Norsk Gjenvinning AS i Knarrevik i Fjell kommune

(1)

Saksbehandler, telefon

Nina Vadøy, 5557 2316 Vår dato

29.09.2016 Vår referanse 2015/283 471 Deres dato

25.08.2016

Deres referanse Ellen Wold

Norsk Gjenvinning Metall AS Postboks 567 Skøyen

NO-0214 Oslo, Norge

Midlertidig tillatelse etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS Metall Vi viser til brev datert 25. august 2016 med forespørsel om midlertidig tillatelse til mottak, behandling og lagring av stål og metaller for Norsk Gjenvinning Metall AS (NGM) avd.

Knarrevik.

NGM har vært dekket av Norsk Gjenvinning AS (NG) sin tillatelse datert 4. september 2014, men har gjennom interne kontrollrutiner avdekket at NG sin tillatelse ikke er fullt ut dekkende for NGM sin virksomhet på Knarrevik, samt at det for NGM ikke er hensiktsmessig å drifte på et annets selskap sin tillatelse. Fylkesmannen har søknad fra NGM inne til behandling og venter på ytterligere opplysninger til søknaden om støy som NGM har meldt om at kommer i midten av oktober.

Fylkesmannen gir med dette NGM avd. Knarrevik midlertidig tillatelse etter

forurensningsloven § 11 til å motta, behandle og lagre inntil 25 000 tonn stål og metaller per år inntil søknad om tillatelse er offentlig hørt og ferdigbehandlet. Ellers gjelder vilkårene i tillatelsen for Norsk Gjenvinning AS av 4. september 2014.

I påvente av endelig tillatelse må NGM gjøre tiltak for å redusere støy slik at grenseverdiene overholdes, jf. brev fra Fylkesmannen datert 18. februar 2015.

Med hilsen

Mari Katrine Berg Nina Vadøy

overingeniør overingeniør

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.

Vedlegg:

Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS Avd. Knarrevik av 4.9.2014 Kopi: Norsk Gjenvinning AS

Fjell kommune

(2)

Saksbehandler, innvalgstelefon Nina Vadøy, 5557 2316

Vår dato 04.09.2014

Vår referanse 2011/14564 Deres dato

10.09.2012 Deres referanse

Terje Olsen

Statens hus

Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51

Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665

E-post:

postmottak@fmho.no Internett:

www.fylkesmannen.no/hordaland

Norsk Gjenvinning AS Avd. Bergen Postboks 567 Skøyen

0214 OSLO

Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS i Knarrevik i Fjell kommune

Fylkesmannen har utvidet, revidert og sammenstilt eksisterende tillatelser til Norsk Gjenvinning AS sine avfallsaktiviteter i Knarrevik. Den nye tillatelsen gjelder årlig mottak av inntil 60 000 tonn næringsavfall, 4 500 tonn husholdningsavfall og 1 000 tonn våtorganisk avfall. Tillatelsen omfatter også mottak og omlasting av vindu med PCB og klorparafiner, impregnert trevirke og EE-avfall.

Maksimal lagringskapasitet for avfall er økt til 2 000 tonn. Den økte rammen forutsetter at virksomheten tar hensyn til fare for brann ved selvantenning ved lagring av store mengder trevirke/flis.

Virksomheten er plassert i risikoklasse 3 og har krav om rapportering til Fylkesmannen innen 1. mars hvert år.

Vi viser til søknad av 10. september 2012 og 26. juli 2013 om utvidelse og oppdatering av tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven.

Fylkesmannen gir tillatelse på visse vilkår. Den følger vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf. §§ 16 og 29, og i samsvar med avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. Fylkesmannen har ved avgjørelsen vurdert forurensningen fra tiltaket opp mot de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettelse av vilkårene har Fylkesmannen lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker.

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen.

Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

(3)

Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Noen av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Miljødirektoratet sine hjemmesider, www.miljødirektoratet.noog

www.regelhjelp.no.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter, er

straffbart.

Bakgrunn og søknad

Norsk Gjenvinning AS (NG) har i dag tre tillatelser til avfallsaktivitet ved Knarrevik Næringspark. Fylkesmannen satte krav i tillatelsen til omlasting og lagring av

husholdningsavfall og våtorganisk avfall om at bedriften innen 1. september 2012 skulle sende en fullstendig søknad om revidering av tillatelse for all avfallsaktivitet ved anlegget, jf. tillatelsen datert 21. juni 2012. NG sendte søknad om revidering av tillatelsene for mottak, sortering, mellomlagring og omlasting av avfallsaktivitetene på anlegget i Knarrevik

10. september 2012.

NG har søkt om følgende:

 Videreføring og oppdatering av tillatelsene for sortering, mellomlagring og omlasting for næringsavfall. Bedriften har oppgitt at de ønsker at tillatelsen skal omfatte mottak og behandling av næringsavfall med opptil 5 % innblanding av våtorganisk avfall. De opplyser at dette er ønskelig da det kan være vanskelig å skille ut mindre mengder med våtorganisk samtidig som dette er gunstig for forbrenningsanleggene som de leverer råvaren til. De søker samtidig om utvidelse av den årlige totale rammen fra 30 000 til 60 000 tonn.

 Videreføring og oppdatering av tillatelsen til mottak av impregnert trevirke. De søker om at tillatelsen gjelder mottak og omlasting av både impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner. Bedriften søker også om å øke rammen for mottak til 100 tonn impregnert trevirke og 50 tonn vindu med PCB og klorparafiner.

 Videreføring av tillatelsen til omlasting og lagring av inntil 4 500 tonn husholdningsavfall og 1 000 tonn våtorganisk avfall per år.

Det er oppgitt i søknaden at anlegget ved Knarrevik har kapasitet til langt mer enn det som blir behandlet per i dag og at de jobber kontinuerlig for å optimalisere logistikk- og

avsetningsløsninger slik at transportlengden og relaterte miljøbelastninger blir redusert.

Videre blir det opplyst at avfallsmottak og sortering vil foregå innendørs i hall, og at anlegget på Knarrevik er stengt med låsbar bom etter arbeidstid.

