Ansvarsnaturtyper
• Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland,
”signaturtyper” for Oppland (eks. seterlandskap)
• Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase
• Utgangspunkt: Ny veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper:
- Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42)
- Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20]
- Skog (21/90) - Fjæresone (4/9)
- Erstatningsbiotoper (4/14)
- Geotoper (6/11)
Våtmark
Intakte kalkmyrer i sørboreal vegetasjonssone:
• Vestre Toten, Lunner, Gran (Gjøvik, Jevnaker)
• Orkideer og kalkkrevende starrarter.
• Oppdyrking, drenering/grøfting historiske trusler, nå i større grad gjengroing som følge av
klimaendringer og opphør av slått og/eller beite.
Palsmyr (torvhauger med permafrost):
• Mellomalpin, tynt snødekke
• 6 og 30 kjente lokaliteter
• Dovre (Sel, Lesja?)
• Klimaendringer (kanalisering av ferdsel)
Åpen naturlig fastmark
Kalkberg utenfor Oslofeltet
Særlig viktig i Oppland er forekomster av berg med det såkalte
steppeelementet i norsk lavflora, dvs. lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder.
•
Viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron (Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang)
•
Artsmangfold: Sjeldne og høyt rødlistede lavarter, mest skorpelav, er knyttet til naturtypen i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen inkl. Ottadalen.
Viktige insektlokaliteter.
Rik berglendt mark
Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn.
•
Viktige kommuner: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør- og Nord-Fron (Nordre Land)
•
Artsmangfold: Viktige karplantelokaliteter, bla. dragehode (prioritert art).
Trusler/forvaltningsutfordringer: Kalkbrudd/steinbrudd, inngrep, gjengroing
under bergene.
Åpen flommark
Delnaturtype: Elveør
Oppland har mange viktige elveører langs Gudbrandsdalslågen, særlig fra Lillehammer til Otta. Videre nordover har flomforbygninger ødelagt de store flommarksystemene på Selsmyrin og Lesjaleira. Ottaelva, Grimsa, Finna.
•
Viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lom (Vågå, Skjåk)
•
Artsmangfold: Klåved (NT) er karakterart langs både Lågen, Ottaelva og Grimsa.
Sandører langs Lågen og i Ottadalen kan ha mange spesialiserte og truete insekter, bla. den sterkt truete og prioriterte arten elvesandjeger.
Delnaturtype: Ferskvannsdriftvoll
Voller med organisk driftmateriale avsatt i strandsonen.
• Viktige kommuner: Østre Toten, Gjøvik (Lillehammer, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land)
• Artsmangfold: Lite undersøkt. Typiske arter er nikkebrønsle (VU), småslirekne og vasspepper.
Trusler/forvaltningsutfordringer: Disse arealene er under kontinuerlig press; inngrep, forbygninger og kraftutbyg
ginger som rammer arealene både direkte og indirekte(redusert flompåvirkning).
Naturbeitemark/slåttemark
Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng
Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan
• Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, samt på Hadeland, Toten, Land og Gausdal. Hadeland og Toten har mange
velhevdede kalktørrenger, noe som etter hvert har blitt en sjeldenhet på kalkområdene innenfor Oslofeltet.
• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre (Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Jevnaker)
• Artsmangfold: Helt spesielt for Oppland er de såkalte kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå (saltbitterjord) - sjeldne lav, jordstjerner og røyksopper. Også kalktørrengene på Hadeland og Toten og de rike engene i Valdres og Land har et stort mangfold av karplanter, bla. rødlistearter som dragehode (VU), enghaukeskjegg (VU), rankfrøstjerne (NT) og smånøkkel (NT). Også her går også mange rødlistede beitemarksopp inn i tørrenger, i tillegg til noen
sjeldne kalkkrevende moser. Generelt viktige insektområder.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget.
Hagemark
Delnaturtype: Rik hagemark med boreale lauvtrær
•
Forekomst: Oppland har et spesielt forvaltningsansvar når det gjelder tørre bjørkehager (vesentlig hengebjørk) i de mest kontinentale delene av fylket.
Naturtypen opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn.
•
Viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå (Lom, Skjåk, Lesja, Nord-Fron, Sør-Fron)
•
Artsmangfold: Det er særlig insektfaunaen knyttet til disse tørre
hengebjørkhagene som er spesiell. I Nord-Fron, Sel og Vågå er påvist en rekke høyt rødlistede biller knyttet til død ved og husdyrmøkk. Men også flere rødlistede karplanter, bla. vårveronika (VU), ullurt (NT), hengepiggfrø (NT) og sprikepiggfrø (NT).
•
Trusler/forvaltningsutfordringer: Den største utfordringen er å holde gode
lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til beitegrunnlaget og
naturtypen. Lokaliteter som har gått ut av bruk er mer utsatt for inngrep.
