Høringsuttalelse til forslag til forskrift om fremmede organismer
Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener miljødirektoratet har lagt ned et solid arbeid med forskriften om fremmede organismer og at en slik forskrift vil ha stor betydning for vårt arbeid for å ivareta naturmangfoldet i fylkene. På noen områder mener vi forskriften bør være noe strengere og tydeligere enn dagens utkast.
Generelle kommentarer
Formålet med forskriften om fremmede organismer er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som kan medføre uheldige konsekvenser for naturmangfoldet.
Forskriften berører derfor svært mange grupper. Forskriften er krevende å sette seg inn i, særlig hvilke regler som gjelder for de ulike organismene. Vi mener det er behov for å se på om forskriften/forskriftsteksten kan forenkles. Vi ser at det er behov for en godt gjennomarbeidet veileder som må være tilgjengelig fra forskriften trer i kraft.
De enkelte bestemmelsene
§ 8 sier at den som innfører organismer etter § 7, 1. ledd bokstav b og c må gi melding i samsvar med § 16. Vi foreslår å enten stryke § 8 og skrive i § 7 at det i disse tilfellene kreves melding eller å overføre b og c til § 8.
I § 12 1. ledd bokstav b ii og iii gis det unntak fra krav om tillatelse ved utsetting av landlevende planter i private hager, parkanlegg og transport- og næringsutbyggingsområder med mindre de er oppført i vedlegg VI. Vi mener dette er svært uheldig fordi det er i disse områdene fremmede planter blir plantet i stor skala med stort spredningspotensial. Vedlegg VI er ikke uttømmende og fanger ikke opp dørstokkarter.
I § 12, 1. ledd bokstav d gis det unntak fra krav om utsetting for biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til utsetting av i eller i medhold av annet lovverk. Vi ønsker at ”biologiske plantevernmidler” defineres i § 4. Vi vil i likhet med Fylkesmannen i Rogaland og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag poengtere viktigheten av at disse artene vurderes etter kriterier om
naturmangfoldverdier før det gis tillatelser til utsetting og at det gjøres grundige
konsekvensutredninger for biologiske bekjempelsesmidler slik at det ikke risikeres uheldig konsekvenser på stedegen natur.
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM
Miljøvernavdelingen Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00
fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no
Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: 2014/7968
Deres dato: 02.07.2014 Vår ref.: 2014/14174-2 M-NA Saksbehandler: Catrine Curle Direktetelefon: 22 00 36 78 Dato: 14.10.2014
§ 13 sier at den som setter ut fremmede organismer i hagedam, som etter § 12 første ledd bokstav a er unntatt fra kravet om tillatelse i vedlegg V, skal gi melding til Miljødirektoratet. Vi foreslår å enten ta meldingsplikten inn i § 12 og stryke § 13 eller å overføre bokstav a til § 13. I vedlegget er det en egen kolonne med vilkår der det står: ”gjelder ikke i hagedam med forekomster av truede amfibiearter”. Med dette forstår vi at det er forbud mot å sette ut karpe i hagedam med truede amfibiearter. Dette er svært positivt da fiskeutsetting er en av de største truslene mot amfibier. Vi mener dette vilkåret må synliggjøres i selve lovteksten og ikke gjemmes bort i vedlegget.
§ 16 omhandler hvilke krav som stilles til melding om innførsel og utsetting. Vi mener det bør settes en frist for hvor lenge i forkant av tiltaket melding skal sendes. Det gir en større
forpliktelse for tiltakshaver. Skal direktoratet gi en tilbakemelding før tiltaket kan utføres? I 4.
ledd står det at kvittering skal kunne fremvises ved kontroll. Vi ønsker at det synliggjøres hvem som skal foreta kontroll. Vi ser ikke at SNO eller Fylkesmannen har kapasitet eller ressurser til dette, i så fall må det settes av egne midler til oppfølging.
Vi mener at kapittel V er et svært viktig kapittel som pålegger alle tiltakshavere en spesiell aktsomhet i forhold til spredning av fremmede organismer. Vi mener at det bør innføres en plikt i
§ 18 for alle å hindre at fremmede arter spres utenfor egen hage og eiendom. Vi mener at kravene i §§ 20-24 er svært viktige i arbeidet med å hindre utilsiktet spredning av fremmede organismer.
For at disse kravene skal oppfylles må det gis en grundig opplæring og det må lages informasjonsmateriell som er tilpasset de berørte virksomhetene.
Vi er positive til at masser som kan inneholde fremmede arter omhandles i forskriften § 24.
Masseforflytning er en av de viktigste spredningsveiene for fremmede planter. Vi ser at masser håndteres ulikt i forskjellige deler av landet og at det ikke finnes generelle regler for hvordan man bør håndtere hageavfall. Hageavfall som tømmes i naturen er en kilde til spredning av mange hagerømlinger. Mange kommuner har utfordringer knyttet til at hageavfall fra private hager tømmes i naturområder i nærheten av boligområder. Mange kommuner opplever i dag usikkerhet ved om man kan benytte forurensingslovens §§ 28 og 37 til å følge opp/sanksjonere hageeiere som på denne måten bidrar til å spre fremmede arter. Forskriften bør avklare eller ha egne regler for dette, for eksempel ved å nevne hageavfall eksplisitt under § 24, punkt (4) og ved å supplere § 32 med et punkt som gir kommunen myndighet til å følge opp/sanksjonere hageeiere som tømmer hageavfall utenfor egen eiendom.
Vedleggene
Vedleggene bør forenkles og organiseres slik at de blir tilgjengelige for virksomheter som ikke har biologisk eller juridisk fagkompetanse. Det er viktig å få frem hvilke arter som er på de ulike listene. Vedlegg 1 inneholder tre arter, men det er lett for ikke-fagpersoner å gå seg vill i den lange klassifiseringen. Dette bør forenkles. Miljødirektoratet bør gjennomgå overskriftene/titlene til vedleggene og gjøre disse forståelige for ikke-jurister. Dette gjelder særlig vedlegg III.
Vi etterspør hvordan kjente dørstokkarter har blitt vurdert. Det er behov for at også arter som ikke er i landet per i dag, men som vi ser er problemarter i andre land skal synliggjøres.
Fylkesmannen i Rogaland foreslår for eksempel at slektene Egeria, Hydrillaog Lagarosiphon bør inn i vedlegg 1 på lik linje med vasspest.
Mulighet for import, omsetning og utsetting av tam-bier og humler bør strammes inn sett i lys av at artsgruppene har hatt en nedgang globalt sett.
For buskene i vedlegg IV gis det en overgangsperiode på fem år. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at fremmede mispelarter er et stort problem i Oslo og Akershus og at de har spredd seg (utilsiktet, trolig via fugl) til svært mange av våre verneområder, i tillegg til sårbare naturtyper som ikke er vernet. Som forvaltningsmyndighet bruker vi store summer hvert år på fjerning av hageplanter i verneområder. Vi mener at det er unødvendig å utsette forbudet mot mispelartene.
Vedlegg V er en oversikt over organismer som settes ut uten tillatelse. Her er matgressløk tatt med. Matgressløk har blitt et svært stort problem på de kalkrike øyene i Oslofjorden. Der er den plantet i hager og har spredd seg ut i åpen grunnlendt kalkmark (som er en foreslått utvalgt naturtype). Vi ser at det ikke er hensiktsmessig å forby utsetting av denne arten, men mener det bør vurderes om det kan gis lokale restriksjoner for enkelte arter i merknads- /vilkårskolonnen.
Med hilsen
Ellen Lien
seksjonssjef Catrine Curle
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent.