(4)

3

Under saksbehandlingen kom NG med ny søknad i brev 26. juni 2013 om å øke maksimal lagringsmengde av avfall fra 500 til 2 000 tonn og maksimal lagringstid av kvernet trevirke til inntil 2 måneder.

Det er oppgitt i søknaden at det jobbes med å transportere kvernet trevirke ut med båt fra egen kai i Knarrevik for å redusere tungtrafikken til og fra anlegget. Ved båtforsendelse vil de kunne sende opp mot 1 500 tonn på en båtlast og trenger inntil 2 måneder for å samle opp nok flis til opplasting på båt.

Bedriften opplyser videre at de har en jevn økning av alle fraksjoner og streber etter å ha en logistikk som medfører at de bruker mest mulig returtransport ut, siden bilene stort sett kommer fulle inn med avfall og går tomme ut igjen. Totalt sett med den økte tonnasjen mener de at de vil holde transportene tilnærmet på dagens nivå, eller lavere dersom de får økt

lagringskapasiteten til kvernet trevirke.

Når det gjelder øvrig lagerkapasitet for andre fraksjoner, oppgir bedriften at mengdene spesifisert i søknaden vil være tilstrekkelig, da de som en konsekvens av ovennevnte vil få bedre logistikk, og avfallet vil ha en raskere omløpshastighet. De mener at dette også vil være en fordel med tanke på eventuelle luktproblemer.

Saksgang

Søknaden har vært på offentlig høring i Bergens Tidende og Vest Nytt, og på nettsiden til Fylkesmannen. Søknaden er også sendt til Fjell kommune for utlegging til offentlig innsyn og for uttalelse, men kommunen har opplyst at søknaden ikke ble lagt ut hos dem. Det kom uttalelser fra Fjell kommune og BKK.

Norsk Gjenvinning AS kom med ny søknad om økt lagringskapasitet for avfall underveis i prosessen. Siden den totale omsøkte tonnasjen er hørt og det ikke kom andre uttalelser enn fra Fjell kommune under høringen, har Fylkesmannen gitt unntak fra forhåndsvarsel til

allmennheten for økning av lagringskapasiteten, jf. forurensningsforskriften § 36-7.

Fylkesmannen ba Fjell kommune om ny uttalelse til søknad fra NG om økt lagringskapasitet for avfall. Fjell kommune ba BKK og Sotra brannvern om uttalelse.

NG har fått mulighet til å kommentere innkomne uttalelser.

Fylkesmannen var på befaring på sorteringsanlegget i Knarrevik 26. juli 2013.

Uttalelse fra BKK

BKK oppgir at de ikke kan godta en økning av lagrede masser under kraftlinjen slik

driftssituasjonen er i dag. De opplyser at det eventuelt må tas en grundig analyse av hva som eventuelt blir følgene om det skulle ta fyr i trevirket. De mener at det også bør ses på

avstander til linje, slik at en kan se hvilken risiko det er for ledningen om det skulle ta fyr med de massene som ligger der i dag.

(5)

Uttalelse fra Fjell kommune

Fjell kommune gav uttalelse til søknad 3. juni 2013. Etter ny søknad fra bedriften 26. juli 2013 gav kommunen en foreløpig uttalelse 28. august 2013 før endelig uttalelse ble gitt 4. februar 2014. Under er en oppsummering av de tre uttalelsene fra Fjell kommune.

Fjell kommune oppgir at Knarrevik Næringspark er regulert til industriformål. Flere store aktører innen behandling av avfall er etablert i området, og området rundt er tett utbygget med boliger. Til tider meldes det om luktplager, støy og nedfall. Kommunen ser derfor med stor skepsis på en hver utvidelse av volum, aktivitet og typer avfallsfraksjoner i Knarrevik.

Området er etter deres vurdering ikke egnet til lagring og håndtering av avfall i så store volum som nå er omsøkt og mener at det er viktig å se etter annet areal til dette formålet.

De påpeker at det ikke kan tillates økt aktivitet og utvidelser som resulterer i forverring av miljøet i nærområdet til Knarrevik industriområde.

Kommunen vil også påpeke den økte trafikken omsøkt utvidelse vil føre til og mener det må settes som vilkår at trafikkøkningen utvidet aktivitet genererer, må skje utenfor rushtid.

Videre påpeker de at det også må settes som vilkår at innblanding av våtorganisk avfall i næringsavfall ikke skal føre til luktproblemer.

Komite for finans og forvaltning fattet vedtak 4. februar 2014 om å fraråde at NG får tillatelse til økt lagring av avfall fra 500 til 2000 tonn som omsøkt. Kommunen mener at et flislager av denne størrelsen ikke passer inn i området. Dette begrunnes med at en brann i et flislager i Knarrevik kan få dramatiske konsekvenser for Sotra, og at en brann kan stenge all trafikk på Sotrabrua. Kommunen påpeker videre at flisen i dag blir lagret rett under kraftmastene og stiller spørsmål til om dette er en egnet lokalisering. De opplyser videre at Sotra Brannvern har muntlig uttrykt skepsis av samme grunn som BKK.

Kommunen er enig med BKK i at tiltaket trenger en bedre vurdering av risiko ved for eksempel brann i området, og mener det må være en forutsetning før en eventuell tillatelse innvilges at en grundig risikovurdering er gjennomført. Kommunen påpeker at de ikke kan se at det foreligger risikovurdering for en eventuell ny lokalisering av flislageret.

Kommunen oppgir videre at det er lagret større mengder farlig avfall (brennbart avfall) i området ned mot sjøen. Flytting av flislageret ned dit vil derfor ikke være mindre risikofylt.

De mener at selv om lageret blir flyttet er det fremdeles en viss fare for varmgang.

Kommentarer fra NG til uttalelsene

Bedriften presiserer at det i all hovedsak er lagringen av trevirke og flis som er

hovedutfordringen og at omsøkt lagringsmengde på 2 000 tonn omhandler totalt mellomlagret avfall på anlegget og ikke bare kvernet trevirke. De opplyser også at søknad om utvidet lagringskapasitet henger direkte sammen med vesentlig vekst i selskapets aktivitet i Hordaland de siste årene.

