HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitetUNIVERSITETET FOR MILJØ-OG BIOVITENSKAP

(1)

Forebygging og rehabilitering

Forskergruppeledere:

Bjarne O. Braastad, Gerd Vegarud, Cassandra Bergstrøm www.umb.no/helse

(2)

HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

2

UNIVERSITETET FOR MILJØ-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

Helse UMB – visjon og mål

Universitetsstyret vedtok i juni 2005 å etablere en strategisk satsning på helse (2005-2010) - 22,7 mill.kr.

Visjon

UMB skal være et nasjonalt senter for mat, natur og livskvalitet, vann og utviklingsproblematikk knyttet til helse.

Mål

Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag skal UMB få en unik og tydelig rolle innen forebyggende og rehabiliterende helse lokalt, nasjonalt og globalt.

(3)

MB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

3

OG BIOVITENSKAP

Helse UMB – tre tverrfaglige forskergrupper

• Mat og helse

• Leder: Gerd Vegarud, IKBM

• Nye stillinger: professor i mat og helse professor II

tre postdoktorer

• Helse og utvikling

• Leder: Cassandra Bergstrøm, Noragric

• Nye stillinger: professor II

tre postdoktorer

• Natur, helse og livskvalitet

• Leder: Bjarne O. Braastad, IHA

• Nye stillinger: professor i folkehelse

professor II i helseøkonomi tre postdoktorer

(4)

4

www.umb.no

Helse UMB – Mat og helse

Råvarekvalitet

• Sammenhenger mellom råvarekvalitet og matproduktkvalitet.

Ren og trygg mat

• Deteksjon av helserisiko. Kontaminasjonsfri produksjon og foredling av mat.

Funksjonell mat

• Optimalisering av helsefremmende stoffer i matprodukter.

Matglede

• Betydning av matglede for helse.

Kosthold

• Mat tilpasset individet. Påvisning av genenes betydning for kosthold og helse.

(5)

5

OG BIOVITENSKAP

Helse UMB – Helse og utvikling

Vannkvalitet og sanitære forhold

• Beskyttelse av vannressurser. Utbedring av sanitære forhold.

Reduksjon av forurensninger.

Helse og utvikling ved gjenoppbygging etter store katastrofer

• Gjenoppbygging etter jordskjelv og tsunamier i Asia Matvaresikkerhet og miljørisiko

• Pesticider, toksiner og andre miljøkomponenter som kan utgjøre en helserisiko i matproduksjonen.

(6)

6

www.umb.no

Helse UMB – Natur, helse og livskvalitet

Hverdagslivets omgivelser, rekreasjon og friluftsliv

• Betydningen av urbane omgivelser, innemiljø, kulturlandskap, skog og utmark for helse og livskvalitet

Gård, nærmiljø og rehabilitering

• Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende aktiviteter i, og ressurs for, skole-, helse- og sosial-sektorene

Helse- og miljøøkonomi

• Samfunnsøkonomiske sider ved bruk av natur til å fremme individhelse, folkehelse og livskvalitet

Samfunnsplanlegging

• Fysisk planlegging i relasjon til miljø og landskapsutvikling, og tilrettelegging for individhelse og folkehelse

Epidemiologi og samfunnsmedisin

• Folkehelse i relasjon til menneskers livsmiljø

(7)

7

OG BIOVITENSKAP

Helse UMB – organisering/arbeidsformer/info

• Ledergruppe av forskergruppelederne:

• Felles koordinering – disk. av arbeidsmåter, utlysninger

• Helseseminarer – felles for alle forskergruppene

• Helseseminarer

• 14.06.06: Helsebegrepene – helse og livskvalitet

• 08.09.06: Lanseringsseminar for Helse UMB

• Nov. 06: Prøveforelesninger professorater

• Informasjon og nettsider

• www.umb.no/helse og www.umb.no/health (kommer snart)

