• No results found

medvirkning - FNs barnekonvensjon

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "medvirkning - FNs barnekonvensjon"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kirsten Sandberg

Barns rett til deltakelse og

medvirkning - FNs barnekonvensjon

Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste

(2)

Retten til deltakelse er et av barne-

konvensjonens fire generelle prinsipper

• Utpekt av barnekomiteen i retningslinjene for rapportering, og har festnet seg:

– Art. 2 ikke-diskriminering – Art. 3 nr. 1 barnets beste

– Art. 6 retten til liv og utvikling – Art. 12 retten til å bli hørt

• Brukes i tolking og anvendelse av de øvrige konvensjonsbestemmelsene

• Alle disse er rettigheter

3

(3)

Terminologi

• Bli hørt

• Deltakelse

• Medvirkning

• Medbestemmelse

4

(4)

Barnekonvensjonen artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter,

retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter

i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge

barnets synspunkter behørig vekt i samsvar

med dets alder og modenhet.

(5)

Art. 12 forts.

• 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en

representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med

saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

(6)

Generelt om deltakelse etter art. 12

• To former:

– Den demokratiske, barn skal høres som

gruppe, eller grupper av barn (i familie, skole, lokalsamfunn, på nasjonalt nivå, internasjonalt).

Henger sammen med ytringsfriheten i art. 13 – I individuelle avgjørelser

• Kanskje barnekonvensjonens mest radikale idé

• General comment No 12 (2009) The right of the child to be heard

(7)

Statenes forpliktelse: «skal garantere»

• Sterk forpliktelse, ikke et valg

• De skal garantere barnet «retten» til å uttale seg

• Staten må sørge for at dette skjer helt ned på grunnplanet, i kommunene

8

(8)

Begrunnelse for at barn skal høres

• Få informasjon om barnets situasjon, saken blir bedre opplyst

• Høre hva barn/barnet mener, viktig for å treffe god avgjørelse, finne frem til barnets beste

• Barnet som aktør i egen sak, inkludere barn

• Hvorfor skal barn ikke høres når det angår

dem?

(9)

Hvilke saker: ”alle forhold som vedrører barnet”

• Art 12 har ingen liste, ikke begrenset til bestemte spørsmål

• GC 12: Vid tolkning er ønskelig for å inkludere barn

• Barnevern, skole, barnehage, helse mv. omfattes, i utforming av politikk og i generell planlegging

• Og konkret for det enkelte barn, blant annet når individuell plan skal lages

• En rettighet, ingen plikt til å uttale seg!

(10)

Vilkår: ”i stand til å danne seg egne synspunkter”

• Det kan de være uavhengig av alder

• Hva med aldersgrenser i loven?

– GC 12 anbefaler det ikke

– I så fall må det kombineres med rett for yngre barn som kan ha egne synspunkter

– Utfordring å hindre at aldersgrensen blir en nedre grense for å høre

– Norsk lov og erfaringer

11

(11)

”i stand til å danne seg egne synspunkter”, forts.

• Alle skolebarn er i stand til å danne seg synspunkter på forhold som berører dem

• Barn kan ha mening om deler av en sak

• Barn i barnehagen? GC 7 (2005) om barnets rettigheter i tidlig barndom: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder

• Krever anerkjennelse av ikke-verbale former for kommunikasjon (lek, kroppsspråk, tegning)

• Dette kan også gjelde barn med nedsatt funksjonsevne e.l.

(12)

Hvem skal høre barnet: «direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ» (nr. 2)

• I barnevern, skole, barnehage og helsetjenesten viktig å snakke med barnet direkte

• Foreldre bør ikke være barnets talerør der det kan være interessekonflikt mellom dem og barnet

(gjelder særlig i foreldretvister og barnevernssaker)

• Oppnevnt representant eller talsperson mest praktisk i mer formell setting, f.eks. fylkesnemnda

13

(13)

Hvem skal høre barnet, forts.

• De som skal snakke med barn om sensitive spørsmål må ha opplæring

• Tolk for minoritetsspråklige barn

• Tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne, hvis det trengs

14

(14)

Barnet skal kunne uttrykke seg «fritt»

• Ikke plikt til å uttale seg

• Tilrettelegge og ufarliggjøre situasjonen

• Hvem er med: I mobbesaker må barnet få uttale seg uten at mobberne er til stede!