Boreal hei
Rødlistestatus: Datamangel (DD)
Boreal hei finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn, skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd med beite.
• Forekomst: Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen – ikke minst i Grimsdalen.
• Viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Skjåk, Lesja, Øyer, Lillehammer)
• Artsmangfold: Boreal hei har mange av de samme artene som naturbeitemarka den ofte opptrer i mosaikk med.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing er den største trusselen også når det gjelder boreal hei. Nedgang i setring og generelt mindre beitedyr i
seterlandskapet og utmark har sammen med klimaendringer ført til gjengroing med tette einerkratt og innvandring av fjellbjørk i heia. Grimsdalsprosjektet viser at det nytter å sette inn tiltak for å hindre gjengroing.
Kalksjø
Rødlistestatus: Sterkt truet (EN)
Utvalgt naturtype med egen handlingsplan
• Forekomst: Kalksjøer finnes i Oppland først og fremst på Hadeland, med de viktigste tjernene i Lunner og Gran kommuner. Også Vestre Toten og Jevnaker har forekomster av naturtypen, mens noe mer artsfattige kransalgesjøer finnes i Gjøvik og Vågå.
• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten (Gjøvik, Vågå)
• Artsmangfold: Kransalgesjøene på Hadeland, dels også i Vestre Toten og Gjøvik, har til dels store bestander av rødlistede og sjeldne kransalger, bla.
rødkrans (CR), knippebustkrans (CR) og smaltaggkrans (EN). I tillegg finnes også noen rødlistede tjønnaksarter i kalksjøer på Hadeland, slik som
blanktjønnaks (VU) i Jarenvannet. Flere av kalksjøene på Hadeland er også viktige hekkeplasser for våtmarksfugl.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Eutrofiering, utfyllinger, klimaendringer. For forvaltningsmyndighetene er begrensning av utslipp fra jordbruk og spredt bebyggelse de største utfordringene fortsatt, selv om dette har blitt et mindre problem de siste 10-20 årene. Forhindre mer eller mindre tilfeldige inngrep og utfyllinger. Restaurering.
Skog
Skogsbekkekløft:
Skogbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge. Gudbrandsdalen er det klassiske området for skogsbekkekløfter i Norge.
• Viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vestre Slidre, Vang, Nordre Land
• Artsmangfold: Klassiske huldreplanter er sudetlok og russeburkne, i tillegg lav og moser særlig huldrenål (EN), elfenbenslav (EN), råtetvebladmose (EN) og flomtvebladmose (CR).
Flommarksskog:
Flommarkskoger av noe størrelse er i Oppland stort sett begrenset til Gudbrandsdalen, med kjerneområdet langs Lågen fra Lillehammer og nordover til Otta.
• Viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel (Nordre Land, Etnedal, Østre Toten, Gjøvik, Gran)
• Artsmangfold: Spesielt viktige er forekomstene av doggpil (VU) og mandelpil (VU), som begge danner egne delnaturtyper (klåved). Gudbrandsdalspesialitetene skogsøtgras, huldregras og dalfiol inngår ofte.
Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift og vassdragsreguleringer, for flommarkskogene også forbygninger og vegbygging.
Kalkskog
Delnaturtype under kalkedellauvskog: Kalkhasselskog
Kalkhasselskog forekommer særlig utenfor kjerneområdene for ask, eik og lind, med tyngdepunkt i Tyrifjorden-Randsfjorden-Mjøsområdet.
• Viktige kommuner: Lunner, Gran (Jevnaker)
• Artsmangfold: Først og fremst kalkkrevende og rødlistede slørsopper er spesielle for naturtypen.
Delnaturtype under kalkbarskog: Kalkgranskog
Kjerneområdene for kalkgranskogen er “indre Oslofeltet”, dvs. (Eiker-)Ringerike-
Randsfjorden-Mjøs-området, samt marmorstripene i Nord-Trøndelag og søndre deler av Nordland. I Oppland best kjent fra Hadeland og Toten, mer sparsomt oppover i Land og Gjøvik-området.
• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten (Fron, Slidre, Land)
• Artsmangfold: Få spesielle karplanter opptrer, men lokalt kan bl.a. marisko (NT) og huldreblom (NT) forekomme. Sopp viktigere – særlig slørsopper, med arter som kalksteinslørsopp (EN) og silurslørsopp (EN).
Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogdrift, for hasselskogene også gjengroing med
gran i tidligere beitede skoger. For begge typene er det viktig å få bedre oversikt over
forekomstene.
