E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Langemyra 6 6160 HOVDEBYGDA
Vår dato: 03.05.2022
Vår ref.: 202017082-7 Deres ref.:
NVE gir tillatelse til ombygging av Ørsta, Haugen og Bondal transformatorstasjoner
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Mørenett AS konsesjon til å bygge om Ørsta, Haugen og Bondal transformatorstasjoner i Ørsta kommune. Vedlagt er NVEs tillatelse av i dag.
Vedtaket kan påklages
Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger på siste side. Eventuelle klager vil bli sendt til Mørenett AS for kommentar før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Dokumentene er også å finne på www.nve.no/7607/A.
Søknaden
Mørenett AS søkte 12. juli 2021 om konsesjon til endringer i Ørsta, Haugen og Bondal transformatorstasjoner i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.
Mørenett søker om:
Å utvide Statnetts 132 kV anlegg i Ørsta transformatorstasjon med:
o To nye 132 kV bryterfelt
o En ny 132/66/22 kV transformator med transformatorsjakt og spolesjakt o Nødvendig 22 kV apparatanlegg
o Et nytt stasjonsbygg på ca. 320 kvm
Å rive tre av fire 132 kV brytere i Haugen transformatorstasjon
Å rive Bondal transformatorstasjon i sin helhet.
Søknaden begrunnes med at det er behov for å reinvestere i Haugen og Bondal
transformatorstasjoner, i tillegg til å forenkle nettstrukturen og legge til rette for en stegvis overgang fra 66 kV til 132 kV drift i området.
I ettertid har Mørenett spesifisert at de ønsker å søke om at konsesjonen gis som en
rammetillatelse med øvre spenningsnivå for transformatorene, som har blitt NVEs praksis i tiden etter at søknaden ble sendt inn.
Ørsta, Haugen og Bondal transformatorstasjoner ligger innenfor en radius på 6 km, om lag 8 km sørøst for Ørsta sentrum, se kart i figur 1.
Figur 1. Fra venstre Haugen, Ørsta og Bondal transformatorstasjoner vist med røde firkanter. Kilde: NVE Atlas
NVEs behandling av søknaden
Endringene det søkes om er alle innenfor arealene til eksisterende transformatorstasjoner.
Pga. sakens begrensede omfang har NVE ikke funnet det nødvendig å sende søknaden på bred offentlig høring, jf. energiloven § 2-1. Saken er sendt på høring til Statnett og Elinett (tidligere Istad Nett), som er utredningsansvarlig i området.
Høring
Elinetts høringsinnspill
Elinett skriver at de er godt kjent med planene, som også er beskrevet i regional kraftsystemutredning for 2020. Elinett har ingen innvendinger til tiltakene.
Statnetts høringsinnspill
Statnett er positive til Mørenetts planer, og viser til en nettanalyse fra 2021 som bekrefter at det er behov for forsterkninger i regionalt nett.
Statnett mener det er naturlig at 132 kV-anlegget i Ørsta bygges om til doble samleskinner, basert på summen av planlagt nettforsterkning i området. De mener også at det bør
vurderes å ta høyde for direktejording på nettforsterkningene som planlegges. Statnett mener det er behov på sikt for å utvide Ørsta transformatorstasjon med en ny 420/132 kV transformator, men at det ikke er hensiktsmessig å koordinere dette nå.
Statnett mener det vil være en fordel om eiergrensesnittet avklares og endres, slik at Statnett eier til og med 132 kV-bryterne på 420/132 kV-transformatorene mens Mørenett eier øvrige anlegg på 132 kV og lavere spenningsnivå.
Statnett minner for øvrig om praktisk gjennomføring og avklaringer som må koordineres mellom Mørenett og Statnett i forkant av tiltakene.
Mørenetts kommentarer til høringsinnspill
Mørenett sier seg enig med Statnett om at 132 kV-anlegget i Ørsta bør bygges med doble samleskinner, og mener det vil være hensiktsmessig å etablere ytterligere et 132 kV bryterfelt. De søker ikke spesifikt om dette nå, men har søkt om at konsesjonen utformes som en rammetillatelse som vil gjøre dette mulig i fremtiden.