• Den som snakker med barnet må ha erfaring og klare å gjøre det på en barnevennlig måte

• Bør foreldrene være der? Noen barn er tryggere med foreldrene, andre snakker mindre fritt. Spør barnet, om mulig

(15)

Når i saken skal barnet høres?

• Ingenting i art. 12

• GC 12: Ikke oftere enn nødvendig siden det kan ha dramatisk virkning, særlig når

skadelige hendelser blir undersøkt

• Men bør ikke foregå på en dramatisk måte.

Kan ha god virkning på barnet. Innhente

bevis f.eks. om seksuelt misbruk er noe

annet enn å innhente barnets syn i andre

saker

(16)

Når forts.

• Barnehus er positivt ved vold og seksuelt misbruk, alle tjenester på ett sted,

videoopptak av forklaringen

• I barnevernsaker og foreldretvister hvor det ikke er misbruk: Se på høringen mer som en prosess. Avgjørelsen er ofte bare én i en

rekke. Barnet er i konstant utvikling.

• Gi barnet en representant som han eller hun

kan ha løpende kontakt med, ”tillitsperson”

(17)

Barnets rett til informasjon

• På forhånd

– For å vite hva det gjelder og kunne gjøre seg opp en mening

– For å skjønne hvordan det foregår

• Etterpå, om resultatet, med forklaring

(18)

Vekten av barnets mening ved avgjørelsen, som ofte gjelder barnets beste

• Ingen selvbestemmelsesrett

• ”Behørig vekt”, ikke nødvendigvis ”stor vekt”

• Konkret vurdering

• I samsvar med alder og modenhet

• Avhenger av hva saken gjelder

• Virkningen av saken for barnet

• Styrken og fastheten av barnets ønske

• Hvor sterke motargumentene er

(19)

Barnekomiteen sa til Norge 2010:

• Retten til å bli hørt er ikke fullt gjennomført i barneverns- og utlendingssaker.

Helsespørsmål først etter 12 år. Anbefalt å rette på dette, og generelt fremme barns deltakelse, hjelpe dem til å utøve denne retten effektivt og sikre at behørig vekt blir lagt på barns synspunkter i alle

sammenhenger.

20

(20)

Hva ble egentlig sagt i dette innlegget?

• Husk å snakke med barn om spørsmål som gjelder dem

• Gjør det på en forståelsesfull måte og legg situasjonen til rette

• Sørg for at noen i tjenesten eller på kontoret har særskilt opplæring i å snakke med barn

• Forklar barnet hva saken gjelder

• Ta hensyn til det barnet sier når avgjørelsen treffes eller planen settes opp

• Fortell barnet hva som ble bestemt

21

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

De nyeste studiene forteller om en negativ assosiasjon mellom CUT og konsentrasjon av grå substans på høyre side (Cohn, et al. 2016), økt folding bilateralt (Fairchild, et al.

massemedias rolle, støtte til oppdragelse og omsorg, rett til hvile, fritid og kulturell utfoldelse, vern mot alle former for vold og utnytting, tortur og frihetsberøvelse,

Mange er bekymret for at barnet ikke vil begynne å snakke dersom man bruker, for eksempel, hånd- tegn.. Bruk av andre kommunikasjonsformer vil ikke hindre barnet i å

Dersom du veit at barnet kan få utfordringar med talespråket, vil det vere viktig å gje han eller ho fleire moglegheiter til å kunne uttrykke seg så tidleg som mogleg.. Fleire

hva skal til for å hjelpe barnet og hvordan må tjenestene endre seg og samarbeide for å kunne gi barnet den hjelp det er i behov av." Rapporten forstår medvirkning som en

«medvirkning» til samfunnsborgerskap. Barns medvirkning har sin opprinnelse i FNs barnekonvensjon. Derfor har medvirkning også blitt et aktuelt tema når man snakker om barnehage.

Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn krav på omsorg, og i paragraf 9 understrekes følgende: «Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette

Dette gjelder først og fremst gjennomføringen av bedriftsutviklingskonferansene (BU-konferansene) i MASKIN A/S, men også deltakelse fra ansatte i gjengsamtaler, pallemøter, og