• Egne nettsider for hver forskergruppe

• Alumni UMB nr. 3/2006 – temahefte om Helse UMB

• Brosjyre med invitasjon til lanseringsseminaret

• Ny og større brosjyre skal lages etter at stillingene er besatt

• Helse UMB og Health UMB markedsføres som ”merkevare”

(8)

Helse UMB:

Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

Fagtemaer, stillinger, masterprogram, forskningen Fagtemaer, stillinger, masterprogram, forskningen

Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad www.umb.no/helse

(9)

9

OG BIOVITENSKAP

Planter, dyr, landskap og miljø påvirker vår helse

(10)

10

www.umb.no

Visjon for

Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

UMB skal være et nasjonalt vitenskapelig senter for bruk av natur og miljø til å

fremme menneskers helse og livskvalitet,

både forebyggende og rehabiliterende.

(11)

11

OG BIOVITENSKAP

Hvem er vi?

Medlemmer av forskergruppen i dag

22 forskere innen dyr, planter, landskap, skog, planlegging, økonomi, medisin, epidemiologi, psykologi, sykepleievitenskap og pedagogikk

– en bred tverrfaglig gruppe fra 6 av UMBs institutter

Nye stillinger i forskergruppen

• 1 prof./f.aman. (100 %, 5 år) – Folkehelsevitenskap – natur, miljø, helse og livskvalitet (IHA) – under tilsetting

• 1 prof. II (20 %, 4 år) – Helseøkonomi (IØR) – Sverre Grepperud

• 1 prof. II (20 %, 3 år) – Miljøpsykologi (IPM) – Terry Hartig

• 3 postdoktorer i 3 år:

• Psykologi og helse (IPM) – Ruth Kjærsti Raanaas

• Epidemiologi og statistikk (IMT) – under tilsetting

• Fysisk planlegging/arealplanlegging og helse (ILP) – Caroline Hägerhäll

(12)

12

www.umb.no

Instituttenes roller i Helse UMB - I

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap arbeider bl.a. med dyr- menneskeinteraksjoner - hvordan selskapsdyr og husdyr virker på menneskers helse. Instituttet har lang erfaring med tverrfaglig

forskning innen grønn omsorg med husdyr i landbruket i samarbeid med psykiatri.

Institutt for plante- og miljøvitenskap arbeider med effekter av planter i innemiljø på menneskers helse og trivsel, i samarbeid mellom plantevitenskap, miljøpsykologi og arbeidsmedisin. Videre arbeides det med hagebruksterapi, der aktiviteter med planter brukes i tilrettelagt arbeid for mange brukergrupper.

Institutt for landskapsplanlegging arbeider bl.a. med studier av virkninger på helse knyttet til arealplanlegging, arealbruk,

landskapspreferanser og omgivelsesproduksjonen for øvrig, både på et overordnet systemnivå og knyttet til nærområder og arbeids-

/skolevei, samt universell tilrettelegging.

(13)

13

OG BIOVITENSKAP

Instituttenes roller i Helse UMB - II

Institutt for matematiske realfag og teknologi arbeider med spatial epidemiologi, der forholdet mellom ulike typer eksponering i ytre miljø og helseeffekter studeres ved hjelp av geografiske

informasjonssystemer (GIS). Instituttet har mange års erfaring med pedagogikk – allmenn- og spesialpedagogikk - i relasjon til bruk av gården som en pedagogisk ressurs i gård-skolesamarbeid, inkl. PPT.

Institutt for naturforvaltning har både bred og spiss kompetanse i natur- og samfunnsfaglig analyse og forvaltning av økosystemer i skog og annen utmark. Med utgangspunkt i medisinsk kunnskap om forholdet mellom menneskelig aktivitet og helse, kan instituttet bidra med kompetanse om hvordan skog og annen utmark kan

tilrettelegges i helseøyemed.

Institutt for økonomi og ressursforvaltning har en omfattende forskning innen samfunnsøkonomi, der verdsetting av ikke-

markedsgoder, eksperimentell økonomi og utforming av virkemidler blir sett på som spesielt relevant for helsesatsingen. Helseøkonomi.

