[Tilsynsobjektet]
TILSYNSRAPPORT
ELEVENES SKOLEMILJØ
Aurskog-Høland kommune – Aursmoen skole
Barnehage- og utdanningsavdelingen
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... 3
1 Innledning ... 5
2 Om tilsynet med Aurskog-Høland kommune – Aursmoen skole ... 6
2.1 Fylkesmannens myndighet ... 6
2.2 Tema for tilsynet ... 6
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 7
2.4 Om tilsynsrapporten ... 7
3 Kommunens forsvarlige system ... 9
3.1 Rettslig krav ... 9
3.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger ... 9
3.3 Fylkesmannens konklusjon – forsvarlig system ... 11
4. Skolens forebyggende arbeid og internkontroll ... 12
4.1 Rettslig krav ... 12
4.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger ... 12
4.3 Fylkesmannens konklusjon – forebyggende arbeid og internkontroll ... 18
5 Skolens individuelt rettede arbeid ... 19
5.1 Rettslig krav ... 19
5.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger ... 19
5.3 Fylkesmannens konklusjon – individuelt rettet arbeid ... 25
6. Skolens individuelt rettede arbeid når det gjelder en konkret sak ... 26
6.1 Rettslige krav ... 26
6.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurdering ... 26
7. Frist for retting av lovbrudd... 30
8. Kommunens frist til å rette ... 31
Vedlegg 1 ... 32
Vedlegg 2 ... 37
Sammendrag
Bakgrunn, tema og formål
Fylkesmannen mottok en henvendelse fra Aurskog-Høland kommune den 08.10.2014. På bakgrunn av en tragisk hendelse ved Aursmoen skole i mars 2014, der en elev tok sitt eget liv, ba kommunen Fylkesmannen gjennomføre tilsyn med om kommunen og skolen har tilfredsstillende rutiner, og om saken ble håndtert og fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Tema for Fylkesmannens tilsyn med Aurskog-Høland kommune er ”Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø”, jf. opplæringsloven kapittel 9a og kommunens forsvarlige system, jf.§ 13.10.
Det overordnede formålet med dette tilsynet er å kontrollere kommunens og skolens rutiner og arbeid knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø. Videre er formålet med tilsynet å kontrollere om Aursmoen skoles håndtering og oppfølging av en tidligere elev var i henhold til regelverket.
Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:
Forebyggende arbeid og internkontroll - § 9a-4 og § 9a-3 første ledd
Individuelt rettet arbeid - § 9a-3 andre og tredje ledd
Kommunens forsvarlige system - § 13-10 andre ledd Fylkesmannen har kontrollert følgende:
Aurskog-Høland kommunes forsvarlige system for vurdering av kravene i
opplæringsloven § 9a-4 og § 9a-3 for skoleåret 2013/2014 og for skoleåret 2014/2015, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd
Aursmoen skoles arbeid med elevenes psykososiale miljø skoleåret 2013/2014 og skoleåret 2014/2015, jf. opplæringsloven § 9a-4 og § 9a-3
Ved å undersøke kommunens og skolens nåværende og tidligere praksis skal Fylkesmannen avdekke om det har vært/er eventuelle lovbrudd på dette området.
Gjennomføring
Tilsynet ble åpnet gjennom brev 16.12.2014. Kommunen er blitt pålagt å legge fram dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder kommunens og rektors egenvurdering, og opplysninger fra intervju.
Det ble gjennomført stedlig tilsyn 24.02.2015. Dagen ble innledet med et åpningsmøte før Fylkesmannen avholdt intervjuer med kommunalsjef, rektor, kontaktlærere, assistenter og foreldrene til den tidligere eleven.
Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt Aurskog-Høland kommune og Aursmoen skole 17.03.15, og Fylkesmannen avholdt sluttmøte 24.03.15. Aurskog-Høland kommune og Aursmoen skole fikk frist til 16.04.15 til å uttale seg om innholdet i den foreløpige rapporten.
Fylkesmannen har innen fristen mottatt tilbakemelding fra Aurskog-Høland kommune/
Aursmoen skole. Fylkesmannen har også mottatt tilbakemelding fra foreldrene til den tidligere eleven.
Avdekkede lovbrudd
Det fremgår av pkt. 7 i rapporten hvilke pålegg som er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen.
Status på rapporten og veien videre
Aurskog-Høland kommunen har frist 15.09.2015 for å gi tilbakemelding til Fylkesmannen om at de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten er rettet, jf. kapittel 6.
Kommunen skal da erklære at lovbruddene er rettet og kort gjøre rede for hvordan dette er gjort.
1 Innledning
Fylkesmannen mottok en henvendelse fra Aurskog-Høland kommune den 08.10.2014. På bakgrunn av en tragisk hendelse ved Aursmoen skole i mars 2014 der en elev tok sitt eget liv, ba kommunen Fylkesmannen gjennomføre tilsyn med om kommunen og skolen har tilfredsstillende rutiner, og om saken ble håndtert og fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Fylkesmannen har i perioden fra 16.12.2014 til dags dato gjennomført tilsyn med ”Elevenes skolemiljø” i Aurskog-Høland kommune - Aursmoen skole.
I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15.september 2015.
Dersom lovbruddet ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommune loven § 60d.
2 Om tilsynet med Aurskog-Høland kommune – Aursmoen skole
2.1 Fylkesmannens myndighetFylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd, jf.
kommuneloven kap. 10 a. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven § 60 b.
Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet
Det har i perioden 2010 – 2013 blitt gjennomført felles nasjonalt tilsyn med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynet med
Aurskog-Høland kommune følger hovedsakelig det samme oppsettet som tidligere felles nasjonale tilsyn.
Det rettslige utgangspunktet for dette tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:
Forebyggende arbeid og internkontroll - § 9a-4 og § 9a-3 første ledd.
Individuelt rettet arbeid - § 9a-3 andre og tredje ledd.
Kommunens forsvarlige system - § 13-10 andre ledd.
Fylkesmannen har kontrollert følgende:
Aurskog-Høland kommunes forsvarlige system for vurdering av kravene i
opplæringsloven § 9a-4 og § 9a-3 for skoleåret 2013/2014 og for skoleåret 2014/2015, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd
Aursmoen skoles arbeid med elevenes psykososiale miljø skoleåret 2013/2014 og skoleåret 2014/2015, jf. opplæringsloven § 9a-4 og § 9a-3
Kommunens ansvar
Opplæringsloven § 13-10 andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler.
Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er
skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter, og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med kommuneloven § 60d.
Formålet med tilsynet
Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av
formålsparagrafen i opplæringsloven § 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbyttet.
Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen.
Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus.
Det overordnede formålet med dette tilsynet er å kontrollere kommunens og skolens rutiner og arbeid knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø
Videre er formålet med tilsynet å kontrollere om Aursmoen skoles håndtering og oppfølging av den tidligere eleven var i henhold til regelverket.
Ved å undersøke kommunens og skolens nåværende og tidligere praksis skal Fylkesmannen avdekke eventuelle lovbrudd på dette området.
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsynet med Aurskog-Høland kommune ble åpnet gjennom brev 16.12.2014. Kommunen er blitt pålagt å legge fram dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder kommunens og rektors egenvurdering, og opplysninger fra intervju.
Det ble gjennomført stedlig tilsyn 24.02.2015 Det ble avholdt intervjuer med:
Grethe Marie Toverud Rønning Kommunalsjef Grazyna Saxegaard Rektor
Bente Marki Eva M. Killingmo Heidi Duncan Ann Jorunn Verlo
Kontaktlærere
Kari Merete Melby Iva Holtet
Ingeborg Aasberg Assistenter
I tillegg avholdt Fylkesmannen intervju med foreldrene til den tidligere eleven, heretter benevnt X.
2.4 Om tilsynsrapporten
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten.
Den foreløpige tilsynsrapporten var et forhåndsvarsel om enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven
§ 16. Rapporten inneholdt varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet.
Aurskog-Høland kommune har rett til å uttale seg om innholdet i den foreløpige tilsynsrapporten, jf. forvaltningsloven § 16. Frist for tilbakemelding var 16.04.2015.