NG opplyser at de har gjort en risikovurdering av aktiviteten med tanke på lagring og kverning av trevirke og treflis på nevnte område under kabelstrekket over Knarrevik. Inntil videre anser bedriften det som eneste alternativ å mellomlagre trevirket der det er lagret per dags dato, under kabelstrekket. Bedriften stiller seg undrende til Fjell kommune sin

konklusjon om at en eventuell brann vil kunne stanse all trafikk over Sotrabroen, og mener det er usannsynlig at omfanget vil bli så stort.

(6)

5

Det står videre oppgitt i søknaden at de har løpende utfordringer med å overholde

lagringsgrensen på 500 tonn. Uforutsigbarhet og manglende garanti for transport er årsak til utfordringen. De mener at utlasting med båt er et reelt og godt alternativ, forutsatt at det det foreligger ca. 1 500 tonn ferdig kvernet trevirke tilgjengelig. De mener at bruk av båt vil redusere antallet transporter med ca. 60 lastebiler inn og ut av anlegget, og at dette er en fordel for nærmiljøet på Knarrevik.

NG melder at de gjør det de kan for å holde lagrene under kabelstrekket nede ved å

opprettholde jevnlig transport av biler med flis ut av anlegget. Det er oppgitt at gjennomførte tiltak for å redusere risiko for brann er daglig visuelle kontroller og daglige målinger av temperatur i flishaugen. Det er vann lett tilgjengelig og de vil vanne jevnlig, spesielt under selve kverneprosessen, for å redusere støvproblematikken. De vil også vanne jevnlig ved lengre perioder med tørrvær.

Virksomheten opplyser at de vil søke dialog med brannvesenet og invitere til befaring med tanke på både forebygging og beredskap. Gis det tillatelse til mellomlagring av inntil

2 000 tonn avfall som omsøkt, oppgir de at det vil bli iverksatt en brannrisikovurdering med en uavhengig, faglig tredjepart. Dette for å gjøre ytterligere vurderinger av brannrisiko med primær hensikt å identifisere risikoreduserende tiltak.

Videre er det oppgitt at bedriften er i dialog med Fjell kommune om bygging av nytt bygg, der all NG sin aktivitet kan skje innendørs med tilpasset brannvarslings- og slukkeanlegg.

Forholdet vil innebære en vesentlig endring i driften ved Knarrevik. NG har opplyst at bygget er planlagt ferdig innen 1. januar 2016.

Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt

Fylkesmannen mener å ha tilstrekkelig informasjon for å kunne fatte vedtak i saken. Når vi avgjør om tillatelse skal gis og ved fastsettelse av vilkårene skal vi legge vekt på de

forurensningsmessige ulempene ved tiltaket vurdert opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket vil føre til, jf. forurensningsloven § 11. Ved fastsettelse av vilkårene har

Fylkesmannen videre lagt vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker.

Vurderingstemaet suppleres av kravene i vannforskriften §§ 4-6 og kravet i

naturmangfoldloven § 7 om at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelse etter forurensningsloven.

Mengden avfall i Norge er stadig økende. Dette stiller helt andre krav til avfallsanleggene enn tidligere. Aktiviteten inne på anlegget er høyere enn før. Trafikkmengden økes fordi det er stadig økende avfallsmengder som skal tas hånd om, og det meste av avfallet kjøres ut av anlegget igjen. Miljøverndepartementet la fram ny avfallsstrategi 5. august 2013. Det er et nasjonalt resultatmål at mengden avfall til gjenvinning skal økes. Materialgjenvinning skal foretrekkes framfor forbrenning med energiutnyttelse, det vil si at sortering og

materialgjenvinning skal utgjøre en stadig større andel av avfallshåndteringen.

Forhold til plan

Kommunen har opplyst at området er regulert til industri. Vi vurderer derfor at virksomheten ikke i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven. Fjell kommune har likevel

(7)

frarådd utvidelsen. De har særlig lagt vekt på brannfare, ulemper for nærmiljøet og

trafikkøkning. Fylkesmannen har likevel gitt utvidet tillatelse da vi vurderer at utvidelsen ikke fører til særlig økt forurensning eller ulemper for nærmiljøet. Vi har lagt til grunn at

utvidelsen ikke vil føre til økt trafikk. Fylkesmannen legger til grunn at spørsmålet om brannfare blir håndtert gjennom brannrisikovurdering, dialog med brannvesenet og bygnings- og logistikkmessige tiltak for å redusere brannfaren.

Økt ramme for mottak og behandling av næringsavfall

En økning til 60 000 tonn er en vesentlig økning av rammen fra 30 000 tonn, noe som krever mer plass og økt omløpshastighet for avfallet. Virksomheten har opplyst at de har en jevn økning av de ulike fraksjonene, men at endringene vil føre til bedre logistikk, og at

omløpshastigheten økes. Aktiviteten som virksomheten har søkt om i Knarrevik er i tråd med de nasjonale målene for avfallshåndtering og Fylkesmannen vurderer at økning av rammen ikke vil føre til uakseptable ulemper for miljø og naboer med de vilkårene vi har satt i tillatelsen.

Vi vurderer at næringsavfall som skal til sortering ikke skal inneholde våtorganisk avfall slik det er søkt om. Innblanding av våtorganisk avfall kan føre til dårligere kvalitet på avfallet som skal til gjenvinning. Derfor har vi satt som krav at det bare er blandet næringsavfall til

omlasting og mellomlagring som kan inneholde opptil 5 % innblanding av våtorganisk avfall, jf. punkt 1.1.

Økt lagringskapasitet for avfall

NG har vansker med å holde lagringsrammen på 500 tonn i eksisterende tillatelse slik dagens drift er, jf. uttalelse fra virksomheten og tidligere meldte driftsavvik til Fylkesmannen. Vi vurderer at 500 tonn er lite lagringskapasitet sammenlignet med tilsvarende avfallsanlegg og at en økning er nødvendig. Vi vurderer videre at de forurensningsmessige ulempene ved økt lagringskapasitet for avfall er små med de vilkår vi har satt. Økt lagringskapasitet vil føre til redusert tungtransport, noe som vi vurderer som en fordel. At området er lite er en utfordring særlig for driften av anlegget. Det fører imidlertid til at avfallet må ha kort omløpstid, noe som er en forurensningsmessig fordel.

