Hamar 18.03.2015 Konferanse: Kompetanse for mangfold
Sissel I. Anderssen, Eidskog PPT
5 personer: 1 Leder/PP- rådgiver,1 PP –
rådgiver, 1spesialpedagog,1 miljøterapeut/
SLT –koordinator og1 logoped.
16.10.13
Eidskog PPT
Opplæringsloven
Stortingsmelding 18 (2010-2011) Barnehagen og grunnopplæringen
Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og
spesialundervisning
PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans for utvikling, læring og trivsel for barn under skolepliktig alder…
En faglig ressurs for barnehagen: gi råd og
veiledning om tiltak for barn som har utfordringer som kan få konsekvenser for læring
Spesialpedagogisk hjelp (§ 5.7) Utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det
Tidligere skolestart (§ 2.1tredje ledd)
Utsatt skolestart (2.1 fjerde ledd
Udir.no
:
§ 5.7 i Oppl.l.
Gir barn under opplæringspliktig alder rett til
spesialpedagogisk hjelp dersom de har behov for det. Skal omfatte foreldrerådgiving.
Hjelpen skal være tilgjengelig uavhengig av om barnet går i barnehage.
Gjeldende praksis er at barnets behov ikke vurderes i lys av den effekt det ordinære
barnehagetilbudet har på barnet, slik loven stiller krav om når elevenes rett til spesialundervisning i skolen skal vurderes.
St.meld.18(2010-2011)
Et dokument fra PP- tjenesten som viser om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp, og som gir råd om hva slags tilbud barnet,
foreldrene eller barnehagen bør få.
Et barn med spesielle utfordringer kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp fra fødselen.
Hjelpen er gratis og uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke.
Veilederen Udir.no - Før skole
Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling
Realistiske mål for barnets utvikling og læring
PPT skal rådføre seg med barnehage og foresatte i arbeidet med den sakkyndige
vurderingen og legge vekt på hva de mener
Foresatte skal samtykke til at
kommunen/barnehageeier legger den
sakkyndige vurderingen til grunn for å fatte et enkeltvedtak, og samtykke til at det
iverksettes tiltak som PPT har anbefalt.
1. PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng
2. PPT arbeider forebyggende
3. PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole
4. PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner
Forventning 1: bidra til helhet og sammenheng
Tilgjengelig for brukerne
Foreldres bekymring skal bli tatt på alvor
Bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor barn, unge og voksne
Forventning 2: arbeide forebyggende
Hjelpe barnehager og skoler til å komme i forkant av problemer og lærevansker
Øke forståelsen for at barnas kontekst og miljø påvirker prestasjoner og atferd
Forventning 3: tidlig innsats i barnehage og
skole
Lang saksbehandlingstid må ikke hindre tidlig innsats!
Forventning 4: faglig kompetent tjeneste i alle kommuner/fylkeskommuner
Sakkyndige vurderinger av god kvalitet
Det opprettes ikke eget nasjonalt senter for PPT
Meldingen legger IKKE opp til statlige krav til PPT om:
- Bemanning - Organisering
- Kompetansekrav
- Regler om saksbehandlingstid (men forvaltningsloven § 11a gjelder)
Samarbeid og samordning – bedre
gjennomføring Målrettet
kompetanse – styrket
læringsutbytte Fange opp
– følge opp
Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp
God språkutvikling i førskolealder viktig for sosial utvikling og bedre leseutvikling i grunnskolen
Språkkartlegging i barnehagen
Tidlig innsats. Forstås som innsats på et tidlig
tidspunkt i barns liv…og tiltak som settes inn når problemer avdekkes.
Retten til spesialpedagogisk hjelp inn i barnehageloven
PPT har primært i sitt samarbeid med
barnehager oppgaver knyttet til kartlegging av barnets situasjon, observasjon og
sakkyndig vurdering
Systemrettet arbeid innbærer mer vekt på
barnet som en del av en sosial kontekst, hvor ansatte får veiledning i å tilrettelegge et godt miljø for alle barn
Ansatte i PPT ønsker å jobbe mer systemrettet mot barnehagen
Ledernettverk for PPT møtes i Statens hus, Fylkesmannen bidrar i samarbeidet
Statped vil ha jevnlig kontakt med nettverket
PPT har eget nettverk for minoritetsspråklige barn unge og voksne. Veiledning ,kartlegging og kompetanseheving
Eidskog PPT som stabsfunksjon i enhet for
«Oppvekst og læring» (barnehage, skole, helsesøster og barnevern og PPT)
Skal være et viktig tilskudd til kommunens ressurser for folkehelsearbeid
Etablere hensiktsmessige samarbeidsprosedyrer med aktuelle samarbeidspartnere
Tjenesten skal bidra med ”merkompetanse”
Sakkyndighetsarbeid, veiledning og
organisasjonsutvikling, være feltorientert og tilgjengelig
Bidra til samhandling i et tverrfaglig perspektiv
Tverrfaglig samhandlingsgruppe med faste møter, helsesøster, barnehage, PPT,
barnevern og psykisk helse
Kartlegging tidlig gjennom ASQ og SDQ gir mulighet for raske og riktige tiltak for de barna som trenger det.
