Meld. St. 19 Tid for lek og læring

(1)

Kunnskapsdepartementet

Norsk mal: Startside Alternativ 3 – sett inn eget bilde

Meld. St. 19 Tid for lek og læring

- Hva står i den, og i hvilken kontekst bør den leses?

Dag Thomas Gisholt

Fagdag, Fylkesmannen i Oppland, Lillehammer, 19. mai 2016

(2)

Norsk mal:Tekst med kulepunkter

Hva er en stortingsmelding?

melding til Stortinget

• en orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike saker som regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget. Melding til

Stortinget brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. (Kilde: Stortingets

hjemmeside)

• …har ofte karakter av å være en rapport til Stortinget om

arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av fremtidig

politikk. (Kilde: Om statsråd, SMK 2013)

(3)

Er det reelt stor uenighet om hva som er den gode barnehagen i Norge?

Nei.

(4)

Innebærer Meld. St. 19 et dramatisk linjeskift i barnehagepolitikken?

Nei.

(5)

Noen dimensjoner i diskusjonene

• "her og nå" og skoleforberedende

• "vente og se" og tidlig innsats

• tilbaketrukne og aktive ansatte

• gruppeperspektiv og individperspektiv

(6)

Fra Blikk for barn (barnehage.no 13/5/16)

• Trenger flere aktive voksne – Internasjonal forskning viser at det å ikke gripe inn i barns lek med mindre det er gode grunner for det, er en generell holdning. Voksne ignorerer gjerne barns lek med mindre det er av sikkerhetshensyn, og det er enighet om at voksne skal være litt tilbakeholdne. Sannsynligvis fordi de tror inngripen vil forstyrre og hindre leken. Men det er ikke vanntette skott mellom barns og voksnes kultur. Barnekulturen skapes i samspill med voksenkulturen og vi risikerer at barns læring går tapt når de blir overlatt til seg selv, sier Os. Når

voksne involverer seg, er det gjerne på grunn av barns kognitive utvikling og ikke deres sosiale egenskaper. – Vi

trenger flere aktive, kompetente voksne i barnehagen, legger

Ellen Os til. -

(7)

Fra Hele barnet – hele løpet (barnehage.no 15/3/15)

• Voksne ser ikke barn som blir utestengt fra lek

– Oppsiktsvekkende, sier seniorforsker og familieterapeut Anne Helgeland ved Sørlandet sykehus.

• Det var stor forskjell i strukturen i barnehagene hun besøkte, spesielt i forhold til de voksnes blikk, tilstedeværelse og tydelig pedagogikk. Hvordan de voksne legger til rette for at alle har mulighet til å oppleve at de er en del av gruppen og mestrer utfordringer, har ifølge Helgeland betydning for forebygging av utestenging og mobbing i barnehagen. – At noen barn faller

utenfor handler ikke om at det ikke er nok voksne tilstede, men

hvordan de voksne er tilstede, sier hun.

(8)

e.g. Free Play Guided Learning,

e.g. scaffolding e.g. Formal

Academic Instruction

e.g. Adult led Games

Academic Goals for Child Development

Personal/Emotional/Social Goals for Child Development

DOMAINS OF DEVELOPMENT

Child Initiates Adult Initiates

PEDAGOGICAL strategies

Kilde: Professor Kathy Sylva, Oxford

(9)

(10)

Child outcomes?

• Child outcomes are driven by the

Implemented curriculum (‘experienced’) and this in turn is influenced by supporting

factors such as ratios, qualifications, resources

Kilde: Professor Kathy Sylva, Oslo, april 2016

(11)

Barns utbytte

(12)

(13)

Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

Hva meldingen er og ikke er….

• En avgrenset melding - dette er ikke en melding om alt i barnehagesektoren

• Meldingen er konsentrert om kvaliteten på innholdet i barnehagen og hva som er

relevant for arbeidet med ny rammeplan

• Dagens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast

• Gjennom meldingen inviteres Stortinget til å drøfte veivalg av betydning for utarbeidelse av ny rammeplan

• Ses i sammenheng med revidering av Generell del i læreplanverket for

grunnopplæringen, jf. Meld. St. 28

(14)

Ny kunnskap og endringer i samfunnet

• Nesten alle barn har gått i barnehage før skolestart

• Andelen små barn i barnehage har økt sterkt de senere årene

• Andelen 1- 5-åringer med minoritetsspråklig bakgrunn har økt betydelig

• Vi har et bedre kunnskapsgrunnlag enn noen gang tidligere om:

– barnehagens betydning for barns trivsel, utvikling, lek og læring

– hva som påvirker kvaliteten i barnehagene

– at det er store kvalitetsforskjeller i barnehagetilbudet

(15)

Kunnskapsgrunnlaget

• Synteserapporter og undersøkelser om barns språk og språkmiljø, barn med særlige behov, om læringsmiljø i barnehagen og om

overgang og overgang barnehage skole

• OECDs gjennomgang av norsk barnehagepolitikk

• For kunnskapsgrunnlaget mer generelt vises særlig til St.meld. nr. 24 (2012–2013)

Framtidens barnehage, NOU 2012: 1 Til barnas beste og NOU 2010: 8 Med

forskertrang og lekelyst

(16)

Regjeringen ønsker å styrke

kvaliteten på barnehagetilbudet

Følgende mål ligger til grunn for meldingen:

• Trygge barnehager av høy kvalitet som er tilgjengelige for alle.