Fylkesmannen har mottatt tilbakemelding fra kommunen, skolen og foreldrene til X innen fristen. Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldingene, og har innarbeidet nye opplysninger, samt det vi anser som relevant for våre vurderinger og konklusjoner, i denne rapporten.
Denne tilsynsrapporten inneholder frist som retting av ulovlige forhold som er avdekket, jf.
kommuneloven § 60 d. Frist for retting er 15.09.2015.
Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt.
3 Kommunens forsvarlige system
Opplæringsloven § 13-10 andre ledd stiller krav til kommunen om å ha et forsvarlig system for å vurdere, og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt.
Dermed skal også elevenes rettigheter til et godt skolemiljø etter opplæringsloven ivaretas gjennom et forsvarlig internkontrollsystem.
3.1 Rettslig krav
For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må kommunen kunne dokumentere hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er en forutsetning at systemet/rutinene kan dokumenteres skriftlig, og det må videre være implementert i organisasjonen. De rettslige kravene er også omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten.
3.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger
Har kommunen rutiner som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i opplæringsloven kapittel 9a?
Kommunen benytter det elektroniske systemet 1310.no fra Moava AS. Ifølge opplysninger på Moavas nettsider er 1310.no et system som hjelper skoleeiere å oppfylle kravet til et forsvarlig system. I systemet er det lagt inn et ferdig årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuelle paragrafer i opplæringsloven. Systemet brukes nå på andre året i kommunen.
Fylkesmannen har mottatt utskrift fra systemet som viser gjøremålene knyttet til
opplæringsloven kapittel 9a for skoleåret 2013-2014. Under gjøremålene er det lenker til gjeldende regler. Kommunalsjefen opplyste i intervju at henvisningene er til lovens ordlyd, og at tolkninger av de ulike bestemmelsene ikke er integrert i systemet. Videre er det lenker til informasjonsskriv og rundskriv fra Utdanningsdirektoratet.
Kommunen kan i tillegg selv legge til andre dokumenter for at det skal være oppdatert med gjeldende regelverk. Kommunen viser til at lov- og tolkningsoppdateringer mottas direkte fra Utdanningsdirektoratet, og at de i tillegg bruker veilederen til Consensus.
Kommunen skriver i egenvurderingen at det framkommer i ett av gjøremålene at man må gjennomgå lovverket. Videre blir det opplyst at kommunen alltid deltar på Fylkesmannens regelverksamlinger. Informasjon fra disse samlingene blir videreformidlet i månedlige skolelederforum. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at vår store regelverksamling om kapittel 9a og elevenes psykososiale skolemiljø var i 2011. Denne samlingen var for alle skoleeiere og skoleledere i Oslo og Akershus. Kapittel 9a var også tema på
informasjonsmøtet med kommunene i mai 2014. På forespørsel fra kommunen ble det gjennomført ny regelverksamling i januar 2015 for alle skolelederne og kommunenivået i Aurskog-Høland kommune. Det foreligger ikke noen dokumentasjon, f. eks. i form av et årshjul, som viser at informasjon om regelverket knyttet til kapittel 9a er et fast tema på noen av de månedlige møtene i skolederforum.
Det elektroniske systemet har gjøremål som viser hva som skal gjøres og angir en frist for når det skal skje. Det framgår imidlertid ikke hvem som skal gjøre det og hvordan det skal
gjøres. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar derfor ikke det elektroniske systemet i tilstrekkelig grad, kravet om at kommunen skal sikre at skolene har nødvendig kunnskap om regelverket.
Kommunens tilbakemelding
Kommunen skriver følgende i sin tilbakemelding: I utskriften fra verktøyet fremgår det ikke hvem som har fått ansvaret. Men dette er fordelt i systemet. Her vil den som har fått ansvaret motta en e-post som påminnelse om at gjøremålet må utføres. Dette må settes til utført av den som har fått ansvaret for det. (Se vedlegg 1, bilde 1) Derfor mener kommunen at vi har et system der det framkommer hvem som skal gjøre hva.
Fylkesmannens vurdering
På bakgrunn av kommunens tilbakemelding vurderer Fylkesmannen at kommunen har dokumentert at de har rutiner som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i opplæringsloven kapittel 9a.
Har kommunen rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder kravene i kapittel 9a?
Det framgår av ett av gjøremålene at kommunen benytter sjekklisten fra
Utdanningsdirektoratet knyttet til forebyggende arbeid, individuelt rettet arbeid og
brukermedvirkning. Rektorene/skoleledelsen er tilknyttet det aktuelle gjøremålet i systemet, og de får en melding på e-post når fristen, 20. desember, for å fylle ut skjemaet nærmer seg. Det blir grønt i systemet når skjemaet er ferdig utfylt. På denne måten kan kommunen følge med på at rektorene/skoleledelsen følger opp.
Fylkesmannen har mottatt kopi av utfylt skjema for Aursmoen skole datert 20.12.2014.
Fylkesmannen vurderer at rutinen med å fylle ut ovennevnte skjema innen angitt frist sikrer at kommunen får nødvendig kunnskap om hva som skjer på skolene.
Har kommunen rutiner for at informasjonen om det som faktisk skjer når det gjelder kravene i kapittel 9a blir vurdert i forhold til lovkravene?
Kommunen skriver i egenvurderingen at skolefaglig rådgiver går gjennom innleverte skjemaer fra skolene og gir en tilbakemelding på hvordan praksis er ivaretatt. Dette gjøres ved at det legges inn kommentarer i en egen kolonne i samleskjemaet for alle skolene.
Samtidig benyttes det fargekoder for å vise om praksis er vurdert som tilfredsstillende eller om det er mangler som må rettes. Fylkesmannen har mottatt en kopi av samleskjemaet med kommunens kommentarer fra januar 2014.
Kommunen har videre opplyst at de har hatt en gjennomgang i skolelederforum og gjennomgått kommentarene med aktuelle utdypinger. Rektor bekreftet i intervju at skoleledelsen ved alle skolene har fått en felles muntlig tilbakemelding.
Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon som viser at ovennevnte praksis er nedfelt skriftlig, f. eks. i et årshjul. Fylkesmannen anser derfor at kommunen ikke har skriftlige rutiner for å vurdere aktivitetene på skolene i forhold til lovkravene.
Fylkesmannen vil for øvrig bemerke at kommunens kommentarer i samleskjemaet framstår som generelle, og de er ikke knyttet spesifikt til kravene i loven.
Kommunens tilbakemelding
Kommunen skriver følgende i sin tilbakemelding: Vi mener at vi gjør en vurdering av
aktivitetene på skolene i forhold til lovkravene i gjøremålet – oppfølging av 9a-3 i grunnskolen i
AHK. (Se vedlegg 1, bilde 2.) Vi ser at dette ikke er skriftliggjort som en rutine for skoleeier. En slik rutine er nå lagt inn i årshjulet. (Vedlegg 1, bilde 3.)
Fylkesmannens vurdering
På bakgrunn av kommunens tilbakemelding med vedlegg, vurderer Fylkesmannen at kommunen har dokumentert at de har rutiner som sikrer at informasjonen om det som faktisk skjer når det gjelder kravene i kapittel 9a blir vurdert i forhold til lovkravene.
Har kommunen rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene?
Det foreligger ikke noen skriftlig dokumentasjon som viser hvilke rutiner kommunen har når det gjelder å iverksette tiltak dersom praksis ved skolene ikke er i samsvar med lovkravene.
Fylkesmannen har fått opplyst at oppfølging av endringer vil skje i forbindelse med gjennomgang av tilsvarende skjema påfølgende år. Her vil det framgå om det er foretatt nødvendige endringer med bakgrunn i kommentarene året før. Etter Fylkesmannens vurdering vil det ikke være å anse som tilfredsstillende at kommunen ikke umiddelbart følger opp ulovlig praksis.
Fylkesmannens vurdering
På bakgrunn av kommunens tilbakemelding, se ovenfor, anser Fylkesmannen at kommunen har rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at skolens praksis ikke er i samsvar med lovkravene.
