonvensjonen artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter,

retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter

i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge

barnets synspunkter behørig vekt i samsvar

med dets alder og modenhet.

Art. 12 forts.

• 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en

representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med

saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Generelt om deltakelse etter art. 12

• To former:

– Den demokratiske, barn skal høres som

gruppe, eller grupper av barn (i familie, skole, lokalsamfunn, på nasjonalt nivå, internasjonalt).

Henger sammen med ytringsfriheten i art. 13 – I individuelle avgjørelser

• Kanskje barnekonvensjonens mest radikale idé

• General comment No 12 (2009) The right of the child to be heard

Statenes forpliktelse: «skal garantere»

• Sterk forpliktelse, ikke et valg

• De skal garantere barnet «retten» til å uttale seg

• Staten må sørge for at dette skjer helt ned på grunnplanet, i kommunene

8

Begrunnelse for at barn skal høres

• Få informasjon om barnets situasjon, saken blir bedre opplyst

• Høre hva barn/barnet mener, viktig for å treffe god avgjørelse, finne frem til barnets beste

• Barnet som aktør i egen sak, inkludere barn

• Hvorfor skal barn ikke høres når det angår

dem?

Hvilke saker: ”alle forhold som vedrører barnet”

• Art 12 har ingen liste, ikke begrenset til bestemte spørsmål

• GC 12: Vid tolkning er ønskelig for å inkludere barn

• Barnevern, skole, barnehage, helse mv. omfattes, i utforming av politikk og i generell planlegging

• Og konkret for det enkelte barn, blant annet når individuell plan skal lages

• En rettighet, ingen plikt til å uttale seg!

Vilkår: ”i stand til å danne seg egne synspunkter”

• Det kan de være uavhengig av alder

• Hva med aldersgrenser i loven?

– GC 12 anbefaler det ikke

– I så fall må det kombineres med rett for yngre barn som kan ha egne synspunkter

– Utfordring å hindre at aldersgrensen blir en nedre grense for å høre

– Norsk lov og erfaringer

11

”i stand til å danne seg egne synspunkter”, forts.

• Alle skolebarn er i stand til å danne seg synspunkter på forhold som berører dem

• Barn kan ha mening om deler av en sak

• Barn i barnehagen? GC 7 (2005) om barnets rettigheter i tidlig barndom: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder

• Krever anerkjennelse av ikke-verbale former for kommunikasjon (lek, kroppsspråk, tegning)

• Dette kan også gjelde barn med nedsatt funksjonsevne e.l.

Hvem skal høre barnet: «direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ» (nr. 2)

• I barnevern, skole, barnehage og helsetjenesten viktig å snakke med barnet direkte

• Foreldre bør ikke være barnets talerør der det kan være interessekonflikt mellom dem og barnet

(gjelder særlig i foreldretvister og barnevernssaker)

• Oppnevnt representant eller talsperson mest praktisk i mer formell setting, f.eks. fylkesnemnda

13

Hvem skal høre barnet, forts.

• De som skal snakke med barn om sensitive spørsmål må ha opplæring

• Tolk for minoritetsspråklige barn

• Tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne, hvis det trengs

14

Barnet skal kunne uttrykke seg «fritt»

• Ikke plikt til å uttale seg

• Tilrettelegge og ufarliggjøre situasjonen

• Hvem er med: I mobbesaker må barnet få uttale seg uten at mobberne er til stede!

• Den som snakker med barnet må ha erfaring og klare å gjøre det på en barnevennlig måte

• Bør foreldrene være der? Noen barn er tryggere med foreldrene, andre snakker mindre fritt. Spør barnet, om mulig

Når i saken skal barnet høres?

• Ingenting i art. 12

• GC 12: Ikke oftere enn nødvendig siden det kan ha dramatisk virkning, særlig når

skadelige hendelser blir undersøkt

• Men bør ikke foregå på en dramatisk måte.

Kan ha god virkning på barnet. Innhente

bevis f.eks. om seksuelt misbruk er noe

annet enn å innhente barnets syn i andre

saker

Når forts.

• Barnehus er positivt ved vold og seksuelt misbruk, alle tjenester på ett sted,

videoopptak av forklaringen

• I barnevernsaker og foreldretvister hvor det ikke er misbruk: Se på høringen mer som en prosess. Avgjørelsen er ofte bare én i en

rekke. Barnet er i konstant utvikling.

• Gi barnet en representant som han eller hun

kan ha løpende kontakt med, ”tillitsperson”

Barnets rett til informasjon

• På forhånd

– For å vite hva det gjelder og kunne gjøre seg opp en mening

– For å skjønne hvordan det foregår

• Etterpå, om resultatet, med forklaring

Vekten av barnets mening ved avgjørelsen, som ofte gjelder barnets beste

• Ingen selvbestemmelsesrett

• ”Behørig vekt”, ikke nødvendigvis ”stor vekt”

• Konkret vurdering

• I samsvar med alder og modenhet

• Avhenger av hva saken gjelder

• Virkningen av saken for barnet

• Styrken og fastheten av barnets ønske

• Hvor sterke motargumentene er

Barnekomiteen sa til Norge 2010:

• Retten til å bli hørt er ikke fullt gjennomført i barneverns- og utlendingssaker.

Helsespørsmål først etter 12 år. Anbefalt å rette på dette, og generelt fremme barns deltakelse, hjelpe dem til å utøve denne retten effektivt og sikre at behørig vekt blir lagt på barns synspunkter i alle

sammenhenger.

20

Hva ble egentlig sagt i dette innlegget?

• Husk å snakke med barn om spørsmål som gjelder dem

• Gjør det på en forståelsesfull måte og legg situasjonen til rette

• Sørg for at noen i tjenesten eller på kontoret har særskilt opplæring i å snakke med barn

• Forklar barnet hva saken gjelder

• Ta hensyn til det barnet sier når avgjørelsen treffes eller planen settes opp

• Fortell barnet hva som ble bestemt

21