(14)

14

www.umb.no

Vitenskapelig samarbeid i Norge

• Samarbeid mot helse- og samfunnsfaglige forskningsmiljøer skal utvikles videre: nye prof. + postdocs vil være sentrale

• Medlem i Norsk Forening for Folkehelse + European Public Health Association (EUPHA)

• Samarbeid mot helsemyndigheter er sentralt: SHDir – ulike avd.

• Kunnskapsnettverk til helsekonsekvensutredninger: UMB invitert

• Innovasjon Norge / arena Inn på tunet – Braastad er medlem

• Nasjonal handlingsplan utarbeidet – LMD/Jordbruksavtalen

• Samarbeid UMB – Sunnaas sykehus: Terapihund for slagpasienter

• UiO – Inst. for medisinske atferdsfag

• Aker universitetssykehus – psykiatri

• + en rekke andre i prosjektsamarbeid

(15)

15

OG BIOVITENSKAP

Vitenskapelig samarbeid i Europa

• Internasjonal workshop “Farming for Health” i Stavanger i juni 2006 – ledet av UMB, sponset av SHDir og Innovasjon Norge

• 75 deltakere

• COST Action 866 “Green Care in Agriculture” ble startet i august 2006 – ledet av UMB (Braastad er chairman)

• 150 med i forskernettverket www.umb.no/greencare

• COST Action E39 “Forests, Trees and Human Health and Wellbeing”

– vi deltar på møter (med midler fra Helse UMB)

• WHO utvikler en int. policy for “farm-based green care” – spør oss

• Enkeltforskere har omfattende internasjonalt kontaktnett som vil bli utviklet videre

(16)

16

www.umb.no

Master i Folkehelsevitenskap

Natur og miljø - helse og livskvalitet

Samfunnstrend:

– UMBs kompetanseområder trekkes inn i folkehelsearbeidet

UMBs motsvar:

– Tilpasse utdanningstilbud til etterspørsel etter tverrfaglig kompetanse

– Utvikle en folkehelsemaster med en tydelig UMB-profil

– Møte en internasjonal standard for master i folkehelsearbeid

Tverrfaglig folkehelsearbeid

– Forebyggende og helsefremmende – Kunnskap og handlingskompetanse

(17)

17

OG BIOVITENSKAP

Master …

Samarbeid med Høgskolen i Oslo

– Avd. helsefag, sykepleieutdanning og lærerutdanning ved HiO og minst 5 institutter ved UMB

– Institusjonene komplementerer hverandre og gir legitimitet til en tverrfaglig utdanning – På sikt: Fellesgrad (joint degree)

Målgruppe: Kandidater med BSc relevant for folkehelsearbeid

– Helse- og sosialfag, planfag, ulike samfunnsfag, biologiske fag – Minimumskrav til helsefaglige emner/kurs i bachelorgrad

– Ca. 70 søkere i 2007, 40 studieplasser

&

(18)

18

www.umb.no

Tre fordypninger

Miljø og helse

– Fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorer som hemmer og fremmer helse, jfr. Kommunehelsetjenesteloven

Fysisk planlegging og helse

– Legge til rette for en god folkehelse gjennom fysisk planlegging og universell utforming.

I tråd med satsninger som Handlingsplan for fysisk aktivitet og Helse i plan

Helsefremmende opplevelser og aktiviteter – Aktivitetsvitenskap vil stå sentralt

– kunnskap om aktivitet og dens kontekst.

Relasjoner mellom mennesker og omgivelser og mellom mennesker

Æ Forskning trengs til forskningsbasert undervisning

(19)

19

OG BIOVITENSKAP

Smakebiter fra forskningen i forskergruppen

Grønn omsorg: Bruk av husdyr og planter i en terapeutisk prosess for psykiatriske pasienter Skog og menneskets helse

Helseeffekt av landskapselementer Epidemiologi og GIS

Helseøkonomi

(20)

Dyreassistert terapi: effekter av arbeid med husdyr for mennesker med psykiske lidelser

Bente Berget

Philosophiae Doctor Thesis 2006

Veiledere: Bjarne O. Braastad, UMB, og Øivind Ekeberg, UiO

Finansiering: Norges forskningsråd / Matprogrammet og Jordbruksavtalen

(21)

terapeutisk prosess for esker med psykiske lidelser

21

OG BIOVITENSKAP

Definisjon av AAT, AAA, HT

AAT = Animal-assisted therapy (dyreassistert terapi)

innebærer systematisk bruk av dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg som blir analysert og evaluert.