3.3 Fylkesmannens konklusjon – forsvarlig system
Aurskog-Høland kommune har oppfylt opplæringslovens krav til forsvarlig system, jf. § 13-10 andre ledd.
4. Skolens forebyggende arbeid og internkontroll
For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/krenkende adferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en ”føre – var” holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø.
4.1 Rettslig krav
Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal
arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket adferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig.
Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter § 9a-1 blir oppfylt.
De rettslige kravene var vedlagt tilsynsvarselet, og på åpningsmøtet informerte
Fylkesmannen nærmere om hva de innebærer. De rettslige kravene er også omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten.
4.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen definert hva de anser som krenkende adferd?
Skolen må vise til en felles prosess som har ledet fram til og/eller bearbeidet en felles forståelse/definisjon av hva skolen anser som krenkende adferd. Prosessen må inkludere hele personalet, både lærere, assistenter og øvrige ansatte. Det er ikke tilstrekkelig med kun trinnvise/avdelingsvise prosesser; da kan skolen få flere og ulike definisjoner. Den enkelte skole må derfor ha nedfelt skriftlig hva de anser som krenkende adferd. Dette gjelder både elevenes adferd overfor hverandre og de voksnes adferd overfor elevene.
Hva skolen anser som krenkende adferd, må ses i sammenheng med de ansattes plikt til å undersøke, varsle og eventuelt gripe inn (handlingsplikten), og at de ansatte må ha en felles forståelse av hva de skal varsle skoleledelsen om.
Skolens ordensreglement er et viktig redskap for å oppfylle elevenes rett til et godt
psykososialt miljø. Det følger av opplæringsloven § 2-9 at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole. Reglementet skal blant annet inneholde regler om adferd. En felles forståelse av krenkende adferd vil ha betydning for forutsigbarhet og
likebehandling for elevene ved eventuelle sanksjoner for brudd på ordensreglementet.
Fylkesmannen har sett på to av skolens handlingsplaner; ”Handlingsplan mot mobbing” som sist ble evaluert i mai 2014 og ”Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing” som er revidert og vedtatt i SMU 12.01.2015. Fylkesmannen vil senere i rapporten primært benevne disse som gammel og ny handlingsplan.
Gammel handlingsplan hadde en definisjon av mobbing, samt flere eksempler på hva som kan være mobbing. Etter Fylkesmannens vurdering var flere av eksemplene på mobbing også å anse som krenkelser. I ny handlingsplan er definisjonene utvidet til også å gjelde
diskriminering og rasisme. I tillegg har skolen utarbeidet en definisjon av krenkende adferd som også ligger til grunn for avdekking av mobbing. Fylkesmannen ser at ny handlingsplan fortsatt bruker mobbing som begrep i en rekke tilfeller. Vi legger imidlertid til grunn at det i disse tilfellene skal forstås som alle former for krenkende adferd.
Når det gjelder voksnes adferd overfor elevene er dette omtalt på side 3 og på side 13 i den nye handlingsplanen.
I Aursmoen skoles ordens- og oppførselsreglement er det gitt konkrete eksempler på
elevenes rettigheter og plikter og hva som ikke er tillatt. Det framgår av reglementet at man ikke skal plage, sjikanere eller mobbe noen, verken fysisk, psykisk, verbalt eller digitalt. Den delen av reglementet som omhandler elevenes rettigheter og plikter inngår også i ny
handlingsplan.
Det framkom i intervju med rektor og kontaktlærere at det etter jul har vært en prosess i personalet for å drøfte og komme fram til en felles forståelse av hva som er å anse som krenkende adferd ved Aursmoen skole. Dette har vært tema i fellesmøte og vært drøftet i smågrupper og på team. Tidligere har denne type drøftinger vært knyttet til mobbing, mens de nå er blitt bevisste på begrepet krenkende adferd.
Det ble videre opplyst i intervjuene med både rektor, kontaktlærere og assistenter at assistentene i svært liten grad har deltatt i denne prosessen. Det framkom i intervjuer med assistentene at de får informasjon i etterkant dersom det er foretatt endringer av skolens rutiner. Rektor opplyste at skolen, på grunn av assistentenes arbeidstidsavtaler, har en utfordring når det gjelder å involvere assistentene i denne type prosesser.
På bakgrunn av at ikke alle assistentene deltar på møter i fellestiden og på teammøter,
vurderer Fylkesmannen at assistentene ikke i tilstrekkelig grad har vært aktivt og systematisk involvert i prosessen når det gjelder bearbeiding og drøfting av begrepet krenkende adferd.
Fylkesmannen mener at Aursmoen skole kan vise til at de har hatt en prosess i lærerpersonalet med hensyn til å bearbeide hva skolen anser som krenkende adferd. Det framgår videre av årshjulet for 2014-2015 at denne prosessen er ment å fortsette i mai.
Fylkesmannen vurderer at definisjoner av hva skolen anser som krenkende adferd slik det framkommer i ny handlingsplan og i ordens- og oppførselsreglementet ivaretar kravet til skriftlighet.
Når det gjelder assistentene har disse en sentral rolle i skolemiljøet. Det er derfor viktig at denne gruppen har samme forståelse som ledelsen og lærerne av hva som er å anse som krenkende adferd. Det er derfor ikke tilstrekkelig for å oppfylle lovkravet at assistentene ikke er involvert i prosessen med å bearbeide og drøfte hva skolen anser som krenkende adferd.
Har skolen satt seg skriftlige mål for skolemiljøet?
I egenvurderingen viser rektor til ny handlingsplan. Det overordnede målet på s. 1 i planen er identisk med målsettingen i den gamle planen; ”Aursmoen skole har som mål å være 100%
mobbefri”. Det er videre presisert at alle elevene ved Aursmoen skole skal oppleve et trygt læringsmiljø preget av respekt, tillit, positivitet og inkludering.
I skolens ordens- og oppførselsreglement er det innledningsvis under punktet Formål nedfelt at sentrale verdier som respekt, toleranse og tillit blir vektlagt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø og fellesskap.
Fylkesmannen vurderer etter dette at Aursmoen skole har satt seg skriftlige mål for skolemiljøet.
Har skolen planer og tiltak for å nå disse målene?
Ny handlingsplan fra januar 2015 er inndelt i fire trinn, der ett av trinnene er ”Forebygging”. Her er det listet opp hvilke konkrete tiltak og aktiviteter som benyttes ved skolen. Den samme
oversikten inngikk også i gammel handlingsplan. Videre er det gitt en beskrivelse og utdyping av hva som forventes når det gjelder å skape positive relasjoner mellom lærer og elev.
Ny handlingsplan inneholder videre ”Årshjul for oppfølging av det psykososiale miljøet ved
Aursmoen skole”. Det framgår av planen når de ulike tiltakene og aktivitetene skal gjennomføres og hvem som har ansvar for at de blir gjennomført.
Ordens– og oppførselsreglementet utdyper også hvilke plikter elevene har når det gjelder å sørge for at Aursmoen skole blir et sted å være som frammer helse, trivsel og læring; ikke plage, sjikanere eller mobbe noen, verken fysisk, psykisk, verbalt eller digitalt.
Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Aursmoen skole har planer og tiltak for å nå skolens mål for det psykososiale skolemiljøet.
Kan skolen dokumentere et internkontrollsystem?
Kravet til internkontroll framgår direkte av overskriften i opplæringsloven § 9a-4.
Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir-4-2014, punkt 1.2 ”Krav til dokumentasjonen”
fastslår i andre avsnitt hvilke dokumentasjonskrav som stilles til internkontrollen:
”(…) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. (…)
Det rettslige kravet om å dokumentere et internkontrollsystem inneholder flere delkrav. For å få en oversikt over helheten, lister Fylkesmannen her opp alle kravene før vi tar
vurderingen av hvert enkelt delkrav:
1) Kan skolen dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet?
2) Kan skolen dokumentere hvordan skolen skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom:
a) Inspeksjon?
b) Elev- og utviklingssamtaler?
c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser?
3) Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer planer og rutiner?
4) Kan skolen dokumentere at de etterlever planer og rutiner i praksis?