• En barnehage som gir alle barn et godt tilbud som er tilpasset deres behov.

• Barna skal trives, utvikle seg og lære.

• Når barna begynner på skolen, skal de kunne snakke norsk, samarbeide og samhandle med andre og ha lyst til å lære.

(17)

Norsk mal: Diagram

Kvalitetsforskjeller i sektoren

• Det er stor variasjon mellom barnehagene i kvaliteten på tilbudet.

• voksen- og pedagogtetthet

• gruppestørrelse

• personalets kompetanse

• samspillet mellom barna og de ansatte og innad i barnegruppen

• de pedagogiske aktivitetene

(18)

Premisser for utvikling av barnehagens innhold

• Videreføre det som er bra i barnehagesektoren i Norge, men utvikle den i takt med det som skjer i samfunnet og behovet til dagens og fremtidens barn og småbarnsforeldre.

• Viktige premisser for barnehagens innhold ligger fast (barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelse).

• Barnehagen skal fortsatt ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for

allsidig utvikling - i samarbeid og forståelse med hjemmet.

• Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder

• Regjeringen ønsker å bevare et mangfoldig barnehagetilbud.

• Foreldre skal føle seg trygge på at barnet får et godt og tilpasset tilbud, uansett barnehage.

(19)

Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Barnehagens innhold

"I barnehagen skal barns lærelyst og læringspotensial møtes og ivaretas i et omsorgs- og læringsmiljø preget av trygghet, inkludering og lek. Kunnskap og kompetanse, ferdigheter og holdninger utvikles i samspill med andre, i sosiale,

meningsfulle felleskap hvor barn har mulighet til å uttrykke seg.

Leken er barns grunnleggende læringsform og skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Barnehagelæreren skal tilrettelegge for gode pedagogiske prosesser som styrker og støtter barns læring og utvikling gjennom utfordrende og

engasjerende aktiviteter som er tilpasset hvert enkelt barn."

(Meld. St. 19 (2015-2016), s 7)

(20)

Hovedutfordringer

• Ikke alle barn opplever et trygt og

inkluderende omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen.

• Det er for store variasjoner i kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet.

• Mange barn mangler tilstrekkelig

norskspråklig kompetanse ved skolestart.

• Mange barn med behov for særlig støtte og tilrettelegging får ikke et godt nok tilbud.

• Overgangen og sammenhengen mellom barnehage og skole kan bli bedre.

(21)

• Tydeliggjøre rammeplanen som styringsdokument

• Gi tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere og andre ansatte skal sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

• Det skal komme tydeligere frem hvilke forutsetninger for videre utvikling og læring barna skal ha med seg fra barnehagen og over i skolen

• Det skal også være tydelig for foreldre hva de kan forvente av barnehagen som grunnlag for medvirkning, slik barnehageloven forutsetter.

• Ny rammeplan skal videre gi et bedre grunnlag for kommunens og fylkesmannens tilsyn med barnehagens innhold.

Prioriteringer i arbeidet med ny rammeplan

21

(22)

• "Barns læring er en sammenhengende prosess gjennom hele

utdanningsløpet. I barnehagen skal barns lærelyst og læringspotensial møtes og ivaretas i et omsorgs- og læringsmiljø preget av trygghet,

inkludering og lek. Kunnskap og kompetanse, ferdigheter og holdninger utvikles i samspill med andre, i sosiale, meningsfulle felleskap hvor barn har mulighet til å uttrykke seg. Leken er barns grunnleggende

læringsform og skal ha en fremtredende plass i barnehagen."

Omsorgs- og læringsmiljø

(23)

• ny rammeplan skal ha

tydelige krav til barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø, inkludert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing

• Barnehage er inkludert i oppfølgingen av Djupedal- utvalgets NOU

Omsorgs- og læringsmiljø

23

(24)

• ny rammeplan skal gi tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere og andre ansatte skal sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

• rammeplanen skal tydeliggjøre kravet til at alle barnehager skal ha en systematisk pedagogisk praksis.

• kravet til progresjon i barnehagens innhold skal fremkomme tydeligere i ny rammeplan.

• ny rammeplan skal tydeliggjøre det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid.

• ny rammeplan skal tydeliggjøre tilbudet til de yngste barna

• ny rammeplan skal tydeliggjøre og definere barnehagens ansvar for barn med særlige behov.