Fylkesmannen har vurdert at det er nødvendig å sette strengere krav til lagring, blant annet at avfall som kan føre til ulemper for nærmiljø skal foregå innendørs på tett dekke.

Virksomheten har opplyst at den nye sorteringshallen vil stå ferdig innen 1. januar 2016, og at virksomheten da vil kunne imøtekomme alle kravene i tillatelsen. Derfor har vi satt kravene om at EE-avfall og treflis skal lagres innendørs med minst 3 vegger og at kverning av trevirke skal skje innendørs (bygning med fire vegger og tak) gjeldende fra og med 1. januar 2016.

Brannfare ved lagring av trevirke/flis

Lagring av store mengder trevirke/flis som omsøkt vil øke fare for brann ved selvantenning, men risikoen kan reduseres med tiltak slik søker har foreslått. Fare for brann ved

selvantenning er derfor ikke grunnlag nok til at Fylkesmannen kan avvise tiltaket.

NG har gjort en risikovurdering av lagring av treflis under kabelstrekket over Knarrevik og har konkludert med at flislageret må flyttes til en annen del av området. Vi legger til grunn at virksomheten følger egne risikovurderinger og handlingsplaner knytt til disse, og iverksetter tiltak om nødvendig.

(8)

7

Virksomheter har plikter etter brann- og eksplosjonsvernloven og skal blant annet sørge for at sikkerheten med tanke på brann, eksplosjon, håndtering av farlig stoff og transport av farlig gods på veg og jernbane blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder planlegging, prosjektering, etablering, drift og avvikling, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 19 som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er myndighet for. Fylkesmannen forutsetter at NG overholder pliktene sine i andre lover og forskrifter som gjelder for virksomheten.

Endring fra midlertidig til permanent tillatelse til omlasting av våtorganisk avfall og husholdningsavfall

Fylkesmannen var på befaring på anlegget 26. juli 2013. Virksomheten hadde da ikke tatt i bruk tillatelsen til mottak av våtorganisk avfall, men opplyste om planene for hvordan dette avfallet skal håndteres hvis de får permanent tillatelse. Fylkesmannen vurderer at en

permanent tillatelse til omlasting av våtorganisk avfall og husholdningsavfall ikke vil føre til uakseptable ulemper med de vilkårene som er gitt i tillatelsen.

Vår erfaring med ulike typer aktiviteter som kan medføre luktplager er at gode driftsrutiner er avgjørende. Andre viktige faktorer er god og åpen dialog mellom virksomhet og nærmiljø. En viktig styringsparameter vil også være et aktivt system for registrering og behandling av klager og avvik. Det vil gi virksomheten grunnlag for å endre rutiner og sette i verk nødvendige tiltak for å hindre/forebygge luktplager og eventuelle andre negative

konsekvenser for nærmiljøet. Så lenge omlasting av våtorganisk avfall og husholdningsavfall gjøres etter vilkårene som er satt i tillatelsen vil det etter vår vurdering ikke gi ulemper i form av lukt for naboer.

Metall

NG søkte om å ha metall som fraksjon i tillatelsen for sorteringsanlegget. Virksomheten har senere opplyst at metall inngår under Norsk Gjenvinning Metall AS sine volum. Norsk Gjenvinning Metall AS har søknad til behandling hos Fylkesmannen. Inntil Norsk Gjenvinning Metall AS eventuelt får tillatelse, vil vi regulere metall i tillatelsen til NG sorteringsanlegg. Metallfraksjonen kan eventuelt bli fjernet fra tillatelsen senere.

NG er omfattet av Industriutsleppsdirektivet (IED)

Anlegg med sluttbehandling av ordinært avfall med en kapasitet på over 50 tonn per dag og som har aktivitetene avfall, mottak, mellomlagring og sortering, er omfattet av

Industriutsleppsdirektivet (IED) og bransjekrav BREF for «Waste Treatment» som er under arbeid. BREF beskriver beste tilgjengelige teknikker (BAT) for ulike industrisektorer og typer industriell virksomhet. Virksomhetene er plikter å følge BAT for sin bransje. BREF for

«Waste Treatment» er planlagt ferdig i 2016. Sorteringsanlegget til NG har en kapasitet på over 50 tonn per dag og er derfor omfattet av BREF for «Waste Treatment». NG må sette seg inn i hva dette har å si for driften av sorteringsanlegget og følge med på kravene som kommer av BREF for «Waste Treatment» i 2016.

Vurdering etter vannforskriften

Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og deler vannforekomstene inn i fem tilstandsklasser. Miljømålene i vannforskriften §§ 4-6 er at tilstanden i vannforekomstene skal vernes mot forringelse, og skal bedres med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk

tilstand.

(9)

Tillatelsen omfatter ikke utslipp av forurenset sigevann eller prosessavløpsvatn. All avrenning fra anlegget, både avløpsvann og overflatevann, skal gå via oljeutskiller og offentlig

avløpsnett før utslipp til Byfjorden. For å finne informasjon om tilstanden i Byfjorden har vi brukt Vann-Nett. I Vann-Nett 24. juli 2014 er Byfjorden vurdert til å ha moderat økologisk tilstand, mens det er forventet å oppnå god kjemisk tilstand. Byfjorden er plassert i risiko og det er vurdert at nye tiltak er nødvendig for å oppnå god miljøtilstand.

Vi vurderer tiltaket til ikke å gi vesentlig økning av utslipp til sjø, siden de fleste aktivitetene som kan føre til avrenning skal foregå skjermet for vær og derfor ikke produsere sigevann. Vi vurderer derfor at kravene i vannforskriften ikke er til hinder for å gi tillatelse etter

forurensningsloven.

Vurdering etter naturmangfoldloven

Søk i Naturbase og Artskart 24. juli 2014 viser at det ikke er registrert arter eller utvalgte naturtyper som er klassifisert som truede eller nært truede i direkte nærhet av tiltaket.

Anlegget er lokalisert i et område som er regulert for industri. Kravet i naturmangfoldloven

§ 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er med det oppfylt.