AAA = Animal-assisted activities (dyreassisterte aktiviteter) innebærer at dyr bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. på sykehus og sykehjem

Delta Society (Fine 2000)

HT = hagebruksterapi, omfatter tilsvarende bruk av planter

(22)

Grønn omsorg: Husdyr i terapeutisk prosess for mennesker med psykiske lidelser

22

www.umb.no

Dyreassistert terapi med husdyr

AAT med husdyr kan gi en kombinert effekt av

både kontakt og arbeidstrening som AAT med

kjæledyr ikke gir på tilsvarende måte.

(23)

23

OG BIOVITENSKAP

Grønn omsorg

Aktiviteter knyttet til gården og landbruket for å fremme menneskers psykiske og fysiske helse.

Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings- og helse- og sosialsektor.

www.innpaatunet.no

(24)

24

www.umb.no

Formål med doktorgradsprosjektet

Undersøke effekter på psykisk helse av

dyreassistert terapi med husdyr for mennesker med psykiske lidelser.

Undersøke kjennskap og holdninger til dyreassistert terapi blant terapeuter og gårdbrukere i prosjektet.

(25)

25

OG BIOVITENSKAP

Pasientgruppe

90 voksne pasienter, 59 kvinner og 31 menn.

Gjennomsnittsalder 35 år (spredning på 18-58 år).

Hoveddiagnoser:

– 34 pasienter med schizofreni

– 22 pasienter med stemningslidelser (depresjoner og bipolare lidelser)

– 10 pasienter med angst

– 22 pasienter med personlighetsforstyrrelser – 1 med spiseforstyrrelse

– 1 med rusproblematikk som var stabil

(26)

26

www.umb.no

Metode i intervensjonen

Ordinært arbeid med storfe eller sau tre timer to dager pr. uke i 12 uker. Basert på den enkelte pasients interesse og forutsetninger.

Randomisering (tilfeldig trekning) til intervensjon med husdyr eller til en kontroll gruppe med 60 pasienter i intervensjon og 30 i

kontroll. Gruppen med dyreassistert terapi hadde i tillegg til intervensjonen sin ordinære terapi, mens kontrollgruppen kun hadde ordinær terapi.

Psykiatriske spørreundersøkelser før start, ved avslutning etter tre måneder, og seks måneder etter avslutning.

41 (68 %) fullførte i intervensjonsgruppen og 28 (93 %) i kontrollgruppen.

Videoregistreringer av pasienter med dyreassistert terapi en gang i løpet av de to første ukene, og en gang i løpet av de to siste

ukene av intervensjonen (35 ble filmet begge ganger).

(27)

27

OG BIOVITENSKAP

(28)

28

www.umb.no

(29)

29

OG BIOVITENSKAP

Resultater fra videoregistreringene

Hele gruppen viste signifikant større intensitet (p<0.0001) og nøyaktighet (p<0.0001) i arbeidet med dyrene ved

avslutning av intervensjonen i forhold til ved starten.

Arbeidsintensitet og nøyaktighet var spesielt tydelig blant pasienter med schizofrene lidelser og pasienter med

personlighetsforstyrrelse.

Pasientene med stemningslidelser viste størst økning i intensitet i arbeidet med dyrene samtidig som de

rapporterterte økt tro på egen mestringsevne (korrelasjon, r=0.82, p=0.01) og lavere angst (korrelasjon, r=-0.7, p=0.05) ved avslutning av intervensjonen.

(30)

30

www.umb.no

Atferd Atferd

Fysisk kontakt med dyrene var Fysisk kontakt med dyrene var

den mest frekvente atferden ved den mest frekvente atferden ved

begge filmingstidspunktene.

Mer tid til fôring og melking ved Mer tid til fôring og melking ved

avslutning.

Kommuniserte mer med dyrene Kommuniserte mer med dyrene

ved avslutning.

(31)

31

OG BIOVITENSKAP

Stressmestring i den totale pasientgruppen

Høy score er positivt

10 15 20 25 30 35 40

Før Avslutning Seks mnd.etter

Score AAT

Kontroll

(32)

32

www.umb.no

Tro på egen mestringsevne

Pasienter med stemningslidelser Høy score er positivt

10 15 20 25 30 35 40

Før Avslutning Seks mnd.etter

Score AAT, F30

Kontroll, F30

(33)

33

OG BIOVITENSKAP

Pasientenes egen erfaring med intervensjonen med husdyr

Pasientene med størst nedgang i depresjon (BDI) rapporterte

størst økning i stressmestring (r=-0.59, p=0.0006), humør (r=-0.36, p=0.049) og selvfølelse (r=-0.51, p=0.004).

Pasientene med høyest score i stressmestring (Coping Strategy Scale) rapporterte at de syntes fysisk kontakt med dyrene var viktig (r=0.40, p=0.03).

Pasientene med høyest score i tro på egen mestringsevne (GSE) rapporterte også størst økning i mestring i dagliglivet (r=0.40, p=0.03).

(34)

34

www.umb.no

Konklusjon

1. Moderate effekter på psykiske helse i intervensjonsperioden.

2. Gruppen med dyreassistert terapi viste bedret tro på egen mestringsevne og lavere angst ved oppfølging seks

måneder etter avslutning. Tilsvarende effekter ble ikke registrert i kontrollgruppen.

3. Dyreassistert terapi med husdyr kan være et viktig supplement til ordinær psykiatrisk behandling, kanskje spesielt for mennesker med stemningslidelser.

4. Det var positive holdninger til AAT med husdyr for

mennesker med psykiske lidelser både blant gårdbrukere og terapeuter.

(35)

35

OG BIOVITENSKAP

Grønn omsorg: Effekter av dyr og planter på gården i en terapeutisk prosess

for mennesker med psykiske lidelser

(Norges forskningsråd, AREAL-programmet, 173302/I10, 2006-2010) Bjarne O. Braastad, Bente Berget og Ingeborg Pedersen

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Grete Patil, Marianne T. Gonzalez og Terry Hartig Institutt for plante- og miljøvitenskap

Egil W. Martinsen

Aker universitetssykehus HF, Psykiatri

(36)

36

www.umb.no

Prosjektorganisering

Prosjektleder: Prof. Bjarne O. Braastad

Koordinator: Postdoktor Bente Berget (3 år)

Stipendiat dyr: Cand.agric. Ingeborg Pedersen (75 % i 4 år) Stipendiat planter: Psykiatr.sykepleier Marianne T. Gonzalez (75 % i 4 år) Masterstudent: Trine Nordaunet, 2007

Faglige veiledere: Prof. Egil W. Martinsen, Ullevål univ.sykehus, Psykiatri Prof. II Terry Hartig, UMB + Uppsala univ., miljøpsykologi F.aman. Marit Kirkevold, UiO, Sykepleievitenskap

Prosjektgruppe for øvrig:

Nina Glomsrud Saxrud, Norges bondelag, Simon Oosting Wageningen University, NL,

Øivind Ekeberg, Univ. i Oslo, Inst. for med. atferdsfag Finansiering: Norges forskningsråd: 56,4 %

Forskningsmidler over Jordbruksavtalen: 37,6 % Egeninnsats: 6 %

Totalt budsjett: 7,15 mill. kr. (2006-2010)

(37)

37

OG BIOVITENSKAP

Mål for prosjektet

Hovedmål:

få vitenskapelig dokumentasjon av effekter av arbeid med husdyr og planter på mental helse og livskvalitet hos mennesker med psykiske lidelser.

- Kunnskap for å kunne utforme mer effektive intervensjoner som omfatter arbeid med dyr eller planter i et levende gardsmiljø.

- Kunnskap til bruk i utdanning av bønder og helsemedarbeidere.

Delmål:

- måle effektene av en intervensjon på pasientenes selvfølelse,

mestringsevne, positive og negative affekter, samt symptomene på hoveddiagnosen,

- undersøke i hvilken grad pasientene knytter sosiale bånd til dyra, tilknytning eller omsorgsfølelser, og hvorvidt dette påvirker pasientenes forhold til

andre mennesker,

- undersøke motivasjonen hos pasienter og terapeuter for å delta i grønn omsorg, for å redusere drop-out-frekvensen og gjøre tiltakene mer

forutsigbare for bonden som ledd i multifunksjonelt landbruk.

- registrere hva pasienten gjør første 6 mndr. etter intervensjonen som ledd i å analysere effektene av intervensjonen.

(38)

38

www.umb.no

Spesifikke delmål for hagebruksprosjektet

Delmål:

• Historiske og teoretiske perspektiver på hagebruksterapi (HT) i forhold til psykisk helse

• Empirisk evidens på effekten av hagebruksterapi (HT) i forhold til psykisk helse (depresjon)

• Effekten av hagebruksterapi (HT) på depresjon

• Effekten av hagebruksterapi (HT) på psykisk velvære og livskvalitet hos mennesker som lider av depresjon

• Effekten av hagebruksterapi (HT) på fatigue (utbrenthet/slitenhet) hos mennesker som lider av depresjon

(39)

39

OG BIOVITENSKAP

Pasientene

• Randomistert, kontrollert forsøksdesign

• Ca. 70 pasienter til AAT og det samme til HT

• 2/3 til intervensjon, 1/3 til kontrollgruppe

• Inklusjonskriterier:

• Hoveddiagnose: Alvorlig depresjon, Beck score > 20 (+ intervju)

• Evt. angst el. personlighetsforstyrrelser som sidediagnoser (mildt/moderat)

• 18-60 år

• Vært ute av arbeid i minst 3 år

• Eksklusjonskriterier:

• Psykoser

• Psykisk utviklingshemmede

• Alvorlige rusproblemer

• Intervensjonen:

• Arbeid på gardsbruk, 3 t 2 x pr. uke, 12 uker, med mjølkekyr eller planter

• Normalt arbeid tilpasset pasientens evner og interesser

• Pasientene bor hjemme

(40)

40

www.umb.no

Bønder og helseinstitusjoner

Bønder

• Dyreassistert terapi: Ca. 20 bønder i 7 fylker

• Hagebruksterapi: bynære gårder i Oslo og Akershus

• Godtgjøres med kr. 200 pr. time for to pasienter, eller kr. 150 pr. time for én pasient

Helseinstitusjoner

• Ca. 20 helseinstitusjoner – kommunehelsetjenesten (psykiatri), distriktspsykiatriske sentre (DPS)

• Pasientens primærkontakt har ansvar for at alle skjemaer blir utfylt

• Godtgjøres med kr. 1500 pr. pasient for arbeidet

• Reiseutgifter for pasienten dekkes

(41)

41

OG BIOVITENSKAP

Selvrapporterte spørreundersøkelser

Spørreskjemaer utfylles ved følgende tidspunkter:

samtykkeerklæring, start, 4 uker ^{(BDI, GSE)}, 8 uker ^{(BDI, GSE)}, 3 mndr.

(slutt), samt 3, 6 og 12 mndr. etter intervensjonen Beck Depression Inventory (BDI, Beck 1967 )

Spielberger State Anxiety (STAI, Spielberger 1970) Generalized Self-Efficacy Scale (GSE, Schwartzer 1993) Coping Strategy Scale (Håseth og Malde 2001)

Quality of Life Scale (SF-36 og Cantrils stige) Positive and Negative Affects Scale (PANAS) Inventory of Interpersonal Problems (IIP)

Pasientenes egne erfaringer med intervensjonen, samt med dyr.

Videoopptak 2 x 3 t pr. pasient, tidlig og seint i intervensjonen

(42)

42

www.umb.no

Hund i terapi for slagpasienter

Tverrfaglig samarbeid mellom Universitetet for miljø- og

biovitenskap (UMB), Høgskolen i Oslo (HiO) og Sunnaas sykehus HF

Masterstudent: Christine Olsen

Hovedveileder: prof. Bjarne O. Braastad, UMB Biveileder: f.aman. Astrid Bergland, HiO

Mål:

Dokumentere eventuelle effekter ved bruk av dyreassistert terapi på mennesker under rehabilitering for hjerneslag, herunder

hvilken sammenheng det er mellom selve interaksjonen mellom dyr og menneske og effektene som oppnås.

(43)

43

OG BIOVITENSKAP

Hund i terapi for slagpasienter - metoder

Pasienten får dyreassistert terapi 3 ganger i uken i 6 uker

Intervensjonen har en varighet på 15-20 minutter, mandag og onsdag ettermiddag, samt fredag formiddag

Ergoterapeutiske mål på funksjonsevne og livskvalitet Videoopptak av pasientens atferd ifht. hunden

• 2,5 år gammel Golden retriever

• Oppdrettet av Lions Førerhundskole

(44)

PLANTER, MILJØ OG HELSE

Helseeffekt av planter

Grete Grindal Patil

Institutt for plante- og miljøvitenskap

(45)

45

OG BIOVITENSKAP

Institutt for Plante- og miljøvitenskap

Vi arbeider med anvendte og grunnleggende studier av betydningen for helse og trivsel av restorative elementer i bygd eller urbant miljø. Et restorativt miljø bidrar til å hente igjen mentale ressurser. Vi er opptatt av natur som element i det bygde miljøet, og eksempler på elementer er hva en ser gjennom vinduet, bilder på veggen og innendørsplanter.

Vi er også interessert i å studere betydning av restorative intervensjoner (for eksempel Grønn omsorg) for mennesker med mental tretthet på grunn av en helsemessig utfordring.

(46)

46

www.umb.no

Pågående prosjekter IPM

Planter i rehabiliteringsmiljø

Forskningsprogram: Helse og rehabilitering Prosjektleder: Grete Patil

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2006-2008

Omgivelsenes betydning for oppmerksomheten Forskningsprogram: Strategiske midler ved UMB

Prosjektleder: Ruth Kjærsti Raanaas

(47)

47

OG BIOVITENSKAP

Planlagte prosjekter ved IPM

Prosjekttittel: Livslyst i godt innemiljø (sendes via LHL 15. juni)

Prosjektleder: Grete Patil

Planlagt tidsrom for prosjektet: august til desember 2007 Hvilket forskningsprogram det skal søkes midler fra: Helse og rehabilitering. I samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke som ønsker et formidlingsprosjekt om kunnskap om fysiske faktorer (inneklima og estetiske

faktorer) av betydning for innemiljø i barnehager og skoler.

(48)

NATUR OG HELSE

Helseeffekt av natur

Sjur Baardsen

Institutt for naturforvaltning

(49)

49

OG BIOVITENSKAP

Planlagte prosjekter ved INA

Prosjekttittel: Forest for Human Health and Well-being Prosjektleder: Catherine Lorentzen (Sjur Baardsen)

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2008-2011 (4 år) Hvilket forskningsprogram det søkes midler fra:

Folkehelseprogrammet

(50)

LANDSKAP OG HELSE

Helseeffekt av landskapselementer

Marit Tveit og Gary Fry,

Institutt for landskapsplanlegging

(51)

51

OG BIOVITENSKAP

Pågående prosjekter ILP

How the environment affords physical activity in adolescents

Forskningsprogram: Folkehelseprogrammet Prosjektleder: Kine Halvorsen Thorén

Planlagt tidsrom for prosjektet: 1.6. 2007 – 2010 Samarbeid med UMB/IMT og Høgskolen i Telemark

Restorative quality of natural and urban landscapes Prosjektleder: Gary Fry

Stipendiat: Helena Nordh

(52)

52

www.umb.no

Planlagte prosjekter ved ILP

Foreløpig prosjekttittel/tema: Grønn helse i byen: Brobygging mellom kunnskap og praksis i forvaltning av kvalitet på grønne lunger

Vårt innspill er til delprosjekt 2 som omhandler status for den urbane grønnstrukturen og en undersøkelse av forvaltning og virkemidler. Casestudium av kommunene i Stor-Oslo

Prosjektleder: Oslo og Omland Friluftsråd for hele søknaden.

For Delprosjekt 2: Kine Halvorsen Thorén

Planlagt tidsrom for prosjektet: høsten 2007 – ut året 2008 Hvilket forskningsprogram det skal søkes midler fra:

Landsforeningen for hjerte- og lungesykdommer. Helse og rehabilitering.

(53)

53

OG BIOVITENSKAP

Temaer fra postdoc Hägerhälls tidligere svenske prosjekter det er aktuelt å videreføre ved ILP

Perceptuella och fysiologiska reaktioner på fraktala egenskaper i miljöer

En undersökning av de fraktala parametrarna som

maximerar den fysiologiska reaktionen på naturens mönster Slappna av med fascinerande bilder - en studie om

fysiologiska reaktioner på mönster med självlikformighet.

Virtual reality i Vägbyggandets tjänst

Restorative and non restorative natural and built

environments – Preference, perceived restorativeness and fractal properties.

(54)

Dept ofMathematicalSciencesand Technology GeographicalInformationScience[ Miljø-Helse-UMB]

= Spatial epidemiologi by GIS*

*GIS = Geographical information Science

EpidemiologiGIS

Owe Løfman

, MD,PhD, Prof.

Institutt for matematiske realfag og teknologi

(55)

55

OG BIOVITENSKAP

Planlagte prosjekter ved IMT - I

Background radiation and cancer outcome Planlagt tidsrom for prosjektet: 2007 – 2008

Allergy in schoolchildren – rural-urban pattern and impact of socio-economic determinants

Type-I diabetes in children – rural-urban pattern and impact of socio-economic determinants

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2007

Type-I diabetes in children – geochemical correlates (metals)

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2007 - 2008

(56)

56

www.umb.no

Planlagte prosjekter ved IMT - II

Multiple sclerosis and Lyme disease. Geographical correlates and associations with UV-radiation, Vitamin D-status and distribution of tic vectors Planlagt tidsrom for prosjektet: Phase I: 2007

Osteoporotic fractures (Hip fractures) – geographical distribution

Prostatic cancer - geographical distribution, rural- urban- and socioeconomic gradients.

Variations in urban air quality and association with acute respiratory symptoms

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2007 -2008

(57)

57

OG BIOVITENSKAP

Foreløpig planlagte prosjekter ved IMT

Establishment of a geodatabase for environmental health studies

Planlagt tidsrom for prosjektet: Start 2008 ?

Is there an association between prescription of bisphosphonates and hip fracture incidence – a spatial analysis?

Planlagt tidsrom for prosjektet: Start 2008 ?

(58)

Helseøkonomi ved UMB

“En økonom er en person som kjenner kostnadene ved alt og verdien av ingenting” (fritt etter Oscar Wilde)

Ståle Navrud, Eirik Romstad og Sverre Grepperud Institutt for økonomi og ressursforvaltning

(59)

59

OG BIOVITENSKAP

Pågående og planlagte prosjekter ved IØR

EU-prosjektet "VERHI-Children", Valuation of

Environmentally-Related Health Impacts with a particular focus on children"; se

http://www.oecd.org/site/0,2865,en_21571361_36146795_

1_1_1_1_1,00.html

ønsker å være med på søknader andre i forskergruppa

initierer hvor økonomifaget kommer inn som en mindre del av prosjektet.

(60)