Programmet ”Blikk for barnet” og
”Videobasert kollegaveileding” gjennomføres i alle småbarnsavdelinger i barnehagene
Faste møter med BUP
Foreldreveiledningskurs 6 uker eller 14 uker basert på programmet ”De utrolige årene”
Utdanning av Marte Meo veiledere,
kollegabasert veiledning barnehage og skole
Kurs om barns språk og språkutvikling i foreldremøter når det etterspørres
Tilby kurs, avhengig av kompetansen som PPT innehar selv, men også i samarbeid med andre etater, andre PP-tjenester,
interkommunalt
Eks.: Kurs i tegn til tale, kommunalt,
interkommunalt, tilbud til barnehage og skole
Arbeide tverretatlig i kommunen med sammensatte, komplekse saker med veiledning fra Statped
Fagteam for barnehagene der
styrere/avdelingsledere, pedagoger, barnevern, helsesøster og PPT deltar månedlig
Leder av PPT deltar i samarbeidsmøte for ledere Oppvekst og læring (styrere, rektorer) faste møter 2.hver uke.
Utvidete avdelingsledermøter 2 g årlig med alle ledere barnehage, skole, helse, barnevern og PPT
«Tverrfaglig samhandling» er tema for disse
avdelingsledermøtene for «Oppvekst og læring»
hvert halvår.
Flere henvisninger fra samme barnehage
PPT observerer
Tilbyr Marte Meo veiledning fra PPT,
kollegabasert - filmer, og gir tilbakemelding til hele kollegiet etter kl. 17.00
Samtalen med foresatte ga påmelding til foreldreveiledningskurs.
Fagteam: saker drøftes i fagteam, individ- systemsaker
Hjelp og støtte til kommuner/
fylkeskommuner
Spisskompetanse på bl.a. døvblindhet, ervervet hjerneskade, hørsel, syn, store, sammensatte lærevansker, sosiale og emosjonelle vansker, språk-, tale- og kommunikasjonsvansker
FoU
Bidrar til kompetanseutvikling i PPT
PPT er det viktigste samarbeidspunktet for Statped
Målet er å ta i bruk hverandres kompetanse til beste for brukeren
Statped og kommunene er likeverdige partnere i en tiltakskjede
Statped bidrar til at barn med særskilte behov kan få gode tilbud i tråd med
opplæringsloven
Utvikler kompetanse og formidler kunnskap,
Har kompetanse på læringsressurser for barn med særskilte opplæringsbehov.
Fikk ny organisering fra 1.1.2013
Prøveordning for PPT og tilmelding til BUP og HABU
NAFO skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og
gjennomført slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap
Bidra til at det flerkulturelle perspektivet blir ivaretatt i barnehagen og i grunnopplæringen
Bidra til økt kvalitet i opplæringstilbudet til minoritetsspråklige og i arbeidet med å
utvikle inkluderende, flerkulturelle læringsfellskap i barnehage og skole
http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO
Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller forskriftene
Ingen særbestemmelser – alle barn som går i barnehage har krav på et barnehagetilbud i tråd med forskrift om rammeplan for barnehagen, uavhengig av barnets bakgrunn
Utgangspunkt er målgruppen for «tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder». Det vil si barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, unntatt barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål.
Barn av asylsøkere ikke en lovfestet rett til barnehageplass.
Asylsøkerbarn som går i barnehage, har krav på et tilpasset barnehagetilbud på lik linje med andre barn
Barn som bor i asylmottak har rett til
spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5- 7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder
I 2012 gikk 34 363 minoritetsspråklige barn i barnehage (12% av alle barnehagebarn)
Økning på cirka 3 800 barn, nesten 13 % fra året før
Særlig kraftig økning blant ett- og toåringene
70,1 % av alle minoritetsspråklige barn mellom 1- 5 år gikk i barnehage
90,1 % av alle barn i Norge mellom 1-5 år gikk i barnehage
Ingen forskjell i avtalt oppholdstid mellom minoritetsspråklige barn og alle barn i
barnehagen
I 2013 var tallet økt til 37894
minoritetsspråklige barn i barnehage.
77% av alle minoritetsspråklige barn mellom 1-5 gikk i barnehage
90 % av alle barn i Norge er i barnehage (full plass eller deltid)
Minoritetsspråklige begynner ofte senere, ved 3-4 års alder
Kontantstøtten kan bidra til senere start
Innvandrerbefolkningen i Norge 2014 (SSB):
759185, tallet økte med 48700 i 2013
Innvandrerbefolkningen 12% av folkemengden pr 1.jan.2014.
Norskfødte med innvandrerforeldre i overkant av 2% av alle bosatte i landet (flest
pakistanere, somaliere, irakere)
Størst tilvekst fra Polen , nest største tilvekst fra Sverige
Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarena for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Forskning viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehagen har positiv innvirkning på
barnas skolestart, norskferdigheter og hvordan de klarer seg videre i skolen.