1) Kan skolen dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet?
Det følger av ordlyden i opplæringsloven § 2-9 andre ledd at ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene.
Det framgår av ”Årshjul for oppfølging av det psykososiale miljøet ved Aursmoen skole 2014- 2015” at ledelsen og kontaktlærere i august skal gjennomgå ordens- og oppførselsreglementet med alle elever og sende det hjem. Videre har kontaktlærerne ansvar for å gjennomgå
reglementet med alle elevene i januar. Sammenlignet med årshjulet i gammel plan er det nytt at reglementet skal sendes hjem og at det også skal gjennomgås i januar.
Det framgår videre av årshjulene i både ny og gammel handlingsplan at skolens handlingsplan skal gjennomgås for både elever og foresatte i august, og at det er ledelsen og kontaktlærere som har ansvar for at dette blir gjort.
Ny handlingsplan har en ny side, side 4, som er et utdrag av skolens ordens- og
oppførselsreglementet. Denne viser elevenes rettigheter og plikter, og har nederst på siden en svarslipp som skal underskrives av eleven og foresatte.
Det ble opplyst i intervju med rektor og kontaktlærere at hele reglementet, ikke bare side 4 i handlingsplanen, sendes hjem. I tillegg gjennomgås det på foreldremøter. Innlevering av svarslipp som bekrefter at elev og foresatt er kjent med innholdet i ordens- og
oppførselsreglementet er en ny rutine skoleåret 2014-2015. Kontaktlærerne følger opp at svarslippene blir levert og legger dem i elevmappene.
”Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing” og skolens ordens- og oppførselsreglement er også tilgjengelige på skolens nettsider.
Ut ifra ovennevnte vurderer Fylkesmannen at skolen kan dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet.
2) Kan skolen dokumentere hvordan skolen skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom:
a) Inspeksjon?
b) Elev- og utviklingssamtaler?
c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser?
Forskrift til opplæringsloven inneholder bestemmelser som pålegger skolen/skoleeier å gjennomføre ovennevnte oppgaver:
• Inspeksjon *): § 12-1
• Elevsamtaler **): § 3-11 tredje ledd
• Foreldresamtaler **): § 20-3 tredje ledd
• Elevundersøkelsen: § 2-3
*) Begrepet ”inspeksjon” benyttes ikke i forskriften, men bestemmelsen heter
”Tryggleik for elevane”.
**) Forskriften benytter formuleringen ”(…) samtale med kontaktlærar”; skolene benytter ofte læringssamtaler, foreldresamtaler, alternativt utviklingssamtaler.
a) Inspeksjon
Beskrivelse av hvilke oppgaver den inspiserende lærer og assistent har er nedfelt i
dokumentene ” Tilsyn med elever i friminuttene (inspeksjon)” og ”Inspeksjonsordning”. Her er det blant annet presisert at inspeksjon skal være en aktiv handling der man skal stoppe aktiviteter hvor elever kan være til skade for seg selv eller andre, eller er plagsomme overfor medelever.
Selve inspeksjonsplanen, både for ungdomstrinnet og barnetrinnet, viser hvem som inspiserer og i tillegg når inspeksjonen foregår. Det framgår av planen for inspeksjon på barnetrinnet at alle inspiserende lærere skal bruke gule vester.
Rektor skriver i sin egenvurdering at inspeksjonsrutinene endres dersom det meldes behov for ekstra tiltak i friminutt, observasjon eller forsterkning av inspeksjon.
I ny handlingsplan side 7 er inspeksjon omtalt under punktene ” Vakt- og tilsynsordninger”
og ”Den enkelte lærers/assistents/vikars ansvar ved vakt- eller tilsynsordninger”. Disse punktene var også nedfelt i den gamle handlingsplanen. Her er det blant annet presisert at den som har inspeksjon skal gripe inn når han/hun oppdager at mobbing finner sted og at
elevens kontaktlærer skal varsles om episoder. Fylkesmannen viser til det vi innledningsvis har skrevet vedrørende bruk av begrepet mobbing, se side 10.
Fylkesmannen anser etter dette at Aursmoen skole kan dokumentere hvordan de gjennomfører inspeksjon og ivaretar oppfølging av den enkelte elev.
b) Elev- og utviklingssamtaler
Det framgår av årshjulet i den nye handlingsplanen at elev- og utviklingssamtaler skal
gjennomføres i september og januar, og at det er kontaktlærerne som har ansvar for at dette gjøres. Årshjulet i den gamle handlingsplanen viser kun til at elev- og utviklingssamtaler skal gjennomføres om høsten, i august/september. Både ny og gammel plan inneholder imidlertid samme oversikt over tiltak som skolen benytter i det forebyggende arbeidet. Her er det blant annet nedfelt at de lovpålagte elevsamtalene skal gjennomføres minst to ganger i året.
Fylkesmannen har mottatt dokumentet ”Utviklingssamtaler (foreldresamtaler) – september og januar/februar” som gjengir ordlyden i forskrift til opplæringsloven § 20-3 tredje ledd. Det gis i tillegg en nærmere utdyping av gjennomføringen, blant annet at det skal fylles ut et
konklusjonsskjema etter samtalen. Malen for dette skjemaet viser at både elev, foresatt og kontaktlærer skal underskrive. Fylkesmannen fikk opplyst at dette er en ny rutine fra og med skoleåret 2014-2015.
Fylkesmannen har også mottatt skjema/informasjonsskriv som sendes foresatte i forkant av utviklingssamtalene. Disse er ment å være hjelpemiddel for å systematisere og strukturere utviklingssamtalen, og som elev og foresatt fyller ut/gjennomgår i forkant av samtalen. Det framgår av skrivene at trivsel er et sentralt tema i samtalene. Eksempler på punkter som inngår i samtalen er trivsel i friminuttene, forhold til medelever og voksne, samt å si fra hvis noe plager en.
Rektor skriver i sin egenvurdering at det gjennomføres minst to organiserte elevsamtaler pr skoleår i regi av kontaktlærere. Det brukes kommunal mal til elevsamtalene. Kontaktlærer
dokumenterer det viktigste som blir tatt opp i samtalene i et konklusjonsskjema som oppbevares i elevmappen. Kontaktlærerne opplyste i intervju at hvis det framkom at eleven ikke trivdes, ble dette fulgt opp og meldt til ledelsen.
Fylkesmannen har også mottatt maler for skjemaene som benyttes til elevsamtaler på 1.-2. trinn, 3.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10.trinn. Det framgår av alle malene at trivsel er tema i samtalene.
Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Aursmoen skole kan dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom elev- og utviklingssamtaler.
c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser
I ny handlingsplan side 7 og 6 er Elevundersøkelsen og skolens lokale trivselsundersøkelse omtalt under punktene ” Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av
Elevundersøkelsen fra Udir” og ”Årlige elevundersøkelser av omfanget av mobbing ved skolen”. Disse punktene var også nedfelt i den gamle handlingsplanen. Her er det blant annet presisert hvem som har ansvar for gjennomføring og oppfølging av undersøkelsene, samt hvem som skal informeres om resultatene, f. eks. elevrådet, FAU og SMU.
Ifølge årshjulet for 2014-2015 i den nye handlingsplanen skal Elevundersøkelsen
gjennomføres i november og i mars. Det framgår at skoleledelsen v/inspektør sammen med kontaktlærer har ansvar for at dette blir gjort. Videre er det nedfelt i årshjulet at
rektor/sosiallærer i januar har ansvar for gjennomgang av resultater fra Elevundersøkelsen.
Lokal trivselsundersøkelse skal gjennomføres i oktober og november, og fra og med januar 2015 skal den gjennomføres annenhver uke på 2. – 10. trinn. Kontaktlærer er ansvarlig for at dette blir gjort.
Både ny og gammel handlingsplan inneholder som tidligere nevnt samme oversikt over tiltak som skolen benytter i det forebyggende arbeidet. Her er blant annet trivselsundersøkelsen ett av tiltakene. I ny handlingsplan er det presisert at dersom det i forbindelse med
trivselsundersøkelsen framkommer uregelmessigheter i forhold til det psykososiale miljøet, så skal dette følges opp umiddelbart i henhold til rutiner i handlingsplanen.