Det allmennpedagogiske tilbudet

24

(25)

• Progresjon i RP 1996:

"Progresjon betyr utvikling og framskritt. Barna må ha noe å strekke seg etter, lære noe nytt og erfare at dette bygger på kunnskaper, innsikt, ferdigheter og holdninger som de har tilegnet seg tidligere.

Mange barn går i barnehagen det meste av sin våkne tid fra de er 1–2 år og til de begynner på skolen. Dette stiller store krav til langsiktig planlegging over flere år for å ivareta progresjon og utvikling i det tilbudet barna får. Det må være forskjell mellom aktivitets- og læringsmuligheter for yngre og eldre barn.

De yngste barna trenger å få mange og konkrete erfaringer som bygger opp fysiske og språklige ferdigheter og evne til sosialt samspill. For de eldste barna må dette videreutvikles og i tillegg må det arbeides mer med varierte uttrykksformer, for eksempel gjennom estetisk virksomhet. Jo eldre barna blir, jo mer tid vil bli brukt også til voksenledet, strukturert arbeid i forbindelse med de fem fagområdene."

Progresjon

(26)

• rammeplanen skal tydeliggjøre hva det innebærer å støtte barns språkutvikling frem mot skolestart

• ny rammeplan skal bli tydeligere på barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk

• ta sikte på å lovfeste i barnehageloven krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen

• legge om tilskuddsordningen for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

• utarbeide en veiledende norm for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen

Språkarbeidet

26

(27)

• arbeidet med videreutvikling av læreplanverket for grunnopplæringen og ny rammeplan for barnehagen skal ses i sammenheng

• gjennomgå og justere fagområdene i ny rammeplan for å sikre at innholdet er relevant og faglig oppdatert

• ny rammeplan skal ha et tydeligere skoleforberedende innhold for de eldste barna i samsvar med etablert praksis

• gjennomgå regelverket om overgangen fra barnehage til skole og vurdere en lovfesting av samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere

• vurdere regulering av praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen (BLU) og

grunnskolelærerutdanningen 1.-7. (GLU) for at studentene kan få innblikk i innhold og praksis i både barnehage og grunnskole

Sammenheng barnehage - skole

27

(28)

Kompetanse

• Et gap mellom kompetansebehovet og den

kompetansen som er tilgjengelig i mange barnehager.

• Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barnehagen.

• Samtidig indikerer fremskrivninger at mangelen på barnehagelærere nå avtar raskt.

• Virkemiddelbruken kan i noen grad kan vris fra å skaffe flere barnehagelærere til å realisere bedre

muligheter for etter- og videreutdanning for pedagoger i barnehagen.

(29)

• revidere kompetansestrategien

– gi barnehagelærere bedre muligheter for faglig oppdatering og utvikling av spisskompetanse på prioriterte områder.

– videreutvikle de barnehagebaserte kompetansetiltakene i samsvar med kompetansebehov som følge av ny rammeplan.

– styrke fagskoletilbudet innenfor prioriterte områder i samsvar med kompetansebehov som følge av ny rammeplan

– legge til rette for at personalet har nødvendig kompetanse for å skape et godt og trygt omsorgs- og læringsmiljø og bekjempe mobbing i barnehagen

• videreføre ordningen med økonomisk tilrettelegging av deltakelse på studier for ansatte i barnehage.

• styrke kvaliteten i barnehagelærerutdanningen.

Kompetanse – virkemidler

29

(30)

• Prop. 33 L (2015-2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.)

• Prop. 103 L (2015-16) Endringer i barnehageloven og oppplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.)

• NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (Djupedal-utvalget)

• NOU 2015: 8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen-utvalget)

• Læreplanverket for grunnopplæringen, herunder ny generell del

• Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse

• Lovforslag om dokumentasjon og vurdering, Prop. 33 L (2015-2016) og lovforslag om barn med særlige behov og kortere ventetid på barnehageplass

Koblinger til andre prosesser

30

(31)

• Barnehagens formål ligger fast

• Kunnskapen om gode barnehagers betydning for barn og samfunn gjør at

forventningene blir større, som igjen gjør at behovet for åpenhet om kvaliteten på tilbudet er reelt

• Ingen argumenterer for å svekke lekens plass i barnehagen

• Regjeringen ønsker ikke læringsmål i barnehagen, men ønsker at barnehagens potensial som læringsarena skal brukes bedre

• Framtidig kompetansesatsing vil tilpasses ny rammeplan

• Kvalitetsforskjellene skal reduseres gjennom satsing på kompetanse og tydeligere rammer og forventinger i styringsdokumentene

• Rammeplanen skal fortsatt ha status som forskrift og være en ramme for barnehagens arbeid

• Kvalitet i barnehagen skapes lokalt. Staten skal tilrettelegge.

Oppsummert

(32)

Norsk mal: Sluttside Alternativ 3