Artikkel i skolepsykologi nr 3, 2007 av Øystein Djupedal
Barnehagen skal sørge for å
integrere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet
støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger
støtte dobbel kulturtilhørighet
skape et språkstimulerende miljø
støtte at barnet bruker sitt morsmål
arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse
Rammeplanen punkt 2.5 om språklig kompetanse
◦ «Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.»
Hvordan kan barnehagen oppdage og hjelpe?
◦ Helhetlig observasjon av barnas ferdigheter og utvikling er en del av barnehagens oppgave
◦ Se Udirs veileder: Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat (2013)
◦ Se temaheftene Om språklig og kulturelt mangfold (2006) og Om språkmiljø og språkstimulering i
barnehagen (2009)
Hvis ansatte i barnehagen er bekymret for et barns utvikling og har oppdaget at barnet kan ha behov for særskilt støtte og oppfølging
Barnet kan ha særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven § 5-7
◦ Fra Udirs språkveileder: De ansatte i barnehagen må være i stand til å se og vurdere barnas språk i et flerspråklig
perspektiv. Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor vanlig med en noe langsommere progresjon i
språkutviklingen.
Fra rammeplanen punkt 1.8 om samarbeid med barnas hjem
◦ I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har
mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og
tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.
Minoritetsspråklige foreldre har krav på samme informasjon fra barnehagen som andre foreldre
Språkutfordringer/kulturutfordringer – hvordan løse dem i praksis?
◦ Flerspråklige ansatte?
◦ Informasjonsskriv på flere språk?
◦ Annet?
Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig ved samarbeid med andre tjenester i kommunen eller eventuell individuell kartlegging av et barn
◦ Informert samtykke fra foreldre
Fagteam har drøftet om det bør utredes for spesialpedagogiske tiltak
Henvisning sendes til PPT med vedlagt rapport fra barnehagen
PPT gjør avtale om observasjon, samtale med ansvarlig pedleder, samtale med foresatte.
Kartlegging, testing med utvalgte verktøy
Sakkyndig vurdering
Tilbakemeldingsmøte med foresatte og barnehagen
Oppfølging, særlig viktig med samarbeid ved overgang til skole
Observasjon og kartlegging
i barnehagen utprøving av
tiltak
Fagteam Før hen-
visning Samtaler Utprøving av
tiltak Tilmelding til
PPT
Sakkyndig vurdering basert
på all innsamlet informasjon Enkeltvedtak
IOP Evaluering
Virker tiltakene Ny vurdering
Barn som har foreldre med svak tilknytning til arbeidslivet og et lavt kompetansenivå, er særlig utsatt for problemer senere i livet, for eksempel i, skole, utdanning og arbeidsliv
Det beste man kan gjøre for å forebygge marginalisering er å hjelpe tidlig…
For å kunne sette inn tiltak tidlig må det på alle nivåer i utdanningssystemet legges vekt på å identifisere barn og unge som ikke har
tilfredsstillende læringsutvikling
St.meld. Nr.16 2006-2007 … og ingen stod igjen..
Viktig informasjon i nettverket rundt barnet
Kontaktpersoner i barnehagen, pedagog, tospråklige pedagoger/assistenter
Foreldrene/familie
Helsetjenesten
Flyktningtjenesten/mottak
Barnevern
NAV (sosialkontor, trygd og arbeidsformidlingen)
Familiebakgrunn, flyktning/ flyttehistorie, tilknytning til arbeidslivet
Opplæringshistorie og språksituasjon
Faglige, sosiale og motoriske ferdigheter
Interesser, sterke sider
Helse
Situasjoner som kan tenkes å ha påvirket og påvirker barnets utvikling
Opplysninger om familiens hjemland, faktaopplysninger om religion, levesett,
oppdragelse, skolesystem, språk og politikk.
Fra rammeplanen punkt 5.1 om samarbeid med grunnskolen
Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og
eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem.
Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene samarbeider med skolene
Overføring av informasjon om enkeltbarn krever samtykke fra foreldrene
«Tospråklige har større utfordringer enn tidligere antatt»(Melby-Lervåg; ISP)
«2 av 3 minoritetsspråklige elever trenger særskilt tilrettelagt morsmålsopplæring (i snitt), 7av 10 med urdu som morsmål, selv om nesten alle er født i Norge» (Bakken,
NOVA).
Forskjeller i grunnskolepoeng avhengig av landbakgrunn: bedre enn enspråklige Sri Lanka og Vietnam, svakere Tyrkia og
Somalia (Statistisk sentralbyrå)
Ca 10-20% av alle barn har
språkforsinkelser i førskolealder.
Ca 5-7% av alle barn har spesifikke språkvansker
Prosentandelen synker med økende alder
Forholdet gutter og jenter 3-1
Opplevelse av å være en del av fellesskapet språklig og kulturelt
mestrings -opplevelser
At barnet får identitets -bekreftelse og perspektivutvidelse