Mørenett mener det er fornuftig å legge til rette for fremtidig overgang til direktejording og vil vurdere det ved prosjektering av anlegget i Ørsta transformatorstasjon, men viser til at en forsert overgang til direktejording kan være uforholdsmessig kostbart.
Mørenett er enig med Statnett i at eiergrensesnitt bør avklares og endres slik som Statnett skisserer i deres innspill.
NVEs vurdering av søknaden Behov for tiltak
Mørenett skriver at søknaden er et ledd i en stegvis overgang fra 66 kV til 132 kV drift i distribusjonsnettet på søre Sunnmøre, men at det er reinvesteringsbehov i Haugen og Bondal transformatorstasjoner som utløser behovet for tiltakene nå.
Per i dag er det flere kraftverk i området som ikke kan produsere hele sitt potensiale på grunn av flaskehalser for innmating. Flaskehals for innmating i Haugen
transformatorstasjon og muligheter for avlasting er også beskrevet i regional
kraftsystemutredning 2020. Ifølge søknaden har den begrensede kapasiteten på innmating medført nedregulering nesten 100 ganger på 3,5 år, til tross for avlasting.
Omsøkt systemløsning
Mørenett har vurdert flere løsninger for omstruktureringen, og presenterer tre alternativer i søknaden i tillegg til den omsøkte. Alternativ systemløsning 1 er den omsøkte løsningen, der Ørsta transformatorstasjon utvides med to nye bryterfelt og en ny 132/66/22 kV transformator. Bondal transformatorstasjon rives, mens Haugen transformatorstasjon bygges ned. Denne systemløsningen er beskrevet detaljert i de neste avsnittene for alle transformatorstasjonene der det må gjøres tiltak.
Bondal
Bondal transformatorstasjon med bryteranlegg er fra 1977, og både apparat- og kontrollanlegg er modent for utskifting. I Bondal står det i dag en 7 MVA 66/22 kV
transformator. Mørenett skriver at stasjonen ikke er egnet for oppgradering til 132 kV, og ønsker å flytte transformeringen til Ørsta transformatorstasjon, og videre rive Bondal
transformatorstasjon. Alternativet er å reinvestere i nytt anlegg likt det som står der i dag, men forberedt for 132 kV.
Haugen
I Haugen transformatorstasjon har tre av fire bryterfelt nådd sin tekniske levetid og må skiftes. I stedet for å reetablere anlegget i Haugen ønsker Mørenett å etablere nytt anlegg i Ørsta transformatorstasjon, og på sikt bygge ned anlegget i Haugen.
Mørenett skriver at 132/66 kV-transformatoren i Haugen har begrenset innmatings- kapasitet og utgjør en flaskehals ved høy produksjon i 66 kV- og 22 kV-nettet. Mørenett mener at ny 132/22 kV transformering i Ørsta vil avlaste noe av innmatingen og redusere flaskehalsen, i tillegg til å redusere samlede tap.
Ørsta
Statnett eier 132 kV-anlegget i Ørsta transformatorstasjon. Mørenett søker om å etablere et eget inngjerdet område inne på anlegget, med to nye 132 kV bryterfelt, en ny 132/66/22 kV transformator, samt et nytt stasjonsbygg og nødvendig 22 kV apparatanlegg.
Ved å etablere 132/66/22 kV transformator i Ørsta vil dette kunne avlaste 132/66 kV- transformatoren i Haugen noe, da det ikke lenger blir den eneste transformatoren i området som kan opptransformere fra lavere spenninger til 132 kV.
Etableringen av 66 kV viklinger gjøres nå fordi det er nå 132/22 kV transformator i Ørsta skal bygges. 66 kV-viklingene skal fungere som fremtidig reserve for forsyningen til
Vikebygd, etter at linjene Tussa-Haugen og Haugen-Rjånes-Håheim er oppgradert fra 66 kV til 132 kV, og vil derfor ikke være i bruk fra oppstart.