På grunnlag av ovennevnte vurderer Fylkesmannen at Aursmoen skole kan dokumentere et internkontrollsystem som viser hvordan og når elevundersøkelsen og lokale
trivselsundersøkelser skal gjennomføres, samt når og hvordan resultatene og oppfølgingen av undersøkelsene skal tas opp i elevrådet, FAU og skolemiljøutvalget.
3) Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer planer og rutiner?
Krav til internkontroll innebærer at skolens planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes.
Fylkesmannen viser til rundskriv Udir-4-2014 punkt 1.2 ”Krav til dokumentasjonen”, andre avsnitt:
”(…) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. Skolen må kunne legge frem skriftlig dokumentasjon for (…)
-
hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt (Evaluering av skolemiljøarbeidet) (siste kulepunkt)”Det framgår av både gammel og ny handlingsplan at den hver vår skal evalueres av personalet, og at skolens ledergruppe reviderer planen. Ny handlingsplan er revidert og vedtatt i SMU 12.01.2015.
Videre har begge planene et underpunkt under trinn 2 ”Arbeid i etterkant av en mobbesak – organisasjonsarbeid” med tilhørende prosedyrebeskrivelse. Her framkommer at det skal foretas en evaluering i etterkant av hver enkelt mobbesak, dvs. § 9a-3 saker, for å vurdere om det er svakheter, herunder om organisering og rutiner har fungert godt nok. Rektor er ansvarlig for gjennomføring og oppfølging av disse evalueringene. Skolens ansatte, SU og SMU skal informeres om eventuelle endringer i prosedyrene.
Det framkommer videre i årshjulet for 2014-2015, som inngår i handlingsplanen, at inspeksjonsordningen skal evalueres i desember og juni, og at inspektørene er ansvarlige for gjennomføringen.
Det framgår av skolens ordens- og oppførselsreglement at det trådte i kraft skoleåret 2012/2013. Utover at en del av reglementet inngår i ny handlingsplan og at det framkommer at dette ble vedtatt av SU 05.06.2014, kan ikke Fylkesmannen se at det foreligger rutiner som fastslår at reglementet som helhet skal evalueres/vurderes. Vi viser i den forbindelse til de rettslige kravene i vedlegg 1:
”Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/internkontrollen.
Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok.”
Ovennevnte krav til internkontroll forutsetter at skolen må ha skriftlige rutiner som fastslår hvem som skal involveres i evalueringen av de ulike planene og rutinene, samt hvordan og når
arbeidet skal foregå. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger rutinert for evaluering av skolens ordens- og oppførselsreglement.
Rektor opplyste i intervju at reglementet er til revisjon denne våren. Ved at dette ikke er nedfelt skriftlig, mener Fylkesmannen at kravet til internkontroll ikke er oppfylt.
4) Kan skolen dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis?
En viktig del av et internkontrollsystem er at skolen skriftlig kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. Kravet omtales i Udirs rundskriv i punkt 6.2 ”Krav til
dokumentasjonen”, hvor tredje avsnitt innledes med følgende ordlyd:
”I tillegg til det som dokumenteres skriftlig, må skolen kunne dokumentere at
”- tiltakene blir satt i verk og planer og rutiner blir fulgt i praksis” (nest siste kulepunkt)
Aursmoen skoles årshjul for 2014-2015 inneholder en rekke tiltak og aktiviteter som utgjør en vesentlig del av skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Årshjulet har en egen kolonne for gjennomføring. Rektor opplyste i intervju at hun følger opp at tiltakene og aktivitetene gjennomføres og krysser av når de er gjennomført.
Fylkesmannen anser derfor at Aursmoen skole kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis.
4.3 Fylkesmannens konklusjon – forebyggende arbeid og internkontroll Aurskog-Høland kommune – Aursmoen skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til
systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. § 9a-4 og § 9a-3 første ledd.
Aurskog-Høland kommune må i denne forbindelse se til at Aursmoen skole:
involverer assistentene i prosessen med å bearbeide og drøfte hva skolen anser som krenkende adferd
dokumenterer hvem som skal involveres i evalueringen av ordens- og oppførselsreglementet, samt hvordan og når arbeidet skal foregå
5 Skolens individuelt rettede arbeid
Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende
tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis.
Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av § 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i § 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å framme elevenes helse, trivsel og læring.
5.1 Rettslig krav
Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.
Se for øvrig vedlegg 1 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet.
5.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Individuelt rettet arbeid - § 9a-3 andre ledd
Har skolen rutiner for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder varsling til
skoleledelsen?
Skolen må ha rutiner som sikrer at skolens ansatte vet hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dersom de ansatte har undersøkt saken og kommet til at det er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres. Varslingen kan gjøres både skriftlig og muntlig, dette avgjøres av skolen. Skolen må imidlertid ha skriftlige rutiner for varsling som en del av internkontrollen, jf. § 9a-4. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet, jf.
opplæringsloven § 9a-4.
I den gamle handlingsplanen under punkt, 1. ”Avdekking av mobbing”, er lovteksten i
§ 9a-3 andre ledd sitert. Deretter er det gitt flere eksempler på hva mobbing kan være. Det foreligger imidlertid ingen tydeliggjøring av hva denne lovbestemmelsen faktisk innebærer av plikter og ansvar for den enkelte ansatte. Etter Fylkesmannens vurdering blir
handlingsplikten utydelig, og gjengivelse av lovteksten er ikke å anse som en rutine.
I punktet om ”Vakt- og tilsynsordninger” er det fastsatt hva som er den enkeltes ansvar.
Her følger at den som har vakt/inspeksjon skal gripe inn når de oppdager at mobbing finner sted, og at kontaktlærer skal varsles om episoder. Denne rutinen er begrenset til
vaktordninger, og vil derfor ikke nødvendigvis gjelde i andre situasjoner.
Den gamle handlingsplanen har også et punkt som heter:” Når det foreligger mistanke om mobbing – undersøk!” Dette punktet er etter det vi kan se knyttet til ordlyden i § 9a-3
tredje ledd. Heller ikke punktene her kan sies å tilfredsstille kravene om at skolen må ha rutiner relatert til handlingsplikten i 9a-3 andre ledd.
Den gamle planen inneholder ingen beskrivelser om varsling til skoleledelsen.
Rektor skriver i sin egenvurdering at skolen har forbedret og kvalitetssikret rutinene.
Fylkesmannen har mottatt et flytskjema som skolen nå bruker. Her der det punktvis listet opp hva de ansatte skal gjøre når de får kunnskap eller mistanke om at en elev utsettes for krenkende adferd. Det er også utarbeidet et skjema ”Melding om krenkende atferd” som den ansatte skal fylle ut og levere rektor.
I den nye handlingsplanen er det i tillegg til lovteksten i § 9a-3 andre ledd nå presisert hva handlingsplikten innebærer, herunder varsling til skoleledelsen.
Fylkesmannen anser at skolen nå har rutiner som kan sikre at de ansatte oppfyller sin handlingsplikt og at skoleledelsen blir varslet.
Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte gjøres kjent med sin handlingsplikt?
Skolen må vise til en aktiv handling som sikrer at skolens ansatte kjenner til handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet jf. opplæringsloven § 9a-4.
I egenvurderingen viser rektor til skolens arbeid med handlingsplanen. I årshjulet i den gamle handlingsplanen er en av aktivitetene i august gjennomgang av handlingsplanen for
elever/foresatt og ansatte.
På bakgrunn av det vi har sagt ovenfor om gammel handlingsplan, er det vanskelig for
Fylkesmannen å se at skolen kan dokumentere hvordan de tidligere gjorde ansatte kjent med handlingsplikten.
I den nye handlingsplanen er handlingsplikten tydeliggjort og framgår også klart av flytskjemaet.
Det følger av årshjulet at handlingsplanen skal gjenomgås i august, og at gjennomgang av prosedyrer i mobbesaker/metoder for å avdekking og håndtering av mobbing og krenkende adferd, skal gjennomgås av rektor/skoleledelse i januar.