Det er ikke grunn til å tro at tiltaket vil føre til vesentlig skade på naturmangfoldet med de kravene som er satt i tillatelsen. Tiltaket vil som nevnt ovenfor i hovedsak føre til avrenning av overflatevann som skal renses før utslipp til sjø. I og med at naturmangfold i liten grad blir påvirket av tiltaket og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger

Fylkesmannen til grunn at det ikke er nødvendig å gjøre vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9–12.

Konklusjon

Fylkesmannen vurderer at det er akseptabelt at NG får utvidet tillatelsen til drift av sorteringsanlegget på Knarrevik med de vilkårene som er satt. Vi vurderer at fordelene av anleggsdriften er større enn eventuelle negative konsekvenser som følge av forurensning fra anlegget.

Vi kan ikke se at vi har grunnlag for å avslå søknaden fra NG om økt lagringskapasitet av avfall til 2 000 tonn ut fra forurensningsmessige hensyn, og gir derfor tillatelse til økt lagringskapasitet. Fare for brann ved selvtenning er noe virksomheten plikter å ta hensyn til etter brann- og eksplosjonsvernloven.

Tillatelse til omlasting av våtorganisk avfall og husholdningsavfall er gjort permanent.

De tre eksisterende tillatelsene er sammenstilt til et dokument, og tillatelsen er oppdatert.

Risikoklasse

Virksomheten er plassert i risikoklasse 3. Fylkesmannen har lagt forurensningspotensialet og egenskapene til resipienten til grunn for valg av risikoklasse. Risikoklassen angir forventet ressursbruk ved tilsyn, jf. forurensningsforskriften § 39-6. Risikoklassen blir også brukt til å avgjøre normalt intervall mellom tilsynsbesøkene.

(10)

9 Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak:

Tiltak Frist Henvisning til

punkt i tillatelsen Sende årsrapport til Fylkesmannen for forrige år innen

1. mars hvert år

1.3.2015 13.3 Sende støysonekart for virksomheten til Fjell

kommune og Fylkesmannen

1.6.2015 9 Kverning av trevirke skal foregå innendørs (bygning

med fire vegger og tak) på tett dekke 1.1.2016 3.4 EE-avfall og treflis skal lagres innendørs med minst 3

vegger

1.1.2016 3.5

Gebyr

Fylkesmannen tar saksbehandlingsgebyr for arbeid med utslippstillatelser. Reglene om gebyrinnkreving er gitt i forurensningsforskriften kapittel 39. Vi har plassert virksomheten under gebyrsats 3, jf. forurensningsforskriften § 39-4. Virksomheten skal betale 53 600 kroner i gebyr for tillatelsen. Gebyrsatsen er valgt basert på ressursbruken Fylkesmannen har brukt for å behandle søknaden. Miljødirektoratet sender faktura.

Rett til å klage

Dersom det er noe i vedtaket, inkludert gebyrsats, virksomheten eller andre vil klage på, kan dere sende klage til Fylkesmannen i Hordaland. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har fått tillatelsen.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om

saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel.

Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Kjell Kvingedal Nina Vadøy

miljøvernsjef overingeniør

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.

(11)

Vedlegg: Tillatelsen med vilkår Kopi med vedlegg:

Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume BKK Nett AS, Postboks 7050, 5020 Bergen

Sotra Brannvern IKS, Tranesvegen 5, 5347 Ågotnes

(12)

Tillatelse til drift av avfallsanlegg for

Norsk Gjenvinning AS i Knarrevik i Fjell kommune

Fylkesmannen gir Norsk Gjenvinning AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf. § 16, § 29 og avfallsforskriften § 11-6. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad av 10. september 2012, 26. juni 2013 og opplysninger som kom fram under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Denne tillatelsen erstatter disse tillatelsene:

 Tillatelse til drift av anlegg for sortering og omlasting av næringsavfall på Knarrevik, Fjell kommune datert 24. november 1997 (gitt Hordaland Gjenvinning AS)

 Mottak og mellomlagring av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune datert 16.

september 2009 (gitt Veolia Miljø Gjenvinning AS)

 Tillatelse til omlasting av husholdningsavfall og våtorganisk avfall ved Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Næringspark i Fjell kommunedatert 21. juni 2012

Dersom bedriften ønsker endringer utover det som ble opplyst i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning, må bedriften på forhånd avklare dette skriftlig med Fylkesmannen.

Bedriftsdata

Bedrift Norsk Gjenvinning AS

Gateadresse Knarrevik Næringspark, 5355 Knarrevik Postadresse Postboks 567 Skøyen, 0214 Oslo Kommune og fylke Fjell kommune, Hordaland

Org.nummer (bedrift) 888 550 852 (eies av 937 270 062) Gårds- og bruksnummer gnr. 40 bnr. 1

NACE-kode og bransje 38.320 – Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning

Kategori for virksomheten¹ 5.(c) og 5.3 Anlegg for slutthandsaming av ordinært avfall, med en kapasitet på 50 tonn per dag

Referansene til Fylkesmannen

Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse²

2014.378.T 1246.0101.01 3

Tillatelse gitt: 4.9.2014 Endringsnummer: Sist endret:

Kjell Kvingedal

miljøvernsjef Nina Vadøy overingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.