Alternativet til å etablere 66 kV viklinger i Ørsta er en reserve via planlagt bygget 22 kV nett mellom Ryste og Volda. Det er knyttet større usikkerhet til denne løsningen fordi den avhenger av andre planlagte prosjekter i området.
Anslått merkostnad ved å etablere 66 kV viklinger er 2,5 MNOK referert 2020, noe som utgjør under 5 % av totale kostnader for prosjektet.
Andre vurderte systemløsninger
Mørenett har vurdert flere løsninger for omstruktureringen, og presenterer tre alternativer i søknaden (inkludert nullalternativet) i tillegg til den omsøkte.
Nullalternativet er å reinvestere i eksisterende systemløsning.
Alternativ systemløsning 1-2 legger til rette for tilkobling til 66 kV nettet allerede ved etablering av 132/66/22 kV-trafoen i Ørsta. Til sammenligning vil 66 kV-viklingene i den omsøkte løsningen kun benyttes som fremtidig reserve, og Ørsta trafostasjon vil ikke kobles til 66 kV-nettet fra starten. Alternativ 1-2 vil legge til rette for økt innmating og reduksjon av flaskehalsen for innmating. Dette anlegget vil bygges slik at det er forberedt for 132 kV drift når dette er ønskelig.
Alternativ systemløsning 2 vurderer muligheten for å flytte eksisterende 132/66 kV anlegg fra Haugen til Ørsta, og etablere fullt innendørs 66 kV anlegg her. Denne løsningen legger til rette for forlenget levetid for 66 kV i Volda og fjerner flaskehalsen i Haugen.
Rangering av systemløsningene
Omsøkt alternativ er beregnet til å ha lavest prissatte virkninger, se Tabell 1. Tallene i Tabell 1 er hentet fra søknaden til Mørenett, og gir en oversikt over kostnadene for de vurderte systemløsningene. På grunn av høyere investeringskostnader og fortsatt høye tap i 66 kV-nettet, vil de alternative systemløsningene ha høyere kostnader enn det omsøkte tiltaket.
Tabell 1 Rangering av systemløsningene ut ifra prissatte virkninger. Nåverdier i millioner kroner. Rangeringen benyttes kun for å sammenligne de vurderte alternativene.
Alternativer vurdert av NVE (kostnader i
MNOK) Null-
alternativ
Omsøkt systemløsning
(1)
Alternativ systemløsning
1-2
Alternativ systemløsning 2
Prissatte virkninger [MNOK]
Investeringskostnad 68,85 50,45 67,34 75,50
Drift og vedlikehold 5,8 3,9 4,2 4,2
Endring i tapskostnader 0 -1,7 -2,4 -6,2
Endring i avbruddskostnader 0 -0,33 -5,66 -5,66
Sum 74,65 52,32 63,48 67,84
Rangering ut fra prissatte virkninger 4 1 2 3
De ikke-prissatte virkningene vurderes av Mørenett å være relativt like for alle de presenterte systemløsningene sett bort fra nullalternativet, som ikke vil gi en forenklet nettstruktur som standardiseres på 132 kV på sikt. Nullalternativet bidrar heller ikke til å redusere flaskehalser ved høy produksjon.
For alternativ 1, 1-2 og 2 er differansene i fleksibilitet og hensyn til langtidsutvikling av nettet så små at det er de prissatte virkningene som blir utslagsgivende for valget av løsning.
Vurderinger av tekniske spesifikasjoner av den omsøkte løsningen Nøkkelinformasjon for omsøkt tiltak er presentert i
Tabell 2.
Tabell 2 Nøkkelinformasjon for omsøkt tiltak Ørsta transformatorstasjon Omsøkt alternativ Investeringskostnad 50,45 MNOK
Transformator 1 40/40/40 MVA 132/66/22 kV Bryterfelt To bryterfelt dimensjonert for 132 kV Samleskinne Beholde eksisterende 132 kV samleskinne
Isolasjonsmedium AIS
Størrelse stasjonsbygg /trafobygg
320 m2 / 148 m2
Statnett kommenterer i sin høringsuttalelse at det bør vurderes å ta høyde for
direktejording på de nettforsterkningene som planlegges. For stasjonstiltakene kan dette være bruk av IPO-brytere.