I intervjuer ble det bekreftet at flytskjemaet ble gjennomgått i januar. Assistentene fikk en gjennomgang i eget møte med rektor. Alle ansatte må undertegne på skjemaet, der de bekrefter at de kjenner til skolens handlingsplan og rutiner ved mistanke eller kunnskap om krenkende adferd.
På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at Aursmoen skole nå kan dokumentere hvordan de ansatte gjøres kjent med sin handlingsplikt.
Undersøker, varsler og griper de ansatte inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger?
De ansattes handlingsplikt inntrer ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Om de ansatte skal gripe inn, må vurderes konkret i den enkelte situasjon. Etter at en ansatt har undersøkt saken og kommet fram til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen varsles.
Det ble opplyst i intervjuer med kontaktlærerne og assistentene at de undersøker og griper inn overfor krenkende adferd når de har mistanke eller kunnskap om det. Endringen fra
tidligere praksis er at det nå foreligger rutiner for varsling til skoleledelsen og at det er skjerpede krav når det gjelder dokumentasjon.
Etter det Fylkesmannen forstår var skolens fokus og oppfølging tidligere sterkere relatert til situasjoner der en elev var utsatt for mobbing i henhold til definisjon av denne. Ifølge definisjonen i den gamle handlingsplanen må den negative adferden finne sted to eller flere ganger i måneden eller oftere for å være mobbing (definisjon fra Elevundersøkelsen). En slik forståelse kunne da innebære at enkelthendelser/andre situasjoner ofte ble ”løst” på lavere nivå, direkte av den som observerte hendelser eller ved melding til og oppfølging av
kontaktlærer.
Det framkom i intervjuer med assistenter og lærere at ved mistanke om krenkelser ville normalt ikke rektor blitt informert om dette.
På bakgrunn av den informasjonen Fylkesmannen har fått gjennom intervjuer er det ikke grunnlag for å si at skolens ansatte ikke også tidligere har undersøkt og grepet inn hvis de har hatt mistanke eller kunnskap om at noen har vært utsatt for krenkende adferd.
Forskjellen er at denne praksisen nå er satt i system, blant annet ved at det er utarbeidet skjemaer som skal fylles ut. Dette vil kunne sikre at skoleledelsen får nødvendig
informasjon og gi grunnlag for videre oppfølging av hendelser.
Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at de ansatte ved Aursmoen skole undersøker, varsler og griper inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.
Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om?
For å sikre at alle hendelser som burde vært varslet, skal nå fram til skoleledelsen, må de ansatte på skolen ha en felles forståelse av hva det skal varsles om. Hvorvidt de ansatte har en felles forståelse, må ses i sammenheng med om skolen har definert hva de anser som krenkende adferd. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til de rettslige kravene i vedlegg 1, som blant annet fastslår:
”Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje … Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter § 9a-4.”
I egenvurderingen skriver rektor at skolen er i en prosess når det gjelder denne
problemstillingen, og at det drøftes i personalet i forbindelse med arbeid og evaluering av handlingsplanen.
I intervju kom det fram at man tidligere sannsynligvis ikke meldte fra om de samme
tilfellene, og at det var alvorlighetsgraden i hendelsene som avgjorde om rektor ble varslet.
Lærerne opplyste at de gikk til inspektør for å få veiledning og hjelp for å løse situasjoner, og at de brukte hverandre. Assistentene opplyste at de før tok kontakt med partene det gjaldt, og at de brakte saken videre til eleven(e)s kontaktlærer.
Skolens fokus på mobbing og at det tidligere ikke var noen skriftlige rutiner for varsling til skoleledelsen, innebærer etter Fylkesmannens vurdering at de ansatte tidligere ikke hadde noen felles forståelse av i hvilke tilfeller skoleledelsen skulle varsles. Fylkesmannen kan heller ikke se at dette tidligere har vært tema i forbindelse med arbeid med
handlingsplanen.
Etter at skolen nå har jobbet med handlingsplanen, utarbeidet rutiner og endret fokus fra mobbing til krenkende adferd, er også praksis blitt endret. Ifølge intervju med lærerne er nå
terskelen svært lav for å melde fra ved mistanke eller kunnskap om at noen er utsatt for krenkende adferd.
Fylkesmannen har tidligere i rapporten konkludert med at Aursmoen skole har en pågående prosess med å drøfte hva de anser som krenkende adferd. Det ble her også påpekt at assistentene i for liten grad deltar i denne prosessen.
Assistenten uttalte i intervju at ved å bruke flytskjemaet vet de nå hva de skal gjøre. De opplyste videre at de har blitt mer bevisste på hva som skjer og blitt flinkere til å følge opp saker og melde dette videre.
Fylkesmannens oppfatning er at skolens ansatte i dag har lav terskel for å bruke skjemaet
”Melding om krenkende atferd”. I intervju ble det uttalt at det var fare for at for mye meldes fra, og at det kunne bli en tidstyv.
Fylkesmannen har forståelse for at det kan være vanskelig å se hvor grensen for krenkende adferd går og som da skal varsles videre. Etter vår vurdering må arbeidet med å få en felles forståelse av hvilke tilfeller som skal varsles skoleledelsen være en prosess i hele
personalet. Fylkesmannen anser at skolen er i gang med dette arbeidet. Av årshjulet framkommer at gjennomgang av kapittel 9a var tema i januar og også er tema på møte i mai. Fylkesmannen forutsetter at felles forståelse av hva det skal varsles om inngår i dette møtet, og at også assistentene deltar.
Fylkesmannen legger til grunn at terskelen for å varsle skoleledelsen i dag er lav. Dette vil etter vår vurdering sikre at hendelser, konflikter mellom elever, mistanke om at elever ikke har det bra med mer, blir videreformidlet ledelsen. Det blir da opp til rektor å vurdere hvordan dette skal følges opp.
Fylkesmannen anser på bakgrunn av dette at skolen må anses å ha en felles forståelse av hva det skal varsles om.
Har skoleledelsen rutiner for hvordan varsling skal følges opp?
Skolens ledelse må ha rutiner for hvordan varsling skal følges opp på en egnet måte slik at en elev som har vært utsatt for krenkende ord eller handlinger, får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er behov for å iverksette tiltak og hvilke tiltak som er egnede. Det er ikke formulert noe krav om at skolen må fatte et enkeltvedtak når skolen selv har mistanke eller kunnskap om krenkende adferd.
I den gamle handlingsplanen er punkt 2 ”Problemløsning av mobbesaker”. Her er det flere punkter om hvordan skolen skal følge opp når mobbing er avdekket. Et av punktene her er:
”Undervisningsinspektør skal se til at det utarbeides en tiltaksplan. Kopi av tiltaksplan forevises rektor”.
Fylkesmannen anser at dette kan sies å være en rutine for hvordan varsling skal følges opp.
Denne oppfølgingen er imidlertid kun knyttet til at ”mobbing er avdekket”. Fylkesmannen anser derfor at skoleledelsen ikke tidligere hadde rutiner for hvordan elever som hadde vært utsatt for krenkelser eller andre forhold som ikke falt inn under skolens definisjon av mobbing, skulle følges opp.
I ny handlingsplan side 8 er det nå et eget punkt som heter Skoleledelsen. Her er det satt opp flere kulepunkter som gjelder skoleledelsens ansvar for oppfølging av rutiner,
kompetanseutvikling, informasjon med mer. Et av punktene er å ta i mot varsler om
mobbesaker og sette i gang arbeid for å løse saken. Fylkesmannen legger til grunn at dette også gjelder når det er mistanke eller kunnskap om krenkende adferd. Dette fordi det er skjemaet ”Melding om krenkende atferd” som skal leveres skoleledelsen.
På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at skoleledelsen har rutiner for hvordan varsling skal følges opp.
Har skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter?