Gammel granskog
Delnaturtype: Gammel høyereliggende granskog
• Forekomst: Følger i utgangspunktet granas naturlige utbredelse i Norge innenfor mellom- og nordboreal vegetasjonssone. I praksis er det særlig indre Østlandet og Midt-Norge sør for Saltfjellet som har de største og viktigste forekomstene. De største gjenværende arealene i Oppland som samtidig inneholder urskogsnære rester ligger rundt Ormtjernkampen i Gausdal og i grenseland mot Hedmark i Øyer og Ringebu kommuner. Også i sørlige deler av Valdres, Hadeland (særlig Øståsen og deler av Nordmarka), Østre Toten, Land og sørlige deler av Gudbrandsdalen og Gausdal har en del av naturtypen.
• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Østre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Sør-Aurdal, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu.
• Artsmangfold: Spesielt i de mest fjellnære skogene i midtre deler av fylket kan disse skogene ha et rikt mangfold av vedboende sopp, inkludert flere truede arter. Lenger sør med mer nedbørrikt klima blir fuktighetskrevende lav mer karakteristiske (”huldrestry”-skogene). Også enkelte insekter er relevante, som strybarkmåler (NT) og lyst taigafly (EN). Viktig for
gammelskogstilknyttede fuglearter som storfugl, tretåspett, lavskrike, hønsehauk og konglebit.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogdrift som fører til at gamle trær blir hogd, manglende nydannelse av dødt trevirke (da spesielt av grovt dødt trevirke) og uttørking av arter som krever høy luftfuktighet. Vern kombinert med skogbrukets bevaring av nøkkelbiotoper har til en viss grad sikret bevaring av en god del av de viktigste forekomstene. Flatehogst medfører at restaurering blir gradvis vanskeligere.
Engpreget erstatningsbiotop
Delnaturtype: Veg- og jernbanekant
• Forekomst: Artsrike vegkanter finnes i hele Oppland, men kartlegginger i regi av Statens vegvesen de siste 2-3 årene har vist at Hadeland trolig har landets største tetthet av artsrike strekninger og rødlistefunn langs riks- og fylkesveger, samt at registreringer utført av Jernbaneverket langs Gjøvikbanen har vist at det også der er mange viktige lokaliteter. Også Vestre Toten, Gjøvik, Gausdal, Nord-
Gudbrandsdalen, Nordre Land og øvre del av Valdres har mange artsrike vegkanter.
• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land,
Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Vågå, Lom, Dovre, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Østre Toten, Søndre Land, Etnedal, Sel, Skjåk, Lesja, Sør-Aurdal)
• Artsmangfold: En rekke rødlistede kulturmarksarter er registrert i vegkanter og langs jernbanestrekninger i Oppland, og for mange av artene er disse kantarealene av de viktigste habitatene for artene. Dette gjelder for eksempel enghaukeskjegg (VU), dragehode (VU), stavklokke (NT), kåltistel (NT), legevendelrot (NT),
nikkesmelle (NT), sprikepiggfrø (NT), ullurt (NT), småsøte (NT) og engkrattsoleie (DD).
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Unngå sprøyting av sårbare områder med sjeldne/rødlistede arter (særlig knauser med dragehode). Svingutrettinger/små utbedringer.
Helhetlige landskap
• Gårdslandskap: Den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal- og fjellbygdene i behold;
garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark videre oppover i lia, før beiteskog eller utmark tar over. Slike helhetlige gårdslandskap finnes også på Vestlandet og til dels også i Trøndelag, men er i ferd med å bli sjeldne mange steder. Oppland har i så måte et viktig ansvar for å bevare dette, og særlig Nord-Gudbrandsdalen og Valdres.
• Seterlandskap: Norges største seterfylke, store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, hagemark, boreal hei og beiteskog.
• Store flommarksystemer (inkl. elvesletter og deltaområder): Særlig langs Lågen og Otta er det mange helhetlige flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike; slik som Lågendeltaet, Fåvangsvollene, Ringebuvollene, Skarvvollene, områdene
rundt Hundorp bru, områdene mellom Harpefossdammen og Vinstra, områdene rundt Kvam, sør for Otta, Lalmsvatnet og mellom Vågåvatnet og Bismo i Skjåk. Her finnes både elveører med klåved (NT) og doggpil (VU), doggpil- og mandelpilkratt, evjer og flomdammer med bla.
myrstjerneblom (EN) og etablert flommarkskog (gråorheggeskog) med mange
Gudbrandsdalsspesialister, som skogsøtgras (VU), dalfiol (NT) og huldregras (NT). Slike helhetlige systemer er sjeldne i Norge, og svært få er intakte, også i Oppland.
• Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper etter den nye veilederen, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og
fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet, som har utløpere både mot sørvest (Hallingdal) og nordøst (Nord-Østerdalen og Røros-området) – men Oppland har de fleste forekomstene.
Geotoper
• Jordpyramider (kritisk truet): Landets eneste velutviklete jordpyramide er
Kvitskiruprestin i Sel kommune. Selv som dårlig utviklet er naturtypen svært sjelden.