1Jf. forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

2Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for Fylkesmannens arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven

(13)

Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik

Innhold

1. Rammer for virksomheten... 4

1.1 Avfallstyper og aktiviteter ... 4

1.2 Krav til lagringstider og lagringsmengder ... 5

1.3 Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen ... 5

1.4 Driftstid ... 5

1.5 Utforming av anlegget ... 6

2. Generelle vilkår ... 6

2.1 Utslippsbegrensninger... 6

2.2 Plikt til å overholde grenseverdier ... 6

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig... 6

2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold... 6

2.5 Tiltak ved økt forurensningsfare... 7

2.6 Internkontroll ... 7

2.7 Krav til kompetanse ... 7

2.8 Økonomisk garanti... 7

3. Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall ... 7

3.1 Informasjon til kunder... 7

3.2 Mottakskontroll... 8

3.3 Journalføring ... 8

3.4 Behandling og omlasting ... 8

3.5 Lagring... 8

3.6 Gjenvinning og sluttdisponering... 9

4. Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) ... 9

4.1 Deklarasjon ... 9

4.2 Journalføring ... 9

4.3 Lagring... 9

4.4 Sluttdisponering ... 10

5. Hensyn til nærmiljø... 10

5.1 Generelt... 10

5.2 Forsøpling ... 10

6. Utslipp til vann... 10

6.1 Utslipp til vann... 10

6.2 Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m... 10

6.3 Utslippssted for avløpsvann... 10

6.4 Overflatevann... 10

6.5 Sanitæravløpsvatn ... 10

7. Grunnforurensning og forurensede sedimenter... 11

8. Kjemikalier... 11

9. Støy... 11

10. Energiledelse ... 12

11. Avfall fra driften av anlegget... 12

12. Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning... 12

12.1 Miljørisikoanalyse... 12

12.2 Forebyggende tiltak... 13

12.3 Etablering av beredskap ... 13

12.4 Varsling om akutt forurensning... 13

13. Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen... 13

(14)

Side 3av 17

13.3 Rapportering til Fylkesmannen ... 14

14. Utskifting av utstyr ... 14

15. Eierskifte... 14

16. Nedleggelse ... 14

17. Tilsyn ... 15

VEDLEGG 1 ... 16

Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1 ... 16

Metaller og metallforbindelser:... 16

Organiske forbindelser: ... 16

(15)

1. Rammer for virksomheten

Tillatelsen gjelder avfallsaktivitet ved Norsk Gjenvinning AS sitt anlegg i Knarrevik Næringspark gnr. 40 bnr. 1 i Fjell kommune.

Tillatelsen gjelder årlig mottak av inntil:

 60 000 tonn næringsavfall. Rammen inkluderer mottak av - impregnert trevirke (farlig avfall)

- vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall)

- kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)

 4 500 tonn blandet husholdningsavfall

 1 000 tonn våtorganisk avfall

Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene.

1.1 Avfallstyper og aktiviteter

Oversikt over avfallstyper og tilhørende aktiviteter som er omfattet at tillatelsen:

Type avfall Aktivitet

Blandet næringsavfall* Sortering, kverning, omlasting og

mellomlagring Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)

Sortering, omlasting og mellomlagring Kildesortert

næringsavfall

Plast

Gummi, inkludert bildekk Gips

Metall

Papp, papir og kartong Sortering, pressing og mellomlagring

Trevirke Kverning, omlasting og mellomlagring

Glass

Omlasting og mellomlagring Våtorganisk avfall

Blandet husholdningsavfall Farlig avfall

Asbest

Vindu med PCB og

klorparafiner Sortering, omlasting og mellomlagring Impregnert trevirke

* Blandet næringsavfall til sortering skal ikke inneholde våtorganisk avfall. Blandet næringsavfall til omlasting og mellomlagring skal reduseres mest mulig, men kan inneholde inntil 5 % våtorganisk avfall.

(16)

Side 5av 17

1.2 Krav til lagringstider og lagringsmengder

Krav om maksimale lagringstider og lagringsmengder for noen avfallstyper:

Avfallstype Maksimal

lagringsmengde (tonn)

Maksimal lagringstid

Våtorganisk avfall 6 dager

Blandet usortert avfall til sortering 6 dager

Restavfall etter sortering 6 dager

Kildesortert avfall inkludert

trevirke 2 000 6 måneder

Impregnert trevirke (farlig avfall) 100

6 måneder

Vindu med PCB og klorparafiner 50

Ved unntaksvis behov for lengre lagringstid (for eksempel streik) skal virksomheten på forhånd utarbeide egne planer for dette som omfatter beskrivelse av avfallsmengder og typer, tidsrom, tiltak for å hindre forurensning med videre. Planene for dette skal gå fram i

internkontrollen og skal kunne legges fram ved tilsyn. Omfang av lagring etter egne planer utover oppsatt normal lagringstid skal rapporteres i årsrapporten, jf. punkt 13.3 i tillatelsen.

Mengden avfall som virksomheten lagrer skal til en hver tid være avgrenset til det som kan lagres på en forsvarlig måte etter kravene i denne tillatelsen. Krav til lagring er nærmere omtalt i punkt 3.5 og 4.3 i tillatelsen.

1.3 Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen

Tillatelsen omfatter ikke annet avfall enn det som er nevnt i punkt 1.1. Denne tillatelsen omfatter ikke følgende avfallstyper:

 Farlig avfall, jf. avfallsforskriften unntatt impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner

 Avløpsslam

 Selvantennende stoffer

 Flytende avfall unntatt frityrolje og matolje

 Infeksjonsfremmende stoffer

 Eksplosivt avfall

 Radioaktivt avfall

Tillatelsen omfatter ikke deponering eller permanent lagring av avfall.

1.4 Driftstid

Tillatelsen gjelder for ordinær drift mellom kl. 07.00 og 18.00 mandag til fredag, og lørdager fra kl. 08.00 til kl. 15.00. Virksomheten tillates ikke på søndager eller offentlige hellig- eller høytidsdager.

Med virksomhet menes også all håndtering av containere eller annen virksomhet som medfører støy.

(17)

1.5 Utforming av anlegget

Det forutsettes at omsøkte virksomhet innretter seg i tråd med gjeldende arealplan for området.

Håndtering³og lagring av avfall skal foregå på område som er fysisk avsperret slik at uvedkommende ikke kan komme inn på området. Virksomheten skal best mulig skjerme boliger og offentlig vei for skjemmende innsyn.

Nærmere krav til utforming er spesifisert under de enkelte aktivitetene i tillatelsen.

2. Generelle vilkår

2.1 Utslippsbegrensninger

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens punkt 3 og 4. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 og 4 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

2.2 Plikt til å overholde grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i

utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig

All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft, vann, støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i punkt 3 og 4 uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i forbindelse med

saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold

For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp, skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan virke inn på utslippene. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal dokumenteres, jf.

internkontrollforskriften § 5 punkt 7⁴.