Mørenett kommenterer at en overgang til direktejording fra dagens spolejording vil være uforholdsmessig kostbart og ikke samfunnsmessig rasjonelt. De mener likevel at det kan være fornuftig å legge til rette for fremtidig overgang til direktejording i nye anlegg og ved omfattende ombygginger. Dette vil bli vurdert ved prosjektering av anlegget i Ørsta og ved videre utvikling av nettet. NVE mener at Mørenett må vurdere å legge til rette for fremtidig overgang til direktejording i videre prosjektering.
Samlet vurdering av systemløsning
Samlet sett er NVE enig i Mørenetts vurdering av de ulike systemløsningene. NVE vurderer det som fornuftig å flytte transformatorstasjonen fra Bondal til Ørsta, i stedet for å
reinvestere i ny transformator. Nullalternativet forenkler ikke nettstrukturen og krever fortsatt tilknytning ved T-avgreining fra 66 kV-linja Tussa-Haugen, et linjestrekk som senere er planlagt oppgradert til 132 kV.
NVE mener også at det er en mer langsiktig og effektiv løsning å etablere nytt anlegg i Ørsta enn å reetablere fullt anlegg i Haugen. Basert på opplysningene som er gitt, er NVE enig i at det omsøkte alternativet er det mest rasjonelle valget.
Forholdet til Statnett
Mørenett skriver at det pågår en egen prosess knyttet til omklassifisering av
transmisjonsnett til regionalt distribusjonsnett, og overdragelse av eierskap og rydding i grensesnitt i flere transformatorstasjoner. Mørenett forventer snarlig avklaring i denne prosessen, men ønsker ikke at nødvendige tiltak i Ørsta, Haugen og Bondal skal måtte vente på endelig vedtak i den prosessen. Mørenett skriver at de vil inngå nødvendige avtaler med Statnett om adgang, adkomst, vedlikehold og grensesnitt mellom 420 kV og 132 kV-anleggene.
NVE har tidligere fattet vedtak om at 132 kV Ørsta-Haugen kan omklassifiseres til regionalnett. Saken er påklaget og det er OED som må avgjøre saken. NVE mener de omsøkte anleggene kan få konsesjon uavhengig av omklassifiseringssaken som ligger til klagebehandling i OED.
Vurderinger av virkninger for allmenne interesser og miljø Ørsta
Ombyggingen innebærer en ny stasjonsbygning, ca. 320 m2 og 5,8 m høy, i nordvestre hjørne av det eksisterende stasjonsområdet til Ørsta transformatorstasjon. Her skal det også bygges et nytt transformator- og spolebygg, ca. 148 m2 og 8,5 m høyt. Figurer 2 og 3 viser plassering og 3D-illustrasjon av de nye bygningene.
Den nye transformatoren forventes ikke å lage mer støy enn den som står der fra før. Det vil bli anleggsarbeid ved Ørsta transformatorstasjon i forbindelse med ombyggingen, og
noe økt trafikk i løpet av anleggsperioden. Nærmeste nabo til tiltaket er 500 meter unna stasjonen, og ca. 700 m unna arealet som det skal bygges på.
Ombyggingen innebærer en relativt liten endring i et stort eksisterende anlegg, og ligger med god avstand til nærmeste nabo. Etter NVEs vurdering vil tiltaket føre til få, om noen, ulemper for naboene til Ørsta transformatorstasjon.
Figur 2: Plassering av nytt stasjonsbygg i Ørsta transformatorstasjon. (Kilde: søknaden)
Figur 3: 3D-visualisering av de nye byggene i Ørsta transformatorstasjon. (Kilde: søknaden)
Ørsta – omlegging av bekk
Ifølge søknaden må bekken som går utenfor gjerdet i nordvestre del av tomta legges om noe for å utvide veien og etablere riggplass, se øvre del av figur 2. Bekken er lagt om tidligere i forbindelse med etableringen av transformatorstasjonen.
