Del 2: Barnehagens læringsmiljø
Emosjonell støtte (relasjoner) Organisering og fysisk miljø
Kap 3 Barnehagens formål og innhold
Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg
Barnehagen skal ivareta barns behov for lek Barnehagen skal fremme danning
Barnehagen skal fremme læring
Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Samiske barnehager
Andre barnehager med samiske barn
Læringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen består av de kulturelle, relasjonelle og
fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns
utvikling, lek og læring, helse og trivsel.
(Evertsen, Tveitereid, Plischewski, Hancock, &
Størksen, 2015, s.6)
Kulturelle Relasjonelle Fysiske
Betydningen av læringsmiljøet i barnehage og skole
• Positiv læring og utvikling både faglig og sosialt
• En barnehage- og skolehverdag for barns som fremmer helse og trivsel
• =Livsmestring
Et godt
læringsmiljø
bidrar til
Hva vet vi om læringsmiljøet i barnehage?
• Erstattet med felleskapet i ny rammeplan?
• Gode og trygge barnehagemiljø
Begrepet læringsmiljø er svært lite brukt før 2015
• GOBAN /Blikk for barn
• Relasjonskvaliteten er spesielt utfordrende
Store kvalitetsforskjeller i barnehager (Hansen et al., 2016, Lekhal, Vartun et al.,
2013, Nordahl 2014)
• Ulike evalueringssystemer av
klasseromskvalitet; CLASS (Pianta m.fl.)
Internasjonalt heller ingen
entydig definisjon på
læringsmiljøet i barnehagen
Opplevelse av læringsmiljøet
Ulike barn vil erfare og oppleve læringsmiljøet forskjellig
Det er barns subjektive opplevelser av læringsmiljøet som er avgjørende
Gode læringsmiljø har plass til ulikhet og er
inkluderende
Sentrale områder i arbeidet med barnehagens læringsmiljø:
Ledelse og organisasjon
Barnehage-kulturen
Barnesyn Gruppeledelse
Relasjoner voksne – barn
Barn-barn
Sosial kompetanse Barns medvirkning
Forutsigbarhet, rutinger og regler Fysisk miljø; gode
og inkluderende
lekemiljø
Gode relasjoner til de voksne i barnehagen er viktige for barns
sosiale og følelsesmessige utvikling, og senere tilpasning i
skolen (Kvello, 2010)
Det er en positiv sammenheng mellom trygge og positive relasjoner til barnehagelærer og
god lek i samspill med
jevnaldrende (Howes, Hamilton og Matheson (1994)
Voksne som kombinerer kontroll med en varm og støttende relasjon, vil kunne oppnå en positiv innflytelse på barn, også
de som har strever med atferd (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit,
2005).
Hva sier forskningen om relasjonen barn-voksen?
Et læringsmiljø for livsmestring
Emosjonell og atferdsmessig
støtte
Barnehagens organisering og
fysisk miljø
Læringsstøtte/
utviklingsstøtte
12
Emosjonell støtte : Om å skape et
læringsmiljø for
livsmestring
Følelsespaletten/ Emosjonene Anna Kåver
Glede
Tristhet og sorg
Interesse og nysgjerrighet
Redsel
Sinne
Skam- skyld
Stolthet og kompetanseglede
Kjærlighet
Emosjonell støtte (Pianta et al. 2012)
• Fysisk nærhet til barna
• Positive dialoger
• Vennlighet
• Entusiasme
• Positive kommentarer og respektfull atferd
Positivt klima
• Se «bak» atferden
• Gi støtte/respons alltid
• Tilpasse tempoet/rytmen i hverdagen
• Hjelpe barn som ikke har det bra
• Være bevisst på barns trivsel
Sensitivitet i
kommunikasjonen
• Vise fleksibilitet
• Følge opp barns ideer
• Bruke barns livsverden/interesser
• Skape samhold mellom barna
Perspektivtaking
Emosjonell støtte – sensitive barnehageansatte
• Blikk
• Verbalt og non-verbalt kroppsspråk, positur
Oppmerksomt tilstedeværelse
• Observasjon, systematisk og deltakende
Være tett på i dagliglivet
• Blikk for leken
Deltakelse i
barns lek
Autoritativ voksenrolle (Baumrind, 1991)
Relasjons- varme
(varme, støtte, omsorg)
Krav/kontroll
(krav om positiv atferd og lære
positive
tilnærminger
)Autoritativ voksenrolle – Pål Roland
http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/omsorg-lek-og-laring/filmer-boker-
og-verktoy/filmer/den-autoritative-voksenstilen-article117311-21327.html
Et læringsmiljø for livsmestring
Emosjonell og atferdsmessig
støtte
Barnehagens organisering og
fysisk miljø
Læringsstøtte/
utviklingsstøtte
19
Fysisk læringsmiljø – organisering av rom og materiell
Pedagogikk: hvordan oppdragelse og
undervisning får betydning for lek, læring og utvikling
• Hva personalet sier og gjør i samspill med barna
• Læring og utvikling skjer også uten de voksnes nærvær
• Barn leker og lærer i samspill med andre barn
• Barn leker og lærer i samspill med de materielle omgivelsene
Organisering av rom, tid og personalet
Barnehagelæreren som administrator
Lek & læring – barnesyn, verdier
Rutinesituasjonene
Hvor skal de ulike aktivitetene og leken foregå?