(18)

Side 7av 17

2.5 Tiltak ved økt forurensningsfare

Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles i henhold til punkt 12.4.

2.6 Internkontroll

Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette⁵. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

2.7 Krav til kompetanse

Norsk Gjenvinning AS plikter å se til at anlegg og installasjoner drives av personer med tilstrekkelig opplæring og kunnskap. Dette skal kunne dokumenteres.

Virksomheten skal rå over tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko for virksomheten sin.

Farlig avfall skal bare håndteres av personale som har og opprettholder tilstrekkelig kompetanse om farlig avfall. Dette for å sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet.

Virksomheten plikter å utarbeide planer for kompetanseutvikling og oppdatering etter gjeldende regelverk for alle medarbeiderne som skal håndtere farlig avfall.

2.8 Økonomisk garanti

Virksomheten skal stille økonomisk garanti for å sikre at mottatt avfall blir håndtert forsvarlig og behandlet videre dersom virksomheten legger ned, eller på annen måte ikke er i stand til selv å ta hånd om avfallet, jf. forurensningsloven § 20. Denne garantien skal omfatte alt avfall som er lagret hos virksomheten.

3. Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall

3.1 Informasjon til kunder

Alle kunder skal informeres om hvilke typer avfall og fraksjoner som tillates levert til anlegget. Det skal særlig informeres om at EE-avfall og farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall ved merking av containere, krav i kontrakter og avtaler, informasjon på nettsider med videre.

5Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

(19)

3.2 Mottakskontroll

Virksomheten skal ha rutiner for mottakskontroll for å hindre innblanding av ulovlig avfall.

Rutinene skal også sikre at ulovlig avfall som kommer inn på anlegget sorteres ut og leveres til anlegg med tillatelse til å ta imot slikt avfall.

Ulovlig avfall som kommer inn skal registreres som avvik. Mottakskontrollen skal også omfatte et aktivt system og rutiner som hindrer at slike forhold gjentar seg.

3.3 Journalføring

Virksomheten skal føre daglig journal over hva slags avfall og hvilke mengder som blir mottatt og passerer anlegget. Registrering av avfallet skal foregå på vekt. Mengder og leveringssteder for avfall ut fra anlegget skal journalføres. Journalene skal være lett tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år.

3.4 Behandling⁶og omlasting

All omlasting, sortering, kverning og pressing av avfall skal foregå på tett dekke⁷med egnet oppsamling av avrenning. Behandling og omlasting som kan føre til fare for lukt, støv, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning skal foregå innendørs (bygning med fire vegger og tak).

Avfall må behandles slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres.

Punkt 3.4 gjelder for kverning av trevirke fra og med 1. januar 2016.

3.5 Lagring

Avfallet skal lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning. Avfall som kan gi lukt, støv og ansamling av fugl skal alltid lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak). Lagring av avfall inkludert utsorterte fraksjoner skal som et minimum skje på fast dekke⁸med avrenning til etablert oppsamlingssystem, jf. krav under punkt 5.1 og 6.

Avfall må lagres slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres eller at det er fare for selvantenning.

Utsortert våtorganisk avfall eller nærings- og husholdningsavfall som inneholder våtorganisk fraksjon skal lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak) eller i lukkede containere.

EE-avfall og treflis skal lagres innendørs med minst 3 vegger fra og med 1. januar 2016.

6Behandling: prosesser, under dette sortering, som endrer egenskapene til avfallet med formål å redusere volum, fare, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne, jf. avfallsforskriften § 9-3

(20)

Side 9av 17

3.6 Gjenvinning og sluttdisponering

Virksomheten skal tilrettelegge for høyest mulig grad av sortering og gjenvinning av alt avfall.

Avfall fra anlegget skal behandles i samsvar med forurensningsloven § 32. Avfall som leveres til avfallsdeponi skal oppfylle kravene i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, jf. § 9-2⁹.

4. Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall)

4.1 Deklarasjon

Bedriften skal ha etablert et system som sikrer at mottatt farlig avfall er deklarert, slik at den videre håndteringen kan foregå på en forsvarlig måte, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. All deklarering skal foregå på deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet.

4.2 Journalføring

Bedriften skal føre journal som omfatter alle nødvendige opplysninger om det farlige avfallet.

Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall,

deklarasjonsnummer, opphavet til avfallet med videre. Journalene skal være tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år.

4.3 Lagring

Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Som et minimum skal følgende tiltak være oppfylt:

 Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på risikovurdering

 Lagring av farlig avfall skal skje innendørs og på tett dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Vi kan godta annen lagringsmåte dersom bedriften kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse.

 Lagret farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret.

 Lagringen må utformes slik at det farlige avfallet ikke blir blandet med ordinært avfall.

 Lagringen skal ikke føre til produksjon av forurenset sigevann, og skal ikke føre til ulemper for miljø og naboer. Bedriften må om nødvendig gjøre tiltak for å hindre dette. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall skal håndteres som farlig avfall.

 Avfallet må lagres slik at muligheten til forsvarlig sluttbehandling ikke reduseres.

 Asbest skal komme til anlegget ferdig pakket i samsvar med gjeldende forskrift¹⁰

9Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall i virksomheter (avfallsforskriften)

10Forskrift om utføring av arbeid kapittel 4 om asbestarbeid

(21)

4.4 Sluttdisponering

Alt farlig avfall skal leveres videre til godkjent mottak som har tillatelse etter

forurensningsloven til å håndtere farlig avfall, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall.

5. Hensyn til nærmiljø

5.1 Generelt

Avfallet skal håndteres og lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning eller andre ulemper for omgivelsene. Om nødvendig må tiltak iverksettes.

Nærmere krav er omtalt under punkt 3 og 4.

5.2 Forsøpling

Nærmiljøet rundt sorteringsanlegget skal ikke forsøples. Opprydding av skjemmende avfall fra anlegget skal foregå fortløpende.

6. Utslipp til vann

6.1 Utslipp til vann

Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 20 mg/l.

6.2 Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m.

Eventuelt avløpsvann med olje skal før utslipp til avløpsledning renses tilfredsstillende i oljeutskiller eller tilsvarende renseenhet slik at utslippsgrensen fastsatt i punkt 6.1 overholdes.