Det er ikke kjent spesielle artsforekomster knyttet til naturtypen, men dette er trolig viktige insekthabitater. Jordpyramidene er turistattraksjoner, og det kan derfor være nødvendig å regulere ferdselen for å unngå forringelse av naturtypen.
• Spesielle sandområder: Egen handlingsplan. Dovre og Lesja har noen av landets få store åpne sandområder i innlandet. Slike sandområder er i Norge knyttet til
mektige breelv- og bresjøavsetninger langs store vassdrag, og forekommer hyppigst og best utviklet i tørre områder. Svært viktige insektområder, med bla. en av landets største forekomster av den prioriterte arten elvesandjeger (EN) ved Faksfall i Dovre.
Også viktig for noen rødlistede karplanter, slik som doggpil (VU), klåved (NT) og smånøkkel (NT). Utsatt for masseuttak, motorferdsel mv.
• Breforland: Oppland har opplagt mange forekomster av breforland (arealer som har smeltet fram etter lille istids maksimum, det vil for det norske fastlandet si etter ca.
1750 og fram til i dag), men hvorvidt fylket har et spesielt forvaltningsansvar for naturtypen er vanskelig å si pga. dårlig kunnskapsgrunnlag. De største og viktigste forekomstene ligger trolig i Sogn og Fjordane, med mange også i Oppland,
Hordaland og Nordland.
Ansvarsarter
• Kriterier:
20 % eller mer av norsk bestand eller forekomster/funn
Virveldyr: Bare hekkende/ynglende arter
• Sentrale kilder: Norsk rødliste for arter og Artskart
• Skjønn:
Arter med svært få nyere funn
”Signaturarter” for Oppland (eks. villrein)
Pattedyr
Villrein: Norsk ansvarsart. I alt 6 av 23 villreinstammer har hele eller deler av sitt leveområde innenfor Opplands grenser.
Forvaltningsutfordringer er
særlig knyttet til hytte- bygging,
bygging, kraftlinjer og veger,
samt motorferdsel i utmark, og
ferdsel for øvrig i sårbare
perioder.
Fugl
• Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk (Dovrefjellområdet), og i størrelsesorden 20-30 % av den norske
hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200 par).
• Trane (LC): De store myrområdene i forfjellsregionen i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder, og fylkesbestanden er estimert til 300- 400 par (1500-2500 par i Norge).
• Dverglo (NT): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket, med en anslått bestand på 30-40 par (norsk bestand 150-275 par).
• Dobbeltbekkasin (NT): Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i
Oppland, Nord-Østerdalen og de sørøstlige delene av Sør-Trøndelag (Børgefjell). Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert opp mot 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler.
• Kornkråke (LC): De eneste kjente hekke-
områdene for kornkråke i Norge er Hamar, Stavanger,
Trondheim og Østre Toten. Opp- landsbestanden var på 44-
50 par i 2011, og i landet som helhet 280-295 par.
Insekter
• Arter knyttet dødved i solvarme lier med gamle bjørker og seljer i Nord-
Gudbrandsdalen.
• Arter knyttet til sandområder og elveører: bla.
den prioriterte arten elvesandjeger (EN).
• Arter knyttet til kalkrike berg og rasmarker.
• Arter knyttet til kalkrike (tørr)enger og
husdyrmøkk.
Karplanter
Kulturmarksarter (eksempler):
• Dvergmarinøkkel (EN): Egen handlingsplan. 12 av under 20 intakte lokaliteter i Oppland,
knyttet til svak hevdet kulturmark med annen slitasje og flekker med bar jord. Viktige kommuner: Dovre, Vågå, Sel, Vang. Trusler: Gjengroing, opphør av bruk, oppdyrking, nedbygging.
• Enghaukeskjegg (VU): Knyttet til ekstensivt hevdet kulturmark på kalkrik berggrunn i
låglandet i Sørøst-Norge. Inngår hyppig i artsrike vegkanter. Oppland har sammen med Ringsaker og Hole/Ringerike de største og fleste forekomstene i landet. Viktige kommuner:
Lunner, Gran, Vestre Toten, Gjøvik, Gausdal (Jevnaker, Østre Toten, Søndre Land,
Lillehammer, Øyer). Trusler: Gjengroing, oppdyrking/inngrep.
• Dragehode (VU): Prioritert art. Anslagsvis 20-25 % av intakte kjente lokaliteter finnes i
Oppland (Hadeland, Toten, Land, Gudbrandsdalen, Valdres). Viktige kommuner: Jevnaker, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Gjøvik, Sel, Vågå, Etnedal, Sør- Aurdal). Trusler: Gjengroing, gjødsling, feil beiteregime, inngrep.
• Skjeggklokke (VU): Alle norske forekomster i Oppland med unntak av en ganske