Bekken det gjelder har utspring i Storevatnet på 668 moh. Bekken renner forbi Ørsta transformatorstasjon før samløpet med Vielva 400 m nedstrøms, og videre ned til samløp med hovedvassdraget Åmdalselva, om lag 2 km unna.
Åmdalselva nedenfor samløpet med Vielva er en kjent lokalitet for elvemusling, en truet art som Norge har særskilt ansvar for, og som er sensitiv for forurenset vann. Det er derfor viktig å unngå tilslamming nedover i vassdraget ved arbeid i bekker og elver oppstrøms.
Dette må derfor ivaretas ved tiltak som midlertidig sedimentbasseng.
NVEs kartverktøy NEVINA viser at bekken har et lite nedbørfelt, men trolig årssikker
vannføring. Ved omlegging må tiltakshaver sørge for at bekken har tilstrekkelig kapasitet i en eventuell flomsituasjon, og at tiltaket ikke fører til økt flomfare.
For øvrig er det ikke registrert utvalgte naturtyper, rødlistede arter eller kulturminner som vil bli berørt av tiltakene.
Virkninger for vassdrag
NVE vurderer planene slik de er fremlagt til ikke å kreve noen ytterligere behandling etter bestemmelsene i vannressursloven. Vannressursloven har imidlertid flere alminnelige regler om vassdrag. Disse er gitt i vannressursloven kapittel 2, og gjelder for alle tiltak i vassdrag. NVE viser spesielt til aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5 som pålegger at vassdragstiltak og tiltak som berører vassdrag skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser.
Vi gjør oppmerksom på at dersom planene endres eller det viser seg at allmenne interesser tilknyttet vassdraget kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven, jf. § 8. Planene må i så tilfelle sendes NVE for vurdering.
Haugen og Bondal
I Haugen transformatorstasjon er det planlagt å rive tre av fire bryterfelt. Det må regnes med noe økt trafikk til stasjonen i løpet av arbeidet med rivingen. Haugen ligger som første bygning/anlegg langs en mindre sidevei som tar av fra FV 655 og danner en sløyfe. Den økte trafikken til og fra stasjonen bør derfor ikke berøre boligstrøket innenfor i særlig grad.
Det må forventes noe støy i en begrenset periode i forbindelse med rivingen. Nærmeste nabo er 150 m unna transformatorstasjonen, med noe vegetasjon imellom.
I Bondal skal hele den eksisterende transformatorstasjonen rives, som vil frigi areal.
Dagens praksis ved riving er at NVE setter vilkår om at arealet skal tilbakeføres til opprinnelig tilstand.
Bondal transformatorstasjon ligger for seg selv, like ved en mindre parallellvei til FV 655.
Rivingen av stasjonen vil medføre noe støy og økt anleggstrafikk langs denne veien i en periode. Det er spredt bebyggelse langs veien, for det meste gårdsbruk eller boliger med egne innkjørsler. Nærmeste nabo til transformatorstasjonen er ca. 120 m unna i luftlinje, med skog og annen vegetasjon imellom.
Etter NVEs vurdering vil rivingsarbeidene medføre noen ulemper for naboene til Bondal og Haugen transformatorstasjoner, men disse vil være begrenset og for en relativt kort
tidsperiode. Det visuelle inntrykket av transformatorstasjonene vil bli redusert, noe som vil
være positivt. NVE vurderer at tiltaket ikke har vesentlige negative konsekvenser for allmenne interesser.
Haugen og Bondal – riveplan
For riving av Bondal transformatorstasjon og deler av Haugen transformatorstasjon vil NVE sette vilkår om en riveplan, som skal godkjennes av NVE før rivingen starter. En slik plan skal beskrive hvordan arealene skal istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig tilstand.
Konklusjon
NVE er enig i at det er et behov for å oppgradere fra 66 kV til 132 kV drift i
distribusjonsnettet på søre Sunnmøre. Vi vurderer at løsningen Mørenett har lagt frem er fornuftig, og har få negative virkninger for omgivelsene. Vi mener derfor det er grunnlag for å gi konsesjon til endringene som Mørenett har søkt om. NVEs tillatelse er vedlagt, NVE-ref.