Oljeutskilleren skal dimensjoneres for de faktiske vannmengdene som blir tilført.

6.3 Utslippssted for avløpsvann

Bedriften skal føre sitt avløpsvann inn på offentlig avløpsnett med utslipp i Byfjorden i henhold til de krav som stilles for slikt påslipp¹¹.

Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven.

6.4 Overflatevann

Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

6.5 Sanitæravløpsvatn

Sanitært avløpsvann skal håndteres etter krav fra kommunen.

(22)

Side 11av 17

7. Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor. Det samme gjelder faren for spredning, og om det er behov for undersøkelser og tiltak. Dersom det er nødvendig å sette i verk undersøkelser eller andre tiltak, skal Fylkesmannen varsles om dette.

Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, må ha tillatelse etter forurensningsloven, eventuelt godkjenning fra

kommunen¹²/Fylkesmannen.

8. Kjemikalier

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.

For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og

miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll.

Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til

produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.¹³

Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH- regelverket¹⁴og andre regelverk som gjeld for kjemikal.

9. Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

Hverdager Lørdager Søn- og helligdager

Kveld (kl. 18–23), hverdager

Natt (kl. 23–07), alle døgn

55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Levening 45 Lnight 60 LAFmax

Ldener A-veiet ekvivalent støynivå for dag/kveld/natt med 10 dB/5 dB tillegg på natt/kveld.

Leveninger A-veiet ekvivalent støynivå for kveldsperioden 19-23.

12Jf. forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid

13Jf. produktkontrolloven § 3a

14Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og avgrensing av kjemikal (REACH)

(23)

Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Lnighter A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden 23-07.

LAFmaxer A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene innenfor perioden, målt/beregnet med tidskonstant ”Fast” på 125 ms.

Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og

lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.

Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og sende dette til kommunen og Fylkesmannen innen 1. juni 2015. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal holdes oppdatert.

Støygrensene gjelder ikke for ny bolig av type nevnt ovenfor som blir etablert på steder der støybidraget fra virksomheten bryter eller er forventet å kunne bryte fastsatte grenser i tillatelsen.

Eventuelle klager på støy fra virksomheten skal loggføres, sammen med en forklaring av hvilke tiltak som er iverksatt for å avbøte på støyplagen.

10.Energiledelse

Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. punkt 2.6, og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.

11.Avfall fra driften av anlegget

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av

forurensningsloven, herunder avfallsforskriften¹⁵.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven og krav fastsatt i denne tillatelsen.

Dersom virksomheten medfører at det oppstår avfall eller farlig avfall som bedriften selv ikke kan håndtere på lovlig måte, skal dette avfallet leveres videre til mottak eller

behandlingsanlegg med nødvendige tillatelser senest ett år etter at det er produsert.

12.Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning

12.1 Miljørisikoanalyse

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene med tanke på akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte

(24)

Side 13av 17

og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

12.2 Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

12.3 Etablering av beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning.

Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år.

12.4 Varsling om akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift¹⁶. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen gjennom fmhopostmottak@fylkesmannen.noi slike tilfeller.

13.Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen

13.1 Utslippskontroll

Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til vann og beregne (eventuelt måle) støy til omgivelsene.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte komponenter som er regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen, jf.

punkt 6.1 og 9.

Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens internkontroll.

13.2 Kvalitetssikring av målingene

Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret mellom annet ved å

 utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard brukes. Fylkesmannen kan videre godta at annen metode brukes dersom særlige hensyn tilsier det

 bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten

16Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning

(25)

13.3 Rapportering til Fylkesmannen

Bedriften skal innen 1. mars hvert år sende årsrapport fra forrige år til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan be om at standard rapporteringsskjema brukes. Rapporten skal minst inneholde følgende opplysninger:

 oppsummering av avfallsmengder og typer inn og ut av anlegget, i henhold til journalen

 lagerstatus ved starten (1. januar) og slutten av året (31. desember)

 omfang av innslag av ulovlige fraksjoner i avfallet, håndtering av dette, og beskrivelse av forebyggende tiltak og informasjonstiltak

 redegjørelse av status for utslipp og påvirkning av nærmiljø sammenholdt med kravene i tillatelsen

 eventuelle avvik innen ytre miljø og gjennomførte tiltak

 oppsummering av status for internkontrollen, inkludert en vurdering om bedriften har overholdt kravene i tillatelsen og om virksomheten fører til miljøulemper som bør utbedres

14.Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning.

15.Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet.

16.Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger.

Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke

forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift¹⁷. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

(26)

Side 15av 17

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt.

17.Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

(27)

VEDLEGG 1

Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1

Utslipp av disse komponentene er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

Metaller og metallforbindelser:

Forkortelser

Arsenog arsenforbindelser As og As-forbindelser

Blyog blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser

Kadmiumog kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser

Kromog kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser

Kvikksølvog kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser

Organiske forbindelser:

Bromerte flammehemmere: Vanlige forkortelser

Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE

Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE

Heksabromcyclododekan HBCDD

Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser

1,2-Dikloretan EDC

Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF

Heksaklorbenzen HCB

Kortkjedete klorparafiner C_{10 -}C₁₃(kloralkaner C_{10 -}C₁₃) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C14 -C17(kloralkaner C14 -C17) MCCP

Klorerte alkylbenzener KAB

Pentaklorfenol PCF, PCP

Polyklorerte bifenyler PCB

Triklorbenzen TCB

Tetrakloreten PER

Trikloreten TRI

Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter)

Tris(2-kloretyl)fosfat TCEP

Enkelte tensider:

Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC

Dimetyldioktadekylammoniumklorid DSDMAC

Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DHTMAC

Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater:

Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE

Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE

Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6 tri-tert-butylfenol

Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs)

Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte forbindelser

Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer

Perfluoroktansyre PFOA

C9-PFCA – C14-PFCA PFNA, PFDA, PFUnDA,

PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA Tinnorganiske forbindelser:

Tributyltinn TBT

Trifenyltinn TFT, TPT

(28)

Side 17av 17

Bisfenol A BPA

Siloksaner

Dekametylsyklopentasiloksan D5

Oktametylsyklotetrasiloksan D4