I de situasjoner hvor skolen selv oppdager at en elev har vært utsatt for krenkende adferd og på denne bakgrunn iverksetter tiltak, må skolen vurdere om disse tiltakene krever et enkeltvedtak. Dette vil være i de tilfeller der tiltakene som skolen beslutter
å iverksette, er av en slik art at de må anses å være av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Tiltak for å fremme et godt og trygt læringsmiljø kan hjemles i opplæringsloven § 9a-3. Det må da vurderes om tiltaket er saklig, nødvendig og rimelig for å sikre et godt psykososialt miljø. Dersom tiltaket er av en slik art at det også må anses som en sanksjon mot en eller flere elever, må dette imidlertid være hjemlet i skolens ordensreglement.
I den gamle handlingsplanen er det vist til at foresatte skal informeres om retten til å be om enkeltvedtak når mobbing er avdekket. Planen har ingen punkter som sier noe om at det skal vurderes om det skal fattes enkeltvedtak når skolen iverksetter tiltak på eget initiativ.
Under punktet ”Skoleledelsen” i ny handlingsplan, står bl.a. følgende: ”bestemme om det skal fattes enkeltvedtak i mobbesaker”. I flytskjemaet er et av oppfølgingspunktene etter
§ 9a-3 andre ledd følgende: ”Beslutning om det skal fattes enkeltvedtak i hht.
opplæringsloven § 9a-3. Dette fattes når tiltakene er av inngripende karakter for elevens opplæring.”
Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd inneholder ikke krav om at det skal fattes enkeltvedtak når skolen selv oppdager krenkende adferd. Skolen må imidlertid vurdere om tiltakets art er så inngripende at det er nødvendig med et vedtak. Etter Fylkesmannens syn har Aursmoen skole nå rutiner for å vurdere dette.
Fylkesmannen anser at Aursmoen skole har rutiner for å vurdere om det skal fattes
enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter.
Individuelt rettet arbeid - § 9a-3 tredje ledd
Har skolen rutiner for hva de skal gjøre når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til skolemiljøet?
Når foreldre/elever ber om tiltak som gjelder elevens skolemiljø, har skolen en vedtaksplikt.
Dette innebærer at skolen skal behandle saken så raskt som mulig etter reglene om enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven.
I den gamle handlingsplanen er det ikke et tydelig skille mellom opplæringsloven § 9a-3 andre og tredje ledd. Fordi andre og tredje ledd utløser ulike plikter for skolen, er det viktig at rutinene skiller klart mellom disse bestemmelsene. Under punktet ”Foresatte som tror at deres barn blir mobbet” står det at foreldre som melder en mobbesak til skolen, har rett til å få vite hvilke tiltak skolen vil iverksette og at de har rett til å få saken behandlet som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven
Etter Fylkesmannens vurdering bærer innholdet her mer preg av å være en
prosatekst/informasjon, enn en klar og tydelig rutine om skolens vedtaksplikt. Det framstår
også som om det bare er i de tilfeller eleven har blitt mobbet, (jf. definisjon) at skolen skal iverksette tiltak og fatte enkeltvedtak.
I den nye handlingsplanen er det fortsatt noe sammenblanding av § 9a-3 andre og tredje ledd. Punktet som det er redegjort for over er ikke blitt endret. Denne planen har imidlertid et nytt punkt som heter ”Rutiner ved krenkende atferd og mobbing eller mistanke om mobbing”. Lovteksten i § 9a-3 tredje ledd er sitert, og det er fremhevet at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever eller foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet. Også flytskjemaet viser denne rutinen.
Skolen har også utarbeidet et skjema, ”Registrering av henstilling angående
opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd.” Dette skjemaet skal brukes når ansatte får en muntlig henstilling fra elev/foreldre. I flytskjemaet framkommer at dette skjemaet skal brukes når en elev eller forelder melder at eleven utsettes for krenkende adferd.
På denne bakgrunn anser Fylkesmannens at skolen nå har rutiner for hva de skal gjøre når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til det psykososiale skolemiljøet.
Informeres elever/foreldre om sin rett til å få enkeltvedtak:
- Generelt, slik at alle får denne informasjonen?
- Konkret, når den enkelte gjør en slik henstilling til skolen?
Når det gjelder generell informasjon, skriver rektor i egenvurderingen at foreldrene tidligere ikke fikk denne informasjonen, men at det fra oktober 2014 er opplyst om dette på skolens
hjemmeside.
I den gamle handlingsplanen under punktet om hva skolen skal gjøre når mobbing er avdekket, står det at foreldrene skal informeres om sin rett til å be om enkeltvedtak.
Etter det Fylkesmannen forstår ble det tidligere ikke gitt generell informasjon, men foreldrene fikk vite om dette når det var klarlagt at eleven ble mobbet. (jf. definisjon) Den nye handlingsplanen har et eget punkt som heter ”Informasjonsrutiner knyttet til foreldrenes rett til enkeltvedtak og klagerett”. Dette punktet omhandler skolens plikt til å informere foreldrene og personalet om enkeltvedtak og klagerett, og skal meddeles på skolens hjemmeside og i foreldremøte på høsten. Nye foreldre skal få informasjonsbrosjyren fra
Utdanningsdirektoratet, ”Elevenes psykososiale skolemiljø”.
På bakgrunn av ovennevnte vurderer Fylkesmannen at elever/foreldre nå blir informert om retten til å få enkeltvedtak, både generelt til alle og når de gjør en konkret henstilling til skolen.
Fattes det enkeltvedtak i alle tilfeller når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til skolemiljøet?
Dersom elever/foreldre ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, har skolen plikt til å behandle en slik henstilling etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen må fatte et enkeltvedtak uansett om de anser at elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-1 er oppfylt eller ikke.
Som beskrevet tidligere skiller den gamle handlingsplanen ikke tydelig mellom opplæringsloven
§ 9a-3 andre og tredje ledd. Videre er det er bare når foreldre melder en mobbesak
(jf.definisjon) til skolen, at det er vist til at de har rett til å be om å få saken behandlet som et enkelvedtak.
I egenvurderingen skriver rektor at tidligere praksis var at skolen utredet, satte inn tiltak, fulgte opp og evaluerte tiltakene. Det var imidlertid kun i mobbesaker at det ble fattet enkeltvedtak. Dette gjaldt de tilfeller der foreldrene trodde at eleven var mobbet, mobbing ble avdekket og det ble iverksatt tiltak. Skolen skriver i sin tilbakemelding: Skolen vil påpeke at det ikke var kun i mobbesaker det ble fattet enkeltvedtak. Skolen kan om nødvendig dokumentere at det også ble fattet enkeltvedtak ved tilfeller av alvorlig krenkende atferd meldt av elever og/eller foreldre.
Tidligere praksis var klart i strid med gjeldende regelverk. Enhver henstilling fra elev/foreldre, både skriftlig og muntlig, som gjelder elevens skolemiljø, medfører en vedtaksplikt for skolen.
I den nye handlingsplanen er det tydeliggjort at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elev/foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, og det er også presisert i flytskjemaet.
Skolen har laget et skjema som heter ”Melding om krenkende atferd” som elever /foreldre kan fylle ut og levere skolen. Dette skjemaet ligger også på skolens hjemmeside. Det er i skjemaet presisert at melding også kan gis muntlig. Avslutningsvis i skjemaet står: ”Jeg ber skolen treffe et vedtak så snart som mulig”.
I intervju bekreftet rektor at det nå fattes enkeltvedtak ved alle henvendelser som gjelder elevens skolemiljø.
Tar skolen i vedtakene stilling til den enkelte elevs rett etter § 9a-1, er det skissert tiltak, og blir det opplyst om forvaltningslovens klageregler?
Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Dersom elevens rett ikke er oppfylt, må det i vedtaket skisseres hvilke tiltak som skal iverksettes. Videre må det opplyses om klageregler.
Fylkesmannen har ikke mottatt noen eksempler på enkeltvedtak fra Aursmoen skole. I egenvurderingen viser rektor til at skolen nå vil bruke mal for enkeltvedtak etter
opplæringsloven § 9a-3 som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Riktig bruk av denne malen vil ivareta lovkravene i opplæringsloven og forvaltningsloven.
Ut ifra ovennevnte anser Fylkesmannen at Aursmoen skole tar stilling til den enkelte elevs rett etter § 9a-1, skisserer tiltak og opplyser om forvaltningslovens klageregler i vedtaket.