Hvor skal de voksne være?
Tid til å være nær?
Veilede
Tidsorganisering
Strukturkvalitet
Det pedagogiske miljøets betydning
Hvilken kunnskap har vi om materiale i
barnehagen, om organisering av tid og
rom og den innvirkningen det har
på barns lek, aktiviteter og læring?
Hva forteller våre barnehagepraksiser
om hvordan vi oppfatter barn?
Hvor kommer tankene og ordene fra?
Den diagnostiske
kulturen
(Pianta, 1999, s. 64.)
“Children are only as
competent as their context
affords them to be”.
Kap 3 Barnehagens formål og innhold
Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg Barnehagen skal ivareta barns behov for lek
Barnehagen skal fremme danning Barnehagen skal fremme læring
Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Samiske barnehager
Andre barnehager med samiske barn
Barnehagen skal ivareta barns behov for lek
Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Personalet skal utforme det fysiske
miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter,og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna.
Personalet skal –
- organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek
- bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer
- fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek - observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser
- veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre
- være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek
- ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken.
Barnehagens organisering?
Hvordan barnehagen gjennom mer eller mindre bevisste valg, med utgangspunkt i den
konkrete barne- og
foreldregruppen, disponerer sine
• Personal
• Miljø
• Utstyrs
• Tidsmessige forutsetninger
Skaper gjennom dette
vesentlige betingelser for sin
pedagogiske virksomhet som
strukturer barns liv, lek og
læring
Om lek – vet vi dette? (Melaas 2014, Ruud 2010)
11-22 % kan stå på utsiden et lekende
fellesskap
54 % av foreldrene har fortalt om negative samværsformer barna deres har erfart i samspill med andre barn (Østrem,
Tholin et al. 2009)
To og treåringers rollelek hindres eller
avbrytes ofte
Lek er viktig for glede og identitetsskaping Lek er viktig i forhold til
skoleprestasjoner
Ansatte deltar ikke i barnslek…
Pedagogisk ledelse ser ut til å ha lite lek og
identitetsfokus
Alle rom/miljøer ”snakker” til oss
Fysisk læringsmiljø inviterer til ulike typer handlinger og fører til ulik erfaring
Rommet er et pedagogisk
fagområde
Rommets miljø har
betydning for
pedagogikken
32
Spesialrom ? Rom og fagområder ?
Spesialiserte rom, verksteder/atelier
Fagområdene?
Matematikkrom, dramarom,
konstruksjonsrom, bibliotek osv
Gir mer føringer om hva som skal/kan skje i rommet
• Tydelige krav og forventninger til barn og voksne
• Styrer aktiviteten i en bestemt retning (mål og intensjoner)
Institusjoners ulike rom vil virke inn på det sosial
samspillet og de
handlingene som skjer der (Gulløv og Højlund, 2005)
Utformingen av rom gir signaler om hvilke
forståelser av barn ligger til
grunn
Kunnskap om hvilke signaler
rommene gir
Overgangs-
situasjoner
Hvilken aktivitet stimulerer rommene til?