202017082-6.
Vedtak
NVE gir Mørenett AS konsesjon etter energiloven til:
Ny transformatorstasjon med øvre spenningsnivå 132 kV, ved Statnetts 132 kV anlegg i Ørsta transformatorstasjon, med:
o Transformatorer med øvre spenningsnivå 132 kV o Utendørs koblingsanlegg med spenningsnivå 132 kV o Spolesjakt og transformatorsjakt
o Nødvendig høyspenningsanlegg o Et stasjonsområde på ca 6500 kvm
o En stasjonsbygning med grunnflate ca. 320 kvm
Å rive tre av fire 132 kV-brytere i Haugen transformatorstasjon
Å rive Bondal transformatorstasjon i sin helhet.
Tillatelsen gis med vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan og riveplan.
Om rammene for konsesjonen
Konsesjonene er nå spesifisert slik at konsesjonæren selv kan bestemme antall og ytelse på transformatorer, innenfor rammene av et øvre tak for spenningsnivå og eksisterende bygningsmasse/celler. Nye transformatorceller vil normalt kreve søknad.
Det vil ikke kreve søknad å utvide eksisterende koblingsanlegg med nye bryterfelt inne i eksisterende bygning eller innenfor eksisterende inngjerdede stasjonsområde, så lenge øvre spenningsnivå spesifisert i konsesjonen ikke endres. Nytt kompenseringsanlegg og jordslutningsspoler er fremdeles søknadspliktige, med unntak av kondensatorbatterier
med spenning opp til og med 22 kV. Anlegg opp til og med 22 kV kan også bygges og drives av områdekonsesjonær uten konsesjonssøknad.
Som i dag vil det kreve søknad for å etablere nye, inngjerdede stasjonsområder og å utvide eksisterende stasjonsområder. Nye bygninger inne på stasjonsområdet vil som hovedregel kreve søknad, inkludert nye transformatorceller.
For inngjerdede stasjoner, vil bygninger med grunnflate opptil 50 m2, der høyden på det nye bygget ikke er høyere enn eksisterende bygninger på stasjonsområdet, ikke kreve søknad. Tilbygg på eksisterende bygninger krever som hovedregel konsesjonsbehandling, med unntak av tilbygg på maks 50 m2 fra konsesjonsgitt bygningsareal, der høyden på tilbygget heller ikke er høyere enn eksisterende bygning. Det kan bygges ett slik tilbygg før det må søkes om ny konsesjon. Dette fremkommer av vilkår 11 i vedlagte
anleggskonsesjon.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere og naboer
NVE ber om at kopi av dette brevet så snart som mulig blir sendt til berørte
grunneiere/rettighetshavere, naboer og gjenboere. Naboeiendommer er eiendom som har felles grense med tomten som skal bebygges. Gjenboereiendom forstås som eiendom hvor kun en vei, gate, elv eller annet areal ligger imellom. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. Dersom noen av de nevnte mottakerne er representert ved fullmektig, skal også fullmektigen få tilsendt brevet, jf. forvaltningsloven § 12.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Orientering av systemansvarlig
NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftforsyningen. Konsesjonæren plikter å informere systemansvarlig i tråd med kravene i gjeldende forskrift. Nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg kan ikke settes i drift uten etter vedtak fra
systemansvarlig. Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon.
Om byggesaksbehandling
Anlegg for overføring og omforming av elektrisk energi er unntatt fra behandling etter plan og bygningsloven, jf. pbl. § 1-3. Bygg direkte tilknyttet den daglige driften av energianlegg skal derfor ikke byggesaksbehandles.
NVE mener det aktuelle bygget faller inn under unntaket i § 1-3, og det skal derfor ikke byggesaksbehandles av kommunen. Aktuelle bygg skal likevel utformes i tråd med relevante krav i forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR 2017-06-19-840).
Konsesjonæren er ansvarlig for at forskriftens krav etterfølges.
Med hilsen
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Laila P. Høivik senioringeniør
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner
Mottakerliste:
MØRENETT AS Kopimottakerliste:
