ARBeid OG HeLse------------------------------------------------------------------

nummer 01 / 2012 årsrapport issn 0806–3648

Skiftarbeid og kreft ^{s i d e 6}

Internasjonalt ledende på arbeidshelse

s i d e 18

Fakta om arbeidslivet i Norge – dagens status

s i d e 4

ARBeid

OG HeLse ---

---

Årsrapport

Arbeid og helse

3 Leder

4 Fakta om arbeidslivet i Norge – dagens status

6 Nattarbeid øker risikoen for brystkreft hos sykepleiere 8 Hele Norge under lupen

10 Helseproblemer og frafall fra arbeidslivet som følge av mobbing 12 Kjemisk helsefare i oljebransjen

14 arbeidsmiljøforskning i samarbeid med Universitetet i Hebron 16 små partikler – stor påvirkning?

18 Internasjonalt ledende på arbeidshelse 20 Helse ved driving av tunnel

22 personlig og tilrettelagt kunnskap 24 Doktorgrader 2011

26 Å formidle kunnskap – forskeren og media 27 Forskningsformidling ved staMI

28 staMIs organisasjon 31 Forskningsdagene 2011 32 publikasjonsliste 2011

35 relevant arbeidsmiljøforskning

Uavhengig forskning

Aftenposten satte for en tid siden fokus på forskningsinstitutters uavhengighet, og viste til en undersøkelse hvor 11 av 26 forskningsinstitutter hadde følt seg styrt av offentlige oppdragsgivere. Det ble trukket frem at dette var en trussel mot fri og uavhengig forskning, og at det faglige grunnlaget for politiske beslut­

ning er kunne bli svekket.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljø og ­helseområdet, og er en underliggende etat av Arbeidsdeparte ­ mentet (AD). Til tross for vår departe ment­

ale tilknytning har vi aldri følt oss styrt av departe mentet i faglige sammenhenger.

Hvordan kan dette henge sammen når flere andre forsknings inst i tutter har et annet virkelighetsbilde?

solid vitenskapelig forankring

Hele STAMIs eksistensgrunnlag er tuftet på faglig frihet, uavhengighet og solid viten­

skapelig forankring. Selv om AD er våre eiere, er det først og fremst bedrifter, bran­

sjer, partene i arbeidslivet, tilsyns myndig­

hetene og fagpersonell på arbeids miljø­

området som er våre viktigste mål grupper og brukere. På mange måter er STAMI et verktøy som AD stiller til rådig het for disse brukerne, slik at man skal kunne frem­

skaffe og formidle ny kunn skap som skal bidra til at norsk og inter nasjonalt arbeids­

liv skal bli enda bedre. Dette gjør STAMI bl.a. ved å huske fortiden, støtte nåtiden og forhåpentligvis påvirke frem tiden, i dialog

med arbeids livet. I sum blir dette god samfunns øko nomi.

For at forskningsresultater skal kunne tillegges vekt og brukes i fore­

byggende virksomhet, som ofte har en ikke ubetydelig kortsiktig kostnad knyttet til seg, men til gjengjeld også en større potensiell gevinst i horisonten, er det viktig at det ikke kan såes den minste tvil om at resultatene er fremkommet på basis av solid vitenskap og faglig uav­

hengig het; at resultatene ikke skal være preget av finansieringskilders sær inter­

esser eller politisk farge. Dette er spesielt viktig på arbeidsmiljøområdet, hvor parts­

interessene i enkelte sammenhenger kan være motstridende. Det er i grunnen ikke så unaturlig. Vi snakker tross alt om sammen henger man ofte ikke er helt sikre på, og hvor forskning er et virke­

middel for å forhåpentlig finne svar.

tillit og nøytralitet

Vi på STAMI er avhengige av tillit og parts­

nøytralitet for å kunne gjøre jobben vår på en skikkelig og grundig måte. Uten dette vil ikke våre funn bli tillagt vekt. Det vil norsk arbeidsliv kunne tape på. Vår klare oppfatning er at både partene i arbeids livet og arbeidsmiljømyndighetene er opptatt av at vi skal være uavhengige, og at de er flinke til å bidra til at vi skal kunne ha vår uomtvistelige faglige frihet. Til gjengjeld forventer de at STAMI forstår arbeidslivets behov og spilleregler – at vi forstår arbeids­

livets gramatikk. Det jobber vi hardt hver eneste dag for å beherske.

Men hvorfor føler ikke vi på STAMI oss styrt av myndighetene eller andre som (del)finansierer prosjekter når så mange andre forskningsinstitutter oppgir å opp­

leve dette? Det skal ikke vi på STAMI forsøke å gjøre oss til dommere over, men noe av forklar ingen kan nok ligge i insti­

tutt enes forsk nings profiler. På STAMI er vi for siktige med å engasjerere oss i prosjekt­

er som ikke har en klar ambisjon om å ha en kvali tet og et omfang som muliggjør viten skape lig publisering i internasjonale fag felle bedømte tidsskrifter. Ikke fordi vi føler oss for gode til å gjøre dette, men fordi vi vet at rollen vi er tillagt over tid vanskelig lar seg kombinere med mer kortsiktig oppdragsforskning hvor ambi­

sjonene om vitenskapelig publisering ikke er like uttalte eller aktuelle.

I praksis betyr dette at prosjekter på STAMI blir til gjennom dialog med aktu­

elle bransjer, bedrifter og parter, men at det

er STAMI som definerer det viten skape lige innholdet, og rammene rundt prosjektene, i en bidragsforskningskon tekst. Mer typ­

iske oppdrags forsk nings­prosjekter, spesi­

elt de med offentlige in stanser som opp­

dragsgivere, blir ofte til gjennom at opp­

dragsgivere definerer hva som skal gjøres og delvis hvordan dette skal gjøres, før det lyses ut en anbuds konkur ranse basert på en spesifikasjon som aktuelle tilbydere responderer på. Det som kan kjennetegne slike prosjekter er en mer kortsiktig tids­

horisont, tidvis mer begrensede viten­

skape lige ambi sjon er og at det noen gang­

er kan være vanske lig å se om dette er et forsknings opp drag eller en konsulent­

tjeneste utført av forsk ere. Dette er både nyttige og etter spurte tjenester, men i en slik hverdag er nok handlingsrommet mindre, og veien til å føle seg styrt kortere.

ikke kommet av seg selv STAMI er privilgert som har et samfunns­

oppdrag, og er blitt gitt et økonomisk funda ment og en faglig frihet som mulig­

gjør vår arbeidsmåte og forsknings profil.

Men dette har ikke kommet av seg selv.

Det er en tillit vi er blitt gitt på basis av langvarig solid utført arbeid og doku men t­

ert nytteverdi. Vi har nylig blitt evaluert i regi av Forskningsrådet, med svært gode tilbakemeldinger fra den internasjonale evalueringskomiteen både når det gjelder forskningskvalitet og relevans.

Det er vi meget glade for, og det er en karamell vi skal tillate oss å suge på en liten stund – innimellom arbeidet med å fremskaffe vitenskapelig, solid kunnskap til beste for arbeidslivet. Vel vitende om at vi her i nord er heldige på mange måter, og at STAMIs resultater på mange måter er et biprodukt av det gode treparts sam arbeidet som råder her til lands.

Pål Molander, direktør ved STAMI ARBEID OG HELSE

MAGASIN ISSN 0806–3648 Nummer 01 / 2012 ---

Utgiver:

Statens arbeidsmiljø- institutt (STAMI) Adresse:

Postboks 8149 Dep 0033 Oslo Besøksadresse:

Gydasvei 8, Majorstua Telefon:

23 19 51 00 ---

www.stami.no ---

Ansvarlig redaktør:

Sture Len Bye Epost:

[email protected] Redaksjonssekretær:

Marte Smith-Isaksen Epost:

[email protected] ---

Design:

Skin Designstudio as Produksjon:

Jonny Fladby AS Opplag:

4000 ---

Forsidefoto: Nordicphotos

leder

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

NasjoNal over våkiNg av arbeids­

miljø og

­helse

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og

­helse (Noa) er en avdeling ved statens arbeidsmiljøinstitutt. avdelingen har et system for fortløpende innsamling, ana lyse og formidling av kunnskap om arbeids miljø og arbeidsrelatert helse. en hovedoppgave for Noa er å beskrive ut viklingstrender for arbeidsmiljø­ og arbeids helsestatus.

Av c e c i L i e A A G e s tA d

Stort sett har norske arbeidstakere det bra på jobb, og færre er

utsatt for negative arbeids miljøbelastninger i dag enn for 20 år siden. De fleste yrkesaktive har gode og forsvarlige arbeids forhold i Norge i dag. Når det er sagt så er det fortsatt utfordringer i enkelte næringer og yrker.

Fakta om arbeidslivet i Norge – dagens status

Mange arbeidstakere trives og er motivert på jobb. De oppgir gode muligheter til å ut nytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i jobben, og opplever støtte fra kolleger og rettferdige ledere. En annen positiv trend er at det i norsk arbeidsliv gradvis blir færre som opp­

gir at de er eksponert for kjemi kali er. Vi ser også at det i løpet av de siste 10 – 15 årene har vært en moderat, men jevn ned gang i an del en yrkesaktive som rapp or t erer at de er ut satt for mekan iske eksponeringer på jobb.

Dette dreier seg om manuell hånd tering av objekt er, uheldige arbeids stilling er, repeti­

tive be veg elser og tungt fysisk ar beid. Vi ser at mye går i positiv retning i norsk arbeids­

liv, men samtidig finnes det utford ring er.

i hvilke bransjer er det utfordringer

?

Enkelte arbeidstakere rapporterer om høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift­, turnus­ og natt arbeid.

I tillegg forekommer seksuell trakass er ing, vold og trusler om vold innen for noen yrkesgrupper. Særlig gjelder dette i helse­

og omsorgssektoren, undervisnings sek­

toren og innen ulike typer serviceyrker.

Det er også utfordringer knyttet til kjemisk eksponering i enkelte næringer, og dataene viser at det er et betydelig for­

bruk av faremerkede kjemikalier målt i både antall og mengde, samt allergifrem­

kallende kjemikalier i næringen bygg­ og anleggsvirksomhet. Selvrapporterte data viser høy eksponering for metall­ og mine­

ral støv, og andelen eksponerings mål inger over administrativ norm er relativt høy i denne næringen.

Sykepleiere, pleie­ og omsorgs arbeid­

ere, renholdere og servicepersonell (hotell/

restaurant) samt tradisjonelle, tunge og

manns dominerte yrker innenfor bygg, an­

legg, verk sted og industri, er yrkes grup per som ligger blant ti på topp når det gjelder den totale eksponeringen for kjem iske, bio­

log iske, fysiske og mekan iske miljø faktor er.

De organisatoriske og psykososiale ar beidsmiljøeksponeringene er jevnere for­

delt mellom yrkesgruppene, og blant dem som ser ut til å være mest eksponert, finner vi flere kvinnedominerte yrker innen for helsetjenesten og andre tjeneste yt ende yrker.

hvem rapporterer om helseplager

?

Yrkesgrupper som er utsatt for forskjellig­

artede arbeidsmiljøfaktorer, har også høy fore komst av ulike plager. Yrkes grupper

med høy forekomst av selv rapport erte arbeidsrelaterte plager, har gjennom gående også høyt langtids syke fra vær og opp brukte sykepengerettigheter registrert hos NAV.

Yrkesgruppene som opplever mest arbeids relaterte helseplager når alle typer helse ut fall ses under ett, er renholdere, pleie­ og omsorgsarbeidere, operatører/

håndverkere i næringsmiddelproduksjon, sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett samt tømrere/tre arbeidere. Et flertall av helse­

plagene er knyttet til muskel­ og skjelett­

smerter, sær lig smerter i nakke eller skuld ­ re, i kors rygg en og i bena. Vi ser også at disse yrkes grupp ene markerer seg med høye nivåer av flere psykiske plager, som angst og nedsatt psyk isk arbeidsevne, samt kroppslige plager som eksem og hudkløe.

Faktabok Fra Noa

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 kom ut i oktober 2011. siden utgivelsen av forrige Faktabok i i 2007 har det kommet på plass flere data kilder i overvåkings­

system et. Faktabok 2011 gir en bred ere frem stilling av arbeidsmiljø­ og arbeids­

helsetilstanden blant norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert.

her sammen stilles data fra flere ulike data kilder for å trekke konklu sjoner om status og utviklingstrekk i arbeidsmiljø og arbeids relatert helse blant yrkesaktive i Norge. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 baserer seg blant annet på data fra statistisk sentral byrås levekårs under søk­

else, registerdata fra Nav, produkt reg­

ister et og ekspo ner ings data basen eXPo.

sykefravær og psykiske plager

Både renholdere, pleie­ og omsorgs­

arbeidere og operatør/håndverkere i nær­

ings middelproduksjon har samtidig høyt arbeidsrelatert sykefravær, blant annet diag nostisert med nakke/skulder/arm­

lidelse, samt oppbrukte sykepenge rettig­

heter fra NAV. Yrkesaktive i primær nær­

ingsyrkene er ikke representert blant de med høyest sykefravær i NAV­dataene, men de er i forholdsvis stor grad utsatt for skader i jobb. Det samme er tilfelle for tømrere/trearbeidere.

Sykepleiere er ikke blant de mest ut satte når det gjelder sykefravær, men rapp ort erer om nakke­/skuldersmerter, hode pine, søvn problemer grunnet jobb, ikke nok hvile, ek sem og hudkløe samt tetthet og pip ing i brystet. Sykepleiere er også blant de yrkes gruppene som er mest utsatt for arbeids skader, fortrinnsvis stikk­

og kutt skader.

Hvis vi ser nærmere på renholdere og pleie­ og omsorgsarbeidere så oppgir disse høy forekomst av muskel­ og skjelett pla ger som nakke­/skuldersmerter, smerter i kors­

ryggen, arm­håndsmerter og smerter i bena.

Disse yrkesgruppene har også en høy fore­

komst av arbeidsrelaterte psykiske plag er som angst, depresjon, psykisk ut mattethet og søvnproblemer relatert til jobb. Arbeids­

miljøet til renholdere preges av høy fore­

kom st av en rekke mekaniske faktorer som arbeid over skulderhøyde, gjentatte arm­/

håndbevegelser, arbeid på huk/knær og en ­ sidige oppgaver. Pleie­ og omsorgs ar beid ere løfter ofte tungt og i ubekvemme still ing er.

Arbeidsmiljøet til pleie­ og omsorgs­

arbeiderne medfører også høy forekomst av en rekke negative psykososiale faktorer som er vist å kunne ha betydning for psykiske plager. Dette gjelder for eksempel rollekon­

flikt, liten tilbake melding­/støtte fra leder og ubal anse mellom innsats og belønning.

Faktabok 2011 s 132: Næringsgrupper som anvender allergifaremerkede kjemikalier.

hva medde som ikke

fanges opp

?

Vi kan konkludere med at en mindre del av arbeidstakerne er utsatt for negative arbeids­

miljøbelastninger i dag enn for 20 år siden, i noen grad kan dette ha sin år sak i endret næringsstruktur og yrkes fordeling i befolk­

ningen. Når det er sagt så er det fortsatt utfordringer i enkelte næringer og yrker.

Et spørsmål som det imidlertid er viktig å stille er hvorvidt vi i vårt over våk­

ings system får tak i de som virkelig ekspo­

ner es i norsk arbeidsliv. Enkelte bransjer be nytter utenlandske arbeids takere på kortvarige arbeidsopphold. Arbeids takere på kortvarige opphold inklu deres ikke i levekårsundersøkelsen til Statistisk sentral byrå. Fremover ønsk er vi derfor å kartlegge arbeids miljø et i ut valgte nær­

inger hvor vi finner denne type arbeids ­ kraft. Dette vil supplere og således styrke overvåkingssystemet og kunne bidra til et mer korrekt bilde i for hold til utvik lings­

trekk, hvem som ekspo neres og i hvilke næringer dette fore kom mer.

π k o n ta k t: s t e i n a r a a s n æ s s

c e c i l i e a a g e s ta d

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Tekstil-/lærvareindustri Offshoreindustri Varehandel Kraft-/vannforsyning Tre-/trevareindustri Gummivare-plastindustri Metall-/metallvareindustri Kjemisk industri Maskin-/motor-/transportmiddelindustri

Bygge-/anleggsvirksomhet

Allergi ved hudkontakt (R43 + R42/43) Allergi ved innånding (R42 + R42/43)

Faktabok 2011 finner du på www.stami.no/NOA

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

Av s t u R e B y e

Sykepleiere som jobber mye natt har høyere forekomst av bryst­

kreft enn andre yrkesgrupper. Risikoen øker jo lenger man jobber natt.

Forskning ved STAMI viser at sykepleiere som har arbeidet seks eller flere påfølgende nattevakter i tilsammen minst fem år, har høyere risiko for brystkreft enn sykepleiere som aldri har jobbet nattevakter.

Nattarbeid øker

risiko en for bryst­

kreft hos syke plei ere

Forskningen har ennå ikke gitt noe klart svar på hva det even tu elt er ved nattarbeid som representerer en risiko, og mer spesi fikke data om arbeidstidsordninger og nattarbeid har derfor vært etter­

spurt. Et av forholdene man har ønsket å undersøke nær m ere er betydningen av å jobbe flere nattevakter på rad.

spiller elektrisk lys inn

?

I 1987 kom hypotesen om en mulig sammenheng mellom ekspo nering for elektrisk lys om natten og den økte risikoen for brystkreft som man har sett over hele verden. I følge hypotesen er lys om natten med på å forstyrre mekanismene som regulerer kroppens naturlige døgnrytme og produksjonen av hormoner som har betydning for utvikling av brystkreft. Basert på denne hypotesen antok man at kvinner som arbeidet om natten ville ha en høyere risiko enn dagarbeidere. Etter hvert ble hypotesen utvidet til også å omfatte menn og prostatakreft.

Siden den gang er det gjennomført mange studier blant skiftarbeidere for å teste hypotesen, de fleste gjelder bryst kreft.

På grunnlag av resultater fra disse og andre studier, klassi fiserte FNs kreftforskningsinstitutt i 2007 skiftarbeid som inne bærer nattskift som en mulig kreftfremkallende faktor. En svak het ved mange av studiene av nattarbeid og brystkreft er riktig nok at de bruker nokså omtrentlige mål for eksponering. Natt arbeid defineres altså på ulike måter.

forskningsprosjekt blant norske sykepleiere Våren 2009 fikk 2 300 norske sykepleiere forespørsel om å delta i forskningsprosjektet Arbeidsmiljø og kreftrisiko blant syke plei ere, et samarbeidsprosjekt mellom Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Kreftregisteret. Bakgrunnen var resultatene fra tid ligere studier, inkludert en norsk studie fra 2006 som viste økt bryst kreft risiko blant sykepleiere som hadde jobbet nattskift i mer enn 30 år.

– Spørsmålet vi stilte oss var om brystkreftrisikoen vi obser verte blant sykepleiere i 2006 hadde med nattarbeid å gjøre, eller andre risikofaktorer, sier Jenny Anne Sigstad Lie ved STAMI, som har vært prosjektleder. – Vi ville se på sammen hengen mellom nattarbeid og brystkreft, men også hvordan andre risiko­

faktorer virket inn. Derfor måtte vi skaffe bedre data om hva sykepleierne har vært eksponert for.

I alt 699 sykepleiere som hadde hatt brystkreft, og 895 som ikke hadde hatt det, ble telefonintervjuet angående en rekke for­

hold som kan ha betydning for utvikling av brystkreft, som barne­

fødsler, hormonbruk, kreft i nær familie, alkohol­ og tobakk­

konsum, og i tillegg yrkeshistorie. For hver jobb ble sykepleierne spurt om de hadde vært eksponert for røntgenstråling eller celle­

gift, og hva slags turnus de jobbet. Hvis turnusen inneholdt natte­

vakter, ble de også spurt om hvor mange netter den inne holdt per måned, og hvor mange nattevakter på rad.

Studien tok for seg de som fikk diagnosen etter 1990, og var i live februar 2009. I Norge kunne arbeidsplanen for sykepleiere

sykePleiere og brystkreFtrisiko

sykepleiere som jobber mye natt har høyere forekomst av brystkreft enn andre yrkesgrupper. i enkelte studier har man også funnet at risikoen øker jo lenger man jobber natt. hvorfor det er slik, har forsk­

ere ved stami ønsket å finne ut av. i en tidligere, nordisk under søk­

else, foretatt av blant annet kreftregisteret, så man på fore komst en av alle kreftformer i alle yrker i de nordiske landene i perioden 1971 – 1991. et av funnene var at sykepleiere hadde en signifikant høyere risiko for brystkreft i alle de fire nordiske landene.

før 1960 inneholde så mange som 14 påfølgende netter, i tillegg til dag og kveldsvakter, dvs en stor påkjenning for mange. Grad­

vis har disse forholdene bedret seg, slik at det nå er mer vanlig å arbeide maks to eller tre nattevakter i strekk.

mange påfølgende nattevakter over

flere år øker risikoen for brystkreft Hovedfunnet fra studien var at sykepleiere som hadde arbeidet seks eller flere påfølgende nattevakter, i tilsammen minst fem år, hadde høyere risiko for brystkreft enn sykepleiere som aldri hadde jobbet nattevakter etter endt sykepleierutdanning.

– Målet vi valgte for eksponering, inkluderer både varighet og intensitet av nattarbeid, og er ikke brukt i studier tidligere. Det vil derfor være behov for flere studier som bruker samme ekspo ner­

ings mål, i forskjellige yrkesgrupper, og med ulike studie design, før man kan trekke sikre konklusjoner om noen sammen heng.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i vår del av verden, men de risikofaktorer vi kjenner til nå kan ikke forklare hele risikoøkningen. Kroppen er innstilt på at vi skal arbeide om dagen og sove om natten. I vårt samfunn blir likevel skiftarbeid mer og mer vanlig, og det er viktig å finne ut hva det er ved natt­

arbeid som er uheldig, for å kunne planlegge skift ord ninger som er minst mulig skadelige, sier prosjektleder Jenny Anne Sigstad Lie.

π k o n ta k t: j e n n y a n n e s i g s ta dl i e

brystkreFt

brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge og i den vestlige verden. 2673 kvinner fikk denne sykdommen i Norge i 2006. det er ingen sikker kunnskap om årsakene til kreftsykdommen, men risiko synes å være knyttet til arv, hormonelle og sosioøko nom­

iske forhold, høyde og vekt. av kvinner som rammes av denne kreft­

formen regner en i dag med at fem til ti prosent av tilfellene skyldes arv. hormonelle forhold gjør at tidlig menstruasjon, sen første gangs­

fødsel, barnløshet og sen overgangsalder øker risikoen for brystkreft.

(kilde: kreftregisteret)

Foto: shutterstock.com

Brystkreft er den

van ligste kreftformen blant kvinner i vår del av verden, men de risikofaktorer vi nå kjenner til kan ikke forklare hele risikoøkningen

j e n n y A n n e s i G s tA d L i e

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

– I studien ble det utført to ulike forsøk, med legging av både varm og kaldere asfalt – for å kunne teste så vel kjemisk ekspo­

nering som bearbeidelsen av asfalt i forhold til muskelstyrke og belastning, sier forsker Raymond Olsen ved Statens arbeids­

miljø institutt (STAMI).

Asfaltlegging foregår ved til dels svært høy temperatur (rundt 160°C). Ved denne temperaturen avgir leggingen røyk og avdamp­

ing som asfaltleggerne innånder. Asfaltlegging med lav tempera­

tur – lavtemperaturasfalt – er ment å forb ed re arbeids miljøet for asfaltleggerne betraktelig. Samtidig kan en da risikere at asfalten blir vanskeligere å bearbeide, og at en slik sett får en tyngre arbeids prosess rent fysisk. Dette har en forsøkt å unngå gjennom bruk av ulike asfaltleggingsteknikker med lavtempera tur asfalt.

– I asfaltbransjen oppleves muskelskjelettbelastninger som et problem, ofte som et større problem enn kjemisk belastning, og en ønsker ikke å skape et tyngre arbeid for arbeidstakerne, sier Olsen.

Andre forventede effekter utover et bedret arbeidsmiljø, er klimagevinster og energibruksgevinster.

redusert lungefunksjon og øktdødelighet Forsøkene med lavtemperaturasfalt har sin bakgrunn blant annet i forskningsfunn hvor en har vist et potensial for å redu­

sere asfaltrøyk med nærmere 50 prosent for hver reduksjon i temperatur på rundt 12,5 °C (forskning ved National Institute of Occupational Safety and Health (NIOSH) i USA).

Tidligere studier av asfaltlegging, blant annet utført ved STAMI, har vist at asfaltarbeidere har sesong relatert reduksjon i lungefunksjon og økt dødelighet. Disse funnene har også blitt bekreftet av internasjonale studier som viser en høyere fore­

komst av KOLS og kronisk bronkitt blant asfaltarbeidere enn hos normal befolkningen. I tillegg har International Agency for Research on Cancer (IARC) nylig definert bitumen (hydro­

karbon; restprodukt etter råolje destilla sjon) som potensielt kreft­

fremkallende for mennesker.

hvorfor lavtemperaturasfalt

?

Lavtemperaturasfalt skal gi samme egenskaper som om asfalten hadde vært varmere – slik at den er enkel å legge. Lavere temp­

era tur gir mindre røyk og er dermed mindre helsefarlig.

I dette prosjektet ble seks ulike lavtemperaturteknikker undersøkt. Tre av disse teknikkene baseres på tilsetning – hvor kjemikalier tilsettes for å endre egenskapene til asfalten. De tre andre teknikkene er såkalte skumteknikker – hvor vann sprayes inn i varm bitumen. Her vil vann gå over til vanndamp som

Hele Norge under lupen

Av s t u R e B y e

Statens arbeidsmiljø insti tutt har i en nylig gjennomført stud ie

sett på kombi na sjonen av kjem isk og ergo nomisk ekspo ner ing i arbeid med asfalt legg ing. Bak grunn for dette er økt dødelighet og økt fore komst av luft veis lid el ser hos asfalt arbeidere. Utgangs punktet for selve studien har vært å redusere den kjem iske eks po ner ingen, men ikke på be kost ning av den fysiske belast ning en.

skaper mikroporer i asfalten (volumøkning) slik at asfaltens egenskaper endres. Dermed kan temperaturen senkes.

Temperaturen ble senket med rundt 30°C.

– Ved testing av de ulike asfalttypene opplevde asfalt legg­

erne at en av massene helt klart var vanskeligere og seigere å bearbeide. I det forsøket falt temperaturen noe mer enn 30°C.

Asfaltleggerne opplevde også, rent subjektivt, at halvparten av forsøkene ikke medførte noen forskjeller i asfalten. Antakelsene er ennå hverken bekreftet eller avkreftet da analysene ikke er ferdigstilte, sier Olsen.

Varmasfalt legges vanligvis ved temperaturer fra 140 – 180°C, mens lavtemperaturasfalt vanligvis legges ved tempera turer fra 100 – 140°C.

– I denne studien hadde varmasfalten en gjennomsnitts­

temperatur på 155°C, mens lavtemperaturasfalten hadde en gjennomsnittlig temperatur på 126°C. Dvs ca 30°C lavere, sier Raymond Olsen.

Prosjektet har også hatt fokus på asfaltkvalitet ved overgang til lavtemperaturasfalt. Entreprenørene og Foreningen asfalt og veiservice (FAV) har i samarbeid med Veiteknisk institutt og Statens vegvesen undersøkt dette. Det er et ønske fra hele bran­

sjen om å gå over til lavtemperatur asfalt, noe som har gjen speilet seg i deltakelsen i prosjektet, hvor både store og små entre pre­

nør er har deltatt.

stor geografisk spredning

Prøvetaking ble gjennomført ved asfaltlegging flere ulike steder i Norge; Bodø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Moss, Tønsberg og Skien. Strekningen som ble asfaltert var rundt 900 meter i snitt.

Målingen ble gjennomført over tre timer med varmasfalt og deretter et tilsvarende forsøk med lavtemperaturasfalt – samme dag. Det ble kontrollert for værforhold bla. vind og temperatur. Dette for å sikre resultatenes sammenlignbarhet.

De ergonomiske målingene ble gjennomført i kontrollerte omgivelser for å sikre resultatenes sammenlignbarhet. Her ble omgivelsene kontrollert for bla. helling, strekning og temperatur.

foreløpige funn

De foreløpige funnene viser en relativt stor reduksjon av den kjem iske eksponeringen. Vedrørende de ergonomiske måling­

ene er ikke resultatene klare, og en sitter kun med asfalt legger­

nes egne subjekt ive opplevelser.

π k o n ta k t: r ay m o n d o l s e n

asFaltProsjektet

Hva ble tatt prøver av og målt?

Partikkelstørrelsesfordeling og toppeksponering av asfaltrøyk og damp, elementært karbon samt aminer og polyaminer.

Hvordan ble det tatt prøver?

Personlige prøvetakere samt stasjonær prøvetaking i tillegg til direktevisende målinger.

Hvem har vært involvert?

Foreningen asfalt og veiservice (Fav), NCC roads, lemminkäinen, veidekke industri, Nordasfalt, oslo vei. i prosjektgruppen har det sittet representanter fra både arbeidsgiver­ og arbeidstakersiden.

Finansiering/bidrag

Nhos arbeidsmiljøfond har finansiert studien.

Foto: Raymond Olsen

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

Helseproblemer og

frafall fra arbeidslivet som følge av mobbing

hva k jennetegner mobbing og hvor

mange er utsatt

?

Arbeidslivsrelatert mobbing omfatter situasjoner på arbeids plassen der en person over lengre tid føler seg systematisk utsatt for negativ behandling av en eller flere andre personer på en slik måte at han eller hun ikke klarer å forsvare seg mot disse hand ling ene.

I motset ning til andre former for trakassering, for eksempel seksuell trakassering og rasisme, dreier mobbing seg ikke om enkeltstående episoder, men derimot om en vedvarende situa­

sjon der utilbørlige eller krenkende handlinger systematisk er rettet mot en eller flere arbeidstakere. Mobbebegrepet er dermed nyttig for å vise at handlinger som kan være både subtile og alminnelig forkommende, kan oppleves som dypt krenkende dersom de utføres mange nok ganger over tid.

På landsbasis utsettes nesten 15 prosent av norske arbeids­

takere for gjentatte mobbehandlinger fra ledere og kolleger i

løpet av en vanlig arbeidsuke. En femtedel av disse utsatte arbeids takerne rammes av så alvorlig grad av mobbing at de finner det vanskelig å håndtere situasjonen de befinner seg i.

Både det å være utsatt for mobbehandlinger og det å ikke kunne forsvare seg mot slike handlinger, er antatt å være forbundet med en rekke negative konsekvenser knyttet til helse og velvære.

helsemessige konsekvenser

Sammenhengen mellom mobbing og helse har blitt undersøkt i en rekke vitenskapelige arbeider i løpet av de siste tiårene. Resul­

tater fra disse studiene viser tydelige sammenhenger mellom det å rapportere eksponering for mobbing og både fysisk og psykisk helse. En svakhet med tidligere forskning er imidlertid at de fleste studiene er basert på tversnittsdata, dvs. at mobbing og helse er målt samtidig. En viktig begrensning med tversnitts­

studier er at denne type forskning ikke gir noe informasjon om langtidseffekter og årsak­virkningsforhold. Ut fra denne type forskning har man derfor ikke grunnlag for å trekke konklu sjon­

er om hvorvidt mobbing forårsaker helseproblemer, eller om det heller er slik at helseproblemer kan regnes som en årsak til at man opplever mobbing.

For å kunne trekke konklusjoner om årsaker, må man vise at årsaksfaktoren er til stede før virkningen inntrer. Undersøk elser der man måler mulige årsaksfaktorer først og følger indi vid ene over tid før man registrerer virkninger på helse, kalles prospek­

tive metoder. For å undersøke årsakssammen heng er mellom mobbing og helse, har forskere ved STAMI målt mobb ing og mental helse to ganger med to års mellomrom. Også andre arbeids faktorer er målt. Resultatene fra disse studiene viser at det å oppleve at man er blitt mobbet på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske plager to år senere. Sammen hengen med mobbing er spesielt sterk for utsatte personer som opplever at de ikke kan forsvare seg mot de krenk ende hand ling ene.

Forskningsresultatene viste også at arbeids takere som har psykiske plager, oftere rapporterer at de blir utsatt for mobbing enn andre. Resultatene bekrefter dermed tidligere an takelser om

relevaNt litteratur:

berthelsen, m., skogstad, a., lau, b., & einarsen, s. (2011). do they stay or do they go? a longitudinal study of intentions to leave and exclusion from working life among targets of workplace bullying.

international journal of manpower, 32(2), 178–193.

Finne, l. b., knardahl, s., & lau, b. (2011). Workplace bullying and mental distress – a prospective study of Norwegian employees. scandin avian journal of Work, environment, and health, 37(4), 276–286.

Nielsen, m. b., hetland, j., matthiesen, s. b., & einarsen, s. (2012).

longitudinal relationships between workplace bullying and psychological distress. scandinavian journal of Work, environment, and health, 38(1), 38–46.

Nielsen, m. b., skogstad, a., matthiesen, s. b., glasø, l., aasland, m. s., Notelaers, g., & einarsen, s. (2009). Prevalence of workplace bully ing in Norway: Comparisons across time and estimation methods. european journal of Work and organizational Psychology, 18(1), 81–101.

de skadelige effekter av mobbing i arbeidslivet, sam tidig som de peker mot en ond sirkel der personer som blir mobbet har høyere risiko for å utvikle psykiske plager, samtidig som at slike psykiske plager øker sannsynligheten for å bli mobbet på et senere tids­

punkt. For å kunne si noe mer om hva som starter denne onde sirkelen er det nødvendig med flere enn to måletids punkt.

STAMI­pro sjekt et Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og del­

takelse i arbeids livet, er nå i gang med å gjennom føre en tredje måling der en slik sirkulær prosess kan kartlegges.

frafall fra arbeidslivet

Fenomenet frafall fra arbeidslivet omhandler den prosessen hvor individer slutter i jobb eller blir langtidssykemeldt, kommer på attføring eller blir trygdet før oppnådd pensjonsalder. Frafall kan innebære at man ikke lenger kan jobbe innenfor det yrket man har utdannet seg til, at man blir ekskludert fra sin nåværende arbeids­

plass, eller at man blir utstøtt fra selve arbeidslivet ved at man ikke lenger får jobb eller ikke lenger er i stand til å jobbe, for eksempel ut fra de kravene som blir stilt, eller ut fra egen helsetil stand.

Ved å undersøke hvordan mobbing i arbeidslivet påvirker henholdsvis planer om å slutte i jobben, faktisk avsluttede jobb­

forhold og frafall fra arbeidslivet gjennom sykefravær, attføring eller trygd, har sammenhengen mellom mobbing og frafall nylig blitt utredet i en prospektiv spørreundersøkelse basert på et repre sentativt utvalg av yrkesaktive norske arbeidstakere. Resul­

tatene fra undersøkelsen viser at personer som er utsatt for mobb ing oftere skifter arbeidsforhold enn arbeidstakere som ikke er mobbet. I tillegg har mobbede oftere planer om å slutte i jobben. Resultatene fra undersøkelsen gir imidlertid ikke grunn­

lag for å konkludere med at mobbing fører til frafall fra arbeids­

livet, da de fleste som er utsatt for mobbing fremdeles er i jobb to år etter at de rapporterte eksponering for mobbing. En mulig forklaring på disse funnene kan være frafalls pro sess er utvikler

stami Forsker På

mobbiNg i arbeids livet

i prosjektet den nye arbeidsplassen: arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet, kartlegger stami hvilke arbeidsforhold som har betyd­

ning for helse, arbeidsevne, motivasjon og deltakelse i arbeids livet. i denne undersøkelsen er mobbing i arbeidslivet inkludert som en sentral faktor. en målsetting i prosjektet er å utrede hvordan mobb ing i arbeidslivet henger sammen med fysisk og mental helse blant norske arbeidstakere. med henblikk på forskning på mobbing i arbeids livet har stami også et nært samarbeid med Forsknings gruppe for arbeids miljø, ledelse og konflikt ved universitetet i bergen.

seg over en lengre tidsperiode, og at man derfor trenger flere måletidspunkter og lengre tidsintervaller for å fange opp pro­

sess ene. Det faktum at mange ofre for mobbing både slutter i jobb en, samt planlegger å gjøre dette, tyder imidlertid på at mobbing utgjør et stort problem med hensyn til gjennomtrekk og turnover for mange virksomheter.

behov for mer forskning

I Arbeidsmiljøloven er det nedfelt forbud mot trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen, og arbeidstakere har plikt til å melde fra hvis en kollega blir mobbet. Forsknings­

resultatene som er presentert her gir tydelig støtte til et slikt forbud ved at det er påvist at mobbing i arbeidslivet kan føre til alvorlige konsekvenser for dem som rammes. For å kunne fore­

bygge og håndtere mobbing er det viktig å identifisere faktorer som påvirker forekomst av mobbing. I tillegg er det av sentral betydning å utrede både individ­ og organisasjonsfaktorer som kan beskytte enkeltpersoner mot de negative effektene av mobb­

ing. Kartlegging av slike faktorer vil derfor være et fremtidig prioritert område innenfor forskning på mobbing i arbeidslivet.

π k o n ta k t: m o r t e n b i r k e l a n d n i e l s e n

s t e i nk n a r d a h l

Foto: Scanpix

Av m O R t e n B i R k e L A n d n i e L s e n

,

Eksponering for mobbing på arbeidsplassen er en del av hver dagen for mange norske arbeidstakere.

Ny forskning ved STAMI viser langtids sammen henger mellom mobbing,

helseproblemer og frafall fra arbeids livet.

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

Av m A R t e s m i t H

-

Det har det siste tiåret vært et betydelig fokus på mulige helseskader hos arbeid ere offshore.

De ansatte utsettes for kjemiske stoffer i mange av arbeids pro sessene, og en har blant annet mis­

tenkt eventuelle eff ekt er på nervesystem, lunge­

skader og allergier. Til nå har det vært lite kunn­

skap og opp merk somhet rundt dette.

Kjemisk helsefare i oljebransjen

Bruk av kjemikalier i petroleums industri­

en er nødvendig, og det er derfor viktig med kunnskap og kompetanse om ekspo­

nering og helseeffekter. På oppdrag fra Arbeidsdepartementet ble det satt i gang et prosjekt for å innhente informasjon om eksponerings forhold i bransjen og bidra til bedre hånd ter ing av risiko knyttet til kjemikalier i arbeidsmiljøet.

Fra 2008 har STAMI vært til knyt t et bransjeprosjektet Kjemisk arbeids miljø i olje­ og gassindustrien, og har arbeidet med å kartlegge dagens eksponerings­

situa sjon i bransjen. Dette prosjektet ble avsluttet i desember 2011, og vi ser nå fram mot kommende vitenskaplig publi­

sering fra prosjektet.

utredning av k jemikalie

­

relaterte helseproblemer STAMI har utarbeidet felles retningslinjer for utredninger av arbeidstakere i petro­

leums sektoren. I perioden fra 2006–2010 ble 190 pasienter utredet ved de arbeids­

medi sinske avdelingene. Av disse ble ca 1/3 be dømt å ha sannsynlig sammen heng med eksponert arbeid. I 2011 ble det fore­

tatt vurd eringer av 46 offshore arbeid ere, hvor av henholdsvis 51 prosent sann synlig og 16 prosent mulig arbeidsrelatert. Diag­

nos ene gjaldt hud, lunger/luftveier/nerve­

system, kreft og muskel­/skjelett lidel ser.

Utgangspunktet for denne utred ning­

en var Arbeidsdepartementets ønske om å kunne gi arbeidstakere i petroleums­

sektor en, som opplever helseproblemer

de men er har sammenheng med ekspo­

nering for kjemikalier, et samordnet til­

bud om utred ning ved landets arbeids­

medisinske avdel inger. Man ønsket et bedre grunnlag for vurd er ing av helse­

skader og mulig sammen heng med tidligere kjemikalie eksponering.

hvordan ble eksponerings

­

situasjonen kartlagt

?

– Vi kartla arbeidsoperasjoner der man forventer eksponering for kjemiske stoff er, i tillegg til at vi samlet og system ati serte eksponeringsdata fra selskapene. Det ble også gjennomført workshops med opera­

tør selskapene og kontraktørene for å inn­

hente tilstrekkelig informasjon om ar beid et og eksponeringer. Ut over dette målte man eksponering i utvalgte arbeidsopera sjoner der det fra før var mangelfull doku menta­

sjon. Arbeidet ble utført med besøk på alle landanlegg i Norge i tillegg til et utvalg av installasjoner offshore, sier forsk er og gruppeleder ved STAMI, Berit Bakke.

– Vi har også en pågående kart legg ing av eksponering for ele ment ært kar bon, som er en markør for partikkel fasen av diesel eksos. Dette fordi det ikke har eksi­

stert noen mål inger av eksos tidl ig ere, verk en i littera tur en eller hos selskap ene.

nye kartleggingsmetoder og ny teknologi

STAMI er i gang med å utvikle nye metoder for å ta prøver og for å ana lys ere stoffer som dannes ved termisk ned bryt­

ing av ulike former for overflate be hand­

ling og maling. Det forelå for eksempel mistanke om lungeskade og allergier hos arbeidere som har utført varmt arbeid på malte over flater og overflatebehandlede materi aler som metalldeler belagt med maling, plast eller polyuretan.

Når uforut sette hend elser inntreffer offshore, kan meng den av kjem iske ekspo neringer øke, og det er viktig å finne ut hva som skjer i disse til fellene. STAMI har derfor satt i gang ut vikl ing av måle­

instrumenter som er eksplo sjons sikre, til bruk i oljeindu stri en. Dette gjaldt blant annet ved ekspo ner ing for hydrau likk olje ved arbeid på gass turbin er.

– Organofosfater som er tilsatt oljen har kjente effekter på nervesystemet.

Resul tatene viste at eksponeringsnivået var lavt ved normale driftsforhold, men når uforutsette hendelser oppstår, er det behov for målinger. Derfor jobber STAMI med å utvikle en prøvetaker som arbeid erne selv

kan utløse når noe skjer. Den er ennå ikke ferdigstilt, og skal gjennom en testperiode før den kan settes i bruk, sier Bakke.

Det ble også gjort undersøkelser av ekspo nering og lungeeffekter blant de an satte offshore. Dette gjaldt blant annet bore dekks arbeidere. For å studere mulig lunge skade tok man blodprøver, under­

søkte lungefunksjon og undersøkte ekspo­

nering for oljetåke hos en gruppe ansatte borere. Denne studien er ennå pågående.

dieseleksos

For enkelte eksponeringer var de fore ligg­

ende dataene for å kunne vurdere ekspo­

neringsnivå enten for dårlige, eller mang­

let helt. Dette gjaldt for eksempel ekspo­

nering for dieseleksos. Dielseleksos inne­

holder helseskadelige stoffer og kan forår­

sake luftveissykdommer, hjerte­ og kar­

sykdommer og lungekreft. Flere yrkes­

grupper i bransjen meldte om ekspo ner­

ing blant annet gjennom supplybåter, helikoptertrafikk og kraftproduksjon.

STAMI gjennomfører derfor en kart­

legging av eksponering for dieseleksos (med måling av elementært karbon som benyttes som markør) på flere installa­

sjon er og ett forsyningsskip. Det er blitt tatt i overkant av 100 prøver og arbeidet fortsetter i 2012.

π k o n ta k t: b e r i t b a k k e

om Prosjektet

Prosjektet kjemisk arbeidsmiljø i olje­ og gassindustrien er gjennomført i perioden 2008 – 2011, i regi av Norsk industri, Norges rederiforbund, lo, Petroleumstilsynet, safe, lederne, arbeidstilsynet og olje­

industri ens landsforening. Formålet var å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssituasjonen, beskrive og tette kunnskapshull og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risiko rundt kjemikalier i arbeidsmiljøet. slutt­

rapporten fra prosjektet kom i 2011.

Foto: Eivind Senneset

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

Av p e t t e R k R i s t e n s e n

Forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Hebron,

Universitetet i Oslo (UIO) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) startet som en spinoff av Oslo­avtalen. Dette er en del av et større program hvor et viktig mål er å bygge opp samfunnsmedisinsk forskningskompetanse i det okkuperte palestinske området.

Arbeidsmiljøforsk ning i samarbeid med

Universitetet i Hebron

Espen Bjertness og jeg kom til Hebron i 1995, fulle av opti mis me og pågangs mot. Til vår overraskelse var Universitetet i Hebron stengt av israelske militærmyndigheter. Universitets admi nistra sjon­

en var midlertidig flyttet til et lite kontor ved grønnsak marked et i sentrum og vi måtte klatre over et berg av kålhoder på fortauet for å komme inn. Dette ga oss et første hint om noen av de problem ene palestinere står overfor daglig, og som vi har måttet ta høyde for i samarbeidet gjennom mer enn 15 år.

Daværende rektor Lucy Smith og daværende president Yasir Arafat møtes i Ramallah, 1994. Bak står leder for Palestinian Council for Higher Education, professor Gabi Baramki.

Forskningssamarbeidet ble etablert etter en delegasjonsreise til okkupert palestinsk område (oPt) og ledet av daværende rek tor Lucy Smith ved Universitetet i Oslo. Ebba Wergeland fra Arbeids tilsynet var med i den norske delegasjonen, og hun har nok mye av æren for at arbeidshelse og arbeidsmiljøforskning ble en sentral del i programmet fra første stund. Professor Espen Bjertness ved Institutt for helse og samfunn ved UIO har siden ledet programmet fra norsk side.

universitetet i hebron

STAMI satset betydelig på samarbeidet fra starten av. Sam arbeids ­ partner er Universitetet i Hebron, som er et åpent, uavhengig palestinsk universitet med mer enn 7000 studenter hvorav en overvekt er kvinner. Hebron har omtrent en halv million inn bygg­

ere og ligger ca. 1000 meter over havet eller 1300 meter over det nærliggende Dødehavet. Foruten landbruksproduksjon med produk sjon av druer, frukt og grønnsaker av høy kvalitet, er om­

rådet også kjent for glassblåsing, keramisk industri, steinindustri og møbelproduksjon.

I 2002 fullførte Khaldoun Nijem graden ph.d. i en studie av helseproblemer blant løsemiddeleksponerte i skofabrikker og skomakerverksteder. Her deltok både Avdeling for arbeids medi­

sin og epidemiologi og Avdeling for kjemisk og biologisk arbeids miljø ved STAMI.

Dr. Nijem har siden ledet det nyopprettede Center for Occu­

pational Epidemiology ved Hebronuniversitetet og en rekke arbeids ­ miljøprosjekter i samarbeid med STAMI og Universitetet i Oslo.

To ph.d.­kandidater er nå i avslutningsfasen av studier av henholdsvis forplantningsevne og luftveissykdommer blant bønder som er eksponert for plantevernmidler. Nylig har ytter­

ligere to doktorgradskandidater startet opp med en studie av arbeidsmiljø og mental helse blant sykepleiere og en studie av luftveisproblemer knyttet opp til eksponering i frisøryrket.

I tillegg til doktorgradsstudiene har også fire studenter fra Hebron tatt en mastergrad i internasjonal helse ved Universitetet i Oslo. Graden har vært tatt på arbeidsmiljøprosjekter. Master pro­

sjekt ene inkluderer studier av eksponering for plantevern midler i landbruket, frisørers arbeidsmiljø og helse, billakkereres kjemiske arbeidsmiljø og forebygging av blodsmitte hos helse personell.

langvarig samarbeid og veiledning

Gjennom mer enn 15 år har STAMI, ved Avdeling for arbeids­

medisin og epidemiologi, i alt vesentlig bidratt med veiledning av de palestinske studentene. I mindre utstrekning har STAMI også bistått med utvikling av eksponeringsmålinger.

Den vitenskapelige kvaliteten på de ulike studiene varierer, og det er eksempler hvor design og kvalitet faktisk overgår det som er vanlig i Norge og andre vestlige land. Et eksempel er å få svar på det enkle spørsmålet: Hvilket nivå er det på fruktbar­

heten i en normalbefolkning? Dette er nærmest umulig å klar­

legge i ob ser va sjonsstudier i vestlige land på grunn av strukturen på sam livs formene. Dette var mulig å finne ut av i en tradisjonell mus lim sk landsbybefolkning hvor ektepar ble fulgt fortløpende fra gifter mål til graviditet, og hvor alle hadde ønske om å få barn fortest mu lig.

faglig tung vitenskapelig publisering Et høydepunkt i det vitenskaplige samarbeidet har vært publi­

seringer i The Lancet i Series on health in the occupied Pale­

stinian territory 2009–2011. Sannsynligvis har forskningen også bidratt til enkelte forbedringer i palestinernes arbeidsmiljø.

les mer i the laNCet:

• www.thelancet.com/series/health­in­the­occupied­palestinian­

territory

• www.thelancet.com/health­in­the­occupied­palestinian­

territory­2010

• www.thelancet.com/health­in­the­occupied­palestinian­

territory­2011

Dr. Khaldoun Nijem (Abu Mo- ham mad) ved laben på Center for Occupational Epide miology and Biological Research Lab ved Universitetet i Hebron Inngang til universitets-

administra sjonens midlertidige lokaler på grønnsakmarkedet i Hebron, 1995

Studentene fant nye løsninger for å forsere den stengte universitetsporten, 1995

Den politiske situasjonen og okkupasjonen påvirker forsk­

ningssamarbeidet. Ett problem er palestinernes manglende mulig heter til å reise mellom ulike områder. Det skal derfor ikke legges skjul på at arbeidet er krevende.

Likevel er hovedsaken de positive opplevelsene og vissheten om at det blir resultater, selv om det tar sin tid. Samarbeidet har også hatt positive ringvirkninger. Her kan nevnes praksis perio der for medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo og et godt sam­

arbeid med fagbevegelsen i oPt og Norge. Fellesforbundet har blant annet lagt ned et betydelig arbeid med felles prosjekter med palestinsk fagbevegelse og opplæring av palestinske kolleger.

π k o n ta k t: p e t t e r k r i s t e n s e n

Foto: Espen Bjertness Foto: Espen Bjertness Foto: Espen BjertnessFoto: Espen Bjertness

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

Små partikler

– stor påvirkning?

Av s t u R e B y e

De siste ti årene har nanoteknologien blitt stadig viktigere i Norge.

Vi har kunnet følge forskning på og utvikling av nanopartikler og nye nano­

materialer, fra laboratoriebenken og ut i industriell produksjon. Forskning på helseeffekter av eksponering for nanopartikler skjer nå både ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og mange av våre søsterinstitutter i Europa.

Til tross for nanomaterialers gode egenskaper, vet vi nå at det kan være forhøyet risiko for helseskader hos de som blir ekspo nert for noen slike materialer under produksjon, behandling og håndter­

ing av avfall. Det er en utfordring å utvikle funksjonelle og nyttige nanomaterialer som ikke samtidig skader de som blir eksponert.

En kan bli eksponert for nanomaterialer via innånding, gjenn­

om å svelge eller via hudkontakt. Når partiklene er kom met inn i kroppen, kan noen av dem komme inn i celler og rea gere med bio­

logiske molekyler som arvestoffet, proteiner og lip ider. Det er den lille størrelsen og den samlede store overflaten, i for hold til masse, som i størst grad bidrar til at nanopartiklene kan føre til for styrrelser i funksjonen av cellene i kroppen samt even tu ell syk dom.

nanomaterialer i arbeidslivet

Det finnes eksperimentelle forskningsdata som tyder på at noen nanopartikler, på samme måte som ultrafine partikler i foru rens ­ ninger i byluft, kan føre til sykdommer i hjerte­kar­systemet, i lung er og luftveier, og andre organer. Det har fram til i dag ikke blitt rapportert noen sikre effekter hos de som arbeider med eller tilvirker nye nanopartikler, men en vet ennå ikke noe om lang tids­

virkninger. Derfor er det viktig med et føre­var­prinsipp når det gjelder ugunstige helseeffekter av nanopartikler. Både i sin al minne ­ lighet og til vi vet mer om de enkelte nanomaterialenes egenskaper.

– Det er spesielt viktig å være på vakt mot uønskede helse effekter av nanopartikler i arbeidsmiljøer hvor arbeidstakere kan bli eksponert. Mange av nanopartiklene som er i pulverform blir lett luftbårne og utgjør en potensiell helserisiko for arbeids tak erne, dersom nødvendig eksponeringskontroll ikke iverksettes, sier overlege ved STAMI Vidar Skaug, som leder Faggruppe for overvåking av arbeidshelserelaterte aspekter ved nanoteknologi.

Faggruppen er en gruppe som også inkluderer fagpersoner fra Arbeidstilsynet og Klima og forurensningsdirektoratet (klif) i den hensikt å samle og spre informasjon og råd knyttet til bruk av nanoteknologi og nanomaterialer i arbeidslivet.

eksisterende og ny kunnskap

Ultrafine partikler i byluft har en størrelsesfordeling som er ganske lik nanopartikler som fremstilles industrielt. Felles for begge er at det har blitt gjennomført mekanistiske studier som viser at grunnleggende biologiske skademekanismer, slik som inflammasjon og oksidativt stress, er viktige for sykdoms utvik­

lingen etter eksponering for disse små partiklene.

Det har også hittil vært utfordringer ved å måle og karakteri­

sere eksponeringen, men en ser nå at det kommer flere studier som blir nyttige for vurdering av sammenheng mellom ekspo­

ner ing og helseeffekter.

karbonnanorør og celleskade

Karbonnanorør er et viktig nanomateriale med stort potensial for anvendelse innen mange områder, for eksempel innen luft farts­

industrien som ønsker lette og sterke materialer. Forskere og stud­

enter ved STAMI har i kontrollerte labora torie forsøk sett på toks­

iske og betennelsesfremmende egen skaper av to ulike karbon­

nanorør produsert i Norge og i Japan.

De to karbonnanorør­materialene viste ulik skadevirkning i celler i kultur og ulik påvirkning av sentrale betennelsesgener.

Begge førte til en betydelig celledødelighet. Den ene syntes å være mer skadelig for cellene enn den andre, gitt lik dose i likt tids rom. Det arbeides nå med å søke hvilke forhold ved partiklene som er av størst betydning for deres skadeevne.

Som en del av disse studiene ble effekten av karbonnano rørene sammenliknet med effekten av asbest, som også har en fiber­

struktur. Cellene som ble eksponert for asbest overlevde bedre enn de som ble eksponert for karbonnanorør.

Både cellene tilført asbest og de som ble tilført de to typene av karbon­nanopartikler, viste imidlertid på molekylært nivå økt signal fra gener som styrer betennelsesprosesser. Betydningen av dette utredes nå videre ved STAMI.

– Våre forskningsresultater tyder på at begge typer karbon­

nanorør som har blitt undersøkt av STAMI, er toksiske både for humane celler og dyreceller som har blitt dyrket i laboratoriet.

Vi fant imidlertid at humane lungeceller var mer følsomme enn muse celler. Dette er viktig å tenke på når det gjelder ekstra poler­

ing av data fra dyreforsøk til humane celler, sier forsker ved STAMI Shan Zienolddiny.

kommende forskning ved stami

STAMI vil bruke både celler i kultur og levende vev for å se på helseeffekter av to typer nanomaterialer: flervegget karbonnano­

rør og titandioksid­nanopartikler (TiO2).

– Innånding er hovedopptaksvei for nanopartikler hos menn esker. Ved eksponering deponeres en stor del av partiklene i lungene, og i likhet med fine og ultrafine partikler kan en der­

for anta at lungene er mest utsatt for eventuelle effekter av nano­

partikler. Vi vil studere inflammasjons­ og stressmarkører, skade på arvestoffet og inflammasjonsgeners betydning for svulst utvik­

ling i to dyremodeller som er spesielt egnet for det. Spesielt vil de molekylære mekanismene bli kartlagt ved å studere innvirk­

ning en av nanomaterialene på gener som regulerer in flamma­

sjon og stress samt signalveier for celledød og kreft utvik ling, sier forsker Shan Zienolddiny.

I videre studier vil STAMI utrede titandioksid­nanopartikler som tilvirkes i stor skala og har en rekke egenskaper som til svar­

ende større støvpartikler av titandioksid ikke har. Titan diok sid ble klassifisert av IARC, det internasjonale kreftforsknings senteret i Lyon, Frankrike, som Gruppe­2B karsinogen; dvs mulig kreftfrem­

kall ende i mennesker. Dette har skapt debatt og i disse studi ene ser vi behov for å undersøke om titandioksid­nano partik ler kan om danne normale humane lungeceller til tumor celler i kultur­

skåler, og eventuelt bekrefte et slikt funn i en dyremodell.

π k o n ta k t: v i d a r s k a u g s h a n z i e n o l d d i n y

NaNotekNologi

Nano kommer fra gresk og betyr dverg. i dag brukes det som prefiks for en milliarddel. 1 nanometer (nm) = 1 million dels milli­

meter. Nanoteknologi omfatter design, fremstilling, manipula sjon og bruk av materialer, komponenter og systemer på nano meter ­ skala. her manipulerer man materialer på atom­ og molekyl nivå, noe som gir mulighet for å lage materialer og strukturer med unike fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper.

Bruksområder

Nanoteknologi brukes blant annet innen elektronikk, medisin, over­

flatebehandling, katalyse og materialteknologi. bruk av nano tekno­

logi kan gi oss kraftigere datamaskiner, sterkere materialer, renere energikilder, bedre metoder for å dosere medisin, og bedre metoder for å diagnostisere og behandle sykdommer.

NaNoPartikler

begrepet brukes her om partikler som er mindre enn 100 nm i minst en dimensjon. det er derfor bare størrelsen som er avgjørende for defini­

sjonen, ikke kjemiske eller andre egenskaper ved partiklene. jo mindre nanopartiklene er desto større overflate har de i forhold til masse, og samtidig blir de nanoskalerte egenskapene mer fremtredende.

Størrelsesforhold:

atomer: 0,2 nm

dNa­tråder: 2,5 nm i diameter røde blodceller: 7000 nm i diameter hårstrå: 80 000 nm i diameter

Foto: istockphoto.com

s ta m i s v i r k s o m h e t 2011

Av s t u R e B y e

Norges forskningsråd (NFR) gjennomførte i 2011 den største inter­

nasjo nale fagevalueringen av norske forskningsmiljøer noensinne. Statens arbeids miljø institutt (STAMI) oppnådde en svært god evaluering og ble be­

skrev et som internasjo nalt ledende på vårt sentrale forskningsfelt, arbeids helse.

Dette fagfeltet, med STAMI som den led ende nasjonale aktøren, blir også på overordnet nivå trukket frem som et av fagfeltene som er meget sterke i Norge innenfor fagfeltene medisin, helse fag/

psykologi og biologi.

– Dette er en evaluering vi er meget godt fornøyde med, sier direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pål Molander.

– At arbeids helsefeltet i Norge også løftes frem som et av få forsk nings felt i denne evaluer ingen som beskrives som sterkt og inter nasjo nalt ledende er veldig oppløft­

ende. Selv om vi selv har ment at dette er

en sterk fagdisiplin i Norge, gir det større tyngde når dette frem kommer gjennom en uavhengig og bred nasjonal evaluering, gjennomført av internasjonale fageks pert­

er, sier Molander videre.

svært god rating

– Dette har vært en stor og omfattende evalu ering hvor vi er blitt evaluert og sammen liknet med store og tunge forsk­

nings miljøer på tvers av de faglige ned­

slags feltene. STAMI er en relativt liten FoU­aktør med begrensede ressurser

spennende internasjonal evaluering

Den internasjonale vitenskapelige evalu­

er ingen i regi av NFR innbefattet store deler av forsknings­Norge og alle miljøer av noe omfang som bedriver forskning innenfor områdene biologi, medisin og helsefag inklusive psykologi.

Gjennom sju paneler satt sammen av internasjonale fag eks p erter på sine felt, gjennomførte NFR evalueringen. Panel 1:

Botan iske, zoologiske og økologiske fag, Panel 2: Fysiologiske fag, Panel 3: Mole­

Dette var en svært gledelig evalu er ing, både for STAMI og for arbeids helse feltet i Norge

Det er viktig at

STAMI er i stand til å utvikle seg i takt med arbeids livets behov

Internasjonalt ledende på arbeidshelse

kyl ærbiologiske fag, Panel 4a: Klinisk medi sin ske fag (utvalgte disipliner), Panel 4b: Klinisk medisinske fag (utvalgte disi­

pliner), Panel 5: Samfunnsmedisin og helsefag, Panel 6: Psykologi og psykiatri.

STAMI ble evaluert av tre av disse panelene; Occupational Health – med den store majoriteten av instituttets forsk ning, Occupational toxicology, samt Psycho social and organizational factors at work.

Helge Kjuus, avdelingsoverlege og forsk ningssjef, var an svarlig for STAMI­

fagpanelet innen arbeidshelse, og uttryk ker;

– Dette var en svært gledelig evalu er ing, både for STAMI og for arbeids helse feltet i Norge.

bakgrunn og formål med fagevalueringen

Formålet med evalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av styrker og svak het­

er ved forskningen innenfor biologi, medi­

sin og helsefag, inklusive psykologi, i et inter nasjonalt perspek tiv.

Evalueringen har hatt hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer som strategi og forskningsledelse, rekrut­

tering og samarbeid er også kartlagt og evaluert.

Evalueringen hadde også som mål å identifisere forsknings områder som har behov for å styrkes for å sikre at Norge i frem tiden har den kompetansen som trengs på områder av stor nasjo nal betyd­

ning. Et viktig råd fra de internasjonale fag eks pertene er at satsingen på arbeids­

helseforskning i Norge bør opprettholdes på et høyt nivå. Det blir også lagt vekt på at finans ieringen av STAMIs virksomhet bør opprettholdes på dagens nivå.

overordnede konklusjoner fra evalueringen

En av de overordnede konklusjonene fra evalueringen er at større forskergrupper gjennomgående gjør det bedre enn små, og at kritisk masse i forskningsgrupper bør oppnås gjennom samarbeid på tvers av institusjonene. Samarbeid sikrer dess­

uten nivået av flerfaglighet som det er be hov for i moderne forskning.

Her har STAMI scoret godt, med gode tverrvitenskapelige tradisjoner og også gode tradisjoner for samarbeid på tvers av institusjoner. Dette til tross for at STAMI har enkeltstående grupper som er relativt små i forhold til forskningsfeltet i stort.

om evalueringen

Over 60 internasjonale fageksperter evaluerte i løpet av 2011 norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning. Det har vært den største fagevalueringen i Forskningsrådets regi noensinne. Et viktig mål med evalu ering en har vært å se hele fagområdet i bredd en, på tvers av institusjon sgrensene.

Fagevalueringen har omfattet UoH­

sektoren, inklusive helseforetak og insti­

tuttsektoren. Fagmiljøer fra åtte universi­

teter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en viten skape lig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre viten skap e lige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene har del­

tatt i evalueringen.

Nærmere 400 forskningsgrupper blitt evaluert, og ca. 4400 forskere har sendt inn sin CV til evaluerings komite ene.

I løpet av 2012 vil Forskningsrådet gjennomføre møter med alle involverte institusjoner for blant annet å se på den videre oppfølgingen av evalueringen.

π k o n ta k t: p å l m o l a n d e r s t u r e b y e

sammenliknet med universitetene og universitetssykehusmiljøene. Å få svært gode tilbakemeldinger både på vår forsk­

ningsprofil og forsknings kvalitet i en slik sammenheng er stimulerende, og noe vi er meget godt fornøyde med, fremholder direktør Molander.

– Til tross for en god evaluering – som vi er svært stolte av, må vi likevel erkjenne at vi selvfølgelig kan bli mye bedre på mye, og fremover vil vi sette oss ned for å disku tere evalueringsrapportene og søke å lære fra disse. Det er viktig at STAMI er i stand til å utvikle seg i takt med arbeidslivets behov.

Foto: STAMI