Faglig ansvar hos barnehage-
læreren:
• Nyere forskning
• Ny faglitteratur
• Hvilke barn skaper vår barnehage?
Kunnskap om fysisk læringsmiljø/strukturkvalitet
Tid !!
Ulik dagsrytme
«Tiden strekker til for den som vil bruke den….»
Vi
regulerer barns liv
med
Måltidstider
Overgangssituasjoner Pauser
Samlinger, grupper etc Vakter
møter
39
Hvilke rom inne og ute er tilgjengelige?
Blir leken vernet eller kan den lett forstyrres?
Hvilke muligheter har barna til å konsentrere seg lenge i en lek
Hvordan gir ”aktivitetsplanen” i løpet av en dag og uke rom og mulighet til å la barna ta opp tråden i leken?
Organisering i tid og sted
Spørsmål
Tenk på egen dagsrytme;
- hvordan ivaretar den barns tid til lek?
- 2 til 3-åringenes lek; avbrytes den ofte?
Hvilke aktiviteter gir mest status for den voksne å planlegge/gjennomføre?
To fagdager med Ingrid og Marianne (UiS)
• Barnehageloven § 1 Formål
• Det helhetlige utdanningsløpet
Den nye rammeplanen
• Emosjonell støtte
• Organisering
Barnehagens læringsmiljø kjerne-komponenter
Dag 2:
•Begynnende mobbeatferd
•Forebygging og håndtering
Den nye
rammeplanen
Mellomarbeid til neste samling:
1) Deltakerne skal analysere og vurdere læringsmiljøet i egen barnehage/avdeling:
- fremhev sterke konstruktive sider ved eget læringsmiljø med vekt på emosjonell og atferdsmessig støtte, organisering og fysisk miljø
3) Utarbeide plan for implementering av forebyggingsarbeidet på egen avdeling
2) Reflekterer over egen forståelse av begrepet mobbing i barnehagen
http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/omsorg-lek-og-laring/filmer-
boker-og-verktoy/filmer/de-gode-relasjonene-article117667-21327.html
Referanser
Baumrind, D. (1991). Parenting styles and adolescent development. The encyclopedia of adolescence. J. Brooks-Gunn, R. Lerner and A. C. Peterson. New York, Garland: 746-758.
Evertsen, C., et al. (2015). På leit etter læringsmiljøet i barnehagen - en synteserapport fra Læringsmiljøsenteret. Stavanger, Norsk senter for læringsmiljø og atferdsforskning.
Howes, C., et al. (1994). "Children's relationships with peers: Differential associations with aspects of the teacher‐child Kvello, Ø.(2010). Barn i risiko: skadelige omsorgssituasjoner. Oslo, Gyldendal akademisk.
La Paro, K., et al. (2012). Classroom Assessment Scoring System. Manual, Toddler Baltimore, Maryland, Paul H. Brookes Publishing, Co.
Lekhal, R., et al. (2013). Den norske mor og barn-undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet Oslo, Rapport fra Folkehelseinstituttet.
Melaas, T. (2014). Kampen om leken. Ansvar og muligheter i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget.
Nordahl, T., et al. (2005). "Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger."
Nordahl, T. (2014). "Thomas Nordahl snakker om barnehageutvikling." from https://www.hihm.no/prosjektsider/sepu/nyheter/se- og-hoer-thomas-nordahl-snakke-om-barnehageutvikling.
Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen : kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo, Gyldendal akademisk.
Kåver, Anna (2010) Himmel, helvete, alt I mellom. Oslo: Gyldendal
Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Enhancing relationships, American Psychological Association.
Pianta, R., et al. (2013). Classroom Assessment Scoring System. Manual pre-K Baltimore, London. Sydney, Paul H. Brookes Publishing Co.
Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med! Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo, Cappelen akademisk.
Siraj-Blatchford, I. (2009). Quality teaching in the early years. Early Childhood Education. Society & Culture. A. Anning, J. Culle and M. Fleer. London, Sage Publications
Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom: - nye muligheter. Oslo, Pedagogisk forum.
Thorbergsen, E. (2012). Lekemateriell og barns lek. Rom for barnehage - flerfaglige perspektiver for barnehagens fysiske miljø. A.Krogstad, G. K. Hansen, K. Høyland and T. Moser. Bergen, Fagbokforlaget: 231-247.