5.3 Fylkesmannens konklusjon – individuelt rettet arbeid
§ 9a-3 andre ledd
Aurskog-Høland kommune – Aursmoen skole oppfyller nå opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. § 9a-3 andre ledd, jf. § 9a-4.
§ 9a-3 tredje ledd
Aurskog-Høland kommune – Aursmoen skole oppfyller nå opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. § 9a-3 tredje ledd.
6. Skolens individuelt rettede arbeid når det gjelder en konkret sak
6.1 Rettslige krav
Fylkesmannen viser her til rapportens punkt 5 og vedlegg 1.
6.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurdering
Det Fylkesmannen kan vurdere i denne konkrete saken er om skolen har oppfylt sine plikter i henhold til lovkravene når det gjelder individuell oppfølging av X etter at han begynte på Aursmoen skole, jf. opplæringsloven § 9a-3 andre og tredje ledd.
Grunnlaget for denne vurderingen er dokumentasjon fra skolen, (e-poster,
trivselsundersøkelser, referat fra elevsamtaler, redegjørelser fra kontaktlærere på 7. og 8.
trinn, samt fra rektor og inspektør, sakkyndige vurderinger, utskrift fra facebook i april 2013) og informasjon som framkom i intervjuer.
Skoleåret 2012/2013 - 7. trinn
Fylkesmannen har mottatt et notat fra kontaktlærer på 7. trinn. Her framkommer at skolen praktiserer fadderordning for nye elever og at X fra skolestart hadde to faddere. Foreldrene skriver i sin tilbakemelding, at de aldri har hørt noe om at X hadde faddere. Dette viser at det er ulik oppfatning mellom skolen og foreldrene om de faktiske forholdene.
På første utviklingssamtale med mor og X i midten av september, ble kontaktlærer orientert om mobbingen på tidligere skole. Mor ønsket ikke at medelevene skulle informeres om dette, men at de andre lærerne hans kunne informeres.
Ifølge kontaktlærer hadde X mange venner, både i klassen og i andre klasser. I en samtale med mor senere i skoleåret ga hun uttrykk for å være svært fornøyd med Aursmoen skole.
Hun fortalte at hun tidligere hadde slitt med å få han til å ville gå på skolen, men at dette nå ikke lenger var noe problem. På slutten av 7. trinn valgte X selv å fortelle de andre elevene i klassen hva han hadde opplevd på sin tidligere skole.
Kontaktlærer viser videre til logg fra 22.august 2013 der han snakket med mor til X om overgangen til ungdomstrinnet. Han skriver her at hun igjen takket for at året på 7. trinn ble så bra for X, og at det aldri hadde vært noe problem å få han på skolen.
Trivselsundersøkelsen fra mars viser at X trives og at han gir uttrykk for å ha det bra på Aursmoen. På spørsmål om han blir plaget av noen, har han krysset av på ”aldri”.
I sakkyndig vurdering datert 24.05.2013 framkommer under punktet om foreldrenes vurdering/beskrivelser at X tidligere har opplevd grov mobbing, men at både X selv og mor nå er svært fornøyd med skolen han nå går på. Tidligere kom han ofte i konflikt med andre elever, men nå går han vekk fra vanskelige situasjoner. Sakkyndig vurdering konkluderer bl.a. med at X er en gutt som fungerer bra sosialt, men at han har noen faglige utfordringer.
I e-post fra mor til skolen i oktober 2013 med overskriften” Mobbing av X”, nevner hun at en navngitt elev, Y, plaget X allerede på 7. trinn. Det ble også opplyst i intervju med
foreldrene at X ble utsatt for daglig plaging på barnetrinnet (7.trinn), og at skolen visste om dette. Det ble videre opplyst at både X selv og foreldrene sa fra om denne plagingen. Ifølge mor fikk X beskjed av lærerne: ”klarer du å overse det….”, men det var ingen oppfølging fra skolens side.
Skolen har i sin tilbakemelding kommet med følgende tilleggsopplysning: Da elev X begynte på barnetrinnets 7. trinn startet samtidig elev Y på ungdomstrinnets 8. trinn. Disse trinnene ligger fysisk adskilt fra hverandre, og elevene møtes ikke i løpet av skoledagen. At det har forekommet daglig plaging i skoletiden, ser vi derfor ikke hvordan kan ha skjedd.
Det er ikke samsvar mellom ovennevnte opplysninger når det gjelder X sin trivsel og
opplevelse av skolemiljøet. For at Fylkesmannen skal kunne ta stilling til om skolen oppfylte sine plikter overfor X, må vi derfor vurdere hvilket faktum som er mest sannsynlig, dvs. om hans rett til et godt skolemiljø var oppfylt, eller ikke var oppfylt mens han var elev på 7.trinn.
Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i de faktiske opplysningene som framkommer i den skriftlige dokumentasjonen, og legger da mest vekt på uttalelser i den sakkyndige
vurderingen som er fra våren 2013 og trivselsundersøkelsen fra mars 2013. Fylkesmannen legger til grunn at dersom X også var blitt plaget det første året han gikk på Aursmoen skole, ville dette på en eller annen måte ha framkommet i denne sakkyndige vurderingen og også i trivselsundersøkelsen.
Det foreligger ingen skriftlige henstillinger som gjelder skolemiljøet. Fylkesmannen kan heller ikke se at skolen hadde noen grunn til å mistenke eller ha kunnskap om at X ble utsatt for krenkelser fra medelever. Etter Fylkesmannens vurdering er det vanskelig å se at X sin rett til et godt psykososialt skolemiljø ikke var oppfylt mens han var elev på 7. trinn.
På denne bakgrunn mener Fylkesmannen det ikke er grunnlag for å konkludere med at skolen ikke oppfylte sine lovpålagte plikter etter opplæringsloven § 9a-3.
Skoleåret 2013/2014 -8. trinn
Fylkesmannen har mottatt et notat fra kontaktlærer på 8. trinn. Hun viser til at første kontakt med hjemmet var i en utviklingssamtale tidlig i september. Da fortalte mor at X hadde vært veldig mobbet (utestenging, plaging, fysisk mobbing) på skolen han hadde gått på før, slik at han ikke hadde lyst til å gå på skolen lenger. På Aursmoen skole hadde han fått det mye bedre. Ved overgang til ungdomsskolen ville mor at kontaktlærer skulle være ekstra oppmerksom på hvordan X ble behandlet av de andre elevene og hvordan han trivdes.
Kontaktlærer informerte straks de andre lærerne om at det var viktig å holde et ekstra øye med X under inspeksjon. I tillegg snakket hun ofte med X om hvordan han hadde det. Hun fikk ikke tilbakemeldinger fra inspiserende lærere om at noe var galt i friminuttene, og så heller ikke noe selv når hun hadde inspeksjon. De andre elevene meldte heller ikke noe.
Fylkemannen har mottatt kopi av en oppsummering av elevsamtalen 12.09.13, hvor det framkommer at han trives, og at oppstart på u-trinnet hadde gått greit.
23. oktober 2013 fikk kontaktlærer en e-post fra mor om at X ble plaget av en eldre elev,Y, og at dette skjedde både på skolen og på skoleveien. Dette er første skriftlige henvendelse fra mor om X sitt skolemiljø som Fylkesmannen er kjent med. Kontaktlærer videresendte denne e-posten til rektor samme dag. Skolen fulgte opp henvendelsen og iverksatte tiltak.
Rektor hadde samtale med Y og med X. Y skulle følges opp med samtaler med rektor i tre uker, og deretter med sin kontaktlærer. Ved eventuelle nye episoder skulle han følges enda tettere opp. Hans foreldre ble også informert om konsekvensene.
Mor til X ble informert per tlf om hvordan både Y og X skulle følges opp. Ifølge skolens redegjørelse var hun tilfreds med tiltakene.
Foreldrene skriver i sin tilbakemelding til foreløpig rapport at telefonsamtalen var kun en bekreftelse på at mail var mottatt og et løfte om at skolen skulle følge opp. Videre at verken foreldrene eller X hørte noe mer, og at de ikke kjente til den påståtte oppfølgingen.
